6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6. NOVEMBER En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning. Tarjei Helland, HiOA"

Transkript

1 En skole for alle? Læring eller prestasjonsmaksimering - det kan faktisk være en motsetning Tarjei Helland, HiOA

2 Hva er skolens begrunnelse? Det korte svaret: Elevene alle elevene Opplæringslova, 1-1. Formålet med opplæringa opne dører mot verda og framtida respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd, solidaritet og menneskerettane forståing av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst medansvar og rett til medverknad møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav gi elevane utfordringar som fremjar danning og lærelyst Alle former for diskriminering skal motarbeidast

3 Roar Ulvestad:

4 «Anerkjennelse av mangfold som realitet og ressurs» Kan mangfoldet «standardiseres»? Hva er konsekvensene av standardisert vurdering, testing og undervisning? Tilpasset opplæring? Tilpasse og standardisere er antonymer Standardisere er synonymt med ensrette, normalisere, båsføre

5 Hva skjer vi vi dyrker epler på samme måte som vi styrer utdanning? Høyere trær flere epler Lar trær vokse oppover, ikke i bredden svakere totalresultat Flere grener flere epler Slutter å beskjære trær svakere totalresultat Flere epler høyere produksjon Slutter å tynne ut frukten dårligere kvalitet på eplene Sødme, farge, størrelse og konsistens kvalitetsindikatorer Standardisert produksjon enfoldig produksjon, ikke hensyn til variasjon i kontekst MÅLSTYRINGENS UINTENDERTE KONSEKVENSER TILLIT, AKSEPT FOR VARIAJON, TILLITSBASERT LEDELSE

6 Den standardiserte tesingens begrunnelser Informasjon om kvaliteten i opplæring til Nasjonale myndigheter Lokale myndigheter, skoleeier Foreldre Informasjon om enkeltelevers, klassers, skolers, kommuners prestasjonsnivå til Myndigheter Skoleledere Lærere Foreldre (Elever) Fungerer det etter hensikten?

7 Læring og/eller prestasjonsmaksimering?

8 Læring og/eller prestasjonsmaksimering?

9 Hva slags mennesker vil vi utdanne? - hvor ble det av formålsparagrafen i opplæringsloven?

10 En mørk fremtid, eller spor av et paradigmeskifte? Positive trekk i Ludvigsenutvalgets NOUer, Mld St 28, Fagfornyelsen, Overordnet del

11 Hvorfor fagfornyelse? Dybdelæring Bredt kompetansebegrep Motvirke stofftrengselen i læreplaner

12 Hva er kjerneelementer? «Kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Kjerneelementene i et fag er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen» Mld. St. 28

13 Hva er dybdelæring? Kognitive endringer i kunnskap, disposisjoner, antakelser og handlinger Dypt restrukturerende læringsprosess Sosialt samspill Sten Ludvigsen Avhenger både av Tid til fordypning Mulighet for gjentakelse Tilnærmingsmåter og arbeidsformer

14 Kompetansedefinisjon i fagfornyelsen «Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning»

15 Kompetansedefinisjon i fagfornyelsen 1. tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter 2. mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner 3. forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning

16 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring

17 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Metoder og tenkemåter Kritisk tenking i samfunnsfag Kunnskapsinnhold og begreper

18 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Innebærer å kunne vurdere ulik kunnskapsinnhold ut i fra ulike årsak- og virkningsperspektiver. Det kan være årsakskjeder, at en årsak kan gi forskjellige virkninger eller at flere årsaker kan virke sammen. Perspektivmangfold Innebærer å kunne vurdere kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner og fenomener fra ulike synsvinkler, ståsteder, tilhørigheter og nivåer. Kunne forstå hvorfor mennesker tar andre valg enn oss selv. Kildebruk og kildekritikk Innebærer å kunne innhente og bruke informasjon fra flere og ulike typer kilder og kritisk vurdere kildenes pålitelighet, relevans, tendens og hensikt. Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Innebærer å kunne undre, gjennomføre undersøkelser og forstå hvordan kunnskap blir til, og at elever får uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapsskapende.

