PROSJEKTPLAN ORKidé Krafttak

Transkript

1 PROSJEKTPLAN ORKidé Krafttak Oppsummering ORKidé Krafttak er et prosjekt med ambisjon om felles gjennomføring av tiltak i kommunenes energi- og klimaplaner. Et forprosjekt for kartlegging av grunnlag og potensial for fellesgjennomføring er sluttført, og resultater og erfaringer fra forprosjektet er benyttet til planleggingen av hovedprosjektet. Forprosjektet har i hovedsak fokusert på energieffektiviseringstiltak, da dette antas å være av de viktigste klimatiltak kommunene kan gjennomføre. I tillegg er det gjort kartlegging av fossile oppvarmingsløsninger, og foretatt foreløpige vurderinger omkring mulighet for fornybar kraftproduksjon ved vassverk. Videre er det i forprosjektet gjennomført felles kompetansehevingstiltak og etablert pilotsystem for energioppfølging. Til arbeidet i forprosjektet har kommunene mottatt tilskudd fra ENOVA til kartlegging og kompetanseheving og fra DIFI til systemløsning. En del av tilskuddsmidlene gjenstår, og vil benyttes til planlegging hovedprosjekt, arrangement av fagsamling og videreføring av systemløsning høsten 2011, uten ekstra kostnader for deltakerkommunene. Mange av innsatsområdene i kommunenes energi- og klimaplaner kan gjennomføres i samarbeid, og mulighet for etablering av felles plan for tiltaksgjennomføring vil vurderes i hovedprosjekt. Prosjektplanen i sin nåværende form forelegges kommunene for vurdering og beslutning om deltakelse. Forutsatt positiv tilbakemelding fra et tilstrekkelig antall kommuner om deltakelse, vil det arbeides videre med detaljering av prosjektplanen Prosjektplan ORKidé Krafttak

2 Innholdsfortegnelse 1. BAKGRUNN KARTLEGGING AV ENERGIEFFEKTIVISERINGSPOTENSIAL NETTVERK OG KOMPETANSEBYGGING ETABLERING AV PILOT FOR ENERGIOPPFØLGING SLUTTREGNSKAP FORPROSJEKT PROSJEKTPLAN PROSJEKTBESKRIVELSE OG PRESISERINGER FORMÅL MÅL OG HANDLINGSPLAN Kommentarer til prosjektplan ORGANISERING BUDSJETT GEVINSTER Gevinster av energieffektivisering Prosjektgevinster EVENTUELL VIDEREFØRING ETTER Prosjektplan ORKidé Krafttak

3 1. Bakgrunn Forprosjekt for ORKidé Krafttak ble startet høsten 2010 med Tingvoll kommune som vertskommune. Siden oppstart er det i hovedsak arbeidet med 3 delprosjekter. 1. Kartlegging av energieffektiviseringspotensial 2. Nettverk og kompetansebygging 3. Etablering av pilotsystem for energioppfølging Enova har gitt tilskudd på inntil til punkt 1 og 2, mens DIFI har gitt støtte på inntil til punkt Kartlegging av energieffektiviseringspotensial Vedlagt finnes sluttrapport for gjennomført kartlegging av energieffektiviseringspotensial hos kommunene som har deltatt i forprosjekt. Rapporten viser et betydelig potensial for energieffektivisering, grovt anslått til MNOK 6 pr år i sum for kommunene. Rapporten omfatter både samlet oversikt for alle bygg og oversikter fordelt på kommunene. I følge avtale med ENOVA skal rapporten behandles av kommunene. Realisering av gevinstpotensial krever beslutning om gjennomføring av aktuelle tiltak. Ved vurdering vil både energi- og klimaplan og lønnsomhetsbetraktninger gi føringer. Energieffektivisering er som kjent et høyt prioritert tiltak i forhold til klimautfordringer, og alle kommuner har definert mer eller mindre ambisiøse mål for energieffektivisering i sine energi- og klimaplaner. KS har i samarbeid med blant andre ENOVA utarbeidet en verktøykasse for gjennomføring og finansiering av energieffektiviseringstiltak med bruk av såkalt energisparekontrakter (EPC). Både kommuner som ønsker å gjennomføre en energieffektiviseringspakke med bruk av energisparekontrakt og kommuner som vil finansiere tiltakene på andre måter vil ha nytte av foreliggende kartleggingsresultater. Resultatene gir: - oversikt over status og potensial i forhold til egne energi- og klimaplaner og grunnlag for benchmarking - grunnlag for vurdering, kostnadsanalyser, prioritering og oppfølging av tiltak - grunnlag for utarbeidelse av søknader til Enova og oppfølging av tiltak - beslutningsunderlag for videre innsats og vurdering av gjennomføringsmodeller for energieffektiviseringstiltak Kommuner som ikke har deltatt i forprosjekt men ønsker å delta i hovedprosjekt, må ta stilling til hvilke bygg som er aktuelle for energieffektivisering og få gjennomført en analyse av tiltak og sparepotensial for valgt portefølje.

