Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf /

Transkript

1 VRENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl Saksliste: Saksnr. Tittel 75/14 BRUK AV SNØSCOOTER ETTER 6 - FOR FRAKT AV BAGASJE OG UTSTYR MELLOM BILVEG OG HYTTE I FBM ELGJAKT - BJØRN JENSEN 76/14 ENERGISPAREPROSJEKT - KOMMUNALE BYGG 77/14 VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R49 HOL OTNES GNR/BNR 15/68 Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf / Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling (varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering, Geir Byggstøylinnkalles, og møter for Astrid Bakken (som er fritatt fra politiske verv). Ole Erik Sjøli innkalles herved for Norvald Illevold. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf / ) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Motet er åpent for publikum og presse. Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og blir også å finne i Møteinnkalling og møteprotokoll utsendes kun elektronisk. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

2 Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, for ordfører :_\7)_ Eva P. Lillemo Rendalen kommune Møteinnkalling: Fo annskapet

3 REFERATSAKER. Refereres fra dokumentjournal: Dato: Utvalg: FS Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Løpenr Navn Innhold 13/ RAA/RAA/ANT F /14 Riksrevisjonen OVERSENDELSE AV RAPPORT OM BARNEFATTIGDOM, RIKSREVISJONENS UNDERSØKING OM BARNEFATTIGDOM DOKUMENT 3:11 14/ PND(PND(OFR K /14 Miljødirektoratet TILLATT MED BRUK AV KUNSTIG LYS VED ETTERSØK AV PÅSKUTT HJORTEVILT, OG MOTORBÅT KAN BENYTTES TIL Å HENTE SKADESKUTT SJØFUGL: ENDRINGER AV VILTLOVEN FRA / PND/PND/FEN K /14 Miljødirektoratet OPPSUMMERING AV KOMMUNEUNDERSØKELSEN 2013, GJØDSELVAREFORSKRIFTEN DEL III OG IV: LAGRING OG BRUK AV HUSDYRGJØDSEL 14/ ORD/ORD/NIL /14 BETALT FAKTURA ANG. FLYFILM OVER KVÆRNESMOAPROSJEKTET (VEDTAK AV ORDFØRER) 12/ ORD/ORD/NIL /14 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) ÅRSBERETNING 2013: LANDSSAMMENSLUTNINGAAV VASSKRAFTKOMMUNAR (LVK) 14/ RAA/PERS/RSA 233 A5 6260/14 Kommunesektorens organisasjon KS INFORMASJON OM TILSKUDD TIL INNTAKAV LÆRLINGER OG KVALIFISERING AV VOKSNE ANSATTE TILFAGARBEIDERE: B- RUNDSKRIV NR. B/8-2014

4 REFERATSAKER. Refereres fra dokumentjournal: Dato: Utvalg: FS Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Løpenr Navn Innhold Delegerte vedtak: 14/ DS 317/14 PND/PND/SIV EIEN 52/12 Einar Dale DISPENSASJON I H.T. PBL 19 TIL OPPFØRING AV UTHUS/UTEDO VED FRITIDSEIENDOM I MISTERDALEN, 52/12 EINAR DALE 14/ DS 318/14 PND/PND/SIV GARD 51/17 Eivind Høye TILLATELSE TIL FLYTTING AV STABBUR I GÅRDSTUNET GNR/BNR 51/17, EIVIND HØYE 14/ DS 320/14 PND/PND/SIV EIEN 10/364 Grete Rødsrud TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL EKSISTERENDE HYTTE, GNR/BNR 10/346 GRETE RØDSRUD 14/ DS 321/14 RAA/EKS/EPL 223 X03 FORUT AVSLAG OM TILSKUDD TIL FORUTS BARNEAKSJON: PEDAGOGISK AKTIVITETSOPPLEGG FOR BARNEHAGER OG BARNE51COLEROM TEMAET "JEG OG BARN I ANDRE LAND" 14/ DS 322/14 PND/PND/SIV EIEN 76/205 Ola Nytrøen Høye TILLATELSE TIL OPPFØRING AV NYBYGG FRITIDSBOLIGI LØKROSÅSEN GNR/BNR 76/205, OLA NYTRØEN HØYE 14/ DS 323/14 PND/PND/SIV EIEN 12/29, 12/147, 10/66 Rendalen kommune TILLATELSE TIL UTBYGGING AV VANN- OG AVLØPSNETTI OMRÅDET VED ÅKRESTRØMMEN FOR Å KOBLE TIL MOSEFABRIKKENTIL DET KOMMUNALE NETTET, GNR/BNR 12/29, 12/147, 10/66

5 REFERATSAKER. Refereres fra dokumentjournal: Dato: Utvalg: FS Formaimskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Løpenr Navn Innhold 14/ DS 324/14 PND/PND/SIV EIEN 43/1 Jens Tore Løken TILLATELSE TIL BYGGING AV VEGER I ÅKRÅDALEN HYTTEOMRÅDE R53 GNR/BNR 43/1, JENS TORE LØKEN 14/ DS 325/14 RBH/RBH/HRN A10 Lina Zetterholm og Thomas Snell INNVILGET SØKNAD OM BARNEHAGEPLASS I RENDALEN BARNEHAGE FOR OTIS SNELL

