MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE BUDSJETTREVIDERING INVESTERINGER 2014

Transkript

1 TOLGA KOMMUNE Møtested: MaImplassen Gjestegård Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET Informasjon: Flerbrukshus/kulturhus presentasjon av forprosjektet signaler og diskusjon om veien videre v/atle Berg Arkitektene Berg og Østvang AS og Eivind Moen virksomhetsleder samfunnsutvikling Tolga kommune Presentasjon av strategisk plan/strategisk næringsplan v/regionkonsulent Fjellregionen Rune Jergensen SAKLISTE Saksnr. 84/14 85/14 86/14 87/14 88/14 89/14 90/14 91/14 Tittel GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE REFERATSAKER REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG BUDSJETTREVIDERING INVESTERINGER 2014 FORSLAG TIL BUDSJETT 2015 OG ØKONOMIPLAN/HANDLINGSPLAN GANG OG SYKKELVEI ERLIA SALG AV BOLIG RULLERING STRATEGISK PLAN/STRATEGISK NÆRINGSPLAN - HØRINGSUTTALELSE - TOLGA KOMMUNE

2 92/14 93/14 94/14 95/14 96/14 97/14 98/14 99/14 FORVALTNINGSRAPPORT - SELVKOSTPRINSIPPET INNENFOR AVLØP, RENOVASJON OG SEPTIKRENOVASJON KONTROLLUTVALGETS MØTEBOK SAK 30/2014 MØTEPLANER 2015 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION SVAR PÅ HØRING - FORSLAG OM Å OPPHEVE KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKTEN KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - REV1DERT FRAMDRIFTS- OG MEDVIRKNINGSPLAN KOMMUNAL PLAN FOR ANLEGG OG OMRÅDER FOR IDRETT, NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV I TOLGA KOMMUNE. RULLERING AV HANDL1NGSPLAN SØKNADER OM TILSKUDD AV SPILLEMIDLENE TIL ANLEGG FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET FOR 2015 FRILUFTSLIVETS ÅR TOLGA KOMMUNES MEST ATTRAKTIVE FRILUFTSOMRÅDE Tolga, 09.desember 2014 Ragnhild Aashaug, ordfører

3 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nænnere innkalling. Representanter som er inhabile i en sak varsler leder om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum.

4 Sak 84/14 Sak 84/14 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKLISTE Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1206 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 84/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Innkalling og sakliste godkjennes. Side 4 av 56

5 Sak 85/14 Sak 85/14 REFERATSAKER Arkiv: 033 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1207 Kari Sundmoen Jordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 85/14 Kommunestyret Side 5 av 56

6 Sak 86/14 Sak 86/14 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG Arkiv: SO2 Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/1153 May Irene Løseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 71/14 Formannskapet /14 Kommunestyret Utskrift sendes til: Folldal kommune, 2580 Folldal Alvdal kommtme, 2560 Alvdal Rendalen kommune, 2485 Rendalen Vedlegg: Prosjektplan datert , Energisparing i kommunale bygg Andre dokumenter i saken: Energi og klimaplan for Tolga kommune (finnes på Tolga kommunes hjemmesider) Saksopplysninger: Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner har samarbeidet om et felles prosjekt der det er utarbeidet enkle ENØK-analyser med forslag til energisparetiltak og energimerking av kommunale bygninger. 10 av Tolga kommunes bygninger har gjennomgått slik kartlegging, og prosjektet ble avsluttet i For å kunne nå målene satt i Tolga kommunes energi og klimaplan, er det behov for gjennomføring av konkrete energieffektiviserings- og konverteringstiltak. Styringsgruppa for energimerkeprosjektet anbefalte derfor at arbeidet videreføres og konkretiseres ytterligere. Alle de involverte kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og energikonvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. Gjennomføring av et energispareprosjekt er derfor en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner. Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Side 6 av 56

7 Sak 86/14 Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter, kan potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Totalt Per kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 % 28 % Årlig besparelse [kwh] Årlig besparelse [kr] Investering Investering tiltak [kr] Enovastøtte [kr] Egenfinansiering [kr] Lønnsomhet Inntjeningstid [år] 5,8 5,8 Internrente 20 % 20 % Nåverdi [kr] Nåverdikvote 1,0 1,0 Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdien hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). Prosjektmal Målet med prosjektet er å oppnå reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse, samt å fase ut fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming. Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner (10-20 %), og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak, dvs, tiltak som gir økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Organisering Prosjektet etableres som et treårig fellesprosjekt mellom Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner. Prosjektet eies i fellesskap, med Rendalen som vertskapskommune og prosjektansvarlig. Gjennomfiring Prosjektet gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter. Dette innebærer at en energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. En energisparekontrakt i kommunal regi har vanligvis følgende oppbygning: I. Kommunen utarbeider konkurransegrunnlag og prosjektet legges ut på offentlig anbud Tilbudsbefaring på 1-2 utvalgte testbygg som videre danner grunnlag for tilbud Konkurranse med eller uten forhandling Side 7 av 56