4 1.2 Nettverk og kompetansebygging I prosjektperioden er fellestiltak for nettverks- og kompetansebygging vektlagt. I perioden er det gjennomført flere samlinger med god deltakelse fra kommunene med fokus på erfaringsutveksling og relevante fagtema. I tillegg til ulike mindre fagsamlinger, er det også arrangert en større samling for driftspersonell/vaktmestere med mer enn 40 deltakere. Forprosjektet har avdekt et klart ønske om økt satsing på fellesløsninger, erfaringsutveksling og kompetanseutvikling. Forsvarsbygg, som har arbeidet systematisk med energieffektivisering over flere år, har erfart at fokus på kompetansebygging og erfaringsutveksling virker motiverende og stimulerende, og at slik innsats gir god uttelling. 1.3 Etablering av pilot for energioppfølging I samarbeid med Energi1 Kraft (fellesselskap for NEAS, Nesset Kraft, Rauma Energi, Svorka Energi og Sunndal Energi) er det utviklet en første versjon av et web-basert system for automatisk innsamling og presentasjon av relevante energioppfølgingsdata. ORKidé har finansiert utviklingsinnsatsen med bruk av tilskudd fra DIFI, kombinert med egeninnsats fra kommunene. Det foreligger en første versjon av løsningen, som etter en implementerings- og tilpasningsinnsats kan tas i bruk som et felles overordnet styrings- og oppfølgingssystem for energibruk. Med en viss videreutvikling kan løsningen også ivareta overordnet styring og oppfølging av klimastatus for kommunene. Løsningen er basert på en database og rutiner for automatisert innsamling av relevante data fra kommunenes byggstyringssystemer og e-verkenes avregningssystemer. Data sammenstilles og vises i web-baserte oppfølgingsrapporter. Det planlegges en utvidelse av løsningen for mer automatisert oppfølging av klimastatus.

5 1.4 Sluttregnskap forprosjekt Sluttregnskapet for forprosjektet er som følger: Aktivitet Regnskap 2010 Budsjett 2010 Regnskap 2011 Budsjett 2011 Prosjekt sum Budsjett sum Avvik Prosjektledelse Energirådgiving Kurs, reiser, annet SUM Sluttregnskapet viser en totalkostnad kr (budsjett kr ). Kommunens finansiering utgjør kr Kr dekkes av tilskudd fra ENOVA. Ev. resttilskudd fra ENOVA vil benyttes til dekning av kostnader for planlagte aktiviteter høsten 2011 som omfatter planlegging hovedprosjekt, arrangement av fagsamling(er)/informasjonsmøte samt oppfølging av kommunenes beslutningsprosess i forbindelse med invitasjon til hovedprosjekt. Kostnader for etablering av pilot for energioppfølging (ref. kapittel 1.3) fremgår ikke av regnskapet over. Dette arbeidet er gjennomført i parallell med hovedprosjektet, med finansiering fra DIFI og Energi1 Kraft AS, og med Sunndal kommune som adm. ansvarlig. Kommunene er ikke belastet med direktekostnader for dette delprosjektet. Målet er at løsningen som er utviklet skal fungere som et automatisert energioppfølgingssystem for kommunene i hovedprosjektet.

