L/«W35 Aak qg/llv FOR

Transkript

1 L/«W35 Aak qg/llv FOR Reiselivsplan Folldal Kommune Innledning Beskrivelse av planen i denne sammenhengen tar for seg innholdet i planen og hvordan det skal arbeides frem til planen foreligger. Det omhandler med andre ord ikke planens innholdsfortegnelse slik den vil bli publisert, men den kronologiske rekkefølge for aktivitetene i arbeidet med planen. Grunnlaget for planen utvikles i følgende rekkefølge Kartlegging En kartlegging av utvikling og status inklusive oppsummeringer og konklusjoner. Fremtidsbildet Strategi vil i praksis bestandig bety at en vil være å ta konsekvenser av hva man vet. Når man har på plass hva man vet kan man beskrive fremtidsbildet for reiselivsutviklingen i Folldal dvs en beskrivelse av hva man vil oppnå ide neste 5 år dvs planperioden. Rolle(r) Dernest er det naturlig å beskrive Kommunens, reiselivsnæringens og ikke minst rollen til premissleverandører som Folldal Turlag, og i en viss sammenheng også rollene til Ieverandørleddet for reiselivs- og hyttenæringen. «Rolle» betyr her en beskrivelse av hvordan og med hvilke verktøy og virkemidler man bør arbeide for å oppnå målene som er skissert i fremtidsbildet. Handlingsplan(er) Til slutt vil en ende opp med en handlingsplan, som er en beskrivelse av de samlede tiltak som man setter ut i livet for å kunne opptre i tråd med de definerte rollene. Kartlegging Planen vil bli utarbeidet i følgende stadier I. Kartlegging av utvikling og status II. Oppsummering av symptomer og konklusjoner 1. Kartlegging og utarbeidelse av faktagrunnlaget - kapasitetstall for ulike typer overnatting dv rom/hytter/senger, også pr sesong dvs Sommer, høst og vinter - beleggstall - besøks- og omsetningstall hvor dette er relevant - oversikt over tomter regulert for hytteutbygging - oversikt over områder hvor det er tilrettelagt for hytteutbygging - kartlegging av kommunens historikk på området utviklingsarbeid med hytter siden gjengivelse av nøkkeltall fra hytteundersøkelsen fra Kartlegging av samspill mellom Folldal Kommune og reiselivsbedrifter 3. Reiselivsbedriftenes meninger og innspill etter presentasjon av faktagrunnlaget

2 Reiselivsplan Folldal Kommune Kartlegging av Folldal Kommunens arbeid med reiselivsutvikling ø Kommunens rolle på området reiselivsorganisering ø Kommunens bruk av kraftfondet til reiselivstiltak historikk ø Kommunens bruk av næringsfondet til reiselivstiltak - historikk ø Historikk bevilgninger Folldal Vekst AS til reiselivstiltak 3. Kartlegging av samspill mellom Folldal Kommune og reiselivsbedrifteri Folldal Det vanlige ved ulike næringsplaner er ofte at man analyserer tall for utvikling og status, men at man ikke tar med seg hvordan en kommune har samarbeidet med næringen eller deler av den, eksempelvis ansvarlige for hytteområder. Formålet med dette arbeidet er å kartlegge tidligere prosessarbeid ved utvikling av reiselivsnæringen, bedrifter og prosjekter. Det er viktig å få innsikt hvordan man tidligere arbeidet sammen for å bedre næringens rammevilkår. 4. Kartlegging av samspill mellom reiselivsbedriftene i Folldal og andre interessenter Her dreier det seg om kartlegging av samspill mellom reiselivsbedriftene og Folldal Turlag, aktivitetsbedrifter, besøksbedrifter og primærnæringen. ll. Oppsummering av symptomer og konklusjoner Med grunnlag i kartleggingen lages 1. En oppsummering av symptomer 2. Definisjon av problemer/ utfordringer 3. En oppsummerende gjennomgang av sterke og svake sider, muligheter og trusler. Hvis det er relevant, så lages dette separat for Folldal Kommune og reiselivsnæringens aktører. Fremtidsbildet - Kommunens mål for planperioden Når man har på plass hva man vet, kan man beskrive reiselivets fremtidsbildet beskrivelse av hva man ønsker å oppnå ide neste 5 år dvs planperioden. dvs en Måldefinisjonene vil bli satt opp i form av Hovedmål for utvikling av reiselivs/opplevelsesnæringen i Folldal - delmål for ulike typer overnattingsbedrifter - delmål for besøksbedrifter - delmål for aktivitetsaktører/bedrifter - delmål for utvikling hytteområder/hyttefelt

3 Reiselivsplan Folldal Kommune Rolle(r) Her gis en beskrivelse av hvordan og med hvilke verktøy og virkemidler Folldal Kommune og andre interessenter ønsker å arbeide for å oppnå målene som er skissert for planperioden. Interessentene nevnes spesielt fordi man også er nødt til å vedta hvordan Folldal Kommune skal arbeide i samspill med reiselivsnæringens aktører og andre interessenter. Formålet med det siste er å beskrive en avklaring av roller, samt kjøreregler for samspillet mellom partene. Mangel på beskrivelse av prosesser er ofte årsaken til at planer ikke blir forankret, at tiltak ikke blir igangsatt i tråd med planen og/eller at planen i realitet ikke blir satt uti livet. Rollene beskrives nærmere slik 1. Folldal Kommunens strategi rolle for reiselivet i Folldal, regionen dvs Nord-Østerdal og Rondanevegen 2. Rollen og virkemidlene til næringsapparatet. 3. Rollen(e) til reiselivsbedriftene samlet 4. Avtalte roller og kjøreregler for fremtidig samspill mellom Folldal Kommune, reiselivsnæringen, handelsnæringen og hyttenæringen. Handlingsplan l handlingsplanen beskrives aktiviteter og milepæler som skal til for å kunne sette målene som er formulert ut i praksis. Handlingsplanen vil bli formulert i form av tiltak for 1. Folldal Kommune som tilrettelegger, medspiller og initiativtaker på områdene Informasjon - f.eks informasjon om /oversikter over tomter til fritidsboliger - f.eks løyper/løypekart sommer som vinter Tiltak innen ulike sektorer som berøres av reiselivets ringvirkninger - Handel og service inkl sentrumsutvikling - Bygg- og hå ndverksnæringen - Primærnæringen dvs arealer - Nasjonalparker og verneområder ved tiltak og ferdselskonsekvenser - Folldal Turlag andre lag/foreninger og organisasjoner 2. Reise/ivet isamspill med Folldal Kommune Her beskrives forslag til et mere formalisert samarbeid: eks. vis - Hva Folldal Kommune kan/bør gjøre - Under forutsetning av en avtalt egeninnsats fra bedriftene/næringen - Under forutsetning av samspill mellom turlaget og næringen osv - Under forutsetning av samarbeid mellom overnattingsbedrifter og arrangementer Til slutt vil det foreligge forslag til avtalte milepæler for evaluering av tiltak, prosesser og resultatet av det samlede næringsutviklingsarbeidet til Folldal Kommune og næringslivet.

4 Reiselivsplan Folldal Kommune Arbeidet med reiselivsplanen tidsmessig fremdrift Skjematisk gjengitt vil planarbeidet skje i følgende tidsrom KDOO\lO3U'1J>UJl\)l Aktivitet Tidsperiode Innhenting av data og kartlegging Uke Presentasjon av faktagrunnlaget for Uke 34 næringslivets aktører- avstemming av status og forankring av status Forankringsarbeidet dvs møter med. Campingsbedriftene.Hotell/gjestegårder.Aktivitetsbedrifter. Besøksbedriftene Uke Folldal Turlag.Folldal Trekkhundklubb. Folldal Idrettsforening. Ansvarlige for hytteområder/felt. Eget møte for alle aktører i fellesskap Statusrapportering til formannskapet Uke 41 Klargjøring av plandokumentet Uke Fremlegging for formannskapet og kommunestyret Uke Ansvar for planarbeidet - mandat Denne planen er en sektorplan for reiseliv og en nærmere spesifisert delplan i forhold til kommunens strategiske næringsplan. Derfor er det her naturlig å involvere aktører som både har kjennskap til og kunnskap om næringen i tillegg til at de kan representere sin kategori bedrifter. Det er naturlig at kommunens næringssjef og daglig leder for Folldal Vekst AS er ansvarlig for utarbeidelse av grunnlaget for reiselivsplanen. I likhet med arbeidet med Strategisk Næringsplan er det også her naturlig at formannskapet har rollen som styringsgruppe for arbeidet med reiselivsplanen.

5 Særutskrift for Folldal kirkelige fellesråd \/mujj Aw 53/no Fare Folldal kirkelige fellesråd har i møte den 17.desember 20 hatt følgende sak til behandling: (A Áøkofi 20/13 Buds'ett Vedlegg: Tallbudsjett 2016 Melding om saken sendes til: Folldal kommune Andre dokumenter i saken: Sak FR 20/8 Saksopplysninger: I sak 57/ vedtok Folldal kommunestyret en ramme på kr ,- til Folldal kirkelige fellesråd, og med følgende vedlegg: «Kommunestyret ønsker at konsekvensene av tilskuddet på kr ,- til Folldal kyrkjelege fellesråd utredes og legges fram for kommunestyret. Kommunestyret tar stilling til en eventuell økning i tilskuddet i sak om budsjettjustering 1/2016. De rammene kommunestyret vedtar skal omfatte: 1. Kommunen sitt økonomiske ansvar etter KL første og tredje ledd. 2. kommunen sitt tilskudd til aktiviteter etter KL andre Iedd. I forslag til Folldal kirkelige fellesråd sitt budsjett for 2016 er det tatt utgangspunkt i budsjettet 20og drifta pr Regnskapet for tidligere år er det også sett på. a. Ut ifter til b in drift o vedlikehold av kirker KL 1-a. Da det er gjort mye arbeid både på kirkegårdene og kirkene de siste årene er det for det meste vanlig vedlikehold det er behov for på bygga i året som kommer, bortsett fra at vi ser at malinga av Dalen kirke fra 2004ikke holder. Vi har også sett på løsninger med å skifte ut oppvarmingsanlegget i kirkene, men dette må vi jobbe videre med før det legges fram for vurdering. Driftsutgifter for kirkene omfatter gjennomføring av gudstjeneste og kirkelige handlinger, Vaktmestertjenester og renhold. b. Ut ifter til anle o drift av kirke arder KL 1-b. Omregulering av kirkegårdene er vi ferdig med, men hvert år er det store setninger på kirkegårdene som krever mye vedlikehold med retting av støtter og oppfylling av hull. Tilbudet med hjelp til oppretting av støtter mot betaling har blitt godt mottatt og blir benytta. For å holde kirkegårdene fine trengs det flere lass matjord og såfrø i tillegg til tid for klipp og vedlikehold. Grasklipperen ved Folldal kirke vart innkjøpt til 2010.Han går svært mange timer hvert år, og vi merker slitasje. Håp om at maskina holder et år til, og at det i 2017 blir vurdert om en bør kjøpe inn ei større parkmaskin til bruk både vinter og sommer. c. Ut ifter til stillin er for kirketener klokker kantor o da li leder av fellesråd KL 1-c Stillingene som er lista opp over er lovfesta, men fellesrådet har ikke tilsette klokkere. l budsjettforslaget er det lagt inn ei ny 50 % stilling på Kirkekontoret. Dette ut fra arbeidsmengden en ser er her. Da fellesrådet tok over arbeidsgiveransvaret fra kommunen i 1997, var det et vedtak som sa at ordninga skulle evalueres etter noen år for å se om stillingsstørrelsene stemte. Denne evalueringa er ikke gjennomført. Dessuten kommer det stadig til nye oppgaver og strengere krav til kvalitet og dokumentasjon. Videre har kirkekontoret tatt på seg nye oppgaver, for å skape arbeidsplasser i bygda og for å sikre at kontoret skal bestå i prostiet. l tillegg til egne regnskap for SR/MR og FR, har vi

