cr+vari:71'4"w4r.a, $17,'?'+14:S.4%4%,tffl (irs c%

Transkript

1 9 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Møtested: Rendalen kommunehus (salen) Møtedato: Tid: Kl cr+vari:71'4"w4r.a, $17,'?'+14:S.4%4%,tffl (irs c% Saksliste: Saksnr. Tittel 45/14 VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R49 HOL OTNES GNR/BNR 15/68 46/14 ENERGISPAREPROSJEKT - KOMMUNALE BYGG 47/14 NYVALG ETTER ASTRID BAKKEN UT KOMMUNESTYREPERIODEN 48/14 TERTIALRAPPORT NR /14 FELLES UTREDNING OM FRAMTIDIG KOMMUNESTRUKTUR I FJELLREGIONEN I sakene 48/14 og 49/14 vil formannskapet innstilling bli referert i møtet. Protokoll fra formannskapsmøtet vil også bli tilsendt kommunestyremedlemmene. Eventuelt forfall meldes snarest til ordfører over tlf / Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling (varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle ordfører (over tlf / ) om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

2 Møtet er åpent for publikum og presse. I kommunestyremøtene kan publikum stille spørsmål i møtet. Det er avsatt ca minutter til spørsmålsstilling. For at eventuelle svar skal kunne gis, må spørsmål sendes skriftlig og være Rendalen kommune i hende minst 2 dager i forkant av møtet. Slike spørsmål kan gjeme sendes via ostmottak rendalen.kommune.no. Dokumentene blir utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og blir også å finne i Møteinnkalling og møteprotokoll utsendes kun elektronisk. Vedlagt følger: - Årsoversikt over behandlede saker pr. dato, oversikt over referatsaker og saksutredningene med vedlegg. Vel møtt! RENDALEN, for ordfører fl a - Eva P. Lil Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

3 V RENDALEN KOMMUNE (12/117-22) OVERSIKT OVER SAKER BEHANDLET I KOMMUNESTYRET 2014: Dato: Saksnr.: Overskrift: Ferdigbehandlet: /14 Priskontrollen i konsesjonsloven Høring avg forslag til opphevelse av «riskontrollen» Ja 2/14 Vannområde Glomma og rensevassdragene lokal tiltaksanalyse Ja 3/14 Valg av representanter til styret for Rendalen pleie, omsorg og sosiallegat fra (Liv og Gert Brøtens minnefond, Tyslosens legat, Line Heibergs legat, Tharald og Marit Sørhus le at) Ja 4/14 Valg av representanter i styret for Rendalen skoglegat nytt legat fra (tidligere Simen Landet legat og Engebret Jensen Bergers sko fond) Ja 5/14 Valg av representanter til styret for Rendalen sang og musikklegat nytt legat fra (samrnenslåing av Bjarne millehaugens legat og J Ourumsog hustrus le at) Ja /14 Vedtak av reguleringsplan R51 Ja Renåskarven hyttefelt, Renåtjellet. 7/14 Årsrapport for kontrollutvalget for Nei (sendt tilbake til kontr.utv., hvor det bes om ytterligere oversikter over vedtak/avvik, ressursbruk.) /14 Opprettelse av stillingshjemler Ja Fagertun skole 9/14 Pensjonsordning for folkevalgte Ja 10/14 Adresseringsprosjektet bruk av områdenavn Ja /14 Vedtak av reguleringsplan R46 Hanestad Ja fjelltak. 12/14 Høringsuttalelse Forvaltningsplan for Ja Sølen landska svernområde. Frist for ny behandlin :

4 RENDALEN KOMMUNE 13/14 14/14 Selvskyldnerkausjon for SR Produkter Høringsuttalelse Reservasjonsordning for fastleger. Ja Nei (saken ble trektfra sakslisten) /14 Lømtspolitiske retningslinjer. Ja 16/14 Retningslinjer for saksbehandling av søknader om løypekjøring motorferdsel i utmark. Ja 17/14 Vedtak av reguleringsplan Fjøstjønna hyttefelt, Grøndalen. Ja 18/14 Kommunehuset ombygging av Nei (saken lokaliteter og utskifting av ventilasjonsanlegg. 19/14 Or aniserin odrift av M/S Storsjø. Ja /14 Høringsuttalelse konsesjonssøknad for Ja Renåa kraftverk. 21/14 Årsregnskap for Rendalen kommuneskoger KF /14 Årsberetning for Rendalen Ja kommuneskoger KF /14 Årsregnskap 2013 Rendalen kommune. Ja 24/14 Årsberetning 2013 Rendalen kommune. Ja 25/14 Økonomiplan for Rendalen kommune Ja /14 Politisk møteplan for 2. halvår Ja 27/14 Nyvalg av kontrollutvalget til høsten Ja /14 Evaluering av politisk organisering. Ja ble trektfra sakslisten) 29/14 Vedtak av revidering av Ja kommuneplanens arealdel. 30/14 Høring og offentlig ettersyn av planprogram for kommuneplanens samfunnsdel. Nei (saken ble trektfra sakslisten) 31/14 Tertialrapport nr. I Ja 32/14 Kjøp av bygninger og inventar på Gnr 12, Ja Bnr 29, Frn 4, Rendalen Kjøtt. 33/14 Vedtak av reguleringsplan R44 Ja Motjønnåsen. 34/14 Finansiering av utarbeiding av Ja kommunedelplan for Kværnesmoa Serverpark. 35/14 Høringsuttalelse til lov om godkjenning av låneopptak i forkant av kommunereformen Høring /14 Tilstandsrapport grunnskole 2013/2014. Ja. 37/14 Godkjenning av intensjonsavtale om kjøp Ja. av ABAKUS AS. Ja Ja Saksnr. 2/

