ÅRSPLAN BARNEHAGE 2 1

Transkript

1 ÅRSPLAN BARNEHAGE 2 1

2 INNHOLD 1 INNLEDNING BARNEHAGENS FORMÅLSBESTEMMELSE OG SAMFUNNSMANDAT PRESENTASJON AV BARNEHAGEN DAGSRYTMEN OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE DEN FØRSTE TIDEN I BARNEHAGEN VISJON OG PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK PLATTFORM BARNS MEDVIRKNING FORELDRESAMARBEID DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING DANNING OMSORG LEK LÆRING SOSIAL KOMPETANSE INKLUDERENDE FELLESSKAP OG MANGFOLD PROGRESJON FAGOMRÅDENE PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING PLANLEGGING DOKUMENTASJON VURDERING

3 1 INNLEDNING Velkommen til barnehage 2. Dette er en årsplan for barnehage 2 ved Akershus Universitetssykehus. Årsplanen representerer vår felles pedagogiske plattform og er knyttet opp mot statlige planer, lover og budsjett, samt egen virksomhetsplan. Årsplanen skal gjenspeile hverdagen vår i barnehagen. Det er et arbeidsverktøy for personalet samtidig som den skal fortelle foreldrene hva barnehagen legger vekt på. Den skal sikre målrettethet, progresjon og sammenheng i arbeidet. Årsplanen skal bidra til å styre og vurdere det som foregår i barnehagen, og er et utgangspunkt for samarbeidet med foreldrene. I tillegg til årsplanen gir vi ut en årskalender som gir en oversikt over satsningsområde for gjeldende år, med mål og fokus for den enkelte måned. Vi håper og tror at kalenderen vil være med å synliggjøre den jobben vi gjør og som vi mener er viktig. Vi ønsker dere alle et godt barnehageår hos oss på barnehage 2! Personalet ved barnehage 2 Ved styrer Anne-Britt Eilertsen 3

4 2 BARNEHAGENS FORMÅLSBESTEMMELSE OG SAMFUNNSMANDAT. Barnehagens samfunnsmandat er å tilby barn under opplæringspliktig alder et omsorgs-og læringsmiljø som er til beste for barnet. Den skal både være en pedagogisk virksomhet og et velferdstilbud til småbarnsforeldre. (Rammeplanen) Barnehagene ved Akershus Universitetssykehus drives etter lov om barnehage ( nr 64) og etter forskriften Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Disse gir oss klare føringer for hvordan barnehagene skal drives og hva barna skal oppleve den tiden de er i barnehagen. Barnehageloven 1 Formål: Barnehagen skal i samsvar og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.. Det er Lørenskog kommune som har tilsynsmyndighet ved Barnehagene ved Ahus. 3 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN Barnehage 2 er en av 5 personalbarnehager som hører til Akershus Universitetssykehus. Vi er en 4-avdelings barnehage med 54 plasser til barn i alderen 0-6 år. Vi har 2 avdelinger for barn i alderen 3-6 år: Bjørnehi 18 plasser Revebo 18 plasser Og 2 avdelinger for barn i alderen 0-3 år: Ekornet 9 plasser Katten 9 plasser Det er tre faste voksne ved hver avdeling: 1 pedagogisk leder 2 barnepleier/fagarbeider/assistent I tillegg har barnehagen: 1 styrer i fast stilling 1 barnehagesjef felles for alle barnehagene ved Akershus Universitetssykehus. 1 vaktmester felles for alle barnehagene ved Akershus Universitetssykehus 1 rengjøringsassistent (20 timer i uka) Barnehagen vår er fysisk delt i to fløyer, to store avdelingene på den ene siden og to små avdelingene på den andre siden. Vi ønsker på tross av denne utfordringen en helhetlig barnehage hvor barn og voksne er kjent med hverandre og møtes med trygghet og tillit. Vi bestreber å se 4

