Noen gutter med etnisk minoritetsbakgrunn bør ha tilpassede tiltak i skolen av Rune Lorang Strand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Noen gutter med etnisk minoritetsbakgrunn bør ha tilpassede tiltak i skolen av Rune Lorang Strand"

Transkript

1 Noen gutter med etnisk minoritetsbakgrunn bør ha tilpassede tiltak i skolen av Rune Lorang Strand Elevene som starter i videregående skole kommer alle med ulik bakgrunn. Skolesystemet i norge er et tilpasset system myntet på likhet. Ulikhet til storsamfunnet skaper forskjeller. Ulikhetene og utfordringene her handler om minoritetselever. I denne gruppen elever er det mange som ikke fult ut er en integrert del av det norske systemet, disse har til tider store vanskeligheter. Utfordringene er spesielt store innen språkforståelse, men også tilpasning til samfunnet. Dette har store ringvirkninger for hele integreringsprosessen, tilhørigheten til storsamfunnet og fellesskapet. Bakgrunn og hvordan forskjeller oppstår Erfaringer i den videregående skolen på yrkesfag tilsier at minoritetsungdom i alderen år og da spesielt gutter, presterer ofte svakt på oppgaver. Inntrykket er at særlig minoritets gutter i alderen som søker teknisk utdannelse bør ha særskilt behandling i dagens skole. Det kan derfor synes som som om disse ungdommene kan ha behov for faglig tilrettelegging i større eller mindre grad. Utfordringen har væt å få tak i korrekte data om denne elevgruppen. Inntakskontoret har ikke data som er gode nok til å deles ut 1. Minoritetsspråklige elever er her dårlig registrert. Det er en avkrysning på et svarskjema som skal sendes inn til inntakskontoret som angir om de har annet morsmål. På svarskjemaene til inntakskontoret sier mange de ikke har annet morsmål. Inntakskontoret tror denne registreringen er mangelfull, men de har heller ingen andre data. SSB (Statistikk Sentralbyrå) ved seksjon for utdanningsstatistikk har kun data på innvandrere generelt og individets bakgrunn, men ikke på minoritetsspråklige. Dette til tross for at 10,6 prosent av befolkningen er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre (ssb.no). For å få ut data fra SSB på skolenivå må det i tillegg være i regi av forskning 2. Det som har fortalt mest om dette er utdanningsdirektorater sitt faktaark for hele landet fra februar 2006, som sier at 39 % av guttene og 31 % av jentene slutter på yrkesfaglig studietetning (

2 Fordi spesifikke data ellers er vanskelig tilgjengelig refererer jeg her til noen generelle inntrykk fra min egen praksis: Den gruppen elever vi snakker om er kommet inn og startet på videregående skole yrkesfag TIP (Teknikk og Industriell Produksjon) hvor de søker praktisk kunnskap. Det er med erfaringer fra Vestregionen i Akershus normalt to til tre stykker i gruppen av totalt 15 elever. Hovedgruppen av elevene bor hjemme hos sin egen familie. Eleven prater sitt morsmål hjemme og de sosiale miljøene hvor de vanker på fritiden er i hovedsak gutter fra samme miljø. I tillegg er gjengmiljøet sentralt eller godt kjent for de fleste av dem. De er ofte påvirket av ytre autoriteter fra gjengmiljøet hvor ære rangeres høyt. Qureshi (2008) påpeker at innvandringen i Norge som startet på slutten av 1960 tallet har vært uten politisk eller faglig styring. Det har ikke vært gjort noen studier eller arbeid rundt påvirkningen dette kunne ha på samfunnet. Fokuset var billig ufaglært arbeidskraft og ekspertise. Forventningene var at de som kom skulle reise hjem igjen etter en tid. De fleste har mer eller mindre frivillig blitt boende, og anser seg som en del av den norske befolkningen (Qureshi. 2008) Eksempel fra praksis kan her være: første generasjons nordmann eller pakistansk annen generasjons innvandrer gutt, født av pakistanske foreldre i Norge. Gått i norsk barne- og ungdomskole. Sliter med rett uttale av ord og bruker sleng ord fra det pakistanske miljøet. Meget provoserende oppførsel. Veldig opptatt av ære og det å hevde seg som en lederfigur i klassen. Ønsker ikke spesialundervisning. Minoritetsgutter er mer utsatt enn jentene Guttene synes i oppdragelsen å ha friere tøyler og er mer overlatt til seg selv enn jentene. Resultatet blir at jentene får begrenset frihet mens guttene får økt frihet for å tilpasse seg storsamfunnet og kunne forsørge familien. Innvandrer gutter har antagelig nok med å prøve å finne sin egen identitet i storsamfunnet. Bøkene innenfor dette temaet er mange og det som er interessant å lese er at ingen av bøkene sier det samme. Men for å støtte meg til noen har Qureshi (2010) en interessant tilnærming til det flerkulturelle samfunnet og familie forholdene. Utviklingen av gutter og jenter er vesentlig forskjellige. I storsamfunnet er det mange ulike etniske grupper. Det er et mangfold av minoriteter og mange av disse minoritetene i det norske samfunnet mener at kvinnen er bærer av familiens tradisjon. Familien ønsker derfor en mer aktiv utforming av

