Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Et flerkulturelt perspektiv. Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling"

Transkript

1 Et flerkulturelt perspektiv Skoleeiers ansvar for elevenes faglige, sosiale og personlige læring og utvikling

2 Oversikt Introduksjon - Hva er et flerkulturelt perspektiv - Innvandring i Norge i dag Migrasjon en kompleks situasjon - Kultursjokk Identitetskrise - Akkulturativt stress - Re-orientering av identitet - Akkulturasjonsstrategier Mestring og tilpasning i skolen blant minoritetselever Skolens holdninger avgjørende for elevenes suksess Et godt og inkluderende læringsmiljø - Skoleeiers rolle og ansvar

3 Et flerkulturelt perspektiv For å kunne legge til rette for gode læringssituasjoner for alle i det flerkulturelle klasserommet, trenger [hele skolesektoren] kunnskap om flerkulturell pedagogikk! (Munthe, 2011) Flerkulturell pedagogikk handler om å kunne ta en annens perspektiv (Karlsen og Spernes, 2011). Skal man kunne forstå og anerkjenne mennesker som er forskjellige fra en selv, kreves det kunnskap og vilje til å utvide egne perspektiver (Spernes, 2012). Forstå forskjellighet Ta hensyn til elevens migrasjonsbakgrunn - ta barnets perspektiv!

4 «Flerkulturell pedagogikk handler mer om en gjennomgripende tenkning om hva som skal kjennetegne en flerkulturell skole, enn om metoder og undervisningsmateriale» (Munthe, 2011)

5 Innvandring i Norge i dag 12,2 % av befolkningen er innvandrere Folketallet vokste med 1,3 % i innvandring utgjorde 72 % av veksten. Det bor innvandrere i alle landets kommuner. Arbeidsinnvandring (45%) - 2/3 fra nye EU-land - feks Polen. Familieinnvandring (33%) (flest fra Thailand, Irak, Polen, Somalia, Pakistan Flyktninger (28,9 %) (flest fra Somalia, Irak og Russland) enslige mindreårige flyktninger (flest fra Afghanistan, Irak, Sri-Lanka og Etiopia) (Østby 2013; SSB, 2013)

6 Migrasjon en kompleks situasjon Migrasjon er en utfordring, både for den psykososiale utviklingen til individet som flytter, og for majoritetssamfunnet som tar imot de som flytter" (Fandrem, 2011) Immigranter konfronteres med ulike utfordringer og endringer, som kan utløse kultursjokk, eller identitetskrise, også kalt "akkulturativt stress. Unge innvandrere går ofte gjennom en re-orientering av identitet. Individet må velge strategier for å takle den komplekse situasjonen, og finne tilhørighet i sitt nye miljø.

7 Identitet En sosiokulturell tilnærming av begrepet identitet: "en kontinuerlig prosess, som sikter mot utvikling og vedlikehold av en positiv psykologisk egenart, samt en følelse av kontinuitet og sosial tilhørighet (Liebkind, 1999) «Identitet er et menneskes indre følelse av hvem det er, hva det kan, og hvor det hører til» (Sand, 2008) Identiteten er påvirket av ulike faktorer (Eriksen, 2002, (Spernes, 2012).

8 Refleksjon Hva er min identitet? (Hvem er jeg? Hva kan jeg? Hvor tilhører jeg? )

9 Individets identitet i hjemlandet En del av majoritetsgruppen/kulturen: - er en del av flertallet= Kraft/styrke/makt/dominans - Synlighet - aksept - er en del av "det normale" - tilhørighet Eier dagen - har kunnskap om: - Den kulturelle kapitalen - Sosiale regler og forventninger - Språket - "hvordan verden fungerer» - Institusjonelle funksjoner Privilegium/ Gevinst/ fordel /vinning: - Kan uttrykke deg selv tydelig - med tanke, sjel og kropp - og bli forstått. - «Alt er på sin vante plass» - Føler deg hjemme - Trygghet - Naturlig tilhørighet -Identitet - selvfølelse - Utvikling - modning - mestring Individets identitet i et fremmed (hjem)land En del av minoritetsgruppen/kulturen: - er i mindretall= kraftløshet/underlegenhet - Usynlighet - skepsis, utenfor fellesskapet - Annerledeshet - er en "fremmed Er ny - må tilegne seg kunnskap om : - Ny kultur og levemåte - nytt språk - nye omgivelser - En ny hverdag - ukjente institusjonelle funksjoner Mulige tap: - Kultur -Språk - Historie - Familie, Sosiale nettverk Tilhørighet - selvfølelse, Identitet Identitets krise Mestringsstrategier Re-orientering av identitet

