Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017"

Transkript

1 Læreplanen av Kunnskapsløftet Fagdag for PPT 22. november 2017

2 Hva er ordinær opplæring?

3 Hva er

4 Kunnskapsløftet 2006 Nytt målregime (kompetansebegrepet) Progresjon Sikre sammenhenger og helhet (på langs og på tvers) Sentral læreplan -> lokale læreplaner Slutt på pensumtenking Ingen statlig godkjenning av lærebøker Produkt og prosess

5 Læreplanverket for kunnskapsløftet I grunnskolen skal opplæringa vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga. ( 1-1 i forskrift til opplæringsloven) Den vidaregåande opplæringa skal vere i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og den fastsette tilbodsstrukturen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet omfattar den generelle delen av læreplanen, prinsipp for opplæringa, læreplanane for faga og fag- og timefordelinga. ( 1-3 i forskrift til opplæringsloven)

6 LK06 består av flere deler 1. Generell del av læreplanen (Ny overordnet del er fastsatt, men ikke satt i verk) 2. Prinsipper for opplæringa (Se over) 3. Fag og timefordeling og tilbudsstruktur for Kunnskapsløftet Udir Læreplaner for fag (Fagfornyelse på gang) Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering

7 Et nytt, sammenhengende læreplanverk Formålet med opplæringen Formålsparagrafen ligger fast Gir et bredt mandat for opplæringen Ny overordnet del Utdyper verdiene i formålet Gir prinsipper for læring og utvikling Gir prinsipper for skolens praksis Fagfornyelse Fornye fagene i grunnskolen og gjennomgående fag i vgo Læreplaner konsentrert om det viktigste Mer dybdelæring Verdier og prinsipper inn i læreplaner for fag

8 Handlingsrommet Det er mange veier som fører til en angitt kompetanse Ikke et definert pensum valg av innhold/lærestoff Bygge progresjon i opplæringa Valg av arbeidsmåter og organisering Valg av læringsarena og læremidler Valg av vurderingsform Læreplanene våre åpner for tverrfaglig tenking. Teoritung skole? Stofftrengsel?

9 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast

10 Å jobbe med læreplan i fag som styringsdokument Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurdering Progresjon mellom trinn Elevenes helhetlige kompetanse

11 Hvordan kan eleven navigere i opplæringslandskapet?

12 Kompetansebegrepet og læreplananalyse

13 Om lesing i naturfag (LK06) Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.

14

15

16 Hva betyr å mestre komplekse utfordringer? Kompetanse kan være noe mer enn én ferdighet eller én kunnskap Fordi mange konkrete oppgaver eller situasjoner er komplekse, må ofte kunnskaper og ferdigheter kombineres og brukes sammen Deler versus helhet I den konkrete opplæringen kan deler av kompetansemålet noen ganger måtte oppøves hver for seg Samtidig må ikke kompetansemålene deles opp på en slik måte at helheten blir borte

17 Ben for ben til tusenben

18 Kompetanse = kunnskaper + ferdigheter

19

20 Lokalt arbeid med læreplanen handler altså om: Å planlegge for utvikling av kompetanse hos elevene Å forstå kompleksiteten i kompetansemålene (kunnskaper og ferdigheter) Å arbeide med læreplanen på langs og på tvers Lokalt arbeid med læreplanen refererer mer til prosesser framfor produkt

21 Summeoppgave 1. Identifiser kunnskapselementene og ferdighetselementene i (noen av) kompetansemålene dere har fått utdelt. - Hvordan gir disse et handlingsrom for elever med spesialundervisning? - Kan en slik inngang hjelpe dere i dialog med skolen omkring å utfordre den ordinære opplæringa og gjøre tilpasninger her?

22 Søren Kierkegaard og tilpasset opplæring Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der hvor han er og begynne der. Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst. For å kunne hjelpe en annen, må jeg forstå mer enn ham, men dog først og fremst forstå det han forstår. Når jeg ikke gjør det, så hjelper min merforståelse ham slett ikke.

23 Vurdering av tilfredsstillende utbytte? Hvordan vurderes læringsutbyttet til elevene? Hvordan fanger vi opp? Hvordan følger vi opp? Årvåkenhet!

