Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Hildegunn Fandrem & Kirsti Tveitereid

Transkript

1 Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Hildegunn Fandrem & Kirsti Tveitereid Læringsmiljøsenteret.no

2 «Alaa» («Sevgi» i Fandrem, Haus & Johannesen, 2015) 2

3 Alaa skal presenteres for klassen hva kan og bør du si? og hva bør du ikke si? og hvorfor? Dette er Alaa Alaa har flyttet Alaa har flyttet fra Syria Alaa har flyttet fra et land med andre skikker enn hos oss, hun kommer fra en annen kultur Alaa har en lillebror Besteforeldrene til Alaa bor og arbeider på en gård Alaa kommer fra en muslimsk familie Alaa er glad i, og flink til, å danse Alaas yndlingssang for tiden er Justin Biebers «What do you mean?» Alaa kan snakke arabisk og litt fransk Alaa kan ikke så mye norsk ennå 3

4 Barnekonvensjonen Artikkel 2 retten til ikke-diskriminering Artikkel 3 barnets beste Skal være et grunnleggende hensyn i alle avgjørelser som vedrører barnet Artikkel 12 barns rett til å bli hørt Skal legge vekt på barnets synspunkt i samsvar med modenhet - på individ og systemnivå Artikkel 6 Retten til liv, utvikling 4

5 Hva sier Utlendingsloven ang. bestemmelser om beskyttelse? Enhver har rett til å forlate et hvilket som helst land, også sitt eget Enhver har rett til å søke asyl (jfr. FN s menneskerettighetserklæring fra 1948) -> flyktninger har rett til å be om beskyttelse > det må gis adgang til territoriet og til en asylprosedyre Enhver har rett til ikke å bli returnert til et område hvor liv og sikkerhet er i fare -> statlig ansvar og slippe inn de som står på grensen og ber om beskyttelse 5

6 Begreper som inkluderer eller ekskluderer? Nyankomne elever Andrespråkelever/minoritetsspråklige elever Barn og unge med fluktbakgrunn Flerkulturelle elever Fremmedkulturell Mangfold Etnisk minoritet Papirløse asylsøkeres barn «Våre nye landsmenn» Ny-norske 6

7 Ulike grupper har ulike sårbarheter Personer med innvandrerbakgrunn - fellesbetegnelse for personer med utenlandsk bakgrunn, uansett opprinnelig årsak til innvandring Innvandrer person som selv har innvandret til Norge Norskfødt med innvandrerforeldre født i Norge, men har to foreldre som er innvandrere Flyktning - overføringsflyktninger og asylsøkere som får innvilget asyl i Norge etter utlendingsloven Overføringsflyktning/kvoteflyktning - personer som kommer til Norge gjennom et organisert tiltak, vanligvis i samarbeid med FN s høykommisær for flyktninger Asylsøker de som søker om å få innvilget asyl etter Utlendingsloven (politisk grunnlag eller humanitært grunnlag -> arbeids- og oppholdstillatelse) Enslige mindreårige asylsøkere, 18år 7

8 8

9 9

10 Flyktningbarna i tall av de som kom til Norge i 2015 var barn Rundt av disse er i skolealder Flest barn kommer fra Afghanistan På flukt fra Syria (den største nasjonaliteten i 2015): I 2015 kom det i alt asylsøkere fra Syria (mot søkere i 2014) 2048 av disse var barn 537 enslige mindreårige asylsøkere 458 gutter og 79 jenter (Kilde: UDI) 10

11 Statsborgerskap for barn i alderen 6-15 Afghanistan 895 Syria 817 Irak 266 Iran 127 Eritrea 65 Statsløse 107 (Kilde: UDI) 11

12 Akkulturasjon Den prosess av forandring som oppstår når en kommer i kontakt med en annen kulturell gruppe Enkulturasjon + resosialisering Har å gjøre med tilhørighet (identitet) Språk Atferd Tro/religion Verdier Mestring og tilpasning (Berry, 1997) 12

13 Sentrale faktorers påvirkning Språk Alder Kjønn Utdanning Motivasjon og forventninger (grad av frivillighet) Akkulturasjonsstrategier Tid Årsak til migrasjon (flyktninger -> traumer) Kultur Holdninger 13