19 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Betydning Innebærer å kunne vurdere hvorvidt, hvorfor, av og for hvem kunnskap, handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener anses som betydningsfulle. Maktrelasjoner Innebærer at elevene skal kunne utvikle kompetanse om makt og kunne vurdere handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av maktrelasjoner og endringer i maktstrukturer. Kontinuitet og endring Innebærer å kunne vurdere hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile. Sammenhenger Innebærer å kunne vurdere forbindelser mellom handlinger, hendelser, situasjoner, systemer og fenomener i lys av tid, rom, nivå, struktur og aktør. Historiebevissthet Innebærer å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende, og forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid. Hvordan narrativer brukes i samfunnet politisk, kommersielt, av grupper og elevene selv.

20 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Bærekraftig utvikling Innebærer hvordan mennesker dekker sine primærbehov og fordeler makt og ressurser. Globale, lokale, historiske og urfolksperspektiver på: levekår og sosial ulikhet ressursbruk og forvaltning samfunnsøkonomi internasjonal økonomi demografi og bosettingsmønster

21 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Demokrati og medborgerskap Innebærer hvordan mennesker organiserer seg i samfunn, og hvordan konflikter oppstår og løses. Globale, lokale, historiske og urfolksperspektiver på: politikk og styreformer påvirkning og deltakelse ideologier og maktlegitimering menneskerettigheter likestilling, likeverd, mangfold og kulturforståelse konflikter, konfliktløsning og samarbeid

22 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Folkehelse og livsmestring Innebærer hvordan mennesker samhandler og om hva som er gode liv. Individ og samfunnsperspektiver på: identitetsdannelse selvtillit og egenverd inkludering og tilhørighet kulturforståelse

23 Utkast til kjerneelementer i samfunnsfag Årsak-virkningsforhold Perspektivmangfold Kildebruk og kildekritikk Stille spørsmål, formulere problemstillinger og utforske Betydning Maktrelasjoner Kontinuitet og endring Sammenhenger Historiebevissthet Bærekraftig utvikling Demokrati og medborgerskap Folkehelse og livsmestring Metoder og tenkemåter Kritisk tenking i samfunnsfag Kunnskapsinnhold og begreper

24 Glem aldri: DET GÅR DEN VEIEN DU SPARKER HØNA!

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i samfunnsfag Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2

Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Andre skisse kjerneelementer i Samfunnsfag VG1/VG2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Andre skisse kjerneelementer i historie vgo Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2

Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Andre skisse kjerneelementer i geografi fellesfag vg1/vg2 Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er

Detaljer

Fornyet generell del av læreplanverket

Fornyet generell del av læreplanverket Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan

Detaljer

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst

Detaljer

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.

Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger

Detaljer

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene.

Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Utvikling av barnehager og skoler - til det beste for barn og unge i Oppland Samling for skole- og barnehageansvarlige i kommunene. Honne, 31.okt.-1.nov. 2017 Program dag 1 Program dag 2 09.30 10.00 Registrering

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning

Utdanningsforbundet Notat 1 av 2. Høringssvar fra Oppland. Seksjon for utdanning og forskning Utdanningsforbundet Notat 1 av 2 Utarbeidet av: Dato: Referanse: Geir Moen, Utdanningsforbundet Oppland 16.05.2017 17/00630-8 Seksjon for utdanning og forskning Høringssvar fra Oppland Høringen har vært

Detaljer

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017

Læreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017 Læreplanen av Kunnskapsløftet Fagdag for PPT 22. november 2017 Hva er ordinær opplæring? Hva er Kunnskapsløftet 2006 Nytt målregime (kompetansebegrepet) Progresjon Sikre sammenhenger og helhet (på langs

