MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET

Transkript

1 TOLGA KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Storstua, kommunehuset Møteclato: Tid: kl Besøk/orienteringer/drøftinger: Informasjon/Sluttrapport på boligprosjektet har deltatt på gjennom Kommunal- og regionaldepartementet (moderniseringsdepartementet) d3oligbygging i distriktene» Informasjon om framdrift for Tolgensli Drøfting møteplan 2015 Orientering om kommuneplanens samfunnsdel, revidert fremdrifts-og medvirkningsplan Saksnr. Tittel SAKLISTE 68/14 69/14 70/14 71/14 72/14 73/14 74/14 75/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE REFERATSAKER GANG OG SYKKELVEI ERLIA REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG SALG AV BOLIG SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSER VALG AV LANDSBYRÅD I VINGELEN NASJONALPARKLANDSBY KULTURBASERT NÆRING - VALG AV PROSJEKTGRUPPE FOR VIDERE JOBBING

2 76/14 77/14 78/14 79/14 TOLGAPRISEN 2014 NB! ETTERSENDES! RULLERING STRATEGISK PLAN/STRATEGISK NÆRINGSPLAN - HØRINGSUTTALELSE - TOLGA KOMMUNE BUDSJETTREVIDERING INVESTERINGER 2014 FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN Tolga, 27.november 2014 Ragnhild Aashaug, ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Representanter som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Motet er åpent for publikum.

3 Notat MIAL Kommuneplanens samfunnsdel, Tolga kommune, revidert framdrifts og medvirkningsplan november Det legges opp til endelig vedtak på kommuneplanens samfunnsdel i kommunestyret 18 juni Da vil Kommuneplanens samfunnsdel være revidert innen utgangen av inneværende kommunestyreperiode. For å få til dette, og overholde gjeldende høringsfrister må det legges fram et utkast til samfunnsdel i kommunestyremøtet i mars I planprogrammet er det sagt at en «skulle legge til rette for fortløpende innspill og deltakelse i prosessen, og at det skulle legges betydelig vekt på medvirkning utenom formell høring. Det skal legges til rette for at eksisterende næringsliv, lag og foreninger og organisasjoner kan komme med innspill underveis i prosessen.det vil legges til rette for at kommunale utvalg som barn og ungdomsråd, internasjonalt råd, eldreråd, og råd for likestilling for funksjonshemmede får gitt innspill til planen. Det legges vekt på at innspill skal komme fra et bredt aldersspekter i kommunen, og det er derfor naturlig å involvere skolene i kommunen. Servicetorget skal også være en naturlig møteplass hvor det til enhver tid kan være mulig å hente informasjon og gi innspill. Bruk av sosiale media er også viktig. Metode vil variere, alt etter hvilken gruppe det gjelder. Aktuelle metoder er ulike typer formelle og uformelle møter, somfor eksempel kafedialog eller gjestebud. Andre grupper treffer en best ved «stikk innom» tilbud, eller en deltar på etablerte møteplasser av ulikt slag». Kommunestyret er eier av planen og skal foreta den formelle behandlingen av planen. I tillegg vil representantene ha en aktiv rolle i prosessen gjennom egne arbeidsmøter i kommunestyret og ved representantenes deltakelse i utvalg og møter eksternt og internt. Formannskapet vil i tillegg til formell behandling være et viktig forum for politiske drøftinger og avklaringer underveis. De ulike fagutvalgene (eldreråd, råd for funksjonshemmede og barne- og ungdomsråd) vil også være viktige i arbeidet mot samfunnet. I tillegg vil deres uttalelser og bidrag være en del av den formelle behandlingen. Kommunestyret vil ha et eget møte om målsetting tidlig i prosessen. For videre arbeid og involvering legges det opp til at kommunestyret deles i tre grupper(komiteer) som vil få ansvar for gjennomføring av et grendemøte hver. Mandat og tema vil være de samme i alle tre møtene, men opplegg og ramme kan variere. Den enkelte gruppe(komite) velger selv opplegg og ramme for møtet i den enkelte grend, og om de vil at gjestebudsmetode skal benyttes. Gruppen/komiteen vil selv utpeke møteleder(prosessveileder), ansvarlig referent, og evt en leder pr bord ved evt kafedialog. Det avholdes et forberedelsesmøte for alle kommunestyremedlemmer tidlig i januar, enten mandag 6 januar eller torsdag 9 januar på kveldstid. I forkant av disse møtene utarbeides faktagrunnlag med en del tall og statistikk. Dette utarbeides av administrasjonen.