3 kvinnen enn mannen. Kvinnen har ansvaret for familien og skal beherske denne (kjønnsperspektivet). Mennene har ansvaret for kontakten mot storsamfunnet. De må beherske storsamfunnet for at de skal forsørge familien. Jentenes begrensninger fører til at de får god tid i hjemmet. De prioriterer skolearbeid og studier. I tillegg kan enkelte av jentene bli motivert til å studere fordi de ikke har muligheter til å studere i hjemlandet (ibid). Guttenes frihet fører i denne sammenhengen til utforskning av storsamfunnet med det resultat at skolearbeidet blir nedprioritert til fordel for utprøving av samfunnet og det sosiale livet med venner og mer perifere bekjente. I tillegg er det et «samfunnskrav» at guttene må tilpasse seg majoritetens interesser og virkelighetsforståelse, det vil si en kulturell kategori gutter som vesten har definert som riktig. Er samfunnet for opptatt av å få denne gruppen elever lik majoriteten. Annen generasjons innvandrer gutter blir den vanskelige målgruppen. Språket skaper forskjeller. Guttene generelt gjør det dårligere på skolen ikke bare i Norge men i hele den vestlige kulturen som Europa og USA (Hærnes, 2010), (Qureshi, 2010). De har problemer med lesehastighet og leseferdighet som gjør at de ikke greier å tilegne seg ny kunnskap i fagbøker. Dette kommer veldig godt frem i videregående skoler. I tillegg har de utfordringer innen skriveferdighet, begrepsforståelse eller begrepsopplæring hvor de lærer ordene men ikke innholdet (Erikesen, 2007), tilpasninger til samfunnet og i de mest ekstreme tilfellene også alfabetet. Vi dyrker mangfoldet i skolen, men når mangfoldet skal lære seg nasjonalt og lokalt språk, tekniske ferdigheter eller lokale kunnskaper, kan de ikke de mest grunnleggende begrepene. Dette styrkes av Inger Daae Quale som beskriver dette i teorien som «læringshemmende atferd, slik som konsentrasjonsproblemer, manglende evne til å følge med i pensum, for sent oppmøte til undervisning, skulk, manglende forståelse av å levere elevarbeid til avtalt tid og så videre» (Quale, 2009:104). «I praksis, gjøres den flerkulturelle skolen til et spørsmål om forskjeller» (Quale, 2009:125). Tilnærmingen til problemet kan også meget klart sees fra den andre siden, «hvis en betydelig andel elever uten spesifikke lærevansker etter ti år i norsk grunnskole ikke har klart å lese eller klarer enkel brøkregning, har ikke skolen holdt dem på alerten» (Hernes, 2010:33). Leseferdighetene er en av de faktorene som gir muligheten for omstilling og tilpasningsevne, spesielt i arbeidslivet. Der det er utfordringer å komme inn i arbeidsmarkedet er svake