5 RENDALEN KOMMUNE 38/14 Omgjøring av stillingshjemmel fra Ja. assistent til fagarbeider Rendalen barnehage. 39/14 Valg av takstnemnd for eiendomsskatt til Ja. høsten /14 Valg av overtakstnemnd for Ja. eiendomsskatt til høsten /14 Endringer i rammer for budsjett Ja. 42/14 Festeavgifter for gravplasser Rendalen Ja. kirkelige fellesråd. 43/14 Taksering av kraftlinjer i Rendalen. Ja. 44/14 Kommunehuset Ombygging av Ja. lokaliteter, utskifting av ventilasjonsanlegg og nytt garasjeby g. Saksnn:12/

6 REFERATSAKER. Refereres fra dokumentjournal: Dato: Utvalg: KS Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Løpenr Navn Innhold 14/ RAA/EKS/SGR X /14 Konfliktrådet i Hedmark RETUR AV SIGNERT SAMARBEIDSAVTALE MELLOM RENDALEN KOMMUNE OG KONELIKTRÅDET I HEDMARK 13/ RAA/EKS/EPL /14 Bjørg M. Innvik Solum INNTREDEN SOM FAST REPRESENTANT I KOMMUNESTYRET UT DENNE KOMMUNESTYREPERIODEN 14/ RAA/EKS/EPL /14 Lisbeth Grøndal INNTREDEN I KOMMUNESTYRET OG KOMITE 1 UT JANUAR / RAA/KKA/ESA /14 Skatteoppkreveren ÅRSRAPPORT OG ÅRSREGNSKAP 2013, 0432 RENDALEN, SKATTEOPPKREVEREN I RENDALEN 14/ RAA/ORG/MHO /14 Kommunal- og moderniseringsdepartementet NYTT RUNDSKRIV (H- 8/14) TIL LOV OM FASTSETTING OG ENDR1NGAV KOMMUNE- OG FYLKESGRENSER (INNDELINGSLOVEN) 13/ PND/PND/OFR Sll 6625/14 Norges vassdrags- og energidirektorat ORIENTERING OM INNSTILLING I SØKNAD OM KONSESJON FOR ØKT OVERFØRING TIL GLOMMA VED HØYEGGA TIL RENA ELV. KOPI AV BREV TIL OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET

7 REFERATSAKER. Refereres fra dokumentjournal: Dato: Utvalg: KS Kommunestyret Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Løpenr Navn Innhold 14/ PND/PND/HBR Sll 6679/14 Norges vassdrags- og energidirektorat NVE MIDLERTIDIG TILLATELSE TIL FRAVIK FRA MANØVRERINGSREGLEMENT FOR OVERFØRING FRA GLOMMA V/HØYEGGA TIL RENDALEN, INNTIL 3 DAGER T.O.M. 30. SEPTEMBER KOPI AV BREV TIL GLOMMEN OG LAAGENS BRUKSEIERFORENING Vedtak fattet av ordfører: 13/ DS 5/14 RAAJEKS/EPL 033 Astrid Bakken INNVILGET FRITAK FRA POLITISKE VERV UT KOMMUNESTYREPERIODEN

8 Sak 45/14 VEDTAK AV REGULERINGSPLAN R49 HOL OTNES GNR/BNR 15/68 Arkiv: EIEN 15/68 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 12/ Enn Sandberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Motedato 77/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Ikke vedlagte dokumenter: 1. Plandokumentene i planregisteret: htt :// /GislineWeb lan 0432/ 1 lanarkiv.as x?knr=0432& lanid=r49 Planbeskrivelse datert Plankart datert Bestemmelser datert Risiko- og sårbarhetsanalyse udatert Radonmålinger datert fl VA-plan datert Referat fra oppstartsmøte Uttalelser til varsel om oppstart 4. Høringsuttalelser til planforslaget Du finner også dokumentene ved å gå inn på Bolig og eiendom på kommunens nettside deretter Areal- og reguleringsplaner og velge planen i tabellen eller klikke på Planregister og søke opp planen der. Bakgrunn for saken: Arkitektene Berg og Østvang AS og Ingeniør Jan Erik Øien har på vegne av Guri Bergseth og Inga Otnes sendt inn forslag til reguleringsplan for Hol boligfelt til kommunal behandling. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for utbygging av boliger innen området og atkomstvei til en eiendom utenfor planområdet. Planforslaget legges fram for Kommunestyret til endelig vedtak. Saksgang Det ble avholdt oppstartsmøte mellom kommunen og Jan Erik Øien Oppstartsvarselet ble kunngjort med frist for uttalelser Det kom inn 5 uttalelser til oppstartsvarselet, som er oppsummert og kommentert på side 7-8 i planbeskrivelsen. Planforslaget ble oversendt kommunen og var ute på høring og offentlig ettersyn fra Det kom inn 4 uttalelser til planforslaget. Det ble ikke fremmet innsigelse til planforslaget. Rendalen kommune Mmeinnkalling: Kommunestyret