Detaljer

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust

Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Statistikk analyse og fallgruver Innlegg på regionsmøte, januar 2017 Rådgivar Bjørnar Midtbust Kva skal vi med alle tala? Barnehagelova 1.Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Vedlegg: doc; doc

Vedlegg: doc; doc Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015

Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015 Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i

Detaljer

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet

Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Eli-Karin Flagtvedt Utdanningsdirektoratet Grunnlaget 2015 NOU : Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning

Detaljer

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte

Opplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

Overordnet del og fagfornyelsen

Overordnet del og fagfornyelsen Overordnet del og fagfornyelsen Innlegg Trøndelagskonferansen 19. oktober Avd. dir Borghild Lindhjem-Godal Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen er en del av

Detaljer

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT?

Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Fornyelse av fagene i skolen - Hva skjer i fornyelsen av Kunnskapsløftet og hva er status i arbeidet? -- Hvordan vil dette være relevant for PPT? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Hvis vi retter blikket

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2017-2018: Sigvor Sterri

Detaljer

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN

VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN VERDIER SOM LEDERVERKTØY I SKOLEN Professor, dr. philos Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet TRE FORHOLD MÅ AVKLARES FØR VI REDEGJØR FOR VERDIER SOM LEDERVERKTØY: 1. Hva er lederskap? 2.

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen

Livsglede. Livsgledeseminar. 19. september Seniorrådgiver Ingrid Karin Hegvold. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, sosial- og helseavdelingen Livsgledeseminar 19. september 2017 Hvordan Fylkesmannen ser på serti4iseringsordningen Livsgledehjem som verktøy for å gi innhold til gjeldende lovverk Hvordan kommunene kan tenke Livsgledehjem som ledd

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ

STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ Vedtatt av Kragerø kommunestyre 9. mars 2017 STRATEGISK PLAN FOR GRUNNSKOLEN I KRAGERØ 2017-2021 Illustrasjon: Anne Lene Groven Denne strategiske planen skal bidra til at Kragerøskolene (SFO inngår i denne

Detaljer

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen

Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Om skolebasert vurdering og statistikkportalen Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Bakgrunn for dagen Skolebasert vurdering som tema for felles nasjonalt tilsyn Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage

Detaljer

Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen

Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen 1 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal: opne dører mot verda og framtida fremje demokrati, likestilling

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

Overordnet del verdier og prinsipper. Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet

Overordnet del verdier og prinsipper. Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet 10.03.17 Innhold Forord... 2 Formålet med opplæringen... 3 1. Opplæringens verdigrunnlag... 4 1.1 Menneskeverdet... 4 1.2 Kultur,

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE

STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE STRATEGISK PLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN I LEIKANGER KOMMUNE Kunnskap og læring for livet INNHALD Bakgrunn:... 3 Innleiing:... 4 Nasjonale prioriteringar og myndigheitskrav:... 5 Samfunnsmandatet til skulen...

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk.

Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Første skisse kjerneelementer i Norsk for elever med samisk som 1. språk. Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere

Detaljer

Et skråblikk på dagens skolesystem. Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff

Et skråblikk på dagens skolesystem. Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff Et skråblikk på dagens skolesystem Anne-Lise Arnesen NAFO, Fokustreff 22.11.2016 Kritisk blikk Mitt skråblikk Styring i dagens skole i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn Mangfold Inkludering Handlingsrommet

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

Språk, samfunnsfag og økonomi

Språk, samfunnsfag og økonomi Prramfag innen prramområde Språk, samfunnsfag økonomi skoleåret 2018 2019 en presentasjon av fag som tilbys ved Nes videregående skole 1 Prramområder Vi tilbyr følgende prramområder innen utdanningsprram

Detaljer

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen

Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen 0 Innhold Om overordnet del... 2 Formålet med opplæringen... 4 1. Opplæringens verdigrunnlag... 5 1.1 Menneskeverdet... 5 1.2 Identitet og kulturelt