10 Akkulturasjonsstrategier 4 Akkulturasjonsstrategier (Berry, 2006) - definert utfra individets holdninger til interkulturell kontakt og kulturelt vedlikehold: - Assimiliasjon: Ønsker ikke å opprettholde egen kultur og identitet. Søker kontakt med majoritetskulturen. - Integrasjon: Bevarer opprinnelige kultur og identitet, samtidig som det søkes kontakt med majoritetskulturen - Separasjon: Ønsker å bevare egen opprinnelige kultur. Søker kontakt kun med egen kulturelle gruppe. - Marginalisasjon: Ingen interesse av å opprettholde egen kultur. Finner ikke tilhørighet blant andre kulturelle grupper.

11

12 Integrasjon - Strategien for en vellykket tilpasning Integrasjon - gir best utfall for en vellykket tilpasning blant unge innvandrere, både i skolen og samfunnet. Integrasjon - Vedlikehold av egen kulturell identitet, samtidig som det opprettholdes kontakt og samhandling med individer av vertskulturen (og andre kulturelle grupper).

13 Refleksjon Hva er integrering? Hva vil det si at en innvandrer er godt integrert?

14 Integrering innebærer en prosess der det skapes noe nytt. Begge parter (majoriteten og minoriteten) må endres i arbeidet med å skape det nye samfunnet (Hauge, 2009)

15 Regjeringens syn på integrering (En helhetlig integreringspolitikk, St. Meld. 6, ) Fellesskap, deltakelse og tilhørighet: Mål om tilrettelegging og tilpasning for nye innvandrere, slik at de blir inkludert i samfunnet (KD, 2014): få nyankomne innvandrere raskest mulig inn i yrkes- og samfunnsliv, bl.a. gjennom norskopplæring og kvalifisering, tilpasning og tilrettelegging organisering av samfunnet like muligheter og plikter til å bidra og delta i fellesskapet Langsiktig utvikling av livsløpet til innvandrere deltakelse og tilhørighet

16 Mål og prinsipper for utdanningssystemet (Meld. St , En helhetlig integreringspolitikk) Alle barn i Norge og deres foreldre skal føle seg inkludert og respektert, uavhengig av livssyn og kulturell bakgrunn (Meld. St. 6, ) Mangfold og flerspråklighet er ressurser som skal verdsettes. Demokrati og toleranse er verdier som skal formidles: Alle skal føle seg sett, inkludert og verdsatt. Tidlig innsats både i barnehage og i skole. - Tilpasset opplæring, kartlegging av språkferdigheter. Langvarig andrespråksopplæring: systematisk arbeid med barnas språklæring.

17 Mestring og tilpasning blant minoritetselever Forskning viser at det er forskjeller i læringsutbytte mellom elever med innvandrerbakgrunn og elever uten innvandrerbakgrunn. Elever med innvandringsbakgrunn; - oppnår lavere karakterer - har tregere pedagogisk progresjon - har et høyere frafall, særlig i videregående skole

18 Store forskjeller i læringsutbytte mellom innvandrergruppene: - mellom minoritetselever med vestlig og ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, - mellom andregenerasjons- og førstegenerasjonsinnvandrere, - mellom kjønn, - i forhold til opprinnelsesland Dette strider mot prinsippet om likeverdig og tilpasset opplæring for alle i en inkluderende fellesskole...

