Fra fokus på kulturforskjeller til blikk for mangfold og kompleksitet

Transkript

1 Fra fokus på kulturforskjeller til blikk for mangfold og kompleksitet Carla Chinga-Ramirez, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU Kunnskap for en bedre verden

2 Kurs/fag som tilbys ved Institutt for Pedagogikk og livslang læring, NTNU, om dette temaet: Rådgivning og veiledning for PP-rådgivere (PED6011) 15 studiepoeng Emneansvarlig: Flerkulturell kompetanse for PP-rådgivere (PED6014) 15 studiepoeng (tilbys våren 2019) Emneansvarlig: Kunnskap for en bedre verden 2

3 Refleksjonsoppgave På hvilken måte stiller arbeidet med minoritetselever andre krav til profesjonsutøvelse og kompetanse enn arbeid med norske elever? Er det behov for spesifikke kunnskaper om en persons kultur for å forstå elever med minoritetsbakgrunn, eller skal alle elevene møtes på samme måte ut ifra samme ståsted? Kunnskap for en bedre verden 3

4 Enhetsskolen Enhetsskolen er betegnelsen som brukes om det norske skolesystemet. Begrepet brukes om et samfunnsintegrerende utdanningssystem som legger vekt på at alle elever skal ha like muligheter. Alle elever fra alle sosiale grupper uten hensyn til kjønn, funksjonsnivå, sosioøkonomisk bakgrunn, geografisk tilhørighet og etnisk bakgrunn har rett til plass i en trinndelt fellesskole. Kunnskapsløftet - den nasjonale læreplanen (Kunnskapsløftet, LK06) Kunnskap for en bedre verden 4

5 Det polariserte norske utdanningssystemet Minoritetselever i norsk videregående skole (SSB, 2016): 1/3 blir ferdig med vgs, med bedre gjennomsnittskarakterer enn norske majoritetselever 1/3 av elevene slutter før det har gått 3 år 1/3 av elevene avslutter vgsløpet uten å fullføre eller bestå alle fagene og uten vitnemål etter 5 år Kunnskap for en bedre verden 5

6 Det polariserte utdanningssystemet i Norge Andelen minoritetsungdom som ikke har fullført videregående skole etter 5 år, både jenter og gutter, er vesentlig høyere i Norge enn i Sverige og Danmark (PISA, 2009) Norge er det landet i Europa der elever med minoritetsbakgrunn gjør det dårligst på skolen, sammenlignet med resultater fra majoritetselever. I dette utdanningsbildet er minoritetsjenter vinnere og minoritetsgutter tapere i det norske utdanningssystemet. Likevel leser vi av statistikken ovenfor at det finnes en gruppe minoritetselever (1/3 del) som gjør det bedre enn norske majoritetselever. Hvorfor er det slik? Kunnskap for en bedre verden 6

7 Kunnskap for en bedre verden

8 Reflekter over dette. Hvordan skal en elev være for å lykkes både sosialt og faglig på skolen? Kunnskap for en bedre verden 8

9 Øvelse: Hvem klarer seg best i den norske skolen i dag? 1. Gutt, hvit, middelklasse, fra Nederland? 2. Jente, muslim (med hijab), arbeiderklasse, fra India? 3. Norsk gutt, forsterbarn, Aspergers syndrom, uføretrygde foreldre? 4. Gutt, født i Norge, med akademiske foreldre fra Sri Lanka? 5. Jente, enslig asylsøker, fra Rwanda? 6. Jente, norsk, døv, middelklasse foreldre? Kunnskap for en bedre verden 9

10 Grenser for normalitet og avvik, og «oss og «de andre» Kunnskap for en bedre verden 10

11 Skapelsen av normaliteten og det tatt-forgitte Kulturanalyser av Norge Kjønnsforståelser Sosial bakgrunn Etnisitet Kunnskap for en bedre verden 11

12 Kulturanalyser av Norge Kunnskap for en bedre verden 12

13 To måter å skape et nasjonalt fellesskap på: 1) Republikansk statsborgerskap: Frankrike, søramerikanske stater Tilhørighet til et nasjonalt fellesskap på grunn av å bo i et felles territorium. 2) Sangvinsk (sanguis) statsborgerskap: De nordiske land, Tyskland, Japan Tilhørighet til et nasjonalt fellesskap basert på blodsbånd, felles avstamming og opprinnelse. Kunnskap for en bedre verden 13