6 Sak 75/14 BRUK AV SNØSCOOTER ETTER 6 - FOR FRAKT AV BAGASJE OG UTSTYR MELLOM BILVEG OG HYTTE I FBM ELGJAKT - BJØRN JENSEN Arkiv: KO1 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/ Øyvind Fredriksson Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 75/14 Formannskapet Vedlegg: Søknad mottatt Bakgrunn for saken: Bjørn Jensens jaktlag søker om bruk av snøscooter i forbindelse med frakt av diverse utstyr og proviant fra Finndalen til Klettvollen. Søker leier hytte til Edgar Sørberg (gnr/bnr 43/16) og avstanden er oppgitt til å være 9 km. Det søkes om tidsrommet 15. oktober 23. desember. Rådmannens vurdering: Søknaden gjelder bruk av snøscooter i forbindelse med frakt av proviant og bagasje til jakthusvære under elgjakt. Formålet gir ikke direkte hjemmel etter motorferdselloven, ei heller er det nevnt som formål etter 5 iforskriftfor bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Søknaden må derfor behandles etter 6 (unntakstilfeller) i samme forskrift. I rundskriv T-1/96 "Om lov om motorferdsel i utmark og vassdrag av 10.juni 1977 nr. 82" er det er det blant annet nevnt følgende i forhold til 6 i forskriften; "Bestemmelsen er streng. Følgende betingelser må være oppftlt for at tillatelse skal kunne gis: Søkeren må påvise et særlig behov, behovet må ikke knytte seg til turkjøring, behovet må ikke kunne dekkespå annen måte, og behovet må vurderes mot mulige skader og ulemper utfra målet om å redusere motorferdselen til et minimum. Hva som er "unntakstilfeller", "særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring" og "som ikke kan dekkes på annen måte" beror på en konkret skjønnsmessig vurdering Ved skjønnsvurderingen må lokaleforhold kunne spille inn, men likevel slik at bestemmelsens strenghet ivaretas. Ved vurderingen av om detforeligger et "særlig behov" vil det være av betydning om kjøringen er nødvendig og har et akseptert nytteformål eller bærer preg av unødvendig kjøring. Det erformålet med selve transporten som er avgjørende i denne sammenheng. Det er derfor ikke avgjørende om transportøren ser transporten som lønnsom, dersom ikke transporten isolert sett dekker et reelt og nødvendig behov. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

7 Etter bestemmelsen kan kommunen i unntakstilfelle gi tillatelse. Dette betyr at det beror på et forvaltningsmessig skjønn (en skjønnsmessig helhetsvurdering) om tillatelse skal gis eller nektes dersom vilkårene er opptylt. Ved denne vurderingen skal behovet for transport vurderes mot mulige skader og ulemperfor natur og mennesker iforhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum. Forhold som må tas med i vurderingen er bl.a. hvilke virkninger motorferdselen vil ha når det gjelder spor i terrenget, støy ogforurensning, hvor sårbart området er og konflikter som kan oppstå iforhold til andre interessegrupper og naturmiljø. Den enkelte søknad må sees i sammenheng medforventet antall tilsvarende søknader. Selv om den enkelte tillatelse ikke vil by på vesentlige ulemper, kan en søknad avslås av hensyn til de samlede konsekvenser av å innvilge tilsvarende søknader" I hele Rendalen kommune er det utvidet jakttid på elg som varer fra til Utvidelsen er gjort på bakgrunn av særlige bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov. Dette medfører at jakta kan foregå i perioder hvor bakken er dekt av snø og det ikke lenger er mulig å kjøre bil til jaktbua. Frakt av nødvendig utstyr og proviant fram til utgangspunktet for jakta er da mest hensiktsmessig med snøscooter langs ubrøytet bilvei. Transport med snøscooter kan i denne forbindelse derfor dekke et særlig behov som vanskelig kan dekkes på andre måter. Transporten kan heller ikke knyttes til turkjøring eller til selve jalctutførelsen. Rendalen kommunes retningslinjer for motorisert ferdsel sier følgende: 5.4 Kjøring med snøscooter for adkomst tiljaktbu iforbindelse medjakt der detteforegår etter ubroytet vei og er lengre unna enn 2,5 km behandles mindre strengt. Dette gjelder ikkefor selve jaktutførelsen. Kommunen har tidligere behandlet søknad om bruk av snøscooter for frakt av bagasje og utstyr for eier av setra/hytte. Her ble det diskutert om hytta lå nærmere Kalberget og dermed under 2,5 km unna nærmeste brøyta vei. Det ble gitt politisk aksept i denne saken for kjøring fra Finndalen da dette fulgte ubrøytet vei. Naturmangfoldlovens 7. (prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 til 12) Prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når etforvaltningsorgan tildeler tilskudd, og vedforvaltning avfast eiendom. Vurderingen etterførste punktum skalfremgå av beslutningen. 8 (Kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimeligforhold til sakens karakter og risikofor skade på naturmangfoldet Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basertpå generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

