Kryss-kultur og skikkethet. Jørgen Sundby, I.A. ved UiT

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Kryss-kultur og skikkethet. Jørgen Sundby, I.A. ved UiT"

Christine Askeland
5 år siden
Visninger:

1 Kryss-kultur og skikkethet Jørgen Sundby, I.A. ved UiT

SSB statistikk 2018: Innvandrere i Norge: 746 661 personer: (21 000

m/innvandrerforeldre: 169 964 personer (11 000 flere) 3,2 % av hele

2 SSB statistikk 2018: Innvandrere i Norge: personer: ( flere enn 2017) 14,1 % av hele populasjonen Norskfødte m/innvandrerforeldre: personer ( flere) 3,2 % av hele populasjonen Totalt med innvandringsbakgrunn: personer 17, 3 % av hele populasjonen

4 Norskfødte m/ innvandrerforeldre Innvandrere

5 Familie Arbeid Flukt Utdanning

6 Litt flere 1. generasjons, men ikke 2. generasjons innvandrere fullfører ikke videregående (SSB 2018) Slutter / «dropper ut» innen 5 år 31 % innvandrergutter og 22 % - jenter 17 % gutter og 8 % jenter m/innvandrerforeldre. 17 % norske gutter og 12 % norske jenter. Stryker 13 % gutter og 9 % jenter med innvandringsbakgrunn versus 6 % gutter og 5 % jenter blant norske elever.

7 Norskfødte med innvandrerbakgrunn fullfører videregående og tar høyere utdanning

8 Innvandrere i høyere utdanning Innvandrere som gruppe har noe lavere utdanning, men norskfødte barn med innvandrerbakgrunn tar oftere høyere utdanning enn norske. Arbeidsinnvandrere har høy utdanning mens flyktninger og familieinnvandrere som gruppe har lavere utdanning enn andre innvandrere. De som tar lengre utdanninger, velger ofte naturvitenskapelige og tekniske fag, jentene også med innslag av omsorg / helse.

9 Norskfødte m / innvandrer -foreldre, kvinner Norske kvinner Norskfødte m/ innvandrer-foreldre, menn Norske menn Innvandrere, kvinner Innvandrere, menn Kilde: SSB 2018

10 Hva studerer unge med innvandrerbakgrunn? Store forskjeller i valg av fag. Blant farmasistudenter over halvparten innvandrerbakgrunn. Tannlege, 20 %. Medisin 10 % Under 5 % velger lærerstudiet. Jenter med innvandrerbakgrunn velger utradisjonelle retninger. 40 % 20 % 10% 5 %

11 Mulige kryss - kulturelle utfordringer i høyere utdanning.

12 Bioingeniørstudenter er opptatte av etnisitet I Julia Orupabos studie, var etnisitet og språk viktigere enn kjønn hos bioingeniører, mer enn hos sykepleiere og datastudenter. Kulturforskjeller viktig når bioingeniør-studenter skulle beskrive fagkompetanse. Beherske norsk språk og evne til å kommunisere pålitelig ble sett på som spesielt viktig. Menn innvandret til Norge i voksen alder havnet ofte utenfor studiefellesskapet. Medstudentene oppfattet dem ofte som upålitelige og språksvake. Ifølge kvinnene var de kontrollerende og noen ønsket ikke å håndhilse på kvinner. Minoritetsmennene hevdet at de ble utsatt for ekskludering fordi de er innvandrere.

Hva sier studentene med innvandringsbakgrunn. (N = 3) Vi er forskjellige, noen menger seg med norske, noen blir stående litt på utsiden eller med sin gruppe.

13 Hva sier studentene med innvandringsbakgrunn. (N = 3) Vi er forskjellige, noen menger seg med norske, noen blir stående litt på utsiden eller med sin gruppe. Norske studenter er ikke alltid inkluderende. Noen har tilfredsstillende økonomi, mange har det ikke. Respekt for læreres erfaring og kunnskap, men utfordrer ikke før man selv har erfaring og kunnskap. Blir oftest godtatt, men de fleste har opplevd rasisme.

14 Hva sier studentrådgiveren for utenlandsstudenter? (Line Vråberg, studentrådgivninga UiT) Noen fusk saker med utenlandsstudenter. Noen utenlandsstudenter holder seg for seg selv og deltar lite i aktiviteter sammen med andre, både på og utenfor studiet. Det kan ta tid å forstå den norske væremåten. Uformelle omgangen mellom lærer og student kan oppleves fremmed, Vant til «dyp respekt» for autoriteter. Amorøse tilnærmelser mellom studenter av ulik kultur, for eksempel «latino-style» versus «islam-style» kan skape konflikter. Forhold til alkohol (f. eks. avholdenhet) og motsatt (f. eks mye festing) kan medføre utenforskap.

15 Hva sier faglærerene med mye erfaring med kryss-kultur (Anne Marit Rasmussen UiT, Johanne Sundby UiO) Mange er kjempeflinke, dedikert og arbeidsomme. Mange er mer høflig, utadvendt, og mer «sulten» enn norske studenter Det handler like mye om klasse- som kultur. Noen på lang «klassereise», uten den sosiale kapitalen som norske middelklassestudenter. Universitetet har mye «skjult pensum» i form av kulturelle-koder. Noen har språklige utfordringer, ikke med hverdagsspråk, men med avansert begrepsforståelse, selvstendighet og med å formulere hypoteser. Mange har press hjemmefra, både de som er flinke og de som ikke er det. Noen tilfeller av korrupsjon og juks, slik det kan være i hjemlandet.