5 helheten på oppvekst og anser det slik at avdelingene må utfylle hverandre i det tilbudet som gis til barnet. Vi har felles base på morgenen fra kl Hvis det er fravær av voksne har vi også baser på ettermiddagen fra kl Basene er på en av de store avdelingene. Dette gjør at både dere foreldre og barna deres blir kjent med alle på huset, samtidig som det gjør oss mindre sårbare ved sykdom. Alle barnehagene på Ahus har flere felles faglige dokumenter, blant annet en virksomhetsplan. 3.1 DAGSRYTMEN Barnehagehverdagen er preget av mye lek og spontanitet. Barns virkelighet handler mest om her og nå situasjoner. De er i liten grad orientert mot det som var og det som skal komme. Derfor har vi enkelte rutinesituasjoner som må være tilstede og følges opp for at barn og voksne skal fungere sammen. Hvordan disse blir gjennomført har avgjørende betydning for barnets trygghet og trivsel i barnehagen. Kl 0645 barnehagen åpner felles base - frilek Kl frokost Kl 0900 frilek/organiserte aktiviteter ute/inne/tur Kl 1100 samlingsstund (tidspunktet kan variere) Kl 1130 lunch Hviling/soving etter behov Kl 1230 frilek/organiserte aktiviteter ute/inne Kl 1430 ettermiddagsmat Kl 1545 frilek Kl 1700 barnehagen stenger. Dette fokuset gjør alle dager like viktige og hver del av dagen blir til muligheter for opplevelse og læring. I samtaler rundt matbordet læres mye om det å ta tur, selvstendighet, hjelpsomhet og god kommunikasjon. Stell og påkledning gir muligheter for opplevelser av nærhet og omsorg. Barnet høster erfaringer knyttet til sin egen kropp og sine egne ferdigheter. Gjennom dagens mange små og store prosjekter lærer barnet om sine muligheter til medvirkning og medbestemmelse. På tur får barnet førstehåndserfaringer som legger grunnlaget for å oppleve naturen som en spennende arena for utforsking og læring. Faste rutiner, klar grensesetting, selvstendighetstrening og ansvar for ulike oppgaver har etter vår mening sin faste plass i barnehagen som ellers i hverdagen. 5

6 3.2 OVERGANGEN BARNEHAGE SKOLE. Barna skal oppleve at det er sammenheng mellom skole og barnehage. Vi skal forberede dem på hva som venter dem på skolen. Stjerneskuddene er klubben for de barna som går siste året i barnehagen før skolestart. Denne klubben møtes en gang i uka og jobber med ulike temaer gjennom året. Det underliggende temaet for 5-åringene er selvstendighetstrening. Dette er spesielt viktig når barna starter på skolen, fordi de er del av en større gruppe med færre voksne enn i barnehagen. Gjennom året vil vi ha fokus på at barna kan vente på tur, kle på/av seg selv, at de kan holde orden i egne ting og at de kan forholde seg til og handle etter beskjeder. Ellers vil noen av aktivitetene siste året i barnehagen bestå av dramatisering, samarbeidsoppgaver, individuelle oppgaver, trafikkundervisning, turer og øve på å snakke høyt i en gruppe På våren reiser alle i Stjerneskuddene til Vangen leirskole i 3 dager. Det avholdes et foreldremøte i forkant av oppholdet. Vi har også et eget kor med 5-åringene fra alle Ahus-barnehagene. Vi ønsker å bidra til at overgangen fra barnehage til skole blir bra for alle barna og at alle får en god avslutning på barnehagetiden. 3.3 DEN FØRSTE TIDEN I BARNEHAGEN Den første tiden for barnet i barnehage etter oppstart er særlig viktig, i forhold til videre trivsel og utvikling. En viktig oppgave for personalet i denne tiden er å bidra til å skape et godt klima og fellesskap i barnehagen. En navngitt voksen fra avdelingen har ansvaret for å ta imot barn og foreldre den første dagen. Han/hun er tilstede når barnet kommer og tar imot barn og foreldre. Han/hun har ansvaret for at overgangen fra hjemmet og til barnehagen blir en god opplevelse. Foreldrene får tilbud om en oppstartssamtale en av de første dagene der vesentlig informasjon i forhold til barnet utveksles. 6