8 9 (føre var prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at detforeligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan hafor naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet Foreligger en risikofor alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelsefor å utsette eller unnlate å treffeforvaltningstiltak 10 (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes utfra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsattfor. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig uffra tiltakets og skadens karakter. 12. (miljøforsvarlige teknikker og drifismetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, utfra en samlet vurdering av tidligere, nåværende ogfremtidig bruk av mangfoldet og økonomiskeforhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Jf. 8 mener rådmannen at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig i denne saken og at føre var prinsippet tillegges mindre vekt. Det foreligger ingen registreringer i naturbase eller kommunen viltkart der omsøkte tiltak vil få stor negativ innvirkning på viltet eller vegetasjon. Rådmannen mener at omsøkte tiltak ikke fører til vesentlig økt forstyrrelser i området sett ut fra omfanget at tiltaket da det er omsøkt i en periode med seint og lite snøfall. Jf. 10 mener rådmannen at omsøkte tiltak er av en slik karakter at den samlede belastningen for økosystemet vurderes til å være akseptabel. Ut i fra søknadens omfang, bruk av ubrøytet vei og en trase hvor det foregår scooterkjøring fra før mener rådmannen at den samlede belastningen på økosystemet er akseptabel. Det er også få andre lignende søknader i kommunen sammenlignet med 5c. Naturmangfoldlovens 9, I I og 12 tillegges mindre vekt i denne saken. På bakgrunn av vurderingen over foreslår rådmannen å innvilge søknaden. Det understrekes at snøscooter kun kan brukes på ubrøytet bilvei fra Finndalen til jaktbu på Klettvollen, jf. vedlagt kart, og ikke til selve jaktutførelsen. Uttransport av felte dyr krever ikke dispensasjon fra motorferdselloven når dette skjer med godkjent kjøretøy. Rådmannens forslag til vedtak: Rendalen kommune, formannskapet, gir Bjørn Jensens jaktlag tillatelse til transport av proviant og utstyr med snøscooter fra Finndalen til jaktbu/husvær på Klettvollen gnr/bnr 43/16 jf. vedlagt kart. Fører av snøscooteren skal være Bjørn Jensen, Geir Jensen eller Roar Jensen. Hjemmelen for vedtaket er nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag 6. Tillatelsen gjelder på snødekt mark fra og med til og med Tillatelsen gis på følgende betingelser: Det skal tas hensyn til mennesker og naturmiljø. Kjøringen gjelder kun i forbindelse med transport av utstyr og proviant i forbindelse med elgjakt. Kjøringa skal følge veitraseen jf vedlagt kart. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

9 Søker er selv ansvarlig for å innhente tillatelse fra grunneier. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kan føre til at dispensasjon inndras. Det skal innen leveres kjørebok til kommunen. 5 Denne tillatelsen skal bringes med under kjøringa og forevises til oppsyn eller politi ved ev. kontroll. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

10 HE:NDA1EN KOMMUNE: RENDALEN KOMMUNE SØKNADSSKJEMA FOR BRUK AV SN Til bruk ved soknad om å bruke snøscooter til kjøreformål i Rendalen: Frakt av ba as.e/uts r til h tte/seter 1 9 AUG7014 _ Navn: k-- R o 6 -e-c r Adresse: opc Postnr / Poststed Z Q'cfT R - cn. --, TIL mobil f/yzi`t TIL rivat Tlf. arbeid TRANSPORT AV BAGASJE/UTSTYR MELLOM BILVEG OG BYT TE/SETER ( 5c i nasjonal forskrift) : Eier av hytte ( 5 c): r Eier av bytte som ligger minst 2,5 km fra bilvei tillatelse til transport a bagasje og utstyr til hytta, kan etter søknad og det ikke finnes tilfredsstillende mulighet for leiekjøring, gis tillatelse. Det kan ogsa gis tillatelse til transport til hytter som er leid bort på aremal under forutsetning av at hytteeier eller andre ikke allerede har slik tillatelse, at leieavtalen gjelder for hele perioden det søkes for, og at denne avtalen ligger ved søknaden. Andre søknader må yurderes etter 6, og henvises til ervervskjørere der dette er praktisk. Det er anledning til å la personer sitte på om det er plass men alminnelig persontransport som fører til eksua kjøring tillates ikke. Søknadsfiast for dispensasjoner etter 5c vil være 15. januar fora %æresikretbehandling innen vinterferietåske. Hvor lig er hyttaisetra?: -C V o L t fr- Hyttas gardsnr. q ' Bruksn / Festenr. Er hytta i sameie: Ja: Nei:. Tidsrom det søkes tillatelse Fra: c' -Z6/ Til: '23 - I 2._- Z 0.1 '-/ Transportensutgangspunktved bilveg: itin- n vt. Avstand mellombilveg og Er du eier av h 4telseter: 7 FW")Hytta /setra: 'TirlD FYLLES UTDERSOM DU IKKE SJØL EIER IIYTTA/SETRA:... Eiers navn.. ter-i.s.e...s.gfe-23..re.. - \ ' ' R -<:,.. (4,--v-, Adresse: Postnr o oststed: 7_q25- Hva sla s bruksretthar du til h ta/setra: F J z Ol 1.- Kontrakt om åremålsleie Fra : /E"l J/.: 2_ci e/,til : -, c Jeg bekrefter o 's ene om bruksrett til in te/seter... Sted v's`,... t. 17,.., Dato is--141 Eiers si natur,. --`e., Søkers underskrift - MÅ FYLLES UT. Sted /1 -cy-l 4vl-c-i,1 Dato i?..,-- Følgende opplysninger skal foreligge i soknaden: Nei EZ (se nedenfor) c?-i Signatur 'D',-,-- Søkersnavn og adresse Kjøringens formål Beskrivelse av kjørerute Nødvendig dokumentasjon hvor detteer nødvendig Du må regne med en behandlingstid på inntil en måned etter at søknaden er mottatt, søknader som må ta lengre tid vil det bli sendt varsel om jfr. forvaltningsloven lla. For utfyllende opplysninger, kontakt Rendalen kommune, tlf Ufullstendige søknader må regne med lenger behandlingstid. Soknaden sendes til: Rendalen kommune Øvre Rendat 2485 Rendalen _ N

