Flyktningbarna og deres familier i møte med barnehagen Kirsti Tveitereid

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Flyktningbarna og deres familier i møte med barnehagen Kirsti Tveitereid"

Mari Ødegaard
7 år siden
Visninger:

1 Flyktningbarna og deres familier i møte med barnehagen Kirsti Tveitereid Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning, Universitetet i Stavanger 23. nov 2017 Læringsmiljøsenteret.no

2 2 Dagens situasjon

3 Flyktningfamiliers møte med barnehagen Rettigheter og muligheter i Norge for de yngste Hvem er flyktningene? Begrepene i bruk Ulike gruppers sårbarhet Akkulturasjon Barnehagen som arena for vennskap og læring 3

4 Barnehageloven og Rammeplanen Loven viser hvordan barnehagen forplikter seg til å ivareta og tilrettelegge for hvert enkelt barn i nært samarbeid med barnas hjem. Rammeplanen er en forskrift, ny og gjeldende fra august

5 Hva sier Utlendingsloven ang. bestemmelser om beskyttelse? Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land, også sitt eget Enhver har rett til å søke asyl (jfr. FN s menneskerettighetserklæring fra 1948). Flyktninger har rett til å be om beskyttelse, det må gis adgang til territoriet og til en asylprosedyre Enhver har rett til ikke å bli returnert til et område hvor liv og sikkerhet er i fare. Det er et statlig ansvar å slippe inn de som står på grensen og ber om beskyttelse 5

6 Karakteristikker som inkluderer eller ekskluderer? Nyankomne barn Minoritetsspråklige barn Barn og unge med fluktbakgrunn Flerkulturelle barn Fremmedkulturelle barn Muslimske barn Krysskulturelle barn «Våre nye landsmenn» Arbeidsinnvandreres barn Mangfold Etnisk minoritet 6

7 Ulike grupper har ulike sårbarheter Personer med innvandrerbakgrunn - fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn, uansett opprinnelig årsak til innvandring Innvandrer person som selv har innvandret til Norge Norskfødt med innvandrerforeldre født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere Flyktning både overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl (eller avslag) etter utlendingsloven Overføringsflyktning/kvoteflyktning - personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FNs høykommisær for flyktninger, eller via EU/EØS-avtalen Asylsøker de som søker om å få innvilget asyl etter Utlendingsloven (politisk grunnlag eller humanitært grunnlag for arbeids- og oppholdstillatelse) Enslige mindreårige asylsøkere, til 18år - oktoberbarna 7

8 Mangfold i barnehager = normaltilstand barn i barnehagen med annet morsmål enn norsk Det utgjør 16 % av det totale antallet barn i barnehagen Familier med innvandrerbakgrunn - 79% av barna i barnehage Kilde: Statistisk Sentralbyrå, ajourført sist i april 2017, og Utdanningsdirektoratet ajour

9 personer kom som flyktninger i 2016

10 Kulturkompetanse Å reflektere over egne holdninger Trenger vi kulturkompetanse? Barn som har flyktet har opplevd noe ekstraordinært Barnehagens verdigrunnlag kan virke fremmed for mange foreldre, samtidig kan barnehagens ansatte også oppleve at det er utfordrende å forstå nyankomne familier. 10

11 Akkulturasjon Den prosessen av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe Enkulturasjon + resosialisering Har å gjøre med tilhørighet (identitet) Språk Atferd Tro/religion Verdier Mestring og tilpasning (Berry, 1997) 11

12 12 Akkulturasjon 4 strategier Berry (1997)

13 U-kurven: ulike faser i sin psykologiske tilpasning A) Honeymoon alt er fantastisk, familien opplever en fascinasjon og iver etter å utforske alt det nye. Barnehagen er et svært spennende sted. B) Dissillusionment barnet og familien oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, kjenner på vegring mot å gå i barnehagen C) Rock bottom barn og foreldre når bunnen. Her er det spesielt viktig at de ansatte er sensitive og anerkjenner følelsene hos både barn og foreldre. D) Humour phase mer realisme, de nyankomne begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, her kan vennskap knyttes E) Home phase Både barn og foreldre får et realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, føler seg inkludert (Lysgaard, 2003) 13

14 Traumer overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning ( ) medfører ofte at barnet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s ) De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan barna utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 14

15 Hvordan ser vi symptomer på PTSD i barnehagen? De minste barna viser ikke i samme grad som større barn og unge de samme formelle kriteriene for PTSD Klenging Forstyrret mat- og sovemønster Mareritt Separasjonsangst Gjentakelseslek- og atferd Tilbaketrekking, redsel Passivitet og hjelpeløshet 15

Kapasitetsbygging Ressurs- og fellesskapsorientering i stedet for problem- og kulturorientering Må ikke late som forskjeller ikke finnes hvordan fokusere forskjeller

16 Kapasitetsbygging Ressurs- og fellesskapsorientering i stedet for problem- og kulturorientering Må ikke late som forskjeller ikke finnes hvordan fokusere forskjeller på en positiv måte? Forskjellighet er normen - det er normalt å være annerledes; fokus på individuelle forskjeller mer enn forskjeller mellom nasjonale/etniske grupper 16

17 Hvordan bli kjent med den nyankomne familien Usikkerhet overfor det fremmede er lov det er hva man gjør med usikkerheten som har betydning! Hvordan håndtere usikkerhet? Bli kjent! Akseptere Respektere Ikke være redde for å spørre Egen væremåte/holdning sentralt. Skap tilhørighetsopplevelser. la de nye barna i barnehagen bidra med noe de kan/er flinke til 17

18 Den voksne i barnehagen Den voksne i barnehagen skal ikke selv gå inn som terapeut! Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i barnehagen kjenner til symptomer på PTSD Bidra indirekte: Gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp Bidra direkte: Hjelpe til med at barnet med traumer får bedre kontroll over de sterke ubehagelige følelser, samt gi trygge rammer (struktur og forutsigbarhet) og god støtte, slik at barnet etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner Være bevisst på at barnehagen er viktig arena for å komme i gang med et meningsfylt liv; hverdagsliv, vennskap og normalitet (ref. ulikhet som norm) 18

19 19 Barnehagen arenaen for varige vennskap

20 Konklusjon Stort mangfold mht. kultur, psykisk helse og personligheter Kunnskap og sensitivitet kreves av oss bevissthet om eget ståsted 20

21 Hovedkildene Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Tveitereid, K., Vestad,L., Sævik, S. og Fandrem,H.(2017): Flyktningkompetent barnehage. Oslo: Pedlex 4 artikler fra Læringsmiljøsenterets nettsider (2016): Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om barn og unge med flyktningebakgrunn? Forberedelse i fellesskap Traumer og posttraumatisk stress-syndrom Praktiske metoder 21

22 22

23 Læringsmiljøsenterets tre områder Utadrettet virksomhet (oppdrag i fylker og kommuner) Forskning og utvikling Undervisning Formidling og kommunikasjon Nettside: Sosiale media: Facebook, Twitter, YouTube, Blogg Forskning.no, fagmedier, internasjonale forskningstidsskrifter Konferanser, kurs og seminarer Bøker og rapporter 23

Like dokumenter

Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Hildegunn Fandrem & Kirsti Tveitereid

Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Hildegunn Fandrem & Kirsti Tveitereid 08.02.2017 Læringsmiljøsenteret.no «Alaa» («Sevgi» i Fandrem, Haus & Johannesen, 2015) 2 Alaa skal presenteres for klassen hva