7 4 VISJON OG PEDAGOGISK PLATTFORM Det er utarbeidet en felles visjon for barnehagene ved Akershus Universitetssykehus: UNDRING UTFORDRING UTVIKLING 4.1 PEDAGOGISK PLATTFORM Vi har utarbeidet en pedagogisk plattform hvor vi har tatt utgangspunkt i det vi mener er det viktigste barna får med seg fra oss, og som igjen får konsekvenser for vårt arbeid med barn.. KUNSTEN Å OMGÅS ANDRE MENNESKER PÅ EN POSITIV MÅTE. Dette er det viktigste barnet lærer i barndommen mener vi. Gjennom aktiviteter og opplevelser ønsker vi å være med å utvikle barns sosiale ferdigheter og evne til kommunikasjon, og dermed kunne utvikle gode vennskap. Vi har jobbet med sosial kompetanse over flere år, og gjennom dette arbeidet har vår felles plattform fått form. I løpet av disse årene med systematisk jobbing med sosial kompetanse har vi sett viktigheten av å gi barn tilbakemeldinger på hvem de er, noe som styrker selvfølelsen deres som igjen er viktig for å kunne omgår andre mennesker på en positiv måte. 5 BARNS MEDVIRKNING Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen (Sitat Rammeplanen s 17.) Barn er forskjellige, med ulike ønsker og behov. Og vi mener de bør bli møtt med anerkjennelse og forståelse ut fra hvem de er. Å anerkjenne et annet menneske er å stå ved siden av og erkjenne en annens følelser og opplevelser som virkelige og viktige uansett om jeg er enig eller ikke (Berit Bae) Medvirkning handler om å gi muligheter til å påvirke sin egen hverdag. Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil. Det handler i stor grad om en pedagogisk praksis som skaper prosesser der vi sikrer at alles stemmer blir hørt, og at alle opplever de har betydning for det som foregår. Tanken om barns medvirkning bygger på ideer om likeverdighet og respekt for hverandre. 7

8 Å arbeide med barns medvirkning handler heller ikke om å finne frem til bestemte metoder, men om hvordan vi som voksne tenker om og ser på barn. Det er holdningene våre som leder frem til en medvirkningspraksis. Vi må ha en grunnleggende holdning om at vi alle er forskjellige og at voksne derfor ikke kan vite hva barn tenker og har behov for. Vi må spørre og undersøke. Når vi lar barna få være eksperter på sine egne opplevelser, må vi godta deres tanker og opplevelser som gyldige, selv om de er forskjellige fra våre. Vi må ikke jobbe med barns medvirkning på måter som gjør at barna blir stående alene med sine valg og alene med ansvaret. Det er den voksne som alltid har ansvaret i relasjonen barn voksne. Å gi barna innflytelse handler om å være en aktiv voksen som støtter og leder i forhold til det som barna er med på å bestemme. Det å sette fokus på barns medvirkning handler mye om jobbingen med å utvikle barns sosiale kompetanse. Og de barna som strever med sine sosiale ferdigheter, kan få større problemer når det gis mer rom for individuell ulikhet og større frihet. De voksne må hele tiden hjelpe, støtte og veilede ut fra den enkeltes ståsted. Hvor omfattende medvirkningen vil være, og hvordan retten til medvirkning praktiseres, vil være avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. Hvert barn og hver aldersperiode er unik. I samvær med barn handler det om å gripe øyeblikkets muligheter. For å få til dette er vi opptatt av: Vi gir tid og rom for å lytte og samtale slik kan barnet bli motivert til å påvirke sin egen hverdag i barnehagen. Barnet erfarer tydelige og ansvarsfulle voksne som tar hensyn til hele gruppa. Vi følger opp barnets interesser gjennom å legge til rette for aktiviteter. Vi undrer oss sammen med barnet og følger opp spørsmål barnet kommer med. Vi er oppmerksomme i forhold til barnets atferd og innspill. Vi hjelper barnet i å hevde sine egne meninger. 8

9 6 FORELDRESAMARBEID To begreper i loven, forståelse og samarbeid, dekker ulike sider ved kontakten mellom barnehagen og foreldrene. Med forståelse menes gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Med samarbeid menes regelmessig kontakt der informasjon og begrunnelser utveksles. (Sitat rammeplanen s 18) Hjemmet er barnets primære arena. Her skapes grunnlaget for barnets forståelse av seg selv og verden. Barnehagen er et viktig supplement for foreldrene i deres oppdragerrolle og et spennende læringsmiljø for barna. Vi har fokus på den daglig dialogen mellom foreldre og ansatte. Barnets alder og utvikling er avgjørende for hvor mye det kan forklare seg og gi uttrykk for egne behov. Den daglige utvekslingen av informasjon mellom foreldrene og personalet er derfor spesielt viktig. Fra foreldrenes side kan denne informasjonen inneholde opplysninger om barnets allmenntilstand, spesielle behov barnehagen må ta hensyn til, samt aktiviteter og hendelser barnet er opptatt av. Ved henting er det vår oppgave å gi tilbakemelding fra dagen i barnehagen, for eksempel om barnets dagsform, store og små hendelser og videre planer. Et åpent og tillitsfullt samarbeid med foreldrene er en forutsetning for at vi skal kunne ivareta det enkelte barnet. Vi jobber med skriftlig dokumentasjon på flere områder, blant annet ukeplaner og dagsrapporter. Foreldrene har også mulighet til påvirkning gjennom foreldremøter og foreldresamtaler. Vi har også mer uformelle møter som for eksempel foreldrekaffe. Foreldrene får tilbud om to foreldresamtaler i året. Her vil barnets utvikling og utfordringer være i fokus. Det arrangeres to foreldremøter i året og det blir gjennomført brukerundersøkelse hvert år Foreldrene er viktige samarbeidspartnere i et aktivt foreldreråd (FAU)og samarbeidsutvalg. Slik kan de påvirke barnehagens planer og rammebetingelser. 9