4 Revidert framdriftsplan Kommuneplanens samfunnsdel, Tolga kommune, november NAR HVA HVEM september 2014 Planprogram, endelig vedtak kommunestyret november 2014-mai 2015 mai 2014-mars mars 2015, kommunestyret 4 juni 2015 fsk, 18 juni 2015 kst utarbeide utkast til kommuneplanens samfunnsdel rådmannen ved virksomhetsleder plan/teknisk aktiv medvirkningsprosess som kommer i tillegg til de offentlige høringenalle interesserte og spesifikke målgrupper vedta horingsulkast til kommuneplanens samfunnsdel kommunestyret høringsfrist kommuneplanens samfunnsdel (6 uker) vedta kommuneplanens samfunnsdel kommunestyret Informasjon og medvirkning HVORFOR HVEM innbyggere generelt, ungdom under utdanning, utflyttede tolginger utvalgte gjester Alle (innbyggere, utflyttede, besøkende...) næringsliv Ungdomsråd ' Utvalgte klasser ved skolene internasjonalt råd eldreråd råd for likestilling for funksjonshemmede hytteeiere Alle kommunalt ansatte lag og foreninger NARHVORDANANSVAR juni-oktobel facebook, blogg, servicetorget januar/febn GjestebudFSK/KST Olsolorukku informasjon via kommunens annonse i Olsokavisa, kasse til innspill på noen tema i Vingelen. Tolga sentrum, Hodale ADM des-februar Frokostmøte juni/ mars felles møte med kommunestyret januar-mart framtidsverkstedadm juni/januar.r dialogmøte på utvalgte temaadm septemberr dialogmøte på utyalgte temaadm augustimar dialogmøte på utvalgte temaadm jan/febinformasjon, og mulighet til å gi innspill sendes som eget brevadm januar-mart Kommunestyret tar ansvar for grendemøter med ulvalgte tema,innleder(e), kafedialog i Tolga sentrum, Vingelen og!fskjkst januar-mart utvalgte tema på virksomhetsmøter/ledermøte/andre møteradm stikk innom sikre innspill fra de som ikke tar kontakt, være der folk er, styrke beslutningsgrunnlaget sikre innspill fra de som ikke tar kontakt, være der folk er, informere, få informasjon, ta rede på behov, få ideer, forankre, øke engansjement, styrke beslutningsgrunniaget informere, få informasjan, ta rede på behov, få ideer, forankre, øke engansjement, styrke beslutningsgrunnlaget

5 Sak 68/14 Sak 68/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1165 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr.Utvalg 68/14Formannskapet Møtedato Rådmannens innstilling: Innkalling og sakliste godkjennes. Side 3 av 35

6 Sak 69/14 Sak 69/14 REFERATSAKER Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1166 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 69/14 Formannskapet Side 4 av 35

7 Sak 70/14 Sak 70/14 GANG OG SYKKELVEI ERLIA Arkiv: Q21 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1158 May Irene Løseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 70/14 Formannskapet Kommunestyret Utskrift sendes til: Vedlegg: Kart over området Referat fra møte 24. juni 2014 Saksopplysninger: Beboere/grunneiere i grenda Erlia har over en lengre periode (i alle fall fra 1980 tallet) hatt ønsker om gang- og sykkelvei fi-atolga sentrum til Erlia. For innbyggeme i grenda er det primært snakk om trafikksikkerhet. Saken har bl tt aktualisert igjen de senere årene gjennom mulig kraftutbygging i Glomma. I forbindelse med en eventuell kraftutbygging i Glomma, har Tolga kommune inngått utbyggingsavtale med Opplandskraft. I denne avtalen er det fremforhandlet at utbygger skal stille et visst kvantum masse til bruk for G/S-vei mellom Erlia og Kåsdalen: «Utbygger forplikter seg til å transportere inntil m3 tunnelmasse direkte til klargjorte/egnede lagringsområder ved anleggsstedet for etablering av gang- og sykkelvei fra Erlia til Kåsdalen. Mottager av massene er ansvarlig for å etablere egnede områder for mottak.» Noen geografiske avklaringer på betegnelser brukt i saksframlegget. Erlia er samlenavn for grenda langs FV30. Nordli er den nordligste gården i Erlia. Brubakken er betegnelsen på stedet ved FV 30 ved Gammelbrua. Kåsdalen ligger ca 2 km sør for Tolga sentrum, langs FV 30. Opplandskraft har planlagt massedepot i dette området Frem til sommeren 2014 var kontakten mellom Tolga kommune og oppsitterne i Erlia av mer uformell karakter. 24. juni 2014 inviterte Tolga kommune alle grunneiere mellom Brubakken og Nordlig til informasjonsmøte. Invitasjonen ble sendt alle som er grunneiere inntil FV 30, på begge sider av veien. De fleste av de inviterte møtte. Bakgrunnen for møtet var å se om prosjektet i det hele tatt var realiserbart. Fra kommunen ble det på møtet presisert at; 1. Prosjektet er marginalt. Det betyr at det ikke vil bli prioritert av Vegvesenet som eget prosjekt. Dette går både på trafikkmengde og antall personer som vil ha en nytte av tiltaket Side 5 av 35