11 Sak 76/14 ENERGISPAREPROSJEKT - KOMMUNALE BYGG Arkiv: SO2 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/826-3 Ola Løken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet Kommunestyret Vedlegg: Prosjektplan av Bakgrunn for saken: Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt hvor det utarbeides enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og gjennomføres energimerking av 10 bygninger i hver kommune. Dette prosjektet skal avsluttes 31. desember 2014 og innebærer ingen videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak. Styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt som beskrevet under: Prosjekt for energisparing i kommunale bygg Prosjektmål: Å oppnå reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak, samt å fase ut fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall for lignende prosjekter og overfører dette til prosjektkommunene, kan en forvente en årlig besparelse på 28% eller 3,8 mill.kr med en investeringssum på 20,2 mill.kr og en inntjeningstid på 6 år (alle kommuner til sammen). Gjennomføring av prosjektet vil gi en standardheving av bygningsmassen. Organisering: Prosjektet etableres som et fellesprosjekt mellom Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner. Prosjektet eies i fellesskap, med Rendalen som vertskapskommune og prosjektansvarlig. Gj.føring: Prosjektet skal gå over tre år (fom ) med prosjektleder i 100% stilling, og gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter. Dette innebærer at en energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Budsjett: Totalt Prosjektkostnader Investering tiltak Totalt Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

12 Sak 76/14 Finansiering: Prosjektkostnader fordeles likt mellom hver kommune. Investeringskostnader kan ikke fastslås sikkert før det foreligger tilbud fra EPC-leverandør, og det tas her utgangspunkt i erfaringstall Totalt Enova Kommuner Tota It For stt1e fra Enova er det tatt utgangspunkt i erfaringstall. Kommunalbanken gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type prosjekter (0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente). Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20 %, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner. Rådmannens vurdering: Rendalen kommune har i likhet med de andre kommunene i energimerkeprosjektet et betydelig innsparingspotensial når det gjelder energiforbruk. Rendalen kommune arbeider mot å redusere energiforbruket i tråd med mål i energi - og klimaplanen. Nasjonale krav til energibærer medfører dessuten at oljekjel som grunnlast skal utfases innen Prosjektet «Energisparing i kommunale bygg», regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen, Tolga kommuner, gjør oss i stand til å ivareta egne og nasjonale mål om redusert energiforbruk, reduserte energikostnader og konvertering til fornybar energi. Antatte investeringstiltak i tabellene over er beregnet ut fra totalt antall kvm bygg i de 4 kommunene. Når en etter hvert går inn på konkrete tiltak vil en se den faktiske fordelingen på hver kommune, men siden kommunene er sammenlignbare både på bygningsareal og energiforbruk er tallene relativt riktige. Investeringene må uansett tas opp igjen i budsjettsammenheng før konkrete tiltak iverksettes. I prosjektplanen er det mål om oppstart av energispareprosjektet , før den tid må det lyses ut og ansettes prosjektleder, det er derfor nødvendig å gjøre vedtak i kommunestyret før budsjettvedtaket i desember. Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, kommunestyret gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt) Kommunens egenandel til prosjektledelse finansieres med låneopptak. Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

13 Sak 76/14 5. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Rendalen kommune Møteinnkalling: Formannskapet

14 Prosjektplan: Energisparingi kommunale bygg Regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Dato:

15 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Innhold 1 Bakgrunn Innledning Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring Økonomisk lønnsomhet Andre utbytter Potensiale 4 2 Mål og rammer Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Avgrensinger/omfang 5 3 Gjennomføring Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Forløp og framdrift Forløp Framdrift 7 4 Ressurser Bemanning og kompetanse Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett Finansieringsplan Årlige utbetalinger og innbetalinger Organisering Ansvarsforhold Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Rapportering 12 6 Konklusjon Oppsummering: Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Forslag til vedtak 1 3 Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer iv Vedlegg D: Prosjektportefølje Vedlegg E: Detaljert prosjektbudsjett vii

16 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Bakgrunn 1.1 Innledning Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt som tar for seg energiforbruket i kommunale bygninger (Prosjektet for energikartlegging og - merking av bygninger/energimerkingsprosjektet). Prosjektet har pågått siden 15. mars 2012 og skal avsluttes 31. desember Målet er å utarbeide et godt grunnlag for gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltaki i kommunal bygningsmasse i henhold til kommunale energi- og klimaplaner, og å oppfylle energimerkeforskriftens krav til energimerking av bygninger. Gjennom prosjektet utarbeides det enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og det gjennomføres energimerking av totalt 40 kommunale bygninger (10 i hver kommune). Videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak er ikke en del av det pågående prosjektet, og styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt (videre omtalt som energispareprosjektet) som beskrevet i denne prosjektplanen. 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20%, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring For eksisterende bygninger har Stortinget bedt regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020 (Innst. 390 S ( )). Regjeringen skal vurdere mulige unntak før vedtaket trår i kraft. Kommunene har i dag flere bygninger med oljefyring som grunnlast Økonomisk lønnsomhet Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt Andre utbytter Gjennomføring av et energispareprosjekt kan også: - bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i gjennomføringsperioden - gi gode muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslep - øke den energifaglige kompetansen hos driftspersonalet gjennom opplæring og kursing 1 Se vedlegg A for mer informasjon om energieffektivisering- og konvertering 2 Se vedlegg B for oyersikt over relevante punkter i kommunenes energi- og klimaplaner

