MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 67/14 14/953 OPPRETTELSE AV STILLING SOM NÆRINGSKONSULENT

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Alvdal kommunestyresal Møtedato: Tid: 0900 (Rett etter møte i fast utvalg for plansaker) Avsluttes innen 1530 SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 66/14 14/768 BUDSJETT /14 14/953 OPPRETTELSE AV STILLING SOM NÆRINGSKONSULENT 68/14 14/940 PRIVATISERING AV VEGER I SENTRUM 69/14 13/10 ENERGIATTESTER KOMMUNALE EIENDOMMER 70/14 14/859 HØRING - OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT 71/14 14/763 SØKNAD OM TILLEGGSTILSKUDD - ALVDAL VEI 72/14 14/927 HØRING - REVISON AV FORSKRIFT OM UTØVELSEN AV JAKT, FELLING OG FANGST 73/14 14/12 HØRING - REGIONAL PLAN FOR VANNFORVALTNING I VANNREGION GLOMMA 74/14 14/921 SØKNAD OM STØTTE TIL PROSJEKT "SMELTA", ET FORMIDLINGSPROSJEKT OM KOBBERINDUSTRIEN I ALVDAL

2 75/14 14/690 LOKAL FORHANDLINGER KAPITTEL Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP tirsdag kl Kommunestyresalen V tirsdag kl Kammerset AP onsdag kl Kommunestyresalen Krf onsdag kl Kammerset Frp onsdag kl Kammerset

3 Sak 66/14 Sak 66/14 BUDSJETT 2015 Møtebok for Formannskapet Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 60/14 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Rådmannens forslag til årsbudsjett Tekstdel, talldel og gebyrer. Notat til formannskapets møte Sendt med til behandling i formannskapets møte : Uttrekk fra grønt hefte Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner 2015 Frie inntekter prognoser Andre dokumenter i saken: KRITERIEDATA FOR INNTEKTSSYSTEMET FOR KOMMUNENE OPPGJØR FOR KOMMUNAL RENOVASJON SØKNAD OM TILSKUDD TIL FRIVILLIGHETSSENTRALEN BUDSJETT FOR KONTROLL- OG TILSYNSARBEIDET I ALVDAL KOMMUNE BUDSJETT NOTAT TIL FORMANNSKAPETS MØTE SVAR PÅ SØKNAD FRA Melding om vedtak sendes til Kontrollutvalget Revisjon Fjell IKS Fylkesmannen i Hedmark, Postboks 4034, 2306 HAMAR Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram sitt forslag til budsjett 2015 for Alvdal kommune. Budsjettforslaget tar utgangspunkt i statsbudsjettets føringer, kommunens overordnede styringsverktøy som kommuneplanen, økonomiplanen for , overordnet styringskort samt inneværende års opprinnelige budsjett og årets justerte budsjett. I statsbudsjettet for 2014 var det lagt til grunn en vekst i kommunenes samla skatteinntekter på 4,0 %. Prognosene viser at veksten blir mindre, sannsynligvis om lag bare 2 % på landsplan. Vårt eget 2014-budsjett var basert på en vekst på 3,2 % fra 2013-nivå, noe som tilsvarer 1,8 mill. kr (inklusive skatteutjevning). Veksten i skatteinntektene i Alvdal i 2014 ser ut til å bli i underkant av 1 % som i kr er 0,5 mill. Vi får med andre ord en skattesvikt i Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 43