14 Viktige kulturelle/pedagogiske verdier i Norge Velferdsstaten Fellesskapstankegangen Demokrati Likestilling Individualisering Selvrealisering Likhetsprinsippet Enhetsskolen Tilpasset opplæring Disse premissene påvirker minoritetselevenes opplevelser av egne muligheter i den norske skolen Kunnskap for en bedre verden 14

15 Hvordan oppstår opplevelsen av utenforskap i skolen? Innvandrerdrivet Betydning av de tre store: Kjønn, sosial klasse og etnisitet Kunnskap for en bedre verden 15

16 Leirvik (2016) Medaljens bakside, Innvandrerdrivet Innvandrerdrivet Presset fra innvandrerforeldre om å gripe de sjansene de selv ikke fikk Innvandrerforeldrenes makt, autoritet og sosial kontroll kan virke fordelaktig for suksess i utdanningssystemet hvis gode betingelser er tilstede Innvandrerdrivet har en sammenheng med sosialklassebakgrunn og kjønnsforståelser noen får fordeler av det og andre ikke Når presset ikke samsvarer med oppdragelsen eller sosialiseringen, kan dette gå utover den psykiske helsen hos disse elevene Kunnskap for en bedre verden 16

17 Betydning av kjønn Kjønnsforståelser: 1) The morality of reputation 2) The morality of respectability Kunnskap for en bedre verden 17

18 Betydning av sosial klassebakgrunn Skolen representerer middelklassens språk og verdier. Barn fra andre sosioøkonomiske bakgrunn kjenner seg ikke igjen i skolens «væremåte» Skolens kulturelle, sosiale og symbolske kapital samsvarer ikke med den kapitalen mange elever tar med seg til skolen (Sosial klasse og Utdanning: Bourdieau, 1995) Kunnskap for en bedre verden 18

19 Etnisitet: å bli en utlending i den norske skolen Minoritetselevenes selvdefinisjon som utlendinger på skolen blir en fellesbetegnelse for elever som ikke er norske, hvite og normale Å være en utlending blir en sekkebetegnelse for alt det de ikke er, og en motpol til «norskheten» i skolen som blir definert som å være en seriøs, pliktoppfyllende, og selvstendig elev med selvdisiplin. Kunnskap for en bedre verden 19

20 Å bli en utlending Disse elevene definerer seg selv som motsatsen til norskheten på skolen, fordi de er «utlendinger»: de blir tullete, tøysete, useriøse, late og de overkommuniserer sin maskulinitet (for gutter). Minoritetselever i skolen finner det dermed vanskelig både å være «utlendinger» og flinke elever på skolen. Da må de bli «norske». Kunnskap for en bedre verden 20

21 En eske inni esken (Eriksen, 2017) Det å føle seg som en utlending på skolen er knyttet til sosial tilhørighet på to nivåer: 1) Tilhørighet til et etnisk minoritetsfellesskap i klassen 2) Manglende tilhørighet til det norske fellesskapet Den innerste esken er skolens sosiale sfære og fysiske rom, den større esken er det nasjonale nivået, den norske kulturen, skolens pedagogikk og undervisningsmetoder, ansvar for egen læring, osv. Kunnskap for en bedre verden 21

22 Lærerstrategier i arbeid med mangfold Fire lærerstrategier for å håndtere mangfold i undervisningen, Carroll, J. (2015): 1) Fornektelse: Jeg underviser. Det er opp til dem å lære. Jeg underviser i kjemi. Oksygen er det samme overalt. 2) Reparasjon: Dere har sendt meg feil studenter. De kan ikke/mestrer ikke. De er ikke motiverte. Fiks dem først, så kan jeg undervise dem. 3) Tilpasning: De vil ha en utdanning, så de må tilpasse seg vår måte å undervise og lære på. 4) Anerkjennelse: Dette er mine studenter: Hva bringer de med seg? Hva trenger de for å lykkes i dette faget? Hva kan jeg gjøre for å hjelpe dem? Kunnskap for en bedre verden 22

23 Vi er alle, alltid, sosial posisjonerte Kunnskap for en bedre verden

24 Mais Kunnskap for en bedre verden

25 Å dekonstruere eleven: Helhetsperspektivet på eleven. Hvem er han/hun? Betydning av anerkjennelse Å ha blikk for kompleksiteten i det levde livet Kommentarer? Innspill? Kunnskap for en bedre verden 25