17 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Potensiale Gjennom energimerkingsprosjektet er det foreløpig avdekket mulige energibesparelser på 14%. En nærmere vurdering av tekniske installasjoner må imidlertid gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale, da detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner ikke er en del av energimerkeprosjektet. Den totale prosjektporteføljen for alle 4 kommuner i energimerkingsprosjektet utgjør ca m2, med et årlig energiforbruk på rundt 17 GW11(ca. 240 kwh/m2). Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter3, vil potensialet for besparelser og lønnsomhet4 se slik ut: Totalt Per kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 % 28 % Årlig besparelse [kwh] Årlig besparelse [kr] Investering Investering tiltak [kr] Enovastøtte [kr] Egenfinansiering [kr] Lønnsomhet Inntjeningstid [år] 5,8 5,8 Internrente 20 % 20 % Nåverdi [kr] Nåverdikvote 1,0 1,0 For kalkylene over er det tatt utgangspunkt i en energipris på 80 ørelkwh, en kalkulasjonsrente på 6 % og en økonomisk levetid på 15 år. 3 Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedlegg C for nærmere forklaring av begreper knyttet til lønnsomhet i i nvesteringer

18 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Mål og rammer 2.1 Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Alvdal 10 % innen 2020 Folldal 5 % innen 2015, 15 % innen 2020, 25 % innen 2030 fra 1991-nivå Rendalen 15 % innen 2020 fra 2007-nivå Tolga 20 % innen 2015 fra 2007-nivå Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner, og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i kommunal bygningsmasse. Med lønnsomme tiltak menes tiltak med positiv nåverdi og maks. 10 års nedbetalingstid Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Alle kommuner Det skal ikke nyttes fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming Konverteringsmål skal oppnås ved å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder. Det stilles ikke krav til lønnsomhet for konverteringstiltakene. 2.2 Avgrensinger/omfang Prosjektmål gjelder kun bygningsporteføljen fra energimerkingsprosjektet5. Reduksjonsmål og lønnsomhetskrav gjelder for den totale bygningsporteføljen i hver kommune, og ikke for individuelle bygninger. Reduksjonsmål gjelder spesifikt energiforbruk (kwh/m2) slik det er dokumentert gjennom energimerkingsprosjektet (gjennomsnittlig målt og graddagskorrigert forbruk for de tre siste årene). Det forutsettes et fortsatt samarbeid mellom alle fire kommuner. Se vedlegg D for oversikt over bygninger/portefølje fra energimerkingsprosjektet.

19 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Gjennomføring Det er i praksis to modeller for gjennomføring av prosjektet; Bruk av konvensjonelle kontrakter eller bruk av energisparekontrakter. Modellene beskrives parallelt videre. 3.1 Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Energisparekontrakter Energisparekontrakter (også kalt EPC, Energy Performance Contracting), er en etter hvert mye brukt modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Denne kontraktsformen innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Gjennom en energisparekontrakt gjennomføres alle tiltak i større grad som del av en helhet, i motsetning til gjennomføring av uavhengige enkelttiltak - slik det i hovedsak gjøres med konvensjonelle kontrakter. Det er ikke teknisk leveranse alene som sikrer besparelse, men også evnen til å få alle fag og tiltak til å samspille. På denne måten vil gjennomføring av flere samstemte tiltak potensielt føre til større energireduksjon enn ved gjennomføring av uavhengige enkelttiltak. Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter gjennomføres prosjektet «i egen regi», og det inngås kontrakter med flere ulike konsulenter og entreprenører for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det tas utgangspunkt i analyser og tiltaksplaner fra energimerkeprosjektet. Detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner er imidlertid ikke en del av energimerkeprosjektet, og en nærmere vurdering av tekniske installasjoner må derfor gjennomføres for å avklare fullstendig potensjale for energibesparelser før prosjektet går videre. Det opereres her med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere (leveranse av for eksempel ventilasjonsanlegg med en viss varmegjenvinningsgrad), i motsetning til de funksjonsbaserte energisparekontraktene (leveranse av energibesparelse). 3.2 Forløp og framdrift Forløp Energisparekontrakter I. Konkurransefase: Kommunen etablerer grunnlagsdata for bygningsmassen (blant annet oversikt over arealer, energiforbruk, eksisterende innkjøps- og serviceavtaler), og prosjektet legges ut på offentlig anbud. Deretter gjennomføres det tilbudsbefaringer i noen få utvalgte «testbygg», som videre danner grunnlaget for tilbud (grovvurdering av besparelser, investeringer og lønnsomhet). Det gjennomføres konkurranse med/uten forhandlinger og kommunen inngår intensjonsavtale med valgt energientreprenør. 2. Analysefase: Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon). Kommunen velger ut en endelig tiltakspakke inngår kontrakt med energientreprenøren om gjennomføring av tiltakene.