19 Årsaken til variasjoner i skoleprestasjoner blant minoritetselever Unge innvandreres akkulturasjonsmønster influeres av ulike demografiske og sosiokulturelle variabler bl.a. ; - alder, kjønn, botid - innvandrerstatus og tilpasningsmønster - Kulturelle forskjeller - Fordommer og diskriminering - Språkbarrierer - Sosioøkonomisk bakgrunn - Sosiale kontakter - Foreldrenes holdninger til akkulturasjon - Samfunnets og skolens holdninger til akkulturasjon

20 Figure 2. Acculturation strategies in ethnocultural groups and the larger society Figure 2. Acculturation strategies in ethnocultural groups and the larger society

21 Integrering kan kun velges fritt dersom vertssamfunnet har et åpent og inkluderende syn på kulturelt mangfold. En gjensidig tilpasning kan derfor sies å være påkrevd for at reell integrering skal finne sted (Fandrem, 2011)

22 Skolens holdninger påvirker elevenes mestringsog tilpasningsmønster Skolen er ikke en verdinøytral institusjon. Det er viktig at alle [skoleeiere, ledere, lærere], elever og foreldre har et bevisst forhold til hvilke verdier skolen bygger på. (KD, 2014). Skolens strategier og holdninger til kulturelt mangfold har stor innvirkning på minoritetselevenes faglige prestasjoner og tilpasning i skolen. Skoler som fremhever integrering og flerkulturell pedagogikk, fremmer suksess blant minoritetselever. Inkludering og tilhørighet i skolen er grunnleggende for elevenes faglige prestasjoner i skolen.

23 Inkludering og Tilhørighet Viktige komponenter for trivsel og mestring i skolen (Gibson et al., 2004; Goodenow & Grady, 1993; Osterman, 2000) Elever fungerer bedre og deltar mer i skolesammenheng når de føler seg inkludert og en del av miljøet. Sterkere motivasjon, økt engasjement, og høyere ambisjoner. Avvisning, fremmedgjøring og ekskludering Lavere engasjement og mestringsnivå hos elever. Mangel på inkludering og tilhørighet i skolen Søker aksept og tilhørighet blant andre kulturelle grupper (- oppstart til gjengkultur ).

24 Tilhørighet i et fellesskap er en grunnleggende forutsetning for et positivt læringsmiljø Fellesskapet er en forutsetning for at barn og unge skal kunne bygge relasjoner på tvers av kulturelle, religiøse og etniske forskjeller (NOU 2010:7, s.364).

25 Ulike strategier og holdninger ved to forskjellige skoler: a) Den Monokulturell skolen (10% minoritetselever): Holdning av assimilasjon (smeltedigel) preferanse for at minoritetselever tilpasser seg norsk kultur og sedvaner. Ikke rom for kulturelt mangfold; Samhold og fellesskap bygd på likhet = stigmatisering og segregering av elever med innvandrerbakgrunn. Ingen aktiv strategi for inkludering av nye minoritetselever (passivitet, ignoritet, lite målbevissthet). Go figure it out yourself! Dårlig kommunikasjon mellom skolen og hjemmet. Resultat: Segregering (eller assimilering), lavt mestringsnivå og dårlig norsk språkkompetanse blant minoritetselevene på skolen. Lite følelse av tilhørighet.

26 b ) Den Flerkulturelle skolen (40% minoritetselever): Holdning av integrering (multikulturalisme) - aksept av kulturelt mangfold og utlevelse, og gjensidig tilpasning og tilnærming (Berry, 2006; Phinney et al., 2006); Fokus på integrering og sosialisering (sosial og personlig mestring og utvikling) som grunnlag for faglig utvikling En bevissthet og respekt for mangfoldet En aktiv strategi for inkludering der både elever og lærere (og foreldre) er aktivt involvert En god tilnærming til å holde kontakt med elevenes hjem. Resultat: Et effektivt og inkluderende læringsmiljø. Elevene hadde høy faglig prestasjon, stor kompetanse i norsk språk, og en vellykket tilpasning i og utenfor skolen.