6 2. Prosjektplan 2.1 Prosjektbeskrivelse og presiseringer Hovedprosjektet organiseres med Tingvoll som vertskommune. Ressursbehov og omfang vil være avhengig av ambisjonsnivå, fremdriftsplan og antall deltakere. Det er utarbeidet en overordnet plan- og budsjettskisse som benyttes som beslutningsunderlag, men det presiseres at omfang og fremdrift vil måtte tilpasses i forhold til deltakelse og ressurser. 2.2 Formål Formålet med ORKidé Krafttak er å styrke kommunenes gjennomføringskraft innenfor energiog klimatiltak ved innføring og bruk av felles løsninger, kompetansehevingstiltak og utvikling av fagsamarbeid. EU har fastsatt et såkalt mål i fornybardirektivet (Directive 2009/28/EC) som innebærer at innen 2020 skal EU-landene redusere CO2-utslippene med 20 %, kutte 20 % av energiforbruket og øke andelen fornybart energiforbruk fra 8,5 % til 20 %. Direktivet er EØSrelevant, og vil implementeres i Norge. Kommunene vil ha en sentral rolle ved implementering, både i forhold til egen virksomhet og som påvirkningsagent i lokalsamfunnet. Alle kommuner som deltok i forprosjektet har utarbeidet energi- og klimaplaner der dette fremgår. Alle kommuner har definert mål om energieffektivisering, og i forprosjektet har kommunene samarbeidet om konkretisering og planlegging av gjennomføringen av energieffektiviseringen. Mange andre likelydende tiltak er definert i kommunenes energi- og klimaplaner, og hvis kommunene ønsker det kan det også tilrettelegges for samarbeid om gjennomføring av andre tiltak. En slik samordning innebærer ikke nødvendigvis endringer i vedtatte energi- og klimaplaner for kommunene, da hensikten først og fremst er at samordningen og samarbeidet skal bidra til økt gjennomføringskraft for deltakerkommunene.

7 2.3 Mål og handlingsplan Mål: Oppnådd kommunenes definerte mål for energieffektivisering innen Indikatorer: behandlet forprosjektrapport og vedtatt plan for energieffektivisering og energiledelse budsjettvedtak for energieffektivisering og energiledelse ev. vedtatt plan for gjennomføring av andre fellestiltak gjennomført vedtatte energieffektiviseringstiltak og innført energiledelse Aktivitet Ansv. Andre ressurser Start Slutt 1. Rekruttere deltakere PL ORKidé Vedta plan og budsjett for energieffektivisering basert på forprosjekt Rådmann Byggansv. og Energuide Vedta deltakelse og oppnevne styringsgrupperepr. 4. Etablere prosjekt og oppnevne PL hovedprosjekt 5. Sende søknader til ENOVA (en pr. kommune) 6. Vedta plan for energieffektivisering og energiledelse 7. Vurdere og ev. foreslå gjennomføring av andre fellestiltak for kommunene 8. Ev. behandle og vedta plan for andre fellestiltak for kommunene Rådmann STG Vertskommune PL Innleid bistand STG PL, innleid bistand STG PL, innleid bistand Rådmann Gjennomføre detaljert plan PL Styringsgruppe Avslutte prosjekt PL Styringsgruppe