9 Ncermereom planforslaget Planområdet ligger i Otnes nord for Søstuveien og er i dag dyrka mark. I planforslaget er området foreslått regulert til frittliggende småhusbebyggelse med seks boligtomter og kjørevei. Planområdet er på totalt 8 daa. I reguleringsplan R26 Otnes er området avsatt til boliger og felles avkjørsel. Relevante bestemmelser i reguleringsplanen er bestemmelse 1, 2.1, 2.5 og 8.1. Bestemmelsene omfatter krav til utarbeiding av bebyggelsesplan (som tilsvarer detaljregulering), materialbruk, størrelser på bygg, utnyttelsesgrad og type bolighus. Boligene skal tilknyttes privat vannforsyning og offentlig avløp. Vann- og avløpsplanen synliggjør hvordan hver enkelt tomt skal tilkobles vann- og avløpsnettet. Konsekvenser av tiltaket Det er foretatt overflateregistrering etter kulturminner for hele planområdet for Otnes i 2003 og det ble ikke funnet automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet til dette planforslaget. Funnpotensialet regnes som begrenset i denne delen av Otnes. I bestemmelsene er det tatt med at kulturrninnemyndighetene skal varsles om det oppdages automatisk fredete kulturminner under arbeid i marken. Deler av en boligtomt ligger innenfor gul støysone der det ikke bør etableres ny støyfølsom bebyggelse som boliger. Ved byggesaken må det synliggjøres hvordan støyforholdene er vurdert og hensyntatt, for eksempel ved å legge soverom og uteoppholdsareal bort fra fylkesveien. Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet og det skal fremgå av beslutningen hvordan disse prinsippene er tatt hensyn til og vektlagt i vurderingen av saken. 8 Kunnska s runnla et Planområdet er undersøkt i forhold til natur- og kulturverdier i Naturbase, artskart fra Artsdatabanken, kommunens viltkart, Rendal Renselskaps kart over trekkruter og bruksområder for Rendalsren, Miljøregistreringer i skog og inngrepsfrie naturområder. Naturman fold Avstand Merknad Gaupe Hele Foryaltningsområde, klassifisert som sårbar på Norsk planområdet rødliste for arter 2010 Jerv Hele Forvaltningsområde blå sone, klassifisert som sterkt truet lanområdet på Norsk rødliste for arter 2010 Risiko og sårbarhet I risiko- og sårbarhetsanalyse pekes det ikke på noen spesiell fare eller risiko forbundet med planforslaget. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

10 Rådmannens vurdering: Planen tilrettelegger for seks nye boligtomter sentralt i Otnes i tilknytning til et eksisterende boligområde. Området har gode solforhold. Støy er tatt hensyn til i bestemmelsene og i plankartet ved at det er lagt inn en støysone. Vann- og avløpsplanen viser hvordan tilknytning til vann og avløp skal skje for hver tomt. Krav om universell utforming er tatt med i bestemmelsene. Høring av planforslaget Høringsuttalelsene er oppsummert under med rådmannens kommentarer til høyre. Fra Uttalelse HF finner det positivt at boligområdet ligger nært skole, som gir muligheter for fysisk aktivitet og reduserer transportbehovet. Det skal finnes lekeareal i nærmiljøet som er tilgjengelig til fots eller til sykkel for små barn. HF har utover dette ingen vesentlige planfaglige merknader til planforslaget. Merknad Det er ikke avsatt lekeareal innenfor planområdet, men vurderes som at nærliggende grøntareal/skogholt og friområde ved Lomnessjøen er tilstrekkelig. Varslingsplikten etter kulturminneloven 8 er ivaretatt ved at denne er tatt med i planens fellesbestemmelser. Undersøkelsesplikten etter kulturminneloven 9 anses også som oppfylt. FM merker seg at det er lagt inn hensynssone som markerer områder med støy og bestemmelsene om at støyforholdene må være i samsvar med retningslinje T-1442/2012. Samfunnssikkerhet og beredskap er ivaretatt. FM har ingen øvrige merknader til planforslaget. Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. De minner om det generelle aktsomhetskravet og gir forslag til tekst som bør fremgå av bestemmelsene for å bevare eventuelle uoppdagede kulturminner. Samiske kulturminner eldre enn 100 år er automatisk freda og det gis eksempler på ulike typer samiske kulturminner. SV ber om at byggegrensen langs Fylkesvei 30 tegnes inn i plankartet. Forslaget til tekst i bestemmelsene er innarbeidet i bestemmelse 2.1 om kulturminner. Byggegrensen langs Fv. 30 er i utgangspunktet på 30 m slik vegvesenet påpeker, men er i reguleringsplanen for Otnes endret til 15 m. Innspillet tas ikke til følge. Rendalen kommune Meneinnkalling: Kommunestyret

11 Endringer etter høring Planforslaget er endret i henhold til uttalelsene ved at bestemmelse 2.1 er justert for å imøtekomme forslaget fra Sametinget. Endringen vurderes som mindre vesentlig slik at det ikke blir nødvendig med en ny høringsrunde. forhold til reguleringsplanfor Otnes Planforslaget ligger innenfor rammene som er satt i reguleringsplanen for Otnes, både med tanke på utforming og utnyttingsgrad. Forholdet til naturmangfoldloven Det er ikke påvist spesielt verdifullt biologisk mangfold som kan påvirkes negativt av planforslaget Det er ikke registrert prioriterte arter, truede arter på Norsk Redliste for arter 2010, utvalgte naturtyper, inngrepsfrie områder eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i eller i umiddelbar nærhet av planområdet. Kravet i naturmangfoldloven 8 om at saken i hovedsak skal baseres på eksisterende og tilgjengelig kunnskap er dermed oppfylt og konfliktene med viktige naturverdier vurderes som minimale. 9 Føre-var- rinsi et Føre-var-prinsippet anses som mindre aktuelt i dette tilfellet da kunnskapsgrunnlaget er oppdatert og det foreligger tilstrekkelig kunnskap om virkningene av tiltaket på naturmangfoldet. Tiltaket vil ikke medføre en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet og de negative virkningene på natunnangfoldet vurderes som mindre vesentlige og akseptable i forhold til samfunnsverdien av tiltaket. 10 Økos stemtilnærmin 11 Kostnadene ved mif efforrin else o 12 Mil.øforsvarli e teknikker o driftsmetoder Prinsippene får liten betydning, da det ikke er truet eller verdifullt naturmangfold i området som vurderes å bli påvirket negativt av tiltaket. Konklusjon Planforslaget vurderes å være i kommunens interesse og rådmannen anbefaler å vedta planen slik den foreligger. Rådmannens forslag til innstilling: Rendalen kommune, Kommunestyret, vedtar reguleringsplan R49 Hol boligfelt, jf. plan- og bygningsloven Omsøkte tiltak har blitt vurdert opp mot naturmangfoldlovens 8 12,jf. prinsippet for offentlig beslutningstaking 7. Ut fra en samlet vurdering vil ikke tiltaket komme i konflikt med dette lovverket. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