27 Skole[-eiere] som ignorerer forskjellighet tar heller ikke integrering på alvor, og resultatet kan bli assimilering, segregering, eller i verste fall marginalisering (Spernes, 2012)

28 Ulike perspektiver på kulturelt mangfold i skolen Problemorient holdning (assimilerende, separerende, marginaliserende) Hovedfokus på eksistensen av språklige minoriteter (eleven må tilpasse seg den eksisterende skolesituasjonen) Problemorientering: Mangfold et problem Tiltak: Kompensatoriske tiltak for språklige minoriteter. - Isolering av det flerkulturelle - Det flerkulturelle feires ved visse anledninger Løsningsorientert holdning (integrerende, inkluderende, likeverdbasert) Hovedfokus på konsekvensen av språklige minoriteter (mål og utvikling for en gjensidig tilpasning) Løsningsorientering: Mangfold som ressurs. Mulighet for kulturell og språklig refleksjon. Tiltak: Ordinære tiltak for hele skolen. - Lar alle ta del i det flerkulturelle - Det flerkulturelle gjennomsyrer hverdagen

29 Kompetanse: hovedsaklig norskspråklig formalkompetanse; Kompetanse hos eksperter, faglærere i norsk som andrespråk Samarbeid med foreldre: Asymmetrisk Integrering= gjøre lik, homogent fellesskap, elevene må tilpasse seg (=Assimilering); - Majoritetselevene får identitetsbekreftelse, men ikke et utvidet flerkulturelt perspektiv; - Minoritetselevene får ingen identitetsbekreftelse, men mye perspektivutvidelse Kompetanse: Tospråklig kompetanse. Realkompetanse. Alle lærere må ivareta det flerkulturelle og norsk som andrespråk Samarbeid med foreldre: Symmetrisk Integrering= gjensidig tilpasning, kulturelt mangfold Alle elever får identitetsbekreftelse og et utvidet flerkulturelt perspektiv (Fritt etter Hauge, 2007)

30 Hvis skolen skal bygge på flerkulturelle perspektiver må disse legges til grunn for hele skolens pedagogiske virksomhet, samt dens organisasjon og ledelse (Tolo & Lillejord, 2006)

31 Refleksjon Hvilken holdning (til akkulturasjon, integrasjon, mangfold, etc.) preger skolene i din kommune? Hvilke endringer må til for å få et gjennomsyret flerkulturelt perspektiv i skolen?

32 Særskilt språkopplæring og innføringstilbud for nyankomne elever Hovedmål: Elevene skal lære norsk, og gjøres i stand til å nå kompetansemålene i Kunnnskapsløftet for så å kunne følge ordinær undervisning i ordinær klasse/skole (assimilering?). 3 modeller: - Delvis integrert tilbud, der elevene er i vanlige klasser, og blir tatt ut i enkelte fag for særskilt opplæring. - Innføringsklasse, der elevene går i egne klasser for nyankomne ved ordinære skoler. - Innføringsskoler, der elevene går på egne skoler for nyankomne i 1-2 år, før de blir integrert inn i ordinære klasser ved nærskolene.

33 DRØFTINGSOPPGAVE Hvilke erfaringer har dere med de ulike modellene? Hvilket tilbud fungerer best i forhold til faglig, sosial, og personlig læring og utvikling? Hva bør først bli tatt hensyn til (elevens faglige, sosiale, eller personlige læring og utvikling)?

34 Et flerkulturelt perspektiv på Læringsmiljøet Det flerkulturelle perspektivet må være en del av alt systematisk arbeid med læringsmiljø mangfold i barnehager og skoler må synliggjøres og tydeliggjøres (NOU 2010: 7 Mangfold og Mestring, s.363). Et godt læringsmiljø har stor betydning for elevenes mestring og tilpasning i skolen. På skoler med et godt læringsmiljø er prestasjonsforskjellene mellom majoritets- og minoritetselever mindre enn på skoler med svakere læringsmiljø (Bakken og Elstad, 2012; Grøgaard 2012; Næss 2011; Opheim, Gjerustad, Sjaastad, 2013).