8 Sak 70/14 Bygging av G/S-vei, etter Vegvesenets normer, er kostbart. Prisen pr meter varierer mye, men et utgangspunkt kan være ,-. Det vil si 10 millioner for å bygge en km. Den eneste mulighet for realisering av prosjektet, er et spleiselag. Her er vegvesen, kommune og grunneiere sentrale. Andre kilder for finansiering må også vurderes. I forhold til pkt 3, så må det forutsettes at grunneierne bidrar med grunn. Dette ble også presisert på møtet. På møtet var det enighet om å gå videre med planlegging, og at det ble laget en intensjonsavtale hvor grunneierne sa seg villig til å avgi grunn til anlegget. (jf. møtereferat fra ). Pr i dag har ikke alle grunneierne undertegnet denne avtalen Det neste steget i prosessen vil være å få utarbeidet en reguleringsplan. både mulig(e) trase(er) og kostnader. Denne v 1synliggjøre Saksvurdering: Hele strekningen Kåsdalen-Erlia (jfr avtale med Opplandskraft) er på ca 7 km. Gjennom Tolga sentrum er det allerede bygd G/S-vei, og noe mer er vedtatt. Allikevel gjenstår mye. Det ble derfor tidlig klart at man måtte prøve å begrense prosjektet. I forståelse med beboeme i grenda ble strekningen mellom avkjørsel til Erliness-brua (nord) og nedkjørsel til Gammelbrua ved Brubakken (sør) prioritert. Dette har en lengde på 3,5 km Denne avgrensningen begrunnes med at det terrengmessig er små utfordringer. Det ligger mulighet til å knytte opp mot friområdet ved Erlineset (nord), samt mulighet til å knytte opp mot Gangvei mellom Gammelbrua og sentrum (sør). Fra Gammelbrua kan veien knyttes til nåværende gangsti langs Glomma, og videre inn til sentrum. En eventuell opprustning av denne strekningen er ikke med i dette prosjektet. Men på sikt bør det nok også gjøres en oppgradering av denne strekningen (1-1,5 km). Ved å bygge G/S-vei i Erlia vil man oppnå en bedre trafikksikkerhet internt i Erlia, mulighet til å binde sammen Erlia mot Tolga sentrum, samt knytte sammen turveinettet i den delen av kommunen. I tillegg til trafikksikkerhet, så er folkehelse et argument for å bygge denne veien. Dette vil både åpne for at folk bosatt i grenda kan ferdes tryggere til fots/sykkel, samt at en populær sykkelrunde via Erlines-brua blir tryggere. Vegvesenet er orientert om planene, senest i møte sommeren Vegvesenets arbeid med handlingsprogram for neste periode ( ) starter sommeren Innen den tid bør Tolga ha avklart om vi vil gå videre med dette prosjektet. Foruten å få prosjektet inn på prioriteringslista være forberedt på å gå inn økonomisk. til Vegvesenet, så må kommunen også sjøl Side 6 av 35

9 Sak 70/14 Kostnadsrammen på budsjettet vil først bli klarlagt når det er gjennomført reguleringsarbeid. Men tar vi utgangspunkt i de prisene som er innledningsvis, så snakker vi sannsynligvis om størrelsesorden mill. Rådmannens innstilling: Tolga kommune starter arbeidet med å lage reguleringsplan for strekningen mellom Brubakken og nedkjørsel til Erlines-brua. Kostnaden fmansieres med lån eller midler fra Opplandskraft. Side 7 av 35

10 Vecfiegg I A: Kart Erlia øvre \ ovii: 3/vf-)i-rt' - 1,71% ' k3 /1 (P3// (3 li (0) - Teign koranurte 63/9 Grunnkott Nagtostektu 1.27SOO Doto Iketto~old 1.4ikartgon489.

