Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Transkript

1 Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014

2 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling fra Bystyret; Gjennomgang av integreringstiltakene 26. nov 2013: Sak til Bystyret; Status for Drammen kommunes mangfold- og inkluderingsarbeid H.2013 V.2014: Innhenting av dokumentasjon om mangfold- og inkluderingsarbeidet på utvalgte områder 16. sept 2014: Orientering om funnene i dokumentasjonsarbeidet H V.2015: Analyse, skriving, høring, innarbeiding av innspill V.2015: Ferdig handlingsplan legges frem for Bystyret

3 Overordnet om funnene Undersøkelsene har gitt oss lite nytt, men er viktig dokumentasjon som bekrefter selvrapporteringen i statusgjennomgangen og våre antagelser. mye gjøres riktig og bra i Drammen.

4 ISF rapport: Drammen som Introduksjonsarena- En gjennomgang av kommunes introduksjons- og kvalifiseringsarbeid for nyankomne innvandrere. Oppdraget: Gjennomgang med tanke på bedre måloppnåelse: Hva fungerer fungerer ikke i virksomheten? Hva hindrer at flere kommer over i arbeid eller utdanning? Hvordan fungerer organiseringen av intro.senteret, samt samarbeidet med ulike offentlige og private instanser? Funn: Introduksjonssenteret fremstår i dag som veldig skolerettet. etterspør flere arbeidsrettede tiltak og et tettere samarbeid med NAV og sivilsamfunnet. Introduksjonssenteret kan bli en sovepute for resten av kommunen ved at for mye av integreringsansvaret legges til senteret. Utnytte potensialet som ligger i samordning bedre kommunikasjon internt i senteret. Behovet for alternative, praktisk orienterte læringsarenaer synes å være stort.

5 ISF rapport: Veien videre tilrettelegge for bedre rutiner for kommunikasjon og læring på tvers av profesjonsgrupper og avdelinger. ISF utfordrer kommunens og Introduksjonssenterets ledelse til å gå foran på to områder: Likeverdige offentlige tjenester som ramme for introduksjonsarbeid. Hvordan unngå at Introduksjonssenterets tjenester blir en sovepute eller ensomt lokomotiv? Arbeidsretting av introduksjons- og kvalifiseringsvirksomheten.

6 Fafo rapport: Mangfoldskommunen Drammen Likeverdige tjenester til en mangfoldig befolkning. Oppdraget: Kommunen ønsket å kartlegge og analysere holdninger og kulturelle forskjeller i Drammen kommune som arbeidsgiver, det offentlige som tjenesteyter, og i kommunens befolkning. Fafo definerte oppdraget slik: o På hvilken måte håndterer Drammen kommune, som arbeidsgiver og tjenesteyter, at brukere og ansatte har mangfoldig bakgrunn? o Hvordan erfarer innbyggerne i Drammen at velferdstjenestene er tilpasset deres mangfoldige behov?

7 Fafo rapport: Overordnede funn Rapporten viser at det som skaper utfordringer i Drammen ikke først og fremst er knyttet til kultur eller ulike verdivurderinger knyttet til skikker, religioner og tradisjoner, men går på følgende to forhold: 1. At en del personer ikke har gode nok ferdigheter i norsk. 2. Levekårs- og livskvalitetsutfordringer blant personer med og uten innvandringsbakgrunn.

8 Fafo- rapport: Funn Oppvekst hos barn og unge i Drammen Levekårsutfordringer: Gjelder både ungdom med etnisk norsk bakgrunn og ungdom med innvandrerbakgrunn. Vanskelige forhold i hjemmet dårlige levekår Språkutfordringer: Språkproblemer kan gjøre det vanskelig å klare seg på skolen Kravmentalitet, statusjag og trynefaktor: I den øvre delen av levekårsskalaen var ungdommenes utfordringer knyttet mer opp mot statusjag og trynefaktor. Store krav om å være vellykket og lett å falle igjennom hvis man ikke nådde opp. Barnehage Kommunen har et generelt barnehagetilbud og et spesielt barnehagetilbud gjennom ordningen med Gratis kjernetid i barnehagen. Fafo påpeker at det er få tilbud for barn som ikke går i barnehagen, f. eks åpne barnehager, språkgrupper/språkstimulerende tiltak for barn som ikke går i barnehage.