8 2.3.1 Kommentarer til prosjektplan Vedr. prosjektmål Hovedmålet for prosjektet er å oppnå energieffektiviseringsmålene i kommunenes energi- og klimaplaner. I vedlagt rapport fra forprosjekt finnes en sammenstilling og vurdering av kommunenes mål for energieffektivisering, som må behandles av kommunene. Vedr. aktivitet nr 2 og 6 Behandlingen skal føre frem til en konkret plan med vedtatt budsjett for gjennomføring av energieffektivisering og innføring av energiledelse. I følge NS-EN innebærer energiledelse systematisk arbeid for gjennomføring og oppfølging av effektiv energiutnyttelse i en virksomhet. Dette krever kompetanseutvikling og etablering av prosesser, rutiner og systemer for forbedret energieffektivitet. Ved søknader til ENOVA om støtte til energieffektivisering kreves innføring av energiledelse og energioppfølgingssystem. Som det fremgår av vedlagt sluttrapport for forprosjekt er innføring av energiledelse og energioppfølgingssystem av de tiltaksområder som utgjør det største sparepotensial (ref. figur 8, s.19 i vedlagt rapport). Tiltaksplaner skal behandles og vedtas i hver enkelt kommune. I beslutningsfasen vil fellesprosjektet bidra med beslutningsunderlag og koordinering av prosesser. Når kommunene har tatt beslutning om gjennomføring av tiltak i egen kommune, vil det utarbeides en felles gjennomføringsplan for ORKidé Krafttak. I gjennomføringsfasen kan det være aktuelt å utarbeide felles konkurransegrunnlag, gjennomføre felles anskaffelsesprosesser og organisere felles gjennomføring. Aktuelle fellestiltak kan f. eks være innenfor anskaffelse av alternative varmesystemer, utførelse av energieffektiviseringstiltak, anskaffelse av styringssystemer etc. Vedr. aktivitet nr 5 På basis av vedtatte planer for energieffektivisering for kommunene kan det utarbeides og sendes søknad til ENOVA om støtte til gjennomføring. Arbeidet som er utført i forprosjektet vil være av stor nytte ved utarbeidelse av søknader om finansiering. Hver enkelt kommune vil måtte stå som søker i en ENOVA-søknad. Støtte fra ENOVA er i utgangspunktet kun aktuelt for tiltak som ikke er økonomisk lønnsomme. Vedr. aktivitet nr 7 og 8 I tillegg vil mulighet og interesse for etablering av delprosjekt for planlegging og gjennomføring av andre fellestiltak i energi- og klimaplanene. Aktuelle tiltak kan f. eks være gjennomføring av felles plan for utfasing av fossil oppvarming, utredning av passivhus, utprøving av alternative tekniske løsninger for energieffektivisering f. eks solceller etc.

9 2.4 Organisering Tingvoll kommune ble valgt til vertskommune for ORKidé Krafttak i forbindelse med oppstart av forprosjekt. I hovedprosjektet vil det være behov for økt kapasitet til prosjektledelse og oppfølging av fellesinnsats. Det blir opp til vertskommunen å sørge for at prosjektet får tilgang til nødvendig kapasitet og kompetanse til gjennomføring av prosjektplanen. Prosjektet styres av en styringsgruppe med en representant fra hver kommune. Tingvoll kommune sin representant er leder for styringsgruppen. Prosjektet rapporterer til ORKidé v/arbeidsutvalget. Et samarbeid med Tingvoll sol- og bioenergisenter kan være aktuelt, spesielt i forhold til gjennomføring av kompetansehevingstiltak, organisering av fagsamarbeid og eventuelt felles utprøvingstiltak av f.eks varmeløsninger, småskala fornybar kraftproduksjon etc. Rekruttering av prosjektleder håndteres av vertskommune. Avtaler om innleid bistand håndteres av styringsgruppe. 2.5 Budsjett Det er utarbeidet et prosjektforslag basert på forutsetninger vedrørende ambisjonsnivå deltakelse og omfang. Ved betydelig avvik i forhold til forutsetninger, må det foretas en avstemming i forhold til foreliggende planer. Av hensyn til kommunale budsjettprosesser, vil det etterstrebes at eventuelle endringer i minst mulig grad medfører endringer for budsjettet.

10 Krafttak - Budsjettskisse Post # Kostnader Sum 1 Prosjektleder (75%) Rådgivingsbudsjett Møter, kurs og opplæring Oppfølgingssystem (energi/klima) Total kostnad Post # Støttemidler 5 ENOVA (Må avklares nærmere) KOSTNAD TIL FORDELING Post # Inntekter Sum 6 Kristiansund Tingvoll Halsa Smøla Eide Averøy Sunndal Surnadal Aure Rindal Gjemnes SUM INNTEKTER Budsjettet viser beregnede eksterne kostnader for prosjektledelse og oppfølging av energioppfølgingsarbeid. Kommunene må selv etablere og vedta budsjett for gjennomføring av energieffektiviseringstiltak og egen ressursbruk for prosjektdeltakelse/oppfølging. Foruten deltakelse i styringsgruppe og kostnader relatert til gjennomføring av tiltak i egen kommune, må det påregnes tidsbruk til deltakelse i fagsamlinger og innføring av energiledelse/energioppfølging i kommunen. Finansieringen av energieffektiviseringstiltakene i kommunen kan gjøres ved egenfinansiering/låneopptak, finansiering over drift (for tiltak med kort inntjeningstid) eller EPC-kontrakt (energisparekontrakt). EPC-kontrakt innebærer inngåelse av en avtale om gjennomføring og finansiering med en entreprenør som må garantere besparelse og lønnsomhet. ENOVA støtte er uavhengig av hvilken finansieringsløsning som velges. På neste side vises en figur som sammenligner tradisjonell gjennomføringsmodell med bruk av EPC-kontrakt.