8 Sak 86/14 Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon) Kommunen velger tiltakspakke og energientreprenøren gjennomfører tiltakene Garantifasen trer i kraft. Innebærer oppfølging av tiltak og opplæring av driftspersonell Bemanning og kompetanse Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn knn ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. Prosjektbudsjett Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): S de 8 av 56

9 Sak 86/14 Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser SUM Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser Konsulent prosjektledelse SUM Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser Lønn og sosiale kostnader prosjektleder, 80% stilling Kontorlokaler og drift SUM Finansiering Da hver kommunes bygningsportefølje fordeles likt på alle fire kommuner. er relativt lik i størrelse (m2), vil prosjektkostnadene Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Saksvurdering: Tolga kommune ligger relativt høyt i energiforbruk pr kvm bygg, og det er satt et relativt ambisiøst mål i energi og klimaplanen for Tolga kommune der et av målene er at energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet skal reduseres med 20% i løpet av en 5års planhorisont. Det er også et mål at stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20%. Side 9 av 56

10 Sak 86/14 Det forventes at det vil komme forbud mot oljefyring som grunnlast i offentlige bygg innen 2020, noe Tolga er godt forberedt på. Det er pr i dag ikke oljefyring som grunnlast i kommunale bygg i Tolga kommune. I Tolga kommunes energi og klimaplan ligger både ENØK-gjennomgang og utredning av alternative energiformer for kommunale bygg inne i handlingsplanen. Det regionale fellesprosjektet er dermed i tråd med kommunens eget planverk. Behandling i Formannskapet : Rådmannens forslag enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Som et ledd i å nå målene i klima- og energiplan gir Tolga kommune sin tilslutning til prosjektet Formannskapets innstilling: I. Som et ledd i å nå målene i klima- og energiplan gir Tolga kommune sin tilslutning til prosjektet «Energisparing i kommunale bygg». Det er en forutsetning at alle 4 kommuner deltar Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter og ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år, og ellers ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan av Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt). Kommunens egenandel til prosjektledelse fmansieres med låneopptak. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Side 10 av 56

11 Prosjektplan: Energisparingi kommunale bygg Regionalt fellesprosjekt for Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Dato:

12 Prosjektplan: Energisparing kornmunale bygg, Innhold 1 Bakgrunn Innledning Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring Økonomisk lønnsomhet Andre utbytter Potensiale 4 2 Mål og rammer Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Avgrensinger/omfang 3 Gjennomføring Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Forløp og framdrift Forløp Framdrift 7 4 Ressurser Bemanning og kompetanse Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett Finansieringsplan Investeringer Finansiering 12 5 Organisering Ansvarsforhold Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Rapportering 13 6 Oppsummering Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene 14 Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner il Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer iv Vedlegg D: Prosjektportefølje Vedlegg E: Estimert tidsforbruk med energisparekontrakter vii

13 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Bakgrunn 1.1 Innledning Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt som tar for seg energiforbruket i kommunale bygninger (Prosjektet for energikartlegging og - merking av bygninger/energimerkingsprosjektet). Prosjektet har pågått siden 15. mars 2012 og skal avsluttes 31. desember Målet er å utarbeide et godt grunnlag for gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltaki i kommunal bygningsmasse i henhold til kommunale energi- og klimaplaner, og å oppfylle energimerkeforskriftens krav til energimerldng av bygninger. Gjennom prosjektet utarbeides det enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og det gjennomføres energimerking av totalt 40 kommunale bygninger (10 i hver kommune). Videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak er ikke en del av det pågående prosjektet, og styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt (videre omtalt som energispareprosjektet) som beskrevet i denne prosjektplanen. 1.2 Hvorfor gjennomføre energispareprosjektet? Målsetninger i kommunale energi- og klimaplaner Alle kommunene har energi- og Idimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og - konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20%, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner Forbud mot oljefyring For eksisterende bygninger har Stortinget bedt regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020 (Innst. 390 S ( )). Regjeringen skal vurdere mulige unntak før vedtaket trår i kraft. Kommunene har i dag flere bygninger med oljefyring som grunnlast Økonomisk lønnsomhet Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt Andre utbytter Gjennomføring av et energispareprosjekt kan også: bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i gjennomføringsperioden gi gode muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslep øke den energifaglige kompetansen hos driftspersonalet gjennom opplæring og kursing 1 Se vedlegg A for mer informasjon om energieffektivisering- og konvertering 2 Se vedlegg B for oversikt over relevante punkter i kommunenes energi- og klirnaplaner