4 Sak 66/14 forhold til budsjett på ca. 1,3 mill. kr i år. Ettersom det er skattesvikt samla for alle landets kommuner, betyr det at vi ikke får kompensert fullt ut vår egen skattesvikt gjennom skatteutjevningsordningen. Økonomirapport nr. 2/14 inneholdt ikke justering av skattesvikten. Rådmannen varslet en sannsynlig mindreinntekt, men ville se an situasjonen og komme tilbake til en eventuell ekstraordinær budsjettjustering i desember. Årets sannsynlige skattesvikt innebærer at vi p.t. har et for høyt driftsnivå i forhold til våre inntekter. I vårt opprinnelige 2014-budsjett hadde vi en avsetning til disposisjonsfond på 3 mill. kr. Denne ble i 1. budsjettjustering redusert til 1 mill. kr, blant annet som følge av økt budsjettramme til enheten PRO på kr. For øvrig ble PRO ytterligere styrket med kr i 2. budsjettjustering. Midlene ble hentet fra avsetningen til lønnsoppgjøret der det var midler til overs. Økonomiplan Den nylig vedtatte økonomiplana for perioden inneholder svært store investeringer de kommende årene, blant annet ny barneskole og hall. Sammen med allerede igangsatte store investeringer innebærer dette en svært stor økning i lånegjelda de nærmeste årene, noe som medfører stor økning i rente- og avdragsutgiftene fra 2016 og utover. Økonomiplana var basert på at Alvdal kommune oppnår opprinnelig budsjettert skatteinntekt inklusive skatteutjevning i Det viser seg nå at så ikke skjer. Det blir en svikt i skatt og skatteutjevning i år på en drøy million. Videre var økonomiplana basert på at det blir vekst i skatt og rammetilskudd fra 2014 til 2015 som fullt ut dekker inn lønns- og prisvekst pluss økte og nye satsinger fra regjeringen. Det framlagte forslag til statsbudsjett viser at så ikke skjer. Vi har en underfinansiering her på nesten 3 mill. kr. Økonomiplana var også basert på at driftsnivået i opprinnelig 2014-budsjett videreføres i 2015 med noen få unntak, blant annet innen enheten PRO som fikk kr i økt budsjettramme i 1. budsjettjustering. For budsjettåret 2015 er det i økonomiplana budsjettert med en avsetning til disposisjonsfondet på 7 mill. kr. Av dette utgjør 4,5 mill. kr en midlertidig reduksjon av pensjonspremie og lønnsoppgjør. Den reelle avsetningen er dermed på 2,5 mill. kr. Budsjettåret 2016 har i økonomiplana en avsetning til disposisjonsfond på 1,5 mill. kr. Budsjettet for 2016 har som en av forutsetningene at avsetningen til disposisjonsfond i 2015 blir 7 mill. kr budsjettet I sitt forslag til statsbudsjett for 2015 legger regjeringen til grunn en vekst i kommunenes skatteinntekter på 4,6 % fra revidert nasjonalbudsjett 2014 (det vil si fra nedjustert skatteanslag for 2014). Regjeringen foreslår å ta bort ordningen med 20 % kommunal medfinansiering for sjukehusopphold. I kroner utgjør dette 2,8 mill. kr for Alvdal kommune. Rammetilskuddsbeløpet er i statsbudsjettet redusert med dette beløp pluss ytterligere 0,3 mill. kr på grunn av bortfall av ordningen med frukt og grønt i skolen, økt makspris i barnehagene og bortfall av ordningen med kulturskole inn i skole/sfo. Skatt og skatteutjevning er i statsbudsjettet basert på innbyggertallet i Alvdal pr. 1. januar 2014, som var 2432 innbyggere. Antall innbyggere er i løpet av 2014 gått noe ned. Pr. 10. november er tallet Det er antall innbyggere pr. 1. januar 2015 som vil bli brukt ved beregningen av neste års skatteutjevning. Forskjellen i kroner i skatt og skatteutjevning mellom statsbudsjettet og prognose basert på nåværende innbyggertall er kr. Forslaget til statsbudsjett for 2015 viser 143,7 mill. kr i skatt og rammetilskudd for Alvdal, noe som kan være kr for høyt. I kommunens 2014-budsjett er tilsvarende beløp 143,9 mill. kr. Når en trekker beløpet til medfinansieringen for sjukehusopphold (2,8 mill. kr) fra sistnevnte beløp blir årets oppgavekorrigerte beløp i skatt og rammetilskudd i sum 141,1 mill. kr. Alvdal kommune får med andre ord en vekst i skatt og rammetilskudd fra 2014 til 2015 på Side 4 av 43

5 Sak 66/14 kun 2,6 mill. kr (143,7 mill. minus 141,1 mill.). Dette er basert på 2432 innbyggere pr. 1. januar 2015, altså må antallet øke med 15 innbyggere fra 10. november og ut Lønnsveksten (inkl. sosiale utgifter) fra 2014 til 2015 er beregnet til 3,8 mill. kr. Neste års prisvekst er beregnet til 1,07 mill. kr. Enheten PRO er i inneværende års budsjettjusteringer tilført kr i økt budsjettramme. Rådmannen mener denne økningen i PRO må videreføres i I tillegg trenger PRO kr i økt budsjettramme på grunn av andre økte/nye behov/ brukere innen TFF. Rente- og avdragsutgiftene vil neste år øke med netto kr. Konsesjonsinntektene har de siste par årene gått kraftig ned. Rådmannen anslår en nedgang på 0,5 mill. kr fra årets opprinnelige budsjett til neste år. I sum utgjør dette utgiftsøkninger og inntektsreduksjoner på til sammen 8,6 mill. kr. Økningen i skatt og rammetilskudd på 2,6 mill. kr strekker med andre ord ikke til for å dekke økte «må»-utgifter. Det er et avvik på 6 mill. kr. Skal avsetningen til disposisjonsfond på 7,0 mill. kr oppfylles, jfr. økonomiplana, har kommunen en utfordring på 6 mill. kr. Saksvurdering: Rådmannens forslag til budsjett 2015 legges fram med en avsetning til disposisjonsfond på kr For å nå dette målet, har det blitt gjennomført driftsreduksjoner innen barnehage, skoler, kommunalteknikk og helse. Det er i gang prosess innen andre enheter, men gjennomføring av tiltak vil kreve et bedre utarbeidet grunnlag enn hva som er mulig å presentere innen tidsfristen for vedtak av budsjett Innen PRO er det er det imidlertid gitt en rammeøkning for tilpasning til et reelt driftsnivå samt kompensasjon for nye driftsoppgaver, totalt på kr 2,7 mill. Med en avsetning på kr til disposisjonsfond, ligger kommunens driftsnivå om lag 5,5 mill for høyt i forhold til vedtatt økonomiplan. Dette avviket i driftsnivå må tas ned før planlagte investeringer i ny skole / hall skal gjennomføres. Rådmannen vil derfor tilrå at det i 2015 gjennomføres en omstillingsprosess i kommunens drift. Gjennom arbeidet med budsjett 2015, samt framlagt KOSTRA analyse for PRO, ser man allerede nå 4 områder hvor det kan / bør gjennomføres tiltak med mål om driftsreduksjoner. Disse områdene er: 1. Etablering av bemannede omsorgsboliger som erstatning for deler av kommunens institusjonsplasser på Solsida. 2. Organisatoriske endringer innen TFF. 3. Fysisk ombygging av Alvdal ungdomsskole for å muliggjøre sammenslåing på trinn. Tiltaket er en videreføring av planleggingen av sammenslåing på trinn ifbm ny skole 1 7trinn. 4. Vurdere ressursbruk / driftsnivå ifbm interkommunale samarbeidsløsninger. Som utgangspunkt for disse tiltakene, tilrår rådmannen at det gjennomføres en KOSTRA analyse for kommunens virksomhet, gjennom deltakelse i «Kommunekompasset». «Kommunekompasset» gjennomføres i regi av KS konsulent, og dekkes i hovedsak gjennom tilskudd ( OU-midler). En slik økonomisk analyse vil også kunne avdekke andre områder innen kommunens virksomhet hvor det bør være potensiale for driftsreduksjoner. Innstilling: 1. Skattøret for 2015 fastsettes til høyeste lovlige sats fastsatt av Stortinget. Skatteanslaget settes til kr 49.6 millioner for Side 5 av 43