10 7 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING. Barnehagen skal se omsorg og danning, lek, læring, sosial kompetanse og språklig kompetanse i sammenheng. (Sitat rammeplanen s. 27) 7.1 DANNING Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette (Sitat Rammeplanen s. 15) Vi forstår danning som en livslang prosess der barn skal få et aktivt og bevisst forhold til omgivelsene og mulighet til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Gjennom samspill med andre mennesker settes barnet i stand til å håndtere livet ved at de lærer seg å være nysgjerrige på sin omverden. Vi gir barnet utfordringer og muligheter til å utvikle kunnskaper, og ferdigheter for å kunne handle omsorgsfullt og kunne gjøre etisk begrunnede valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling. Danning skjer: ved at barna får omsorg og blir lyttet til. gjennom lek og samhandling med andre barn. gjennom læring av kunnskap og ferdigheter gjennom aktiviteter de deltar i gjennom utforsking av innhold som er gjort tilgjengelig for dem Danning skjer i samspill med omverden og er en måte å forholde seg aktivt til verden på. Viktige fokusområder i barnehagen er omsorg, lek, læring og sosial kompetanse. 7.2 OMSORG Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse og er et viktig bidrag i et livslangt perspektiv. (Sitat rammeplane s.31) Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og både omsorg og oppdragelse er en viktig forutsetning for barnets utvikling og læring. Dette kan skje i alle situasjoner som skjer i løpet av en barnehagehverdag. Stell, påkledning, legging, måltider er alle rutinesituasjoner som gir gode muligheter for samspill som preges av nærhet, kos, samtale og sang. Samtalene dreier seg ofte da om det barnet har fokus på der og da. 10

11 Omsorg, nærhet og kos er en viktig del av hverdagen. Hos oss opplever barnet det ved at det blir tatt vare på, at noen bryr seg om det og at noen har tid til det. Vi er åpne og vil imøtekomme den enkeltes behov. Det kan for eksempel være behov for mat og søvn. Barnet oppdager seg selv og blir bevisst at det kan påvirke omgivelsene sine. Det prøver ut sin vilje i forhold til omverdenen. Vår oppgave som voksen blir å være tydelig og konsekvente voksne som gir faste grenser. Barnet får en trygg ramme og vet hva det har å forholde seg til. Samtidig skal vi være fleksible og møte barnet med individuelle grenser ut fra barnets egenart, alder, modning og behov. Det kan være å overse «uvesentlige» handlinger, ha en humoristisk vinkling på situasjoner eller å gi barnet mulighet til å velge der situasjonen gir valg. 7.3 LEK Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. (Sitat rammeplanen s 32) Å leke er barnets egen aktivitet, det viktigste barnet foretar seg. I hverdagen hos oss skal leken ha gode utviklingsmuligheter. Barnet skal ha god tid og plass til å utfolde seg i leken og tid å utforske lekens verden. Det vil si at vi må observere og delta i leken for å imøtekomme behov og legge til rette slik at leken får gode vilkår. Mye av leken i barnehagen er sosial lek der barnet får erfaring med å forholde seg til andre. Det sosiale samspillet for de yngste hos oss foregår ofte med blikk og gester, imitasjon og glade rop, dunking i bordet og å springe og le sammen. Grunnlaget for samspill og kommunikasjon legges, og barnet vil oppleve fellesskap og glede. I leken gjør barn erfaringer, de utforsker, prøver ut, får kunnskaper og utvikler selvtillit, og de sosialiseres gjennom leken. Leken stimulerer alle sider ved utviklingen; språklig, motorisk, sosial, emosjonell, kognitiv, men også kreativiteten, problemløsningsevnen. I leken opprettholdes og videreutvikles forståelsen av egen rolle og andres rolle. Barnet får erfaring i å ta andres perspektiv og underordne seg et felles tema. Hos oss møter barnet flere barn på sin egen alder. Barnet får rike muligheter til å finne lekekamerater og å etablere vennskap. Vi som voksne må legge til rette for at barnet blir akseptert i barnegruppa. Ved å fremheve det enkelte barns ressurser og positive handlinger bidrar vi til å skape aksept i barnegruppa. Vi må også her være observante og tilstede slik at de relasjonene som oppstår mellom barn kan være en begynnelse til vennskap. Når barn er i lek og samspill kan konflikter lett oppstå. Små barns utvikling tilsier at de er selvsentrerte og ofte handler ut fra eget perspektiv. Barnet opplever konflikter fordi ens eget perspektiv er forskjellig fra andres. Ønske om den samme leken er ofte starten på en konflikt. Vi voksne er tilstede ved å se, lytte og være der barna er for å hjelpe og støtte der barna selv ikke klarer å løse konflikten. Etter hvert vil barna selv kunne løse lignende konflikter. 11