24 Tilfredsstillende utbytte? Læraren skal Verktøy i undervegsvurderinga for å FANGE opp elevens vurdere utbytte. Årvåkenheten! om eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. oppll. 5-1 og 5-4. F 3-11 (4) Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Innslagspunktet for spesialundervisning er TILFREDSSTILLENDE utbytte. Vurdering i Oppll. 5-1 (1) hvert enkelt tilfelle! Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før Har det man blir utnyttet gjort handlingsrommet sakkunnig vurdering. for tilpasset Oppll. opplæring? 5-4 (1).

25 Ser vi oss selv i speilet? Arbeidsmåter Vurderingspraksis Læringsmiljø

26 Så enkelt og så vanskelig Tilfredsstillende utbytte er et relativt begrep Det må sees i sammenheng med tilbudet som gis i den ordinære opplæringen.

27 Om begrepet tilpasset opplæring Oppll. 1-3 (1) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Hva vil dette egentlig si? - Det handler om at skolen og lærerne skaper et læringsmiljø som kan ivareta den enkelte elevs evner og forutsetninger, og samtidig det fellesskapet som eleven er en del av - Det forutsetter at skolen kontinuerlig vurderer, varierer og endrer egen praksis - Prinsippet om tilpasset opplæring handler både om den ordinære opplæringa og spesialundervisninga

28 Stortingsmelding 16 og ingen sto igjen Tilpasset opplæring er ikke et mål, men et middel for læring. Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringen. Tilpasset opplæring innebærer høy bevissthet i valg av virkemidler med sikte på å fremme den enkeltes og fellesskapets læring. Opplæringen må ikke bare tilpasses fag og lærestoff, men også elevenes alder og utviklingsnivå. Læreren må bruke elevenes ulike forutsetninger, sammensetning av elevgruppen og hele læringsmiljøet som ressurser i læringen.

29 Kunnskapsløftet om tilpasset opplæring: «Tilpassa opplæring for kvar einskild elev er kjenneteikna ved variasjon i bruk av lærestoff, arbeidsmåtar og læremiddel og variasjon i organisering av og intensitet i opplæringa. Elevane har ulike utgangspunkt, bruker ulike læringsstrategiar og har ulik progresjon i forhold til nasjonalt fastsette kompetansemål. Føresegnene om spesialundervisning skal gjelde når det er nødvendig med meir omfattande tilpassing enn den som kan givast innanfor den ordinære opplæringa.»

30 Tilpasset opplæring og dårlig samvittighet?

31 Smalt perspektiv Bredt perspektiv Individualisering av opplæring ve individuelle arbeidsplaner, ulik gruppeinndeling osv Nivådifferensiering Mye spesialundervisning Fokus på individet framfor fellesskapet Fokus på kollektive tilnærminger i undervisningen i tillegg til individuell tilnærming Inkludering og sosial deltakelse Vektlegging av struktur og tydelighet i undervisningen Fremhever læreren som leder

32 Individperspektiv vs systemperspektivet «svært mange av de problemene elever har i skolen, er i kvantitativ empirisk forskning i hovedsak forklart av betingelser eller forhold i skolen, og i mindre grad av egenskap ved den enkelte elev. ( ) En sterkere vektlegging av systemperspektivet i pedagogikken har på den måten klar støtte fra forskningen». Nordahl og Overland (29:2015)

33 Hvordan kan vi møte utfordringene? Vi må ha kunnskap om de variasjonsmulighetene kunnskapsløftet skisserer Vi må ha kunnskap om hva som gir bedret læringsutbytte for elever med spesielle behov og alle andre Vi må ha en passende balanse mellom det individrettede og det systemretta arbeidet Vi må ha kunnskap om endringsarbeid i skoler og barnehager

34 Hva er eleven med spesialundervisning sin læreplan? Andre mål Hovedområde 1 Hovedområde 3 Hovedområde 2

35 Høvling av kompetansemål

36 Husk følgende: Det er et spenn i alle kompetansemål Læreplaner på hovedtrinn bygger på hverandre. Elementer som går igjen. Hovedområder går igjen, men noen er nye også (eks matematikk trinn) Grunnleggende ferdigheter er ikke elementære ferdigheter, men fundamentale!

37 Summeoppgave Kunnskapsløftet forutsetter en lokal operasjonalisering. Det er et stort handlingsrom lokalt, selv om det er føringer og rammer i det nasjonale læreplanverket vårt. Hva som er ordinær opplæring på i den enkelte kommune, skole og klasse, varierer. Hvordan kan PPT løse denne utfordringer i sitt sakkyndighetsarbeid; a) Vurdering av tilfredsstillende utbytte? b) Tilråding - forsvarlig opplæringstilbud?