12 Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som innstilling overfor kommunestyret. Innstilling i Formannskapet : Rendalen kommune, Kommunestyret, vedtar reguleringsplan R49 Hol boligfelt, jf. plan- og bygningsloven Omsøkte tiltak har blitt vurdert opp mot naturmangfoldlovens 8 12,jf prinsippet for offentlig beslutningstaking 7. Ut fra en samlet vurdering vil ikke tiltaket komme i konflikt med dette lovverket. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

13 Sak 46/14 ENERGISPAREPROSJEKT - KOMMUNALE BYGG Arkiv: S02 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/826-3 Ola Løken Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 76/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Vedlegg: Prosjektplan av Bakgrunn for saken: Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt hvor det utarbeides enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og gjennomføres energimerking av 10 bygninger i hver kommune. Dette prosjektet skal avsluttes 31. desember 2014 og innebærer ingen videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak. Styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt som beskrevet under: Prosjekt for energisparing i kommunale bygg Prosjektmål: Organisering: Gj.føring: Å oppnå reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak, samt å fase ut fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall for lignende prosjekter og overfører dette til prosjektkommunene, kan en forvente en årlig besparelse på 28% eller 3,8 mill.kr med en investeringssum på 20,2 mill.kr og en inntjeningstid på 6 år (alle kommuner til sammen). Gjennomføring av prosjektet vil gi en standardheving av bygningsmassen. Prosjektet etableres som et fellesprosjekt mellom Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner. Prosjektet eies i fellesskap, med Rendalen som vertskapskommune og prosjektansvarlig. Prosjektet ska1gå over tre år (forn ) med prosjektleder i 100% stilling, og gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter. Dette innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Budsjett: Totalt Prosjektkostna der Investeri ng tilta k Totalt Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

14 Sak 46/14 Finansiering: Prosjektkostnader fordeles likt mellom hver kommune. Investeringskostnader kan ildeefastslås sikkert før det foreligger tilbud fra EPC-leverandør, og det tas her utgangspunkt i erfaringstall Totalt Enova Kommuner Totalt For støtte fra Enova er det tatt utgangspunkt i erfaringstall. Kommunalbanken gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type prosjekter (0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente). Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20 %, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner. Rådmannens vurdering: Rendalen kommune har i likhet med de andre kommunene i energimerkeprosjektet et betydelig irmsparingspotensial når det gjelder energiforbruk. Rendalen kommune arbeider mot å redusere energiforbruket i tråd med mål i energi - og klimaplanen. Nasjonale krav til energibærer medfører dessuten at oljekjel som grurmlast skal utfases innen Prosjektet «Energisparing i kommunale bygg», regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen, Tolga kommuner, gjør oss i stand til å ivareta egne og nasjonale mål om redusert energiforbruk, reduserte energikostnader og konvertering til fornybar energi. Antatte investeringstiltak i tabellene over er beregnet ut fra totalt antall kvm bygg i de 4 kommunene. Når en etter hvert går inn på konkrete tiltak vil en se den faktiske fordelingen på hver kommune, men siden kommunene er sammenlignbare både på bygningsareal og energiforbruk er tallene relativt riktige. Investeringene må uansett tas opp igjen i budsjettsammenheng før konkrete tiltak iverksettes. I prosjektplanen er det mål om oppstart av energispareprosjektet , før den tid må det lyses ut og ansettes prosjektleder, det er derfor nødvendig å gjøre vedtak i kommunestyret før budsjettvedtaket i desember. Rådmannens forslag til innstilling: I. Rendalen kommune, kommunestyret gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt) Kommunens egenandel til prosjektledelse finansieres med låneopptak. Rendalen kommune Møteinnkalling: Kommunestyret

15 Sak 46/14 5. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt som innstilling overfor kommunestyret. Innstilling i Formannskapet : Rendalen kommune, kommunestyret gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt) Kommunens egenandel til prosjektledelse finansieres med låneopptak. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Rendalen kommune Møteinnkaning: Kommunestyret

16 Prosjektplan: Energisparingi kommunale bygg Regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Dato:

17 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Innhold 1 Bakgrunn Innledning Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring Økonomisk lønnsomhet Andre utbytter Potensiale 4 2 Mål og rammer Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Avgrensingerf omfang 5 3 Gjennomføring Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Forløp og framdrift Forløp Framdrift 7 4 Ressurser Bemanning og kompetanse Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett Finansieringsplan Årlige utbetalinger og innbetalinger Organisering Ansvarsforhold Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Rapportering 12 6 Konklusjon Oppsummering: Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Forslag til vedtak 1 3 Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer iv Vedlegg D: Prosjektportefølje Vedlegg E: Detaljert prosjektbudsjett vii