6 Sak 66/14 2. I medhold av Lov om eigedomsskatt til kommunane av og 3 skal utskrivningsalternativ a, faste eiendommer i hele kommunen benyttes for skatteåret I medhold av eiendomsskatteloven fritar kommunestyret eiendomsskatt for bygninger som er hjemlet i lovens 7 i henhold til egne lister. Eiendomsskattesatsen fastsettes generelt i hht 12 a,b og c til 5.0 promille og for Verker og Bruk i hht 12 e til 7 promille. Eiendomsskatten skal betales i 4 terminer 20. mars, 20. juni, 20. september og 20. november. Ved taksering- og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedtatte rammer og retningslinjer for taksering vedtatt av kommunestyret Bunnfradrag benyttes ikke. 3. Gebyr og betalingssatser: Foreslåtte satser slik de framgår av eget vedlegg. 4. Ordførers godtgjørelse settes til kr (80 % av stortingsrepresentanters godtgjørelse minus diett). Varaordførers godtgjørelse settes til kr (10 % av ordførers godtgjørelse). 5. Driftsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 1A og 1B i kapittel 3.2 i budsjettdokumentet. 6. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema i kapittel 3.3 i budsjettdokumentet. 7. Det gjennomføres en økonomisk analyse av hele kommunens drift, gjennom deltakelse i «kommunekompasset» - KS. Analysen danner grunnlag for en omstillingsprosess, der kommunens driftsnivå skal reduseres med minimum 5 mill. kroner. I tillegg til de resultater som kommer fram fra analysen, skal en omstilling gjennomføres på følgende områder: a. Etablering av bemannede omsorgsboliger som erstatning for deler av kommunens institusjonsplasser på Solsida. b. Organisatoriske endringer innen tjenesten for funksjonshemmede. c. Ombygging av Alvdal ungdomsskole tilrettelegging for sammenslåing innen trinn. d. Vurdere ressursbruk / driftsnivå på interkommunale samarbeidsordninger. Omstillingen skal gjennomføres slik at tiltak iverksettes med budsjettvirkning Det tas opp 38.8 mill. kr i lån. Lånet nedbetales over 30 år. Side 6 av 43

7 Sak 67/14 Møtebok for Formannskapet Sak 67/14 OPPRETTELSE AV STILLING SOM NÆRINGSKONSULENT Arkiv: 404 U01 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Per Arne Aaen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 67/14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Vedtekter og retningslinjer for Alvdal kommunes næringsfond, (kraft- og tiltaksfond). Andre dokumenter i saken: Økonomiplan Alvdal kommunes informasjonsstrategi. Forslag til planstrategi m/tilhørende utfordringsdokument. Saksopplysninger: Kommunestyret ga i behandlingen av sak 88/12 om budsjett 2013, rådmannen fullmakt til å utrede behov og kostnad for en stilling som næringskonsulent i Alvdal kommune. Denne bestillingen har ved flere anledninger senere blitt etterspurt fra politikere. Rådmannen har valgt å utsette denne utredningen i påvente av flere prosesser som i perioden er gjennomført i kommunen. Alvdal kommune har ikke hatt egen næringskonsulent etter opphør av det interkommunale samarbeidet Næringsservice i Kommunens oppgaver som førstelinjetjeneste for næring har etter det blitt ivaretatt av rådmannen, ansatte ved Servicekontoret og enhet Landbruk og Miljø. Det er kjøpt inn kompetanse fra eksterne aktører for å bistå i konkrete saker. Saksbehandling av søknader om støtte fra kommunens næringsfond har alltid ligget hos rådmannen eller ansatte på landbruk eller i servicekontoret. Hittil i 2014 er det kjøpt ekstern kompetanse for kr for oppfølging direkte mot nyetablerere eller eksisterende næringsliv. Det er etter kommunestyrets vedtak 88/12 utarbeidet nye vedtekter og retningslinjer for kommunens næringsfond som består av kraftfond og tiltaksfond. Inntekter til kommunens kraftfond er konsesjonsavgifter som blir innbetalt for vannkraftreguleringer som berører kommunen. Inntekter til kommunens tiltaksfond kommer over statsbudsjettet kapittel 551som fordeles til fylkeskommunen og videre til kommunene, regionale utviklingsmidler. Kommunens egne vedtekter for, og bruken av disse fondene skal og må til en hver tid innrette seg etter internasjonale og nasjonale bestemmelser, som lov/forskrift og sentrale retningslinjer og bestemmelser. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 43

