HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER

Transkript

1 HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid, NTNU/ NTNU Samfunnsforskning

2 Innvandrerbefolkningen i Norge På landsbasis: Antallet innvandrere er tidoblet på 40 år 223 ulike nasjonaliteter Om lag under 20 år Om lag har flyktningbakgrunn Om lag er etterkommere Flyktninginnvandringen øker fra 1980-tallet Familiegjenforening øker kvinneandelen Økt arbeidsinnvandring etter EU-utvidelsen

3

4 En sammensatt elevgruppe Migrasjonsbakgrunn Botid i Norge Etnisk, kulturell og religiøs bakgrunn Familiesituasjon Alder Utdanningsbakgrunn Helse Med mye mer En sammensatt elevgruppa forutsetter differensiert opplæring. Alternativet blir mange feilvalg og en evig runddans i kvalifiseringssystemet

5 Alder Alders- og kjønnsfordeling Jenter Jenter Enslige mindreårige Gutter Gutter Enslige mindreårige

6

7 Enslige mindreårige En sammensatt gruppe Landbakgrunn Alder Kjønn Ankomsttall : pr år Ankomster av EMA i 2015: av 4 er under 15 år 2 av 3 fra Afghanistan 8 av 10 er gutter

8

9 Kvalifisering som virkemiddel i integreringsarbeidet Introduksjonsprogrammet Jobbsjansen Opplæring i det ordinære utdanningssystemet Grunnskole Videregående skole Voksenopplæring Ordinære kvalifiseringstiltak i regi av NAV Fagopplæring i bedrift

10 Helhetlig oppfølging Fokus på nyankomne elever med lite skolebakgrunn fra hjemlandet Gjennomført på oppdrag for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Gjennomført i perioden oktober 2013 januar 2014

11 Tre ting på en gang Lære norsk Fullføre skolegang Forberede for arbeidsliv Tre ulike kvalifiseringssystemer og lovgrunnlag Hvordan få til samarbeid på tvers? Hvordan skape smidige overganger? Hvordan sikre fleksibilitet i gjennomføringen?

12 Grunnskoleopplæring for voksne Stor frihet til å sette lokale rammer for organisering, omfang og innhold innenfor dagens regelverk Opprettet for å møte behov blant majoritetsbefolkningen i dag utgjør minoritetsspråklige over 80 prosent av deltakergruppen Grunnskoleopplæring for voksne er et særlig viktig tilbud for nyankomne med lite skolebakgrunn behov for nasjonale retningslinjer og læreplaner

13 Inntakskrav til videregående opplæring Forholdet mellom dokumentasjon på fullført grunnskoleopplæring og rett til videregående opplæring Rett til en opplæring de ikke har språklige eller faglige forutsetninger for å gjennomføre Lovverket «tvinger» elevene inn i videregående opplæring Norskkompetanse Skal norskkompetanse ligge som krav til inntak? Diskusjonen rundt likeverd og likebehandling aktualiseres Fortsatt lik rett krever at videregående skoler har tilstrekkelig kompetanse og ressurser til å tilby tilrettelagt opplæring Vurdere fortsatt rett til deltakelse i grunnskoleopplæring for voksne

14 Opplæring på tvers av forvaltningsnivå Fra rapporten i 2014: Klare grenser mellom kommuners ansvar for grunnskoleopplæring og fylkeskommuners ansvar for videregående opplæring Behov for tilbud på tvers av forvaltningsnivå og regelverk Opplæringsloven åpner for fleksible løp, men innføring er opp til skoleeier Innføring av rett til fleksible løp krever lovendringer Lovendring i juni 2016: Stortinget har vedtatt at fylkeskommunene og kommunene skal få mulighet til å tilby mer grunnskoleopplæring til elever med rett til videregående opplæring dersom de har behov for det