18 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Bakg runn 1.1 Innledning Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt som tar for seg energiforbruket i kommunale bygninger (Prosjektet for energikartlegging og - merking av bygninger/energimerkingsprosjektet). Prosjektet har pågått siden 15. mars 2012 og skal avsluttes 31. desember Målet er å utarbeide et godt grunnlag for gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak1 i kommunal bygningsmasse i henhold til kommunale energi- og klimaplaner, og å oppfylle energimerkeforskriftens krav til energimerking av bygninger. Gjennom prosjektet utarbeides det enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og det gjennomføres energimerking av totalt 40 kommunale bygninger (10 i hver kommune). Videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak er ikke en del av det pågående prosjektet, og styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt (videre omtalt som energispareprosjektet) som beskrevet i denne prosjektplanen. 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? 12.1 Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20%, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring For eksisterende bygninger har Stortinget bedt regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020 (Innst. 390 S ( )). Regjeringen skal vurdere mulige unntak før vedtaket trår i kraft. Kommunene har i dag flere bygninger med oljefyring som grunnlast Økonomisk lønnsomhet Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt Andre utbytter Gjennomføring av et energispareprosjekt kan også: bidra tii lokal verdiskaping og sysselsetting i gjennomføringsperioden gi gode muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslep øke den energifaglige kompetansen hos driftspersonalet gjennom opplæring og kursing 1 Se vedlegg A for mer informasjon om energieffektivisering- og konvertering 2 Se vedlegg B for oversikt over relevante punkter i kommunenes energi- og klimaplaner

19 ProsjektpIan: Energisparing i kommunate bygg, Potensiale Gjennom energimerkingsprosjektet er det foreløpig avdekket mulige energibesparelser på 14%. En nærmere vurdering av tekniske installasjoner må imidlertid gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale, da detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner ikke er en del av energimerkeprosjektet. Den totale prosjektporteføljen for alle 4 kommuner i energimerkingsprosjektet utgjør ca m2, med et årlig energiforbruk på rundt 17 GWh (ca. 240 kwhim2). Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter3, vil potensialet for besparelser og lønnsomhet4 se slik ut: TotaltPer kommune (1/4) Besparelse Investering Lønnsomhet Årlig besparelse % 28 %28 % Årlig besparelse [kwh] Årlig besparelse [kr] Investering tiltak [kr] EnovastØtte [kr] Egenfinansiering [kr] Inntjeningstid [år]5,85,8 Internrente20 %20 % Nåverdi [kr] Nåverdikvote1,01,0 For kalkylene over er det tatt utgangspunkt i en energipris på 80 øre/kwh, en kalkulasjonsrente på 6 % og en økonomisk levetid på 15 år. Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedlegg C for nærmere forklaring av begreper knyttet til lønnsomhet i investeringer

20 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Mål og rammer 2.1 Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Alvdal 10 % innen 2020 Folldal 5 % innen 2015, 15 % innen 2020, 25 % innen 2030 fra 1991-nivå Rendalen 15 % innen 2020 fra 2007-nivå Tolga 20 % innen 2015 fra 2007-nivå Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner, og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i kommunal bygningsmasse. Med lønnsomme tiltak menes tiltak med positiv nåverdi og maks. 10 års nedbetalingstid Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Alle kommuner Det skal ikke nyttes fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming Konverteringsmål skal oppnås ved å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder. Det stilles ikke krav til lønnsomhet for konverteringstiltakene. 2.2 Avgrensinger/omfang Prosjektmål gjelder kun bygningsporteføljen fra energimerkingsprosjektet5. Reduksjonsmål og lønnsomhetskrav gjelder for den totale bygningsporteføljen i hver kommune, og ikke for individuelle bygninger. Reduksjonsmål gjelder spesifikt energiforbruk (kwhim2) slik det er dokumentert gjennom energimerkingsprosjektet (gjennomsnittlig målt og graddagskorrigert forbruk for de tre siste årene). Det forutsettes et fortsatt samarbeid mellom alle fire kommuner. 5 Se vedlegg D for oversikt over bygninger/portefelje fra energirnerk ngsprosjektet.

21 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Gjennomføring Det er i praksis to modeller for gjennomføring av prosjektet; Bruk av konvensjonelle kontrakter eller bruk av energisparekontrakter. Modellene beskrives parallelt videre. 3.1 Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Energisparekontrakter Energisparekontrakter (også kalt EPC, Energy Performance Contracting), er en etter hvert mye brukt modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Denne kontraktsformen innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Gjennom en energisparekontrakt gjennomføres alle tiltak i større grad som del av en helhet, i motsetning til gjennomføring av uavhengige enkelttiltak - slik det i hovedsak gjøres med konvensjonelle kontrakter. Det er ikke teknisk leveranse alene som sikrer besparelse, men også evnen til å få alle fag og tiltak til å samspille. På denne måten vil gjennomføring av flere samstemte tiltak potensielt føre til større energireduksjon enn ved gjennomføring av uavhengige enkelttiltak. Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter gjennomføres prosjektet «i egen regi», og det inngås kontrakter med flere ulike konsulenter og entreprenører for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det tas utgangspunkt i analyser og tiltaksplaner fra energimerkeprosjektet. Detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner er imidlertid ikke en del av energimerkeprosjektet, og en nærmere vurdering av tekniske installasjoner må derfor gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale for energibesparelser før prosjektet går videre. Det opereres her med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere (leveranse av for eksempel ventilasjonsanlegg med en viss varmegjenvinningsgrad), i motsetning til de funksjonsbaserte energisparekontraktene (leveranse av energibesparelse). 3.2 Forløp og framdrift Forløp Energisparekontrakter Konkurransefase: Kommunen etablerer grunnlagsdata for bygningsmassen (blant annet oversikt over arealer, energiforbruk, eksisterende innkjøps- og serviceavtaler), og prosjektet legges ut på offentlig anbud. Deretter gjennomføres det tilbudsbefaringer i noen få utvalgte «testbygg», som videre danner grunnlaget for tilbud (grovvurdering av besparelser, investeringer og lønnsomhet). Det gjennomføres konkurranse med/uten forhandlinger og kommunen inngår intensjonsavtale med valgt energientreprenør. Analysefase: Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon). Kommunen velger ut en endelig tiltakspakke inngår kontrakt med energientreprenøren om gjennomføring av tiltakene,