8 Sak 67/14 I henhold til standardvedtekt for kraftfond gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i 2011 skal midler fra kraftfondet fortrinnsvis anvendes til næringsformål, som for eksempel bedriftsstøtte, tilrettelegging for næringsutvikling i regi av kommunen, stedsutvikling, ulike typer utviklingsarbeid med mer. Fondsmidlene kan ikke benyttes til å dekke løpende drift av kommunen, unntak er avlønning av næringssjef eller tilsvarende for å forvalte fondet. I kommunens egne vedtekter for kraftfondet er det åpnet for bruk av fondet til kommunalt tiltaks- og tilretteleggingsarbeid i form av næringskonsulent, planarbeid og stedsutviklingsprosjekter. Fylkesmannen har ikke godkjent kommunens nye vedtekter da de ønsker en presisering av vedtektenes 2 fjerde ledd. De stiller seg tvilende til bruk av kraftfond til å finansiere planarbeid, da dette må være å anse som en del av kommunens ordinære løpende drift. Videre ønsker de en presisering på eventuell finansiering av næringskonsulent kun skal gjelde oppgaver knyttet til å forvalte fondet. Ny behandling av vedtekter for Alvdal kommunes kraftfond som følge av tilbakemelding fra fylkesmannen vil komme som egen sak. Videre i saksvurderingen her legges det til grunn de innspill og presiseringer som fylkesmannen har gitt og ber om. Forskrift, retningslinjer og tildelingsbrev for overføring av midler til kommunens tiltaksfond åpner for at inntil 5 prosent av tildelte midler kan benyttes til administrasjons- og gjennomføringskostnader. Herunder informasjonsarbeid, saksbehandling og rapportering med mer av ordningen. Kommunens egne vedtekter åpner også for bruk av midlene til å dekke kommunalt tiltaksarbeid i form av næringskonsulent. Videre i saksvurderingen her legges det til grunn føringen på maksimalt 5 prosent av årlig tildelte midler kan benyttes til lønn for næringskonsulent. Som innspill til økonomiplanen ble det vurdert behov for en stillingsressurs og kompetanse for å ivareta kommunens informasjonsarbeid og innbyggerdialog. Det ble ikke funnet plass til å opprette en ny ressurs til dette i økonomiplanen. Endringer i medietilbudet lokalt vil også kunne påvirke behovet for økt fokus på dette. Det har også i senere tid vært saker som har fått mye fokus og krevd mye ressurser i debatt mellom Alvdal kommune og deler av lokalsamfunnet eller enkeltpersoner. Ressurs og kompetanse til å gjennomføre en god dialog mellom kommunen og innbyggerne for god samhandling er viktig for utvikling. Utarbeidelse av egen informasjonsstrategi. Kommunestyret vedtok i sak 18/14 Alvdal kommunes informasjonsstrategi. Arbeidsgruppa konkluderte generelt på viktigheten av å styrke ressursen for arbeidet med informasjon fra kommunen. Alvdal kommune har vært deltaker i Hedmark fylkeskommunes program for Lokal samfunnsutvikling i kommunene, LUK. Dette ble avsluttet i 2013, i den forbindelse ble det arrangert et felles politisk og administrativt utviklingsverksted i Alvdal kommune hvor det ble satt fokus og arbeidet med kommunens «Få til kompetanse». I dette verkstedet ble det pekt på mange sterke sider ved kommunen som tjenesteleverandør til innbyggerne og i Alvdalsamfunnet for øvrig. Gode resultater på tjenesteproduksjon innen helse, pleie, omsorg, skole og oppvekst etc. Oppdaterte kommune(-del)planer, kan være riktig å spørre seg om prosess har vært god nok da det ofte ender i omkamp eller ulike syn på utviklingsretning. Mye og sterk frivillighet, dugnadsånd og sterk identitet i innbyggerne. Et robust og allsidig næringsliv med mye kunnskap, kompetanse og vilje. Stabil arbeidskraft. Det ble også i verkstedet fokus på svake sider. Manglende dialog, samspill mellom de ulike interessegruppene i lokalsamfunnet. Side 8 av 43