12 For at alle skal få delta i lek betyr det at vi voksne må være tilgjengelige for å delta, støtte og utvikle barnets samspill. Ved å dele inn i mindre grupper, samt skjerme lek som er i gang, skapes ro og mulighet til å etablere et godt samspill. Ferdigheter vi ønsker at barna skal tilegne seg gjennom leken: Lytte til andre Forhandle fram leketema Gjøre avtaler om roller Kontrollere egne impulser og tilpasse seg de andres forestillinger og forslag Vente på tur Inngå kompromisser Hjelpe og dele med hverandre Gi uttrykk for egne tanker og ideer på en passende måte 7.4 LÆRING Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. (Sitat rammeplanen s 33) Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek og omsorg. Barna lærer gjennom alt de opplever og alt de erfarer på alle områder. Barns interesser og spørsmål danner et godt utgangspunkt for læring som kan foregå i både formelle og uformelle situasjoner. En forutsetning er vennskap og trygghet i gode relasjoner. Kvaliteten på relasjonene mellom barn og voksne er også avgjørende for hvordan læringen foregår. Barn trenger å bli møtt av anerkjennende voksne for å kunne utvikle et positivt selvbilde, som igjen vil ha noe å si for læringserfaringene til barnet. Vi som voksne må møte barna med nysgjerrighet og interesse. Viktig at vi bruker fantasien slik at vi kan fange opp alle barna. Det å bruke tid til refleksjon og undring er alltid en god start. Slik blir grunnlaget for læring skapt, og den voksne og barna kan være nysgjerrige og vitebegjærlige sammen. 12

13 7.5 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksen (Sitat rammeplanen s 34) Å forholde seg til andre er det viktigste barnet lærer i barndommen, et blikk, et lurt smil, den dype samtalen, den gode leken som bare varer og varer. Tiden som opphører, alt rundt blir uvesentlig og stenges ute. I disse øyeblikkene opplever barna glede, trygghet og tilhørighet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Barn får trening i å medvirke til positive former for samhandling. Sosial kompetanse kan deles inn i 5 områder: Empati og rolletaking Vår erfaring er at fra barn er ganske små har de evnen til å forstå hvordan andre har det. Denne evnen må hele tiden stimuleres. I lek og samvær får barnet muligheter til å utvikle sin evne til empati ved å ta andres perspektiv, prøve ut roller og sette seg inn i andres sted. For oss voksne blir oppgaven å oppmuntre og gi tilbakemeldinger for å bevisstgjøre og fremme empati. Barna må også bli kjent med sine egne følelser, dette skjer ved at vi voksne setter ord på det vi ser. For eksempel et barn som detter og slår seg og begynner å gråte får bekreftet dette gjennom den voksen som kan si fikk du vondt når du datt? Prososial atferd er en videreutvikling av empati. Gjennom lek og samspill med andre lærer vi å ta hensyn til andre og hjelpe til, samt vise omsorg for hverandre. Vi voksne jobber med å legge til rette for muligheter til å hjelpe hverandre og de voksne. Det kan være når vi skal inn og alle skal kle av seg at barna kan hjelpe hverandre, at barna gjennom ha-med-dag oppfordres til å la andre barn låne leken de har med. Vi voksne oppmuntrer barna og gir de positive tilbakemeldinger som styrker selvfølelsen deres. Selvkontroll For å kunne fungere i gruppe med andre må vi utvikle vår evne til å vurdere, se alternativer og planlegge alternativer. Vi ønsker at barna skal kunne vente på tur, dele på leker, utsette egne ønsker, og for de litt større barna kunne forutse konsekvenser av sine handlinger. For oss voksne blir oppgaven å forklare barna hvorfor de for eksempel må vente, når de ikke får akkurat den leken de har lyst til å leke med, når de må vente fordi den voksne er opptatt med å hjelpe noen andre. Vi voksne motiverer også barna til å bruke språket som kommunikasjonsmiddel. For eksempel ved sinne og frustrasjon Jeg forstår at du blir sint, men i stedet for å dytte kan du si nei! Gjennom selv å være anerkjennende, vil personalet bidra til en anerkjennende kommunikasjon mellom barna. Selvhevdelse Vi fokuserer på hvem personen er, ikke hva den kan. Alle barn skal få mulighet til å oppleve seg selv som viktige og betydningsfulle i kraft av hvem de er ikke ut fra hva de presterer. Den gode selvfølelsen kommer fra opplevelser som bekrefter at akkurat du er god nok slik du er. Det er avgjørende at den voksne tar barnets perspektiv og setter sitt eget til side. Lek, glede og humor humor gir livsglede og overskudd, og har en klar egenverdi i all mellommenneskelig kontakt i barnehagen. Humor er en væremåte, en livsform som er et mål i seg selv. 13