4 leseferdigheter på norsk en sannsynlig grunn. I tillegg går det ut over evnen til å orientere seg i den norske hverdagen. Ved lokale skoler ble det tidligere brukt tester av Carl Thomas Carlsten delt ut på ark. Nå bruker skolen tester som er tilrettelagt for data. På flere skole i vestregionen er «Grieg» hovedaktør med produktet «kartleggeren» på tester i norsk, matte og engelsk. Testene benyttes på alle elvene ved skolestart. Resultatet fra de lokale prøver er at denne gruppen elever generelt kommer meget dårlig ut. Dette understøttes også av Hernes når han omtaler frafallet til innvandrergutter som godt dokumentert og flere forhold som virker sammen: «Innvandrere spesielt fra den 3 verden har lavere utdanning enn det norske gjennomsnittet. Noe som forplanter seg til barna. Ofte vil innvandrerforeldre snakke sitt morsmål hjemme og kan i mindre grad bidra til utvikling av hovedspråket i skolen» (Hærnes, 2010:73). Følelsen av ikke å mestre gjør at vi som mennesker ønsker å unngå blottlegging av den svake siden av oss selv. Et ordtak sier «det er bedre å holde kjeft å late som en er dum, enn å åpne den og fjerne enhver tvil». Når vi som mennesker kommer i en situasjon hvor vi ikke har kontroll, unngår vi situasjonen, kravene eller de som stiller kravene. Det er nettopp dette som skjer med minoritets elevene. I tillegg greier ikke de videregående skolene å tilrettelegge for gode leseferdigheter eller ferdighetstrening hvor kunnskapen kommer fra teoribøker, fordi gleden ved å tilegne seg kunnskap for mange er drept i barne- og ungdomsskolen. De yrkesrettede fagene i den videregående skolen er det eleven er kommet for. Disse praktiske fagene er nå blitt så få at gleden er både inneklemt og kortvarig i forhold til de teoritunge fellesfagene og den teoretiserte delen av programfagene. Tiltakene for gutter med minoritetsbakgrunn bør tilpasses Et ekstremt forsøk på tiltak: USA har en stor andel innvandrere. Det har vært gjort massive forsøk på å oppheve raseskille ved å tvangsflytte elever innen den offentlige skolen (Degregation bussing eller forced busing) for å få en jevnere fordeling i alt fra barnehager til videregående skoler (Wikipedia). Resultatet i de offentlige skolene har vært et lavere antall minoritetsspråklige elver på de skolene som har hvite majoritetselever. Læringsmiljøet forsvant i stor grad for den fargede middelklassen. I tillegg har det vært en økning av antall

5 elever i private skoler fra velstående familier og ned til middelklassen. Ut over dette har det vært massive opprør og demonstrasjoner mot myndighetenes tvangsflytting av elever. Ut fra dette kan en trekke slutningen at hvis folket ikke ønsker det, så kan en vanskelig gjennomføre det. Resultatet kan i tillegg til tider bli verre enn det opprinnelig var. I Norge bør vi heller legge vekt på å integrere ved å tilpasse tiltakene innad i skolen, og jeg vil i det følgende vise til tre områder for tiltak. For det første: Elevene som kommer inn i videregående skole skal ha en utdannelse som gjør dem i stand til å leve og jobbe i Norge eller et hvilket som helst annet land. Vi må i størst mulig grad tilpasse opplæringen i forhold opplæringsloven og de forutsetningene den enkelte elev har. Sosial pedagogisk rådgivning har i 22-2 i opplæringsloven en beskrivelse av den enkelte elevs rettigheter og den sosialpedagogiske rådgivningen skal medvirke til at den enkelte elev skal finne seg til rette og hjelpe til ved personlige, sosiale og emosjonelle vansker. En av hovedutfordringene i så måte er, som vist ovenfor, kommunikasjon med hovedvekt på det språklige. Mange minoritetsspråklige unge og foreldre med tilknytning til den videregående skolen snakker og forstår norsk dårlig. Det muntlige er nok det som er det sterkeste. Når det kommer til skriftlig kompetanse er denne dessverre på et meget lavt nivå. Hvem skal tilpasse seg her; den norske eller minoritetenes kultur? Dette medfører at kommunikasjon og samhandling blir vanskelig. Skal det brukes tolk? I mange tilfeller brukes barnet til dette. Grunnene kan være økonomien i skolen eller antagelsen og troen fra lærerne på at det går bra. Tilleggsundervisning må inn for å styrke eleven og muligens også foreldrene sine kunnskaper. Dette må komme som et tillegg til eksisterende undervisning og ikke som et supplement. Dette underbygges også av Hernes (Hernes, 2010) som mener dette må inn allerede på barnehagenivå for foreldre, eller som sommerskole før videregående for de elevene som måtte ha behov for dette. For å være sikre på at både elever og foreldre forstår norsk vil en avsluttende kunnskapsprøve være veien å gå, etter vel gjennomført kurs i grunnlegende norsk ferdigheter. Dette vil bidra til en mer vellykket integrering som i første rekke setter barnets beste i fokus. Kunnskapstesten bør i tillegg til språket også ta for seg hva samfunnet står for, hvordan det er bygd opp, hvorfor vi nordmenn er som vi er, og hvordan spredt bosetting preger de mange forskjellige holdningene vi har. Vi må ikke være redde for å sette krav til