11 2.6 Gevinster Gevinster av energieffektivisering I vedlagt rapport fra forprosjekt angis et energieffektiviseringspotensial på om lag 6,1 GWh pr år for de bygg/anlegg som er analysert. Lavere energibruk reduserer kostnader og bedrer miljøprofilen. Med energipris på kr. 1,00 inkl avgifter tilsvarer beregnet effektivisering en årlig besparelse på 6,1 MNOK fordelt på deltakerkommunene. For å oppnå effektiviseringsgevinstene må ulike tiltak med ulik lønnsomhet finansieres og gjennomføres. En betydelig andel av besparelsene kan oppnås ved økt fokus, bedrede rutiner, kompetanseheving og mer systematisk oppfølging. Andre tiltak krever utskifting av teknisk utstyr, investering i automatisk styringssystemer etc. I vedlagt rapport fra forprosjekt finnes mer detaljert oversikt over aktuelle tiltak, gevinstpotensial oppsummert og fordelt på kommune/bygg Prosjektgevinster Når det gjelder gevinster av fellesprosjekt i forhold til kommunevise prosjekter, kan følgende gevinster oppnås: Fellesinnsats kan gi økt gjennomslagskraft og derved raskere oppfyllelse av internasjonale målsettinger. Prosjekter som ORKidé Krafttak antas å ha en positiv signaleffekt og kan dermed bidra til:

12 positiv omtale og økt attraktivitet/rekrutteringseffekt mulighet for alternative samarbeidskonstellasjoner tilgang til spesielle finansieringsløsninger Mulighet for «økt trykk» i lokalt involveringsarbeid (lokalsamfunn) Motivasjon, erfaringsutveksling, benchmarking og læring av hverandre Ved å samarbeide om gjennomføring i stedet for å gjennomføre tilsvarende prosjekt kommunevis, oppnås også gevinster som følge av mer effektiv prosjektgjennomføring, bruk/gjenbruk av rådgivingsressurser og gjennomføring av felles kurs- og kompetansetiltak for alle kommuner. Videre kan det også oppnås gevinster ved: Felles anskaffelsesprosesser (1 a 250 prosess i stedet for 11 a 100 ), f. eks samarbeid om utlysning av energieffektiviseringstiltak, anskaffelse av fornybare varmeløsninger og anskaffelse av systemer for styring og måling. Økt konkurranse som følge av større omfang kan gi lavere enhetspriser pga volum Stordriftsfordeler ifm prosjektgjennomføring (riggekostnader, kjøring, oppfølging, administrasjon o.a). Felles EPC-kontrakter for flere kommuner kan gi ekstraordinære gevinster i form av raskere gjennomføring og garanti for spareresultat.

13 3. Eventuell videreføring etter 2015 Arbeidet med gjennomføring av kommunale energi- og klimaplaner er en langsiktig og omfattende prosess. Alle kommunene har definert mål for andre områder som ikke dekkes av foreliggende fellesplan. Som del av prosjektet vil det foretas vurdering og eventuelt foreslås fellesgjennomføring av andre tiltak i de kommunale energi- og klimaplanene. Det kan være tiltak/delprosjekter som kan gjennomføres i definert prosjektperiode, eller eventuelt fellestiltak som kan planlegges og gjennomføres i et nytt prosjekt som startes senere. Dette er muligheter som vil vurderes og eventuelt forelegges som forslag til kommunene underveis i prosjektet. Under vises en gjennomføringsskisse med eventuell videreføring.