22 Prosjektplan Energisparing i kommunale bygg, Gjennomføringsfase: Energientreprenøren gjennomfører tiltakene. Garantifase: Alle tiltak er gjennomført. Tiltakene følges opp og det gis opplæring av kommunens driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking. Konvensjonelle kontrakter Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av analyser av tekniske installasjoner. Analysefase: Kommunen inngår avtale med en eller flere konsulenter for gjennomføring av analyser. Tiltaksplaner revideres og oppdateres. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av tiltak. Gjennomforingsfase: Kommunen inngår avtaler med ulike entreprenører for gjennomføring av tiltakene, og disse gjennomføres. Oppfølgingsfase: Alle tiltak er gjennomført. Kommunen følger opp resultatene, og organiserer opplæring av driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking Framdrift Ansettelse prosjektleder Energisparekontrakter Konkurransefase Analysefase GjennomføringsfaseGarantifase (5-10 år) Gjennomføringsfase I Oppfølgingsfase Analysefase Konkurransefase Konkurransefase Ansettelse prosjektleder Konvensjonelle kontrakter

23 Prosjektplan Energisparing i kommunale bygg, Ressurser 4.1 Bemanning og kompetanse Energisparekontrakter Ved gjennomføring med energisparekontrakter forholder kommunen seg kun til en kontraktspartner gjennom hele prosessen, og behovet for prosjektadministrasjon hos kommunene vil være mindre enn om prosjektet gjennomføres med konvensjonelle kontrakter. Når det er sagt, viser erfaringer fra andre tilsvarende prosjekter at gjennomføringen av en energisparekontrakt også vil kreve en del innsats fra kommunen. Det bør derfor ansettes en prosjektleder gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 3 år). Kommunene sitter ikke med spisskompetanse på energisparekontrakter og særegenhetene ved denne kontraktsformen, og det er derfor tilrådelig å benytte seg av en konsulent i forbindelse med de første fasene i prosessen (anbud, utvelgelse av bygg, kontraktsinngåelse osv.). Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det bli et meget stort antall uavhengige kontraktspartnere, både konsulenter/rådgivere og entreprenører, og det vil kreves en solid prosjektledelse hos kommunene. Det er også en rekke ulike aktiviteter og oppgaver som skal gjennomføres hvor det er behov for stor grad av spesialkompetanse innenfor det aktuelle arbeidsfeltet, for eksempel analyser av tekniske installasjoner, detaljprosjektering, utlysning, byggeledelse og opplæring av driftspersonell. Det er ikke tilstrekkelig bemanning eller kompetanse innenfor dagens organisasjon til å gjennomføre et energispareprosjekt i «egen regi». Dette alternativet vil derfor kreve at det ansettes en prosjektleder gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 5 år). Det vil også være behov for utstrakt bruk av konsulenter gjennom hele prosjektet, blant annet i forbindelse med utarbeidelse av anbudsgrunnlag og byggeledelse. 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan 4.2.1Prosjektbudsjett6 Energisparekontrakter Totalt Prosjektkostnader Investering ti Itak Totalt Konvensjonelle kontrakter Totalt Prosjektkostnader Investering tiltak Totalt Budsjettene viser samlede kostnader for alle 4 kommuner. 6 Se vedlegg E for detaljert pros ektbudsjett.

24 Prosjektplan: Energisparing i kornrnunale bygg, Prosjektkostnader består av lønn og sosiale kostnader prosjektleder, kjøp av konsulenttjenester og andre driftsutgifter, og fordeles likt mellom kommunene. Investeringskostnadene avhenger av hva som fremkommer i analysene, men som et anslag er det her tatt utgangspunkt i erfaringstall fra Enova (pkt. 1.3) Finansieringsplan Energisparekontrakter - eget låneopptak Totalt Enova Kommuner Totalt Energisparekontrakter - låneopptak via energientreprenør Totalt Enova Energibesparelser Kommuner Totalt Konvensjonelle kontrakter Totalt Enova Kommuner Totalt Planene viser samlet finansieringsbehov for alle 4 kommuner. Enova tilbyr finansiell støtte til energi- og klimatiltak etter søknad. Det er her tatt utgangspunkt i at det oppnås støtte tilsvarende 10% av tiltakskostnadene (erfaringstall fra Enova, pkt. 1.3). Støtten utbetales som regel etter gjennomføring av tiltak. En energisparekontrakt kan finansieres enten gjennom egenfinansiering, ved kommunens låneopptak, eller gjennom energientreprenørens egne finansieringsordninger. Kommunalbanken Norge (KBN) gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type prosjekter7. Ved finansiering gjennom energientreprenør tar entreprenøren opp lånet for kommunen (som regel til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i KBN), og kommunen tilbakebetaler lånet til entreprenøren over inntjeningstiden for investeringene (typisk 5-10 år). I praksis vil dette si at man fryser energibudsjettet på et nivå, og det som spares i faktisk nedgang i energibruk betales til entreprenøren. Når inntjeningstiden er over overtar kommunen alle tiltak og nyinstallasjoner, besparelsene videreføres og gir reduserte energikostnader for kommunen ut tiltakenes/anleggenes levetid. Ved eget låneopptak vil Miljoyennlige prosjekter får lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Finansieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan.