6 nå ansvar for lønn og regnskap for Alvdal- og Rendalen FR, pluss fire MR i Rendalen. Til dette har vi økt stillingsressursen med 10%. (Kirkevergen og menighetssekretær var opprinnelig 100 % tilsammen, nå er de 110%) 20 er første året vi fører for Rendalen, og vi ser at tida ikke strekker til. Deres regnskap er og større enn vi var forespeila. I 20 brukar vi det meste av inntektene fra salg av regnskapstjenester til den generelle drifta av FR (bortsett fra ei 10% st). Salg av regnskap tilsvarer minimum ei 40 % stilling, itillegg til andre oppgaver og det at vi aldri har kjent at stillingsressursene her på kontoret strekker til, blir det foreslått ei 50% øke, som tilsvarer kr ,- inkl. sosiale utgifter fra 1. mars d. Driftsut ifter for fellesråd o meni hetsråd herunder ut ifter til administras'on o kontorhold KL 1-d. Utgifter på dette området er knyttet opp mot rådene sin virksomhet, godtgjøring, skyss- og møteutgifter. Menighetssekretæren faller inn under administrasjon her, og har samme vilkår som ansatte i forrige punktet. Kontorhold omfatter husleie og kontorteknisk utstyr, inkl. ITutstyr, rekvisita, annonsering osb. e. Ut ifter til lokaler utst r o materiell til konfirmasonso lærin KL 1-e. Konfirmasjonsundervisninga er lagt til kirkestua og det er ikke spesifisert utgifter til oppvarming og reinhold på dette området. Konfirmantene får ei "standardpakke" med konfirmantbibel inkl. lærebokdel, skrivemateriell og mat, men de må betale en egenandel. I tillegg får de dekt en del av utgiftene på konfirmantleir av legatmidler, resten betaler de sjøl. f. Ut ifter til kontorhold for rester KL -e Fellesrådet dekker kontorhold for soknepresten i Folldal. I tillegg har fellesrådet ansvar for å dekke 1/5 del av prostipresten sitt kontorhold. Etter KL andre ledd skal fellesrådet sitt budsjett fatte om: 1. Ut ifter til kirkeli undervisnín. Fellesrådet lønner ei 10 % stilling til barne- og ungdomsarbeid. Stillinga har de siste årene stått Vakant. Det er heller ikke i forslaget for 2016 budsjettert Iønnsmidler til denne stillinga, da en venter på hvordan arbeidet innen trosopplæring vil utvikle seg. 2. Ut ifter til diakoni. Med de siste års tildeling fra kommunen er det ikke funne rom til diakonalt arbeid i fellesrådet sitt budsjett. Dette arbeidet blir drevet av MR og SR på deres budsjett. 3. Ut ifter til kirkemusikk. Fellesrådet i Folldal har ikke noe notebibliotek som er kirkemusikeren sitt arbeidsverktøy. Dette bør vi i løpet av noen år prøve à bygge opp. MR og SR drifter noen tiltak sjøl på eget budsjett innen Kirkemusikk, ved å arrangere en til to konserteri året og gi et lite honorar til solister. 4. Ut ifter til andre tiltak i sokna. Det er lite rom for andre arrangement enn de som er lovpålagt. Detaljer i driftsbudsjettet for 2016 på postnivå, kommer fram i vedlegget. Saksvurdering: Folldal kommunestyre vedtok ei overføring for fellesrådet som var på kr ,- mindre enn det fellesrådet ba om. Saksbehandler har lagt inn noe mer økning på salg av tjenester, og oppretting av 50 % stilling først fra 1. mars. Stillinga som sommerhjelp er tatt ut. Etter dette er budsjettet på ,- i minus. Fellesrådet har ikke lov til å budsjettere i minus, og må i møtet finne fram til hvilke poster som skal ned.

7 Innstilling: Folldal kirkelige fellesråd vedtar ei driftsramrne på kr , for 2016-budsjettet, der kommunens tilskudd er pà kr ;. Fellesrådet avventer kommunens budsjettjustering, og håper dette skal gi ei noe mer levelig ramme for fellesrädet. Vedtak: Folldal kirkelige fellesråd vedtar ei driftsramme på kr ,- for 2016-budsjettet, der kommunens tilskudd er pá kr ,-. Dette innebærer bruk av disposisjonsfond pá kr ,- for at budsjettet skal komme i balanse. Etter bruk av disposisjonsfondet utgjør dette kr ,. Fellesrådet avventer kommunens budsjettjustering og håper dette skal gi ei noe mer levelig ramme for fellesrådet, og for å unngå reduksjon av nødvendig vedlikehold.

8 I l svi.- K/~Qo(L2j6 /Mt/L0 5%(9 1:06 O 4 /Qzfgj om ff A n Zl Q C T, %... - ::1z(2:L d:'lc. ' - ` ~ M CQ GTI; - Cu. M. :.1,F«i;;;>earv!celEonIo're1'Al Arkiv saksnr, I 02, Dok.nr: HQ Ion.-rr;=irvr..-»=. r:0q I ' f nf. % %'j5:}lq Si F 1.ÅTFFÖ E -1.. MA.- 3 MAI 1!)...,,...-a.a-ave-.«n..u..-.u...~»...n... "e~?'::3'.'% ii?f 3-',,#.,..n...«i* 7!\/C3;.Zf j ; n('i hr) å I m ÃWAL h f! CN St' Q Lflsflfi* 29 wèfifflíoäfieimfi.; j.j.j.% I/FE//~f j<f y3 Smr-/ 5; lam ii T f rém V H?. f

9 1.. I í. j T ii, : i g. i-. -. I I l I. -i

10 ...f fs md C Tfyllrlålízåf. ZCcL K f i c; * rn f* C-Sn- hr YCE8 ' f s ~=" 3 år. ål c: be Gr. f* a glem..c 2 e, - ` mfl ram: = 'å cg ` 931m;, k:` osb- v `.Qåzzflüg ` - (Q ` rm u. f 91.. ` ' ` Cms.&.».g. FY! ; + t~ " C L. -.. c.,. e. ' ' m m" ma! L6 * 'kr K q JL;.e f m í` SE. ". 6 nnnum' r,. mfg (Jan > L I ézucx Å be U. I: j ` X

11 av» s.. «Q, A C i». Qccdlbflf- «fb % M. ~ c rwuaum[2c:ls 5ru.b5\Q:a.. ' ~ % ~ øk C ~d;-climélku in: f ".c :9 am kal.l «- gllfáfil.. 4:5 jfggyl-,;l[ atle ~ T' '.. 'B \ F,.,. b }C.}c.ezx~ Scm i' Cnr\ <' f* - í Cmråóifffiildå; fi.-..;&'l. b tgpnntn Dem u is* s på 4» 'm 3.mer u<oq. g d) P Jrc. ` HI -TC ILQIQI, i Lolol I jjçlgg Qlg Q:g.LQlW.- :på Meme f"-.lu Raw n( b 9&V «n5rnr.q 5é=.nc-.I tr<;> el(irt1oyvx1v~ r\ G; ` 5'. ~L-P3,. <;<:lel.. er C CIQS -y er f' `Y\ Yhflñ pcx..i; >.5iClC«1C.h > i" C QOtx-Clfln, u T ' ' 65 Q0 ring! Q å ~. -.. H,.. ' V 05 a he am -. % ir < ~. ' ~ 1C. bdcq.. QJJLCC. JQ r'u:g `~. r å a å* {~.40 IL.:b..-..iiib J:m ' " F - 'r- I c.. m» ~ re ;'a1:) )o his-i~cri<: \c«n:.f<\ \ e }. " - mggynngj 'L ~ I -l. J "v cl. Ö '7 r-ugze L')Q:;\cl C, :çgm "v.. :Q5j1ic:e'1;;Le1,p!anr n gar <x.rn Gå bmlc ab l ngimo : - F6 prion Kat

12 .4l... i Irnl.\vIn

13 k :çc//cfl/åf- /5» Nm s. 3.-H- -v ' e> l;2g:; en {id,. f\) ' ' 7 *~, - ' ' hufllgg fig) lac, -m Q ~ ' V ba.nl<jil ~«0 ~ WW e:;..- LQQLLC T : L m " I 621/* «r 4.6+, u " * ~ ' ~ I.w ' F 'Ã A i * --.x ~r:i-l' I ÅQ5Lk' ` \;<h'ls;:* -. :få Ja{:erb Q(" J.m :r3.fi ' -h chen <9«3lLl.-Ho. O3 i H19 > ` 'n ~ gå e; ` Q "nff.u:j:cm.m Eli) f dtfil~fi ciôr` I " < V ' cf ` 't 1- ': ' i - I Q; Cl -- ea f - W». G... I HQLP ale 'HL J' " 'f ml v "'1" nc ~ ' r'nan(:l r?l " %.l:3i ;2C:[ ;n Qq. ' F C L ' &LQ:(»7 ' -... ini? ' Go OJ: c:» ~` r h fv; du cl -le - kl " ' t `. *" " ' -> kom or,l.l9.l&4:,1clag. j"} n5lz!cll ` % * ` - W V "f k' ` her I «l ' " e - - 5' 1 - f' ` c à S.. d%m,t*: f) f ~ í..-- í... 'Cf" b Jgzlj* " - ` ^- $ J.iMvvxe> clafj E» r en likl' < - - U 0' TgQJ& J,5. mean F, r- fihcle1f.@ k 1* 'f A».EL c' r fn e nn SÅ) eo zmhqe f` t ~. ggd -. E. I. lo Lgd lggjg - : 9 k1a.%ena.}da;n m? CW gag flclcé grin på. I c. cm (Huff WL L) få

14 ,...,.,...ii-.r

15 sfikêí. - I dl;:m:l2cc L 5s).c;L1r~lce.c:S 2La4.i?;l.fL/crgi f Vf -:fll.:9s5..;x::{c1 1: :5s;t+<;n re» z5i.«rec 11.&5i;-d-. L r ' - f* '". L - Lad{irL>;.mmkQ. "' M d.. ~@kl;finm%4ümfilflfl1uæmufi: e.f A.*..:}mEi.Lx F I Lil m.. -S l).lfl UId 1:cLmnu.:..n n' :5;; ~1;c1rl:)1:1.7. 1EL l'f.1:fi' i3l;.;j.. C r ml». v-«er,zm *(,-I 123.! 1~ y ~ flglla Qflgåg.' mkx., -g:l 9; H1, Qgh ah ut* Ed ai; ~ r3 - ' t algsuis lgah " m1;las- ebll. wit, :XL lmnne. :C..~fl:.La:lnmxL.ELI % on UN uug&q;;xmlfi %;m ;x ;~ 0-, w Qutm Q grnakfl -*Q"Q g (gi. f ` G ` v\ ` W-.'\m;; * 1 -cm-is mu» r - * " cal -- 01' ` - mgfiigàgfldiahfiigfgoöäfljgflf ii ~. skggiggg g 435 L " l ) %1fl*;;;1 3g[»g.Ja)o hå r '5tcr ' d 4' jam bruk' ~C fi ' f` i-ql k *3 ' 3%}mL4& flx;&l1fimfl& ndd$ullumhqh% mfli E»;I:{:>1uL.: -; :1:1.iL 33:>1.{s in '.1<..~m<f.; g:u*h:m'1t 7? M-----.;yFJ.,;Js:1g i <gc1iaa <3// m~e%pi L 7% ('36) 5 M60; fifa (0. QQÃL. V :Hc{ f ' ' ' ""` *f =~~=-.=..,,.. k

16 Wdflgg /6Ct}C5%( FOK fv. /.. no KOM Lønnsomhet i investeringer Under presenteres noen sentrale begreper i forhold til lønnsomhet i investeringer. Nåverdimetoden Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir x kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på x kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr - renter. Med nåverdimetoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årlige energibesparelser - årlige vedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrente). Er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. Eksempel: Kommunen investerer i en enøk-installasjon som i dag koster kommunen I kroner. investeringen fører til at kommunen oppnår en netto energibesparelse på B kroner per år regnet i fast kroneverdi. Den økonomiske levetiden antas å være 5 år, og kalkulasjonsrenten er r. Nåverdien NV blir da: NV=BW+ B2 + B3 +i+}l1 <1 +f>1 <1 + rf <1 + rf <1 + r) <1 + rf z )r'5!:o/ricrt Diskonterf D/skontert /J/skonrcri s)/skoniert.,,,.«. U lnvesiiering besparelse ar i ncsparc/se (Jr 2 besparelse or 3 bes/jcfrelse om! besparelse ar 5 Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasjonsrente for lånefinansierte investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energiprisendring og skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. Økonomisk levetid Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. Inntjeningstid Inntjeningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være inntjent/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.