14 Akkulturasjon 4 utfall/strategier: Blir det sett på som verdifullt å beholde kulturell identitet og egenskaper? Blir det sett på som verdifullt å ha kontakt med andre grupper? JA NEI JA Integrering Separering NEI Assimilering Marginalisering 14

15 U-kurven (ref. psykologisk tilpasning) A) Honeymoon alt er fantastisk, fasinasjon og iver etter å utforske B) Dissillusionment man oppdager forskjeller mellom hjemland og nytt land, savner det kjente, blir kritisk (evt. aggressiv) C) Rock bottom man når bunnen (kan i verste fall føre til marginalisering, kriminelle handlinger) D) Humour phase mer realisme, man begynner å se humor og muligheter i forskjeller, heller enn å kritisere dem, bedring; rekonvalesens-fase E) Home-phase realistisk syn på virkeligheten, redusert stressnivå, tilfredshet, integrering 15

16 Traumer overveldende, ukontrollerbare hendelser som innebærer en ekstraordinær psykisk påkjenning ( ) medfører ofte at barnet føler seg hjelpeløst og sårbart (Dyregrov, 1998 s ) De forferdelige og enorme følelsene knyttet til de vonde minnene har ikke blitt bearbeidet og har ikke fått tid nok på seg til å falle på plass som en hendelse som hører fortiden til Dersom traumeopplevelsene varer over tid kan barna utvikle posttraumatisk stresslidelse (PTSD) 16

17 Ulike typer traumer Type 1 traume => «sjokktraume» (sekund for sekund-hukommelse) Tilfeldig: Eks. Naturkatastrofe Menneskeskapt: Eks. Trafikkulykke, voldtekt Type 2 traume => mer kompleks traumatisk situasjon som skjer over en lengre periode (tåkete minne, sammenblanding av fantasi og virkelighet -> «dissosiasjon») Tilfeldige: Eks. Vedvarende naturkatastrofer, sultkatastrofer Menneskeskapte: Eks. Krig, forfølgelse, flukt Flyktninger har større mentale helseproblemer sammenlignet med andre innvandrere i Norge 17

18 Bosniske flyktningbarn 73,9% noen ganger/ofte var plaget av mentale bilder 61,5% noen ganger/ofte plaget av lyder 27,7% av luktfornemmelser som var like det barna henholdsvis så, hørte eller luktet under krigshendelser i hjemlandet Et klart flertall opplevde også etter-reaksjoner i form av ubehagelige drømmer eller påtrengende tanker. Majoriteten av barna forsøkte i tillegg å unngå å tenke på, å snakke om og bli minnet om det de opplevde i krigen, likeså å unngå personer, aktiviteter og situasjoner som minnet om krigen Så mange som 69,2% av barna i denne undersøkelsen rapporterer at de føler at mennesker ikke forstår hvordan de virkelig føler. (Netland,1997) 18

19 Hvordan ser vi symptomer på PTSD? konsentrasjonsproblemer (strever med å fjerne opplevelsene fra minne) lite utholdende i forhold til skolearbeidet problemer med å sitte i ro sensitive for, og høynet fokus på alt som forbindes med fare unngåelse (av situasjoner, mennesker eller steder som kan utløse angsten eller traumet) redsel (for at det som hendte skal skje igjen) blir lett skremt av lyder blir fort nervøse (kan også få panikk) liker ikke prøver, liker ikke leker som går ut på å konkurrere 19

20 Den voksne i skolen Den voksne i skolen skal ikke selv gå inn som terapeut! Kan være avgjørende for et barns liv at voksne som arbeider i skolen kjenner til symptomer på PTSD! Bidra indirekte: gjennom sin henvisningskompetanse bidra til at det gis terapeutisk hjelp Bidra direkte: Hjelpe til med at barnet med traumer får bedre kontroll over de sterke ubehagelige følelser, samt gi trygge rammer (struktur og forutsigbarhet) og god støtte, slik at eleven etter hvert klarer å sette ord på alt det som har lagret seg av følelsesladede situasjonsminner Være bevisst på at skolen er den viktigste arenaen for å komme i gang med et meningsfylt liv; hverdagsliv, vennskap, læring og normalitet (ref. ulikhet som norm) 20