25 Prosjektplan: Energisparing i komrnunale bygg, kommunen oppnå reduserte energikostnader fra og med tiltakene er gjennomført og ut tiltakenes/anleggenes levetid Årlige utbetalinger og innbetalinger Under vises årlig nedbetaling av lån (renter og avdrag) hvor det er lagt til grunn en tilbakebetalingstid på 7 år og rente på 4,5 %. Renter og avdrag på lån per år TOTALT PERKOMMUNE OCO OCC OCO e '19 '19 ' '19 ' Energisparekontrakter - Energisparekontrakter - Konvensjonelle kontrakter låneopptak via eget låneopptak energientreprenør Under vises årlig besparelse i form av reduserte energiutgifter. Det er tatt utgangspunkt i erfaringstall fra Enova (se pkt. 1.3) for besparelser. Selv om det er lite trolig at disse blir like høye ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter som med energisparekontrakter, er det tatt utgangspunkt i samme verdier for begge altemativene. Energibesparelsene vil begynne så snart tiltak er gjennomført, men ved bruk av låneopptak via energientreprenør vil ikke «inntekten» fra besparelsene komme før tiltakene er nedbetalt. Enovatilskudd er holdt utenfor. Energibesparelser (reduserte energiutgifter) per år TOTALT "\ c) 0 N, -b <-) (o n.1> tir os- on' on. ol o 000 oo PEP.LOMI`ILINE Energisparekontrakter - Energisparekontrakter - Konvensjonelle kontrakter låneopptak via eget låneopptak energientrepre nør På neste side vises årlige besparelser renter og avdrag.

26 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Energibesparelser renter og avdrag TOTALT PER KOMMUNE Nr 0 0 Nr nr nr N) 0 0 Energisparekontrakter - Energisparekontrakter - Konvensjonelle kontrakter låneopptak via eget låneopptak energientreprenør

27 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Organisering 5.1 Ansvarsforhold Rolle Hvem Ansvar Prosjekteier Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Prosjektansvar Rendalen kommune Prosjektleder (Ansettes i løpet av 4. kvartal 2014) Styringsgruppe Prosjektleder Eivind Negård, ingeniør kommunalteknikk Alvdal kommune Arild Plassen, avdelingsleder kommunalteknikk Folldal kommune Ola Løken, driftsleder Plan, næring, drift Rendalen kommune Hallvard Urset, virksomhetsleder teknisk drift Tolga kommune Evt. leverandør ++ (ved behov) økonomi og fremdriftsoppfølging Godkjenning av prosjektplan Lønn- og personaloppfølging Kontor, utstyr osv. Planlegging Organisering Prosjektstyring Rapportering Overordna prosjektstyring Ta stilling til prinsipielle problemstillinger underveis Forankre beslutninger som fattes Medvirke til godt samarbeid med sine enheter Ansette prosjektleder 5.2 Oppfølging og rapportering Krav til statusmoter og beslutningspunkter Ett møte i styringsgruppa per kvartal Rapportering Løpende skriftlig økonomi- og aktivitetsrapportering til styringsgruppa hvert kvartal Sluttrapportering til kommunene Evt. sluttrapportering til Enova

28 - Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Konklusjon 6.1 Oppsummering: Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Energisparekontrakter Konvensjonell kontrakter Energientreprenør energibesparelse En kontraktspartner gir garanti for - Ingen garanti for energibesparelse Flere kontraktspartnere. Krever mye egeninnsats. Høyere prosjektkostnader Effektiv gjennomføring Tregere framdrift Potensiale for større besparelser Deler av besparelsen kan tilfalle energientreprenøren (i garantifasen) + Hele besparelsen tilfaller kommunen Ingen belastning på investeringsbudsjettet ved bruk av energientreprenørens finansieringsordning Mindre kontroll/styring over prosessen. Ukjent kontraktsform for kommunenes 6.2 Forslag til vedtak kommune gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt) Kommunens egenandel til prosjektledelse finansieres med (låneopptak, fond osv.) Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør 8 Bruk av EPC-konsulent anbefales. KS har utarbeida maler for gjennomføring av energisparekontrakter, og en Norsk Standard er under arbeid.

