BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon"

Transkript

1 Liv Anne Støren NIFU BRAIN- prosjektet: Sammenhengen mellom voksnes ferdigheter, læring og innovasjon EVU forum, Lillehammer

2 BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding adult education, skills acquisition and innovative activity Deltakere fra NIFU, Universitetet i Stavanger, Nederland, Finland og USA (Canada) URL: EVU forum, Lillehammer

3 Definisjoner / betegnelser (1) Ferdigheter: Gjennomsnittskår på tester av ferdigheter. (Bruker oftest mål på numeriske ferdigheter) Arbeidsforhold, kjennetegn ved jobben Hvor ofte/mye: fysisk arbeid autonomi/selvstendighet fleksibilitet deling av arbeidsrelatert informasjon samarbeid på jobben (passe mye er best, ikke «aldri» eller «alltid») deltatt i opplæring betalt av arbeidsgiver bruk av numeriske ferdigheter på jobben problemløsning (enkle og komplekse oppgaver) 3

4 Definisjoner / betegnelser (2) Innvandringsbakgrunn. For personer født i utlandet: Kombinasjon av opplysninger om fødeland og førstespråk (der fødeland mangler). Skiller EU/vestlig (Vest-Europa pluss alle EU-land ellers, USA, Australia, New Zealand) og alle andre land som ikke-vestlige. Utdanningsnivå. Mange inndelinger er mulig. Bruker ofte: Under videregående, fullført videregående (i noen analyser delt i yrkesfag og allmennfag), høyere utdanning. Arbeidsrelatert opplæring (mer senere) Omfang av opplæring (senere) Innovasjonsevne (senere) 4

5 EVU forum, Lillehammer Ferdigheter

6 Sysselsatte år i sju land er sammenliknet. Gjennomsnittskår på numeriske ferdigheter Frankrike Storbritannia Danmark Norge Nederland Belgia Finland Det å kontrollere for (ta hensyn til) en rekke forhold/karakteristika, herunder eget utdanningsnivå, foreldres utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn, forhold knyttet til arbeidsplassen mv. har betydning for landforskjellene. Det blir mindre forskjell mellom Norge og Frankrike og Storbritannia, og større forskjell mellom Norge og Nederland. Utdanningsnivå betyr veldig mye for den totale variasjonen i ferdigheter. Men når det gjelder forskjell mellom landene, er det arbeidsforhold som «forklarer» mest av variasjonen. 6

7 Beregnet variasjon i numeriske ferdigheter, etter utdanningsnivå og arbeidsforhold (sju land sammen) Eget utdanningsnivå Arbeidsfohold Gode 296 Ganske gode 287 Middels 283 Ganske dårlige 277 Dårlige 256 Bachelor eller master 298 Høyere utdanning, kortere yrkesrettet 291 Videregående, allmmennfaglig 285 Videregående, yrkesfaglig 273 Lavt utdanningsnivå

8 EVU forum, Lillehammer Arbeidsrelatert opplæring

9 Arbeidsrelatert opplæring Ikke-formell (men organisert) opplæring siste år (kurs, workshops etc.), relatert til arbeidet Obligatorisk, grunn til å delta var at en ble pålagt å delta («obliged to») Av egen interesse, alle andre grunner, som «gjøre jobben bedre og/eller forbedre karriereutsiktene», «øke mine kunnskaper eller ferdigheter innen et emne som interesserer meg» osv. 9

10 Sannsynlighete Sannsynlighet for å ha deltatt i arbeidsrelatert opplæring, etter ferdighets- og utdanningsnivå 0,8 0,7 0,6 0,60 0,60 0,62 0,64 0,65 0,62 0,59 0,60 0,55 0,71 0,71 0,71 0,67 0,5 0,49 0,44 0,48 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 Lave ferdigheter, middels utd.nivå Høye ferdigheter, middels utdanningsnivå Lavt utdanningsnivå, middels ferdigheter Høyt utdanningsnivå, middels ferdigheter Danmark Finland Nederland Norge 10