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder

Detaljer

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst

Detaljer

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Vedlegg: doc; doc

Vedlegg: doc; doc Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Honne, 31.okt.-1.nov. 2017 Program dag 1 Program dag 2 09.30 10.00 Registrering

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Kva skal vi med alle tala? Barnehagelova 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning Tarjei Helland, HiOA Hva er skolens begrunnelse? Det korte svaret: Elevene alle elevene Opplæringslova, 1-1.

Detaljer

UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007.

UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007. 07.12.07 UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007. Uttalelse vedr forslag om endring i opplæringslovens kapittel 5, Spesialundervisning. Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Geir Moen, Utdanningsforbundet Oppland 16.05.2017 17/00630-8 Seksjon for utdanning og forskning Høringssvar fra Oppland Høringen har vært

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2017-2018: Sigvor Sterri

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt

Tilpasset opplæring Geir Nordal-Pedersen Gro Hartvedt Tilpasset opplæring Sentrale begreper Tilpasset opplæring Spesialundervisning Spesialpedagogisk hjelp Likeverdig opplæring Inkluderende opplæring Opplæringsloven 1-2 Formålet med opplæringen Opplæringa

Detaljer

Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen

Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen 1 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal: opne dører mot verda og framtida fremje demokrati, likestilling

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE Kunnskap og læring for livet INNHALD Bakgrunn:... 3 Innleiing:... 4 Nasjonale prioriteringar og myndigheitskrav:... 5 Samfunnsmandatet til skulen...

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner:

Eksempel på refleksjonsspørsmål/sjekkliste for å ivareta helheten i læreplanverket i lokalt arbeid med læreplaner: Vedlegg 2: Refleksjonsspørsmål til skolenes arbeid med LK06 som helhet Matrisen inneholder forslag til refleksjonsspørsmål som kan brukes i prosessen med å sikre at lokale læreplaner ivaretar LK06 som

Detaljer

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bakgrunn for dagen Skolebasert vurdering som tema for felles nasjonalt tilsyn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen Livsgledeseminar 19. september 2017 Hvordan Fylkesmannen ser på serti4iseringsordningen Livsgledehjem som verktøy for å gi innhold til gjeldende lovverk Hvordan kommunene kan tenke Livsgledehjem som ledd

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Aktualitet: Mål og innhald : 3 delt økt: Fokus på lovverk knytta til spesialpedagogikk Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet Fokus på varsling og system for avvik

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Strandaskolen. Utviklingsplan

Strandaskolen. Utviklingsplan Strandaskolen Utviklingsplan 2016-2020 INNHOLD Innledning... 2 Sammen om trivsel og den gode skolen i Strand... 2 Formålet med utviklingsplanen... 2 Visjon for Strandaskolen... 4 Prinsipper for Strandaskolen...

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015 Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i

Detaljer

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1 Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen 1 17.08.2016 2 Vurdering for læring, pulje 7 17.08.2016 3 17.08.2016 4 Litt om satsinga Vurdering for læring Deltakarar til no (pulje 1-6) 261

Detaljer

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Framtidas barnehage og skule - sett gjennom HAFS sine augo Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Visjonen? 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med

Detaljer

Høringsuttalelese formål for barnehagen - Nedre Eiker kommune

Høringsuttalelese formål for barnehagen - Nedre Eiker kommune Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Grete Oshaug Direkte tlf.: 32 23 27 87 Dato: 28.09.2007 L.nr. 20690/2007 Arkiv: 2007/3848 - A10/&13

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ Vedtatt av Kragerø kommunestyre 9. mars 2017 STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ 2017-2021 Illustrasjon: Anne Lene Groven Denne strategiske planen skal bidra til at Kragerøskolene (SFO inngår i denne

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet 1 Formålsbestemmelsen- 1-1 Foreldrene har hovedansvaret

Detaljer

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Aktualitet: Mål og innhald : 3 delt økt: Fokus på lovverk knytta til spesialpedagogikk Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet Fokus på varsling og system for avvik

Detaljer

Et skråblikk på dagens skolesystem. Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff

Et skråblikk på dagens skolesystem. Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff Et skråblikk på dagens skolesystem Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff 22.11.2016 Kritisk blikk Mitt skråblikk Styring i dagens skole i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn Mangfold Inkludering Handlingsrommet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