17 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg Regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Dato:

18 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Innhold 1 Bakgrunn Innledning Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring Økonomisk lønnsomhet Andre utbytter Potensiale Mål og rammer Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Avgrensinger/omfang Gjennomføring Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Forløp og framdrift Forløp Framdrift Ressurser Bemanning og kompetanse Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett Finansieringsplan Investeringer Finansiering Organisering Ansvarsforhold Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Rapportering Oppsummering Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering.....i Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi og klimaplaner.....ii Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer.....iv Vedlegg D: Prosjektportefølje.....v Vedlegg E: Estimert tidsforbruk med energisparekontrakter.....vii

19 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Bakgrunn 1.1 Innledning Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosj ekt som tar for seg energiforbruket i kommunale bygninger (Prosjektet for energikartlegging og - merking av bygninger/ energimerkingsprosj ektet). Prosjektet har pågått siden. mars 2012 og skal avsluttes 31. desember Målet er å utarbeide et godt grunnlag for gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltakl i kommunal bygningsmasse i henhold til kommunale energi- og klimaplaner, og å oppfylle energimerkeforskriftens krav til energimerking av bygninger. Gjennom prosjektet utarbeides det enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og det gjennomføres energimerking av totalt 40 kommunale bygninger (10 i hver kommune). Videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak er ikke en del av det pågående prosjektet, og styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosj ekt (videre omtalt som energispareprosjektet) som beskrevet i denne prosj ektplanen. 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? Målsetningeri kommunale energi- og klimaplaner Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom lo og 20%, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosj ekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring For eksisterende bygninger har Stortinget bedt regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020 (Innst. 390 S ( )). Regjeringen skal vurdere mulige unntak før vedtaket trår i kraft. Kommunene har i dag flere bygninger med olj efyring som grunnlast Økonomisklønnsomhet Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt Andre utbytter Gjennomføring av et energispareprosjekt kan også: I bidra til lokal Verdiskaping og sysselsetting i gjennomføringsperioden I gi gode muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslep I øke den energifaglige kompetansen hos driftspersonalet gjennom opplæring og kursing 1 Se vedlegga for mer informasjon om energieffektivisering- og konvertering 2 Se vedlegg B for oversikt over relevante punkter i kommunenes energi- og klimaplaner

20 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, l.3 Potensiale Den totale prosjektporteføljen for alle 4 kommuner i energimerkingsprosjektet utgjør ca m2, med et årlig energiforbruk på rundt 17 GWh (ca. 240 kwh/m2). Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter3, vil potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Totalt BESPHYGVSE Årlig besparelse % 28 % Ãrlig besparelse [kwh] Åriig besparelse [kr] ooo lnvestefin8 Investering tiltak [kr] Enovastøtte [kr] Egenfinansiering [kr] L nnsomhet Inntjeningstid [år] 5,8 Internrente 20 % Nåverdi [kr] Nåverdikvote 1,0 Per kommune (1/4) 28 % ,8 20 % ,0 For kalkylene over er det tatt utgangspunkt i en energipris på 80 øre/kwh, en kalkulasjonsrente på 6 % og en økonomisk levetid på år. Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdíen hele den <<akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her år) 4. 3 Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedlegg C for nærmere forklaring av begreper knyttet til lønnsomhet i investeringer

21 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Mål og rammer 2.l Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Alvdal 10 % innen 2020 Folldal Rendalen Tolga 5 % innen 20, % innen 2020, 25 % innen 2030 fra 1991-nivå % innen 2020 fra 2007-nivå 20 % innen 20 fra 2007-nivå Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner, og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i kommunal bygningsmasse. Med lønnsomme tiltak menes tiltak med positiv nåverdi og maks. 10 års nedbetalingstid Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Alle kommuner Det skal ikke nyttes fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming Konverteringsmål skal oppnås ved å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder. Det stilles ikke krav til lønnsomhet for konverteringstiltakene. 2.2 Avgrensinger/omfang I Prosjektmål gjelder kun bygningsporteføljen fra energimerkingsprosj ektets. I Reduksjonsmål og lønnsomhetskrav gjelder for den totale bygningsporteføljen i hver kommune, og ikke for individuelle bygninger. I Reduksj onsmål gjelder spesifikt energiforbruk (kwh/mz) slik det er dokumentert gjennom energimerkingsprosjektet (gjennomsnittlig målt og graddagskorrigert forbruk for de tre siste årene). I Det forutsettes et fortsatt samarbeid mellom alle fire kommuner. 5 Se vedlegg D for oversikt over bygninger/portefølje fra energimerkingsprosj ektet.

22 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Gjennomføring Det er i praksis to modeller for gjennomføring av prosjektet; Bruk av konvensjonelle kontrakter eller bruk av energisparekontrakter. Modellene beskrives parallelt videre. 3.1 Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Energisparekontrakter Energisparekontrakter (også kalt EPC, Energy Performance Contracting), er en etter hvert mye brukt modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Denne kontraktsformen innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele kontraktsperioden eller garantzfasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. Gjennom en energisparekontrakt gjennomføres alle tiltak i større grad som del av en helhet, i motsetning til gjennomføring av uavhengige enkelttiltak - slik det i hovedsak gjøres med konvensjonelle kontrakter. Det er ikke teknisk leveranse alene som sikrer besparelse, men også evnen til å få alle fag og tiltak til å samspille. På denne måten vil gjennomføring av flere samstemte tiltak potensielt føre til større energireduksjon enn ved gjennomføring av uavhengige Konvensjonelle enkelttiltak. kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter gjennomføres prosjektet «i egen regi>>, og det inngås kontrakter med flere ulike konsulenter og entreprenører for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det tas utgangspunkt i analyser og tiltaksplaner fra energimerkeprosj ektet. Detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske i ytelsen til ulike tekniske installasjoner er imidlertid ikke en del av energimerkeprosj ektet, og en nærmere vurdering av tekniske installasjoner må derfor gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale for energibesparelser før prosjektet går videre. Det opereres her med detalj spesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere (leveranse av for eksempel ventilasjonsanlegg med en viss varmegj envinningsgrad), i motsetning til de funksjonsbaserte energisparekontraktene (leveranse av energibesparelse). 3.2 Forløp og framdrift Forløp Energisparekontrakter l. Konkurransefase: Kommunen etablerer grunnlagsdata for bygningsmassen (blant annet oversikt over arealer, energiforbruk, eksisterende innkjøps- og serviceavtaler), og prosjektet legges ut på offentlig anbud. Deretter gjennomføres det tilbudsbefaringer i noen få utvalgte <<testbygg>>, som videre danner grunnlaget for tilbud (grovvurdering av

23 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, besparelser, investeringer og lønnsomhet). Det gjennomføres konkurranse med/uten forhandlinger og kommunen inngår intensjonsavtale med valgt energientreprenør. Analysefase: Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon, og kommunen kan trekke seg fra samarbeidet etter analysefasen). Kommunen velger ut en endelig tiltakspakke og inngår kontrakt med energientreprenøren om gjennomføring av tiltakene. Gjennomføringsfase: Energientreprenøren gjennomfører tiltakene. Garantzfase: Alle tiltak er gjennomført. Tiltakene følges opp og det gis opplæring av kommunens driftspersonell. Det gjennomføres evt. ny energimerking. Konvensjonelle l kontrakter Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av analyser av tekniske installasjoner. Analysefase: Kommunen inngår avtale med en eller flere konsulenter for gjennomføring av analyser. Tiltaksplaner revideres og oppdateres. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av tiltak. Gjennomføringsfase: Kommunen inngår avtaler med ulike entreprenører for gjennomføring av tiltakene, og disse gjennomføres. Oppfølgingsfase: Alle tiltak er gjennomført. Kommunen følger opp resultatene, og organiserer opplæring av driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking Framdrift K k a 5efa5e Energisparekontrakter Analysefase (4-7 mnd) Gjennomfqsringsfase (1-2 år) l Garantifase (5-10 år) l G' nnomføringsfase OppfØlgingSfasê Konkurransefase Analysefase Konkurransefase Konvensjonelle kontrakter

24 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Ressurser 4.l Bemanning og kompetanse Energisparekontrakter Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra, spesielt i konkurranse- og analysefasen. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Selv om kommunen kun forholder seg til én kontraktspartner, er gjennomføringen av en energisparekontrakt arbeidskrevende. Et estimat over tidsforbruk for alle trinn i prosessen viser at hver kommune må regne med å bruke minst 300 timer per år til administrasjon og oppfølging av prosj ektetó. Erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført lignende prosjekter understøtter også dette. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthj elp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosj ektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn kun ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosj ektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. I tillegg til arbeidet med prosjektledelse vil også driftspersonell involveres noe, spesielt i analysefasen. Energiråd Innlandet har utarbeidet en veileder for kommunal gjennomføring av energisparekontrakter (2013) og presenterer her erfaringer andre kommuner har gjort seg omkring viktige suksesskriterier for energisparekontrakter: Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i kommunen Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktig og formell i viktige faser 6 Se vedlegg E for oversikt over estimert tidsforbruk i ulike faser

25 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, I Grunnlagsdataskjema for hvert bygg må fylles ut nøyaktig I KS-modellen og dokumenter bør følges uten store forandringer I Kommunen bør evt. sørge for å leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige milepæler i prosjektet Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det i tillegg være behov for spesialkompetanse innenfor for eksempel analyser av tekniske installasjoner, detaljprosj ektering, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og utlysning og byggeledelse. Det meste av nødvendig kompetanse vil måtte innhentes utenfra. Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det bli et meget stort antall uavhengige kontraktspartnere, både konsulenter/rådgivere og entreprenører, og gjennomføring av et slikt prosjekt i «egen regi» vil bli langt mer arbeidskrevende å administrere enn ved gjennomføring med energisparekontrakter. Det er ikke tilstrekkelig bemanning innenfor dagens organisasjon, og dette alternativet vil kreve at det ansettes en prosjektleder i 100% gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 5 år). 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett Energisparekontrakter Det presenteres videre tre alternative prosj ektbudsj etter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPG-konsulent). Alternativ l innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosj ektkoordinator (f.eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter Driftsutgifter i EPC-konsulent Konsulentutgifter Fase 1 EPC: Energianalyser Fase 1 EPC: Energianalyser SUM i Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter Driftsutgifter EPC konsulent Konsulent prosjektledelse

26 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Konsulentutgifter Fase 1 EPC: Energianalyser Fase 1 EPC: Energianalyser SUM Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt SUM Engasjementer 80% Premie KLP (20%) Arbeidsgiveravgift (10%) Lønn og sosiale kostnader prosjektleder Kontorlokaler og drift Materiell, bevertning møter Skyss- og kostgodtgjørelse Driftsutgifter EPC konsulent Konsulentutgifter Fase 1 EPC: Energianalyser Fase 1 EPC: Energianalyser SUM ooo i Konvensjonelle kontrakter SUM Engasjementer 100% Premie KLP (20%) Arbeidsgiveravgift (10%) Lønn og sosiale prosjektleder kostnader Kontorlokaler og drift Materiell Skyss- og kostgodtgjørelse Møter, bevertning Driftsutgifter Analyser tekniske installasjoner Prosjektering -detalj, mengdebeskrivelse, utførelse Utlysning Byggeledelse Opplæring driftspersonell Konsulentutgifter SUM

27 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Finansieringsplan Da hver kommunes bygningsportefølje er relativt lik i størrelse (mz), vil kostnadene fordeles likt på alle fire kommuner. Energisparekontrakter Alt SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM 640 O O (Alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator i hver kommune). Alt SU M Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM (Bruk av innleid konsulenthjelp for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%). Alt SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune 295 OOO Tolga kommune 295 O SUM (Ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år). Konvensjonelle kontrakter SUM Alvdal kommune 480 OOO Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM lnvesteringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3), kan en investering i størrelsesorden 5 mill.kr per kommune gi en reduksjon på 28% i energiforbruket. Dette tilsvarer en årlig besparelse på 1,2 mill.kr per år per kommune, og gir investeringen en inntjeningstid på 5,8 år.

28 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosj ektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Energisparekontrakter Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM SU M Konvensjonelle kontrakter Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM O SUM Finansiering En energisparekontrakt kan finansieres enten gjennom egenfinansiering, ved kommunens låneopptak, eller gjennom energientreprenørens egne finansieringsordninger. Kommunalbanken Norge (KBN) gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type prosj ekter7. Ved finansiering gjennom energientreprenør tar entreprenøren opp lånet for kommunen (som regel til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i KBN), og kommunen tilbakebetaler lånet til entreprenøren over inntj eningstiden for investeringene (typisk 5-10 år). I tillegg tilbyr Enova finansiell støtte til energi- og klimatiltak etter søknad. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosj ekter (se pkt. 1.3) kan det forventes støtte tilsvarende 10% av tiltakskostnadene. Støtten utbetales som regel etter gjennomføring av tiltak. 7 Miljøvennlige prosjekter får lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,10prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Finansieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan.