11 Vedlegg 1 B: Kart Erlia nedre 2,15, byd,t, 4,3 - b1 Tolga TrNI erunnkart MOtostakb 1:7 500 Date _ S9 ni kotnninum _ bik \ 500 m forbflid fai lort~get

12 Saksn, \ `)&--t in"n] 4 g'1 3/1(1f MøTtEREFERAT Mulig gang og sykkelvei i Erlia? Tid: Tirsdag 24. juni kl Sted: Kantina, Kommunehuset Tilstede: Re resentanter for f I ende runneiere: Aud Inger Dalløkken, Elin Eggen, Esten Erlien, Eystein Erlien, Steinar østgård, Odd Erlien, Mari Skogstad østgård, Per Joar Bakken, Anne Lise Storbækken, Bjørn Asle Tollan Fra Tol a kommune: May Løseth, Stein Halvorsen og Knut Sagbakken Til møtet hadde Tolga kommune invitert alle som er grunneiere langs Fv 30, mellom avkjørselen til Erliness-brua og avkjørsel til Gammelbrua. Dette gjelder for begge sider av vegen. F I ende temaer ble 'ennom ått diskutert: Bakgrunn for møtet er initiativ gjennom flere år fra beboere i Erlia om å bedre trafikksikkerheten langs Fv 30. Det er gjort innspill på at det bør bygges G/S-vei. Hva har skjedd så langt? Uformelle kontakter/samtaler mellom beboere, Tolga kommune og Vegvesenet Det er ikke realistisk at det blir bygget G/S-vei over ordinære budsjetter fra Statens Vegvesen. Eneste sjanse for en mulig realisering av prosjektet er et spleiselag hvor også grunneierne må bidra med grunnavståelse. S. Traseen for en mulig G/S-vei blir langs Fv 30. Detaljer rundt dette må avklares gjennom en grundig reguleringsprosess. Ev gjennomføring av prosjektet forutsetter at det blir utbygging av Tolga kraftverk. (Bruk av overskuddsmasse) Enighet på møtet om at det utarbeides en intensjonsavtale mellom Tolga kommune og grunneierne. Denne vil ligge i grunn for et ev vedtak om å starte arbeidet med reguleringsplan. Tolga 22. juli 2014 Knut Sagbakken/ref

13 Sak 71/14 Sak 71/14 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPAR1NG I KOMMUNALE BYGG Arkiv: SO2 Arkivsaksnr.: 14/1153 Behandling av saken: Saksnr.Utvalg 71/14Formannskapet Saksbehandler: May Irene Løseth Møtedato Utskrift sendes til: Folldal kommune, 2580 Folldal Alvdal kommune, 2560 Alvdal Rendalen kommune, 2485 Rendalen Vedlegg: Prosjektplan datert , Energisparing i kommunale bygg Andre dokumenter i saken: Energi og klimaplan for Tolga kommune (finnes på Tolga kommunes hj emmesider) Saksopplysninger: Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner har samarbeidet om et felles prosjekt der det er utarbeidet enkle ENØK-analyser med forslag til energisparetiltak og energimerking av kommunale bygninger. 10 av Tolga kommunes bygninger har gjennomgått slik kartlegging, og prosjektet ble avsluttet i For å kunne nå målene satt i Tolga kommunes energi og klimaplan, er det behov for gjennomføring av konkrete energieffektiviserings- og konverteringstiltak. Styringsgruppa for energimerkeprosjektet anbefalte derfor at arbeidet videreføres og konkretiseres ytterligere. Alle de involverte kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og energikonvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. Gjennomføring av et energispareprosjekt er derfor en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner. Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter, kan potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Besparelse Årlig besparelse % Totalt 28 % Per kommune (1/4) 28 % Årlig besparelse [kwh] Årlig besparelse [kr] Investering Investering tiltak [kr] Enovastøtte [kr] Side 8 av 35