MERÅKER KOMMUNE Sektor skole, oppvekst og kultur. `4 c)y9 -' 10 DES, 2r%7. Høring - forslag til endringer i opplæringsloven

MERÅKER KOMMUNE Sektor skole, oppvekst og kultur. `4 c)y9 -' 10 DES, 2r%7. Høring - forslag til endringer i opplæringsloven MERÅKER KOMMUNE Sektor skole, oppvekst og kultur Deres ref Dato 06.12.2007 Vår ref. 04/00826-23/ENI Arkiv BO &00 Det Kgl. Kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO 10 DES, 2r%7 `4 c)y9 -' Høring

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Oppstartsamling pulje 7 Reidunn Aarre Matthiessen og Heidi Paulsen Deltakere i pulje 7 Pulje Deltakere Periode 3 66 kommunale og 15 private skoleeiere i Hedmark, Hordaland,

Detaljer

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune

TILPASSET OPPLÆRING. Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune TILPASSET OPPLÆRING Samarbeidsrutiner skole og PPT Orkdal og Agdenes kommune På skolen har jeg blitt møtt med tillit, respekt og krav og de har gitt meg utfordringer som har fremmet lærelysten min. Gjennom

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Tilpasset opplæring og spesialundervisning

Tilpasset opplæring og spesialundervisning Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Generell utfordring og status - En gang spesialundervisning, alltid spesialundervisning? - Hvordan måle effekten av spesialundervisning? Orkdal/Øy-regionen,

Detaljer

Stillingsbeskrivelser grunnskolen

Stillingsbeskrivelser grunnskolen SØRREISA KOMMUNE Sak 11/590 Stillingsbeskrivelser grunnskolen Dette dokumentet inneholder følgende stillingsbeskrivelser: 1. Generell beskrivelse for ansatte i skoleverket side 3 2. Stillingsbeskrivelse

Detaljer

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE

SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE SERVICEERKLÆRING FÅSET SKOLE Serviceerklæring Tynset kommune mars 2009 TYNSETSKOLENE Visjon for grunnskolene i Tynset: Elevene i Tynsetskolene skal daglig tilegne seg kunnskap og oppleve mestring, i en

Detaljer

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering

Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Deltakerne skal: få mer kunnskap om 4. prinsipp, dvs elevinvolvering og egenvurdering

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing

Detaljer

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014

Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverksamling for skoleeiere i Sør-Trøndelag 20. mai 2014 Plikt til å vurdere utbyttet av en før vedtak om spesialundervisning, jf. oppll. 5-4 Helen L. Bargel, Seniorrådgiver,

Detaljer

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017

Innholdskrav til sakkyndig vurdering. 22. november 2017 Innholdskrav til sakkyndig vurdering 22. november 2017 Formålsparagrafene Barnehageloven 1 «Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og

Detaljer

5 RETTEN TIL OPPLÆRING

5 RETTEN TIL OPPLÆRING 5 RETTEN TIL OPPLÆRING Fra Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning av 19.03.12. Teksten er redigert slik at den kun omhandler forhold i grunnskolen. 5.1 OPPLÆRINGSRETT

Detaljer

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN

FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Klasseledelse FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for oppvekst og kultur Kommunestyret Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 Forslag til vedtak: 1. Stranden

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016

Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 Overordnede føringer Lover: Grunnskolens virksomhet er i hovedsak regulert i Opplæringsloven. 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2013/2014 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket

Detaljer

Haugalandsløftet Haugalandsløft

Haugalandsløftet Haugalandsløft Haugalandsløftet informasjon Kommunalt FAU 21. Mai 2012 MÅL Færre elevar i spesialundervisning Fleire elevar i ordinær undervisning Ikkje ut frå økonomisk motiv, men for at skulen skal inkludere alle elevar.

Detaljer

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir

Fagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne

Detaljer

INNHALDSLISTE. 10.Grunnprinsipp 4... side Grunnprinsipp 5... side Grunnprinsipp 6... side Grunnprinsipp 7...

