Hva mener vi med flerkulturell tilpasning? Jørn Holm-Hansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Transkript

1 Hva mener vi med flerkulturell tilpasning? Jørn Holm-Hansen Norsk institutt for by- og regionforskning

2 Finnes på under publikasjoner 2007 NIBR-rapport 2007:10 Flerkulturelt barnevern en kunnskapsoversikt Jørn Holm-Hansen Trine Myrvold Thomas Haaland Nora Gotaas (om tolking)

3 Hva bør en helsearbeider ha tenkt gjennom når han/hun tar fatt på flerkulturelt arbeid?

4 Hvorfor er helsearbeid blant ikke- vestlige innvandrere et tema? Grunnleggende spørsmål: Hva er det ved de ikke-vestlige innvandrerne som gjør at helsevesenet trenger ny innsikt?

5 De har en annerledes kultur

6 De har en annerledes kultur Kultur A: Overlevert tradisjon, utviklet i fortid: hatt med en kultur hjemmefra, pakistansk kultur (essensialistisk kulturbegrep)

7 De har en annerledes kultur Kultur B: Kommunikasjon og sammenheng her og nå, utvikles fortløpende i samtid: utviklet kultur her som immigrant, Holmlia-kultur (relasjonelt/situasjonelt kulturbegrep)

8 Følger for helsearbeideren Kultur som A: Overlevert tradisjon, utviklet i fortid kulturkunnskap/religionskunnskap viktigst B: Kommunikasjon og sammenheng her og nå, utvikles fortløpende i samtid samfunnsfaglig innsikt (om Norge og norsk mottaksevne ) viktigst.

9 Det konkrete møtet mellom klient og helsearbeidere helt sentralt (kommunikasjon, språk, tolking, talemåter, linkarbeidere)

10 Sett fra den ikke-vestlige innvandrerens synsvinkel Hvordan opplever han forskjellen på det å bli analysert som henholdsvis (A) muslimen Mehmet, tyrkeren Mehmet og (B) Mehmet, den 45-årige pappaen Mehmet uten jobb bosatt på Fjell?

11 Etnisitet som en gitt størrelse som eksisterer i naturen, utenfor tiden (Anthony Smith); US-amerikansk Black og Afro American ; ethnic lumping versus opplevde kulturforskjeller som gjøres relevante (trekkes inn) i samhandling. En etnisk gruppe vedlikeholdes ved at disse kulturforskjellene (i forhold til en annen gruppe) kontinuerlig gjøres relevante. (T. Hylland Eriksen)

12 Livsform kollektivistisk individualistisk Barnets behov defineres av familien Gjensidig avhengighet basert på blodsbånd Ansvarsfølelse overfor kollektivet Lite verbal og ansikt-tilansikt-kommunikasjon Barnets behov er i sentrum og defineres av flere enn familien Frihet. Likhet Selvrealisering Barnet oppfattes som kommunikativ partner fra starten

13 Idiosentrisme versus allosentrisme

14 Tiltak for å øke kultursensitiviteten i flerkulturelt barnevern Begrepene kulturkompetanse og kultursensitivitet glir ofte over i hverandre. Vi gjør et skille mellom de to. Kulturkompetanse dreier seg om konkret kunnskap (Midt-Østen- og Nord- Afrikastudier; religionsvitenskap) Kultursensitivitet dreier seg om innstilling og arbeidsmåte

15 Kulturkompetanse (kulturkunnskap) uten kultursensitivitet kan i verste fall føre til at barnevernsarbeideren analyserer innvandrerfamilien statisk, mer på basis av kunnskap om Islam eller vietnamesiske skikker enn ved hjelp av en åpen innstilling til den situasjonen den aktuelle familien står oppe i her og nå som innvandrer i Norge.

16 Og ikke alt er kultur! Sosio-økonomiske forhold knyttet til det å være innvandrer (Unterschichtung) Fare! Når den etniske forklaringsmodellen går foran barnet (når etnisitet blir tingliggjort). Når et kurdisk barn er nedfor, er det ikke sikkert det skyldes kulturelt betinget mangel på evne til å behandle følelser, men kanskje arbeidsløs far, syk bestemor, slutt på ferie.

17 Mine påstander: De direkte møtene er avgjørende Snakk med Izmet, ikke med tyrkeren Izmet! Nyttigere å kunne analysere de etniske mindretallenes livssituasjon enn trekk ved herkomstkulturen Linkarbeid har et potensial Tolking er en kjerneaktivitet