35 Viktige betingelser for et godt læringsmiljø Læreren som leder god klasseledelse Relasjoner mellom elev og lærer Relasjoner mellom elever - godt sosialt fellesskap. Bruk av regler i skolen - regler som betyr noe for elevenes utvikling Sosial kompetanse i læringsmiljøet Skolens kultur og ledelse - ledelse, samarbeidet mellom lærere, lærings- og menneskesynet i skolen og de verdier som forvaltes. Forventninger til elevene - relatert til sosial og faglig læring Samarbeid mellom hjem og skole - dialogen mellom foreldre og lærere, og den hjelp, støtte og oppmuntring foreldrene gir til egne barns skolegang. (Nordahl, 2006)

36 Skolesektorens roller og ansvar Skolens ansvar for elevenes sosiale og personlige utvikling Skolen ikke bare skal være fag, men det skal også foregå en sosial og personlig læring - utvikle sosiale ferdigheter som samarbeid, selvkontroll, ansvar og empati for andre. Danningsoppgavene i skolesammenheng er å gjøre elevene i stand til å møte livet personlig og sosialt. Elevene skal møte et læringsmiljø der de deltar i fellesskap sammen med andre og får utviklet en tro på at de kan mestre sine egne liv (Kunnskapsdepartementet, 2014)

37 Råd til skoleeier Ha tilbud og rutiner for mottak av nyankomne elever i kommunen Ha nødvendig kompetanse i skolen til å ivareta nyankomne elevers behov Ha gode rutiner for samarbeid mellom ulike instanser i kommunen og i lokalsamfunnet Gjøre informasjon om skolegang i Norge lett tilgjengelig for elever og foresatte (NAFO, 2013)

38 Råd til skolen Ha rutiner for mottak av nyankomne elever Ha rutiner for hvordan kartleggingen foregår og hvem som foretar den Organisere opplæringen ut fra elevens behov og forutsetninger Ha oppstartssamtale med foresatte, med tolk til stede Gi eleven og elevens foresatte informasjon om skolens verdigrunnlag, mål, arbeidsmåter og forventninger Aktivt etterspørre foreldrenes synspunkter og forventninger til skolen (NAFO, 2013)

39 For at man skal lykkes i et flerkulturelt samfunn, kreves det en gjensidig respekt og aksept mellom vertssamfunnet og minoritetene, som også sikrer at privilegier og forpliktelser gjelder for alle medlemmer av samfunnet (Berry, 2006 ).

40 Utvikling av Det hele mennesket Det meningssøkende mennesket Det skapende mennesket Det arbeidende mennesket Det allmenndannede mennesket Det samarbeidende mennesket Det miljøbevisste mennesket Det integrerte mennesket balanserer opplæringens tilsynelatende motstridende formål med ansvarsfølelse og kunnskapsbaserte avgjørelser, basert i verdier og forståelse av konsekvenser og sammenhenger.

41 Norge mulighetenes land «Man snakker om «den amerikanske drømmen» - I dag er det Norge som er mulighetenes land» «Norge er et fantastisk samfunn, og man kan virkelig leve godt her. Det er en fantastisk storhet over alle mulighetene som finnes i dette landet. Det gjelder bare å gripe dem» To kandidater fra "Årets unge talent" i Top 10-kåringen, der lovende, internasjonale unge belønnes for engasjement og lederevner (Aftenposten, 11.mars 2014). La oss bygge mulighetenes skole, som grunnlag for et inkluderende og integrerende samfunn for alle!

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Regelverk og veiledning- del 1

Regelverk og veiledning- del 1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Regelverk og veiledning- del 1 Integreringspolitikk og interkulturell kompetanse som bakteppe for dagens regelverk Erfarings- og regelverksseminar, 14. oktober Fylkesmannen

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen

Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage. Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage ikke en barnehage med minoriteter, men en flerkulturell barnehage Semra Sabri Ilkichi Elisabeth Foss Knutsen Fjell barnehage: Bakgrunn Fjell barnehage har 115 barn, fordelt på to bygg og

Detaljer

En forskningsbasert modell

En forskningsbasert modell En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den

