LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER

Transkript

1 LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1

2 ARILD HOVLAND ( 2000) SIER: I vårt arbeide eller møte med noen som oppfattes som annerledes så handler det om noe mer enn å vite noe om hvordan den og den oppfører seg, hva slags skikker de ulike gruppene oppebærer og hva slags verdensbilde de knytter seg til. 2

3 HOVLAND FORTS. Det handler om å tre ut av egne kulturelle referanserammer og livsrammer og over i de andres, på en slik måte at de andre opphører å være de andre om så er for bare et lite øyeblikk eller for en liten stund, og at de blir likeså hele og sanne mennesker som meg selv. 3

4 KAN LOVER OG REGLER SIKRE ET FLERKULTURELLT SAMFUNN? Asle Høgmo (1999) sier nei. Et flerkulturelt samfunn kan ikke sikres i kraft av stortingsmeldinger eller andre vedtak, lover og regler. Det kan heller ikke sikres i kraft av prosedyrebeskrivelser eller forskrifter. 4

5 HVA MÅ TIL? Et flerkulturelt samfunn utvikles gjennom prosesser som TAR TID og koster SMERTE for de impliserte parter. Og i denne prosessen er det ikke alt som sies med ord, men som uttrykkes gjennom handling, kropp og blikk. 5

6 HVOR ER MITT FOKUS? Forskning viser at det eksisterer markerte forskjeller i læringsutbytte mellom elever med norsk bakgrunn og minoritetsspråklige elever (St. meld /2013) Hva kan dette handle om? Og viktigst: Hva gjør vi for å motvirke en slik tendens? 6

7 MANGFOLDET I SKOLEN KREVER KUNNSKAP OG FORNYELSE PÅ ALLE NIVÅ Rådgivere har et ansvar både på individ og systemnivå. Hvor gode er dere på å samle, formidle samt dele erfaringer og kunnskap? Hvor gode er dere på initiere ideer og tiltak som kan gi ny innsikt og forståelse som i sin konsekvens kan resultere i bedre tilrettelegging og undervisningspraksis? 7

8 ST. MELD En helhetlig integreringspolitikk. Mangfold og fellesskap. Nyanserer ved å vise at mange minoritetselever klarer seg godt i skolen. De er mer motiverte for skolegang og arbeider mer med lekser enn sine medelever. Men også her påpekes det at det er større avstand mellom elever som lykkes og de som ikke lykkes blant minoritetselever enn i den øvrige delen av befolkningen. 8

9 HVA SKJER I PRAKSIS? Tolkning av lovverk Valg av organiseringsmodeller Rådgiveres og læreres kompetanse Skolenes kartleggingspraksis Skole hjem samarbeidet 9

10 1-1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring 10

11 1-1. FJERDE LEDD. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. 11

12 Tildeling av timeressurs og valg av organisering Hvilken faglig og teoretisk forankring kan ligge til grunn for både tildeling av timeressurser og valg av organisering? 12

13 Faglige problemstillinger som fagfeltet er opptatt av: Hvilke opplæringsmodeller benyttes og hvilken faglig forankring ligger til grunn for disse? Hvordan håndterer skoleledere og lærere Opplæringslovas krav med hensyn til kartlegging a minoritetselevenes dugleik i norsk? Hvilke kartleggingsverktøy benyttes? Hvilke kompetansekrav stilles til lærere som underviser minoritetselever og ikke minst rådgivere som skal veilede dem? 13

14 RÅDGIVERES UTFORDRING Hvordan kommer dere i posisjon til denne elevgruppen? Hva gjør dere i praksis? Hvilken effekt har det? 14

15 HVOR BEGYNNER VI? Jeg oppfordrer dere til: Start med relasjonsbygging! Jeg tør hevde at dette er viktig og gjelder for alle nivå. Lykkes dere med det har dere et godt grunnlag for videre arbeid 15

16 KARTLEGG ELEVENS BAKGRUNN OG SORTER UTFORDRINGENE Språkkompetanse Fagkompetanse (realkompetanse) Sosial kompetanse Kulturspesifikke og/eller religionsspesifikke utfordringer Hvilke av disse utgjør de største utfordringene? Språket? Kulturen? Religionen? Fagkompetanse? 16

17 HVA GJØR VI? Velg med omhu hva du informerer nye elever om når..elever og deres foreldre med flyktningebakgrunn bombarderes med informasjon de første mnd. i Norge. Utstrål faglig trygghet og faglig autoritet Når man er usikker gjør man motparten usikker. Dette er uavhengig av språk, kultur og religion 17

18 UTNYTT ELEVENS ERFARING MED ANNEN SKOLEKULTUR Utnytt mulighetene f.eks. Lekser Utfordringen er å tilpasse leksene til den enkelte elevs nivå 18

19 ET LEKSE EKSEMPEL (FLATRAAKER 2013) Daglige lese og skrive lekser Individuelt tilpasset Vurdert løpende av lærer med et positivt vurderingssyn 19

20 SKISSER DE FAGLIGE UTFORDRINGENE OG RANGER DEM Nødvendige forutsetninger for å klares seg faglig i alle fag: Begreper! God begrepsforståelse Gode leseferdigheter Gode skriveferdigheter.. Og dette krever mye arbeid. 20

21 UTEN BEGREPER INGEN ELLER LITE LÆRING Samtidig kan man tilegne seg fag mens man lærer det norske språket Lesetekster med enkelt faglig innhold Skrivelekser basert på f.eks. kopiering av fagtekster.(automatisering av bindeord, norsk setningsstruktur, grammatikk o.l.) 21

22 EN PERSONLIG ERFARING Mange elever kommer fra nasjoner/utdanningskulturer med høye krav til arbeidsinnsats Utnytt dette!!!! Og det må være lov å drømme.ikke vær for realitetsorientert i en begynnerfase.tenk prosessuelt 22

23 REFLEKTER KRITISK OVER EGEN PRAKSIS Mange proklamerer at man jobber ved en: Flerkulturell skole. Men: Hva betyr det - egentlig? Hvilken praksis innebærer det? For hvem? Hvilke konsekvenser får det for skolen i praksis på alle nivå? 23

24 ET KRITISK BLIKK: UTSTILLINGSVINDUER Vi er gjerne gode på papiret men bak fasaden hva skjer der? Hvem proklamerer hva? Hvordan er elevens opplevelser? Deres foreldres opplevelser? 24

25 EN LITEN KARTLEGGING Udir er opptatt av kompetanseheving innen temaet mangfold, flerkulturell forståelse og opplæring: Hva trenger du mer kunnskap eller kompetanse om? Hvordan ønsker du å tilegne deg denne kunnskapen? 25

26 26