Detaljer

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet

Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a. Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet Skoleeier, skoleleder og skoleansattes ansvar for et godt skolemiljø - opplæringsloven kapittel 9a Kjersti Botnan Larsen, Utdanningsdirektoratet 1 Formålsbestemmelsen- 1-1 Foreldrene har hovedansvaret

Detaljer

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet

Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene - Bærekraftig utvikling i læreplanene 16.9.2016 Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av læreplanene fornyelse av læreplanen i naturfag Innføre bærekraftig utvikling

Detaljer

Stillingsbeskrivelser grunnskolen

Stillingsbeskrivelser grunnskolen SØRREISA KOMMUNE Sak 11/590 Stillingsbeskrivelser grunnskolen Dette dokumentet inneholder følgende stillingsbeskrivelser: 1. Generell beskrivelse for ansatte i skoleverket side 3 2. Stillingsbeskrivelse

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Status - fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vi vil samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet,

Detaljer

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt

Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt Fagfornyelse i skolen Eli-Karin Flagtvedt 20.04.17 Grunnlaget 2015 NOU: Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser 2016 Stortingsmelding: Fag Fordypning Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for oppvekst og kultur Kommunestyret Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 Forslag til vedtak: 1. Stranden

Detaljer

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller Janne Støen 11.02.2015 Læringsmiljøsenteret.no Veilederteamene Erik Nordgreen: Buskerud, Aust-Agder og Vest- Agder Erling Roland: Møre og Romsdal, Sogn

Detaljer

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017

Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 Høringssvar fra Landslaget for norskundervisning (LNU) til første utkast til kjerneelementer i norskfaget, september 2017 1. Du har nå lest første utkast til kjerneelementer. I hvilken grad synes du at

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Nord for Oslo 22.09.2010. Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 22.09.2010 Nord for Oslo Hvem er jeg og hvorfor står jeg her? Rektor på Harestua skole Oppland PALS på b-trinnet siden 2002

Detaljer

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet Fornyelse av fagene i skolen - Hvor langt har vi kommet i arbeidet? - Hva er planene fremover? - Hvordan vil vi samarbeide for å skape god involvering i arbeidet med fagfornyelsen? Tone B. Mittet, Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I SANDE 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Opplæringslovens formålsparagraf 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet

Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet Vedlegg til Norsk Lektorlags høringsuttalelse: konkrete endringsforslag til Overordnet del verdier og prinsipper Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet 10.03.17 Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Uteskole Egil Galaaen Gjølme - Institutt for lærerutdanning, NTNU Molde 22.mars 2017

Uteskole Egil Galaaen Gjølme - Institutt for lærerutdanning, NTNU Molde 22.mars 2017 Uteskole Egil Galaaen Gjølme - Institutt for lærerutdanning, NTNU Molde 22.mars 2017 Hva er Uteskole? Uteskole er en pedagogisk arbeidsmåte i skolen hvor man flytter deler av skolehverdagen ut av det

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

Strandaskolen. Utviklingsplan

Strandaskolen. Utviklingsplan Strandaskolen Utviklingsplan 2016-2020 INNHOLD Innledning... 2 Sammen om trivsel og den gode skolen i Strand... 2 Formålet med utviklingsplanen... 2 Visjon for Strandaskolen... 4 Prinsipper for Strandaskolen...

Detaljer

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet

Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Hva skjer i fagfornyelsen nå? Bente Heian, Avdeling for læreplanutvikling Utdanningsdirektoratet Fagfornyelsen hva går den ut på? Fagfornyelsen hvor er vi nå? Fase 1 i fagfornyelsen Planlegge fagfornyelsen,

Detaljer

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse

Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører

Detaljer

Fremtidens Modumskole

Fremtidens Modumskole «Modumskolen» - livsmestring for skolemestring, skolemestring for livsmestring! Fremtidens Modumskole Høringsutkast Styringsdokument Vedtatt av kommunestyret dd.mm.åååå. Innholdsfortegnelse Forord...2

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd KR 29.1/17 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om