14 7.6 INKLUDERENDE FELLESSKAP OG MANGFOLD Personalet har ansvar for at alle barn, uansett funksjonsnivå, alder, kjønn og familiebakgrunn får oppleve at de selv og alle i gruppen er betydningsfulle personer for fellesskapet (Sitat fra rammeplanen s 23) For oss handler også dette om sosial kompetanse. Vi vil at alle barna skal føle at de hører til her, med de ressurser og den kompetansen de har. Vi vil at de skal oppleve seg selv som selvstendige individer og utvikle et positivt selvbilde. Vi ønsker å gi barna tilstrekkelig og positiv voksenkontakt. Og at de gjennom aktiviteter og opplevelser utvikler sine sosiale evner og evne til kommunikasjon, og utvikler gode vennskap. Vi ønsker å gi dem opplevelser og erfaringer som kan pirre nysgjerrigheten og forskertrangen deres. Samtidig vil vi ha en hverdag preget mye av glede og humor. Vi har også et særlig ansvar for å forebygge vansker og å oppdage barn med særskilte behov, og deretter kunne gi de et spesielt tilrettelagt tilbud. Barn og foreldre kommer til barnehagen med ulik kulturell, etnisk og språklig bakgrunn, og vi ønsker at dette skal gjenspeiles i vår hverdag. Vi skal være et inkluderende fellesskap hvor alle barn føler seg som en naturlig del. For oss handler mangfold også om å ivareta individet i gruppen, og gjennom arbeid med barns medvirkning og i samarbeid med hjemmet har vi gode forutsetninger for å støtte barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. 7.7 PROGRESJON I barnehagen legger vi til rette for at barna skal ha progresjon i løpet av de årene de er her. Progresjon kan forklares med fremskritt eller utvikling. Dere som foreldre vil oppleve at barnet deres kommer hjem med samme formingsverkene på stor avdeling som på liten avdeling. Forskjellen er at når barnet ditt er 2 år får det mer hjelp av en voksen enn når det er 4 år. Da har det kanskje gjort alt selv? Vi legger vekt på at barna skal få utvikle seg fra eget ståsted og ikke presses inn i noen form for rammer, men mestre de utfordringer de møter og motivere dem videre til å prøve nye ting. 8 FAGOMRÅDENE Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i et temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter. I sosialt samspill i lek og hverdagsaktiviteter skjer det ofte en spontan kommunikasjon knyttet til fagområdene. (Sitat rammeplanen s.39) Gjennom et barnehageår vil vi jobbe med de sju ulike fagområdene. Arbeider med fagområdene må tilpasses barnets alder, interesser, barnegruppas sammensetning og øvrige forutsetninger. Rammeplanen er opptatt av at barnehagen ser at jobbingen med barnas opplevelser og læring er en prosess. 14