Individualisme versus kollektivisme (Hofstede) Avgjørelser til fordel for individet mer enn gruppen. Individets autonomi og uavhengighet dyrkes.

16 Individualisme versus kollektivisme (Hofstede) Avgjørelser til fordel for individet mer enn gruppen. Individets autonomi og uavhengighet dyrkes. Australia, Nederland, USA. Avgjørelser til fordel for gruppen mer enn individet. Lojalitet til gruppen og gruppen ivaretar medlemene. Pakistan, India, Japan.

17 Selvstendighet i studiespørsmål? Studenten «styres» i større grad av slekten. Studenten kan i mindre grad ta selvstendige avgjørelser m.h.t. til egen karriere. Slektas ære betyr mer enn individuell selvrealisering og tilfredshet.

Hvordan kulturer godtar utøvelse av makt og usikkerhet. (Hofstede) Definert makt og høy usikkerhets-unngåelse Rigide koder, intoleranse for uortodokse ideer og atferd. Hierarkier har hensikt.

18 Hvordan kulturer godtar utøvelse av makt og usikkerhet. (Hofstede) Definert makt og høy usikkerhets-unngåelse Rigide koder, intoleranse for uortodokse ideer og atferd. Hierarkier har hensikt. Autoriteter bør ikke utfordres. Trygghet gjennom regler og struktur. Hellas, Guatemala, Portugal, Uruguay. Mindre makt og lav usikkerhets-unngåelse Pragmatisk holdning til annerledeshet, Komfortabel med skiftende miljø og kultur, få regler. Bygger ned hierarkiske strukturer. Aksepterer makt bare når nødvendig, f. eks politi. Toleranse for forandring og Danmark, Jamaica, Singapore.

19 Tydelighet Vi er i Norge vant til at studentene kan forholde seg til tvetydighet og tvil om hva som er rett, mens noen studenter kan oppleve dette som veldig frustrerende. I forhold til krav i studiene og i skikkethetssaker være ekstra tydelig om hva som gjelder og hvem som definerer, framfor å tro at studenten skal finne ut av dette selv?

Maskulin versus feminin kultur (Hofstede) Maskulin kultur Verdsetter selvhevdelse og rikdom. Vurderes p.g.a. ambisjoner og måloppnåelse. Kjønnsroller definert og forskjeller akseptert. F.

20 Maskulin versus feminin kultur (Hofstede) Maskulin kultur Verdsetter selvhevdelse og rikdom. Vurderes p.g.a. ambisjoner og måloppnåelse. Kjønnsroller definert og forskjeller akseptert. F. eks i Italia, Pakistan, og Mexico. Feminin kultur Verdsetter omsorg for andre, både for kvinner og menn. Kjønnsroller overlapper. Likhet mellom kjønn etterstrebes. F. eks i Chile, Sverige, og Thailand.

21 Forholdet til det annet kjønn Kryss-kulturelle ritualer for omgang med det annet kjønn kan være annerledes med det som er forventet i norske studier / yrker, for eksempel m.h.t hilsing, hvem som bestemmer, hvem man kan snakke med om hva, samvær på fritida, flørting e.t.c. Hvilken standard skal gjelde, den typisk «norske» eller et kompromiss mellom ulike kulturer?

22 Språk- og kognitiv stil Kan ha «pugget» seg til resultater på Bergenstesten eller Vox, ikke tilstrekkelig norsk språkkompetanse. Kan ha hatt opplæring norske med vekt på pugg og stor respekt for autoriteter, mindre hypotesetesting, drøfting og likeverdstenkning. Noen studenter kan også ha reelle kognitive vansker. (I noen land kan rike familier «kjøpe» eksamen til barna sine)

23 STOR endring i IQ i hele verden de siste 50 år, «Flynn effekten»

26 Sosiale og kulturelle faktorer er forklaringen på forskjellene i nasjonal IQ / PISA skåre. 1. Kvalitet på utdanning. 2. Kulturalisering av akademiske idealer. 3. Lese- og skrivekyndighet. 4. Sosio-økonomisk status.

27 Hva er kravet til norskkunnskaper ved inntak til høyere utdanning? 1. Gått alle årene i norskspråklig 9-årig eller 10-årig grunnskole. 2. Norsk skriftlig og muntlig på Vg3-nivå i norsk videregående skole 3. Bergenstesten, Test i norsk - høyere nivå, skriftlig, med "Bestått". 4. Eksamen trinn 3 i norsk for utenlandsstudenter ved universitetene 5. Fullført studium i høyere utdanning minst 60 studiepoeng i norsk språk og samfunnskunnskap for utenlandsstudenter. 6. VOX, Norskprøve for voksne innvandrere, nivå B2 på alle delprøver

28 Bergenstesten Vox B2 prøver Muntlig prøve Leseforståelse Lytteforståelse Referat Skriftlig prøve Grammatikk / ord og uttrykk. Skriftlig produksjon Muntlig prøve Uttrykke synspunkter og meninger individuelt og i samtale Argumentere Skriftlig prøve Lytteprøve Leseprøve Skriveprøve

Like dokumenter

Fra fokus på kulturforskjeller til blikk for mangfold og kompleksitet

Fra fokus på kulturforskjeller til blikk for mangfold og kompleksitet Carla Chinga-Ramirez, Institutt for pedagogikk og livslang læring, NTNU Kunnskap for en bedre verden Kurs/fag som tilbys ved Institutt