11 Sannsynlighet Sannsynlighet for å ha deltatt i arbeidsrelatert opplæring, etter innvandringsbakgrunn 0,7 0,6 0,5 0,638 0,628 0,495 0,530 0,555 0,641 0,578 0,640 0,608 0,520 0,541 0,4 0,377 0,3 0,2 0,1 0,0 Danmark Finland Nederland Norge Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere 11

12 Prosent Obligatorisk deltaking eller av egen interesse? Etter utdanningsnivå Danmark Finland Nederland Norge , ,5 9,5 0 Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Lavere enn videreg. Videregående Høyere utdanning 12

13 Prosent Obligatorisk deltaking eller av egen interesse? Etter innvandringsbakgrunn Danmark Finland Nederland Norge Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Av egen interesse Obligatorisk Ikke-innvandrere EU/vestlige innvandrere Ikke-vestlige innvandrere 13

14 Betalt av arbeidsgiver? Av de som deltar, har de fleste, rundt 80 prosent, fått den arbeidsrelaterte opplæringen betalt av arbeidsgiver. Det gjelder uansett utdanningsnivå. Men det det betyr ikke at muligheter til å få arbeidsgiver-betalt opplæring nødvendigvis er likt fordelt etter utdanningsnivå. En god sirkel for de høyt utdannede: Ønsket om mer opplæring er utbredt, og tilbudet til dem er også utbredt, noe som igjen skaper større etterspørsel. 14

15 Om analyser av omfang (varighet, antall dager) på opplæringen Fire høyt-skårende og fire lavt-skårende land («Skår» viser til andel av sysselsatte (ansatte) (20 65 år) som har deltatt i ikke-formell opplæring). Høyt-skårende: Norge, Nederland, Danmark og Finland (68 til 73%) Lavt-skårende: Frankrike, Slovakia, Polen og Belgia (42 til 55%) (Land med tilstrekkelig informasjon på de variabler som inngår i analysene våre) Vi forventet: variasjon i deltakingsrate mellom land og sosiale grupper kan skjule at der det er høyest andel, kan det være særlig mange som deltar i korte kurs. Eks: Høyt utdannede har høy deltakingsrate fordi de ofte deltar i korte kurs/workshops. Funnet er omvendt: Lavt utdannede er de som har høyest andel som deltar i kortvarig opplæring. De deltar sjeldnest, og når de deltar, deltar de svært ofte i korte kurs. Men: Innvandrere i høyt-skårende land var de som oftest deltok i lang opplæring. 15

16 EVU forum, Lillehammer Innovasjonsevne / innovativ på jobben?

17 Bakgrunn, bl.a.: PIAAC, OECD (2013) «Skills for innovation», kjent uttrykk og antakelse Finne mål for innovasjonsaktivitet eller nærmere bestemt innovasjonsevne i PIAAC Litteraturstudie Se det i sammenheng med opplæring i arbeidslivet, foruten Studere opplæring i arbeidslivet som eget tema 17

18 Prosent som deltar i aktiviteter på jobben som forbindes med innovativitet A: Holder seg oppdatert på nye produkter og tjenester B: Lærer gjennom de oppgavene jeg har på jobben Danmark Finland Nederland Norge Alle fire land C: Læringsstrategier* * Liker å komme til bunns i vanskelige ting; når jeg kommer over noe nytt, forsøker jeg å relatere det til det jeg kan; liker å finne ut hvordan ting henger sammen A + B + C: D: Løser ganske ofte komplekse problemer på jobben A + B + C + D = Innovativ på jobben 16, ,

19 Holder landforskjellene seg når en kontrollerer for (tar hensyn til) variasjon med hensyn til næring respondentene jobbet i, utdanning, ferdigheter, deltaking i arbeidsrelaterte kurs etc.? Ja, de gjør det, i all hovedsak. Det er altså forskjeller vi ikke kan forklare med de dataene vi har 19