9 Fafo- rapport: Funn Ansatte i Drammen kommune: Trivsel på jobben Ser ut til å trives godt i jobben Noen flere uten innvandrerbakgrunn oppgir at de trives svært godt. Ansatte med innvandrerbakgrunn møter i større grad skepsis fra brukere eller kolleger. Folk opplever å bli møtt med respekt, men ansatte med innvandrerbakgrunn er i mindre grad svært enige i dette. Blant ansatte uten innvandrerbakgrunn er det nesten ingen som opplever diskriminering, mens det blant ansatte med innvandrerbakgrunn er i underkant av 20 prosent som har opplevd det noen ganger i året. Blant ansatte med innvandrerbakgrunn er det rundt 10 prosent som har opplevd negative kommentarer knyttet til sin bakgrunn eller religion noen ganger i året. Ansatte som selv har innvandret og ansatte født i Norge av to utenlandsfødte foreldre svarer likt på dette. Det er faktisk noen flere av de norskfødte med utenlandsfødte foreldre som oppgir å ha fått diskriminerende kommentarer. Det er et tall som bør tas på alvor.

10 Fafo- rapport: Funn Alderdomsfasen Få brukere av helse- og omsorgstjenesten blant de med innvandrerbakgrunn. Familiebasert omsorg står sterkt blant personer med innvandrerbakgrunn, men endringer er på gang. Språk og kultur blant ansatte Flertallet av de ansatte i helse- og omsorgssektoren opplever at de ikke støter på problemer på grunn av manglende språkferdigheter hos brukere og kollegaer, men over 20 prosent har opplevd at det ble vanskelig å utføre en arbeidsoppgave på grunn av dårlige språkferdigheter hos kolleger. Kultur i betydningen Skikker og tradisjoner blir ikke ansett som noe problem blant de ansatte i helsesektoren.

11 Demografi SSB rapport: "Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i 13 kommuner" 25 prosent, eller hver fjerde innbygger i Drammen hadde innvandrerbakgrunn ved inngangen til 2013, 11 prosentpoeng høyere enn i Norge under ett. Drammen har innvandrere fra 146 forskjellige land, dette er 19 flere land enn i Tyrkere er den største gruppen med innvandrerbakgrunn i Drammen. Den største gruppen av innvandrere er polakker. 300 flere enn de fra Tyrkia som selv har innvandret. 72 prosent har bakgrunn fra Afrika, Asia etc.,15 prosentpoeng høyere enn på landsbasis, mens 28 prosent har bakgrunn fra EU, Nord-Amerika etc. 47 % innvandrerne i Drammen har bodd i Norge mer enn 10 år, og 21 % har vært mindre enn 3 år i landet. I landet som helhet har 36 % mer enn 10 år botid og 28 % mindre enn 3 år. Uten innvandrerne og deres norskfødte barn hadde kommunen ikke hatt nettoinnflytting i perioden

12 SSB rapport: Barnehage og Utdanning 85 prosent av alle minoritetsspråklige barn i alderen 1-5 år i Drammen går i barnehage, mens andelen for hele landet er 75 prosent. Mange 1- og 2-åringer i Drammen med bakgrunn fra Afrika, Asia etc. bruker kontantstøtte, spesielt mange av 2-åringene. Av kommunene i SSBs utvalg er det kun i Fredrikstad og Skien hvor en større andel av 2-åringene bruker kontantstøtte. Drammen ligger over landsgjennomsnittet i andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som deltar i videregående utdanning. - Men høyt frafall. Drammen ligger betydelig under landsgjennomsnittet i andel med fullført høyere utdanning i alle grupper av innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre.

13 SSB rapport: Arbeid og økonomiske levekår Sysselsettingsnivået i Drammen er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. ligger særlig lavt både sammenliknet med andre innvandrergrupper i Drammen og med samme gruppe i landet ellers. Det er mer enn fire ganger så sannsynlig at en innvandrer fra Afrika, Asia etc. skal være arbeidsledig eller på tiltak, som at en person i den øvrige befolkningen i Drammen skal være det. Innvandrere fra Afrika, Asia etc. hadde 73 prosent av inntektsnivået i Drammen kommune, og innvandrere fra EU etc. hadde inntekter som tilsvarte 75 prosent av inntektsnivået til alle husholdningene i kommunen. Drammen skiller seg lite fra landsgjennomsnittet i andel som mottar sosialhjelp i de enkelte innvandrergruppene. Andelen av innvandrere fra Afrika, Asia etc. som mottar sosialhjelp er imidlertid noe lavere enn landsgjennomsnittet for gruppen. Andelen som får uføretrygd i Drammen er lavere enn landsgjennomsnittet, unntatt for innvandrere fra Afrika, Asia etc., og kvinnelige innvandrere fra EU, Nord-Amerika etc., som ligger noe over landsgjennomsnittet for sin gruppe.