29 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Organisering 5.1 Ansvarsforhold Rolle Hvem Ansvar Prosjekteier Alvdal, Folldal, Rendalen kommuner og Tolga Økonomi og fremdriftsoppfølging Godkjenning av prosjektplan Prosjektansvar Rendalen kommune Lønn- og personaloppfølging Kontor, utstyr osv. Prosjektleder Styringsgruppe (Ansettes i løpet. av 4. kvartal 2014) Prosjektleder Eivind Negård, ingeniør kommunalteknikk Alvdal kommune Arild Plassen, avdelingsleder kommunalteknikk Folldal kommune Ola Løken, driftsleder Plan, næring, drift Rendalen kommune Hallvard Urset, virksomhetsleder teknisk drift Tolga kommune Evt. leverandør ++ (ved behov) Planlegging Organisering Prosjektstyring Rapportering Overordna prosjektstyring Ta stilling til prinsipielle problemstillinger underveis Forankre beslutninger som fattes Medvirke til godt samarbeid med sine enheter Ansette prosjektleder 5.2 Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Ett møte i styringsgruppa per kvartal Rapportering Løpende skriftlig økonomi- og aktivitetsrapportering Sluttrapportering til kommunene Evt. Sluttrapportering til Enova til styringsgruppa hvert kvartal

30 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Oppsummering 6.1 Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med energisparekontrakter Vs. konvensjonelle kontrakter: Energisparekontrakter Konvensjonell kontrakter + Energientreprenør energibesparelse gir garanti for Ingen garanti for energibesparelse + Én kontraktspartner Effektiv gjennomføring Flere kontraktspartnere. Krever mye egeninnsats. Høyere prosjektkostnader Tregere framdrift Potensiale for større besparelser Deler av besparelsen energientreprenøren kan tilfalle (i garantifasen) + Hele besparelsen tilfaller kommunen + Ingen belastning på investeringsbudsjettet ved bruk av energientreprenørens finansieringsordning Mindre kontroll/styring over prosessen. Ukjent kontraktsform for kommunenes Viktige vurderingskriterier kun konsulentbistand: i forhold til gjennomføring med ansatt prosjektleder VS. bruk av Prosjektleder Konsulentbistand + Større fleksibilitet til å tilpasse ressursbruk til arbeidsmengde + Tidsforbru ket hver kommunes prosjektkoordinator må sette av til prosjektstyring er minimalt Garantert framdrift, god oppfølging og helhetlig prosess Kommunens prosjektkoordinator vil ha et betydelig tidsforbruk knyttet til prosjektstyring 8Bruk av EPC-konsulent anbefales. KS har utarbeida maler for gjennomføring er utarbeidet en Norsk Standard. av energisparekontrakter og det

31 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, i Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Energieffektiviserings- og konverteringstiltak gjennomføres for å redusere negative milj økonsekvenser av energiforbruk (klimagassutslipp), for å øke forsyningssikkerheten av elektrisitet og ikke minst med bakgrunn i at mange tiltak er lønnsomme. Energieffektivisering Begrepene energieffektivisering, enøk og energisparing blir gjerne brukt om hverandre og betegner alle tiltak som fører til redusert eller effektivisert energiforbruk. Energieffektivisering kan innebære alt fra enkle tiltak som å skru av belysning i rom som ikke er i bruk eller senking av romtemperatur på natta (bruks- og driftsmessige tiltak), til mer omfattende tiltak som etterisolering av ytterkonstruksj oner (bygningsmessige tiltak) eller installasjon av varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg (tiltak på tekniske installasjoner). Energikonvertering Med energikonvertering menes en omlegging fra ikke-fomybare til fornybare energikilder, for eksempel å erstatte oljekjel med biokjel eller varmepumpe. Konverteringstiltak fører i utgangspunktet ikke til redusert energiforbruk, men bidrar til reduserte klimagassutslipp. Kostnadene ved energi-/varmeforsyning består typisk av to komponenter: Effektkostnader og energikostnader. De ulike energibærerne har til dels store ulikheter i dette kostnadsmønsteret. Konverteringstiltak kan gi reduserte kostnader, enten ved å bytte til en energikilde med lavere energipris (for eksempel å skifte ut oljekjel med varmepumpe) eller ved redusert effektforbruk/bortfall av effektkostnader (for eksempel å skifte ut elkjel med effektpåslag til biokj el). Grunnlast og spisslast Fordi effektbehovet over året for bygningsoppvarming har store variasjoner, vil det normalt være kostnadsoptimalt å satse på to eller flere energibærere/effektkilder i kombinasjon. En kombinasjon av olje og el har lenge vært en vanlig løsning i varmeanlegg i Norge. I varmesentraler/fyranlegg skilles det ofte mellom grunnlast og spisslast, hvor grunnlasten er effekten opp til et visst nivå. Dette er den effekten som skal til for å dekke størsteparten av det årlige energibehovet på en mest mulig lønnsom måte. Noen ganger vil det imidlertid være behov for større kapasitet på fyringsanlegget enn det grunnlasten dekker, for eksempel på de kaldeste dagene. Spisslasten dekker da effekttoppene og er i drift i kortere perioder. Enøkanalyse Ulike bygninger stiller ulike forutsetninger til hvilke tiltak som vil være mest optimale med tanke på energieffektivisering og -konvertering Gjennom en enøkanalyse kartlegges og analyseres bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner og energiforbruk for å avdekke potensialet for energieffektivisering og -konvertering, og deretter for å finne fram til hvilke tiltak som vil gi best effekt og størst lønnsomhet.

32 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi og klimaplaner Under er utdrag fra kommunenes gjeldende energi- og klimaplaner som viser målsetninger og tiltak som gjelder kommunal bygningsmasse. Kommune Alvdal Folldal Rendalen Målsetning Vi vil erstatte fossilt brensel (fyringsolj e/parafin) og elektrisitet oppvarming energikilder i bygg med nye fomybare Vi vil forbedre energieffektiviteten all bygningsmasse imiretninger, og redusere og tekniske energibehovet i nye bygg. Energiforbruket i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 % innen 2020 Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning, transport og prosessutslipp skal reduseres med 5% innen 20, % innen 2020, 25% innen 2030 fra nivå Energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med % i forhold til 2007, målt i kwh/m2/år i kommunal bygningsmasse innen 2020 Klimagassutslipp fra fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres til null innen 2020 til i Tiltak Utfasing av fyringsolj e/ parafin ENØK-gjennomgang bygg. Utarbeiding i alle kommunale av tiltaksplan Gjennomføre aktuelle enøk-tiltak (eks. utskiftning av vinduer, vurdering av belysning, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan Alvdal kommune skal ha en ansvarlig person med tilstrekkelige ressurser og kompetanse til overordna energiplanlegging- og oppfølging i kommunale bygg Øke kunnskapen blant ansatte i egen organisasjon mht. redusert forbruk - energieffektivisering gjennom ulike inforrnasjonstiltak ENØK gjennomgang av kommunale bygg Utrede altemativer til benyttelse av elektrisk kraft og fyringsolje i kommunale bygg. Organisere et systematisk ENØKprosjekt for kommunal bygningsmasse med finansiell bistand fra Enova. Dette gjøres ved at det utpekes en ansvarlig med ansvar for planlegging, igangsetting og implementering av tiltak, og at Enova kontaktes for støtte Utrede og gjennomføre energimerking av egne bygg innen 2012 Konvertering fra ikke-fomybare energikilder til fornybare innen Dette innebærer utfasing av oljefyring samt erstatte elektrisk oppvarming med vannbåren der det er mulig

33 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, Kommune Tolga Målsetning Et minimumsmål for arbeidet med energi- og klimaplanen er å redusere energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet med 20% i løpet av en 5 års planhorisont Utslippene av klimagasser fra stasjonær energibruk fra husholdninger, industri og tjenesteyting skal reduseres med 20% fra 2007-nivået All bruk av fossil energi til oppvanning skal utfases og erstattes med ny fornybar energi Stasjonær elektrisk energibruk kommunal virksomhet skal reduseres med 20% i Tiltak lnternkurs for alle ansatte i ENØK, klimagassutslipp og eget ansvar ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg

34 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, iv Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer Under presenteres noen sentrale begreper i forhold til lønnsomhet i investeringer. Nåverdimetoden Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir X kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på X kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr - renter. Med nåverdimetoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årlige energibesparelser - årlige vedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrente). Er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. Eksempel: Kommunen investereri en enøk-installasjon som i dag koster kommunen I kroner. Investeringen fører til at kommunen oppnår en netto energibesparelse på B kroner per år regnet ifast kroneverdi. Den økonomiske levetiden antas å være 5 år, og kalkuiasjonsrenten er r. Nåverdien NV blir da: NV : Bl + B2 + B3 + B4 + B5 I <1 + fl <1 + fr <1 + rf <1 + r) <1 + ff D/skon tert Diskon te rt Diskontert Diskontert Diskon tert l t ' besparelse år 1 besparelse år 2 besparelse år 3 besparelse år 4 besparelse år 5 ves er/hg Kalkulasjonsrente Kalkulasj onsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasjonsrente for lånefinansierte investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energiprisendring og skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. Økonomisk levetid Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. inntjeningstid Inntj eningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være inntjent/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.

35 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, V Vedlegg D: Prosjektportefølje Oversikten under må betraktes som foreløpig. Prosjektportefølj en i energimerkeprosjektet har endret seg siden oppstart, og det forventes også å bli noen endringer før prosjektslutt. Oppgitt areal og energiforbruk i oversikten viser det som ble innmeldt i prosjektet ved oppstart, men det har vist seg at ikke alle tall stemmer. Fullstendig og korrigert oversikt vil foreligge ved pro sj ektslutt desember Kommune Bygning Areal [m2] Energiforbruk Energiforbruk [kwh] [kwh/m2] Alvdal Alvdal kommunehus Nyborg ,2 Alvdal Samfunnshus og kommunale bad ,6 Alvdal U-skole ,5 Dalseggen kontorbygg ,1 Plassen barnehage ,1 Plassen skole ,1 Solsida ,5 (Steigen skole) ,9 Øwretun barnehage avd. Tron og Steigen ,4 Øwretun barnehage, avd. Müller og Brenna Totalt ,7 Folldal Aldersbolig (4 leiligheter) Brakke 19 Verket (4 leiligheter) Dalen skole ,6 Folldal barnehage ,4 Folldal bo- og servicesenter ,6 Folldal skole og flerbrukshus ,6 FoHvang ,3 Kommunehuset Nyberg og Helsetun ,1 NorØbygget ,4 (Verket skole) ,7 Totalt ,6 Rendalen Adm. bygg Otnes ,5 Alderspensjonat og legekontor ,8 BAS ,3 Berger skole ,8 Bergset barnehage ,9 Fagertun skole ,0 Rendalen kommunehus ,9 Rendalen sykehjem ,1 Ungdommens hus ,9 Ãkrestrømmen barnehage Totalt ,7

36 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, vi Kommune Bygning Areal [m2] Energiforbruk [kwh] Energiforbruk [kwh/m2] Tolga Gymbygget/svømmehall ,4 Helsesenteret ,0 Knutshauåen barnehage ,6 Lyngbo barnehage ,7 Tolga kommunehus ,9 Tolga Omsorgstun ,4 Tolga Renseanlegg Tolga skole ,5 Vidarheim ,7 Vingelen skole og barnehage ,6 Totalt ,8

37 Fase Fase O - konkurransefase Fase 1 - analysefasen Fase 2 - investeri ngsfasen Alle faser Beskrivelse Oppgave [aktivitet Utarbeidelse konkurransegrunnlag Utvelgelse av bygninger innhenting av grunnlagsdata Utarbeidelse av anbudsdokumenter Tilbudsutlysning og forhandling Utlysning på Doffin Tilbudsbefaring 1-2 testbygg Evaluering av tilbud Forhandlingsmøte med entreprenører Evaluering av reviderte tilbud Sluttforhandling med valgt entreprenør Kontrahering Politisk behandling Gjennomgang kontraktsdokumenter Skrive saksframlegg Komm.styre Sum fase 0(5 mnd) Timer Dager Andel årsverk Timer per kommune Dager per kommune Andel årsverk er kommune Datainnsamling Innsamling av tegninger og annet grunnlagsdata Byggbefaringer Vurdering og analyse Politisk behandling Statusmøter Valg av tiltakspakke Skrive saksframlegg Komm.styre Kontrahering Enovastøtte Sum fase 1 (6 mnd) Gjennomgang kontraktsdokumenter Skrive søknad Enova Timer Offentlige tillatelser Gjennomføring av tiltak Dager Andelårsverk Timer per kommune Dager per kommune Andel årsverk er kommune Søknad til arbeidstilsynet osv. Byggemøter Oppfølging gjennomføring, framdrift og koordinering Overtakelsesforretning Enovastøtte Sum fase 2 (24 mnd) Sluttrapportering Enova Timer Sum alle faser (36 mnd) Dager Andel årsverk Timer per kommune Dager per kommune Andel årsverk er kommune Timer Dager Andelårsverk fimerper kommune i Dager per kommune Andel årsverk per kommune. Fdsforbruk [timer] AIL1 Ålfiz PL DL K PL DL K s so sz s2 2s 0 0 s 8 s 90 s 90 s s s 45 s 45 s s s 90 s 90 s E.- -'33. 3 'fl i 1% o l ' 5s lwz1 0,00,0,s1 0,10, 0,00 0,4s i, 0,13 l l fig.,,.i -1LL ^ 0, 0, ss 20 ss 20 1s s 90 s 45 0 o 1s o l 743 deg 0 47s)`22s 0 99 s 0 j ss fan 0,00l 0,s5 0,07 0,00l 0,54l 0,26 l 186 l l 11sj i 25 i l 1s l : fi1 0,14F 1so 1so 1so 95 1so 9s s90 s o I $ ! i1 73 ".L? E E?.3 0,00 0,99 0,0s 0,00 0,40l o,4s i Élíltw- -LÉÃKLL 116 l j 47! *'i.s;z's ** T.'.,13 * 0 37s g.=Lgo53 0.1{... i ss4 sz if sos;,1 z'14 0,00 0,91 0,05 0,00) 0,44í0,39 AIt.3 PL DL K so so s so sz s 60 S s 0,5 dag per kommune so s 1 dag per kommune s 0,5 dag per kommune so so s 2 dager per kommune 0,5 dag per kommune 0,5 dag per kommune ss0. 90 ss as l 12 j 11 o,41'7cfietij,i-tal 23.; W 0,00' i 0 0 ss ss so 1s so 90 s so fisas 9s 44) T1? m; 0,ss 0,11E35-24 s 0, so so 9s so ss 3<:1',2f 7}. 0,100 0,06 0,0; l ss -" TIDE 7. L39.3 ZEE. i?.-.3., EF, ,04 2 dager per kommune Zdagerper kommune 1 dag per kommune 0,5dag per kommune 0,5 dag per kommune 2 dager per kommune 0,5dag per bygg 0,5 dag per bygg Hyppighet/tidsforbruk 2-3 møter per kommune 3 dager per kommune 0,5 dag per kommune 0,5 dag per kommune 2 dager per kommune 1 dag per kommune 4 dager per kommune 2 møter per mnd, 2 år (48 møter) 60tiltak, krever 5 dager per tiltak, totalt 300 0,5 dag per bygg 1 dag per kommune

