UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

Transkript

1 TESTHEFTE UTHOLDENHET UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering Utarbeidet av fagavdeling for utholdenhet: Espen Tønnessen, Erlend Hem, Ida Svendsen, Eirik V. Larsen, Martin Skaugen og Elisabeth Solbakken

2

3 Utholdenhetstester ved Olympiatoppen Olympiatoppen Fagavdeling for utholdenhet

4 INNHOLD KAP 1 HENSIKTEN MED TESTHEFTET ANSVARLIGE FAGANSATTE INNKJØP TESTUTSTYR TESTPRISER PG PRISPOLITIKK 8 2 TESTING AV IDRETTSUTØVERE STANDARDISERING 9 3 TESTPROTOKOLLER LAKTATPROFILTEST OPPVARMING TESTPROSEDYRE SPESIFIKKE FORHOLD KNYTTET TIL DE ULIKE ERGOMETRENE TESTING AV MAKSIMALT OKSYGENOPPTAK OPPVARMING TESTPROSEDYRER OG KRITERIER FOR GODKJENT TEST SPESIFIKKE FORHOLD KNYTTET TIL TESTENE PÅ DE ULIKE ERGOMETRENE PRESTASJONSTESTER STAKETEST PÅ STORMØLLA FUNKSJONELL TERSKELPOWER (FTP) PRESTASJONSTEST PÅ SYKKEL MED MÅLING AV VO 2PEAK WINGATE TEST (SYKKEL) TESTING AV MAKSIMAL HJERTEFREKVENS (HFMAKS TEST) 17 4 SPIROMETRITESTING 18 5 PROTOKOLL FOR MÅLING AV HEMOGLOBINMASSE OG BLODVOLUM 19 6 RAPPORTERING AV TESTRESULTATER 21 4 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

5 7 KALIBRERING- OG VEDLIKEHOLDSRUTINER KALIBRERING AV ERGOMETERE KALIBRERING AV FART KALIBRERING AV HELNINGSVINKEL KALIBRERING OG VEDLIKEHOLD AV PADLEERGOMETER KALIBRERING OG VEDLIKEHOLD AV ROERGOMETER KALIBRERING/MÅLING AV STORMØLLE (RULLEMOTSTAND) KALIBRERING AV LODE SYKKEL KALIBRERING AV MÅLEUTSTYR ERGOSPIROMETRISYSTEM LAKTATANALYSATOR SKJEMA FOR DOKUMENTASJON AV KALIBRERINGS- OG VEDLIKEHOLDSRUTINER 25 8 SERTIFISERING AV REGIONALE TESTSENTRE OG TESTLEDERE SERTIFISERING AV TESTSENTRE SERTIFISERING AV TESTLEDERE 27 9 KRAV TIL TESTLOKALER, HYGIENE OG HMS SAMMENHENG MELLOM BELASTNING OG KRAVET TIL OKSYGENOPPTAK OMREGNING AV LAKTATVERDIER MED ULIK MÅLEAPPARATUR SAMTYKKESKJEMA I FORBINDELSE MED TESTING LISTE MED OVERSIKT OVER MÅLEUTSTYR, ERGOMETER OG PRIS APPENDIX PADLING LAKTATPROFILTEST PRESTASJONSTEST MED MÅLING AV VO 2PEAK APPENDIX ROING LAKTATPROFILTEST PRESTASJONSTEST MED MÅLING AV VO 2PEAK 38 5

6 Kapittel 1 HENSIKTEN MED TESTHEFTET Hovedhensikten med testheftet er å beskrive retningslinjer og prosedyrer for utholdenhetstesting i Olympiatoppen sentralt og regionalt. Dette sikrer samkjøring og utnyttelse av testene på de ulike stedene. Dermed øker sannsynligheten for pålitelige og sammenliknbare testresultater mellom testlaboratoriene. Olympiatoppen har det operative ansvar og myndighet til å utvikle norsk toppidrett, og et overordnet ansvar for resultatene i norsk toppidrett. I nært samarbeid med særforbundene har Olympiatoppen som oppgave å utvikle de beste utøvere i Norge til å bli best i verden. Det overordnet mål for norsk toppidrett er å skape «Store internasjonale prestasjoner». I idrettspolitisk dokumentet er følgende målsettinger definert for vinter og sommeridrettene: Mål for vinteridrettene: Norge skal være blant verdens 3 beste vinteridrettsnasjoner, målt i antall medaljer i Olympiske leker. Mål for sommeridrettene: Norge skal være blant verdens 25 beste sommeridrettsnasjoner, målt i antall medaljer i Olympiske leker. Det skal gjennomføres en egen målsettingsprosess for hvert OL/PL, hvor de enkelte særforbund konkretiserer sine resultatmål. For at norsk toppidrett skal nå den overordnede målsettingen må de igangsettes virkningsfulle tiltak, og som er i tråd med fokusområder i idrettspolitisk dokument. Olympiatoppen skal ha følgende fokus i samspillet med idrettene: Benytte og formidle det beste av de beste i norsk og internasjonal toppidrett Formidle toppidrettens krav, konsekvenser og verdier Arbeide for kontinuitet, kvalitet, kreativitet og kontinuerlig utvikling En av oppgavene til Olympiatoppen er å kunne tilby og gjennomføre tester som gir pålitelige og gyldige testresultater. I den forbindelse har Olympiatoppen et overordnet ansvar for kvaliteten på alle testlaboratorier som er knyttet til det sentrale og de regionale kompetansesentrene for toppidrett. Nedenfor er det beskrevet hvilke krav og retningslinjer som gjelder for det sentrale og de regionale kompetansesentrene (RKS) sin testvirksomhet av toppidrettsutøvere. For å sikre god kvalitet og gi mulighet for samkjøring må alle sentere ha: sertifiserte testlokaler med gjennomgang av sikkerhet (HMS) samme testbatteri, måleapparatur og kalibreringsprosedyrer samme testprotokoller og kriterier for godkjennelse av tester årlig gjennomgang og godkjenning av måleutstyr og kalibreringsrutiner registrert alle utførte tester i Olympiatoppens felles testdatabase bruke sertifiserte testledere til gjennomføring av all testing gjennomført årlig kvalitetskontroll av fagsjef for utholdenhetstrening deltagelse på årlige fagmøter mellom testledere sentralt og regionalt tilstrekkelig datasikkerhet på lagring av data / arkivering av informerte samtykker Denne samkjøringen og sertifiseringen åpner for at toppidrettsutøvere kan testes både regionalt og sentralt. Olympiatoppen har som hovedprinsipp at stipendutøvere og landslagsutøvere skal testes sentralt. Dette begrunnes med at spisskompetanse skal samles ett sted for alle idretter (se Olympiatoppens formål og hovedmål beskrevet ovenfor), og at utøvere og trenere også skal få faglig påfyll innenfor områder som teknikk/motorikk, kraft/styrke, ernæring, helse og psykologi når de er tilstede på Toppidrettssenteret i Oslo. Av praktiske grunner (tid, økonomi, helse) vil det ofte være formålstjenlig at en utøver testes regionalt. Vi må derfor sørge for at testresultatet blir det samme uavhengig av hvor utøveren blir testet, og at dokumentasjon og testrapporter blir gjort likt i hele Olympiatoppen. Olympiatoppens sertifiseringsprogram skal kvalitetssikre dette. 6 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

7 Kapittel 1 Hensikten med testheftet Alle henvendelser om testing skal gå via landslagstrener/ sportssjef og coach i Olympiatoppen. Ingen fagansatte sentralt eller regionalt skal jobbe med landslagstrenere/ landslagsutøvere uten at coach har godkjent det (gjelder ikke morgendagens utøverprosjekt). Dette for at coach skal ha oversikt over helheten, og skal kunne utfordre idretten på en god måte. Testleder skal objektivt presentere avklarte resultat til trener, som avgjør hvordan dette skal presenteres for utøveren og hvilke konsekvenser resultatene har for den videre treningsprosessen. Det er spesielt viktig at testleder ikke konkluderer direkte til utøver uten at dette er avklart med treneren. 1.1 ANSVARLIGE FAGANSATTE I Olympiatoppen sentralt er det fagansvarlig for utholdenhetstrening som har det overordnede ansvaret for utholdenhetstesting. Fagansvarlig kan delegere dette ansvaret videre til testansvarlige sentralt og regionalt. I Olympiatoppen sentralt er følgende to personer kontaktpunktet for regionale testansvarlige innenfor utholdenhetstesting: Espen Tønnessen fagansvarlig for utholdenhet i Olympiatoppen Mobil: E-post: espen.tonnessen@olympiatoppen.no Erlend Hem leder av utholdenhetslaboratoriet ved Olympiatoppen Mobil: E-post: erlend.hem@olympiatoppen.no Fagansvarlig for utholdenhet kan delegere ansvaret til andre fagpersoner om dette er formåltjenlig. Dette gjelder sertifisering av testledere, som er delegert til testansvarlig i den enkelte region. Følgende testlaboratorier er en del av Olympiatoppens nettverk gjennom formelle avtaler, og skal således kvalitetssikres i henhold til prosedyrer beskrevet i dette heftet: 1. Olympiatoppen sentralt (Sognsvann) - Toppidrettssenteret 2. Olympiatoppen Midt-Norge (Trondheim) Granåsen (SenTIF/NTNU) Campus Steinkjer 3. Olympiatoppen Innlandet (Lillehammer) Høgskolen i Innlandet, Campus Lillehammer 4. Olympiatoppen Sør (Kristiansand) Universitetet i Agder (Spicheren treningssenter) 5. Olympiatoppens Vest (Bergen) Høgskolen på Vestlandet, Campus Bergen 6. Olympiatoppen Sørvest (Stavanger) Vikinghallen 7. Olympiatoppen Nord UiT, Campus Alta, Norges Arktiske Universitet Universitetet i Tromsø 8. Olympiatoppen Sørøst Høgskolen i Sør-Øst Norge (HSN) - Bø i Telemark og Bakkenteigen 1.2 INNKJØP AV TESTUTSTYR Olympiatoppen sentralt arbeider kontinuerlig med samarbeidsavtaler ovenfor leverandører av det beste test- og treningsutstyret på markedet. Når faglige vurderinger er gjort, skal fagansvarlig for utholdenhet kontaktes ved innkjøp av testutstyr. Dette for å sikre at riktig utstyr blir kjøpt inn til en god pris. Tabell med dagens testutstyr med veiledende priser finnes bakerst i hefte. Dersom det et universitet og høgskoler som skal kjøpe inn testutstyret, følger de retningslinjer og anbudskrav som gjelder for denne sektoren. 7