6 alle borgerne som bor i dette landet. Spørsmålet som bør engasjere flere er: hvordan motivere for behovet for å få denne kunnskapen kontra diskusjoner om hvorfor. For det andre bør tiltakene være begrunnet i "Tett på-pedagogikk", slik skolesjefen i Oslo uttrykker det ( Verdens Gang ). Utdanningsdirektøren mener «kvalitetsforskjeller mellom skolene - og dårlige norskferdigheter - er blant de største utfordringene skolen i Oslo har». Lærene spesielt som den kontaktpersonen denne er må yte noe særdeles ekstra overfor en stor andel av de minoritetsspråklige elevene, for at de skal kunne klare seg. Det å være tett på, ærlighet og korrekthet i å orientere elevene i ungdomsskolen om krav og arbeidsinnsatsen i den videregående skolen, underbygges i rapporten fra Nordlandsforskning nr 6/2009, der Trana mfl. påpeker at oppfølging er et av de viktigste punktene for å forstå elevene. Her må den sosial pedagogiske rådgivningen sterkere inn for å treffer elevene med reel oppdatert informasjon mot de forskjellige linjevalgene i videregående. Alle elevene skal føle at egen integritet blir tatt på alvor av betydningsfulle voksne som hjelper dem i samtaler om å ta de rette valgene, dette for at alle elvene skal komme et steg videre i modningsprosessen. Praksiserfaringer fra den videregående skolen er at minoritetsspråklige gutter har et stort behov for mer kontakt med voksne som tør å sette grenser og veilede inn i gruppetilhørighet. I tillegg må de voksne være tøffe nok til å stå løpet ut og ikke gi seg for provoserende oppførsel eller forsøk fra guttene på å ta kontrollen. Dette stemmer med det Eriksen skriver om at «vi må gi noe av oss selv, nemlig sympati og innlevelse». (Eriksen, 2007:60). For å kunne yte noe ekstra må en være trygg på seg selv og kjenne sin egen identitet, men en må også i størst mulig grad ha kjennskap til den andres situasjon. I tillegg må lærene være villig til å vise respekt samt ta til seg nye kunnskaper om kulturforskjeller som kan forklare situasjoner, holdninger og kulturforskjeller. Det å yte noe ekstra for å få frem minoritetselevens forståelse av undervisningen de deltar i er et krevende arbeid. Det kan være en innfallsvinkel å få eleven til å komme med egne innspill til undervisningen. Hjelpe dem til å stille spørsmål, noen ganger må de også ha hjelp til å formulere spørsmålene så de er sikre på at de har forstått tema. Det kan virke som noen små ekstra tiltak kan løfte eleven videre, som for eksempel leksehjelp.