38 Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Vedlegg Tilbyder A: TILBUDSFORMULAR. skal fylle inni dette dokumentet. Dersom tilbyder ønsker ä gi øvrig informasjon eller å sende vedlegg skal dette evt skje i tillegg på slutten av dette dokumentet. Tabellene bes fylt ut som tilbud. Det skal inngis et klart og entydig pristilbud, hvor alle kostnader er inkludert. Forutsetninger som gjelder for hele tilbudet. Alle priser er eks mva og off. støtte Det brukes kalkulasjonsrente lik 5% Nåverdi skal inkludere kostnader i fase 2 og 3 for kriterie 1. Energi: Det brukes energipris lik 60 ere/kwh Effekt: Kan medregnes dersom effektreduksjoia garanteres av entreprenør for tariffer med effektledd. Forta1'iffe1' med inånedsbasert effektavregning brukes høyeste tnäneclsrnaks som basis. Sum basis efiiektuttalc er sum av liøyeste månedsmalcs for disse tariffene pluss høyeste årsmaks for de tariffene som avregnes etter det. Effektpris settes til 550 kr/ltw i tilbudsberegriiligeite. l analysene i fase l skal det brukes reelle byggspesitikke effekt- og energipríser. Byggeier forventer inntjeningstid for tiltakspakke på omlag 10 år før evt offentlig støtte. Kostnad for analyse av gatelys medtas i fase l-kostnad, men ikke í investering fase 2, samt nåverdiberegiiing, inntjeningstid osv. Kostnader i fase 3 regnes som: fase 3-kostnad pr år * inntjeningstid/ l 5 är= årlig kostnad. (Eksempel: krfär i fase 3-kostnad ílo år gir total i kostnad. Fordelt ut på år gir dette /l5= kr/år. Som forenkling regnes fast verdi på årlig fase 3 kostnad uten prisregulering.) Side 1 av 8

39 Vedlegg A Konkurransegrunnlag RFC b) I Tildelingskriterie 1 -Beste lønnsomhet for kunde (80%) Basert på alle opplysninger gitt i konkurransegrunnlaget samt tilbudsmte/befaring og oa. bes entreprenøren beregne totalinvestering, totale energi-og effektbesparelser for EPC-portefølgen. Det evalueres på surnverdier for de fire kommunene i pkt 4 og 12 under (50! 5 0%) Alvdal Folldal Rendalen SUM T+F+R+T I Kostnad for íàsc l, inkl gatelys l Kostnad lhr tiltakspakke ífàse 2, ekskl gatelys ' Årlig, kosmacl for Ease I Kríår 4 Be regnet energibesparelse for hele EPC-portefolgen I kwhiâr Redusert årlig cnergflcostnad I lår/år (pkt 4 ovcr*60 e1'kwh) 6 Bemgnetefiizktbcspareise for hele EPC-porteiblgcn (EH abofmemcnt " '? kw med efiékthcdd) 7 Redusert årlig efkktkostnad (pkt 6 ovcr" 55O krlkw) Kr/år 8 Sum inntekter pr àr [pkt 5 + pkt 7) '! Innljeningstid for ttltakspakke ,6 12,0 år 9 (inkl pkt 3,5 og P over) Side 2 av 8

40 kr KJ/år kr ! Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC ? l ! I ? Side 3 av 8 Total.íåse 3- kostnad i inntjcningstid 10 (pkt 3*pk19) l l Fase 3-koslmd fordelt pà :?1r{pkt 103 år) l2 Nävcnli fun-beregnet tiltakspakke (inkl kostnad fasel+ 2+3) 0

41 Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Tildelingskriterie 2- Erfaring 'fra liknende EPG-prosjekter for nøkkelpersoner i prosjektet (inntil 2 personer pr fase) (10%) Kate - oritabell: Gjelder tilbudt nøkkelpersonell i aktuell prosjektorganisasjon Kategori Krav 6 Erfaringfansvar med tverrfaglege EPG-prosjekt med reell garanti.. 5 Erfaringlansvar med EPC«prosjekt innan eitt fag med reell garanti, eller store energiprosjekt med ansv for fase Erfaringlansvar med gjennomføring av tverrfaglege energiprosj utan garanti, fleire fag. Nlinst to faser 3 Erfalansvar med gjennomføring av store energiprosjekt, eitt fag. 2 Erfa/ansvar med gjennomføring av mindre energiprosjekt 1 E rfa med gjennomføring av byggprosjekt, ikkje energiprosjekt 0 ingen erfa med gjennomføring av byggeprosjekt Fyll inn personell i tabell under, dokumenter med CV og tekst Kategori Navn. på gjelder Oppgave i dette nøkkelperson Kategori fase : prosjektet Navn å rosjekt samt referansepersonm telefonnummer Prosjektdfrektor AF EMT EPC konrrakf Rælingen konznnme. Alexander Ref Nils Skogen tlf ] 00 Garden 6 1,2,3 Prosjfektdirektor T elm fsic verg'fika.sj0n EPC kontrakt Asker komm-me. Ref Aff Henning F låten tlf Teknisk verifiknyon EPC kontrakt AVINOR. Tor Olsen 6 I.2,3 Tekizisk direktør Ref Jørn En ebrersen tlfl D5 85 Ai1d»*" 0S Prosjektleder* AF EMT EPC kontrakt Mefhus kommzme. Kiovholt 6 1,2 Prosjektleder Ref fbforten Berserk t? Side 4 av 8

42 Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Stian 1,2 Nordberg Eriksen 6 I, 2 Halvor' Vasdal 6 F røde Georg Wæraas 6 1,2 Prosiektme'a arbe-ider Prosiektmedarbeider Proyektmedarbeider Prosjektleder' AF EMT EPC kontrakt Skjervay kommzme. Ref Tore Trcellen fl' Prosjektleder EPC kontrakt Asker kommzme. Ref AI'fHemz:':2g F låten :1)? P:-o.y'ek1Ieder EPC kontrakt A VINOR. Ref Jørn Engebrersen II) O5 85 Pros-Jfekrznedarbeider EPC lconfralcf Asker kommune. Ref AlfHefrníng Flåren flfi Prosjektmedarbeider EPC komrakz A VIN OR. Ref Jørn Engebretsen tlf ProsjekrlederAF EMT EPC kontrakt Rælingen kommune. Ref Nils Skogen tlf Pro.sjekrmedar'beider AF EMT EPC kontrakt Melhus kommune. Ref Morten Berserk tlf Mathias Øde åra 6 3 Prosjektleder Bjorn Nygård Eiendomsjejf Avantor Efgedom/Nydalen Energi tlf Rune Braathen, Eiendomsje Malling & CO tlf I81 Evaluering: Dersom en entreprenør innenfor hver fase helt eller delvis ikke dekker, eller det er relevant forskjell mellom tilbyderne, blir det trukket poeng slik: inntil /3 poeng på fase 1, inntil /2 poeng på fase 2 og inntil A poeng på fase 3. Er det minst en person med erfaring fra lignende prosjekt (EPC prosjekt) for hver fase blir det ikke poengtrekk. Eksempel: en entreprenør som dokumenterer erfaring på konkret personell på fase 1 og 2 men ikke fase 3, men har erfaring med tverrfaglige HPC-prosjekt med reell garanti kan få sin poengsum redusert opptil /4 poeng, dvs kan oppnå maksimalt 5,75 poeng på det kriteriet. Side 5 av 8

43 Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Tiidelingskriterie 3 Pris for fase 1 og energlmerking (10%) Mvtial Folldal Rcntlalcn To [ga S! FM 1 Kostnad fase I I lu- 2 Autallhygg i fase l gm Kostnad for ene rgimcrking og ncme rking av 3 EPCby (ml) E09 081) 476 IUD k; 4 Elrjnohyggnwc A tallb dt: It t' z.nerg,zmcr ~ ` k' mg + renner k' mg av stk K.madI ' k -- nd b. 5 Hílgfiby mmrgumr M Na re må enn Se tllbudsbrev kr Antall bygg nndtatt i cnergimerking, andre enn 6 F.PC-br ' ` ` ` ` ` 5 'Totalsum cmngimc rking, kulde EPC-bygg og å - 3 mam (sum pk og s) 12? I50 I04 o. l) lllg kr Kriteriet evalueres på sum for de fire kommunene i pkt l og 8 over, med 50% vekting av hver Tilbud på finansiering av tiltakspakke Konnnune vil finansiere tiltakspakken selv F ramdrift Aksepteres framdrift i vedlegg N (kryss av) : Ja: x Nei: Hvis "Nei, beskriv ny framdrift her: Organiserin og nøkkelpersonell alle faser Beskrivelse av tenkt prosj ektorganisasjon med CV og bemanning, samt navn. på partnere og andre tiltenkte underleverandører Opplæring Innhold levert av entreprenøren i fase 3: Beskrivelse av opplæringsplan, aktivitet, tidsbruk, volum, målgrupper osv som entreprenøren vil foreslå gjennomført årlig i fase 2 og 3 og som er inkludert i fase 3-kostnad. Som minimum skal det pr kommune innregnes: I minst 4 dager/år i kurs/opplzering, v i tillegg til møter ila året. 0 I tillegg skal innregnes minst 2 dager/år som skal brukesi skoleverket til prosjektoppgave, opplæring, energidag osv. Denne aktiviteten er inkludert i tabellene over for kostnad. fase 3 med sum kr se tilbudlsbrev eks mva Konkret opplegg blir avtalt senere Side 6 av 8

44 Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC Beskrivelse av opplæringsplan Motivasjon, holdningsskapende arbeid og opplæring av brukere og clriftspersonell er sentrale arbeidsområder, og dette alene vil bidra positivt i forhold til energibruk og indre-f ytre klima. l utarbeidelse av opplaeringsplaneii legges derfor vekt på en helhetlig tilnærming til problemstillingene, og tiltakene dekker et relativt bredt spekter fra tekniske forhold til holdningsskapende arbeid. Planen skal bidra til å: o Forankre arbeidet hos ledelsen i kommunen, ledelsen på hvert bygg og Øvrig organisasjonen 0 Motivere og forplikte ledelse, medarbeidere og brukere av de enkelte bygg v Konkretisere og synliggjøre målsettinger og tiltak innen sentrale områder Gi opplæring i bruk av tttførte tiltak Videre er det viktig i prosjektets gjennomføring å vasre klar over at opplaeringsplanen må dekke to dimensjoner: l konnnunenes sine krav til opplæring 2. AF Energi & Miljntekniklcs opplæring av kommunes personell Det vil i alle salrnneiilienger utarbeides nødvendig FDV ~ dokumentasjon. Driflspersonellet skal i tillegg ha grundig opplæring direkte fra underleverandører eller via tilbyder på nytt teknisk utstyr. Opplæringen vil i all hovedsak foregå i forkant av ferdigstillelse og overtakelsesbefaritig. Tidsbruk fase 2 Entreprenøren er ansvarlig for at det gis tilstrekkelig opplæring på det som leveres. Opplæring gis ved overlevering, i henhold til fremdrittsplair, eller etter avtale med kommunen. Grad og omfang av opplæring vil ha en klar sammenheng med hvilke tiltak som faktisk blir realisert i fase 2. Det vil også ha en direkte sannnenheng med kompleksiteten i det tekniske utstyret og samhandlingsprosessen mellom disse. I tillegg er det avhengig av driftspersonellets kompetansenivå. På bakgrunn av dette, samt grunnlag dannet i fase 1, vil AF i samråd med komrnunen planlegge opplæringen i fase 2. I tillegg til opplæriiig ved overlevering, vil arbeidet som gjøres i fase 2 legge grunnlag for plan for dagene satt av til opplæring i fase 3. Tidsbrnk fase 3 AF Etter-gi & Miljøteknikk vil sammcn med koinmunen, og med bakgrunn i den tekniske opplæringen i fase 2, lage en opplznringsplan som omfatter EPC kontraktens varighet. I vårt tilbud er det medregnet nødvendig aktiv energioppfnlgiitg, samt foredrag inntil 4 dager pr. år og 2 dager for skoleverket for den totale HPC-kontrakten. Det 'forutsettes at komlmmenes egne lokaler kan benyttes på knrsdagene. Målgruppe AF Energi & Miljøteknikk vil dele opp i følgende målgrupper: Side 7 av 8