14 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Potensiale Den totale prosjektporteføljen for alle 4 kommuner i energimerkingsprosjektet utgjør ca m2, med et årlig energiforbruk på rundt 17 GWh (ea. 240 kwhim2). Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter3, vil potensialet for besparelserog lønnsombet se slik ut: TotaltPer kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 %28 % Årlig besparelse [kwh] Årlig besparelse [kr] Investering Investering tiltak [krj Enovastøtte [kr] Egenfinansiering [kr] Lønnsomhet Inntjeningstid [år]5,85,8 Internrente20 %20 % Nåverdi (krj Nåverdikvote1,01,0 For kalkylene over er det tatt utgangspunkt i en energipris på 80 øre/kwh, en kalkulasjonsrente på 6 % og en økonomisk levetid på 15 år. Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inndeningstid.når inntjeningstiden er ferdig, begynnerden faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sap representerer nåverdienhele den «akkumulerteinntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). 3 Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedleggc for nærmere forklaring av begreper knyttet ti/ lønnsomheti investeringer

15 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Mål og rammer 2.1 Prosjektmål Mål for reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse Alvdal 10 % Innen 2020 Folldal 5 % innen 2015, 15 % innen 2020, 25 % innen 2030 fra 1991-nivå Rendalen 15 % innen 2020 fra 2007-nivå Tolga 20 % innen 2015 fra 2007-nivå Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner, og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i kommunal bygningsmasse. Med lønnsomme tiltak menes tiltak med positiv nåverdi og maks. 10 års nedbetalingstid Mål for energikonvertering i kommunal bygningsmasse Alle kommuner Det skal ikke nyttes fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming Konverteringsmål skal oppnås ved å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder. Det sti1les ikke krav til lønnsomhet for konverteringstiltakene. 2.2 Avgrensinger/omfang Prosjektmål gjelder kun bygningsporteføljen fra energimerkingsprosjektets. Reduksjonsmål og lønnsomhetskrav gjelder for den totale bygningsporteføljen i hver kommune, og ikke for individuelle bygninger. Reduksjonsmål gjelder spesifikt energiforbruk (kwh/m2) slik det er dokumentert gjennom energimerkingsprosjektet (gjennomsnittlig målt og graddagskorrigert forbruk for de tre siste årene). Det forutsettes et fortsatt samarbeid mellom alle fire kommuner. 5 Se vedlegg D for oversikt over bygninger/portefølje fra energimerkingsprosjektet.

16 Prosjektplan: Energisparing kommunale bygg, Gjennomføring Det er i praksis to modeller for gjennomføring av prosjektet; Bruk av konvensjonelle kontrakter eller bruk av energisparekontrakter. Modellene beskrives parallelt videre. 3.1 Gjennomføringsmodeller/kontraktsformer Energisparekontrakter Energisparekontrakter (også kalt EPC, Energy Performance Contracting), er en etter hvert mye brukt modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Denne kontraktsformen innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele kontraktsperioden eller garantifasen,mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. Gjennom en energisparekontrakt gjennomføres alle tiltak i større grad som del av en helhet, i motsetning til gjennomføring av uavhengige enkelttiltak slik det i hovedsak gjøresmed konvensjonelle kontrakter. Det er ikke teknisk leveranse alene som sikrer besparelse, men også evnen til å få alle fag og tiltak til å samspille. På denne måten vil gjennomføring av flere samstemte tiltak potensielt føre til større energireduksjon enn ved gjennomføring av uavhengige enkeittiltak. Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter gjennomføres prosjektet «i egen regi», og det inngås kontrakter med flere ulike konsulenter og entreprenører for planleggingog gjennomføring av tiltakene. Det tas utgangspunkt i analyser og tiltaksplaner fra energimerkeprosjektet. Detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner er imidlertid ikke en del av energimerkeprosjektet, og en nærmere vurdering av tekniske installasjoner må derfor gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale for energibesparelser før prosjektet går videre. Det opereres her med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere (leveranse av for eksempel ventilasjonsanleggmed en viss varmegjenvinningsgrad), i motsetning til de funksjonsbaserte energisparekontraktene (leveranse av energibesparelse). 3.2 Forløp og framdrift Forløp Energisparekontrakter 1. Konkurransefase:Kommunen etablerer grunnlagsdata for bygningsmassen (blant annet oversikt over arealer, energiforbruk, eksisterende innkjøps- og serviceavtaler), og prosjektet legges ut på offentlig anbud. Deretter gjennomføres det tilbudsbefaringer i noen få utvalgte «testbygg», som videre danner grunnlaget for tilbud (grovvurdering av