14 Sak 71/14 Lønnsomhet Egenfinansiering [kr] Inntjeningstid [år]5,85,8 Internrente 20 %20 % Nåverdi [kr] Nåverdikvote1,01,0 Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdien hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). Prosjektmål Målet med prosjektet er å oppnå reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse, samt å fase ut fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming. Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner (10-20 %), og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak, dvs, tiltak som gir økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Organisering Prosjektet etableres som et treårig fellesprosjekt mellom Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner. Prosjektet eies i fellesskap, med Rendalen som vertskapskommune og prosjektansvarlig, Gjennomfrring Prosjektet gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter. Dette innebærer at en energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. En energisparekontrakt i kommunal regi har vanligvis følgende oppbygning: Kommunen utarbeider konkurransegrunnlag og prosjektet legges ut på offentlig anbud Tilbudsbefaring på 1-2 utvalgte testbygg som videre danner grunnlag for tilbud Konkurranse med eller uten forhandling Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon) Kommunen velger tiltakspakke og energientreprenøren gjennomfører tiltakene Garantifasen trer i kraft. Innebærer oppfølging av tiltak og opplæring av driftspersonell Bemanning og kompetanse Gjennomforing av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og Side 9 av 35

15 Sak 71/14 energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av fall stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn kun ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. Prosjektbudsjett Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Altemativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt. 1 Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser SUM SUM Side 10 av 35

16 Sak 71/14 Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser Konsulent prosjektledelse SUM Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser Lønn og sosiale kostnader prosjektleder, 80% stilling Kontorlokaler og drift SUM Finansiering Da hver kommunes bygningsportefølje fordeles likt på alle fire kommuner. er relativt lik i størrelse (m2), vil prosjektkostnadene Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Saksvurdering: Tolga kommune ligger relativt høyt i energiforbruk pr kvm bygg, og det er satt et relativt ambisiøst mål i energi og klimaplanen for Tolga kommune der et av målene er at energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet skal reduseres med 20% i løpet av en 5års planhorisont. Det er også et mål at stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20%. Det forventes at det vil komme forbud mot oljefyring som grunnlast i offentlige bygg innen 2020, noe Tolga er godt forberedt på. Det er pr i dag ikke oljefyring som grunnlast i kommunale bygg i Tolga kommune. Tolga kommunes energi og klimaplan ligger både ENØK-gjennomgang og utredning av alternative energiformer for kommunale bygg inne i handlingsplanen. Det regionale fellesprosjektet er dermed i tråd med kommunens eget planverk. Side 11 av 35

17 Sak 71/14 Rådmannens innstilling: Tolga kommune gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter og ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år, og ellers ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan av Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt). Kommunens egenandel til prosjektledelse fmansieres med låneopptak. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Side 12 av 35

18 Prosjektplan: Energisparingi kommunale bygg Regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Dato:

19 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, 30, Innhold 1 Bakgrunn Innledning Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring økonomisk lønnsomhet Andre utbytter Potensiale 4 2 Mål og rammer 2.1 Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Avgrensinger/omfang 5 3 Gjennomføring Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Forløp og framdrift Forløp Framdrift 7 4 Ressurser Bemanning og kompetanse Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett Finansieringsplan Investeringer Finansiering Organisering Ansvarsforhold Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Rapportering 13 6 Oppsummering Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene 14 Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer iv Vedlegg D: Prosjektportefølje Vedlegg E: Estimert tidsforbruk med energisparekontrakter vii

20 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Bakgrunn 1.1 Innledning Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt som tar for seg energiforbruket i kommunale bygninger (Prosjektet for energikartlegging og - merking av bygninger/energimerkingsprosjektet). Prosjektet har pågått siden 15. mars 2012 og skal avsluttes 31. desember Målet er å utarbeide et godt grunnlag for gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak1 i kommunal bygningsmasse i henhold til kommunale energi- og klimaplaner, og å oppfylle energimerkeforskriftens krav til energimerking av bygninger. Gjennom prosjektet utarbeides det enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og det gjennomføres energimerking av totalt 40 kommunale bygninger (10 i hver kommune). Videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak er ikke en del av det pågående prosjektet, og styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølg ngsprosjekt (videre omtalt som energispareprosjektet) som beskrevet i denne prosjektplanen. 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20%, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring For eksisterende bygninger har Stortinget bedt regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020 (Innst. 390 S ( )). Regjeringen skal vurdere mulige unntak før vedtaket trår i kraft. Kommunene har i dag flere bygninger med oljefyring som grunnlast økonomisk lønnsomhet Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt Andre utbytter Gjennomføring av et energispareprosjekt kan også: bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i gjennomføringsperioden gi gode muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslep øke den energifaglige kompetansen hos driftspersonalet gjennom opplæring og kursing Se vedlegg A for mer informasjon om energieffektivisering- og konvertering 2 Se vedlegg 13for oversikt over relevante punkter i kommunenes energi- og klimaplaner