20 Betydningen av ferdigheter på innovasjonsevnen Ulike nivåer på leseferdigheter og numeriske ferdigheter, problemløsende ikt-ferdigheter hadde isolert sett minimal betydning når en også tok hensyn til andre faktorer som utdanningsnivå, «arbeidsprofiler» mv. 20

21 Prosent Sannsynlighet for å være innovativ, etter deltaking i opplæring. Fire land 25 Ikke deltatt i oppl. Kurs minst 20 timer, egen interesse Danmark Finland Nederland Norge 21

22 Sannsynlighet for å være innovativ, ulike arbeidsprofiler 33% 30% 30% 27% 24% 21% 18% 15% 15% 16% 13% 14% 14% 12% 9% 9% 8% 9% 9% 9% 6% 3% 0% Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Lav Høy Forhandlingsevne Inflytelse, gi råd Utveksler arbeidsrelatert informasjon Uavhengighet Selvstendighetog fleksibilitet i arbeidet 3% Alle faktorene samlet 22

23 Andre faktorer som har betydning for innovasjonsevnen Betydningen av utdanningsnivå varierte for de ulike landene, stor betydning i Danmark, liten i Finland Hva slags yrke (inndelt i fire nivåer) en hadde, var også viktig. Betydningen av de ulike faktorene gjelder uavhengig av fordeling på fagfelt og næring. (Næring hadde også betydning.) Deltidsarbeid medfører mindre sannsynlighet for å være innovativ på jobben Kjønn: + for kvinner i Finland, minus i Nederland, nøytralt i Norge og Danmark 23

24 Oppsummering (1) Variasjon i ferdigheter henger sammen med karakteristika ved arbeidssituasjonen (eks. om en har fysisk arbeid, om en bruker numeriske ferdigheter i jobben osv.) noe som påvirker forskjeller mellom land i målte gjennomsnittsferdigheter. Ulike nivåer på ferdigheter har imidlertid isolert sett liten betydning for Deltaking i opplæring Innovasjonsevne. når det samtidig var kontrollert for utdanningsnivå mv. 24

25 Oppsummering (2) Tilbud og muligheter til å delta i opplæring varierer mye mellom utdanningsnivåer og yrker, muligheter skaper etterspørsel, ikke minst for høyere utdannede Obligatorisk opplæring er nokså jevnt fordelt på utdanningsnivåene. Forskjeller i deltakingsrate etter utdanningsnivå gjelder først og fremst deltaking ut fra egen interesse Det er også opplæring ut fra egen interesse som har betydning for innovasjonsevnen De med høyere utdanning (i faglige yrker) deltar også oftest i mer langvarig opplæring, og er sjeldnere enn «low-skilled» i svært kortvarig opplæring Det å ha deltatt i opplæring av en viss varighet, har positiv effekt på innovasjonsevnen (spesielt i Norge) 25

26 Enkelte utfordringer for Norge For Norge som i andre land, er det en utfordring å øke deltaking i arbeidsrelatert opplæring blant folk med lavt utdanningsnivå. Resultatene i analysen av innovasjonsevne tyder på at Norge har mye å vinne på å satse enda mer på arbeidsrelatert opplæring. Norge skårer påfallende lavt på det å holde seg oppdatert på nye produkter og tjenester. I det kan det ligge en utfordring i norsk arbeidsliv. I det norske utvalget har arbeidsprofilene knyttet til det å gi råd og influere, og høy grad av fleksibilitet og selvstendighet, stor positiv betydning for innovasjonsevnen. Norge vil trolig tjene på at dette i større grad blir dyrket fram, spesielt fordi nordmenn ikke skåret spesielt høyt på disse arbeidsprofilene. Selvstendigheten og fleksibiliteten i norsk arbeidsliv er kanskje ikke så stor som vi liker å tro. 26

27

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben?

Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? Liv Anne Støren NIFU 17-10-2017 Hvordan varierer deltaking i opplæring i arbeidslivet? Er vi innovative på jobben? PIAAC-konferanse, Oslo, Kompetanse Norge BRAIN-prosjektet Barriers and drivers regarding

Detaljer

Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet

Deltakelse og kompetanseutvikling. i arbeidslivet Deltakelse og kompetanseutvikling i arbeidslivet Liv Anne Støren NIFU 08-11-2016 Lærende og innovativ på jobben? Analyser av yrkesaktive i fire land Utdanningskonferansen 2016: Ny kunnskap om læring Forskningsrådet

Detaljer

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge

Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge Liv Anne Støren 27-08-2014 Bruk av kunnskap og ferdigheter - utfordringer for Norge FINNUT temakonferanse: Kompetansepolitikk for framtiden - hva sier forskningen? «Using skills effectively» Utfordring

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG

Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Kristin Skogen Lund SURNADAL SPAREBANKS NÆRINGSLIVSDAG Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat

Detaljer

Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys

Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys Nytte av utdanningen, høy kompetanse og realiserte forventninger? Norske kandidaters erfaringer i et internasjonalt lys Liv Anne Støren Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning

Detaljer

Hvordan foregår læring i norske bedrifter?

Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Hvordan foregår læring i norske bedrifter? Assisterende direktør Kyrre Lekve, NIFU Minikonferanse «Læringslivet», Tromsø 13. mai 2014 Læring på jobben gir mer innovasjon Læringsintensivt arbeid (EWCS)

Detaljer

Motivasjon for og barrierer mot deltakelse i læring blant voksne i arbeidslivet. En sammenligning av Norge og andre land.

Motivasjon for og barrierer mot deltakelse i læring blant voksne i arbeidslivet. En sammenligning av Norge og andre land. Elisabeth Hovdhaugen Motivasjon for og barrierer mot deltakelse i læring blant voksne i arbeidslivet. En sammenligning av Norge og andre land. Presentasjon på Kompetanse Norges konferanse i Oslo, 17. oktober

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Hanne Størset, avdeling for analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 land deltok i runde 1 9 land med i rund 2 PIAAC i Norge Voksne 16 65 år

Detaljer

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD

Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Voksnes grunnleggende ferdigheter i Norge og OECD Resultater fra PIAAC Xeni Kristine Dimakos, avdelingdirektør Analyse, Vox Hva er PIAAC? 24 deltakerland Norge, Sverige, Danmark, Finland, Estland, Storbritannia,

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Seminar Nasjonalt Leseløft 2010 2014 Hamar 18.03.2010 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger

Detaljer

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser?

Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Per Olaf Aamodt Tone Cecilie Carlsten 17-11-1 Hvordan står det til med norske læreres arbeidsbetingelser? Resultater fra TALIS 201 TALIS-konferansen, 17. November 201 NIFU 17-11-1 2 Introduksjon til TALIS-rapporteringen

Detaljer

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2015 6. desember 2016 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer bedre enn OECDgjennomsnittet i alle tre fagområder for første

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2016: Eksternt sammendrag Education at a Glance 16: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det

Detaljer

Hovedresultater fra PISA 2015

Hovedresultater fra PISA 2015 Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Deltakelse i PISA 2003

Deltakelse i PISA 2003 Programme for International Student Assessment Resultater fra PISA 2003 Pressekonferanse 6. desember 2004 Deltakelse i PISA 2003 OECD-land (30 land) Ikke OECD-land (11 land) Australia Japan Spania Brasil

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Norge og innvandring Mangfold er hverdagen Kristian Rose Tronstad Forsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) @KTronstad Norge fra utvandring- til innvandringsland 100 000 80 000 60 000

Detaljer

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn

Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Unge innvandrerbakgrunn i Skandinavia i arbeid og Utdanningsnivå er viktigere enn bakgrunn Den fullførte en har mye å si for om en ung person er i arbeid eller fortsetter å utdanne seg. For skjellen mellom