7 For mange av elevene som er skoleleie, er erfaringer i skolen at utplassering i næringslivet vil realitetsorientere elevene mer enn det skolen greier. Det å få til et samarbeidet med næringslivet, vil utvikle elevene på en mer positiv måte. Elevene vil forhåpentligvis oppnå en bedre sosial kompetanse og bedre forståelse for grunnarbeidet de faktisk må legge når de går på skolen, samt hvilke forventninger bedriftene har til sine lærlinger eller arbeidere. I tillegg kommer en praktisk tilnærming til teorien. Det må fra skolen sin side legges til rette for tett oppfølging av elevene ute i bedriften. Det er ikke skolen som lager fagfolk, men elevenes egeninnsats, motivasjon og studier. Kunnskap kan gi varig intelligens. Det tredje området for tiltak handler om skole-hjem samarbeid: Det må inn en sterkere samhandling med foreldre, muligens som egne kurs hvor også oppdragelses modeller, religion innad i familien og utad i samfunnet må kunne diskuteres i tillegg til det norske skolesystemet. Elevenes behov for anerkjennelse og minoritetens ønske om ikke å «være vanskelig eller være til bry» er to motsetninger som polariserer forholdet mellom eleven og foreldrene. Barnas respekt for sine foreldre gjør foreldrene til en kritisk suksessfaktor i utdanningsvalget. Kunnskapen til foreldrene om det norske utdanningssystemet er derfor meget viktig. I tillegg kommer behovet for rettferdighet i storsamfunnet, lokalt og i familien. Det finne ikke noe kompass som kan fortelle hvordan en skal komme i mål, vi må ta hensyn til individets egenart og den enkelte sak. Det viktigste i så måte er å forstå livssituasjonen og utfordringene til eleven og ikke opprinnelseskulturen til eleven. «En fare ved å bli for opptatt av kulturell annerledeshet og egne begrensede kunnskaper og forståelse, er at en glemmer egen fagkunnskap og egne metoder» (Otterstad, 2008:86). Dilemmaet er at skolene blir evaluert og finansiert ut fra antall elever som gjennomfører og består. Akershus fylkeskommune trekker i tillegg penger fra skolene når elever slutter før skoleåret er ferdig. Dette til tross for at de videregående skolene ikke har noe med inntaket eller tildelingen av elver til skolen. Dette kan føre til at skolene enkelte ganger slipper noen elever vel lett igjennom, kontra å stryke dem å få «negativ» omtale fra ledelsen i fylket, skolen, presse, skolens rangeringsnummer i fylket og oppfattelsen i lokalmiljøet. Dette omhandler det å få muligheten til å utøve profesjonalitet som fagperson. Her er det lett å komme opp i et etisk dilemma som lærer, rådgiver, veileder eller skoleleder. Samfunnets krav er ikke alltid lik elevens behov eller lyst. For noen av elevene kunne det vært aktuelt med et løp mot Lærekandidat/kompetanse på lavere nivå. Utfordringen med

8 kompetanse på lavere nivå, er å få varige arbeidsplasser. Det er disse stillingene som er de første som blir fjernet i en omstillingsprosess ute i bedriftene. Resultatet kan være at vi får sosialklienter som ikke får seg ny jobb. En voksende oppfatning er at vi tildels utdanner folk som etter kort tid ofte ender opp som sosialklienter. Skolen skal ikke ta fra elevene muligheten til et fagbrev uten at de har fått prøve seg, eller om de må bruke noe lengre tid enn de som gjennomfører på normert studietid. Resultatet er at andre etater må betale (Hernes, 2010:72). Fellesskap og tilhørighet For ungdom er tilhørighet, fellesskap og respekt viktig. Ungdommene må føle seg trygge for å kunne yte sitt maksimale i en krevende skole. Når dette ikke er tilstede kan vi få identitetskonflikt og frustrasjon. Dette igjen kan føre til utagering, provokasjon og avvikende holdninger. Med teknisk utdannelse skal minoritetseleven på lik linje som majoritetseleven opp til en ferdighetsprøve som i mange tilfeller avsluttes med et fagbrev. Kravene til fagkunnskap er i hovedsak ufravikelige og arbeidslivet er nå blitt så spesialisert at kravet til spesifikk kompetanse er overveldende for mange. Det er mulig at dette er en av mange oppfatninger til de elevene som i dag ikke gjennomfører og består. I fagprøven blir det lagt vekt på at kandidaten skal vise praktiske ferdigheter, muntlig redegjøre for sine valg i forhold til hvordan fagprøven er løst. Hovedpoenget er ikke integrering i samfunnet, skolen eller klassen, men at alle, også minoritetsspråklige gutter har tilhørighet, fellesskap og nyter respekt samtidig som de også viser respekt. Dette på lik linje med alle andre i dagens skole. Veien til målet er forskjellig. Vi må behandle ulikt og legge tilside likhetstanken for å få likhet i skolen. På denne måten vil vi få flere motiverte og dyktige elever gjennom skolesystemet og alle vil kunne opprettholde egen ære.