15 Språk, tekst og kommunikasjon - Dette fagområdet handler om å gi barna et godt språkmiljø. Dette kan blant annet gjøres gjennom tidlig og god språkstimulering. Det legges til rette for å samtale om opplevelser, tanker og følelser som er nødvendig for utvikling av et rikt språk. Vi voksne jobber for at barna skal bruker språket til å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. For barn med annet morsmål enn norsk kan barnehagen bidra til at de får et bedre norskspråk ved at både barn og voksen er gode språkmodeller. Hos oss jobber vi med språk, tekst og kommunikasjon gjennom blant annet: - Høytlesing, fortellinger, bruk av rim og regler, lyd og rytme. - Hjelper barna til å sette ord på tanker og følelser - Vi voksne setter ord på det vi gjør og ser, for eksempel nå skal vi ta på den blå genseren din - Barna blir kjent med symboler som bokstaver og siffer gjennom lek og daglige gjøremål. - Bruk av språkposer - Bruk av snakkepakken Kropp, bevegelse og helse - Dette fagområdet handler om å tilegne barna grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. Vi voksne tilrettelegger for trygge og utfordrende kroppslige aktiviteter slik at barna får mulighet til å tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om seg selv. Hos oss jobber vi med kropp, bevegelse og helse gjennom blant annet: - Bruk av naturen ved å gå på turer i skogen og nærmiljøet, besøk i lavvoen, besøk i hallen - Tilrettelegge for varierte aktiviteter ute og inne hvor barna får utfordringer på finmotorikk (tegne og klippe), grovmotorikk (hinderløype), kroppsbeherskelse (bevegelsesleker) og rytme (sangleker). - Tilbyr barna lek og spill der de kan oppleve glede gjennom mestring og fellesskap - Lærer barna god hygiene ved å lære dem viktigheten av å vaske hender etter do - besøk, før et måltid, etter at vi har vært ute. - Gir barna gode og sunne matvaner gjennom å tilby innbydende måltider med variert kost. - Legge til rette for søvn og hvilestunder. Kunst, kultur og kreativitet - Dette fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst, kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Gjennom rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil barna få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Hos oss jobber vi med kunst, kultur og kreativitet gjennom blant annet: 15

16 - sørge for at barna daglig har tilgang til bøker, bilder, instrumenter, utkledningsutstyr, samt rikt og variert materialer og verktøy for skapende virksomhet. - Legge til rette for at barna blir kjent med ulike materialer gjennom å tegne, male klippe, lime, perle, bygge, pusle. - Vi gir barna muligheter til å oppleve kultur og kunst gjennom ulike aktiviteter. Vi gjennomfører en høstutstilling og en vårutstilling sammen med de andre Ahusbarnehagene. Vi ser en teater forestilling i løpet av året - Vi legger til rette for at barna kan lage egne små forestillinger gjennom lek i hverdagen. - Vi bruker dikt, rim og regler, sanger, dans og dramatisering i hverdagen. Natur, miljø og teknikk Dette fagområdet skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og vær. Dette skal gi barna en begynnende forståelse av hvordan alt henger sammen i naturen. Barna får også bli kjent med ulike tekniske hjelpemidler som vi bruker i hverdagen. Hos oss jobber vi med natur, miljø og teknikk gjennom blant annet: - Ut på tur i skog og mark - Følge med på, og bli kjent med særtrekkene i de 4 årstidene. - Gi barna erfaringer med ulike tekniske hjelpemidler (eks: PC, kopimaskin) - Blir kjent med dyr og dyrespor som vi finner i nærmiljøet vårt. - Bruker skogen som lekearena Religion, etikk og filosofi Dette fagområde er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger verdier og holdninger. Vi voksne møter barnas tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Dette viser vi voksne ved å følge opp de spørsmålene barna måtte ha, undre oss sammen med dem, finne svar på de spørsmålene de har hvis mulig. Gjennom markeringer av norske tradisjoner og høytider opplever små og store fellesskap. Hos oss jobber vi med religion, etikk og filosofi gjennom blant annet: - Markerer de kristne høytidene og tradisjonene, som jul og påske. - Gi barna kjennskap til tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppa. - Hjelper barna til å finne alternative løsninger i konfliktsituasjoner, for eksempel snakke med hverandre i stede for å slå. - Styrke barnas selvfølelse ved å gi dem anerkjennelse på hvem de er. Dette gjøres gjennom å sette fokus på hvem de er, og ikke på hva de gjør. - Sosial kompetanse: spesielt jobbe med empati og prososiale handlinger. 16