Detaljer

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1

Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen. Opplæring og oppvekst 1 Kompetanseheving i Voldaskulen 17. August 2016 Lene Nupen 1 17.08.2016 2 Vurdering for læring, pulje 7 17.08.2016 3 17.08.2016 4 Litt om satsinga Vurdering for læring Deltakarar til no (pulje 1-6) 261

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere

Detaljer

Elevsamtalen for tilpasset opplæring

Elevsamtalen for tilpasset opplæring Elevsamtalen for tilpasset opplæring Elevsamtalen som danningssamtale v/ Kirsten Limstrand, Universitetet i Nordland Lærerarbeid for tilpasset opplæring, Lærernes Hus, Oslo, 31 oktober 2011 Plan for sekvensen

Detaljer

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Aktualitet: Mål og innhald : 3 delt økt: Fokus på lovverk knytta til spesialpedagogikk Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet Fokus på varsling og system for avvik

Detaljer

Fremtidens Modumskole. Styringsdokument

Fremtidens Modumskole. Styringsdokument Fremtidens Modumskole Styringsdokument Kommunestyret 31.10.2016 Innhold Forord...2 Formålsparagrafen:...3 Vi vet at vi lykkes når:...3 Eleven i sentrum - utviklingsmodell for Modumskolen...4 Fremtidens

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016

Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016 Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Deltakerne skal: få mer kunnskap om 4. prinsipp, dvs elevinvolvering og egenvurdering

Detaljer

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag

Opplæringskontoret for håndverk og industrifag o Opplæringskontorenes rolle i yrkesutdanning o Hvordan jobber vi o Begrepsavklaring o Gjennomgående dokumentasjon o Utfordringer skole/næringsliv o Forankring av fagbrev i næringslivet o Fremtidig behov

Detaljer

UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007.

UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007. 07.12.07 UTTALELSE VEDR HØRINGSNOTAT OM FORSLAG TIL ENDRINGER I OPPLÆRINGSLOVEN OG PRIVATSKOLELOVEN oktober 2007. Uttalelse vedr forslag om endring i opplæringslovens kapittel 5, Spesialundervisning. Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar

Framtidas barnehage og skule. - sett gjennom HAFS sine augo. Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Framtidas barnehage og skule - sett gjennom HAFS sine augo Åsmund Berthelsen, Utviklingsleiar Visjonen? 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER

LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER LIKEVERDIG OPPLÆRING OG VEILEDNING FOR ALLE? MED FOKUS PÅ UTFORDRINGER OG MULIGHETER I MØTET MED MINORITETSELEVER Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 ARILD HOVLAND ( 2000) SIER: I vårt arbeide eller møte

Detaljer

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet

1S<##> Fornying av Kunnskapsløftet 1S Fornying av Kunnskapsløftet Evaluering av Kunnskapsløftet Manglende sammenheng mellom generell del og læreplaner for fag i Kunnskapsløftet Uklare kompetansemål i læreplanene Fornying av Kunnskapsløftet

Detaljer

Marte Blikstad-Balas

Marte Blikstad-Balas Marte Blikstad-Balas 19.10.2017 Å snakke om skole I den offentlige samtalen er det ingen grenser for hva skolen skal ta ansvar for. Det må ta slutt. Påskelabyrinten burde vært pensum i skolen. Turn burde

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2013/2014. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2013/2014 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

Foreldremøte for skolestartere, tirsdag 16.februar 2016

Foreldremøte for skolestartere, tirsdag 16.februar 2016 Foreldremøte for skolestartere, tirsdag 16.februar 2016 Styringsdokumenter for skolen vår Lov- og forskriftsverk Prinsipper for opplæringa Læreplaner Tilpassa opplæring Kartlegging Kartleggingsprøver Nasjonale

Detaljer

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser

NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015: 8 Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser Hovedspørsmålene i utredningen Hvilke kompetanser vil være viktige for elevene i skolen, i videre utdanning og yrkesliv og som ansvarlige samfunnsborgere?