17 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, besparelser, investeringer og lønnsomhet). Det gjennomføres konkurranse med/uten forhandlinger og kommunen inngår intensjonsavtale med valgt energientreprenør. Analysefase: Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon, og kommunen kan trekke seg fra samarbeidet etter analysefasen). Kommunen velger ut en endelig tiltakspakke og inngår kontrakt med energientreprenøren om gjennomføring av tiltakene. Gjennomføringsfase: Energientreprenøren gjennomfører tiltakene. Garantifase: Alle tiltak er gjennomført. Tiltakene følges opp og det gis opplæring av kommunens driftspersonell. Det gjennomføres evt. ny energimerking. Konvensjonelle kontrakter Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av analyser av tekniske installasjoner. Analysefase: Kommunen inngår avtale med en eller flere konsulenter for gjennomføring av analyser. Tiltaksplaner revideres og oppdateres. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av tiltak. Gjennomføringsfase: Kommunen inngår avtaler med ulike entreprenører for gjennomføring av tiltakene, og disse gjennomføres. 5. Oppfølging sfase: Alle tiltak er gjennomført. Kommunen følger opp resultatene, og organiserer opplæring av driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking Framdrift Konkurransefase Energisparekontrakter Analysefase(4-7 mncl) I Gjennomføringsfase(1-2 år) IGarantifase(5-10 år) Gjennomføringsfase Oppfølgingsfase Konkurransefase Analysefase Konkurransefase Konvensjonelle kontrakter

18 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Ressurser 4.1 Bemanning og kompetanse Energisparekontrakter Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse bådeinnen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra, spesielt i konkurranse- og analysefasen. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Selv om kommunen kun forholder seg til én kontraktspartner, er gjennomføringen av en energisparekontrakt arbeidskrevende. Et estimat over tidsforbruk for alle trinn i prosessen viser at hver kommune må regne med å bruke minst 300 timer per år til administrasjon og oppfølging av prosjektet6. Erfaringer fra andre kommuner som har gjennomfort lignendeprosjekter understotter også dette. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn lain ved bruk av konsulentbistand. Styringsgnzppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. I tillegg til arbeidet med prosjektledelse vil også driftspersonell involveres noe, spesielt i analysefasen. Energiråd Innlandet har utarbeidet en veileder for kommunal gjennomføring av energisparekontrakter (2013) og presenterer her erfaringer andre kommuner har gjort seg omkring viktige suksesskriterier for energisparekontrakter: Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i kommunen Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktigog formell i viktige faser 6 Se vedlegge for oversikt over estimert tidsforbruk i ulike faser

19 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Grunnlagsdataskjemafor hvert bygg må fylles ut nøyaktig KS-modellen og dokumenter bør følges uten store forandringer Kommunen bør evt. sørge for å leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige milepæler i prosjektet Konvensjonelle kontrakter Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det i tillegg være behov for spesialkompetanse innenfor for eksempel analyser av tekniske installasjoner, detaljprosjektering, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og utlysning og byggeledelse. Det meste av nødvendig kompetanse vil måtte innhentes utenfra. Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det bli et meget stort antall uavhengige kontraktspartnere, både konsulenter/rådgivere og entreprenører, og gjennomføring av et slikt prosjekt i «egen regi» vil bli langt mer arbeidskrevende å administrere enn ved gjennomføring med energisparekontrakter. Det er ikke tilstrekkelig bemanning innenfor dagens organisasjon, og dette alternativet vil kreve at det ansettes en prosjektleder i 100% gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 5 år). 4.2 Prosjektbudsjett og finansieringsplan Prosjektbudsjett Energisparekontrakter Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyserer en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f.eks. teknisk sjef/avdelingsingentør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter Driftsutgifter EPC-konsulent Konsulentutgifter Fase 1 EPC: Energlanalyser Fase 1 EPC:Energianalyser SUM Alternativ 2 innebærerbruk av innleid konsulenthjelp (ca timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter Driftsutgifter EPC-konsulent Konsulent prosjektledelse