20 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Gjennomføringsfase: Energientreprenøren gjennomfører tiltakene. Garantifase: Alle tiltak er gjennomført. Tiltakene følges opp og det gis opplæring av kommunens driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking. Konvensjonelle kontrakter I. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av analyser av tekniske installasjoner. Analysefase: Kommunen inngår avtale med en eller flere konsulenter for gjennomføring av analyser. Tiltaksplaner revideres og oppdateres. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av tiltak. Gjennomforingsfase: Kommunen inngår avtaler med ulike entreprenører for gjennomføring av tiltakene, og disse gjennomføres. Oppfølgingsfase: Alle tiltak er gjennomført. Kommunen følger opp resultatene, og organiserer opplæring av driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking Framdrift Ansettelse prosjektleder Energisparekontrakter Konkurransefase Analysefase I Gjennomføringsfase I Garantifase (5-10 år) Gjennomføringsfase Oppfølgingsfase Analysefase Konkurransefase Konkurransefase Ansettelse prosjektleder Konvensjonelle kontra kter

21 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Ressurser 4.1 Bemanning og kompetanse Energisparekontrakter Ved gjennomføring med energisparekontrakter forholder kommunen seg kun til en kontraktspartner gjennom hele prosessen, og behovet for prosjektadministrasjon hos kommunene vil være mindre enn om prosjektet gjennomføres med konvensjonelle kontrakter. Når det er sagt, viser erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter at gjennomføringen av en energisparekontrakt også vil kreve en del innsats fra kommunen. Det bør derfor ansettes en prosjektleder gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 3 år). Kommunene sitter ikke med spisskompetanse på energisparekontrakter og særegenhetene ved denne kontraktsformen, og det er derfor tilrådelig å benytte seg av en konsulent i forbindelse med de første fasene i prosessen (anbud, utvelgelse av bygg, kontraktsinngåelse osv.). Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det bli et meget stort antall uavhengige kontraktspartnere, både konsulenter/rådgivere og entreprenører, og det vil kreves en solid prosjektledelse hos kommunene. Det er også en rekke ulike aktiviteter og oppgaver som skal gjennomføres hvor det er behov for stor grad av spesialkompetanse innenfor det aktuelle arbeidsfeltet, for eksempel analyser av tekniske installasjoner, detaljprosjektering, utlysning, byggeledelse og opplæring av driftspersonell. Det er ikke tilstrekkelig bemanning eller kompetanse innenfor dagens organisasjon til å gjennomføre et energispareprosjekt i «egen regi». Dette alternativet vil derfor kreve at det ansettes en prosjektleder gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 5 år). Det vil også være behov for utstrakt bruk av konsulenter gjennom hele prosjektet, blant annet i forbindelse med utarbeidelse av anbudsgrunnlag og byggeledelse. 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett6 Energisparekontrakter Totalt Prosjektkostnader Investering tiltak Totalt Konvensjonelle kontrakter Totalt Prosjektkostnader Investering tiltak Totalt Budsjettene viser samlede kostnader for alle 4 kommuner. 6 Se vedlegg E for detaljert prosjektbudsjett.

22 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Prosjektkostnader består av lønn og sosiale kostnader prosjektleder, kjøp av konsulenttjenester og andre driftsutgifter, og fordeles likt mellom kommunene. Investeringskostnadene avhenger av hva som fremkommer i analysene, men som et anslag er det her tatt utgangspunkt i erfaringstall fra Enova (pkt. 1.3) Finansieringsplan Energisparekontrakter - eget låneopptak Totalt Enova Kommuner Totalt Energisparekontrakter - låneopptak via energientreprenør Totalt Enova Energibesparelser Kommuner Totalt Konvensjonelle kontrakter Totalt Enova Kommuner Totalt Planene viser samlet finansieringsbehov for alle 4 kommuner. Enova tilbyr finansiell støtte til energi- og klimatiltak etter søknad. Det er her tatt utgangspunkt i at det oppnås støtte tilsvarende 10% av tiltakskostnadene (erfaringstall fra Enova, pkt. 1.3). Støtten utbetales som regel etter gjennomføring av tiltak. En energisparekontrakt kan finansieres enten gjennom egenfinansiering, ved kommunens låneopptak, eller gjermom energientreprenørens egne finansieringsordninger. Kommunalbanken Norge (KBN) gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type prosjekter7. Ved finansiering gjennom energientreprenør tar entreprenøren opp lånet for kommunen (som regel til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i KBN), og kommunen tilbakebetaler lånet til entreprenøren over inntjeningstiden for investeringene (typisk 5-10 år). I praksis vil dette si at man fryser energibudsjettet på et nivå, og det som spares i faktisk nedgang i energibruk betales til entreprenøren. Når inntjeningstiden er over overtar kommunen alle tiltak og nyinstallasjoner, besparelsene videreføres og gir reduserte energikostnader for kommunen ut tiltakenes/anleggenes levetid. Ved eget låneopptak vil Miljøvennlige prosjekter rar lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Finansieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan.

23 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, kommunen oppnå reduserte energikostnader fra og med tiltakene er gjennomført og ut tiltakenes/anleggenes levetid Årlige utbetalinger og innbetalinger Under vises årlig nedbetaling av lån (renter og avdrag) hvor det er lagt til grunn en tilbakebetalingstid på 7 år og rente på 4,5 %. Renter og avdrag på lån per år TOTALT PER KOMIltJNE t7r&o n5' n9 n>9oni`e Q,sb (;), n9 n9 n9 n9 n9 19 n9 n9 n9 n9 n9 n9 n9 n9 n9 n9 n, Energisparekontrakter - Energisparekontrakter - Konvensjonelle kontrakter låneopptak via eget låneopptak energientreprenør Under vises årlig besparelse i form av reduserte energiutgifter. Det er tatt utgangspunkt i erfaringstall fra Enova (se pkt. 1.3) for besparelser. Selv om det er lite trolig at disse blir like høye ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter som med energisparekontrakter, er det tatt utgangspunkt i samme verdier for begge alternativene. Energibesparelsene vil begynne så snart tiltak er gjennomført, men ved bruk av låneopptak via energientreprenør vil ikke «inntekten» fra besparelsene komme før tiltakene er nedbetalt. Enovatilskudd er holdt utenfor. Energibesparelser (reduserte energiutgifter) per år TOTALT PER KOMMUNE OCO Energisparekontrakter - Energisparekontrakter - Konvensjonelle kontrakter låneopptak via eget låneopptak energientreprenør På neste side vises årlige besparelser renter og avdrag.