9 Litteraturreferanser: Qureshi, N. A. (2008): Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold: Otterstad (red.) Beskrivelse av oppdragelse: utslag av definisjonsmakt og eurosentrisme. Oslo, Universitetsforlaget Qureshi, N. A. (2010): Foredrag Høgskolen i Lillehammer, Otterstad, Anne Merete (red.) (2008) Profesjonalitet og kulturelt mangfold - fra utsikt til innsikt. Del 1 og 2 Oslo: Univeristetsforlaget. Eriksen, T. H. (red.) (2007) Flerkulturell forståelse. Kap 3,4,8,12 Oslo: Universitetsforlaget Daae-Quale, Inger (2009) Minoritetselever i videregående skole. Eide,E; N.A.Qureshi; M. Rugkåsa; H. Vike (red) Over profesjonelle barrierer. Oslo:Gyldendal Selvvalgt litteratur: Hernes, G. (2010) Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring. Fafo 2010 (sidene 5-80, totalt 75 sider). Nordlandsforskning NF-rapport nr. 6/2009, Hverdagsliv og drømmer. For unge som står utenfor arbeid og skole. Trana, H. M. mfl. (sidene 5-12, 16-24, 32-35, 37-38, 58-61, 62-66, , , totalt 75 sider). Internettkilder: Telefon til inntakskontoret i Akershus 27 april SSB seksjonsjef for utdanningsstatistikk

10

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat.

Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat. Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Oslo, 14. januar 2015 Svar på høring forslag til ny Friskolelov Høringsfrist: 15.1.2015 http://www.regjeringen.no/upload/kd/hoeringsdok/2014/14_5053/hoeringsnotat.pdf

Detaljer

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening

Studentundersøkelse. 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009. Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Studentundersøkelse 1.- og 2. års studentmedlemmer januar-februar 2009 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Innhold 1. Innledning... 3 Omfanget av undersøkelsen og metode... 3 Svarprosent... 3 Sammendrag...

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Innvandrernes barn integreringens lakmustest. Hanne C. Kavli, 21 november 2017

Innvandrernes barn integreringens lakmustest. Hanne C. Kavli, 21 november 2017 Innvandrernes barn integreringens lakmustest Hanne C. Kavli, 21 november 2017 Innvandrere og norskfødte med innvandrede foreldre fra Afrika, Asia etc. - etter alder. Kilde: SSB, 2017 25-29 år 42 749 7

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole

EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole EN SKOLE FOR ALLE? -en studie av frafall blant minoritetsspråklige elever i videregående skole Masteroppgave Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge, HiT 2012 Kari Tormodsvik Temre Problemstilling

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og hindrer frafall? DEFINERE FOKUS Et fyrtårn for yrkesfagene

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse:

Saksframlegg. Formannskapet i Trondheim kommune vedtar følgende høringsuttalelse: Saksframlegg Høring - Forslag til endring i statsborgerloven. Krav om at søkere mellom 18 og 67 år skal beherske et minimum av norsk muntlig og bestå en test i samfunnskunnskap Arkivsak.: 14/52856 Forslag

Detaljer

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen

Kombinasjonsklassen. Kombinasjonsklassen Kombinasjonsklassen Et skoletilbud for minoritetsspråklige ungdommer i Larvik med kort botid i Norge. Kombinasjonsklassen Et samarbeid mellom Vestfold fylkeskommune ved Thor Heyerdahl videregående skole

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Foreldreundersøkelsen

Foreldreundersøkelsen Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Den systemteoretiske analysemodellen