20 10 Prosjektplan: Energisparmg kommunale bygg, Konsulentutgifter Fase 1 EPC:Energianalyser Fase 1 EPC: Energianalyser SUM OOD Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektlederi 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt SUM Engasjementer 80% Premie KLP (20%) Arbeidsgiveravgift (10%) tenn og sosiale kostnacier ros'ektleder Kontorlokaler og drift Materiell, bevertning møter Skyss- og kostgodtgjørelse Driftsutgifter EPC-konsulent Konsulentutgitter Fase 1 EPC: Energianalyser Fase 1 EPC: Energianalyser SUM Konvensjonelle kontrakter SUM Engasjementer 100% $ Premie KLP (20%) Arbeidsgiveravgift (10%) Lønn og sosiale kostnader prosjektleder Kontorloka ler og drift Materiell Skyss- og kostgodtgjørelse Møter, bevertning Driftsutgifter Anatyser tekniske installasjoner Prosjektering -detalj, mengdebeskrivelse, Utlysning Byggeledelse Opplæring driftspersonell utførelse Konsulentutgifter SUM

21 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Finansieringsplan Da hver kommunes bygningsportefølje er relativt lik i størrelse (m2), vil kostnadene fordeles likt på alle fire kommuner. Energisparekontrakter Alt. 1 Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM (Alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator i hver kommune). SUM Alt. 2 Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM (Bruk av innleid konsulenthjelp for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%) SUM Alt SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM (Ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år). Konvensjonelle kontrakter SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3), kan en investering i størrelsesorden 5 mill.kr per kommune gi en reduksjon på 28% i energiforbruket. Dette tilsvarer en årlig besparelse på 1,2 mill.kr per år per kommune, og gir investeringen en inntjeningstid på 5,8 år.

22 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Energisparekontrakter SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM Konvensjonelle kontrakter SUM Alvdal kommune Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune SUM Finansiering En energisparekontrakt kan fmansieres enten gjennom egenfinansiering, ved kommunens låneopptak, eller gjennom energientreprenørens egne finansieringsordninger. KommunalbankenNorge (KBN) gir lån med «grønn rente» til fmansiering av denne type prosjekter7. Ved finansiering gjennom energientreprenør tar entreprenøren opp lånet for kommunen (som regel til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i KBN), og kommunen tilbakebetaler lånet til entreprenøren over inntteningstiden for investeringene (typisk 5-10 år). I tillegg tilbyr Enova finansiell støtte til energi- og klimatiltak etter søknad. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3) kan det forventes støtte tilsvarende 10% av tiltakskostnadene. Støtten utbetales som regel etter gjennomføring av tiltak. Miljøvennlige prosjekter får lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Finansieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan.

23 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Organisering 5.1 Ansvarsforhold Rolle Hvem Ansvar Prosjekteier Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner Prosjekta nsvar Rendalen kommune Prosjektleder (Ansettes i løpet av 4. kvartal 2014) Styringsgruppe Prosjektleder Eivind Negård, ingeniør kommunalteknikk Alvdal kommune Arild Plassen, avdelingsleder kommunalteknikk Folldal kommune Ola Løken, driftsleder Plan, næring, drift Rendalen kommune Hallvard Urset, virksomhetsleder teknisk drift Tolga kommune Evt. leverandør ++ (ved behov) Økonomi og fremdriftsoppfølging Godkjenning av prosjektplan lønn- og personaloppfølging Kontor, utstyr osv. Planlegging Organisering Prosjektstyring Rapportering Overordna prosjektstyring Ta stilling til prinsipielle problemstillinger underveis Forankre beslutninger som fattes Medvirke til godt samarbeid med sine enheter Ansette prosjektleder 5.2 Oppfølging og rapportering Krav til statusmøter og beslutningspunkter Ett møte i styringsgruppa per kvartal Rapportering Lopende skriftlig økonomi- og aktivitetsrapportering til styringsgruppa hvert kvartal Sluttrapportering til kommunene Evt. sluttrapportering til Enova