9 Sak 67/14 Mye stolthet og sterke grupperinger, alliansebygging som prinsipielt vil være kritisk og uenig. Motkulturer. Manglende gjennomføringsevne og vilje til å dra lasset i lag. Utarbeidelse av Planstrategi. Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering utarbeide og vedta en kommunal planstrategi, dette er hjemlet i plan og bygningsloven. Formålet med planstrategien er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Planstrategien er et hjelpemiddel for kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere for å møte kommunens behov og styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres. Saksvurdering: Ut fra sentrale bestemmelser og kommunens nylig vedtatte vedtekter kan Alvdal kommunes kraftfond benyttes til lønnsmidler for en næringskonsulent/-medarbeider. Dette betinger at lønnsmidlene går til arbeid med konkret tilrettelegging for næringsutvikling i regi av kommunen, og ikke oppgaver som utover dette kan sies å være en del av en kommunes løpende driftsoppgaver. Det er arbeid som kan defineres som forvaltning av næringsfondet som kan finansieres gjennom fondene. Annet arbeid som ordinært planarbeid, informasjonsarbeid og innbyggerdialog generelt vil ikke falle inn under formål som kan dekkes av midler fra kommunens næringsfond. Fondskapitalen pr. oktober 2014 på kraftfondet er kr , og tilsvarende på tiltaksfondet kr Disse tallene er hensyntatt alle bevillinger som er gitt pr. oktober Det er en årlig tilførsel til kraftfondet med kr , i tillegg kommer renteinntekter av fondskapitalen. Tilførsel til tiltaksfondet i 2014 er kr , i tillegg kommer renteinntekter fra fondskapitalen. Saldo på fondene pr. 31/12 det enkelte år: År Pr. okt Kraftfond * Tiltaksfond SUM * det er ikke ført inntekter for 2014 pr. okt Av årlig inntekt på kr til kraftfondet er det gjennom vedtak bundet opp ca. kr Av dette er kr medlemskap i Destinasjon Røros som både skal være en motor, utvikler og støttespiller for reiselivsnæringen. Videre er kr bundet opp til styrking av næringsapparatet på regionalt nivå gjennom 2 stillinger. Disse har regionalt planverk som styrings- og arbeidsverktøy. Det kjøpes i dag inn ekstern kompetanse til å følge opp enkeltsaker innen næringsutvikling. For 2014 er det kjøpt tjeneste for kr pr. medio oktober. I 2013 ble det kjøpt tilsvarende tjeneste for kr i hele året. Til finansiering av næringskonsulent gjenstår da utover å bruke av fondskapitalen kr fra kraftfond og 5 prosent av årlig inntekt til tiltaksfondet. Inntekten til tiltaksfondet er veldig avhengig av sentral politikk og satsing i årlige statsbudsjetter. I verste fall så kan disse midlene bli tatt helt bort. Dersom en avsetter midler til næringskonsulent vil det økonomiske Side 9 av 43