Detaljer

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag

Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance 2017: Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Rapporten gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Resultater PISA desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Resultater PISA 2012 3. desember 2013 Marit Kjærnsli Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Hovedfunn Norske elever presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Svak tilbakegang i

Detaljer

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold

Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv. Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold Norsk fag- og yrkesopplæring i et Europeisk og internasjonalt perspektiv Yrkesfagkonferansen 17 oktober 2011 Jens Bjørnåvold 1 Sett utenfra - inklusive Brussel - er Norge det landet i verden som har best

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe Innhold Hva måler PISA, og hvordan? Hovedfunn fra PISA 2012 Litt mer om lesing Litt fra spørreskjemaet til skolelederne Deltakelse

Detaljer

Forskning på voksnes leseferdigheter

Forskning på voksnes leseferdigheter Forskning på voksnes leseferdigheter Nasjonal lesekonferanse Stavanger 27.05.10 Egil Gabrielsen UiS Lesesenteret www.lesesenteret.no Tema Hvorfor økt fokus på leseferdigheter? To kartlegginger av voksnes

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Tid for tunge løft Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA 2006 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag Undersøkelse

Detaljer

Et blikk på Kompetanse

Et blikk på Kompetanse «Vi gir mennesker muligheter» Et blikk på Kompetanse - utviklingsprogram for inkludering av innvandrere KS/BTV, 180118 // Terje Tønnessen, direktør Nav Telemark «NAV skal bidra til et velfungerende arbeidsmarked,

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo

TIMSS 2011. Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn. Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Framgang i Norge,

Detaljer

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007

Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008. statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet 2008 statssekretær Per Botolf Maurseth 15. oktober 2007 Mer penger til høyere utdanning og forskning Rekruttering Utstyr Universitetsmusene Flere studentboliger

Detaljer

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen

Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen Sammendrag av hovedresultatene i ALL-undersøkelsen ALL (Adult Literacy and Life Skills) er en omfattende internasjonal kartlegging av voksnes kompetanse på sentrale områder som lesing, tallforståelse og

Detaljer

Behov og interesse for karriereveiledning

Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Behov og interesse for karriereveiledning Magnus Fodstad Larsen Vox 2010 ISBN 978-82-7724-147-0 Grafisk produksjon: Månelyst as BEHOV OG INTERESSE FOR KARRIEREVEILEDNING

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet?

Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Hur kan en person lära sig och utvekla sig i arbetslivet? Konferens om utbildning, arbetsliv och välbefinnande 16.10.2007, Esbo, Finland v/ Bjørg Ilebekk, Vox Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

De fleste virksomheter i Norge har ansatte som

De fleste virksomheter i Norge har ansatte som Rapport Norske virksomheters deltakelse i opplæring De fleste virksomheter i Norge har ansatte som har deltatt i et opplæringstiltak i løpet av de siste tolv månedene. De ansatte deltar mer i ikkeformelle

Detaljer

TAB_UTD_PERSON. Koder. Variabelnavn Kortnavn Datatype, lengde. Definisjon Kommentar. Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra:

TAB_UTD_PERSON. Koder. Variabelnavn Kortnavn Datatype, lengde. Definisjon Kommentar. Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Snr SNR_NUDB VARCHAR2 8 Snr er et løpenummer som unikt identifiserer personer over tid. Ved skifte av fødselsnummer en eller flere ganger vil Snr være bindeleddet mellom de ulike fødselsnumrene og sikre

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig?

Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Hvordan står det til med norsk Næringslivs innovasjonsevne egentlig? Per M. Koch Per Koch, Innovasjon Norge Anita Krohn Traaseth Myten: Norge som middelmådig innovasjonsnasjon No. 17 European Innovation

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

9. Forskning og utvikling (FoU)

9. Forskning og utvikling (FoU) Nøkkeltall om informasjonssamfunnet 2005 Forskning og utvikling (FoU) Annette Kalvøy 9. Forskning og utvikling (FoU) Rundt 27,8 milliarder kroner ble brukt til forskning og utvikling i Norge i 2004 og

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

Innvandrere som utvandrer igjen

Innvandrere som utvandrer igjen Økonomiske analyser /15 Terje Skjerpen, Lasse Sigbjørn Stambøl og Marianne Tønnessen Ikke alle innvandrere som kommer til Norge, blir boende i landet. En del utvandrer igjen, og i noen innvandrergrupper

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

1. Innledning. Kristian Rose Tronstad

1. Innledning. Kristian Rose Tronstad Kristian Rose Tronstad 1. Denne publikasjonen handler om omfanget av innvandring og innvandreres levekår i Norge. Innvandrerbefolkningen i Norge er en svært sammensatt gruppe, med bakgrunn fra 206 land

Detaljer

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS)

Lesing i PISA 2012. 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesing i PISA 2012 3. desember 2013 Astrid Roe Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) Lesekompetanse (Reading Literacy) ifølge OECDs ekspertgruppe i lesing Lesekompetanse innebærer at elevene

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014

OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport. Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 OECD Skills Strategy Diagnostisk rapport Presentasjon for Nasjonalt forum for karriereveiledning 6.mars 2014 Hvordan kan de fylkeskommunale partnerskapene for karriereveiledning og karrieresentrene få

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Deltakelse i livslang læring i de Nordiske land: Behov for mer nyanserte hypoteser om kompetanseutvikling i arbeidslivet?

Deltakelse i livslang læring i de Nordiske land: Behov for mer nyanserte hypoteser om kompetanseutvikling i arbeidslivet? Deltakelse i livslang læring i de Nordiske land: Behov for mer nyanserte hypoteser om kompetanseutvikling i arbeidslivet? Tarja Tikkanen Universitet i Stavanger, Høgskolen på Vestlandet PIAAC-konferanse,

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 9 februar, 2015 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning

Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Mye vil ha mer om deltakelse i etter- og videreutdanning Deltakelse i etter- og videreutdanning har et stort omfang i Norge. Selv om deltakelsen generelt sett er høy, er det likevel store variasjoner mellom

Detaljer

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv

NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv Espen Solberg 31.05.2013 NIFUs årskonferanse 2013 Læring og innovasjon i norsk arbeidsliv NIFU-Litteraturhuset, Oslo, 31. mai 2013 «Det er ikke sikkert vi er best i absolutt alt her i landet, men vi er

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser

FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet. Status, ambisjoner og rammebetingelser FoU, innovasjon, og konkurranseevne i næringslivet Status, ambisjoner og rammebetingelser Lanseringsseminar for Indikatorrapporten Norges Forskningsråd, 15. Oktober 2014 Bør det norske næringslivet forske

Detaljer

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014

NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 NHOs Kompetansebarometer: Temanotat nr. 5 /2014 Espen Solberg, Pål Børing, Tone Cecilie Carlsten og Kristoffer Rørstad Samarbeidsevne vektlegges høyest ved ansettelser Ni av ti NHO-bedrifter legger stor

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011

kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 10. november 2011 Norsk kompetansepolitikk Gry Høeg Ulverud Avdelingsdirektør 1. november 211 Det er kunnskapen som er vår viktigste kapital Realkapital Nåværende og framtidig arbeidsinnsats Finanskapital Petroleumsformue

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

1. Innledning. Det er derfor viktig å tydeliggjøre slike forskjeller i statistikken så langt det lar seg gjøre.

1. Innledning. Det er derfor viktig å tydeliggjøre slike forskjeller i statistikken så langt det lar seg gjøre. 1. Denne publikasjonen handler om omfanget av innvandringen til Norge, og om noen aspekter ved innvandreres liv i Norge. Når det fokuseres på innvandrere og deres levekår, er det ofte negative forhold

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked?

Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked? FARVE-konferansen 27. og 28. oktober 2014 Er vi skodd for fremtidens arbeidsmarked? Arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad Arbeidskraft er viktigere enn oljepenger Finanskapital Realkapital 11 % Petroleumsformue

Detaljer

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv

Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv 1 Innvandring, integrering og inkludering, regionalt perspektiv KRDs arbeidsseminar Mangfold gir muligheter Gardermoen 3-4 juni 2013 Lars Østby Seniorforsker v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert

Detaljer

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000

6. Valgdeltakelse. Valgdeltakelse. Innvandring og innvandrere 2000 6. Ÿ Det er store forskjeller i lokalvalgdeltakelse mellom ulike nasjonalitetsgrupper i Norge (tabell 6.1). Ÿ n øker med lengre botid. n er høyere blant ikkevestlige innvandrere med mer enn ti års botid

Detaljer

Færre barn med kontantstøtte

Færre barn med kontantstøtte Færre barn med kontantstøtte Kontantstøtteordningen ble innført i 1998 for alle 1-åringer, og utvidet til også å gjelde 2-åringer i. Tre av fire 1- og 2-åringer mottok da slik støtte. Siden den gang har

Detaljer

Hvordan knekke inkluderingskoden?

Hvordan knekke inkluderingskoden? 20 oktober, 2014 Hvordan knekke inkluderingskoden? Bjørn Gudbjørgsrud Utfordringene 2 600 000 innmeldte (sysselsatte) 420 000 utmeldte (uføre, aap etc.) 220 000 påmeldte (kombinerer arbeid og trygd) Ambisjonen

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.

Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse. Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8. Et voksende næringsliv i nord trenger rett kompetanse Regiondirektør i NHO Finnmark Marit Helene Pedersen Nordkalottkonferens, Kiruna 23.8.2014 Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

1. Et viktig statistikkfelt

1. Et viktig statistikkfelt Dag Ellingsen 1. Et viktig statistikkfelt Kunnskap om innvandrernes og norskfødte med innvandrerforeldres situasjon i Norge er viktig av flere grunner. Et godt faktagrunnlag er viktig informasjon for politikere

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon

Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Institutt for kriminologi og rettssosiologi Arbeidslivsundersøkelsen 2014 i kortversjon - arbeidslivstilknytning og tilfredshet med utdanning blant uteksaminerte

Detaljer

Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon

Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Espen Solberg 03-05-12 Sammenhenger mellom kunnskap, FoU og innovasjon Forskningsløft i Nord, Høgskolen i Narvik, 3. mai 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Flerspråklige elevers leseresultater

Flerspråklige elevers leseresultater Flerspråklige elevers leseresultater Olaug Strand, Åse Kari H. Wagner og Njål Foldnes 08.12.17 readingcentre.no Mangfold og flerspråklighet i norske klasserom 2 Definisjon av enspråklige og flerspråklige

Detaljer

Ungdom, utdanning og arbeid

Ungdom, utdanning og arbeid LOs nestleder, Tor-Arne Solbakken Ungdom, utdanning og arbeid hvordan hindre Råd for høyere utdanning I Nord-Norge Hurtigruta 9. november 2010 Hvem holdes utenfor arbeidslivet? Ordinært arbeidsledige og

Detaljer

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne

Notat 12/2013. Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Notat 12/2013 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne 2 Arbeidsledige innvandrere og videregående utdanning for voksne Forfattere: Magnus Fodstad Larsen, Karl Bekkevold, Sigrid Holm

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad

Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Vold, mobbing og trakassering - slik norske yrkesaktive opplever det STAMI 04.05.2010 Cecilie Aagestad Disposisjon Mobbing Vold og trusler om vold - Forekomst og utbredelse i Norge - Forekomst og utbredelse

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB)

Økonometrisk modellering med mikrodata. Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) Økonometrisk modellering med mikrodata av Terje Skjerpen, Tom Kornstad og Marina Rybalka (SSB) 2 Allmenngjøringens effekt på lønn Estimering av lønnsligninger Datakilde: lønnsstatistikken fra 1997-2012

Detaljer