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Hva er det egentlig vi driver med? Hva gjør en lærer god?

Hva er det egentlig vi driver med? Hva gjør en lærer god? Hva er det egentlig vi driver med? Hva gjør en lærer god? Opplæringslova 1-1, noen utdrag Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane skal lære å tenkje kritisk og

Detaljer

Virksomhetsplan. Løding skole 2014/2015. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse.

Virksomhetsplan. Løding skole 2014/2015. Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Virksomhetsplan Løding skole 2014/2015 Trygghet og trivsel blant barn og voksne får aktiv læring til å vokse. Innholdsfortegnelse: Innhold Opplæringsloven... 3 Læringsplakaten... 4 Satsingsområder for

Detaljer

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla

Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Spesialpedagogiske utfordringar TVrolla Aktualitet: Mål og innhald : 3 delt økt: Fokus på lovverk knytta til spesialpedagogikk Fokus på tillitsvaldrolla i arbeidet Fokus på varsling og system for avvik

Detaljer

Fritid på skulen. Kvalitetsplan for Skulefritidsordninga (SFO) i Sveio kommune Foto: Ida Vollum

Fritid på skulen. Kvalitetsplan for Skulefritidsordninga (SFO) i Sveio kommune Foto: Ida Vollum Fritid på skulen Kvalitetsplan for Skulefritidsordninga (SFO) i Sveio kommune 2017-2021. Foto: Ida Vollum 2012-1 1. Visjon. Den overordna visjonen til Sveio kommune er «Vilje til vekst ein god stad å bu».

Detaljer

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget. Første skisse kjerneelementer i Norsk tegnspråk Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer

Detaljer

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering?

Hvilket ansvar har framtidens lærere og pedagoger for å fremme likestilling, mangfold og motarbeide diskriminering? 10 Landsmøtedebatten Sak: LM 10/17 Møtedato: 27.-30. april Saksansvarlig: Jørgen Jakobsson Sted: Sundvolden 1 Landsmøtedebatten 2 3 4 5 6 7 8 Pedagogstudentene har som tradisjon å starte landsmøtet med

Detaljer

Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016

Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 Kvalitetsmelding for grunnskolen 2016 Overordnede føringer Lover: Grunnskolens virksomhet er i hovedsak regulert i Opplæringsloven. 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal,

Detaljer

SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR SOMMARØY SKOLE

SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR SOMMARØY SKOLE SOSIAL KOMPETANSEPLAN FOR SOMMARØY SKOLE Innholdsfortegnelse: 1. Forord... 3 2. Planverk... 4 2.1 Pedagogisk plattform for Sommarøy skole.... 4 2.2 Læringsplakaten.... 5 2.3 Stortingsmelding nr. 30...

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning

Fylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført

Detaljer

Strategiplan for kvalitetsarbeid

Strategiplan for kvalitetsarbeid Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida (Formålsparagrafen) 1 1. Innledning Intensjon med planen Avgrensninger Medvirkning 2. Nasjonalt

Detaljer

Høringsuttalelese formål for barnehagen - Nedre Eiker kommune

Høringsuttalelese formål for barnehagen - Nedre Eiker kommune Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Grete Oshaug Direkte tlf.: 32 23 27 87 Dato: 28.09.2007 L.nr. 20690/2007 Arkiv: 2007/3848 - A10/&13

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen DEN NORSKE KIRKE Nidaros biskop Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 11.06.2017 Vår ref: 17/04251-1 Deres ref: Høringsuttalelse - ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Detaljer

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Dato: Vår ref: 17/ Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for grunnopplæringen DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato: 18.05.2017 Vår ref: 17/03703-2 Deres ref: 17/1340- Svar på høring om forslag til generell del av læreplanverket for

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Oppstartsamling pulje 7 Reidunn Aarre Matthiessen og Heidi Paulsen Deltakere i pulje 7 Pulje Deltakere Periode 3 66 kommunale og 15 private skoleeiere i Hedmark, Hordaland,

Detaljer