Detaljer

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

SKOLEPOLITISK PLATTFORM Holtålen Kommune Holtålen - mulighetenes kommune SKOLEPOLITISK PLATTFORM FOR HOLTÅLEN KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret den 23.06.05, sak 24/05 - 2 - Skolene i Holtålen mulighetenes skoler. Skolene i Holtålen,

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning

Likeverdig opplæring. - et bidrag til å forstå sentrale begreper. Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Likeverdig opplæring - et bidrag til å forstå sentrale begreper Likeverdig opplæring Inkludering Tilpasset opplæring Spesialundervisning Utdanningsdirektoratet Utdanningsdirektoratet har ansvaret for utviklingen

Detaljer

Historikk: Innføringsklassene I Bærum

Historikk: Innføringsklassene I Bærum Historikk: Innføringsklassene I Bærum Opprettet 1975 1976: elevene flyttes til Bekkestua ungdomsskole - selvstendig enhet I 1986 ble klassen lagt under skolens rektor En inspektør - daglig leder Skoleåret

Detaljer

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt

Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole. Sigrun Aamodt Inkluderende læringsfellesskap i en felleskulturell skole Sigrun Aamodt MANGFOLD SOM RESSURS Mangfold og flerspråklighet er ressurser i det norske samfunnet og skal verdsettes i utdanningsløpet St.meld.

Detaljer

Flerspråklighet en ressurs eller et problem???

Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Flerspråklighet en ressurs eller et problem??? Noe å tenke over : Hvorfor var det slik at fransktalende barn var stolte over sitt morsmål mens barn med arabisk ønsket å skjule? Er det slik at flerspråklighet

Detaljer

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR?

HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? 06.11.2015 HVA HAR MINORITETSUNGDOM BEHOV FOR? Ellen Sletten Minoritetsrådgiver IMDi 1 KUBEN Åpnet august 2013 42000 m2 beliggende på Økern i Oslo + BiKuben Nær 2000 elever og studenter, 350 ansatte, 1500

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl 25.08.11 Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 25.08.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Resultater fra arbeidet med LP-modellen Elevenes motivasjon Ledelse

Detaljer

Skoleleder i en flerkulturell skole?

Skoleleder i en flerkulturell skole? Skolelederkonferansen 2014 Skoleleder i en flerkulturell skole? - En kvalitativ undersøkelse om skoleledelse i flerkulturelle skoler janne thoralvsdatter scheie Bakgrunn for tema, del 1: Ulike praksiser

Detaljer

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Integrering i opplæringen og samfunn. Det flerkulturelle klasserommet. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Begrepene (Hauge, 2007, s.268) integrering Gjensidig prosess Helheten endres Institusjonene endres Felleskulturelle

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Internasjonalisering i grunnskolen

Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering i grunnskolen Internasjonalisering - flerkulturell skole, kulturmangfold, interkulturell kompetanse, inkluderende skole Norsk skole 2015 er internasjonal Hva klarer vi voksne å gjøre

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng

Norge som innvandringsland. 4 emner à 15 studiepoeng Norge som innvandringsland 4 emner à studiepoeng Emne 1: Det nye Norge: mangfold eller likhet? Emne 2: Interkulturell kommunikasjon Emne 3: Unge flyktninger Emne 4: Arbeidsmiljø på flerkulturelle arbeidsplasser

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11

Inklusjon, fellesskap og læring. Thomas Nordahl 29.09.11 Inklusjon, fellesskap og læring Thomas Nordahl 29.09.11 Hovedpunkter i fordraget Utfordringer i utdanningssystemet Forståelse av inklusjon Hva gir elever et godt læringsutbytte? Ledelse av klasser og undervisningsforløp

Detaljer

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Kunnskapsdepartmentet postmottak@kd.dep.no Vår dato: 29.09.2010 Vår ref.: KA-7310 Deres dato: Deres ref.: Saksbehandler: Kjersti Ø. Tveit Høringssvar til Kunnskapsdepartementet: Mangfold og mestring. Flerspråklige

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG)

Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Generell profesjonell profil for Språk- og kulturguider (SKG) Det som kjennetegner en brobygger (lærer eller SKG) vil variere i de forskjellige partnerlandene. Det kan være ulike krav til en SKG som følge

Detaljer

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet

Svar - Høring - mangfold og mestring - flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet Det kongelige kunnskapsdepartement Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo Deres ref.: Vår ref.: Arkivnr: Dato: JZACHARI B10 &13 18.11.2010 S10/7133 L152010/10 Ved henvendelse vennligst oppgi referanse S10/7133 Svar

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44

Vedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Integrerings og mangfoldsarbeid

Integrerings og mangfoldsarbeid Integrerings og mangfoldsarbeid Plannettverket Maryann Knutsen, IMDi Midt-Norge 1 Kommer fra: o Kystbyen midt i Norge midt i leia. Utdanning Sosiologi hovedfag Fremmedrett jur. SAMPLAN 91/92 Arbeid UDI

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Hamar 22.04.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere arbeidsro og motivere til

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein

KRAFTSENTERET ASKIM A S K I M. En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne. NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein A S K I M En god by å bo og jobbe i for ALLE innbyggerne NAFO s skoleeiernettverk Bergen mai 2013 Anne Mørland Lein 15 315 innbyggere pr. 1. januar 2013 18,5 % innvandrere 5,6 % vestlige 12,9 % ikke-vestlige

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom

Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Hvem er jeg? Betydningen av kulturell og etnisk identitet for psykisk helse hos minoritetsungdom Professor Siv Kvernmo Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet UiT Disposisjon: Etnisk

Detaljer

Tromsø kommunes visjon

Tromsø kommunes visjon Tromsø kommunes visjon Sammen betyr at vi i fellesskap samhandler og lojalt slutter opp om vårt viktige samfunnsoppdrag Varmt betyr at vi er inkluderende og at vi skal møte alle med åpenhet og respekt

Detaljer

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt

Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge. Herning, 27. mars 2006. Sissel Persen Sigrun Aamodt Informasjon om NAFO Opplæringssituasjon for innvandrere i Norge Herning, 27. mars 2006 Sissel Persen Sigrun Aamodt Nafo s mandat Bidra til at Strategiplanen implementeres i alle fylker og kommuner Styrke

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene

VIRKSOMHETSPLAN 2011-2014 for Ahus barnehagene Ahus barnehagene Besøksadresse: Nordbyhagaveien 33, 1474 Nordbyhagen Postadresse: Akershus universitetssykehus HF, 1478 LØRENSKOG Telefon: 02900 Telefaks: 67 96 88 61 Menneskelig nær faglig sterk VIRKSOMHETSPLAN

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs

Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs Læringsmiljø, ulike læringsarenaer Identitetsbekreftelse og perspektivutvidelse Med arbeidsglede mot nye mål - En flerkulturell skole der mangfold er en ressurs www.ringsaker.kommune.no/fagerlund-skole

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Tale til Sametingets plenumsforsamling

Tale til Sametingets plenumsforsamling Organization for Security and Co-operation in Europe H igh Commi s sioner on Nation al Minorities Tale til Sametingets plenumsforsamling av Knut Vollebaek OSSEs Høykommissær for nasjonale minoriteter Karasjok,

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter

Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Frisklivsresept for alle - tilrettelegging av basistilbudet for minoriteter Gunhild Fretland Rieck Liv Berit Hæg Frisklivssentralen Drammen Drammen 04.11.15 Frisklivssentralen Drammen Startet 2006 3 årsverk

Detaljer

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013

Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 Inkludering på hvilke premisser? Oslo 09.04.2013 1 Fra segregering til inkludering Spesialskoleloven av 1951 Segregering som det rådende prinsipp Spesialundervisning i samsvar med reparasjonsprinsippet

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Utfordringer og fordeler med en flerkulturell arbeidsplass

Utfordringer og fordeler med en flerkulturell arbeidsplass Cultural diversity management; Leadership strategies in cultural diverse workplaces - Hovedoppgave (arbeidstittel) 1 Utfordringer og fordeler med en flerkulturell arbeidsplass Per Sjöberg PLAN FOR FOREDRAGET

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Lær meg norsk før skolestart!