8 Kapittel 1 Hensikten med testheftet 1.3 TESTPRISER OG PRISPOLITIKK Stipendutøvere testes gratis. Eventuell testing av stipendutøvere regionalt skal være avklart/ godkjent av landslagstrener/sportssjef og OLT Coach. Eventuell økonomisk kompensasjon for dette følger Olympiatoppens til enhver tid gjeldende retningslinjer. Overføringene baseres på bakgrunn av landslagsprisene presentert i tabell 1. Landslagsutøvere skal betale denne prisen ved alle Olympiske sentre. Fakturaen sendes direkte fra det enkelte testlaboratorium til det enkelte særforbund. Tabell 1: Prisoversikt for landslagsutøvere på tester som Olympiatoppen anbefaler til særforbund. Priser per juni TYPE TEST PRIS FOR LANDSLAGSUTØVER VO 2maks 440, - Laktatprofil 660, - Laktatprofil + VO 2maks 830, - For andre idrettsutøvere og kommersielle kunder må prisen fastsettes av det enkelte testsenter. Heftet beskriver retningslinjer og prosedyrer for utholdenhetstester som tilbys av Olympiatoppen. Ved innføring av nye utholdenhetstester skal det være en prosess mellom Olympiatoppen sentralt ved Fagavdeling for utholdenhet og de regionale kompetansesentrene. I disse møtene skal en bli enige om protokoller, måleutstyr og kalibreringsrutiner. Dette skal sikre valide og pålitelige testresultater. 8 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

9 Kapittel 2 TESTING AV IDRETTSUTØVERE En test er en standardisert protokoll med bruk av pålitelig måleutstyr hvor hensikten er å måle kroppslige eller psykiske egenskaper, ferdigheter og tilstander. Et testbatteri er en samling av tester som hver for seg måler egenskaper og ferdigheter og som i sum er viktige for å kartlegge en utøvers egenskaper i idretten. Regelmessig testing er en sentral del av treningsprosessen 1. Teste fysiologiske utholdenhetsegenskaper som V O 2maks, utnyttelsesgrad og arbeidsøkonomi. Hensikten er å kunne sammenlikne utøverens kapasitet med arbeidskravet i konkurranseøvelsen. På denne måten kan en finne ut hvor i prestasjonskjeden utøveren bør bli bedre (gap-analyse). Slike tester er spesielt viktig å gjennomføre i starten av treningsåret. 2. Teste utøveren slik at de får informasjon og økt innsikt i sentrale parameter som V O2, laktat, hjertefrekvens, syklusfrekvens og opplevd anstrengelse (Borg) på ulik fart/watt. Informasjonen kan brukes til å utarbeide en individuell intensitetsskala (aerobe intensitetssoner) til den enkelte utøver, slik at en kan foreta en optimal intensitetsstyring. Fullverdig individuell intensitetsskala oppnås når en kombinerer disse dataene, med data fra målinger på langkjøringer og intervaller med bruk av ulike bevegelsesformer. 3. Teste utøverens fysiske utvikling i perioder hvor utøveren ikke gjennomfører konkurranser. Hensikten er å kvalitetssikre planlagt prestasjonsutvikling, men også kunne avdekke manglende treningsrespons. Slik kan en få justert treningen slik at den igjen gir ønsket virkning. 4. Teste utøverens prestasjonsevne i konkurranseperioden. Hensikten er å vite hva utøveren er i stand til å prestere (prognose), slik at utøveren kan utarbeide en hensiktsmessig pacing strategi. Et annet viktig formål med testingen er å få samlet testdata på Norges beste utøvere i Olympiatoppens testdatabasen. Hensikten er at historiske data kan brukes til forskning og utvikling av beste praksis. Slik kan prestasjonsbestemmende fysiologiske arbeidskrav bli synliggjort i de ulike idrettene, samt vise hvordan utøvernes trening påvirker fysiske utvikling på ulike tester. Testene som inngår i testbatteriet til de ulike idrettene bør belyse/gi informasjon innenfor ett eller flere av disse del-hensiktene. I og med at arbeidskravene i de ulike konkurranseøvelsene er ulike, må en stille seg spørsmålet om testbatteriet skal være likt for alle, eller om en skal lage et testbatteri for ulike konkurranseøvelser. Dette fordi de ulike konkurranseøvelsene har ulike prestasjonsbestemmende faktorer, og dermed kreves det ulike tester for å kunne avdekke hvor utøverens styrker og svakheter er, når det gjelder den spesifikke prestasjonsevne (konkurranseresultatet). Testbatteriet i en idrett bør ikke blir for stort, slik at det ikke «forstyrrer» øvrig trening eller blir så omfattende at det ikke er gjennomførbart. Testbatteriet bør derfor ikke være større enn at det kan gjennomføres på 1 eller 2 dager. For å sjekke gruppe-effekten og den individuelle treningseffekten etter hver enkelt mesosyklus (treningsperiode), bør testene gjennomføres på samme tidspunkt i årssyklusen hvert år. Når en har blitt enig om et felles standardisert testbatteri i idretten, er neste steg å bli enige om felles testuker som gjelder for alle utøvere på senior og juniornivå i den enkelte idrett. Testresultatene bør lagres på forsvarlig måte i det enkelte særforbund. Først da kan idretten få maksimalt igjen for det arbeidet som legges ned med å dokumentere trening og testresultater. 2.1 STANDARDISERING Fra sesong til sesong oppnår etablerte toppidrettsutøvere sjeldent mer enn 1 % forbedring av prestasjonen i et suksessfullt år. Når vi tester må det derfor stilles strenge krav til at vi kan måle små endringer i fysisk kapasitet. Forskning og praksis har vist at det er mange forhold som kan gi variasjon i testresultatet og disse forholdene må i størst mulig grad standardiseres. Både testleder, trener og ikke minst utøver må ta ansvar for å standardisere 9

10 Kapittel 2 Testing av idrettsutøvere testbetingelsene, og sikre like forberedelser og gjennomføring fra test til test. Standardisering av sentrale faktorer gir gode forutsetninger for å få pålitelige og gyldige målinger (testresultat). Nedenfor har vi laget en oversikt over sentrale faktorer som kan påvirke testresultater før og under laboratorietester, og som således bør standardiseres av testleder og utøver: 1. Standardiserte forberedelser til test (utøver ansvar): a. Gjennomfør testene i treningsuker med liten/ standardisert treningsbelastning. b. Gjennomfør lik/liten treningsbelastning de to siste dagene før testen. c. Lik livsstil/livsbelastning (søvn, arbeidsbelastning i forbindelse med studier/ jobb) d. Standardiser mat og drikke timene før test. 2. Standardisert gjennomføring av test (testleder- og utøveransvar): a. Gjennomfør testen på samme tid på døgnet. b. Gjennomfør testen med samme bekledning (sko/klær). c. Bruk lik oppvarming fra test til test. d. Gjennomfør testene i samme rekkefølge. e. Bruk samme testapparaturen og testutstyr. f. Bruk samme testprotokollen. g. Bruk de samme kriterier for godkjennelse av testresultat. h. Inntak av drikke under test kan påvirke resultatet, og må være likt fra test til test. Dersom utøveren er syk skal hun/han ikke testes. Tester utendørs er vanskelig å standardisere, da faktorer som temperatur, vind, luftfuktighet, høyde over havet og underlag kan endre seg, og påvirke testresultatet. Noter derfor alltid ned verdier på disse faktorene i forbindelse med testing utendørs. 10 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

11 Kapittel 3 TESTPROTOKOLLER Den enkelte idrettsgren testes så idrettsspesifikt som mulig. En V O 2maks test brukes for å måle utøverens aerobe kapasitet. Laktatprofiltester brukes for å kartlegge fysiologisk respons ved ulike submaksimale arbeidsbelastninger. Ved å kombinere resultatene fra disse to testene kan en få et mål på utøverens utnyttelsesgrad. I tillegg kan dataene brukes i arbeidskravs- og kapasitetsanalyser og som utgangspunkt for å lage individuelle intensitetsskalaer. Utholdenhetsutøvere bør i hovedsak gjennomføre både laktatprofiltest og V O 2maks test på samme testdag. Utøvere som gjennomfører laktatprofiltester svært hyppig kan unnlate å gjennomføre V O 2maks hver gang, og heller bruke tidligere tester i denne analysen. Tabell 2 gir en oversikt over hvilket ergometer som skal brukes til testing i de ulike idrettene. Hvordan testergometeret skal kalibreres er beskrevet på sidene i notatet som omhandler kalibrering. Tabell 2: Ulike ergometre til utholdenhetstesting, spesifikasjoner og kalibreringsrutiner ERGOMETER OG TEST SPESIFIKASJONER KALIBRERINGSRUTINER Tredemølle for løping - V O 2maks - Laktatprofiltester - Prestasjonstester - HF-maks test Roergometer - V O 2maks - Laktatprofiltester - Prestasjonstester Padleergometer - V O 2maks - Laktatprofiltester - Prestasjonstester Sykkelergometer - V O 2maks - Laktatprofiltester - Prestasjonstester - HF-maks test Stormølle for rulleski - V O 2maks - Laktatprofiltester - Prestasjonstester Stormølle for skøyter - V O 2maks - Laktatprofiltester - Prestasjonstester Piggestol for para - V O 2maks - Laktatprofiltester - Prestasjonstester Woodway (ELG eller Pro XL Med) eller Lode Katana Minimumsmål: 200 x 70 cm Hastighet (min): 0 25 km/t Vinkel (min): 0 21 % Concept 2 modell E eller D. Display PM 5 Dansprint Pro Lode Excalibur Sport (elektromagnetisk bremsing) Belastning (min): watt Type: Rodby eller Forcelink Minimumsmål: 2,5 (bredde) x 3,0m Hastighet: 0-8 m/s (30 km/t) Vinkel: 0 15 % Type: Rodby Minimumsmål: 2,7 (bredde) x 4,0m Hastighet: 0-14 m/s (50 km/t) Vinkel: 0 15 % Type: Stående Concept 2. Display PM 5 1. Kalibrer møllevinkel: - Sjekk at tredemølle-bånd er i vater ved 0 % - Sjekk vinkel ved 1,7 %, 5,3 % og 10,5 % 2. Kalibrer møllefart: - Sjekk farten ved 10, 15 og 20km/t Automatisk kalibrering (se egen metodisk beskrivelse under kapittel om kalibrering) Automatisk kalibrering (se egen metodisk beskrivelse under kapittel om kalibrering) Kalibreres hos leverandør minst hvert 3. år Kan kalibres med spesialutstyr (HiL eller AkuMed). Enkel ukentlig sjekk. Se manual fra leverandør. 1. Kalibrer møllevinkel: - Sjekk at tredemølle-bånd er i vater ved 0 % - Sjekk vinkel ved 5, 10,5 og 20 % 2. Kalibrer møllefart: - Sjekk farten ved 10, 20 og 30km/t 3. Noter rullemotstand (før hver test) 1. Kalibrer møllevinkel: - Sjekk at tredemølle-bånd er i vater ved 0 % - Sjekk vinkel ved 5, 10,5 og 20 % 2. Kalibrer møllefart: - Sjekk farten ved 10, 20 og 30km/t 3. Noter rullemotstand (før hver test) Automatisk kalibrering (se egen metodisk beskrivelse under kapitlet om kalibrering) 11