24 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Energibesparelser renter og avdrag TOTALT PERKOMMUNE OCO , 11, Energisparekontrakter - Energispare kontrakter - Konvensjonelle kontrakter låneopptak via eget låneopptak energientreprenør

25 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Organisering 5.1 Ansvarsforhold Rolle Prosjekteier Prosjektansvar Hvem Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Rendalen kommune Ansvar Økonomi og fremdriftsoppfølging Godkjenning av prosjektplan Lønn- og personaloppfølging Kontor, utstyr osv. Prosjektleder (Ansettes i løpet av 4. kvartal 2014) Styringsgruppe Prosjektleder Eivind Negård, ingeniør kommunalteknikk kommune Alvdal Arild Plassen, avdelingsleder kommunalteknikk Folldal kommune Ola Løken, driftsleder Plan, næring, drift Rendalen kommune Hallvard Urset, virksomhetsleder teknisk drift Tolga kommune Evt. leverandør ++ (ved behov) Planlegging Organisering Prosjektstyring Rapportering Overordna prosjektstyring Ta stilling til prinsipielle problemstillinger underveis Forankre beslutninger som fattes Medvirke til godt samarbeid med sine enheter Ansette prosjektleder 5.2 Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Ett møte i styringsgruppa per kvartal Rapportering Løpende skriftlig økonomi- og aktivitetsrapportering til styringsgruppa hvert kvartal Sluttrapportering til kommunene Evt. sluttrapportering til Enova

26 - Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Konklusjon 6.1 Oppsummering: Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Energisparekontrakter Energientreprenør gir garanti for energibesparelse En kontraktspartner Effektiv gjennomføring Konvensjonell kontrakter Ingen garanti for energibesparelse Flere kontraktspartnere. Krever mye egeninnsats. Høyere prosjektkostnader Tregere framdrift Potensiale for større besparelser Deler av besparelsen kan tilfalle energientreprenøren (i garantifasen) + Hele besparelsen tilfaller kommunen Ingen belastning på investeringsbudsjettet ved bruk av energientreprenørens finansieringsordning Mindre kontroll/styring over prosessen. Ukjent kontraktsform for kommunene8 6.2 Forslag til vedtak kommune gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar Prosjektet skal gjennomfores ved bruk av energisparekontrakter ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt) Kommunens egenandel til prosjektledelse fmansieres med (låneopptak, fond osv,) Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør 8 Bruk av EPC-konsulent anbefales. KS har utarbeida maler for gjennomfering av energisparekontrakter, og en Norsk Standard er under arbeid.

27 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Energieffektiviserings- og konverteringstiltak gjennomføres for å redusere negative miljøkonsekvenser av energiforbruk (klimagassutslipp), for å øke forsyningssikkerheten elektrisitet og ikke minst med bakgrunn i at mange tiltak er lønnsomme. av Energieffektivisering Begrepene energieffektivisering, enøk og energisparing blir gjeme brukt om hverandre og betegner alle tiltak som fører til redusert eller effektivisert energiforbruk. Energieffektivisering kan innebære alt fra enkle tiltak som å skru av belysning i rom som ikke er i bruk eller senking av romtemperatur på natta (bruks- og driftsmessige tiltak), til mer omfattende tiltak som etterisolering av ytterkonstruksjoner (bygningsmessige tiltak) eller installasjon av varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg (tiltak på tekniske installasjoner). Energikonvertering Med energikonvertering menes en omlegging fra ikke-fornybare til fornybare energikilder, for eksempel å erstatte oljekjel med biokjel eller varmepumpe. Konverteringstiltak fører i utgangspunktet ikke til redusert energiforbruk, men bidrar til reduserte klimagassutslipp. Kostnadene ved energi-/varmeforsyning består typisk av to komponenter: Effektkostnader og energikostnader. De ulike energibæreme har til dels store ulikheter i dette kostnadsmønsteret. Konverteringstiltak kan gi reduserte kostnader, enten ved å bytte til en energikilde med lavere energipris (for eksempel å skifte ut oljekjel med varmepumpe) eller ved redusert effektforbruk/bortfall av effektkostnader (for eksempel å skifte ut elkjel med effektpåslag til biokjel). Grunnlast og spisslast Fordi effektbehovet over året for bygningsoppvarming har store variasjoner, vil det normalt være kostnadsoptimalt å satse på to eller flere energibærere/effektkilder i kombinasjon. En kombinasjon av olje og el har lenge vært en vanlig løsning i varmeanlegg i Norge. I varmesentraler/fyranlegg skilles det ofte mellom grunnlast og spisslast, hvor grunnlasten er effekten opp til et visst nivå. Dette er den effekten som skal til for å dekke størsteparten av det årlige energibehovet på en mest mulig lønnsom måte. Noen ganger vil det imidlertid være behov for større kapasitet på fyringsanlegget enn det grunnlasten dekker, for eksempel på de kaldeste dagene. Spisslasten dekker da effekttoppene og er i drift i kortere perioder. Enøkanalyse Ulike bygninger stiller ulike forutsetninger til hvilke tiltak som vil være mest optimale med tanke på energieffektivisering og konvertering. Gjennom en enøkanalyse kartlegges og analyseres bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner og energiforbruk for å avdekke potensialet for energieffektivisering og konvertering, og deretter for å finne fram til hvilke tiltak som vil gi best effekt og størst lønnsomhet.

