Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling"

Transkript

1 Et flerkulturelt perspektiv Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

2 Oversikt Introduksjon - Hva er et flerkulturelt perspektiv - Innvandring i Norge i dag Migrasjon en kompleks situasjon - Kultursjokk Identitetskrise - Akkulturativt stress - Re-orientering av identitet - Akkulturasjonsstrategier Mestring og tilpasning i skolen blant minoritetselever Skolens holdninger avgjørende for elevenes suksess Et godt og inkluderende læringsmiljø - Skoleeiers rolle og ansvar

3 Et flerkulturelt perspektiv For å kunne legge til rette for gode læringssituasjoner for alle i det flerkulturelle klasserommet, trenger [hele skolesektoren] kunnskap om flerkulturell pedagogikk! (Munthe, 2011) Flerkulturell pedagogikk handler om å kunne ta en annens perspektiv (Karlsen og Spernes, 2011). Skal man kunne forstå og anerkjenne mennesker som er forskjellige fra en selv, kreves det kunnskap og vilje til å utvide egne perspektiver (Spernes, 2012). Forstå forskjellighet Ta hensyn til elevens migrasjonsbakgrunn - ta barnets perspektiv!

4 «Flerkulturell pedagogikk handler mer om en gjennomgripende tenkning om hva som skal kjennetegne en flerkulturell skole, enn om metoder og undervisningsmateriale» (Munthe, 2011)

5 Innvandring i Norge i dag 12,2 % av befolkningen er innvandrere Folketallet vokste med 1,3 % i innvandring utgjorde 72 % av veksten. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Arbeidsinnvandring (45%) - 2/3 fra nye EU-land - feks Polen. Familieinnvandring (33%) (flest fra Thailand, Irak, Polen, Somalia, Pakistan Flyktninger (28,9 %) (flest fra Somalia, Irak og Russland) enslige mindreårige flyktninger (flest fra Afghanistan, Irak, Sri-Lanka og Etiopia) (Østby 2013; SSB, 2013)

6 Migrasjon en kompleks situasjon Migrasjon er en utfordring, både for den psykososiale utviklingen til individet som flytter, og for majoritetssamfunnet som tar imot de som flytter" (Fandrem, 2011) Immigranter konfronteres med ulike utfordringer og endringer, som kan utløse kultursjokk, eller identitetskrise, også kalt "akkulturativt stress. Unge innvandrere går ofte gjennom en re-orientering av identitet. Individet må velge strategier for å takle den komplekse situasjonen, og finne tilhørighet i sitt nye miljø.

7 Identitet En sosiokulturell tilnærming av begrepet identitet: "en kontinuerlig prosess, som sikter mot utvikling og vedlikehold av en positiv psykologisk egenart, samt en følelse av kontinuitet og sosial tilhørighet (Liebkind, 1999) «Identitet er et menneskes indre følelse av hvem det er, hva det kan, og hvor det hører til» (Sand, 2008) Identiteten er påvirket av ulike faktorer (Eriksen, 2002, (Spernes, 2012).

8 Refleksjon Hva er min identitet? (Hvem er jeg? Hva kan jeg? Hvor tilhører jeg? )

9 Individets identitet i hjemlandet En del av majoritetsgruppen/kulturen: - er en del av flertallet= Kraft/styrke/makt/dominans - Synlighet - aksept - er en del av "det normale" - tilhørighet Eier dagen - har kunnskap om: - Den kulturelle kapitalen - Sosiale regler og forventninger - Språket - "hvordan verden fungerer» - Institusjonelle funksjoner Privilegium/ Gevinst/ fordel /vinning: - Kan uttrykke deg selv tydelig - med tanke, sjel og kropp - og bli forstått. - «Alt er på sin vante plass» - Føler deg hjemme - Trygghet - Naturlig tilhørighet -Identitet - selvfølelse - Utvikling - modning - mestring Individets identitet i et fremmed (hjem)land En del av minoritetsgruppen/kulturen: - er i mindretall= kraftløshet/underlegenhet - Usynlighet - skepsis, utenfor fellesskapet - Annerledeshet - er en "fremmed Er ny - må tilegne seg kunnskap om : - Ny kultur og levemåte - nytt språk - nye omgivelser - En ny hverdag - ukjente institusjonelle funksjoner Mulige tap: - Kultur -Språk - Historie - Familie, Sosiale nettverk Tilhørighet - selvfølelse, Identitet Identitets krise Mestringsstrategier Re-orientering av identitet