12 Kapittel 3 Testprotokoller 3.1 LAKTATPROFILTEST Laktatprofiltester brukes for å kartlegge fysiologisk respons ved ulike submaksimale arbeidsbelastninger. Hjertefrekvens, oksygenopptak, laktatkonsentrasjon, ventilasjon og pustefrekvens er sentrale fysiologiske parameter som måles og registreres i databasen. I tillegg registreres syklusfrekvens og subjektiv belastningsfølelse ved hjelp av Borgs-skala (6-20). Det er en grunnleggende forutsetning for senere tolkning av resultater at laktat-konsentrasjonen etter 1. og 2. belastning er stabil «hvileverdi», og at det bør gjennomføres fem til syv belastningstrinn. I de ulike protokoller er det videre vektlagt en belastningstid som sannsynliggjør en avflatning og stabilisering (Steady state) av de fysiologiske måleparameterne Oppvarming Der oppvarmingen ikke er en del av testprotokollen, skal utøver gjennomføre en svært rolig (nedre del av I-sone 1) standardisert oppvarming i ca. 10 minutt. Oppvarmingen bør gjennomføres på samme type ergometer som utøveren skal testes i. Pass på at utøverne ikke gjennomfører noen drag med høyere intensitet før testing av laktatprofil. Etter oppvarming gis det en pause på ca.2-5 min til ulike forberedelser (drikking, toalettbesøk, skift av sko/tøy). Hvert belastningstrinn varer i 4 eller 5 min. Arbeidsbelastningen bestemmes ut ifra idrettsgren og ergometer (se protokoller under). Økningen av belastning mellom hvert trinn bør tilsvare et en økning i V O 2 i området 4-5 ml/kg/min. Felles for alle laktatprofilprotokollene er: Antall belastningstrinn er eller 60 sek pause mellom hvert trinn (unntaket er sykkel som er kontinuerlig arbeid). På hvert belastningstrinn registreres følgende målinger/data: V O 2, ventilasjon og R-verdi måles i ett minutt og avsluttes 60 s før slutt på hvert trinn. NB: Munnstykket settes inn minimum 20 sekunder før start måling (1:20min totalt). HF måles de siste 30 sekundene på hvert trinn. Syklusfrekvens telles og registreres på slutten av hvert belastningstrinn Testleder spør utøvere om opplevd anstrengelse (Borg) før fingerstikk (blodprøve) på hvert belastningstrinn. Blodprøve (fingerstikk) tas i pausen (sykkel tar måling mens arbeidet pågår), og analyseres for laktat Testen avsluttes når laktatverdi overstiger grensen som er satt for den enkelte idrett Testprosedyre I forbindelse med laktatprofiltester skal en bruke idrettsspesifikke ergometer vist i tabell 2. Alle laktatprofilprotokollene gjennomføres ved at belastningen økes ved fastsatte tidspunkter og med faste belastningstrinn. Dersom utøveren er testet før, er belastningsoppsettet gitt. Er utøveren ny, må man foreta et skjønnsmessig valg i samarbeid med trener og utøver. 12 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

13 Kapittel 3 Testprotokoller Spesifikke forhold knyttet til de ulike ergometrene LØPING PÅ TREDEMØLLE Varighet på hvert belastningstrinn: Pause: 5 minutter 30 sekunder Stigning: 1,75 % eller 10,5 % (unntaksvis 5,25%) Startfart: Økning mellom hvert trinn: Estimat for beregning av AT V : Bestemmes ut ifra nivå (begynn heller for lavt enn for høyt) Stigning 1.75: 1.0 km/t og av og til 1,5 km/t i starten av testen. Stigning 10,5 %: 0,9-1.0 km/t 1,5 mmol/l (YSI) / 2.1 mmol/l (BIOSEN) over snittverdien av de to første belastningene SYKKEL Varighet på hvert belastningstrinn: Pause: Tråkkfrekvens: Startwatt: Økning mellom hvert trinn: Blodprøve: Estimat for beregning av AT watt : Laktatverdi som viser at laktatprofiltest kan avsluttes: Syklister: 5 minutter Skøyter/alpinister: 4 minutter Ingen pauser mellom belastningstrinnene 90 rpm (unntaksvis individuelle avvik) Bestemmes ut ifra nivå (begynn heller for lavt enn for høyt), og starter på «nærmeste hele» 25 watt for menn, og 20 watt for kvinner. 20 watt for kvinner, og 25 watt for menn. Tas siste 20 sek av hvert trinn analyseres for laktat. 1,5 mmol/l (YSI) / 2.1 mmol/l (BIOSEN) over snittverdien av de to første belastningene, samt beregning av watt ved en fast verdi på 4.0 mmol/l (BIOSEN). > 4,0 mmol/l (BIOSEN) STORMØLLE RULLESKI Varighet av hvert belastningstrinn: Pause: Stilart: Rulleskihjul: Estimat for beregning av AT V : 5 minutter 60 sekunder Skøyting eller klassisk. 2er hjul IDT Dobbeldans: Fart: 3m/s gjennom hele testen Startvinkel: bestemmes ut ifra nivå, men normalt 3,5 grader for herrer og 2,5 grader for damer Økning i belastning (vinkel): 0,5 økning på hvert belastningstrinn Staking: Startfart: bestemmes ut ifra nivå, men normalt 4,5 m/s for herrer og 3,5 m/s for damer Vinkel: 2 gjennom hele testen Økning i belastning (fart): 0,5 m/s økning på hvert belastningstrinn 2.1 mmol/l (BIOSEN) over snittverdien av de to første belastningene, samt en fast verdi på 4.0 mmol/l (BIOSEN) 13

14 Kapittel 3 Testprotokoller STORMØLLE - SKØYTER Varighet av hvert belastningstrinn: Pause: Stilart: 4 minutter 60 sekunder Skøyter langside (F1 hjul) Stigning: 1,75 % Startbelastning: Økning mellom hvert trinn: Estimat for beregning av AT V : 24 km/t (gutter) eller 20 km/t (damer) 2,0 km/t (herrer) eller 1,6 km/t (damer) 4 mmol/l (BIOSEN) over snitt av de to første belastningene ROING Varighet på hvert belastningstrinn: Pause: Frekvens og motstand (drag): Startbelastning: Økning mellom hvert trinn: Estimering av ro-prestasjon: Laktatverdi som viser at laktatprofiltesten kan avsluttes: 1. trinn 10min, deretter 4 minutters trinn 60 sekunder Valgfri Se appendix Se appendix Watt ved 5,6 mmol/l (BIOSEN) i laktat > 5,5 mmol/l (BIOSEN) PADLING Varighet på hvert belastningstrinn: Pause: Frekvens og motstand (drag): Startbelastning: Økning mellom hvert trinn: Estimering av padle-prestasjon: Laktatverdi som viser at laktatprofiltesten kan avsluttes: 1. trinn 9 min, deretter 4 minutters trinn 60 sekunder Valgfri Herrer: 100watt / Damer: 80watt Herrer: 20watt / Damer: 10watt Watt ved 5,6 mmol/l (BIOSEN) i laktat > 5,5 mmol/l (BIOSEN) PIGGING I MODIFISERT STAKEERGOMETER / HÅNDSYKKEL. Benyttes av ulike para-utøvere. Varighet av hvert belastningstrinn: Pause: Startbelastning og økning mellom hvert trinn: Estimat for beregning av AT V : 5 minutter 30 sekunder Tilpasses den enkelte utøver En fast verdi på 4,0 mmol/l eller 5.0 mmol/l (BIOSEN). Hvilken faste verdi som brukes avhenger av idrett og utøverens funksjonshemminger. 14 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

15 Kapittel 3 Testprotokoller 3.2 TESTING AV MAKSIMALT OKSYGENOPPTAK Maksimalt oksygenopptak (V O 2maks ) er utøverens maksimale evne til å ta opp og forbruke oksygen. Dette er den viktigste fysiologiske parameteren for å kunne prestere i utholdenhetsidretter Oppvarming Utøver gjennomfører en standardisert konkurranseoppvarming på omkring 30 minutter i forkant av testen. Gjennomføres det en laktatprofiltest i forkant av V O 2maks testen, fungerer dette som utøverens oppvarming Testprosedyrer og kriterier for godkjent test Den maksimale aerobe kapasiteten måles ved at utøveren gjennomfører en trinnvis økende belastning hvert minutt til tilnærmet utmattelse. Varigheten av testen bør minimum vare i 4-5 minutter, og maksimalt i 10 minutter. Dersom utøveren er testet før, er belastningsoppsettet gitt. Er utøveren ny, må man foreta et skjønnsmessig valg i samarbeid med trener og utøver. En bør tilstrebe at siste belastningstrinn holdes i minimum ett minutt. Disse betingelsene gjøres kjent for utøveren før teststart og det er utøverens ansvar å signalisere underveis når denne belastningen er nådd. Utøveren sekunderes kontinuerlig og motiveres til utmattelse. Hjelpekriterier for å sikre at V O 2maks er oppnådd er at to av følgende kriterier er oppnådd: Platå i V O 2 er oppnådd (minimum ett minutt) Økning i ventilasjon, men samtidig utflating av V O 2 -verdi RER over 1.10 / 1.05 etter laktatprofiltest Laktatverdi over 8 (BIOSEN) V O 2maks, belastningsforløp og tid til utmattelse logges inn i testdatabasen sammen med utvalgte parametere. Videre angis spesifikke forhold knyttet til testing med ulike ergometer. Felles for alle protokoller er at følgende data registreres: Høyeste V O 2 over ett minutt. Belastningsforløpet (fart, watt og stigning) Høyeste målte verdi for ventilasjon, hjertefrekvens, pustefrekvens, respiratorisk utvekslingskvotient og Borg-verdi (6-20) Spesifikke forhold knyttet til testene på de ulike ergometrene Løping på tredemølle Starthastigheten på testen skal være omkring 1,0 km/t (ett belastningstrinn) under anaerob terskel. Deretter økes hastigheten med normalt 1,0 km/t hvert minutt (evt. ½ km/t på slutten). Testen gjennomføres til utmattelse. Helningsvinkel bestemmes av idrettsgren. Det følgende brukes som veiledning: 1.7 % (1 ): Friidrett (løp) 5,3 % (3 ): Friidrett (løp), triatlon, ro, padling damer, svømming, fotball, håndball, volleyball, andre ballspill, ishockey, badminton, tennis, boksing, kickboksing, judo, karate, bryting, andre kampsporter, alpint, snowboard, telemark, dans, klatring, seiling, skyting, vektløftning, motorsport, kunstløp, seiling 10,5 % (6 ): Langrenn, kombinert, skiskyting, orientering, padling, roing, alpint, hundekjøring Sykkel Start belastning (watt) på testen skal vanligvis være to belastningstrinn (ca. 40 watt for kvinner og 50 watt for menn) under anaerob terskel, hvor intensjonen er å ha en varighet på VO 2maks testen fra 5 til 10 minutter. Testen starter på «nærmeste hele» 25 watt for menn, og 20 watt for kvinner. Belastningen økes vanligvis (avhengig av VO 2 til utøvere, og kravet til VO 2 på den gitte belastningen) hvert minutt, og med 20 watt for kvinner og 25 watt for menn. Testen gjennomføres til utmattelse. 15