24 Prosjektplan: Energisparing i kommunale bygg, Oppsummering 6.1 Fordeler og ulemper ved gjennomføringsmodellene Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med energisparekontrakter vs. konvensjonelle kontrakter Energisparekontrakter Konvensjonell kontrakter Energientreprenør gir garanti for energibesparelse tn kontraktspartner Effektiv gjennomføring - Ingen garanti for energibesparelse Flere kontraktspartnere. Krever mye egeninnsats. Høyere prosjektkostnader Tregere framdrift Potensiale for større besparelser Deler av besparelsen kan tilfalle energientreprenøren (i garantifasen) + Hele besparelsen tilfaller kommunen Ingen belastning på investeringsbudsjettet + ved bruk av energientreprenørens finansieringsordning Mindre kontroll/styring over prosessen. Ukjent kontraktsform for kommunene8 Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med ansatt prosjektlecier vs. bruk av kun konsulentbistand: Prosjektleder Konsulentbistand Større fleksibilitet til å tilpasse ressursbruk til arbeidsmengde Tidsforbruket hver kommunes prosjektkoordinator må sette av til prosjektstyring er minimalt Kommunens prosjektkoordinator vil ha et betydelig tidsforbruk knyttet til prosjektstyring Garantert framdrift, god oppfølging og helhetlig prosess Bruk av EPC-konsulent anbefales.ks har utarbeida maler for gjennomføring av energisparekontrakter og det er utarbeidet en Norsk Standard.

25 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, Vedlegg A: Energieffektivisering og -konvertering Energieffektiviserings- og konverteringstiltak gjennomføres for å redusere negative miljøkonsekvenser av energiforbruk (klimagassutslipp), for å øke forsyningssikkerheten av elektrisitet og ikke minst med bakgrunn i at mange tiltak er lønnsomme. Energieffektivisering Begrepene energieffektivisering, enøk og energisparing blir gjerne brukt om hverandre og betegner alle tiltak som fører til redusert eller effektivisert energiforbruk. Energieffektivisering kan innebære alt fra enkle tiltak som å skru av belysning i rom som ikke er i bruk eller senking av romtemperatur på natta (bruks- og driftsmessige tiltak), til mer omfattende tiltak som etterisolering av ytterkonstruksjoner (bygningsmessige tiltak) eller installasjon av vannegjenvinning i ventilasjonsanlegg (tiltak på tekniske installasjoner). Energikonvertering Med energikonvertering menes en omlegging fra ikke-fornybare til fornybare energikilder, for eksempel å erstatte oljekjel med biokjel eller varmepumpe. Konverteringstiltak fører i utgangspunktet ikke til redusert energiforbruk, men bidrar til reduserte klimagassutslipp. Kostnadene ved energi-/varmeforsyning består typisk av to komponenter: Effektkostnader og energikostnader. De ulike energibærerne har til dels store ulikheter i dette kostnadsmønsteret. Konverteringstiltak kan gi reduserte kostnader, enten ved å bytte til en energikilde med lavere energipris (for eksempel å skifte ut oljekjel med varmepumpe) eller ved redusert effektforbruk/bortfall av effektkostnader (for eksempel å skifte ut elkjel med effektpåslag til biokjel). Grunnlast og spisslast Fordi effektbehovet over året for bygningsoppvarming har store variasjoner, vil det normalt være kostnadsoptimalt å satse på to eller fiere energibærere/effektkilder i kombinasjon. En kombinasjon av olje og el har lenge vært en vanlig løsning i varmeanlegg i Norge. I varmesentraler/fyranlegg skilles det ofte mellom grunnlast og spisslast, hvor grunnlasten er effekten opp til et visst nivå. Dette er den effekten som skal til for å dekke størsteparten av det årlige energibehovet på en mest mulig lønnsom måte. Noen ganger vil det imidlertid være behov for større kapasitet på fyringsanlegget enn det grunnlasten dekker, for eksempel på de kaldeste dagene. Spisslasten dekker da effekttoppene og er i drift i kortere perioder. Enøkanalyse Ulike bygninger stiller ulike forutsetninger til hvilke tiltak som vil være mest optimale med tanke på energieffektivisering og konvertering.gjennom en enøkanalyse kartlegges og analyseres bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner og energiforbruk for å avdekke potensialet for energieffektivisering og konvertering, og deretter for å finne fram til hvilke tiltak som vil gi best effekt og størst lønnsomhet.