10 Sak 67/14 handlingsrommet til å støtte næringslivet, nyetablerere og eksisterende næringsliv i enkeltsaker bli vesentlig svekket. Alvdal kommunes kostand til Næringsservice før det opphørte var kr i året. Ut fra sentrale retningslinjer for tildeling av midler fra kap. 551 til kommunale næringsfond, er det krav om å ha tilgang til et næringsapparat som kan ta initiativ og jobbe proaktivt tilsvarende 50 prosent stilling. Videre skal det være utarbeidet en kommunal strategi for næringsutvikling. Strategier kan både være i form av en egen næringsplan, eller som del av kommunal planstrategi. Kommuneplanens tekstdel med mål og strategier, kommunedelplan Alvdal tettsted med planbeskrivelse, utarbeidet forslag til planstrategi, handlingsplan for landbruket og vedtekter for kommunens næringsfond sier alle noe om strategi for næringsutvikling. I forslag til planstrategi ligger utarbeidelse av egen næringsplan. Kravet til næringsapparat tilsvarende 50% ressurs er oppfylt gjennom ulike innsatsområder i kommunen og kjøp av tjeneste. Uten en øremerket stillingsressurs som jobber kontinuerlig med næringsutvikling ser en at fokus på proaktiv jobbing blir redusert og innsatsen rettes i større grad mot direkte forespørsler. Tradisjonelt arbeider en næringskonsulent som deltakende i en kommunes planarbeid og strategisk arbeid for næringsliv og utvikling. I tillegg er oppgaven som oppsøkende med proaktiv tilnærming en ikke ubetydelig del. Prosessveileder og rådgiver/hjelper for nyetablerere og etablerte som ser på videreutvikling er sentrale oppgaver. I Alvdal kommune har det ikke vært tradisjon for et næringsapparat med ansvar for saksbehandling og forvaltning av næringsfondene. Dette har ligget hos rådmannen som i dag. Rådmannen har i dag liten erfaring med hva næringslivet selv og gründere/etablerer mener, eller ser behov for av en næringskonsulent. Det vi kjenner er at vi har et robust og allsidig arbeidsliv med stabilt behov for arbeidskraft. Arbeidsledigheten er tradisjonelt liten i kommunen, dette kan det være flere årsaker til. Ut fra statistikk og målinger scorer Alvdal høyt på næring. Ser en ut fra statistikk og henvendelser til kommunen at det er forholdsvis høy hyppighet på etableringer. Det er også mye vilje til å drive videreutvikling blant de eksisterende bedriftene. Alvdal har blant annet god rekruttering til og deltakelse på etablererskolen. Et tilbud som gir gründere god hjelp i et kompetansemiljø i arbeidet med sin forretningside og utarbeidelse av forretningsplan. Dette er et tilbud som er tilpasset og videreutvikles løpende som veileder og hjelp til denne målgruppen, uavhengig av egen kommunal næringskonsulent. I denne sammenhengen vil en næringskonsulent ha rolle med å finne tak i og lede gründere inn i tilbudet, for så å følge opp etter at etablererskolen er ferdig. Ofte er det etter gjennomført etablererskole at det utledes blant annet søknad om tilskudd fra kommunale næringsfond. Det utvikles flere konkrete programmer som tilbys fra Innovasjon Norge og det offentlige til næringslivet med tanke på kompetanseheving i bedrifter, endringsprosesser etc. Alvdal kommune har også gjennom sine næringsfond gitt økonomisk støtte til bedrifter for å delta. Slike program gjennomføres med veiledning fra miljøer med spesifikk kompetanse. Et forhold som en må vurdere er om næringslivet og gründere er mest tjent med en næringskonsulent og det denne kan bidra med eller mulighet for økonomisk støtte i sine prosesser. Herunder knytte til seg spesifikk kompetanse eller behov. Som næringskonsulent må en inneha god veileder og prosesskompetanse, i tillegg må en inneha kunnskap på ett bredt spekter av fagområder. Den brede kunnskapen er ofte det som gir den største utfordringen for en enslig næringskonsulent. Større fagmiljøer spisser sin kunnskap fordelt på flere ansatte. Erfaring og råd som kom fra personell som arbeidet i og rundt Næringsservice da det opphørte i forhold til veien videre, var blant annet at et Side 10 av 43

11 Sak 67/14 næringsapparat vanskelig kan sitte med kompetanse-/kunnskap på alle områder. Det kom råd om heller å ha underkapasitet i egen organisasjon og ha ressurser til å kjøpe tjenester fra spesifikke kompetansemiljøer. Utviklingsverkstedet høsten 2013 pekte på flere sterke og svake sider i kommunen. Målinger og statistikk viser at Alvdal kommune har gode tjenester, bruker ressurser på viktige fagområder som gir høy kvalitet for brukerne. Ut fra vurderinger og den samfunnsdebatten som oppleves kan det være grunn for å reflektere over om vi bruker mye ressurs på styring, planlegging og rammeverk, men har for lite fokus og ressurs på gjennomføring, «Få til» kompetanse. For å nå målene i gjeldende økonomiplan må det til omstilling som vil innvirke på kommunens tjenestenivå og tjenesteomfang. Planarbeid er en stor og viktig del av kommunens oppgaver som vi ikke kommer bort fra. Men det kan være grunn for å reflektere noe rundt spissformulerte spørsmålstillinger som: Kan vi oppnå like stor grad av tilfredshet og gode resultater på våre tjenester ved å jobbe annerledes? Kan god kommunikasjon og dialog med lokalsamfunnet og innbyggerne være like effektivt som utarbeidelse av planer, retningslinjer og fast rammeverk for enkeltsaken? Går vi for lite i takt, dvs legger vi til rette med feil premisser for dem som skal skape og gjennomføre? Snakker vi samme språk eller forbi hverandre, har vi dialog eller argumenterer vi mot hverandre? Interessentanalyse er et virkemiddel som er formålstjenlig i alle utviklingsoppgaver og plansaker. I tidlig fase avklare hvem og på hvilken måte en sak berører, vil gjøre arbeidet lettere å organisere, gjennomføre og skape rom for god medvirkning og avklaringer underveis. Samhandling, felles eierskap og forståelse for tiltak vil styrke både kommunens og lokalsamfunnets «Få til» kompetanse/-evne! For å bli god på dette kreves både egenskaper, kompetanse og ressurs. Rådmannen anbefaler mer prosess for å avklare økonomi og behov. Dette ut fra finansiering, prioritering av aktuelle finansieringskilder, manglende kunnskap om næringslivets behov og vurdering og den totale økonomiske situasjonen kommunen er i. I denne saken og i mange andre saker som berører tema savnes et organisert næringsliv å ha dialog med. Det er planlagt å gjennomføre brukerundersøkelser på alle tjenesteområder i 2015, en slik undersøkelse kan danne et bedre grunnlag i behovsvurderingen og den prioriteringen som må gjøres. Samtidig ser rådmannen at en ressurs som jobber sammen med næringslivet er viktig også for å bli god på samhandling, «Få til» kompetanse/-evne. Dette kan og bør ses i sammenheng og opp mot fagområdet informasjon og kommunikasjon. Rådmannen mener det ikke er riktig å ta endelig beslutning nå, men bruke mer tid som ledd i den omstillingen kommunen må gjennom i arbeidet med økonomiplan og budsjett I tillegg legges det til grunn planstrategi med forslag om å utarbeide en egen næringsplan. Inntil nye vurderinger er gjennomført anbefaler rådmannen å tilby tjenester til eksisterende næringsliv og etablerere som i dag med kjøp av tjenester fra eksterne kompetansemiljøer. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtak i saken har ingen konsekvenser for klima eller miljø. Innstilling: 1. Kommunestyret oppretter ikke stilling som næringskonsulent nå. Side 11 av 43