16 Kapittel 3 Testprotokoller Tråkkfrekvensen er valgfri, men er normalt over 90 Rpm. V O 2maks testen på sykkel benyttes primært av syklister, triatleter, skøyteløpere, alpinister og ishockeyspillere. Stormølle - rulleski Testing av V O 2maks på stormølle gjennomføres som en 4 minutters prestasjonstest i dobbeltdans eller staking. Testen benyttes av langrennsløpere, skiskyttere og kombinertløpere. Rulleskihjul: 2er hjul IDT Dobbeldans: Stigning: 6 stigning. Utgangsfart første 30sek: - Gutter: 3,25 m/s - Jenter: 2,75 m/s Fartsendring: Låst hastighet de første 30 sek. Deretter velges belastning individuelt ved hjelp av laser (+/-0.25m/s) - Midtre del: Beholde farten - Fremre del: øke farten med 0,25m/s - Bakre del: Reduksjon i fart med 0,25m/s Utøverne må kunne se seg selv og laser på skjerm under testen. Staking: Stigning: 2 Utgangsfart første 30sek: - Gutter: 5,50 m/s - Jenter: 5,00 m/s Fartsendring: Låst hastighet de første 30sek. Deretter velges belastning individuelt ved hjelp av laser (+/-0.25m/s) - Midtre del: Beholde farten - Fremre del: øke farten med 0,25m/s - Bakre del: Reduksjon i fart med 0,25m/s Utøverne må kunne se seg selv og laser på skjerm under testen. Stormølle - skøyter Testen gjennomføres med 1,75 % stigning og starter ett belastningstrinn under anaerob terskel. Belastningen økes trinnvis med 2 km/t hvert minutt for gutter, og 1,6 km/t hvert minutt for jenter. Testen gjennomføres kontinuerlig, og til utmattelse. Denne testen benyttes utelukkende av skøyteløpere. Roing Det er ikke en klassisk standardisert V O 2maks test, men en prestasjonstest med måling av V O 2peak under testen. Testen gjennomføres som 2000m prestasjonstest, der utøver selv velger belastning, frekvens og pacingstrategi. Se appendix Roing for testprotokoll. Padling Det er ikke en klassisk standardisert V O 2maks test, men en prestasjonstest med måling av V O 2peak under testen. Testen gjennomføres som en 500m (damer) eller 1000m (herrer) prestasjonstest, der utøver selv velger belastning, frekvens og pacingstrategi. Denne testen gjennomføres utelukkende av padlere. Se appendix Padling for testprotokoll. Pigging i modifisert stakeergometer / håndsykkel Testen starter ett belastningstrinn under anaerob terskel. Belastningen økes trinnvis med 10W hvert minutt. Testen gjennomføres kontinuerlig, og avsluttes ved en avflatning eller nedgang i V O 2. Dette selv om utøveren ikke klarer å opprettholde den siste belastningen i 60 sek, da erfaringen er at V O 2maks ofte oppnås seinere enn peak power. Denne testen benyttes av ulike para-utøvere. 3.3 PRESTASJONSTESTER Staketest på stormølla Denne testen gjennomføres som en forlenget laktatprofil, til utmattelse. Belastningen økes trinnvis hvert 5 minutt, med 1 minutt pause mellom hvert trinn. Stigningen er 3,5 % gjennom hele testen, og hastigheten økes med 1,8 km/t mellom hvert trinn. Puls, laktat, borg og syklusfrekvens registreres for hvert belastningstrinn, samt tid på siste belastning Funksjonell terskelpower (FTP) Testen gjennomføres ved en 20 min maksimal test på sykkel, der utøveren selv styrer belastningen. Snittwatten på 20 min arbeid tilsvarer ca. 105 % av hva du ville kunne prestert på en times arbeid. For å estimere watten du kan klare å holde i en time må det derfor trekkes av 5 % fra gjennomsnittswatten på 20 min testen. Eks. Hvis utøverne har 200 W i snitt på 20 min testen, regner vi at din FTP (watt ved 60 min maksimalt arbeid) er 200*0,95 = 190W. 16 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

17 Kapittel 3 Testprotokoller Prestasjonstest på sykkel med måling av V O 2peak Start belastning (watt) på testen skal vanligvis være to belastningstrinn (40 watt for kvinner og 50 watt for menn) under laktat terskel (estimatet), hvor intensjonen er å ha en varighet på V O 2peak testen / prestasjonstesten fra 8 til 10 minutter. Testen starter på nærmeste hel 25 watt for menn, og 20 watt for kvinner. Belastningen økes hvert minutt, og med 20 watt for kvinner og 25 watt for menn. Testen gjennomføres til utmattelse, og når tråkkfrekvensen faller under 60rpm. Tråkkfrekvensen under testen er valgfri, men er normalt over 90 rpm. Snittwatt siste minuttet beregnes og laktat måles etter 1 minutt. V O 2peak / prestasjonstesten benyttes primært av syklister Wingate test (sykkel) Testen gjennomføres som en 30-sekunders maksimal sprint på en Wattbike Pro ergometer. Testen starter med en 60-sekunder «flying start» på 4,5 W/kg, før utøveren spurter maksimalt i 30-sekunder. Utøveren får kontinuerlig sekundering på medgått tid gjennom hele testen. Ved avsluttet test, noteres peak power og average power fra Wattbike computeren. Fatigue Index utregnes som det prosentvise fallet i power output fra starten til slutten av testen. Denne testen benyttes primært av syklister, som en indikasjon på anaerob kapasitet. enn første. Etter 2 min rolig jogg, starter utøveren siste 3 min 1 km/t raskere enn siste, og med 0,5 km/t økning i fart hvert minutt frem til utmattelse. Puls måles kontinuerlig gjennom hele testen (pulsklokke), og høyeste verdi defineres som HF maks. Denne HF maks verdien brukes for å definere pulssoner for løp, ski, rulleski, og andre vektbærende aktiviteter. Sykkel: Testen gjennomføres på sykkelergometer med tråkkfrekvens på rpm. Etter 15 min oppvarming med en puls under 150 slag/min, økes intensiteten gradvis de neste 10min. Hjertefrekvensen etter oppvarming bør være ca.20 slag unna det utøverne forventer i maksimal hjertefrekvens. Start testen med en 3 minutter intervalldrag med en belastning (watt) som utøveren kunne holdt i maksimalt minutt. Etter 2 min aktiv pause, gjennomfører utøveren neste 3 min på 25 W høyere enn første intervalldrag. Etter 2 min rolig sykling, starter utøveren på siste 3 min intervalldrag, og med 25 W høyere enn foregående belastningstrinn. Øk med 15 watt hvert minutt frem til utmattelse. Puls måles kontinuerlig gjennom hele testen (pulsklokke), og høyeste verdi defineres som HF maks. Denne HF maks verdien brukes for å definere pulssoner for sykkel. 3.4 TESTING AV MAKSIMAL HJERTEFREKVENS (HFMAKS TEST) Testen gjennomføres som 3*~3min med 2 min pause, og progressivt økende belastning. Testen bør gjennomføres minst en gang hvert tredje år, da HFmaks normalt vil falle med alder. Løp: Testen gjennomføres som løping på mølle med enten 6% eller 10% stigning (avhengig av hvor godt utholdenhetstrent utøveren er). Etter 15 min oppvarming med en puls under 150 slag/min, økes intensiteten gradvis de neste 10min. Hjertefrekvensen etter oppvarming bør være ca. 20 slag unna det utøverne forventer i maksimal hjertefrekvens. Start testen med en 3 minutter intervalldrag på en fart som utøveren kunne holdt i maksimalt minutt. Etter 2 min rolig jogg, gjennomfører utøveren neste 3 min 1 km/t raskere 17