Den systemteoretiske analysemodellen Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13

Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole. Thomas Nordahl 12.03.13 Barn og unge sin stemme og medvirkning i barnehage og skole Thomas Nordahl 12.03.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15

Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole. Thomas Nordahl 10.03.15 Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole Thomas Nordahl 10.03.15 Hva er samarbeid med foreldre? (Semke & Sheridan, 2010) Samarbeid viser til foreldres kommunikasjon med skole/barnehage og deres støtte

Detaljer

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet

Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag. Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet Retningslinjer for utforming av læreplaner for fag Til bruk for læreplangrupper oppnevnt av Utdanningsdirektoratet RETNINGSLINJER FOR UTFORMING AV LÆREPLANER FOR FAG Fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %

Om videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 % Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning

Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Likestilling, levekår og religiøsitet på Agder: Hvordan bringe debatten videre? May-Linda Magnussen, Agderforskning Hva krever den fremtidige debatten av forskere, politikere, mediefolk og andre regionale

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal handlingsplan SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING Åsveien skole glad og nysgjerrig Innhold Innledning 1.0. Mål 1.1. Kunnskapsløftet 1.2. Definisjon

Detaljer

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011

Årsplan, Ebbestad barnehage. Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Ebbestad Barnehage Årsplan 2010/ 2011 Side 1 av 7 Godkjent av SU 26. mai 2010 Denne planen er en av tre deler som til sammen utgjør årsplanverket i Ebbestad barnehage. I tillegg til denne finnes pedagogisk

Detaljer

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst

Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14.

Høring Endringer i opplæringsloven Praksisbrevordningen og godkjenning av utenlandsk fagopplæring Kunnskapsdepartementet frist 14. Vår dato Deres dato Vår referanse Vår saksbehandler 14.12.2015 13.10.2015 15/01820-18 Astrid Kristin Moen Sund Avdeling Deres referanse Arkivkode Direkte telefon Seksjon for utdanning og 15/4758 62 24142078

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011

Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Interpellasjon fra Per Mikal Hilmo, SV Nordland fylkesting februar 2011 Tilrettelegging for 10 000 nye innbyggere i Nordland Nordland internasjonaliseres i likhet med resten av landet. Vi får stadig flere

Detaljer

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT

SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT FAGOPPLÆRINGEN SLIK BLIR DU LÆREKANDIDAT Ofte stilte spørsmål Opplæring tilpasset ditt behov Utdanning med lønn Opplæring tilpasset ditt behov Spennende utfordringer Grunnlag for videre utdanning/ arbeid

Detaljer

Barnehage og skole. Barnehage

Barnehage og skole. Barnehage 1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at

Detaljer

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE Tema: Likestilling og likeverd i praktiskpedagogisk arbeid i barnehagen Deltagere: Hele personalet i barnehagene i Rykkinn område. Rykkinn område består av barnehagene:

Detaljer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer

Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs

Detaljer

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen

Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Presentasjon av Barbro Thorvaldsen Agenda for foredraget og praksis mål og vei resultater og innhold homogene og heterogene grupper Nyttige adresser: Lozanov-metoden på norsk suggestopedi.no Norsk Suggestopediforening

Detaljer

Årsplan for Hol barnehage 2013

Årsplan for Hol barnehage 2013 Årsplan for Hol barnehage 2013 Hol barnehage der barn, foreldre og personale gleder seg til å komme hver dag. Hol barnehage med barnas natur og kulturopplevelser i sentrum Årsplanen bygger på FN s barnekonvensjon,

Detaljer

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

Oppdatert utgave 14. januar 2016. 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Oppdatert utgave 14. januar 2016 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Å utvikle observasjonskompetanse

Å utvikle observasjonskompetanse Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?

Detaljer

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14

Motivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14 Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Fattige innvandrerbarn NOVA-rapport 16/06 Prosjektet Barns levekår Initiert og finansiert av Norske Kvinners Sanitetsforening Er ikke en innvandrerundersøkelse! Datainnsamling i 2003 og 2006 2003-data

Detaljer

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO

«Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO «Fyr» Fellesfag, Yrkesretting og relevans Endring og utvikling til beste for elever og lærere på yrkesfaglig utdanningsprogram i VGO Ledelse, kultur og organisasjonsutvikling. Hva? Hvorfor? Hvordan? Øyvind

Detaljer

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015.