12 Sak 67/14 2. Kommunestyret ber rådmannen arbeide videre med utredning i tråd med saksframstillingen. Side 12 av 43

13 Sak 68/14 Møtebok for Formannskapet Sak 68/14 PRIVATISERING AV VEGER I SENTRUM Arkiv: Q15 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Ola Sørhus Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 68/14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Melding om vedtak sendes til Alvdal vei v / Inge Rune Wahlstrøm Saksopplysninger: Etter vedtak i kommunestyre 9/ sak 14/628 ønskes det konsekvensutredning fra administrasjonen angående privatisering av resterende kommunale veger. Saksvurdering: Kommunalteknikk har vurdert følgende: Kommunalteknikk ønsker å ha hånd om de mest sentrumsnære vegene på bakgrunn av kommunens ledningsnett. Det svært viktig at kommunen beholder ansvaret og råderett for veier som har større belastninger mot kommunalt ledningsnett, og at kvaliteten for vedlikehold/opprusting opprettholdes med god standard. Dette vil også generere økt levetid på kommunalt ledningsnett. Kommunalteknikk anbefaler følgende veier beholdt som kommunale: Sjulhusvegen beholdes som kommunal veg. Vegen vil få stor belastningen under skoleutbyggingen, og bør rustes opp i sammenheng med skoleutbyggingen. Etter endt opprusting vil det da være veg som tåler belasting fra tungtrafikk fra Müllergata og ut Sjulhusvegen. Thorsheimvegen forslås beholdt som kommunal veg frem til Randmælsvegen. Prestgårdsjela og Skulbakken foreslås også som kommunal veg. Kommunen har viktige ledningsfremføringer i området, samt at det i fremtiden planlegges ny hovedvannledning her for å få omkjøringsmulighet på vannledningen utenom sentrum. For resterende veier er det nødvendig med at det settes klare grensesnitt for hva som inngår i vedlikehold av veiene. Kommunalteknikk foreslår at det grensesnittet settes til veglegemet inklusive stikkrenner. Overvannskummer bør ligg på kommunale hender da dette har stor innvirkning på kommunalt nett. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 13 av 43

14 Sak 68/14 Innstilling: Kommunestyret slutter seg til de vurderinger som er gjort i saken mht privatisering av veger i sentrum. Det fremmes sak om omklassifisering av kommunale veger i sentrum til kommunestyrets møte i januar 2015, med grunnlag i de vurderinger som er gjort i saken. Side 14 av 43

15 Sak 69/14 Møtebok for Formannskapet Sak 69/14 ENERGIATTESTER KOMMUNALE EIENDOMMER Arkiv: 610 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/14 Formannskapet /14 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Prosjektplan av Melding om vedtak sendes til: Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen, og gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner. Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter, kan potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Totalt Per kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 % 28 % Årlig besparelse [kwh] Årlig besparelse [kr] Investering Investering tiltak [kr] Enovastøtte [kr] Egenfinansiering [kr] Lønnsomhet Inntjeningstid [år] 5,8 5,8 Internrente 20 % 20 % Nåverdi [kr] Nåverdikvote 1,0 1,0 Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 15 av 43

16 Sak 69/14 innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdien hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). Prosjektmål Målet med prosjektet er å oppnå reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse, samt å fase ut fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming. Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner (10-20 %), og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak, dvs. tiltak som gir økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Organisering Prosjektet etableres som et treårig fellesprosjekt mellom Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner. Prosjektet eies i fellesskap, med Rendalen som vertskapskommune og prosjektansvarlig. Gjennomføring Prosjektet gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter. Dette innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. En energisparekontrakt i kommunal regi har vanligvis følgende oppbygning: 1. Kommunen utarbeider konkurransegrunnlag og prosjektet legges ut på offentlig anbud 2. Tilbudsbefaring på 1-2 utvalgte testbygg som videre danner grunnlag for tilbud 3. Konkurranse med eller uten forhandling 4. Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon) 5. Kommunen velger tiltakspakke og energientreprenøren gjennomfører tiltakene 6. Garantifasen trer i kraft. Innebærer oppfølging av tiltak og opplæring av driftspersonell Bemanning og kompetanse Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele Side 16 av 43

17 Sak 69/14 perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn kún ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. Prosjektbudsjett Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f.eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser SUM Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser Konsulent prosjektledelse SUM Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Side 17 av 43