10 Akkulturasjonsstrategier 4 Akkulturasjonsstrategier (Berry, 2006) - definert utfra individets holdninger til interkulturell kontakt og kulturelt vedlikehold: - Assimiliasjon: Ønsker ikke å opprettholde egen kultur og identitet. Søker kontakt med majoritetskulturen. - Integrasjon: Bevarer opprinnelige kultur og identitet, samtidig som det søkes kontakt med majoritetskulturen - Separasjon: Ønsker å bevare egen opprinnelige kultur. Søker kontakt kun med egen kulturelle gruppe. - Marginalisasjon: Ingen interesse av å opprettholde egen kultur. Finner ikke tilhørighet blant andre kulturelle grupper.

11

12 Integrasjon - Strategien for en vellykket tilpasning Integrasjon - gir best utfall for en vellykket tilpasning blant unge innvandrere, både i skolen og samfunnet. Integrasjon - Vedlikehold av egen kulturell identitet, samtidig som det opprettholdes kontakt og samhandling med individer av vertskulturen (og andre kulturelle grupper).

13 Refleksjon Hva er integrering? Hva vil det si at en innvandrer er godt integrert?

14 Integrering innebærer en prosess der det skapes noe nytt. Begge parter (majoriteten og minoriteten) må endres i arbeidet med å skape det nye samfunnet (Hauge, 2009)

15 Regjeringens syn på integrering (En helhetlig integreringspolitikk, St. Meld. 6, ) Fellesskap, deltakelse og tilhørighet: Mål om tilrettelegging og tilpasning for nye innvandrere, slik at de blir inkludert i samfunnet (KD, 2014): få nyankomne innvandrere raskest mulig inn i yrkes- og samfunnsliv, bl.a. gjennom norskopplæring og kvalifisering, tilpasning og tilrettelegging organisering av samfunnet like muligheter og plikter til å bidra og delta i fellesskapet Langsiktig utvikling av livsløpet til innvandrere deltakelse og tilhørighet

16 Mål og prinsipper for utdanningssystemet (Meld. St , En helhetlig integreringspolitikk) Alle barn i Norge og deres foreldre skal føle seg inkludert og respektert, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn (Meld. St. 6, ) Mangfold og flerspråklighet er ressurser som skal verdsettes. Demokrati og toleranse er verdier som skal formidles: Alle skal føle seg sett, inkludert og verdsatt. Tidlig innsats både i barnehage og i skole. - Tilpasset opplæring, kartlegging av språkferdigheter. Langvarig andrespråksopplæring: systematisk arbeid med barnas språklæring.

17 Mestring og tilpasning blant minoritetselever Forskning viser at det er forskjeller i læringsutbytte mellom elever med innvandrerbakgrunn og elever uten innvandrerbakgrunn. Elever med innvandringsbakgrunn; - oppnår lavere karakterer - har tregere pedagogisk progresjon - har et høyere frafall, særlig i videregående skole

18 Store forskjeller i læringsutbytte mellom innvandrergruppene: - mellom minoritetselever med vestlig og ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, - mellom andregenerasjons- og førstegenerasjonsinnvandrere, - mellom kjønn, - i forhold til opprinnelsesland Dette strider mot prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende fellesskole...

19 Årsaken til variasjoner i skoleprestasjoner blant minoritetselever Unge innvandreres akkulturasjonsmønster influeres av ulike demografiske og sosiokulturelle variabler bl.a. ; - alder, kjønn, botid - innvandrerstatus og tilpasningsmønster - Kulturelle forskjeller - Fordommer og diskriminering - Språkbarrierer - Sosioøkonomisk bakgrunn - Sosiale kontakter - Foreldrenes holdninger til akkulturasjon - Samfunnets og skolens holdninger til akkulturasjon

20 Figure 2. Acculturation strategies in ethnocultural groups and the larger society Figure 2. Acculturation strategies in ethnocultural groups and the larger society

21 Integrering kan kun velges fritt dersom vertssamfunnet har et åpent og inkluderende syn på kulturelt mangfold. En gjensidig tilpasning kan derfor sies å være påkrevd for at reell integrering skal finne sted (Fandrem, 2011)

22 Skolens holdninger påvirker elevenes mestringsog tilpasningsmønster Skolen er ikke en verdinøytral institusjon. Det er viktig at alle [skoleeiere, ledere, lærere], elever og foreldre har et bevisst forhold til hvilke verdier skolen bygger på. (KD, 2014). Skolens strategier og holdninger til kulturelt mangfold har stor innvirkning på minoritetselevenes faglige prestasjoner og tilpasning i skolen. Skoler som fremhever integrering og flerkulturell pedagogikk, fremmer suksess blant minoritetselever. Inkludering og tilhørighet i skolen er grunnleggende for elevenes faglige prestasjoner i skolen.