21 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Potensiale Den totale prosjektporteføljen for alle 4 kommuner i energimerkingsprosjektet utgjør ca m2, med et årlig energiforbruk på rundt 17 GWh (ca. 240 kwh/m2). Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter3, vil potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Totalt Per kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 % 28 % Årlig besparelse [kwh] Årlig besparelse [kr] Investering Investering tiltak [kr] Enovastøtte [kr] Egenfinansiering [kr] Lønnsomhet Inntjeningstid [år] 5,8 5,8 Internrente 20 % 20 % Nåverdi [kr] Nåverdikvote 1,0 1,0 For kalkylene over er det tatt utgangspunkt i en energipris på 80 øre/kwh, en kalkulasjonsrente på 6 % og en økonomisk levetid på 15 år. Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdien hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). 3 Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedlegg C for nærmere forklaring av begreper knyttet til lønnsomhet i investeringer

22 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Mål og rammer 2.1 Prosjektmål mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Alvdal 10 % innen 2020 Folldal Rendalen Tolga 5 % innen 2015, 15 % innen 2020, 25 % innen 2030 fra 1991-nivå 15 % innen 2020 fra 2007-nivå 20 % innen 2015 fra 2007-nivå Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner, og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i kommunal bygningsmasse. Med lønnsomme tiltak menes tiltak med positiv nåverdi og maks. 10 års nedbetalingstid Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Alle kommuner Det skal ikke nyttes fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming Konverteringsmål skal oppnås ved å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder. Det stilles ikke krav til lønnsomhet for konverteringstiltakene. 2.2 Avgrensinger/omfang Prosjektmål gjelder kun bygningsporteføljen fra energimerkingsprosjektet5. Reduksjonsmål og lønnsomhetskrav gjelder for den totale bygningsporteføljen i hver kommune, og ikke for individuelle bygninger. Reduksjonsmål gjelder spesifikt energiforbruk (kwhim2) slik det er dokumentert gjennom energimerkingsprosjektet (gjennomsnittlig målt og graddagskorrigert forbruk for de tre siste årene). Det forutsettes et fortsatt samarbeid mellom alle fire kommuner. 5 Se vedlegg D for oversikt over bygninger/portefølje fra energimerkingsprosjektet.

23 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Gjennomføring Det er i praksis to modeller for gjennomføring av prosjektet; Bruk av konvensjonelle kontrakter eller bruk av energisparekontrakter. Modellene beskrives parallelt videre. 3.1 Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Energisparekontrakter Energisparekontrakter (også kalt EPC, Energy Performance Contracting), er en etter hvert mye brukt modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Denne kontraktsformen innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele kontraktsperioden eller garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. Gjennom en energisparekontrakt gjennomføres alle tiltak i større grad som del av en helhet, i motsetning til gjennomføring av uavhengige enkelttiltak - slik det i hovedsak gjøres med konvensjonelle kontrakter. Det er ikke teknisk leveranse alene som sikrer besparelse, men også evnen til å få alle fag og tiltak til å samspille. På denne måten vil gjennomføring av flere samstemte tiltak potensielt føre til større energireduksjon enn ved gjennomføring av uavhengige enkelttiltak. Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter gjennomføres prosjektet «i egen regi», og det inngås kontrakter med flere ulike konsulenter og entreprenører for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det tas utgangspunkt i analyser og tiltaksplaner fra energimerkeprosjektet. Detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner er imidlertid ikke en del av energimerkeprosjektet, og en nærmere vurdering av tekniske installasjoner må derfor gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale for energibesparelser før prosjektet går videre. Det opereres her med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere (leveranse av for eksempel ventilasjonsanlegg med en viss varmegjenvinningsgrad), i motsetning til de funksjonsbaserte energisparekontraktene (leveranse av energibesparelse). 3.2 Forløp og framdrift Forløp Energisparekontrakter 1. Konkurransefase: Kommunen etablerer grunnlagsdata for bygningsmassen (blant annet oversikt over arealer, energiforbruk, eksisterende innkjøps- og serviceavtaler), og prosjektet legges ut på offentlig anbud. Deretter gjennomføres det tilbudsbefaringer i noen få utvalgte «testbygg», som videre danner grunnlaget for tilbud (grovvurdering av