21 Myke metoder som kan brukes i skolen Figur som viser skala fra 1-10 etterfulgt av spørsmålet hvordan har du det nå (og hva skal til for å komme på et høyere nivå) -> NB. Defokusert kommunikasjon Figur med følelser (farger) utg. pkt. for samtale om hvordan triste følelser setter seg i kroppen Sirkelmetoden markere v hjelp av kakestykker hvor mye en har av en følelse (hva må til for at den positive delen skal bli større?) Setningsutfylling Det som gjør meg mest glad for tiden er (forutsetter evne til å formulere seg skriftlig) EXIT (Expressive art in Transit): Tegning, maling, dans, drama 21

22 Viktige prinsipper (ref. traumer) Barne- og ungdomsgrupper kan ledes av både førskolelærere, lærere, helsesøstre, sosionomer, barnevernspedagoger og andre barnefaglig ansatte i kommunen, men: En skal ikke starte arbeidet opp alene Arbeidet skal gjøres systematisk over tid En må søke veiledning hos fagpersoner med erfaring Når pedagogen er den som beveger seg inn på traume-bearbeiding er det viktig at han/hun er seg bevisst at kontrollen alltid ligger hos barnet 22

23 Vi er mer enn bare kultur Identiteten er multidimensjonal Etnisk - forbundet med forestillingen om etnisk opprinnelse (historie, geografi, religion, evt. språk) Nasjonal knyttet til statsborgerskap Sosial fremstår i en bestemt sosial sammenheng (f.eks. rollen i familien, yrke, kjønn m.m.) Personlig knyttes til individuelle erfaringer. De kollektive identitetskategoriene blir gitt individuelle uttrykk! 23

24 Hvordan få fram hvem Alaa er? Ressurs- og fellesskapsorientering i stedet for problem- og kulturorientering Må ikke late som forskjeller ikke finnes hvordan fokusere forskjeller på en positiv måte? ULIKHET er normen -> det er normalt å være annerledes; fokus på individuelle forskjeller mer enn forskjeller mellom nasjonale/etniske grupper 24

25 Hvordan få fram hvem Alaa er forts. Skap tilhørighetsopplevelser! La de nyankomne elevene få bidra med noe de kan/er flinke til -> ikke nødvendigvis koble tilhørighetsopplevelsen til etnisitet Men ivareta også aspekt ved det de har med seg (eks. lære resten av klassen å telle til 10 på arabisk ) ref. integrering/inkludering som beste akkulturasjonsstrategi Tilhørighetsopplevelser kan forebygge mobbing blant gutter med innvandrerbakgrunn (Fandrem mfl., 2009, Strohmeier mfl. 2012, 2015) 25

26 Hvordan. Usikkerhet overfor det fremmede er lov det er hva man gjør med usikkerheten som har betydning! Hvordan håndtere usikkerhet? > Bli kjent! Akseptere Respektere > Krever romslighet! Uansett hvilke tiltak som iverksettes/hva vi gjør er det måten vi gjør det på som er avgjørende for hvordan det oppleves for barnet/ungdommen! > Egen væremåte/holdning sentralt! 26

27 Konklusjon Spørsmålet var : Flyktningbarn og ungdom hvem er de? Stort mangfold mht. kultur, psykisk helse og personligheter Kunnskap og sensitivitet kreves av oss -> ikke etnosentrisme -> bevissthet om eget ståsted 27

28 Hovedkilder Fandrem, H. (2011). Mangfold og mestring i barnehage og skole. Migrasjon som risikofaktor og ressurs. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Fandrem, H., Haus, S. & Johannessen, Ø. (2015) Dette er Sevgi, hun er tyrkisk, eller...?. I: E. Kipperberg, Når verden banker på. Nye utfordringer for profesjonsutøvelse. Bergen: Fagbokforlaget. 4 artikler fra Læringsmiljøsenterets nettsider (2016): Hvorfor må barnehager og skoler vite noe om barn og unge med flyktningebakgrunn? Forberedelse i fellesskap Traumer og posttraumatisk stress-syndrom Praktiske metoder 28