45 Vedlegg A Konkurransegrunnlag EPC l. Teknisk personell (vaktmestere og drillspersonell) Merknad: Opplæringen vil i all hovedsak bestå av teknisk kompetanseheving opplæring innenfor prosessforståelse og 2. Administrativt personell (tekniske og pedagogiske ledere og beslutningstagere) Merknad: Opplæringen vil omfatte rapportcringsmetoder, prosessforståelse og bistand knyttet til formidling. 3. Skoleverket. AF EMT stiller seg positive til å inkludere skoleverket ifm. Fase 3. Her vil konkret opplegg bli avtalt med kommunen senere. Underskrift Dato 2 entreprenør: ' ÅÖ ism Al I./V Side 8 av 8

46 I«a " C 4 EnergyPerforrnance Contracting Besparelser B 5p3" '5 for kunde Garanterte besparelser 100% Ny redusert kostnad med.ju t Performance Contracting Fase Fase 3, garantiperiode Start Slutt År Garantiperiode kontrakt esusmgheuoqe grsu V CI) O<[lNNLANDET ENERGIK

47 Denne veilederen er utarbeidet av Energiråd Innlandet, og er en del av prosjektet «Fra ord til handling - Pilotprosjekt for et taktskifte innen energieffektivisering i kommuner i Hedmark og Oppland» Prosjektet har vært støttet av Kommunal- og regionaldepartementet (KRD), og har bl.a. hatt som målsetting å øke kompetanse innen energi- og klimaspørsmål blant kommunepolitikere og - administrasjon. Energiråd Innlandet har utarbeidet 6 veiledere i denne serien, som omhandler sentrale og viktige tiltak i kommunenes arbeid med å nå målsettingene i energi- og klimaplanene. Dette er: - Energisparekontrakter (EPC) - Planlegging og prosjektering av passivhus - Konvertering fra fossilt til fornybar oppvarming - Energioppfølging (EOS) - Sentral driftskontroll (SD-anlegg) - Regnmakerne Veilederen for EPC er et arbeidsdokument for kommuner som i utgangspunktet har tatt beslutning om å jobbe med EPC, og beskriver fremgangsmåten trinn for trinn. For mer grunnleggende informasjon om EPC som virkemiddel viser vil til vedlagte info-ark fra KS. Veileder for EPC er utarbeidet av Siv.ing Kjell Gurigard AS. (k`ell å? ri ardeom - tlf ) Veilederne ligger tilgjengelig på Energiråd Innlandets nettsider: irad-innlandet.no

48 Innhold 1. Forankring i kommunale planer? Lage oversikt over førforbruk (referanseår) og konkret målsetting Hvordan oppnå målet om energireduksjon i kommunale bygg. Bruk av energisparekontraker (EPC) for gjennomføring av tiltak a. Fase 0 - konkurransen i. Hvilke bygg bør kommunene ta med i en EPC-utlysing? ii. Konkurransegrunnlaget: iii. Tilbudsbefaring iv. Forhandlingene b. Fase 1 - analysefasen c. Fase 2 - investeringsfase d. Fase 3 oppfølgings- og garantiperiode Energimerking av bygg Omfang og erfaringer med EPC-kontrakter i Norge a. Omfang b. Erfaringer c. Garanti d. Nøkkeltall Vedlegg Forankring i kommunale planer? Alle kommuner skal i sine energi- og klimaplaner ha målsetting om reduksjon av energibruk i egne bygg- Eksempel på målsetting kan være: Energibruk (elektrisitet og fossil olje) pr m2 oppvarma bruksareal i kommunal bygningsmasse skal reduseres med l 5% i forhold til forbruk í Lage oversikt over førforbruk (referanseår) og konkret målsetting Målformulering i pkt 1 bør konkretiseres. 0 Hva er energiforbruket i kommunale bygg i referanseåret? 0 Hvor stort volum (hvor mange kwh/år) utgjør målsettingen om for eksempel % reduksjon?

49 Det må lages en oversikt over minimum to sentrale parametere for hvert bygg, - oppvarma bruksareal og total energibruk for alle energibærere (elektrisitet, olje, bioenergi, fjernvarme, gass osv.) Oppvarma bruksareal = areal målt innvendig yttervegg (inkludert innvendige vegger, sjakter, trapper) som er oppvarmet, dvs blir tilført varme som gir temperatur over C. Det anbefales å bruke oppvarma bruksareal fordi det lettere kan sammenlignes med nøkkeltall, teknisk forskrift osv. I forhold til selve målsettingen kan det nok refereres til brutto- eller nettoareal fordi målsettingen ofte er knyttet konkret til reduksj on av spesifikt energiforbruk (kwh/mz). Dersom målsettingen er formulert som energireduksj on i forhold til totalforbruk blir det annerledes, da må det korrigeres for nytt areal inn i kommunal bygningsmasse eller solgt/avhenda areal i målperioden. l dette tilfellet blir det anbefalt at målsettingen forstås/defineres som reduksj onsmål i forhold til spesifikt forbruk pr mz. Som eksempel gir et reduksj onsmål på l5 % med referanseforbruk på 200 kwh/1112 et reduksj onsmål på 30 kwh/mz oppvarma bruksareal. En unngår da diskusjon og arbeid med å korrigere energiforbruk på grunn av arealendring. Husk at det er det utetemperaturkorrigerte forbruket som skal inn, både som basisforbruk og som dokumentasjon på om mål er oppnådd eller ikke. Eksempel på skjema for å få oversikt over areal og forbruk:

50 Oversiktskjema for energibruk i kommune bygg. o Kommune: pm Forutsetninger i klima og energiplan: 1 Oppv bruksareal m2 2 Basisforbruk kwh/ål' NB: alle energlberarar s Basisàr 4»: Reduksjonsmål kwh/år 43 Reduksjonsmål % 5 Mål-år on w ro 6 Energiforbruk i basisår NB: utetemperatur-korrigerte forbruk D, (Em) Spesifikt Kontaklpers Tlf epost appv bruksareal ellorbruk 1 elforhruk 2 forbruk fjernvarme forbruk Bygg kategori [ml] [kwh/år] [kwh/år] [I/år] gass: [kg/årf [kwh/ål] [kwh/m2 é Merknad, andre opplysninger Ekesempelhygg ola vaktmester sozsoaza o\a@nordmann,no arna 223 Kommunale bolig Verltstedbyu 3 Komonog admbvu, rådhus 61 barnehage 6 Grunnskole 64 Dlbllottk, medlatek 65 Idrettshall, gymsal 65 llhall 64 Blbllolek, medlatek Kulturhus 66 sumfunnshus, grendahus 67 Kirke, kapell 7 sjukeheim Bo og behandlingssenter Helse-og soslalsennr. 73 helsestasjon Brannstaslon Andre bygg SUM for kommunale bygg.- Samme skj ema brukes både for basisår og for mâlsettingsår

51 3. Hvordan oppnå målet om energireduksjon i kommunale bygg. Bruk av energisparekontraker (EPC) for gjennomføring av tiltak For å oppnå målsetting om reduksjon av energiforbruk i bygg er det vanligvis en kombinasjon av investeringstiltak og driftstiltak som krever lite eller ingen investering. I kommunale og fylkeskommunale bygg er erfaringen at det er svært mange gode økonomisk energitiltak i bygningsmassen som ikke gjennomføres. Det er disse tre forklaringene kommunene selv bruker for at ikke lønnsomme tiltak gjennomføres: 0 Manglende økonomisk prioritering, både politisk og administrativt 0 Manglende kapasitet i administrasjonen 0 Manglende kompetanse i administrasjonen. KS har utviklet en modell tilpasset norske forhold for gjennomføring av energisparekontrakter. Modellen reduserer barrierene over. EPC-modellen (EnergyPerformance Contracting) er nærmere forklart i inforrnasjonsskriv fra KS (vedlagt). I korte trekk blir entreprenører invitert til å gi tilbud på å analysere utvalgt bygningsmasse i kommunen, eller kommunene. Det forhandles fram en kontrakt for fase l (analysefase) der entreprenøren skal analysere de utvalgte byggene og gi bindende tilbud på gjennomføring av energitiltak. I tillegg til at investeringene er kjent og låst gir entreprenøren en garanti for at de beregnede besparelsene oppnås hvert år i hele inntj eningstiden for den samlede tiltakspakken. På bakgrunn av analysene og tilbudet på gjennomføring av tiltakspakke har så kommunen en ensidig opsjon på å akseptere tilbud, og inngå kontrakt på gjennomføring av hele eller deler av tiltakspakken. Dette er fase 2 i modellen. Samtidig inngås en kontrakt for fase 3 som er den perioden entreprenøren garanterer det beregnede energiresultatet. Ofte er denne garantitiden lik inntj eningstiden for tiltakspakken. Under er gjennomføringsmodellen forklart, trinn for trinn a. Fase 0 - konkurransen I denne fase blir det laget konkurransegrunnlag for Doffin-utlysing, gjennomført tilbudsbefaring, evaluering av tilbud, forhandling (gjelder under terskelverdi på ca 40,5 Mkr) og kontrahering av kontrakt. En kommune kan lyse ut konkurransen alene eller flere kommuner kan lyse ut felles konkurranse der det velges samme entreprenør for alle kommunene, men med selvstendige kontrakter pr kommune. Det inngås en kontrakt pr kommune for analysefasen (fase l) i. Hvilke bygg bør kommunene ta med i en EPCutlysing? Både økonomi og kapasitet må vurderes, men generelt bør bygg med størrelse fra barnehage og oppover vurderes inn i en EPC-utlysning. Større boligvolumer kan også vurderes. Dersom det er bygg med svært lavt spesifikt forbruk (kwh/mz) som lavenergi eller passivhus eller det er bygg der de fleste lønnsomme tiltak er gjennomført bør disse trekkes ut fra EPC-portefølj en.

52 ii. Konkurransegrunnlaget: KS sine gjennomføringsopplegg og maler for EPC-utlysinger inneholder typisk disse dokumentene: 0 Konkurransegrunnlag + o Vedlegg A: Tilbudsfonnular o Vedlegg B: Avtale om eiendomsutviklingsprosjekt (overordna) o Vedlegg C: Avtale om prosj ektutvikling (fase l) o Vedlegg D: Avtale om prosjektgjennomføring (fase 2) o Vedlegg E: Avtale om prosjektoppfølging (fase 3) o Vedlegg F: Prosj ektutviklingsrapport ~ Mal o Vedlegg G: Grunnlagsdata o Vedlegg X: Framdriftsplan I tillegg vil ofte kommuner ha mer kommunespesifikke vedlegg KS har laget maler (men ikke oppdatert siden 2010) for dokumentene over. Av disse dokumentene vil vedlegg G - grunnlagsdata, kreve mest arbeid. Her skal kommunen informere best mulig om hvert enkelt bygg, alder, tekniske anlegg, energi- og effektforbruk osv. Dette er eksempel på utfylt skjema for ett enkelt bygg: B xxxxxx skole Adresse adress.9999 cccccccccc Byggear 1925/ 1967/1985 Graddagstall Kontaktp. drift Per vaktmester Rehabiliten/Pabygd 1997 Normal N81-10 lílkoblet SD-anlegg Tlf 48ccc188 Rehabilitert Virksomhet barneskole Pabygd Driftstid t/dag 9 Oppvarmet bruksareal m Driftstid t/uke 45 Romtemperatur 21 'C Planlagt rehabilitering i nær fremtid (ja/nei) nei Årsvirkningsgrad Oljekjel 75% Ol`e o itt l liter eller kwh? kwh Målt forbruk Korri ert forbruk BASIS BASIS Temp am, Repr. forbr til Max 2010 Repr. effekt Ener :bærer Màlernr Tarrif andel kontrakt kw til kontrakt Brukstid øre/kwh ` Fastkralt % Uprioritert kraft % Olje oppgitt i : kwh 90% o o Femvarme 90% SUM Brutto kwh/m2 B: 266 Sum Netto kwh/m2 N: 266 Kommentar dersom representativt forbruk ikke baseres på siáe 3 år Energipris eks fastledd 80 øre/kwh 80 øre/kwh 80 øre/kwh 80 øre/kwh 80 øre/kwh 80 øre/kwh Husk spesielt på å oppgi samme type areal for alle bygg. Det anbefales å bruke oppvarmet bruksareal (definert lengre opp i dokumentet) fordi entreprenørene er vant til å vurdere energiforbruk pr m2 oppvarmet bruksareal. Disse spesifikke verdiene for energiforbruk er en svært viktig opplysning når entreprenørene skal vurdere potensialet i hele EPC-portefølj en iii. Tilbudsbefaring Som del av konkurranse gjennomføres som oftest en tilbudsbefaring på ett testbygg. Som del av tilbudet skal entreprenøren gjennomføre en energianalyse for testbygget. De garantiene entreprenøren gir for testbygget inngår som ett evalueringskriterium. iv. Forhandlingene Etter at tilbudsfristen er ute evalueres tilbudene og vanligvis blir de tre beste entreprenørene invitert til forhandlingsmøte (forutsatt under 40,5Mkr kontrakt for fase l+2+3i sum). Disse tre får en uke på å forbedre tilbudet sitt. Så gjennomføres sluttforhandling med den entreprenøren som kommer best ut av evalueringen etter ny tilbudsrunde. Dersom forhandlinger fører fram blir de andre entreprenørene meddelt resultat av evaluering. Så er det minst 10dager klagefrist. Kontrakt inngås så mellom kommune og entreprenør for gjennomføring av fase l, som er analysefasen.