24 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, besparelser, investeringer og lønnsomhet). Det gjennomføres konkurranse med/uten forhandlinger og kommunen inngår intensjonsavtale med valgt energientreprenør. Analysefase: Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon, og kommunen kan trekke seg fra samarbeidet etter analysefasen). Kommunen velger ut en endelig tiltakspakke og inngår kontrakt med energientreprenøren om gjennomføring av tiltakene. Gjennomføringsfase: Energientreprenøren gjennomfører tiltakene. Garanufase: Alle tiltak er gjennomført. Tiltakene følges opp og det gis opplæring av kommunens driftspersonell. Det gjennomføres evt. ny energimerking. Konvensjonelle kontrakter Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av analyser av tekniske installasjoner. Analysefase: Kommunen inngår avtale med en eller flere konsulenter for gjennomføring av analyser. Tiltaksplaner revideres og oppdateres. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av tiltak. Gjennomføringsfase: Kommunen inngår avtaler med ulike entreprenører for gjennomføring av tiltakene, og disse gjennomføres. Oppfølgingsfase: Alle tiltak er gjennomført. Kommunen følger opp resultatene, og organiserer opplæring av driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking Framdrift Konkurransefase Energisparekontrakter Analysefase (4-7 mnd) Gjennomføringsfase (1-2 år) Garantifase (5-10 år) Gjennomføringsfase Oppfølgingsfase Konkurransefase Analysefase Konkurransefase Konvensjonelle kontrakter

25 Prosjektplan: Energisparing kommunale bygg, Ressurser 4.1 Bemanning og kompetanse Energisparekontrakter Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparingog energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen fmnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra, spesielt i konkurranse- og analysefasen. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennomhele prosessen.selv om kommunen kun forholder seg til en kontraktspartner, er gjennomføringen av en energisparekontrakt arbeidskrevende. Et estimat over tidsforbruk for alle trinn i prosessen viser at hver kommune må regne med å bruke minst 300 timer per år til administrasjon og oppfølging av prosjektet6. Erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført lignende prosjekter understøtter også dette. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnenhos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektieder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca konsulenttimertil sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn kun ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnænnet full tid. I tillegg til arbeidet med prosjektledelse vil også driftspersonell involveres noe, spesielt i analysefasen. Energiråd Innlandet har utarbeidet en veileder for kommunal gjennomføring av energisparekontrakter (2013) og presenterer her erfaringer andre kommuner har gjortseg omkring viktige suksesskriterier for energisparekontrakter: Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i kommunen Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktig og formell i viktige faser 6 Se vedlegg E for oversikt over estimert tidsforbruk i ulike faser

26 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Grunnlagsdataskjema for hvert bygg må fylles ut nøyaktig KS-modellen og dokumenter bør følges uten store forandringer Kommunen bør evt. sørge for å leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige milepæler i prosjektet Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det i tillegg være behov for spesialkompetanse innenfor for eksempel analyser av tekniske installasjoner, detaljprosjektering, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og utlysning og byggeledelse. Det meste av nødvendig kompetanse vil måtte innhentes utenfra. Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det bli et meget stort antall uavhengige kontraktspartnere, både konsulenter/rådgivere og entreprenører, og gjennomføring av et slikt prosjekt i «egen regi» vil bli langt mer arbeidskrevende å administrere enn ved gjennomføring med energisparekontrakter. Det er ikke tilstrekkelig bemanning innenfor dagens organisasjon, og dette altemativet vil kreve at det ansettes en prosjektleder i 100% gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 5 år). 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett Energisparekontrakter Det presenteres videre tre altemative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f.eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter Driftsutgifter EPC-konsulent Konsulentutgifter Fase 1 EPC:Energianalyser Fase 1 EPC:Energianalyser SUM Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter Driftsutgifter EPC-konsulent Konsulent prosjektledelse SUM

27 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Konsulentutgifter Fase 1 EPC: Energianalyser Fase 1 EPC: Energianalyser SUM o Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt SUM Engasjementer 80% Premie KLP (20%) Arbeidsgiveravgift (10%) lønn og sosiale kostnader prosjektleder Kontorloka ler og drift Materiell, bevertning møter Skyss- og kostgodtgjørelse Driftsutgifter EPC-konsulent Konsulentutgifter Fase 1 EPC: Energianalyser Fase 1 EPC:Energianalyser SUM KOnVenSjOnelle kontrakter SUM Engasjernenter 100% Premie KLP (20%) Arbeidsgiveravgift (10%) Lønn og sosiale kostnader prosjektleder Kontorloka ler og drift Materiell Skyss- og kostgodtgjørelse Møter, bevertning Driftsutgifter Analyser tekniske installasjoner Prosjektering -detalj, mengdebeskrivelse, utførelse Utlysning Byggeledelse Opplæring driftspersonell Konsulentutgifter SUM