23 Inkludering og Tilhørighet Viktige komponenter for trivsel og mestring i skolen (Gibson et al., 2004; Goodenow & Grady, 1993; Osterman, 2000) Elever fungerer bedre og deltar mer i skolesammenheng når de føler seg inkludert og en del av miljøet. Sterkere motivasjon, økt engasjement, og høyere ambisjoner. Avvisning, fremmedgjøring og ekskludering Lavere engasjement og mestringsnivå hos elever. Mangel på inkludering og tilhørighet i skolen Søker aksept og tilhørighet blant andre kulturelle grupper (- oppstart til gjengkultur ).

24 Tilhørighet i et fellesskap er en grunnleggende forutsetning for et positivt læringsmiljø Fellesskapet er en forutsetning for at barn og unge skal kunne bygge relasjoner på tvers av kulturelle, religiøse og etniske forskjeller (NOU 2010:7, s.364).

25 Ulike strategier og holdninger ved to forskjellige skoler: a) Den Monokulturell skolen (10% minoritetselever): Holdning av assimilasjon (smeltedigel) preferanse for at minoritetselever tilpasser seg norsk kultur og sedvaner. Ikke rom for kulturelt mangfold; Samhold og fellesskap bygd på likhet = stigmatisering og segregering av elever med innvandrerbakgrunn. Ingen aktiv strategi for inkludering av nye minoritetselever (passivitet, ignoritet, lite målbevissthet). Go figure it out yourself! Dårlig kommunikasjon mellom skolen og hjemmet. Resultat: Segregering (eller assimilering), lavt mestringsnivå og dårlig norsk språkkompetanse blant minoritetselevene på skolen. Lite følelse av tilhørighet.

26 b ) Den Flerkulturelle skolen (40% minoritetselever): Holdning av integrering (multikulturalisme) - aksept av kulturelt mangfold og utlevelse, og gjensidig tilpasning og tilnærming (Berry, 2006; Phinney et al., 2006); Fokus på integrering og sosialisering (sosial og personlig mestring og utvikling) som grunnlag for faglig utvikling En bevissthet og respekt for mangfoldet En aktiv strategi for inkludering der både elever og lærere (og foreldre) er aktivt involvert En god tilnærming til å holde kontakt med elevenes hjem. Resultat: Et effektivt og inkluderende læringsmiljø. Elevene hadde høy faglig prestasjon, stor kompetanse i norsk språk, og en vellykket tilpasning i og utenfor skolen.

27 Skole[-eiere] som ignorerer forskjellighet tar heller ikke integrering på alvor, og resultatet kan bli assimilering, segregering, eller i verste fall marginalisering (Spernes, 2012)

28 Ulike perspektiver på kulturelt mangfold i skolen Problemorient holdning (assimilerende, separerende, marginaliserende) Hovedfokus på eksistensen av språklige minoriteter (eleven må tilpasse seg den eksisterende skolesituasjonen) Problemorientering: Mangfold et problem Tiltak: Kompensatoriske tiltak for språklige minoriteter. - Isolering av det flerkulturelle - Det flerkulturelle feires ved visse anledninger Løsningsorientert holdning (integrerende, inkluderende, likeverdbasert) Hovedfokus på konsekvensen av språklige minoriteter (mål og utvikling for en gjensidig tilpasning) Løsningsorientering: Mangfold som ressurs. Mulighet for kulturell og språklig refleksjon. Tiltak: Ordinære tiltak for hele skolen. - Lar alle ta del i det flerkulturelle - Det flerkulturelle gjennomsyrer hverdagen

29 Kompetanse: hovedsaklig norskspråklig formalkompetanse; Kompetanse hos eksperter, faglærere i norsk som andrespråk Samarbeid med foreldre: Asymmetrisk Integrering= gjøre lik, homogent fellesskap, elevene må tilpasse seg (=Assimilering); - Majoritetselevene får identitetsbekreftelse, men ikke et utvidet flerkulturelt perspektiv; - Minoritetselevene får ingen identitetsbekreftelse, men mye perspektivutvidelse Kompetanse: Tospråklig kompetanse. Realkompetanse. Alle lærere må ivareta det flerkulturelle og norsk som andrespråk Samarbeid med foreldre: Symmetrisk Integrering= gjensidig tilpasning, kulturelt mangfold Alle elever får identitetsbekreftelse og et utvidet flerkulturelt perspektiv (Fritt etter Hauge, 2007)