29 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Energieffektiviserings- og konverteringstiltak gjennomføres for å redusere negative miljøkonsekvenser av energiforbruk (klimagassutslipp), for å øke forsyningssikkerheten av elektrisitet og ikke minst med bakgrunn i at mange tiltak er lønnsomme. Energieffektivisering Begrepene energieffektivisering, enøk og energisparing blir gjerne brukt om hverandre og betegner alle tiltak som fører til redusert eller effektivisert energiforbruk. Energieffektivisering kan innebære alt fra enkle tiltak som å skru av belysning i rom som ikke er i bruk eller senking av romtemperatur på natta (bruks- og driftsmessige tiltak), til mer omfattende tiltak som etterisolering av ynerkonstruksjoner (bygningsmessige tiltak) eller installasjon av varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg (tiltak på tekniske installasjoner). Energikonvertering Med energikonvertering menes en omlegging fra ikke-fornybare til fornybare energikilder, for eksempel å erstatte oljekjel med biokjel eller varmepumpe. Konverteringstiltak fører i utgangspunktet ikke til redusert energiforbruk, men bidrar til reduserte klimagassutslipp. Kostnadene ved energi-/varmeforsyning består typisk av to komponenter: Effektkostnader og energikostnader. De ulike energibærerne har til dels store ulikheter i dette kostnadsmønsteret. Konverteringstiltak kan gi reduserte kostnader, enten ved å bytte til en energikilde med lavere energipris (for eksempel å skifte ut oljekjel med varmepumpe) eller ved redusert effektforbruk/bortfall av effektkostnader (for eksempel å skifte ut elkjel med effektpåslag til biokjel). Grunnlast og spisslast Fordi effektbehovet over året for bygningsoppvarming har store variasjoner, vil det normalt være kostnadsoptimalt å satse på to eller flere energibærere/effektkilder i kombinasjon. En kombinasjon av olje og el har lenge vært en vanlig løsning i varmeanlegg i Norge. I varmesentralertfyranlegg skilles det ofte mellom grunnlast og spisslast, hvor grunnlasten er effekten opp til et visst nivå. Dette er den effekten som skal til for å dekke størsteparten av det årlige energibehovet på en mest mulig lønnsom måte. Noen ganger vil det imidlertid være behov for større kapasitet på fyringsanlegget enn det grunnlasten dekker, for eksempel på de kaldeste dagene. Spisslasten dekker da effekttoppene og er i drift i kortere perioder. Enøkanalyse Ulike bygninger stiller ulike forutsetninger til hvilke tiltak som vil være mest optimale med tanke på energieffektivisering og konvertering. Gjennom en enøkanalyse kartlegges og analyseres bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner og energiforbruk for å avdekke potensialet for energieffektivisering og konvertering, og deretter for å flnne fram til hvilke tiltak som vil gi best effekt og størst lønnsomhet.

30 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner Under er utdrag fra kommunenes gjeldende energi- og klimaplaner som viser målsetninger og tiltak som gjelder kommunal bygningsmasse. Kommune Målsetning Alvdal Vi vil erstatte fossilt brensel (fyringsolje/parafin) og elektrisitet til oppvarming i bygg med nye fornybare energikilder Vi vil forbedre energieffektiviteten i all bygningsmasse og tekniske innretninger, og redusere energibehovet i nye bygg. Energiforbruket i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 % innen 2020 Folldal Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning, transport og prosessutslipp skal reduseres med 5% innen 2015, 15% innen 2020, 25% innen 2030 fra 1991-nivå Rendalen Energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med 15% i forhold til 2007, målt i kwh/m2/år i kommunal bygningsmasse innen 2020 Klimagassutslipp fra fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres til null innen 2020 Utfasing av fyringsolje/ parafin ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg. Utarbeiding av tiltaksplan Gjennomføre aktuelle enøk-tiltak (eks. utskiftning av vinduer, vurdering av belysning, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan Alvdal kommune skal ha en ansvarlig person med tilstrekkelige ressurser og kompetanse til overordna energiplanlegging- og oppfølging i kommunale bygg Øke kunnskapen blant ansatte i egen organisasjon mht. redusert forbruk energieffektivisering gjennom ulike informasjonstiltak ENØK gjennomgang av kommunale bygg Utrede alternativer til benyttelse av elektrisk kraft og fyringsolje i kommunale bygg. Organisere et systematisk ENØKprosjekt for kommunal bygningsmasse med finansiell bistand fra Enova. Dette gjøres ved at det utpekes en ansvarlig med ansvar for planlegging, igangsetting og implementering av tiltak, og at Enova kontaktes for støtte Utrede og gjennomføre energimerking av egne bygg innen 2012 Konvertering fra ikke-fornybare energikilder til fornybare innen Dette innebærer utfasing av oljefyring samt erstatte elektrisk oppvarming med vannbåren der det er mulig

31 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Kommune Målsetning Tolga Et minimumsmål for arbeidet med energi- og klimaplanen er å redusere energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet med 20% i løpet av en 5 års planhorisont Tiltak Internkurs for alle ansatte i ENØK, klimagassutslipp og eget ansvar ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg Utslippene av klimagasser fra stasjonær energibruk fra husholdninger, industri og tjenesteyting skal reduseres med 20% fra 2007-nivået All bruk av fossil energi til oppvarming skal utfases og erstattes med ny fornybar energi Stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20%

32 Vedlegg Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, iv Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer Under presenteres noen sentrale begreper i forhold til lønnsomhet i investeringer. Nåverd imetoden Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir x kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på x kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr renter. Med nåverdimetoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årlige energibesparelser årlige vedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrente). Er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. Eksempel:Kommunen investerer i en enøk-installasjon som i dag koster kommunen I kroner. Investeringen fører til at kommunen oppnår en netto energibesparelse på B kroner per år regnet i fast kroneverdi. Den økonomiske levetiden antas å være 5 år, og kalkulasjonsrenten er r. Nåverdien NV blir da: NV = Bi B2 B3 B4 B5 (1 + (1 + (1 + r)3 (1 + r)4 (1 + r)5,1,15ko oisko m'e Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasjonsrente for lånefinansierte investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energiprisendring og skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. Økonomisk levetid Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. Inntjeningstid Inntjeningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være inntjent/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.