28 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Finansieringsplan Da hver kommunes bygningsportefølje er relativt lik i størrelse (m2), vil kostnadene fordeles likt på alle fire kommuner. Energisparekontrakter Alt SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM (Alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator i hver kommune). Alt SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM (Bruk av innleid konsulenthjelp for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%). Alt SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM (Ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år). Konvensjonelle kontrakter SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1 3), kan en investering i størrelsesorden 5 mill.kr per kommune gi en reduksjon på 28% i energiforbruket. Dette tilsvarer en årlig besparelse på 1,2 mill.kr per år per kommune, og gir investeringen en inntjeningstid på 5,8 år.

29 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Bevilgningsvedtak til fysiske investeringervil foreleggeshver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Energisparekontrakter SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tofga kommune SUM Konvensjonelle kontrakter SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM Finansiering En energisparekontrakt kan finansieres enten gjennom egenfinansiering, ved kommunens låneopptak, eller gjennom energientreprenørens egne finansieringsordninger. Kommunalbanken Norge (KBN) gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type prosjekter7. Ved finansiering gjennom energientreprenør tar entreprenøren opp lånet for kommunen (som regel til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i KBN), og kommunen tilbakebetaler lånet til entreprenøren over inntjeningstiden for investeringene (typisk 5-10 år). I tillegg tilbyr Enova finansiell støtte til energi- og klimatiltak etter søknad. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3) kan det forventes støtte tilsvarende 10% av tiltakskostnadene. Støtten utbetales som regel etter gjennomføring av tiltak. Miljøvennlige prosjekter får lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Finansieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan.

30 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Organisering 5.1 Ansvarsforhold Rolle Hvem Prosjekteier Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Prosjektansvar Rendalen kommune Prosjektleder (Ansettes i løpet av 4. kvartal 2014) Styringsgruppe Prosjektleder Eivind Negård, ingeniør kommunalteknikk Alvdal kommune Arild Plassen, avdelingsleder kommunalteknikk Folldal kommune Ola Løken, driftsleder Plan, næring, drift Rendalen kommune Hallvard Urset, virksomhetsleder teknisk drift Tolga kommune Evt. leverandør ++ (ved behov) Ansvar økonomi og frerndriftsoppfølging Godkjenning av prosjektplan Lønn- og personaloppfølging Kontor, utstyr osv. Planlegging Organisering Prosjektstyring Rapportering Overordna prosjektstyring Ta stilling til prinsipielle problernstillinger underveis Forankre beslutninger som fattes Medvirke til godt samarbeid med sine enheter Ansette prosjektleder 5.2 Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Ett møte i styringsgruppa per kvartal Rapportering Løpende skriftlig økonomi- og aktivitetsrapportering til styringsgruppa hvert kvartal Sluttrapportering til kommunene Evt. sluttrapportering til Enova

31 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Oppsummering 6.1 Fordeler og ulemper ved gjennomforingsmodellene Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med energisparekontrakter vs. konvensjonelle kontrakter: Energisparekontrakter Konvensjonell kontrakter Energientreprenør energibesparelse Én kontraktspartner gir garanti for Ingen garanti for energibesparelse Flere kontraktspartnere. Krever mye egeninnsats. Høyere prosjektkostnader Effektiv gjennomføring Tregere framdrift Potensiale for større besparelser Deler av besparelsen kan tilfalle energientreprenøren (i garantifasen) + Hele besparelsen tilfaller kommunen Ingen belastning på investeringsbudsjettet ved bruk av energientreprenørens finansieringsordning Mindre kontroll/styring over prosessen. Ukjent kontra ktsform for kommunene8 Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med ansatt prosjektleder vs. bruk av kun konsulentbistand: Prosjektleder Konsulentbistand Større fleksibilitet til arbeidsmengde til å tilpasse ressursbruk Tidsforbruket hver kommunes prosjektkoordinator må sette av til prosjektstyring er minimalt Kommunens prosjektkoordinator betydelig tidsforbruk knyttet til prosjektstyring vil ha et Garantert framdrift, helhetlig prosess god oppfølging og Bruk av EPC-konsulent anbefales. KS har utarbeida maler for gjennomføring er utarbeidet en Norsk Standard. av energisparekontrakter og det