28 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner Under er utdrag fra kommunenes gjeldende energi- og klimaplaner som viser målsetninger og tiltak som gjelder kommunal bygningsmasse. Kommune Målsetning Alvdal Vi vil erstatte fossilt brensel (fyringsolje/parafm) og elektrisitet til oppvarming i bygg med nye fomybare energikilder Vi vil forbedre energieffektiviteten i all bygningsmasse og tekniske innretninger, og redusere energibehovet i nye bygg. Energiforbruket i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 % innen 2020 Folldal Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning, transport og prosessutslipp skal reduseres med 5% innen 2015, 15% innen 2020, 25% innen 2030 fra 1991-nivå Rendalen Energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med 15% i forhold til 2007, målt i kwh/m2/år i kommunal bygningsmasse innen 2020 Klimagassutslipp fra fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres til null innen 2020 Tiltak Utfasing av fyringsolje/ parafin ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg. Utarbeiding av tiltaksplan Gjennomføre aktuelle enøk-tiltak (eks. utskiftning av vinduer, vurdering av belysning, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan Alvdal kommune skal ha en ansvarlig person med tilstrekkelige ressurser og kompetanse til overordna energiplanlegging- og oppfølging i kommunale bygg Øke kunnskapen blant ansatte i egen organisasjon mht. redusert forbruk - energieffektivisering gjennom ulike informasjonstiltak ENØK gjennomgang av kommunale bygg Utrede alternativer til benyttelse av elektrisk kraft og fyringsolje i kommunale bygg. Organisere et systematisk ENØKprosjekt for kommunal bygningsmasse med finansiell bistand fra Enova. Dette gjøres ved at det utpekes en ansvarlig med ansvar for planlegging, igangsetting og implementering av tiltak, og at Enova kontaktes for støtte Utrede og gjennomføre energimerking av egne bygg innen 2012 Konvertering fra ikke-fornybare energikilder til fornybare innen Dette innebærer utfasing av oljefyring samt erstatte elektrisk oppvarming med vannbåren der det er mulig

29 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, KommuneMålsetning TolgaEt minimumsmål for arbeidet med energi- og klimaplanen er å redusere energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet med 20% i løpet av en 5 års planhorisont Utslippene av klimagasser fra stasjonær energibruk fra husholdninger, industri og tjenesteyting skal reduseres med 20% fra 2007-nivået All bruk av fossil energi til oppvarming skal utfases og erstattes med ny fornybar energi Stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20% Tiltak Internkurs for alle ansatte i ENØK, klimagassutslipp og eget ansvar ENØK-gjennomgang bygg i alle kommunale

30 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, iv Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer Under presenteres noen sentrale begreper i forhold til lønnsomhet i investeringer. Nåverdimetoden Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir x kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på x kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr renter. Med nåverdimetoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årlige energibesparelser årlige vedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrente). Er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. Eksempel: Kommunen investerer i en enøk-installasjon som i dag koster kommunen I kroner. Investeringen fører til at kommunen oppnår en netto energibesparelse på B kroner per år regnet i fast kroneverdi. Den økonomiske levetiden antas å være 5 år, og kalkulasjonsrenten er r. Nåverdien NV blir da: NV = B1 B2 B3 B4 B5 (1 + r)1 (1 + r)2 (1 + r)3 (1 + r)4 (1 + jj; kon 5 C Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasjonsrente for lånefinansierte investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energiprisendring og skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. Økonomisk levetid Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. Inntjeningstid Inntjeningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være inntjent/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.

31 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Vedlegg D: Prosjektportefølje Oversikten under må betraktes som foreløpig. Prosjektporteføljen i energimerkeprosjektet har endret seg siden oppstart, og det forventes også å bli noen endringer før prosjektslutt. Oppgitt areal og energiforbruk i oversikten viser det som ble innmeldt i prosjektet ved oppstart, men det har vist seg at ikke alle tall stemmer. Fullstendig og korrigert oversikt vil foreligge ved prosjektslutt desember Kommune Bygning Areal [m2] EnergiforbrukEnergiforbruk [kwh][kwh/m2] Alvdal Alvdal kommunehus Nyborg ,2 Alvdal Samfunnshus og kommunale bad ,6 Alvdal U-skole ,5 Dalseggen kontorbygg ,1 Plassen barnehage ,1 Plassen skole ,1 Solsida ,5 (Steigen skole) ,9 Øwretun barnehage avd. Tron og Steigen ,4 Øwretun barnehage, avd. MUller og Brenna Totalt ,7 Folldal Aldersbolig (4 leiligheter) Brakke 19 Verket (4 leiligheter) Dalen skole ,6 Folldal barnehage ,4 Folldal bo- og servicesenter ,6 Folldal skole og flerbrukshus ,6 Follvang ,3 Kommunehuset Nyberg og Helsetun ,1 Norrebygget ,4 (Verket skole) ,7 Totalt ,6 Rendalen Adm. bygg Otnes ,5 Alderspensjonat og legekontor ,8 BAS ,3 Berger skole ,8 Bergset barnehage ,9 Fagertun skole ,0 Rendalen kommunehus ,9 Rendalen sykehjem ,1 Ungdommens hus ,9 Åkrestrømmen barnehage Totalt ,7