18 Kapittel 4 SPIROMETRITESTING Forsert spirometri gir et mål på en utøvers lungefunksjon. Endringer i lungefunksjon vil direkte påvirke både ventilasjon og gass diffusjon, og derved aerob kapasitet og utholdenhetsprestasjon. Utholdenhetsavdelingen gjennomfører spirometritester etter henvisning fra Olympiatoppens lege eller landslagslege i den enkelte særidrett. Disse målingene brukes, blant annet, for å hjelpe ansvarlig lege å vurdere om en utøver med påvist astma responderer som ønsket på medisin/behandling, eller for å avdekke negative endringer i lungefunksjon ved et tidlig tidspunkt. I tillegg gjennomføres det screeningundersøkelser av symptomfrie utøvere for å ha en baseline for senere å understøtte eventuell diagnostisering. Denne type screening er spesielt viktig blant utøvere som har er en økt risiko for å utvikle luftveisproblematikk som følge av den idretten de driver (f.eks. svømming, langrenn, skiskyting, skøyter mfl.). For å kunne tolke resultatene på best mulig måte, er det viktig å ha en god baseline på den enkelte utøver. Flere målinger over en lengere periode gir et godt sammenligningsgrunnlag, samt en indikasjon på hvor labil lungefunksjonen til utøveren er. Dersom det ikke finnes tidligere målinger på en utøver, kan man imidlertid bruke «referanseverdier» og fasongen på flow-volum kurven for å få et generelt bilde på hvor god lungefunksjonen er. Protokoll for gjennomføring av forsert spirometri 1. Utstyret kalibreres før bruk. Pneumotachen er generelt meget stabil, men kan påvirkes av kulde og/eller fukt. Det anbefales derfor å bruke apparatur med varmeboks, og at varmen står på i minimum 20 min før bruk. 2. Utøver sitter rett opp og ned i en stol for å gjennomføre målingen. Han/hun tar på seg neseklype og holder leppene tett rundt munnstykke. 3. Utøver puster rolig inn og ut i munnstykke noen ganger. Deretter trekker de inn så mye luft som mulig, for så å blåse ut maksimalt i munnstykke. Målet er at de skal tømme seg for alt av luft så fort som mulig. 4. Da utøverens teknikk kan påvirke resultatet, gjennomføres normalt to målinger ved hver anledning (eventuelt flere dersom utøver aldri har testet lungefunksjon før), og den beste lagres i databasen. 5. De mest brukte tallene er FVC og FEV1. FVC (lungevolum) viser størrelsen på lungene, mens FEV1 (mengde luft som blåses ut i løpet av det første sekundet) gir en indikasjon på «funksjon». Det er også viktig å se på fasongen på flow-volum kurven, da dette kan gi viktig informasjon om hvordan funksjonen er i ulike deler av respirasjonssystemet. 6. Som oftest vil det være hensiktsmessig å gjennomføre flere målinger for å se på eventuelle endringer i lungefunksjon, f.eks. før og etter konkurranse/ hardtrening, og/eller før og etter medisinering (reversibilitet) 18 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

19 Kapittel 5 Protokoll for måling av hemoglobinmasse og blodvolum PROTOKOLL FOR MÅLING AV HEMOGLOBINMASSE OG BLODVOLUM Hemoglobin er et proteinmolekyl som binder og frakter oksygen i blodet. Den totale hemoglobinmassen er derfor en viktig faktor som påvirker aerob kapasitet, og derved utholdenhetsprestasjon. Hemoglobinmasse og blodvolum kan måles ved bruk av karbonmonoksid rebreathing metoden, der utøveren inhalerer en gitt dose karbonmonoksid (CO). CO har en meget høy affinitet for hemoglobin. Forskjell i %HbCO i blodet før og etter inhalasjon av karbonmonoksid kan derfor brukes for å beregne den totale mengden hemoglobin i blodet, og avdekke eventuelle endringer forårsaket av trening eller høydeopphold. Normalt vil Hb-massen øke i forbindelse med et høydeopphold. Studier viser at et optimalt gjennomført høydeopphold gir en økning i Hb-masse på ca 2-5 %. 1. Utøveren må ikke trene i forkant av testen, og bør standardisere inntak av mat og drikke. 2. Slanger og ledninger kobles til OpCO apparaturen som vist i bildene under. Rød ledning kobles til CO flaske, blå ledning kobles til O2 flaske. Den gjennomsiktige slangen må stå i for at apparaturen skal virke, men den andre enden legges løst. 3. Sjekk at mellomtrykket på gassflaskene er stilt inn til 2-2,5 bar for CO og 3 bar for O 2, og deretter skru opp både CO og O 2 flaskene. 4. Utøverens høyde og vekt noteres. 5. Hele testen gjennomføres mens utøver ligger på en seng, med beina lett hevet. Dette for å sikre god blanding av karbonmonoksid i blodet. Utøveren bør ligge i denne posisjonen i 10 min før første måling, da endringer i posisjon vil påvirke hematokrit. I løpet av denne tiden forklares protokollen for utøveren. 6. Pass på at det er godt og varmt på rommet, og legg gjerne et pledd over utøveren for å hindre vasokonstriksjon dersom han/hun skulle bli kald. 7. Et rent munnstykke kobles til pusteslangene via et bakteriefilter og Hans-Rudolph ventil. 8. Mengde CO som skal tilføres utregnes basert på utøverens vekt (1,5 ml per kilo kroppsvekt, avrundet til hele tall). Denne mengden tastes inn i feltet «dose of CO in ml» nederst til høyre i skjermbildet. 9. Velg «Flushing» i OpCO programmet, og gi utøveren munnstykke og neseklype. 10. Instruer utøveren at de bare kan ligge og slappe helt av og puste rolig, men at de bør holde leppene tett rundt munnstykke for å unngå at noe luft lekker ut. I denne perioden tilføres utøveren rent oksygen for å «flushe» lungene. 11. Legg den ene hånden til utøveren i en bøtte varmt vann (ca. 40 C) for å sikre god blodtilførsel til fingrene. 12. Trykk inn den blå knappen foran på apparaturen. 13. Etter 3:30 min, tas en fingerstikk blodprøve (1,5*125 ul kapillærrør), mens utøveren fortsetter å ligge og puste rolig i munnstykke. 19

20 Kapittel 5 Protokoll for måling av hemoglobinmasse og blodvolum 14. Når blodprøven er tatt, settes programmet over i «Rebreathing». Vent et par sekunder og trykk deretter «start dosage» 15. På skjermen telles det ned de siste 3 inhalasjonene før CO dosen administreres. Utøveren ligger så og puster rolig i 10 min. Etter de første 90 sek tilføres mere oksygen automatisk ved behov. 16. Blodprøven analyseres i triplikat på ABL 80, og HbCO% og Hemoglobin konsentrasjon noteres. 17. Noter ned den faktiske dosen CO som ble administrert. 18. Etter 10 min. tas en ny fingerstikk blodprøve (1,5*125 ul kapillærrør + 4*50 ul kapillærrør fylt til ca. 75%). 19. Etter blodprøven er tatt, skal utøveren puste ut så mye de kan inn i munnstykke, og høyeste volum i «O2 rebreath bag» noteres, rundet til nærmeste 100ml. 20. Be utøveren ta ut munnstykke. Fjern munnstykket fra Hans-Rudolph ventilen og hold tommelen over inngangen på ventilen. CO konsentrasjon i ppm måles ved å koble en portabel CO detektor (Bacharach Monoxor III eller Drager Pac 7000) til «closed system». Vent sek og noter verdien når den stabiliserer seg. CO detektoren bør skrues på minst 60 sek før den kobles til, slik at den kan kalibrere seg i ambient luft. 21. Blodprøven analyseres i triplikat på ABL 80, og HbCO% og Hemoglobin konsentrasjon noteres. 22. De 4*50 ul kapillærrørene sentrifugeres i en hematokrit sentrifuge (Hettich Haematocrit 200) i 5 min på 20,000 RCF. Les av hematokritverdien for hvert rør, og noter gjennomsnittet. 23. Alle verdiene tastes inn i tilhørende excelskjema («Mastersheet») for å utregne hemoglobinmasse, blodvolum og plasmavolum. 24. Dersom utøver kun er interessert i hemoglobinmasse, og ikke blodvolum eller plasmavolum, behøver det ikke måles hematokrit fra blodprøvene. 20 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

21 Kapittel 6 RAPPORTERING AV TESTRESULTATER Hver gang en utøver gjennomfører en test, skal testresultat formidles til utøver og trener, både muntlig og i form av en skriftlig rapport som gir et objektivt mål på utøverens treningstilstand og eventuell utvikling. Vår erfaring er at denne rapporten ikke bør være for omfattende, men heller bør presentere de viktigste parameterne som utøver/trener kan forhold seg til i evaluering og treningsplanlegging. Standard rapporter for laktatprofiltester og V O 2maks tester lages automatisk i Olympiatoppens testdatabase når testresultatene legges inn. Disse sendes normalt på mail til landslagstrener og utøver snarest mulig etter fullført test, og aller helst innen samme dag. Tidligere testresultater på samme utøver bør også inkluderes til sammenligning. Resultater fra spirometritester skal ikke sendes på mail da dette er taushetsbelagt helsedata, men hardkopi leveres/sendes per post til landslagslege/ansvarlig lege på OLT. 21

22 Kapittel 7 KALIBRERING- OG VEDLIKEHOLDSRUTINER Regelmessig og nøyaktig kalibrering av måleinstrumenter og ergometere er en forutsetning for god målenøyaktighet. Samtidig gir det oss verdifull informasjon som sikrer tilstrekkelig vedlikehold. Kalibrering krever at en sammenligner måleinstrumentet/ergometeret mot en «sann» referanseverdi, eller et annet instrument som er mer nøyaktig (gullstandard). Dersom det i forbindelse med kalibrering oppdages avvik, må vedkommende instrument justeres og klareres før det brukes i videre testing. 7.1 KALIBRERING AV ERGOMETERE Kalibrering av ergometer skal skje hver 3. måned, og loggføres i eget notat. Notatet skal være synlig (henges på veggen) i det enkelte utholdenhetslaboratorium. I forbindelse med den årlige sertifiseringen i november/ desember skal rutinene for kalibrering godkjennes. Deretter arkiveres notatet i en egen perm hos det enkelte regionale kompetansesenter. Nedenfor er kalibreringsprosedyrene for ergometrene beskrevet. Tredemøller Kalibreringen av tredemøller (løping og stormølle til ski/skøyter) som brukes til testing foretas av leverandørens tekniske avdeling ved levering. Tremåneders kalibreringen innebærer at en sjekker ut at fart og helningsvinkel på møllene er riktige, samt rullemotstanden på stormølla. Dersom det mellom kalibreringsrutinene oppnås «mistenkelige» V O 2 -verdier i forhold til arbeidskrav, feilsøkes både ergospirometrisystem og ergometer. måles tiden på en omdreining av møllebåndet. For å måle nøyaktig settes det en markør på karosseriet og på møllebåndet. Sett møllen på den farten som skal kontrolleres, og ta tiden på en full omdreining. Farten kontrolleres på henholdsvis 10, 15 og 20km/t (10, 20 og 30km/t på stormølla), både med og uten utøver på mølla. Tiden måles ved hjelp av et videokamera/mobiltelefon, med en oppløsning på minst 50 bilder (halvbilder) per sekund. Film vinkelrett på mølla, og analyser videoopptaket i Coach s Eye eller Dartfish. I denne softwaren kan en ved hjelp av analyseknappen ta tiden markøren bruker på å tilbakelegge oppmålt distanse. Distansen deles på antall sekunder for å få farten i m/s. For å regne om fra m/s til km/t multipliseres resultatet med 3.6. Avviker faktisk fart med mer enn 0,1 km/t fra det som vises på displayet, må en kontakte leverandøren av tredemølla eller sjekke møllefarten ut ved hjelp av Qualisys motion Capture system (NIH/NTNU). 2. Kalibrering av fart ved hjelp av stroboskopi (kun lamell-møller): På Woodwaymøller er avstanden mellom hver lamell 6,0cm. Testlaboratoriet på Olympiatoppen har 50 Hz lysstoffrør som lyskilde. Disse «lyser med 100 blink/sek» og lamellenes skyggemønstre vil kunne brukes på gitte standardhastigheter. Tilsvarende et stroboskop på en platespiller, vil skyggene stå i ro (synkronhastigheter) ved henholdsvis 10.8, 14.4 og 21.6 km/t. Lamellene på vår Astana mølle (Lode) har en avstand på 4,0 cm, og synkronhastighetene er da på 7.2, 14.4 og 21.6km/t Kalibrering av fart 1. Kalibrering av fart ved hjelp av tidtaking over en målt distanse: Start med å måle omkretsen på båndet. På tredemøller med heltrukne bånd, måles omkretsen med målebånd. På lamell-møller måles omkretsen ved å multiplisere distansen fra starten på en lamell til starten på neste lamell (Woodwaymøller har normalt 6,0cm fra lamell til lamell, mens Lode har 4,0cm) med det totale antall lameller på båndet (se evt spesifikasjoner fra mølleprodusent). Deretter Kalibrering av helningsvinkel Løpemølle og stormølle bør kalibreres på relevante testprotokollvinkler (eks 1 /1,7 % og 6 / 10,5 % på løpemøller). Det anbefales at møllevinkelen kalibreres ved hjelp av en av disse to metodene: 1. Kalibrering ved hjelp av et digitalt vater: Metoden krever et vater fra en pålitelig produsent som f.eks. Bosch (såkalte «blåverktøy»), som er minst 1.20 meter langt. Vateret kalibreres i henhold til produsentens spesifikasjoner. I tillegg bør det dobbeltsjekkes at vateret måler riktig ved å legge det på en nøyaktig 10,5 % «mal». Vateret legges 22 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