INNHALDSLISTE. 10.Grunnprinsipp 4... side Grunnprinsipp 5... side Grunnprinsipp 6... side Grunnprinsipp 7... Revidert 2013 INNHALDSLISTE 1. Forside... side 1 2. Innhaldsliste... side 2 3. Forord og visjon (Herøy kommune... side 3 4. Plattform... side 5 5. Visjon (Herøyskulen)... side 6 6. Grunnprinsipp for Herøy

Detaljer

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016

Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Fagsamling PPT Oppland 3. februar 2016 Forståelse av tilpasset opplæring (T. Overland etter Bachmann og Haug, 2006) Smalt perspektiv vs. Bredt perspektiv En nødvendig diskusjon Er det grunnlag for å hevde

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipp for opplæringa «Prinsipp for opplæringa» samanfattar og utdjupar føresegnene i opplæringslova og forskrifta til lova, medrekna læreplanverket for opplæringa,

Detaljer

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag o Opplæringskontorenes rolle i yrkesutdanning o Hvordan jobber vi o Begrepsavklaring o Gjennomgående dokumentasjon o Utfordringer skole/næringsliv o Forankring av fagbrev i næringslivet o Fremtidig behov

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 22.09.2010 Nord for Oslo Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Rektor på Harestua skole Oppland PALS på b-trinnet siden 2002

Detaljer

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT

Hvordan ivareta likeverdsprinsippet? Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT Julie Ek Holst-Jæger Avd. leder Bærum PPT 5 dilemmaer knyttet til vurderingen av likeverdsprinsippet 1) Definisjonsdilemmaet 2) Identifikasjonsdilemmaet 3) Innholdsdilemmaet 5) Ressursfordelingsdilemmaet

Detaljer

Foreldremøte for skolestartere, tirsdag 16.februar 2016

Foreldremøte for skolestartere, tirsdag 16.februar 2016 Foreldremøte for skolestartere, tirsdag 16.februar 2016 Styringsdokumenter for skolen vår Lov- og forskriftsverk Prinsipper for opplæringa Læreplaner Tilpassa opplæring Kartlegging Kartleggingsprøver Nasjonale

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2014/2015. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2014/2015. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2014/2015 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har.

Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. Ordforklaring og roller spesialundervisning Her finner du forklaring av begreper som blir brukt knyttet til spesialundervisning og oversikt over hvilke roller de ulike aktørene har. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Strategiplan for kvalitetsarbeid

Strategiplan for kvalitetsarbeid Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida (Formålsparagrafen) 1 1. Innledning Intensjon med planen Avgrensninger Medvirkning 2. Nasjonalt

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal Plan for arbeid med kvalitet i vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal 2010-2014 Kompetanse og kvalitet høyrer framtida til. Som aktiv medspelar satsar Møre og Romsdal fylke på framtida, for det er der

Detaljer

Elevsamtalen for tilpasset opplæring

Elevsamtalen for tilpasset opplæring Elevsamtalen for tilpasset opplæring Elevsamtalen som danningssamtale v/ Kirsten Limstrand, Universitetet i Nordland Lærerarbeid for tilpasset opplæring, Lærernes Hus, Oslo, 31 oktober 2011 Plan for sekvensen

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd

Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd Felles barn, felles utfordringer og felles mål Skole og barnevern hånd i hånd Fagsamling Namsos 29.september 2016 Seniorrådgiver Oppvekst- og utdanningsavdelingen Standpunktkarakterer i 10 klasse for barn

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006.

Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. Prinsipper for opplæringen Prinsipp for opplæringa blei fastset av Kunnskapsdepartementet juni 2006. ARTIKKEL SIST ENDRET: 25.08.2015 Innhold Innleiing Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon

Detaljer

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen

Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Morten E. Edvardsen Kvalitet i barnehage og skole hva er nå det? Mål for økta Formålet med barnehage og skole Kvalitet i barnehage og skole Skole og barnehageeiers ansvar Kvalitetsutvikling Barnehagens formål 1.Formål Barnehagen

Detaljer

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 ARILD HOVLAND ( 2000) SIER: I vårt arbeide eller møte

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen

Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv. Jørn-Arild Mikkelsen Hvordan skal ledelse gjøre en forskjell? Kvalitetsarbeid i kulturskolen fra et ledelsesperspektiv Jørn-Arild Mikkelsen Min læringslogg 1 2 3 8 4 Dette tar jeg med meg som viktige innspill 7 6 5 Lytt deg

Detaljer

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold naturfag Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Naturvitenskapen har vokst fram som følge av menneskers nysgjerrighet og behov for å finne svar på spørsmål om sin egen eksistens,

Detaljer