17 Nærmiljø og samfunn Dette fagområdet handler om barnets utvikling av identitet og tilhørighet gjennom samspill med familien, barnehagen og nærmiljøet. Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Hos oss jobber vi med nærmiljø og samfunn gjennom blant annet: - Gi barna kjennskap til ulike familieforhold - Gi barna en forståelse av hvem de ulike personene i familien er, for eksempel at mormor er mamma til mamma. - Bli kjent med nærmiljøet rundt barnehagen; butikken, bibliotek, brannstasjonen, ambulanse/helikopterbasen, sykehuset - Markerer barnehagens og samfunnets tradisjoner for eksempel karneval. - Vi bruker offentlig transport, som buss og tog, på noen turer. Antall, rom og form Dette fagområdet handler om blant annet tall, størrelser, ulikheter, likheter, mål, farger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barna sin matematiske kompetanse. Gjennom å sortere og sammenligne erfarer barn ulike typer størrelser, former og mål. Og de opplever glede ved å utforske og leke med tall og former. Hos oss jobber vi med antall, rom og form gjennom blant annet: - Gir barna tilgang til og bruk av ulike typer spill, teknologi, tellemateriell, klosser, leker og formingsmateriell som gir de erfaringer med blant annet å telle, sortere, farger, former, sammenligne. - Barna får kjennskap til tallverdier gjennom å for eksempel å telle hvor mange barn som er på avdelingen i dag. - Barna får kjennskap til måleverdier gjennom å være med å lage mat/bake. - Bruk av eventyr, eks: Bukkene Bruse, Geitekillingen som kunne telle til ti, Gullhår og de 3 bjørnene. - Barna blir kjent med ulike matematiske begreper (som for eksempel større enn, mindre enn, foran, bak), gjennom hverdagsaktiviteter, lek og ulike spill. 17

18 9 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING 9.1 PLANLEGGING Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. (Sitat rammeplanen s.53) Med utgangspunkt i føringene fra rammeplanen utarbeider vi en årskalender der vi synliggjør mål, tiltak og ulike aktiviteter. Her synliggjøres også vårt fokusområde i de ulike periodene i barnehageåret. Hver avdeling utarbeider ukeplaner som deles ut til foreldrene. Utgangspunktet for planleggingen er resultatet av vurderingen som vurderes fortløpende. Resultatet av brukerundersøkelsen som gjennomføres en gang i året er også et utgangspunkt for den videre planleggingen av arbeidet vårt 9.2 DOKUMENTASJON Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldrene, lokalmiljøet og kommunen som barnehagemyndighet informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. (Sitat rammeplanen s. 55) Det å dokumentere arbeidet vi gjør i barnehagen er viktig for å synliggjøre hva vi gjør. Dette handler for oss om å vise at vi har en tanke ved alt vi gjøre. Gjennom dokumentasjon kan vi vise at ting henger sammen. Samtidig er det en mulighet for foreldrene å se at vi følger opp planene våre. Det som foregår med og blant barna i barnehagen må ses, formuleres og diskuteres. Denne dokumentasjonen danner grunnlaget for videre arbeid. Barns erfaringer og læring settes i sentrum, og personalet utvikler sin evne til å se, delta og bidra i prosessen. Dokumentasjon blir et utgangspunkt for vurderingen. Vi har ulike former for dokumentasjon: Bilder Referater Samtaler med barna Planer Tegninger Utstilling Dagsrapporter 18

19 9.3 VURDERING Kvaliteten i det daglige samspillet mellom mennesker i barnehagen er en av de viktigste forutsetningene for barna utvikling og læring. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling skal derfor observeres og vurderes fortløpende. (Sitat rammeplanen s.56) Vår virksomhet vurderes systematisk gjennom daglige observasjoner og refleksjoner, og våre planer justeres fortløpende. Dette gjøres for å fornye virksomheten og barnehagen som organisasjon. Det danner grunnlag for refleksjon og diskusjoner i personalgruppa, samt å sørge for progresjon i barnets læring og utvikling. Dette skaper igjen en økt bevisstgjøring av egen og andres praksis. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som en lærende organisasjon. Ved å ha utarbeidet kjennetegn for målene våre er det enklere å måle om vi har oppnådd målene vi satte oss. Dokumentasjon og synliggjøring av det daglige arbeidet vil fremkomme blant annet i årsplankalenderen, gjennom ukeplanene og dagsrapporter på avdelingene. Ellers vurderer vi systematisk den helhetlige virksomheten der observasjoner og samlet dokumentasjon utgjør en viktig del av grunnlaget. 19