23 Kapittel 7 Kalibrering- og vedlikeholdsrutiner på karosseriet parallelt med båndet, og plassering markeres for å sikre at dette blir likt fra gang til gang. Gjennomfør målingen av vinkel to ganger, og noter ned snittverdien i kalibreringsskjema. Dersom snittet avviker med mer en 0,1 i forhold til mølledisplayet, kontaktes leverandør for service/ kalibrering og /eller helningsvinkel sjekkes ut ved hjelp av Qualisys motion Capture system (NIH/NTNU). 2. Kalibrering ved hjelp av trigonometri: Våre løpeprotokoller gjennomføres på 1, 3 og 6, og kontroll av helningsvinkel kan dermed gjøres ved hjelp av trigonometri. Vatret gulv (a) og vertikal stigning (b) danner to katetre, mens løpebåndet representerer hypotenusen (c). Regner man ut tangens for 1, 3 og 6, får man , og , som da er forholdstallet mellom b og a (b x a -1 ). Dette betyr 1.75 cm vertikal stigning per horisontale meter for 1, 5,24 cm for 3 og 10,51 cm for 6. Prosentvis stigning er derfor tangens til vinkelen x 100. I praksis kan man altså regne 1.75 % per grad innenfor våre protokoller. Ved økende vinkler må man på grunn av stadig større forskjell mellom c og a, regne ut i enten prosent eller grader (eks; 45 =100 %). Vi benytter en ferdig trigonometrimal med 2 meters horisontal katet og hvor vertikale høydeforskjeller multipliseres med Kalibrering og vedlikehold av padleergometer Computeren beregner retardasjon på svinghjulet mellom hvert tak og dermed endringer i luftmotstand og motstand i kulelagrene som sitter på stangen som holder svinghjulet. Computeren viser hvor mye effekt som er tilført svinghjulet. Den største feilkilden er strikkene, og computeren tar ikke hensyn til denne faktoren. Det er derfor sentralt at strikkene har samme spenning hver gang samme utøver gjennomfører test. Mål spenningen i strikken som kommer ut av rammen bak maskinen med ett Newtonmeter. Åren skal ligge på samme sted på padlemaskinen når målingen utføres. Strikkene slakkes etter endt testdag. Tau og strikker skal skiftes etter 100 tester. Dansprint Pro ergometeret skal kun brukes til testing Kalibrering og vedlikehold av roergometer Computeren beregner svinghjulets retardasjon mellom hvert tak. Sørg for at motstanden i sleiden og kjedet er lik fra gang til gang med riktig renhold og vedlikehold. Før hver test skal sleidens skinnegang rengjøres. Tørk av skinnegangen med en våt klut med mild såpe, uten noen form for syre, skuremiddel, blekemiddel. Etter 100 tester/40 timers bruk, skal svinghjulet støvsuges og kjedet rengjøres og smøres med Concept 2 Chain Oil. Bruk 1 teskje olje på et papirhåndkle, og gni papirhåndkleet i hele kjedets lengde. Overskytende olje tørkes av. Mellom hver bruk skal en sette håndtaket helt inn til åpningen i svinghjulhuset. Maskinen skal kun brukes til testing Kalibrering/måling av stormølle (rullemotstand) Både båndet på mølla og hjul/lagre på rulleskiene påvirker rullemotstanden. Rullemotstanden vil igjen påvirke energikostnaden ved en gitt hastighet/helning. Det er derfor viktig at rullemotstanden noteres hver gang en utøver gjennomfører en test eller standardisert økt på rulleski. Rullemotstanden måles via en kraftcelle (RES2 S-beam load cell, Loadstar Sensors), montert foran mølla og koblet til et tau som utøveren holder statisk og parallelt med bakken mens de står på mølla. Etter 10 min oppvarming (med rulleskiene som skal brukes under testen/økten), måles rullemotstanden kontinuerlig over 2 minutter ved 2% stigning og 15 km/t. Gjennomsnittet noteres, sammen med testresultatene. Hensikten med disse målingene er å avdekke ved et tidlig tidspunkt når rulleskiene begynner å bli slitt og bør byttes ut. I tillegg kan rullemotstanden brukes for å utregne mer nøyaktig hvilke ytre belastning (watt) utøveren har vært utsatt for under hvert belastningstrinn, sammenlignet med tidligere tester. For å kunne gjøre dette må det først lages korreksjonsfaktorer som viser hvor mye en gitt endring i rullemotstand påvirker energikostnaden ved ulike hastigheter/vinkler. 23

24 Kapittel 7 Kalibrering- og vedlikeholdsrutiner 7.2 KALIBRERING AV LODE SYKKEL Lode Excalibur sykkelen skal kalibreres årlig. Kalibreringen krever spesialutstyr og kompetanse. Olympiatoppens regionale avdeling i innlandet (Lillehammer) har både utstyr og kompetanse til å gjennomføre denne type kalibrering av Lode sykkelen. Ta kontakt med AkuMed eller Joar Hansen på Olympiatoppen Innlandet / Høgskolen i Lillehammer for å avtale gjennomføring av denne årlige kalibreringen ( joar.hansen@hil.no). Kalibreringen må utføres før 1. desember hvert år. Regelmessig submaksimale målinger på samme person gir også en pekepinn på om det som måles er likt som tidligere. Drift i systemet er ikke så lett å oppdage dersom det alltid er «nye» utøvere, og man ikke har «gjengangere» som referanseperson. I slike tilfeller kan testleder brukes til dette formålet. Han/hun kan da regelmessig gjennomføre en laktatprofiltest på gitte submaksimale belastninger for å sjekke at de er like (på samme fart og helning) som ved tidligere tester. Ved avvik bør en foreta en grundigere sjekk ved hjelp av en mekanisk lunge (vakumed), eller ved å teste flere V O 2 - systemer mot hverandre. 7.3 KALIBRERING AV MÅLEUTSTYR Ergospirometrisystem Før første test (hver testdag) settes omgivelsesforhold (temperatur, lufttrykk og luftfuktighet) før gass og volum kalibreres. Ved kontinuerlig testing skal det gjennomføres minst en gasskalibrering hver time og kalibrering av volum + omgivelser hver annen time. Oxycon Pro (Jaeger): Drift/vedlikehold: O 2 - cellene i Jaeger Pro analysatoren har en oppgitt levetid på 24 mnd. Vi anbefaler skifte ca. hver 18 mnd. Ved mye testing vil samplingslangen (permapure) «mettes» med fuktighet og man må ha en tørr slange tilgjengelig. I tillegg må miksekammer avfuktes regelmessig med hårføner eller lignende. Ekspirasjonsslangen sjekkes minimum en gang i uken for eventuelle lekkasjer Laktatanalysator Per dags dato er det to laktatanalysatorer som er godkjent til bruk på laboratorium ved OLT: 1. Biosen (EKF diagnostic) Sport (YSI). Begge laktatanalysatorene er kalibrerbare og pålitelige. Daglig kalibrering foretas med ny kalibreringskuvette (Biosen)/sjekket kalibreringsstandard (YSI) om morgen før teststart, og deretter hver time dersom testing. Rutiner for kalibrering av apparaturene som er nevnt ovenfor finnes i tilhørende manualer til de ulike måleapparatene. Kvalitetssikring foretas i tillegg til punktene ovenfor, ved at man alltid sammenligner målte submaksimale steadystate verdier opp mot tidligere tester både på individnivå og mot historisk referansemateriale. Hvert laboratorium skal i tillegg systematisere sine data i tilsvarende regresjonslinjer. 24 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

25 Kapittel 7 Kalibrering- og vedlikeholdsrutiner 7.4 SKJEMA FOR DOKUMENTASJON AV KALIBRERINGS- OG VEDLIKEHOLDSRUTINER (Henges på veggen i utholdenhetslaboratorium) SKJEMA FOR DOKUMENTASJON AV UTFØRT KALIBRERINGS- OG VEDLIKEHOLDSRUTINER Oppdatert: Januar Kalibrering av utholdenhetsergometer Mars 2017 Signatur Juni 2017 Signatur Sept 2017 Signatur Des 2017 Signatur 1. Løpemølle (Woodway / Lode) a. Møllefart ( km/t) b. Møllevinkel (vater grader) 2. Stormølle (Roodby / Forcelink) a. Møllefart ( km/t) b. Møllevinkel (vater grader) c. Friksjon (kraftmåler) 3. Lode sykkel Årlig kalibrering på AkuMed /HiL 4. Concept 2 (roing) Se egen spesifikasjon i heftet. 5. Dansprint Pro (padling) Se egen spesifikasjon i heftet. 6. Concept 2 apparatur til para-utøvere Se egen spesifikasjon i heftet 2. Kalibrering av måleapparatur (kontinuerlig og om VO2-utstyr drifter*) Årlig kontroll Signatur 1. Laktatanalysator BIOSEN 2. Laktatanalysator YSI 3. V O 2 -analysator Jaeger pro (linjer) 4. V O 2 -analysator AMIS 2001 (linjer) 3. Sjekk av annet relevant utstyr Årlig kontroll Signatur 1. Rulleski klassisk (IDT) 2. Rulleski skøyting (IDT) 3. Staver av typen SWIX 4. Hjul til skøytetester Sted og dato: Signert årlig kontroll: Espen Tønnessen Fagansvarlig for utholdenhetstrening Testleder ved regionalt senter 25