30 Hvis skolen skal bygge på flerkulturelle perspektiver må disse legges til grunn for hele skolens pedagogiske virksomhet, samt dens organisasjon og ledelse (Tolo & Lillejord, 2006)

31 Refleksjon Hvilken holdning (til akkulturasjon, integrasjon, mangfold, etc.) preger skolene i din kommune? Hvilke endringer må til for å få et gjennomsyret flerkulturelt perspektiv i skolen?

32 Særskilt språkopplæring og innføringstilbud for nyankomne elever Hovedmål: Elevene skal lære norsk, og gjøres i stand til å nå kompetansemålene i Kunnnskapsløftet for så å kunne følge ordinær undervisning i ordinær klasse/skole (assimilering?). 3 modeller: - Delvis integrert tilbud, der elevene er i vanlige klasser, og blir tatt ut i enkelte fag for særskilt opplæring. - Innføringsklasse, der elevene går i egne klasser for nyankomne ved ordinære skoler. - Innføringsskoler, der elevene går på egne skoler for nyankomne i 1-2 år, før de blir integrert inn i ordinære klasser ved nærskolene.

33 DRØFTINGSOPPGAVE Hvilke erfaringer har dere med de ulike modellene? Hvilket tilbud fungerer best i forhold til faglig, sosial, og personlig læring og utvikling? Hva bør først bli tatt hensyn til (elevens faglige, sosiale, eller personlige læring og utvikling)?

34 Et flerkulturelt perspektiv på Læringsmiljøet Det flerkulturelle perspektivet må være en del av alt systematisk arbeid med læringsmiljø mangfold i barnehager og skoler må synliggjøres og tydeliggjøres (NOU 2010: 7 Mangfold og Mestring, s.363). Et godt læringsmiljø har stor betydning for elevenes mestring og tilpasning i skolen. På skoler med et godt læringsmiljø er prestasjonsforskjellene mellom majoritets- og minoritetselever mindre enn på skoler med svakere læringsmiljø (Bakken og Elstad, 2012; Grøgaard 2012; Næss 2011; Opheim, Gjerustad, Sjaastad, 2013).

35 Viktige betingelser for et godt læringsmiljø Læreren som leder god klasseledelse Relasjoner mellom elev og lærer Relasjoner mellom elever - godt sosialt fellesskap. Bruk av regler i skolen - regler som betyr noe for elevenes utvikling Sosial kompetanse i læringsmiljøet Skolens kultur og ledelse - ledelse, samarbeidet mellom lærere, lærings- og menneskesynet i skolen og de verdier som forvaltes. Forventninger til elevene - relatert til sosial og faglig læring Samarbeid mellom hjem og skole - dialogen mellom foreldre og lærere, og den hjelp, støtte og oppmuntring foreldrene gir til egne barns skolegang. (Nordahl, 2006)

36 Skolesektorens roller og ansvar Skolens ansvar for elevenes sosiale og personlige utvikling Skolen ikke bare skal være fag, men det skal også foregå en sosial og personlig læring - utvikle sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre. Danningsoppgavene i skolesammenheng er å gjøre elevene i stand til å møte livet personlig og sosialt. Elevene skal møte et læringsmiljø der de deltar i fellesskap sammen med andre og får utviklet en tro på at de kan mestre sine egne liv (Kunnskapsdepartementet, 2014)

37 Råd til skoleeier Ha tilbud og rutiner for mottak av nyankomne elever i kommunen Ha nødvendig kompetanse i skolen til å ivareta nyankomne elevers behov Ha gode rutiner for samarbeid mellom ulike instanser i kommunen og i lokalsamfunnet Gjøre informasjon om skolegang i Norge lett tilgjengelig for elever og foresatte (NAFO, 2013)

38 Råd til skolen Ha rutiner for mottak av nyankomne elever Ha rutiner for hvordan kartleggingen foregår og hvem som foretar den Organisere opplæringen ut fra elevens behov og forutsetninger Ha oppstartssamtale med foresatte, med tolk til stede Gi eleven og elevens foresatte informasjon om skolens verdigrunnlag, mål, arbeidsmåter og forventninger Aktivt etterspørre foreldrenes synspunkter og forventninger til skolen (NAFO, 2013)

39 For at man skal lykkes i et flerkulturelt samfunn, kreves det en gjensidig respekt og aksept mellom vertssamfunnet og minoritetene, som også sikrer at privilegier og forpliktelser gjelder for alle medlemmer av samfunnet (Berry, 2006 ).