26 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, il Vedlegg B: Utdrag fra kommunenes energi- og klimaplaner Under er utdrag fra kommunenes gjeldende energi- og klimaplaner som viser målsetninger og tiltak som gjelder kommunal bygningsmasse. KommuneMålsetning Tiltak AlvdalVi vil erstatte fossilt brensel (fyringsolje/parafin) og elektrisitet til oppvarmingi bygg med nye fornybare energikilder Vi vil forbedre energieffektiviteten i all bygningsmasse og tekniske innretninger, og redusere energibehovet i nye bygg. Energiforbruket i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 innen 2020 Folldal Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning, transport og prosessutslipp skal reduseres med 5% innen 2015, 15% innen 2020, 25% innen 2030 fra 1991-nivå Rendalen Energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med 15% i forhold til 2007, målt i kwh/m2/år i kommunal bygningsmasse innen 2020 Klimagassutslipp fra fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres til null innen 2020 Utfasing av fyringsolje/ parafin ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg. Utarbeiding av tiltaksplan Gjennomføre aktuelle enøk-tiltak (eks. utskiftning av vinduer, vurdering av belysning, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan Alvdal kommune skal ha en ansvarlig personmed tilstrekkelige ressurser og kompetanse til overordna energiplanlegging- og oppfølging i kommunale bygg Øke kunnskapen blant ansatte i egen organisasjon mht. redusert forbruk energieffektivisering gjennom ulike informasjonstiltak ENØK gjennomgang av kommunale bygg Utrede alternativer til benyttelse av elektrisk kraft og fyringsolje i kommunale bygg. Organisere et systematisk ENØKprosjekt for kommunal bygningsmasse med finansiell bistand fra Enova. Dette gjøres ved at det utpekes en ansvarlig med ansvar for planlegging, igangsetting og hnplementering av tiltak, og at Enova kontaktes for støtte Utrede og gjennomføre energimerking av egne bygg innen 2012 Konvertering fra ikke-fornybare energikildertil fornybareinnen2020. Dette innebærer utfasing av oljefyring samt erstatte elektrisk oppvarming med vannbåren der det er mulig

27 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, Kommune Målsetning Tolga Et minimumsmål for arbeidet med energi- og klimaplanen er å redusere energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet med 20% i løpet av en 5 års planhorisont Utslippene av klimagasser fra stasjonær energibruk fra husholdninger, industri og tjenesteyting skal reduseres med 20% fra 2007-nivået All bruk av fossil energi til oppvarming skal utfases og erstattes med ny fornybar energi Stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20% Tiltak Internkurs for alle ansatte i ENØK, klimagassutslipp og eget ansvar ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg

28 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, iv Vedlegg C: Lønnsomhet i investeringer Underpresenteres noen sentmle begreperi forhold til lønnsomheti investeringer. Nlåverdimetoden Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir x kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på x kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr renter. Med nåverdimetoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årligeenergibesparelser årligevedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrente).er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. Eksempel: Kommunen investerer i en enøk-installasjon som i dag koster kommunen I kroner. Investeringen fører til at kommunen oppnår en netto energibesparelse på B kroner per år regnet i fast kroneverdi. Den økonomiske levetiden antas å være 5 år, og kalkulasjonsrenten er r. Nåverdien NV blir da: NV B1 B2 (1 r)i + r)2 B3 B4 B5 (1 + r)3 (1 + r)4 (1 + r)5 Diskontert Diskontert Diskontert Diskontert Diskontert besparelse år 1 besporelse år 2 besparelse år 3 besparelse år 4 besparelse år 5 Investerng i Kalkulasjonsrente Kalkulasjonsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasjonsrente for lånefinansierte investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energiprisendringog skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. økonomisk levetid Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. Inntjeningstid Inntjeningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være inntjent/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.