53 b. Fase 1 - analysefasen Vanligvis varer analysefasen 4-7 måneder. I denne perioden skal entreprenøren analysere alle byggene og dokumentere både lønnsomme og ulønnsomme energitiltak. Investeringene som oppgis pr tiltak er å oppfatte som bindende tilbud fra entreprenøren for gjennomføring av tiltaket. Energi- og effektbesparelser i beregningene er garanterte i hele inntj eningsperioden for tiltakspakken. Denne er typisk 7-12 år, avhengig av om kommunen vil tj ene inn tiltakspakken raskt eller hente ut mest mulig besparelser. I analysefase gjennomføres vanligvis 2-3 statusmøter der entreprenøren presenterer foreløpige analyser og kommunen bidrar med sin kunnskap. Målet er å finne flest mulig og best mulig tiltak i alle byggene. På slutten av analysefasen vurderer kommunen tiltak for tiltak, bygg for bygg om komponerer en tiltakspakke vurdert opp mot mål i energi og klimaplan, samt inntjeningstid for tiltakspakken og andre økonomisk forventninger (for eksempel nåverdi, internrente o.a) Investeringspakken og garantiavtaler behandles vanligvis i kommunestyret eller formannskap. Ved et positivt vedtak inngår kommunen da kontrakt på gjennomføring av tiltakspakken (fase 2) og kontrakt om oppfølging av tiltakspakke og energi- og effektgarantier. Dersom politikerne i motsatt fall ikke gjør et positivt vedtak må kommunen betale for fase l (analysene) og opsjonen om å gå videre til fase 2 og 3 utnyttes altså ikke. Prosjektet avsluttes og kommune overtar eiendomsretten for analysene. Kostnad for fase l er det konkurrert om, og summer er kjent før valg av entreprenør i fase 0. c. Fase 2 - investeringsfase Dersom kommunen velger å utløse den ensidige opsjonen på gjennomføring av fase 2 inngås en kontrakt om prosjektgj ennomføring (dvs gjennomføring av tiltakspakken) og en kontrakt for prosjektoppfølging (fase 3-oppfølging av tiltak samt garanti, vanligvis i inntj eningstiden av pakke). Kontrakten for fase 2 er i hovedsak en totalentreprisekontrakt som inkluderer prosjektering av tiltakene. Alle tiltakene i fase 2 gjennomføres vanligvis i løpet av l-2 år. Det gjennomføres vanlige overtakelsesforretninger for tiltakene. d. Fase 3 - oppfølgings- og garantiperiode I denne perioden er det et nært samarbeid mellom kommune og entreprenør. Entreprenøren følger opp tiltak, dokumenterer energiforbruk pr bygg og at garantien oppnås. l tillegg til energioppfølging av alle byggene på ukesbasis vil det ofte i konkurransegrunnlaget være beskrevet krav til opplæring av driftspersonell og andre, opplegg mot skoleverk og andre aktiviteter som kommunen vil ha hjelp fra entreprenøren til å gjennomføre. Entreprenøren har» gitt tilbud på aktiviteter og kostnader i fase 3 i fase 0. Kontraktstiden for fase 3 behøver ikke være lik med inntj eningstid for tiltakene. Dersom det avtales en kortere fase 3-periode så reduseres garantien tilsvarende. Det er kommunen som bestemmer lengde på fase 3 i konkurransegrunnlaget, evt i forhandlinger med entreprenør. 4. Energimerking av bygg Kommune kan velge å legge inn energimerking av bygg (evt remerking) etter at tiltak er gjennomført og karakterene er forbedret. Kostnad for energimerking kan legges inn som tildelingskriterium.

54 5. Omfang og erfaringer med EPC-kontrakter i Norge (pr des 2013) a. Omfang Etter at KS utviklet EPC-modellen tilpasset norske kommuner i 2010 har 32 kommuner og kommunale foretak inngått EPC-kontrakter etter malene til KS. Kommunene er pr desember 2013 på ulike faser i prosjektet. Noen er inne i garantiperioden mens andre jobber med utlysing på Doffin. Se vedlegg 2 for oversikt over kommuner og kontaktpersoner. b. Erfaringer Erfaringene fra kommunene som har brukt KS sine maler og opplegg er i all hovedsak meget positive. For kommunen er dette viktige suksesskriterier: 0 Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i kommunen 0 Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktig og formell i viktige faser 0 Grunnlagsdataskjema for hvert bygg må fylles ut nøyaktig 0 KS-modellen og dokumenter bør følges uten stor forandringer 0 Kommunen bør evt sørge for leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige milepæler i prosjektet Dersom disse punktene ivaretas av kommune er modellen meget effektiv og med liten risiko for kommunen, sammenlignet med en tradisjonell gjennomføring av tiltak. Både KS og Enova anbefaler bruk av EPC-modellen og har gjennomført EPC-kurs over hele landet. c. Garanti Kontraktene blir vanligvis utformet slik: 0 Blir resultatet under 90 % så må entreprenøren betale inn manglende sparte kwh eller kw (effekt) basert på gjeldene prise, opp til 90 % av beregnet volum 0 Blir resultatet mellom 90 og ll0 % så er kontrakten oppfylt 0 Blir resultatet over l 10 % av beregnet volum så deler kommune og entreprenør overskytende besparelse med aktuelle energi- og effektpriser. Grenseverdier over bestemmes av kommunene i konkurransegrunnlaget d. Nøkkeltall Basert på 7 av prosjektene som er dokumentert i pkt Sa over (fase 1,2 og 3) er dette nøkkeltall (gj enno1nsnittstall): 0 Kostnad for fase l: 6 kr/mz 0 Sparegaranti: 29,6 % gitt inntjeningstid på 7-9 år 0 Kostnad for å oppnå 29,6 % reduksjon: 321 kr/mz 0 Kostnad for energimerking: 3,30 kr/mz Alle nøkkeltall er ekskl offentlig støtte (for eksempel Enova), så prosjektene er i realitetene enda bedre enn denne oversikten. Erfaringsmessig så støtter Enova disse prosjektene med øre/kwh spart energi. I praksis reduseres inntjeningstidene med l-2 år pga denne støtten Vedlegg l: Infoskriv om EPC fra KS Vedlegg 2: Kommuner i EPC-prosess (KS-maler)

55 Vedlegg Vedlegg 1-Infoskriv om EPC (Energispareprosjekter) fra KS fik.1 \!K1l'.EhD fifií- QO fifllllåi'flfiflfåvfl\lflfl Mvvzpmhcnlwvr LcudrI"'qvIAz 'w+hu I ('.<.') I EPC - Energy Performance Contracting Lønnsom energieffektivisering med garantert besparelse KS' nar germom pl'os]el1e 1 'GfBl'3! IE energlkommuner I IIIUETEIINIIJQI maler som blues I gjennomføringen Skirt potensiale -- barrierer mot gjennomrlrlrrg Porensraleiior ronnsornme energrflltai lommmaie bygg Ian one vaere over 20 år. av energonuen errer mer. veoiurenoro av rommunale oygg når one Ina app I den årige nuusymtampen. Btram elronorrrr. lav rarpasner og marrgienoe tlennstap t! nye rneroder ofte årsaker lrl at lommurrerre Ine gemormorer energlrtal. :av om drse er In-nnsomme. For de som he ser seg I stand ii å prioritere gjerrnomrorrrrg au energtltal på trarlsiorreli måte, åpner EPC nye rnurrgrreier. Monks lrornrnuner Iron span millions: på anargutyrhona og samtidig rå fornyet egne bygg og arriogg. rasjonell. enmm og med liten norm Energy Pemnnanoe Contracting (EPC) er en mamas ror qennornrerrng av ronnsormme energierrelrreraenngstlrair men garantene besparelser. av EPc-rronrraner og arrangerer i enn regionale seminarer mer: EPC som rema. Ko nar også ran nmarver ul å rage en nom mannen: for EPC. moeroer er pr ganrrar enn igang og its er represenoerrr sranoarnreenrrgstornitee-n. Løsning relrre ror lrornmuneno EPC ger am mung rer rrornrrwrreneå rearreere opareom som eller: ne er ou giennomrort. En errerem error - en 2-nerglentrareewr- står for planleggng og gjennorrrrorrrrg av avtalte mergrflrtart. Reduksjonen r energmnsmauer mener neooeralrrgerr av rnveererrngen roe Igur]- Garanti for oeopareree og lemrsomnetr mas-patten Iomralrsfeslars. Reouserr arbeid og rislo men giennomrorrrrg av 'tiltakene er rommet for byggeler. EPC - en ny yannomunngomooau rramspm.-ii anerrarrerse ornmrer anouoarceerrng men oeragspeemeerre romraner oasen på nerrrrrexe pararnerere og rrorrrorranse på pns. ner ligger oeryuerg amen og run r oerre for Immmun-en. En EPC-tontran at en nmlrsjorrsoasert tonoatr med àorrlrurarrse på oespaeree, lnvesraemg og rsrrnrsomrret. Den overfører nsnsoelementer sum ul:ryggngs:tns n'sauer.ler1!tgauie-isesndspunkt og mxenes orrns» og veorne-rrorosnosmaoer ira kommunen rrl e-nergremreprerrore-n. flnerrarerrng som opsiorn Staysamtidig en flnmslenrrgslosnlrrg som gror det mung åglennornrøre prrosjelret uren egne nvestemgsrnroler. Erramgene fra urrarrder anser at gyemornremgsralrt og -vorun av energltrltax har en oeqderrg med DN! av EPC. Epc-moueuen for ggennorrrronng ar energrmrerr nar renge om I mu: I um De erste I årene nar oen også gm svært gode resultater l Tyskland og Bsaemte. I jakten på vrnremiclrer som lan Dara rl å beite errergr-og rnnaslmeepnen I Europa, nar EU onnrer ur EPC som er sa1smg-aomréue. Gjennom meme: regges oe: ul rene ror an EPC skal rå emne umreoerse. EPC El... - Garantert energroespareise og ronnsoimer - Sramram gjerrnornronrrgsmerode og tonrrarrer - Sysremarrsir fornyelse av kommunale om og anlegg - Renas-ert rrslrrog Innsats - Rasjonefi og -mam: gem I Inf errergrtlralr I oygnlngsrnassen - Arnemarro nnanslangsiasnlng - opplæring er rommunene orrfrspernonerl og smneoronnger