40 Utvikling av Det hele mennesket Det meningssøkende mennesket Det skapende mennesket Det arbeidende mennesket Det allmenndannede mennesket Det samarbeidende mennesket Det miljøbevisste mennesket Det integrerte mennesket balanserer opplæringens tilsynelatende motstridende formål med ansvarsfølelse og kunnskapsbaserte avgjørelser, basert i verdier og forståelse av konsekvenser og sammenhenger.

41 Norge mulighetenes land «Man snakker om «den amerikanske drømmen» - I dag er det Norge som er mulighetenes land» «Norge er et fantastisk samfunn, og man kan virkelig leve godt her. Det er en fantastisk storhet over alle mulighetene som finnes i dette landet. Det gjelder bare å gripe dem» To kandidater fra "Årets unge talent" i Top 10-kåringen, der lovende, internasjonale unge belønnes for engasjement og lederevner (Aftenposten, 11.mars 2014). La oss bygge mulighetenes skole, som grunnlag for et inkluderende og integrerende samfunn for alle!

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Hva gjør vi i norskfaget på GFU?

Hva gjør vi i norskfaget på GFU? Kompetanse for mangfold - også i lærerutdanningene 1 GFU-skolen 03.11.14 2 Hva gjør vi i norskfaget på GFU? 5-10 - Et flerkulturelt perspektiv Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Regelverk og veiledning- del 1

Regelverk og veiledning- del 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene?

Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hva viser eksemplene? 03.02.2015 Flerkulturelt mangfold en ressurs i opplæringen? Hamar, 2.februar 2015 Viktig for alle Ikke bare på skoler med mange flerspråklige Forberede alle på å leve i et flerkulturelt samfunn Alle skal

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring

Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Kompetanse for mangfold Innvandring som del av samfunnsutvikling Grunnleggende begrep om innvandring Underveissamling 9. desember 2014 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Karsten

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Det må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det.

Det må innføres (minimum) 20 timer med gratis kjernetid i barnehage for alle barn som har behov for det. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Bergen, 29.10 2010 Kontaktutvalget mellom innvandrere og styresmakter (KIS) ber om at følgende punkter i rapporten Mangfold og mestring (NOU 2010: 7)

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier

Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår. Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Minoritetsspråklige elevers opplæringsvilkår Oppsummering Finn Aarsæther Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier 13.06.2012 Fire områder Kunnskap om og holdninger til flerspråklighet Lovverk

Detaljer

Hva skal jeg snakke om?

Hva skal jeg snakke om? Lene Østli Hva skal jeg snakke om? - Digitale metoder for foreldresamarbeid i barnehage og skole - Vise hvordan skolen kan bruke læringsplattform/ LMS (Learning Management System) i foreldresamarbeid.

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN

Detaljer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Historikk: Innføringsklassene I Bærum Historikk: Innføringsklassene I Bærum Opprettet 1975 1976: elevene flyttes til Bekkestua ungdomsskole - selvstendig enhet I 1986 ble klassen lagt under skolens rektor En inspektør - daglig leder Skoleåret

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole

Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Tilpasset opplæring tilpasset hvem? Hva vet vi om tilpasset opplæring i norsk skole Kristin Børte, PhD og Lotta Johansson, PhD Forskere ved Kunnskapssenter for utdanning Faglig råd for PP-tjenestens konferanse

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER

HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER HELHETLIG OPPLÆRING INKLUDERING AV MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I SKOLE OG BEDRIFT UTFORDRINGER OG MULIGHETER Berit Berg, Institutt for sosialt arbeid, NTNU/ NTNU Samfunnsforskning Innvandrerbefolkningen

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform

Marianne Gudem Barn av regnbuen. Solvang skole Pedagogisk plattform Marianne Gudem Barn av regnbuen Solvang skole Pedagogisk plattform Samarbeid Omsorg Læring Verdier Ansvar Nysgjerrighet Glede På Solvang jobber vi sammen og i forståelse med hjemmet for å hjelpe elevene

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Skoleleder i en flerkulturell skole?