29 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, Vedlegg D: Prosjektportefølje Oversikten under må betraktes som foreløpig. Prosjektporteføljen i energimerkeprosjektet har endret seg siden oppstart, og det forventes også å bli noen endringer før prosjektslutt. Oppgitt areal og energiforbruk i oversikten viser det som ble innmeldt i prosjektet ved oppstart, men det har vist seg at ikke alle tall stemmer. Fullstendig og korrigert oversikt vil foreligge ved prosjektslutt desember KommuneBygning Areal [m2] Energiforbruk Energiforbruk [kwh][kwh/m2] AlvdalAlvdal kommunehus Nyborg ,2 Alvdal Samfunnshus og kommunale bad ,6 Alvdal U-skole ,5 Dalseggen kontorbygg ,1 Plassen barnehage ,1 Plassen skole ,1 Solsida ,5 (Steigen skole) ,9 Øwretun barnehage avd. Tron og Steigen ,4 Øwretun barnehage, avd. MUller og Brenna Totalt ,7 Folldal Aldersbolig (4 leiligheter) Brakke 19 Verket (4 leiligheter) Dalen skole ,6 Foildal barnehage ,4 Folldal bo- og servicesenter ,6 Folldal skole og flerbrukshus ,6 Follvang ,3 Kommunehuset Nyberg og Helsetun ,1 Norøbygget ,4 (Verket skole) ,7 Totalt ,6 Rendalen Adm. bygg Otnes ,5 Alderspensjonat og legekontor ,8 BAS ,3 Berger skole ,8 Bergset barnehage ,9 Fagertun skole ,0 Rendalen kommunehus ,9 Rendalen sykehjem ,1 Ungdommens hus ,9 Akrestrømmen barnehage Totalt ,7

30 Vedlegg: Energisparing i kommunale bygg, vi KommuneBygning Areal [m21 Energiforbruk Energiforbruk [kwhlikwh/m21 rolgagymbyggethysammehall ,4 Helsesenteret ,0 Knutshauåen barnehage ,6 Lyngbo barnehage ,7 Tolga kommunehus ,9 Tolga Omsorgstun ,4 Tolga Renseanlegg Tolga skole ,5 Vidarheim ,7 Vingelen skole og barnehage ,6 Totalt ,8

31 yaseemkrivelse OPOtava/aldIvilet PL Afr lldsforbruk [timer3 1 Alt 2Alt 3 DtXPLDLKPLDL Fase- konkurransef aseutarbeidelse konkurransegrunnlag Utvelgelse av bygninger 90i Innhenting av gnmnlagsdata Utarbeldelse av anbudsdokumenter 3 Tilbudsutlysning og forhandling Utlysning på Doffin 23 0i 15 Tilbudsbefaring 1-2 testbygg 15 ISI EvaluerIng av filbud I 90I 90I 6015 Forhandlingsmøte med e ntre pre norer 15I I Evaluering av reviderte tilbud j I.2254_ 3015 Sluttforhandlinmed valentre renør 15 Kantmhenn Sennom an kontraktsdokumenter Politisk behandling Skrive saksframlegg 45; 45 Komm.s re 15I 15is Sum fase 0(6 mnd) Timer Dager o SJII ndelårsverk 0,00 ra-, 610,19 0,00 0,460,160,910,10 Tinier perkommune Dagerper kommune I Andel årsverk erkommune 0,15 0,110,03 Fase 1 - analysefasendatainnsamling InnsamlIng av tegninger og annet gnmnlagsdata 2250 oi Bbefahn er Vurdering og analyse Statusmøter 38: Valav tiltaks akke Politisk behandling Skrive saksfrarnlegg.1. 45_ 45i15 Komrn.sre I15 is15 Kontraherin G ennomn kontrakesdokumenter 90 90'86030 Enovastøtte Skrive søknad Enova 45ID Sum fase 416 mnd) Dmer Dager 0 99II Andel årsverk 0, ,00 0,540, ,11 Tirner per kommune $14 Dagerper kommune 23 16I3 Andel årsverk er kommune Fase 2 - investeringsfasen Offentlitillatelser Søknad til arbeldstils net osv Alle faser Glennomføring av Illtak Byggemøter _ 180 I96160,60 Oppfølging gjennomføring, framdrift og koordinering , Overtakelsesforretnm Enoyastøtte SluttraortednEnova Sumfase 2124mnd) 17rner ,6 o Dager Andelånverk 0,00 0,990,03 0,00 0,40,0,430,780,06 Titner per kommune I 53 Dagerperkommune 116 4,7 Andelinveik.rlsominune b K 8 2 dager per kornrnune 2 dager pet kommune 3 I da er kornmune ,10 0,5 dag Per kommune 0,5 dag per kommune 2 dager per kommune 0,5 dag per kommune 1 dag per kornmune 0 da er kommune 2 da er er kommune dag per kommune 0 da er kommune 0,5 dag per bygg 05 da erb BYPolefiet/tldsferbrel møter per kommune 16 3 da er er kommune 0,5 dag per kommune 0 da er kornmune 8 lda er er kommune ,05 1 da er kommune 4 da er er kommune 96 2 tywiterper mnd, 2 år (48 møter) ,03 60 tlitak, krever 5 dager pertiltak,totalt da erh 1da er kommune