56 E4UlJ l ZP.Tl3lE'\flIlf@'i- DO NlKl:l5 \ 3C% M.llUI.i "(' lkrvcpw-whoa-twin-r l.vt~dri:l7'qu-h/\.d-:.d<b PQ] - En mulgret fiisarrrrtlclig å får lest andre pålagie oppgaver som: e Oppgradering arr lnnettlrrra a Energmertng av bygg som inngår - Mulighet for rrniegglrig nl aitemaitvenerglbærere I varmeanlegg EPC Bl' HIE... - omsoummg av vanrnesteruenester - Prrvaesenrrg av nygnlngsronramlngen - Omgåeise av nntíilrpsreglernemet Hvordan gennonrllrree en EPG prdaoea? Etter at torrlmunen nar etablert oversikt over gmnniagsdalia for bygningsmassen. errergibrlrt og mål hr besparelser, legger. pmslexrer ur på onemllg arroud.en rnreløplg analyse, der vil sl en gmvwrderlng av nespæeäer, investeringer og lønrrsrblnnet. er um! elementene som anbydeme lorrtlnerer på (se figur under; l praksis lnnebaarer dette også en lonturianse om tompetrlse bg Helmet blant errergierltreprerislerrle. '. vpgn---nun ø,.-,l lr' çn-åh- ` --.. vg.. n.. - Fure r 1 '\, u.f > N* -. > \., -- cu [Cài...,. 'i J, ' -. - I 1' 1' i [ v;.5 H-".1; Ike.. I-4-I.LAuu-4 -nla.n.u. I-1'.- g.., I. ysluin en... l.,, i.. =, r Eriertolnarrdlnger inngå lommlnen en I -.l.i..tll!..i.i-ill llrienslorrsavlarle med vagt energientreprenor. som gennbrnterer detäjerte eriergianaiyser og iioreslår till: l bygningene. Basert på en omtbrent Utairspatne med garantert besparelse, investering og lerrnsornlret. tomandles det frem en :omtalt melom irornnrunen og energientrepreneren om glennorntømg av tiltak og nsrallasgonl byggene. Resultatgaranaen Iran trail når fialspatten er glennorrriert Korltrairtens varighet tilsvarer normalt rnnlienmglstiden nor investeringen. gerne 5 - ti: år. 'uadn&u Knmmunens oppnnneiige ervergímdsmader opprettholdes itte-ie lontraltsperidderw. mans besparelsene går lil å nedbetale investeringene. Entrepreneren blir eneste lontaltpurm, og det blir mused på optimal cm l nesufiaipenouen. I et sarnspllr rnellorn llornmlmerls driitrspersdne-l. irritere og errergiemrepreneren. ved :ontrattsp-ertode-rrs amt: overtar iromrnrrrren ane nylnstalasgdrrer. Bespareisene vlderelares og glr reduserte drtiistosnraderfor irornnurrren videre l arrieggenes levetid. Energitiitak er klina og rniijetiitait Redusert energbnrl gir lavere lnsmp av klimagasser og rninue press på utbygging av ny tran. enten den er basert på vann. gass eller brnybare mer. l-tomrrrrmen lan dermed bidra til å redusere lrltrnagaseuialpp fra dritt av egen bygningsmasse og samltrlig bedre egen etonornl. Eileernpler EPC er idag me utbredt, :nen stem voleende i Norge. lil-nen irnrnmurler nar gjennomfart alle profleirter med gode resultater. Etsempiewer Lier, ØVTE og Nedre Eller. Scrum. Fosnes, Nâmiiäläêld, R1853. LEISWK. Frelltitstaci, Aslrer og Hvaler. Ks, palllnr Hay-Brit Nomi. leder avd. samltnnsrtlillrlrlg WT ÅP GC EPüJageghoirrriirt l-rprr swung KjeizGu1gardAS.I1 905m56t

57 Vedlegg 2 - Kommuner i EPC-prosess med KS-maler (pr des 13) Klæbu kommune: (Referanse: Tor Loraas ) Elverum kommune: (Ref Svein Arild Nyhus ) Kragerø kommune: (Ref: Heidi Howatson ) Kongsberg kommune: (Ref: Hallvard Benum ) Vestre-Slidre kommune: (Ref: Ivar Aaker ) Nord-Aurdal kommune: (Ref: Gerd Westerheirn ) Sør-Aurdal kommune: (Ref: Lene Grimsrud ) Skien kommune: (Ref: Hans Petter Heimholt ) Engerdal kommune: (Ref: Markus Pettersen ) Stor-Elvdal kommune: (Ref: Elin Grete Budal ) Åmot kommune: (Tor Yngve Johnsen ) Trysil kommune: (Ref: Hans Martin Aas ~ ) Nordreisa kommune: (Ref: Dag Funderud ) Kvænangen kommune: (Ref: Oddvar Kiærbech ) Skjervøy kommune: (Ref: Terje Traetten ~ ) Narvik kommune: (Ref: Bjørn Dalland ) Aure kommune: Ingvar Våg Halsa kommune: Rolf Sandvik :11 Rindal kommune: Nils Heggem Smøla kommune: Bjorn Terje Roksvåg Sunndal kommune: Tor Fossum Surnadal kommune: Olav Rønning Tingvoll: Reidar. G. Hagen Enebakk kommune - Stein Rosten Gran kommune - Lars Skiaker Jevnaker kommune - Lars Haakenstad Lunner kommuner - Arne Trøhaugen Oppland fylkeskommune - Morten Hoff Gausdal kommune - Gudbrand Aanstad ~ Frogn kommune - Arne Krokeide Skedsmo kommune -~ Morten Knut Helsing Kommunale KF: Skien Fritidspark (komm KF): Ref: Jon Steinar Tufte )

58 SD anlegg sentralt driftskontrollanlegg SD-anlegg er i hovedsak en overordnet styring av de tekniske anlegg i et eller flere bygg. På et sentralt kontor plasseres en PC med programvare som kommuniserer mot automatikkutstyr plassert i fordelings- og automatikktavler i byggene. Fra denne PC'en programmeres eksempelvis driftstider for ventilasj on eller ønsket temperatur i et klasserom. Det kan også velges hvilke tider en ønsker rommet oppvarmet. SD-anlegget registrerer kontinuerlig energiforbruk og styrer de tekniske anleggene slik at tariffene utnyttes optimalt med tanke på lave energikostnader. I tillegg kan det legges inn overvåking av f.eks tyverialarmer og brannalarmer. Kommunen vil definere hvilke funksjoner de ønsker overvåket/fjernstyrt på de forskjellige tekniske anleggene, så som ventilasjonsanlegg, varmeanlegg, berederanlegg osv. Hensikten med SD-anlegg er å redusere driftskostnadene. Dette oppnås ved å redusere energiforbruket, velge billigste energiform, utnytte overføringstariffene maksimalt, forenkle rapporteringsrutiner og ved å effektivisere bruken av driftspersonellet. Systemene varsler avvik fra innstilte verdier, og gir straks beskjed om hva feilen består i. Dette frigjør vaktmester fra tidkrevende oppgaver, samtidig som ønskede endringer kan programmeres raskt og effektivt. Fordeler med SD- anlegg: Redusert forbruk gir reduserte kostnader Valg av rimeligste energiform el/olje er besparende - Fanger umiddelbart opp feil på tekniske anlegg, hindrer økte utgifter - Enklere beregning av energikostnader Bedre inneklima ved temperaturregulering - Lettere å samkjøre varme- og ventilasjonsanlegg Ventilasjon kan styres etter behov - Regulering av luftmengder - Et effektiv og nyttig verktøy for driften - Enkel styring av kompliserte anlegg Rask og god rapportering av driftsstatus Nyttig diagnoseverktøy for feilsøking og innregulering - Enkel fjernstyring av anleggene gir fleksibilitet

59 mmmpn u... om unnamenu. p- near Am-uau0'.MIFlI n. m.. In 4 u.,.- -u-n In p-aloltluvu..- w.. um...-w p....en -u.av m..m u... mp,»-;«am u.. mu....jun mmowm numumlc ALA:...www an «.»..m-.-.n..u...w-., I-9 \ nus -an-x...m. -A4..«.,.,.-..n..n.. n.. u nun....mm...www h;.. H-=1«u 0 an my... = ~...-.,~...,...,...,.,.f.., nu ws...=»=» uw -unznu-umum an liolnua...mm,, ~:méln.ul4n«ihhao 1 muxhoqnnamup m z my I u u ",m.,..,.,...,. -.-up-u Gil? on...=m... m... wullnuxluluyupwflrr Atku-\ Munin mm. n.. Ash:-.-u-.o, mm». womanvuulu-a Yn\IlUOI<ll'1IOLhBIhp.llIA!lllILlIlflj u... rplugurslvrrunsnnpun-r-nprypggvvrvn-:3h;prpuinxnxllrvfigvvxvirivusgrrwigwri v «mg, n run.-5a-nvyavvnv-nude : 1;; u- am-x>...n. n...«...;\ nflkun. m, um %!!!EE --»-==-~-~---~-~a:uusmauamarzæsznemm-- -.p..n.m..n..:..m.a...,.1..., mm..nm...u m... -um-u-nun.-.«-; nu..m...*x' ta I.. i».....\==:.:xa::atsa:=::;?!:: filsiiitizzisvildal ;-.-. :I.:::

60 Sum ul-u su n c.l. nm... m.... mus n m.ms u mm I an :mi l....m...nu n... s. In 1. f... e. n. n.. m. s.....w s.....wa mun my u :1 (mum«m...mn M >..v sw gas 1... l..l..... a.~... f... n.. w... f...- lnnu-h.... mm. u an.»-anw mrmhnrm......m e....1u f..m man an m V, se;.e.5.ntk»:«rm. WW....»...~y»... N..m «z -5:fa s. zsu m...m

61 i V-"' :.Y l' '..»-- Folldal Barneha e skoleb nin o 1 Etterisolere kaldt loft paviljong Isolering av rørkomponenter Etterisolere kaldt loft skolebygg Luft-vann varmepumpe avil'on EOS etablering av automatisk energiopplølgingssystem Vannrenseanlegg for varmeanlegget Alternativ: væske-vann varmepumpe med energibrønner Alternativ' Utskifting av aggregat skolebygg Utskifting av kammervifter paviljong Alternativ' Utskifting av aggregat paviljong og tilkobling av 4 stk rom Utskifting av utendørs belysning Utskifting av kammervifter skolebygg Konvertering oljekjel til bio Ulestenging av oljekjel SD-anlegg Utskifting av vinduer skolebygget Utskifting av 2 dører skolebygget Utskifting av innendørs belysning og lysstyring skolebygg Utskifting av innendørs belysning samt lysstyring og dimming paviljong lnneklimatillak: Nye lavtemperatur panelovner paviljong Alternativ: Etfektsl rin elk el o s rin utv varmekabel tra skoleb Folldal Bo o Service EOS - etablering av energlopptølgingssystem Vanntvannsreduserende tiltak Isolering av rørkomponenter Vifter Fløy A Etterisolere kaldt loft Væske-vann varmepumpe med energibrønner Nytt aggregat B fløy Gjenvinner (C-fløy) Utskiltning innendørsbelysning Ny tørketrommel med varmepumpe Vannrenseanlegg Motorventil oljekjel Konvertering oljekjel til bio SD-anlegg Utendørsbelysnlng Utskiltning av ytterdører Nytt avtrekk og ventilasjon kjøkken og vaskeri Ny koketopp Alternativ: Luft-vann VP B so ass 7 saa e s & J 263 1&3 4&7 83 4&5 1&8 3,9 2,6 9,3 5,7 8,3 9,5 11,0 8,8 65,2 16,2 27,0 12,1 4,7 nei ja ja nei ja ja ja ja nei ja nei nei nei ja nei ja ja nei nei 'a Gjennomføres på alle bygg. Billig og enkelt tiltak. Meget darlig isolert slik det er i dag/ leire. For krakene Løpende logg pa energiforbruk. Gir motivasjon i oppfølging Sil for a hindrer partikler a sirkulere. Gammelt rørnett Energibrønner er stabil og er uavhengig av utetemperatur i lufta. Gammelt og slitt aggregat, Legger pengen i et nytt agregat Erstatter et lite aggregat og et slitent aggregat En del av a sette inn nytt aggregat Dette gjennomføres ikke na. Varmetap ved at vannet sirkulerer i oljekjelen nar den ikke gar. For dyrt etter hva en oppnar. Pengene legges i EOS. Mulighet for støtte fra ENOVA + solskjerming Gammel dør og et større darlig vindusfelt med dør Gammel armatur. Bør kanskje vurderes Gammel armatur. Bør kanskje vurderes Krav om tiltak fra Eltilsynet, eksisterende ovner er for varm idag. Løpende logg pa energiforbruk. Gir motivasjon i oppfølging Vi mener at skifting av dusjhoder og siler i alle kraner kan vi gjennomføre selv Gjennomføres pa alle bygg. Billig og enkelt tiltak. Direkte drevne vilter Det ligger greit til rette for dette. Energibrønner er stabil og er uavhengig av utetemperatur i lufta. Slitent og støyende roterende gjennvinner (ca. 90%) øker gjennvinningsgrad i forhold til plateveksler (54%) Oppgradering av gamle armaturer som ma skiftes nar som helst Ny trommel er med varmegjennvinner. Sil for a hindre partikler a sirkulere. Gammelt rørnett Varmetap ved at vannet sirkulerer i oljekjelen nar den ikke gar. Dette gjennomføres ikke na. For dyrt etter hva en oppnar. Pengene legges i EOS. Gamle og slitne dører som ikke tetter. Arbeidsmiljø, hygiene og meget darlig kapasitet slik det er idag. Koketopp gir utslag i forhold til topp pa forbruket gjennom dagen. Ener ibrønner er mer stabil i forhold til vare klima