Skoleleder i en flerkulturell skole? Skolelederkonferansen 2014 Skoleleder i en flerkulturell skole? - En kvalitativ undersøkelse om skoleledelse i flerkulturelle skoler janne thoralvsdatter scheie Bakgrunn for tema, del 1: Ulike praksiser

Detaljer

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole

Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Regelverket for minoritetsspråklige barn i barnehage og skole Barn på asylmottak - Under skolealder: Ingen lovfestet rett til barnehageplass Regnes først som «bosatt» og rett til plass, når fattet vedtak

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Tospråklige lærere i den norske skolen

Tospråklige lærere i den norske skolen Tospråklige lærere i den norske skolen Saleh Mousavi Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Hva ble elevene kalt: M 74 Barn av foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere 1976 Lages retningslinjer

Detaljer

Status for opplæringen av minoritetsspråklige elever

Status for opplæringen av minoritetsspråklige elever Grunnskolekontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.05.2017 18049/2017 2017/8863 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/14 Komite for Oppvekst og kultur 07.06.2017 Bystyret 15.06.2017

Detaljer

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Til Kunnskapsdepartementet 13. januar Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Til Kunnskapsdepartementet 13. januar 2017 HØRING Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver NAFO mener at forslaget til ny rammeplan ivaretar sentrale prinsipper fra tidligere rammeplaner på en god

Detaljer

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole Sigrun Aamodt MANGFOLD SOM RESSURS Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet St.meld.

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Begrepene (Hauge, 2007, s.268) integrering Gjensidig prosess Helheten endres Institusjonene endres Felleskulturelle

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.

MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Høgskolen I Oslo, Postboks 4, St.Olavs plass, 013 Oslo Til Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse til NOU 2010: 7 Mangfold og mestring fra Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) 1. Innledning

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser

Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Organisering av opplæringen og samarbeid om ressurser Inger Hjortland Resultatenhetsleder Larvik læringssenter Inger.hjortland@larvik.kommune.no Larvik læringssenter REleder Rådgiver Fagkonsulenter Saksbehandler

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit

NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit NOU 2017: 2 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring Utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 18. desember 2015 Overlevert 1. februar 2017 Grete Brochmann, utvalgsleder Mandat 1.

Detaljer

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG

PRESENTASJON KARTLEGGING AV INNFØRINGSTILBUD TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG PRESENTASJON TIL NYANKOMNE ELEVER I UNGDOMSSKOLEALDER MED BEGRENSET SKOLEGANG MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL Agenda 01 02 03 04 05 06 07 Kort om formål med kartleggingen Overordnet om datainnsamling

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal

- et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal - et mer inkluderende utviklingsmiljø i Stjørdal BARNEHAGELOVEN Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015

Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Vedtatt av FUG-utvalget 2012 2015 Spesialundervisning Prinsippnotat vedtatt januar 2015 Det har vært et politisk mål at færre elever får spesialundervisning og at flere elever med behov for og rett til

Detaljer

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs Læringsmiljø, ulike læringsarenaer Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs www.ringsaker.kommune.no/fagerlund-skole

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper

Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper Høringssvar vedr. høringsutkast Overordnet del verdier og prinsipper FRI - foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold viser til Kunnskapsdepartements sitt høringsutkast av 10. april 2017. Her følger

Detaljer

Høring om Østberg-utvalgets innstilling

Høring om Østberg-utvalgets innstilling Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Barne, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Dato: 13.10.2011 Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Innledning Norges Kristne

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø. Seljedalen skole rommer barn fra mange kulturer,

Detaljer

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Gunhild Fretland Rieck Liv Berit Hæg Frisklivssentralen Drammen Drammen 04.11.15 Frisklivssentralen Drammen Startet 2006 3 årsverk

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen

HØRING: Ny del II til Læreplanverket for Kunnskapsløftet - utkast til Prinsipper for opplæringen Ávjovárgeaidnu 50 N-9730 KARASJOK Det kongelige kunnskapsdepartement Telefåvnnå +47 78 47 40 00 Postboks 8119 Dep Telefáksa +47 78 47 40 90 samediggi@samediggi.no 0032 OSLO www.samediggi.no NO 974 760

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk

Detaljer

Verdier og mål i rammeplanene

Verdier og mål i rammeplanene Verdier og mål i rammeplanene ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Rammeplan for SFO i Bodø Mål "SFO skal: Ivareta småskolebarnas behov for variert lek og aktivitet I samarbeid med hjem og skole

Detaljer