26 Kapittel 8 SERTIFISERING AV REGIONALE TESTSENTRE OG TESTLEDERE Toppidretten er i utviklingen, og idretten, utøvere og trenere stiller større og større krav til at kompetanse, trenings- og testfasiliteter finnes i nærheten av der de bor og trener. Dette har ført til at Olympiatoppen de siste 10 årene har opprettet 7 regionale sentre, og det er planlagt ett til. På alle regionale sentre er målet å ha fullverdige testfasiliteter innenfor utholdenhetstesting. Kravet er at alle testsentrene skal ha det samme måleutstyret og bruke de samme testprotokollene og kalibreringsrutinene. Hensikten er å sikre at vi kan stole på testresultatene, slik at vi kan sammenlikne testresultatene mellom de ulike testsentrene. I tillegg må testene utføres av kvalifiserte testledere, og dokumenteres i Olympiatoppens testdatabase. Rundt om i Norge er det mulig å kjøpe utholdenhetstester gjennom både private og offentlige aktører. Kvaliteten på gjennomføringen av disse er varierende. For å øke statusen til Olympiatoppens testsentre, samt sikre at det er mulig å sammenlikne testdata mellom testsentrene, vil Olympiatoppen i løpet av 2017 sertifisere testsentre og testledere. På de neste sidene har vi beskrevet kravene som stilles for at sentre og fagansatte skal bli sertifisert. Sentrene vil blir sertifisert for ett år av gangen, og sentre og testledere som er godkjente vil motta en planket med Olympiatoppens logo som godkjent testsenter. 8.1 SERTIFISERING AV TESTSENTRE For å bli et sertifisert utholdenhetslaboratorium i Olympiatoppen, stilles det strenge krav til det enkelte senter. Alle kravene må tilfredsstilles for at testlaboratorium skal bli sertifisert. Følgende sertifiseringskriterier gjelder for 2017: 1. Måleutstyr og ergometer som brukes i forbindelse med utholdenhetstesting må være i henhold til spesifikasjoner som er gjengitt i dette testhefte. 2. Tester og testprotokoller som tilbys skal være de samme som beskrevet i testhefte. 3. Kalibreringsrutiner som er beskrevet i testhefte skal følges. Kalibreringen skal loggføres i eget skjema med dato og underskrift hver tredje måned. 4. Alle utførte tester skal registreres i Olympiatoppens testdatabase (samme dagens som testen er utført). 5. Utøvere som testes skal underskrive Olympiatoppens vedlagt samtykkeskjema. Hensikten er å sikre at testdata lagres lovlig i vår testdatabase, og at anonymiserte data kan brukes i forskning. Underskrevet samtykkeskjema skal lagres i egen perm for hvert år, og arkiveres i minst 5 år. I forbindelse med den årlige kontrollen (sertifiseringen) av det enkelte testlaboratorium skal permen gjennomgås og godkjennes av sertifiseringsleder fra Olympiatoppen. 6. For å sikre tilstrekkelig kvalitet på gjennomføring av tester må det regionale testsenteret/høgskolen/ Universitetet ha ansatt en sertifisert testleder (hovedansvarlig) i minst 40 % stilling (Drift). Hensikten er å sikre at det er en kvalifisert testleder som kan kalibrere og holde kontroll på testutstyr, samt sikre tilstrekkelig testaktivitet igjennom året. 7. Krav til lokaliteter (se egen beskrivelse luft, luftkvalitet) 8. Sikkerhet (egen beskrivelse av HMS hjertestarter, matter, sikring, seler) 9. Det regionale testsenteret må inspiseres og godkjenner på den årlige kvalitetskontrollen som gjennomføres av fagsjef for utholdenhet. Testsentre blir godkjent og sertifisert for et år om gangen. Den årlige sertifiseringsrunden blir gjennomført i november/desember. Bakerst i dette hefte ligger en oversikt over ulike notater som brukes i forbindelse med sertifiseringsprosessen: 1. Skjema med oversikt over testprotokoller som er godkjent og kan gjennomføres ved senteret. Oversikten gjøres tilgjengelig i testsenteret. 2. Skjema med oversikt over kalibreringsrutiner som skal gjennomføres igjennom hver tredje måned. Skjema skal henges på veggen med signatur og dato for når kalibreringsrutiner er gjennomført. Siste kalibreringsrunde gjennomføres på den årlige kontrollen, hvor skjemaet deretter lagres i egen sertifiseringsperm. 3. Skjema med oversikt over måleapparatur / testapparatur og ergometer som brukes i forbindelse med utholdenhetstestingen. På den årlige kontrollen presenteres utstyres, og liste over godkjent utstyr lagres i egen sertifiseringsperm. 26 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

27 Kapittel 8 Sertifisering av regionale testsentre og testledere 4. Samtykkeskjema. Før eller etter hvert test skal utøvere signere samtykkeskjemaet. Skjemaet skal lagres i en egen perm. På den årlige kontrollen gjennomgås permen med samtykkeskjema fra utøverne. 5. Skjema for gjennomgang og godkjenning av regionalt testlaboratorium. Lokalene blir på den årlige kontrollen inspisert i forhold til krav til lokaliteter, hygiene og HMS. Etter endt kontroll blir senteret sertifisert for ett år til. Dersom det påpekes feil og mangler må disse utbedres i løpet av 4 uker. Dersom utbedringer ikke blir foretatt, mister senteret sin status som et av Olympiatoppens regionale testsentre. 8.2 SERTIFISERING AV TESTLEDERE Testleder er muligens den forutsetningen som er viktigst for at testene skal utføres med høyeste kvalitet. Det betyr at det stilles store krav til testleders faglige og praktiske kompetanse innenfor testing av idrettsutøvere. For å bli sertifisert testleder i Olympiatoppen stilles følgende krav til personer som ønsker å arbeide som testledere innenfor utholdenhetstesting: Testleder skal ga minimum inneha en bachelorgrad i idrett eller fysiologi. Testleder skal ha fått tilfredsstillende opplæring i teori og praksis av godkjente testledere sentralt eller regionalt. Bestått praktisk metodisk eksamen med gjennomføring av laktatprofiltest / V O 2maks test (kalibrering, utføring av tester, loggføring av data og presentasjon av testdata for trener/utøver) Sentralt og regionalt er det følgende personer som per juni 2017 er sertifiserte testledere: 1. Olympiatoppen sentralt (Sognsvann) Erlend Hem Espen Tønnessen Elisabeth Solbakken Martin Skaugen Ida Svendsen Svein Leirstein 2. Olympiatoppen Midt-Norge (Trondheim) Øyvind Sandbakk Knut Skovereng Vegard Rasdal Espen Kveli Harri Luchsinger Oddbjørn Floan 3. Olympiatoppen Innlandet (Lillehammer) Bent Rønnestad Joar Hansen 4. Olympiatoppen Sør (Kristiansand) Øystein Sylta 5. Olympiatoppens Vest (Bergen) Morten Kristoffersen 6. Olympiatoppen Sørvest (Stavanger) Leif Inge Tjelta 7. Olympiatoppen Nord Tor Oskar Thomassen Personer som ikke står på denne listen må gjennomgå ett sertifiseringskurs sammen med regionalt ansvarlig testleder. I forbindelse med den årlige kontrollen plukkes det ut en testleder som skal utføre en test. Hensikten er å teste ferdigheter til testleder, og kvalitetssikre rutinene på den enkelte testlaboratorium. Dette inngår som en del av sertifiseringsprosessen. 27

28 Kapittel 9 KRAV TIL TESTLOKALER, HYGIENE OG HMS Olympiatoppen har et ansvar for at vi kan stole på testresultatene. Det krever at målingene er foretatt i lokaler og med en hygiene som muliggjør dette. I tillegg må helse, miljø og sikkerhet i testsituasjon være så god at både utøver skal være trygg på at testene gjennomføres under slike betingelser at det ikke er fare for ulykke og skader. Det betyr at krav til helse, miljø og sikkerhet (HMS) og hygiene i forbindelse med testing må prioriteres. Hovedansvaret for at dette er tilfredsstillende med hvert enkelt testlaboratorium er den som har HMS-ansvaret for dette i det regionale testsenteret. Om det ikke finnes en person som har dette ansvaret i dag, er dette et absolutt krav for å bli godkjent som testsenter. På avsnittene nedenfor er det listet om en del generelle råd som bør følges for at testlokaler, hygiene og HMS skal være på et tilfredsstillende nivå. Dette for å ivareta sikkerhet til utøvere og testledere, samt legge forholdene til rette for optimal gjennomføring av testingen. Generell hygiene på laboratorium: Laboratorium skal alltid være ryddig og reint. Prøv å ha fremme kun det nødvendige utstyret du bruker, samt forbruksmateriell til dette. God håndhygiene er svært viktig. Benytt antibakterielt vaskemiddel til vasking av ergometer, dørhåndtak, pusteslange m.m mellom hver utøver. Legg de brukte munnstykkene i en spesialblanding som f.eks perasafe. Følg anvisningen på pakken. Vask munnstykkene godt etterpå med varmt vann (dette for å ta bort en vond smak fra løsningen). Vask over benk og andre overflater når testdagen er over. Gulvvask må gjøres hver dag. Ha alltid tilgang til papir til både utøver og deg selv som testleder samt engangskopper til utøver i løpet av testen. Lokaliteter Testrommet må være godt ventilert med mulighet for å åpne vindu til frisk luft og ventilasjonsanlegg for å holde temperaturen stabil. Normalt holdes temperaturen på grader. Vifter kan benyttes ved behov for å gi ekstra nedkjøling, men må brukes likt fra test til test. Helse og sikkerhet For å ivareta sikkerheten til utøverne er det viktig å ta noen forholdsregler. Her kommer noen veiledende råd: En nedre aldersgrense på 18 år (16 år for godt trente utholdenhetsutøvere) og øvre aldersgrense på 40 år gjør risikoen for ulykker mindre. Dersom noen over 40 år skal teste, må de vise til en legeerklæring som tilsier at de er «friske». Førstehjelpskoffert og hjertestarter må være oppdatert og stå lett tilgjengelig. Alle testledere må jevnlig gjennomføre førstehjelp/ HLR kurs. Løpemølle: Instruer i forkant av test for utøveren hvordan de selv løfter seg av løpemøllen dersom de får problemer underveis i testen og har behov for å stoppe å løpe. Bak løpemøllen på testlaboratorium skal det være matter/ tjukkas madrass som tar imot utøveren dersom en ulykke skulle skje. Det må ikke stå gjenstander bak løpemøllen som kan skade utøveren ved fall. Stormølle: Bruk av hjelm og sikkerhetssele anbefales når farten er over 15 km/t. Det skal alltid være en annen testperson som skal styre stormøllen. Dette for å øke kvaliteten på økten, samt være tilgjengelig for førstehjelpsbehandling og oppfølging dersom noe skulle skje noe med utøveren (falle på mølla, dette om, etc). Hygiene i forbindelse med blodprøvetaking: Bruk engangshansker ved blodprøvetaking Benytt alltid engangs bomullspads til vask/tørk av finger før blodprøvetakingen. Kast blodrør i egen beholder. Denne boksen plumberes når den er full og leveres som smitteavfall. Tøm ut flytende blodrester/avfall i egen utslagsvask. 28 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