15 Kombinasjonsklasser Lovendringen gjelder alle elever som har behov, men særlig minoritetsspråklige elever med kort botid i Norge vil trenge tilbudet for å bli bedre rustet til å gjennomføre videregående. Thor Heyerdahl videregående skole i Larvik har vært modell. Der har kommunen og fylkeskommunen samarbeidet om differensiert opplæring i grunnskolefag for unge med kort botid i såkalte kombinasjonsklassen. Samarbeid gir større mulighet for differensiering. Større elevgrunnlag gir økt mulighet for nivådelte grupper i alle fag. Ved at gruppene legges parallelt, kan elever være på ulike nivåer i ulike fag. Gir bedre muligheter i videregående opplæring Erfaringen fra forsøket med Kombinasjonsklassen viser at elevene som har gått der har fått bedre forutsetninger for å mestre videre skolegang. Og de har vesentlig mindre frafall.

16 Skolen som integreringsarena Bidrar til normalisering av hverdagen Er en arena for nettverksbygging Forutsetter felles opplæringstilbud ikke bare en felles arena Forutsetter at skolen ser hele eleven Viktig med samarbeid på tvers Psykososial oppfølging Flyktningfaglig oppfølging Nettverksbygging

17 Integreringsområder Arbeid Økonomi og levekår Helse og velferd Bosetting og bosituasjon Oppvekst og utdanning Deltakelse Likestilling Sosial inkludering

18 Innvandrere på arbeidsmarkedet Høy arbeidsledighet 3-4 ganger høyere enn for befolkningen som helhet Overrepresentasjon i ufaglærte, usikre, deltidsjobber selv om mange har høy utdanning og ønsker fulltidsjobb «Låses fast» i typiske innvandreryrker Høy terskel, lavt under taket! Men samtidig store lokale variasjoner Eksempel fiskerinæringen på Hitra/Frøya

19 Forklaringer på marginalisering Kvalifikasjoner Språk Utdanning Arbeidserfaring Sosiale og kulturelle ferdigheter Diskriminering Tilsiktet (bevisst) Utilsiktet (ubevisst)

20 Utfordringer på ulike nivå Individuelle utfordringer - språklige kvalifikasjoner - faglige kvalifikasjoner - flerkulturell kompetanse - helsemessige utfordringer Kulturelle utfordringer - majoritetssamfunnets holdninger - minoritetsbefolkningens holdninger Institusjonelle utfordringer - lov- og regelverket - innarbeidet praksis - kompensatoriske tiltak Arbeidslivsutfordringer - bedriftsnivået - partene i arbeidslivet

21 HEFFI fagopplæring for innvandrere Enhet for voksenopplæring (EVO) ansvar for norskopplæring Byåsen vgs fagopplæring i skoleregi Sør-Trøndelag fylke realkompetansevurdering Praksisplasser i sykehjem, omsorgsboliger, barnehager, SFO Opplæringskontoret i Trondheim kommune ansvar for koordinering Et samarbeidsprosjekt i Trondheim

22 Skreddersydd fagopplæring Styrke den enkeltes evne og vilje til arbeid og læring Utvikle deltakernes kunnskaper i hverdagsnorsk og norsk fagspråk Delta i fagopplæring for å oppnå formell kompetanse innenfor fagområdet Delta i samfunnsopplæring Delta i arbeidspraksis

23 Suksessfaktorer Tydelig kobling mellom arbeidslivets behov og innvandrernes muligheter Motiverte elever Opplærings som tar utgangspunkt i elevenes forutsetninger Tett samarbeid mellom teori og praksis, skole og arbeidsliv En realistisk tidsramme

24 Fortid, nåtid, framtid Handler om å bygge bro mellom det som var og det som er Mulighet til å bearbeide traumatiske opplevelser Normalisering av hverdagen skole, arbeid, sosiale nettverk Inkludering Tillit, anerkjennelse, bekreftelse, respekt, omsorg «A sense of coherence» (Antonovsky)

25 Moktar Paki Pudenik, 2009

26 Kontakt Berit Berg, professor Institutt for sosialt arbeid, NTNU Prosjektoversikt og rapportbestilling: NTNU Samfunnsforskning, Mangfold og inkludering samforsk.no