Lær meg norsk før skolestart! Lær meg norsk før skolestart! Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen Margareth Sandvik og Marit Spurkland, 2012 (2. utgave) 1 Språkkartlegging Hverken barnehageloven eller rammeplanen

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune 1 Føringer Utvelgelse av barnehager og skoler Kompetansebehov Tilbakemelding Utfordringer 2 Det lå flere føringer fra Kunnskapsdepartement om hvordan Kompetanse for mangfold skulle gjennomføres: Kompetanseløftet

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre

Innhold Forord Innledning Kapittel 1 Innvandrere og integrering utfordringer i å forstå tilpasningsmønstre Innhold Forord 11 Innledning Mehmed S. Kaya 13 Hva er sosialt arbeid? 16 Sosiale kontekster for sosialt arbeid 18 Arbeidsoppgaver 20 Noen fakta om innvandrere 21 Innvandrere er sammensatte grupper 22 Tilpasning

Detaljer

Stangnes ungdomsskole

Stangnes ungdomsskole Stangnes ungdomsskole Motivasjon mestring muligheter! Vi bygger videre! Samme målsetting ulik metode Stangnes 8-13 er en kommunal ungdomsskole som følger de samme læreplanene og har de samme målsettingene

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape,

Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling. v/ Signy Grape, Å ha og ta ansvar for likestilling og likebehandling v/ Signy Grape, landsstyremedlem i Norsk Studentorganisasjon og nestleder i Velferdstinget i Oslo og Akershus Grov disposisjon: Generelt om likestilling

Detaljer

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære

Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære Fase : Forprosjekt Navn : Lære å lære 1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn I kommune delplan for undervisning har NLK følgende målsettinger : Øke læringsutbytte hos elevene med fokus på de 5 grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.

Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver. Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9. Det flerkulturelle samfunn: Noen perspektiver Melina Røe Seniorforsker v/ Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Samplan 9.mars 2015 Disposisjon Flyktningsituasjonen i Syria - eksempler Eksiltilværelsen

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle

KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle KOMBINASJONSKLASSEN- Et verdifullt samarbeid for alle Felles ansvar Samarbeid Vestfold fylkeskommune og Larvik kommune siden 2007 Skoleeier Vilje til samarbeid og endring Møte utfordringer med løsninger

Detaljer

I menneskerettighetene for barn heter det at:

I menneskerettighetene for barn heter det at: I menneskerettighetene for barn heter det at: «Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkning, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.» (Artikkel

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand

Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Læring lærersamarbeid. Hvordan utvikle skolemiljøet for alle barn og unge? Erfaringer fra Karuss skole, Kristiansand Randi Bruvig Dahl, Karuss Skole Kristiansand, 16.november, 2012 KARUSS SKOLE Barne-

Detaljer

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/

Detaljer

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning

Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd. Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Helsefremmende skoler - læring og helse hånd i hånd Nina Grieg Viig, PhD Høgskolen i Bergen, Avdeling for lærerutdanning Er helsefremmende arbeid pedagogikk? Helsefremmende arbeid: den prosess som setter

Detaljer

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave

Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Et samfunn som ikke med jevne mellomrom diskuterer formålet med sin viktigste offentlige sosialiseringsinstitusjon, svikter sin demokratiske oppgave Inge Eidsvåg Lov om barnehager av 17.juni 2005 nr.64

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen

Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk. Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklige barn i førskolealder - regelverk Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen Minoritetsspråklig barn hvem er det? Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Mandatets målsettinger

Mandatets målsettinger Mandatets målsettinger En helhetlig gjennomgang av opplæringstilbudet for minoritetsspråklige i barnehage, skole og høyere utdanning. Målet er at: Barnehagetilbudet skal gi minoritetsspråklige et best

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen

Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Ungdom med kort botid i Norge NAFO 21.10 Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon Tre bilder av tre klasser Interkulturell kompetanse Den monologiske klassen Den monologiske

Detaljer