29 Kapittel 10 SAMMENHENG MELLOM BELASTNING OG KRAVET TIL OKSYGENOPPTAK Forskning har vist at det er en god sammenheng mellom økning i ytre intensitet (fart/watt) og økning i oksygenopptak. Skal utøveren klare å gjennomføre et arbeid over lang tid (>2min) må energiomsettingen i hovedsak foregå ved hjelp av aerob energifrigjøring. Dette er grunnen til at det stilles store krav til høyt maksimalt oksygenopptak i typiske utholdenhetsidretter som langrenn, skiskyting, løping og roing. Tester viser at oksygenopptaket øker med 3-5 ml/kg/min når løpsfarten økes med 1 km/t. For å løpe på 16 km/t kreves det ett oksygenopptak på i underkant av 60ml/ kg/min. Har utøveren lavere oksygenopptak må deler av energien frigjøres anaerobt, og arbeidet må avbrytes i løpet av få minutter. I løpet av de siste 30 årene har Olympiatoppen gjennomført nærmere laktatprofiltester og tester av maksimalt oksygenopptak. På bakgrunn av data fra laktatprofiltestene er det laget figurer som viser kravet til oksygenopptak på ulik løpsfart og helninger for kvinnelige og mannlige utøvere i ulike idretter. Hensikten med dette arbeidet er å kunne gjennomføre testene på en intensitet (fart/watt) som stemmer godt overens med utøverens aerobe kapasitet og dermed bidrar til at utøveren faktisk oppnår sitt maksimale oksygenopptak under testen. Uten disse figurene og dataene er erfaringen at testene gjennomføres på for høy intensitet, og testen må avbrytes før utøveren har oppnådd sitt maksimale oksygenopptak. Figurene brukes også for å kvalitetssikre at V O 2 -målingene er riktig. Denne måten å bruke dataene på har ført til at testlaboratoriet på Olympiatoppen har klart å avdekke målefeil på et tidlig tidspunkt. I fremtiden skal også regionale testsentre kunne bruke dataene på denne måten. På de neste sidene presenteres figurer som viser kravet til oksygenopptak på ulik fart og helninger for henholdsvis menn og kvinner. I forbindelse med den årlige sertifiseringen vil det også bli foretatt en kvalitetssjekk av alle registrerte data opp mot dette «referansesystemet». Hensikten er å øke kvaliteten på testingen, samt sikre at vi alltid måler riktig, og dermed få sammenliknbare resultater på tvers av de ulike testsentrene. Sammenheng mellom O2-opptak og arbeidsbelastning 1,7% kvinner og menn O2-opptak (ml x min -1 x kg -1 ) * * Hastighet (km x t -1 ) 29

30 Kapittel 10 Sammenheng mellom belastning og kravet til oksygenopptak 60 Sammenheng mellom O2-opptak og arbeidsbelastning 5,3% kvinner og menn 55 O2-opptak (ml x min -1 x kg -1 ) Hastighet (km x t -1 ) Sammenheng mellom O2-opptak og arbeidsbelastning 10,5% kvinner og menn O2-opptak (ml x min -1 x kg -1 ) Hastighet (km x t -1 ) 30 UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

31 Kapittel 11 OMREGNING AV LAKTATVERDIER MED ULIK MÅLEAPPARATUR Relativt ofte får utholdenhetsavdelingen spørsmål om hva laktatverdier fra BIOSEN/YSI-apparaturen tilsvarer på andre måleapparater som brukes i felt. Vi i utholdenhetsavdelingen har derfor lagd en tabell/ oversikt som viser hva laktatverdier målt med YSI tilsvarer på de mest brukte andre laktatmålerne på markedet i Norge. Oversikten er basert på studier på området, samt på egne forsøk i utholdenhetsavdelingen. Hensikten med tabellen er at testledere i Olympiatoppen kan hjelpe trenere og utøvere med å overføre verdier fra laboratorietester til relevante verdier som måles ved hjelp av felttest utstyr på vanlige treninger. INTENSITETSSONE YSI PRO PRO 2 BIOSEN I-sone 1 0,5 LO LO 0,7 1,0 1,6 1,2 1,4 I-sone 2 1,5 2,2 2,0 2,1 I-sone 3 2,0 2,9 2,8 2,8 2,5 3,6 3,6 3,5 I-sone 4 3,0 4,3 4,4 4,2 3,5 4,9 5,2 4,9 4,0 5,6 6,0 5,6 I-sone 5 4,5 6,3 6,8 6,3 5,0 7,0 7,6 7,0 5,5 7,6 8,5 7,7 6,0 8,3 9,3 8,4 6,5 9,0 10,1 9,1 7,0 9,7 10,9 9,8 I-sone 6 og 7 7,5 10,4 11,7 10,5 8,0 11,0 12,5 11,2 8,5 11,7 13,3 11,9 9,0 12,4 14,1 12,6 9,5 13,1 14,9 13,3 10,0 13,7 15,7 14,0 10,5 14,4 16,5 14,7 11,0 15,1 17,4 15,4 11,5 15,8 18,2 16,1 12,0 16,4 19,0 16,8 12,5 17,1 19,8 17,5 13,0 17,8 20,6 18,2 13,5 18,5 21,4 18,9 14,0 19,1 22,2 19,6 14,5 19,8 23,0 20,3 15,0 20,5 23,8 21,0 31

32 Kapittel 12 SAMTYKKESKJEMA I FORBINDELSE MED TESTING Bakgrunn og hensikt med testingen Testing er ett viktig virkemiddel for oppfølging og utvikling av toppidrettsutøvere i Norge. De viktigste grunnene til at vi tester deg ved hjelp av relevante, valide og pålitelige tester er å: avdekke om prestasjonsutviklingen og treningen går som planlagt. avdekke din kapasitet på prestasjonsbestemmende faktorer i forhold til arbeidskravet utarbeide individuelle intensitetsskalaer Testprosedyre og lagring av testdata I Olympiatoppen gjennomføres det spesifikke tester innenfor utholdenhet, styrke, teknikk/motorikk og idrettsernæring. I forbindelse med testene måles prestasjonsevnen og en rekke relevante fysiologiske parameter. Hensikten med testene er å kunne forklare din prestasjonsutvikling, samt analysere oss frem til hva som eventuelt kan gjøre deg til verdens beste utøver. I forbindelse med testene innhentes informasjon om vekt, høyde, prestasjonsevne, oksygenopptak, ventilasjon, laktatkonsentrasjon, kroppssammensetning og andre fysiologiske målinger. Disse lagres i Olympiatoppens passord beskyttede testedatabase. Det er kun testansvarlig og fagansvarlig som følger opp din idrett som har tilgang til testresultatene. Etter endt test oversendes testresultatene til deg og din trener på . Ved å kontakte Olympiatoppens vil du få innsyn i testdata som omhandler deg. Testinformasjonen som registreres om deg skal i hovedsak brukes for å vurdere din prestasjon og fysiologiske respons på gjennomført trening. På sikt kan det også bli aktuelt å benytte dataene i vitenskapelige studier. I alle tilfeller vil testresultatene være anonymisert. Det vil si at de vil bli behandlet uten navn og fødselsnummer, eller andre direkte gjenkjennende opplysninger. Det vil således ikke være mulig å identifisere deg i studier som publiseres. I henhold til etiske retningslinjer for forskning på mennesker skal vi alltid innhente et skriftlig samtykke på at du frivillig tester deg, og at du godkjenner at testresultatene kan lagres i Olympiatoppens testdatabase, og brukes til de formålene som er beskrevet ovenfor. Jeg, bekrefter å ha mottatt informasjon og samtykker herved til at Olympiatoppen lagrer testresultatene i Olympiatoppens testdatabase, og at Olympiatoppens fagkonsulenter i samspill med trener kan bruke dataene til overnevnte formål. Jeg kan trekke meg når som helst uten noen som helst form for konsekvenser. Sted og dato: Testperson / utøver Fagansvarlig / fagkonsulent Dersom det er noe du lurer på kan du kontakte fagansvarlig for utholdenhet: E-post: espen.tonnessen@olympiatoppen.no / Mobil: UTHOLDENHETSTESTER VED OLYMPIATOPPEN / Protokoller, måleinstrumenter, kalibreringsrutiner og sertifisering

33 Kapittel 13 LISTE MED OVERSIKT OVER MÅLEUTSTYR, ERGOMETER OG PRIS UTSTYR VEILEDENDE PRIS 1. Testergometer Løpemølle (Lode Katana Sport XL) Løpemølle (Woodway PPS 70 plus) Ergometersykkel (Lode Excalibur) Stormølle (Rodby) Padleergometer (Dansprint Pro) Roergometer (Concept 2 modell E, PM5) Stakeergometer (Concept2 SkiErg PM5, med platform) Testappartur Vyntus CPX (med mixing chamber option?) AMIS 2001 (O2CPX) Biosen lactate analyzer Polar M400 heart rate monitor Polar V800 heart rate monitor ABL80 + OpCO (HB masse) Vyntus Pneumo (lungefunksjon) Øvrig utstyr idt rulleski elite klassisk IDT rulleski elite skate Rulleskøytehjul (Matter G13 TR3 110mm F1) + keramiske lager Kraftcelle (RAS1, Loadstar Sensors) + kalibrering og software Skistaver (Swix/KV+)

34 NOTATER

35 APPENDIX Foto: Caroline Dokken Wendelborg