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan 2014-2015. KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE Årsplan 2014-2015. 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne annen barnehagevirksomhet,

Detaljer

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere

Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet

Detaljer

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Likeverdige helsetjenester 22.1.2015 Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef Vestre Viken skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi Likeverdige helsetjenester 22.1.2015

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning

NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna

Detaljer

Muntlige ferdigheter i klasserommet

Muntlige ferdigheter i klasserommet Muntlige ferdigheter i klasserommet Historien 1878: Undervisningen i Almueskolen bør saavidt muligt meddeles paa Børnenes eget Talemål. I Normalplanene fra 1920-årene står det at barna skal lære ( ) å

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole

Elevundersøkelsen (2007-2008) - Kjelle videregående skole Nedenfor følger en analyse av årets elevundersøkelse. Vi mener prikkesystemet gjør det vanskelig å finne gode svar på flere av spørsmålene, da der er umulig å si frekvensfordelingen av de svarene som er

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule

Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna Skule Til: Byrådsavdelingen for barnehage, skole og idrett Bergen 25.02.2016 Høringsuttalelse til Skolebruksplan 2016-2030 fra Ressursgruppen for vi som vil beholde ungdomstrinnet og barnetrinnet på Ytre Arna

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring.

Med særskilt språkopplæring menes særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring. Praktisk handlingsplan for språkopplæring 2.8 Begrepsavklaringen rundt 2.8 elever Med minoritetsspråklige elever menes det i denne sammenheng elever fra hjem der den en eller begge foresatte har et annet

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Romfartskarriereprosjektet 2016

Romfartskarriereprosjektet 2016 Romfartskarriereprosjektet 2016 Innledning I 2016 gjennomfører ESA-astronauten Tim Peake et lengevarende oppdrag på Den internasjonale romstasjonen (ISS). Oppdraget har fått navnet Principia. Astronauter

Detaljer

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1

19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 19.01.2015 Endres i topp-/bunntekst 1 Gjennomføring i videregående opplæring 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 Elever og lærlinger som fullfører og består innen fem år etter at de begynte i videregående

Detaljer

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk

HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? når mor eller far til dine barn er syk HVA NÅ? Når en mor eller far blir alvorlig syk eller ruser seg, fører dette vanligvis til store utfordringer for den andre forelderen. Dette er en brosjyre

Detaljer

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015

Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt

Detaljer

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Økonomiplanseminar 22. mai 2008 OPPGAVE: Gruppe 1 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 1 når oppgaven besvares. Gruppe 2 skal ha spesiell fokus på pkt. nr. 2 osv. Utover dette kan gruppene etter eget ønske fokusere på ett eller flere av

Detaljer

Velkommen til barnehagen, som ny i Norge. Anita Jonassen

Velkommen til barnehagen, som ny i Norge. Anita Jonassen Velkommen til barnehagen, som ny i Norge Av Beryl Wickstrøm, Anita Roska og Anita Jonassen 25.03.2009 Vadsø 6000 innbyggere 2007: 5-6005 asylsøkere/flyktninger Oscarsgata Mottak 215 pl. Mange familier

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår

Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Livskvalitet blant unge voksne som har hatt kreft i barne-/ungdomsår Problemstilling og forskningsspørsmål Hvordan opplever ungdom/ung voksen veien tilbake til et godt liv etter kreftbehandling 1 Hvordan

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Talentutviklingsprogrammet

Talentutviklingsprogrammet Bærum kommune 2012 2013 Talentutviklingsprogrammet Bakgrunn HP 2010-2013: Lederrekruttering Bakgrunn HP 2010-2013: Likestilling Overordnet mål: Mobilisere og videreutvikle talenter i kommunen med henblikk

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018

Den gode overgangen. Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa 2015-2018 Den gode overgangen 2015-2018 Plan for overgangen grunnskole videregående skole i Rissa skape helhetlige opplæringsløp styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle hindre frafall i videregående

Detaljer