18 Sak 69/14 Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser Lønn og sosiale kostnader prosjektleder, 80% stilling Kontorlokaler og drift SUM Finansiering Da hver kommunes bygningsportefølje er relativt lik i størrelse (m 2 ), vil prosjektkostnadene fordeles likt på alle fire kommuner. Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Rådmannens innstilling: 1. Alvdal kommune gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar 2. Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter og ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år, og ellers ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan av Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt) Kommunens egenandel til prosjektledelse innarbeides i økonomiplan og budsjett Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Behandling i Formannskapet : Omforent forslag: Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Det gis en orientering fra prosjektleder. Omforent forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Saken utsettes til neste formannskapsmøte. Det gis en orientering fra prosjektleder. Saksframstillingen fortsetter: I formannskapsmøtet , ble det gitt orientering om prosjektet fra prosjektleder Kristin Finnes Ygre. Saken fremmes på nytt med samme innstilling. Side 18 av 43

19 Sak 69/14 Innstilling: 1. Alvdal kommune gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar 2. Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter og ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år, og ellers iht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan av Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt) Kommunens egenandel til prosjektledelse innarbeides i økonomiplan og budsjett Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Side 19 av 43

20 Sak 70/14 Møtebok for Formannskapet Sak 70/14 HØRING - OPPHEVELSE AV KONSESJONSLOVEN OG BOPLIKT Arkiv: V60 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Toril Eva Steien Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 70/14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg 1. Høringsbrev, datert Landbruks- og matdepartementets høringsnotat av Melding om vedtak sendes til Landbruks- og matdepartementet, postmottak@lmd.dep.no Saksopplysninger Landbruks- og matdepartementet foreslår å oppheve lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv., samt å oppheve enkelte bestemmelser i lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten (odelslova) som omhandler boplikt. Forslaget vil føre til at all offentlig kontroll med kjøp og salg av landbrukseiendommer og matjord blir fjernet og at alle regler om boplikt blir opphevet. Regjeringen skriver om forslaget at: «Forslaget innebærer forenkling, deregulering og det vil styrke den private eiendomsretten.» Høringsfristen er 15. januar Om forslagets innhold Forslaget innebærer at erverv av fast eiendom ikke lenger vil være betinget av tillatelse (konsesjon) fra det offentlige. Forslaget innebærer videre at det ikke vil være boplikt ved erverv av landbrukseiendom, og at det heller ikke kan fastsettes forskrift om nedsatt konsesjonsgrense (såkalt nullgrense) i kommunene. Regjeringen begrunner forslaget med at fjerning av konsesjonsloven og boplikten styrker den private eiendomsretten, og gjør det enklere å få omsatt eiendom mellom private. Høringsnotatet viser til at retten til å bestemme over egen eiendom er en sentral verdi i vårt samfunn. Regjeringen vil styrke den enkeltes rett til fritt å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. Regjeringen mener videre at konsesjonsloven innebærer sterke inngrep overfor den enkelte ved at det offentlige bestemmer hvem som skal få kjøpe en eiendom, og Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 20 av 43

21 Sak 70/14 til hvilken pris. Regjeringen mener også at det ikke er noen fare for tap av jordressurser siden driveplikten blir opprettholdt. Rådmannen vil i denne sammenhengen gjøre oppmerksom på at landbruks- og matdepartementet den har bedt landbruksdirektoratet om å nedsette ei arbeidsgruppe som skal vurdere problemstillinger knyttet til leiejord og driveplikt. I følge denne gruppas mandat skal den også vurdere om driveplikten bør oppheves. Om høringsnotatet Regjeringens/departementets begrunnelse for fjerning av konsesjonsloven og boplikten Fjerning av konsesjonsloven I høringsnotatet viser regjeringen til at den i sin politiske plattform har understreket at eiendomsretten er en grunnleggende rett som bør styrkes. Som et ledd i dette arbeidet vil regjeringen styrke bondens rett til å disponere over egen eiendom i tråd med egne valg og prioriteringer. Andre viktige mål for regjeringen er enklere regler, mindre byråkrati og en effektiv og moderne forvaltning. I høringsforslaget er det vist til at konsesjonslovens bestemmelser kan virke prisdempende og begrense selgers vilje til å legge eiendommen ut for salg i et åpent marked. Reglene kan derfor være til hinder for et effektivt marked. Dette kan blant annet få som følge at rekrutteringen til næringen svekkes, og at det kan være vanskelig for aktive næringsutøvere å få kjøpe tilleggsjord. Dette kan på sikt svekke mulighetene for effektiv og rasjonell landbruksdrift. Gjeldende bestemmelser kan også dempe investeringslysten og derved svekke driftsgrunnlaget på en del eiendommer. Regjeringen mener videre at for å få et større utbud av landbrukseiendommer og tilleggsjord i markedet, utenom nær familie og odelsberettigede, må det legges til rette for et velfungerende marked for omsetning av landbrukseiendom. Dette kan gjøre det lettere å komme inn i næringen for den som vil satse på landbruk, og kan legge til rette for at den som trenger tilleggsjord kan få kjøpt areal for å styrke bruket sitt. Det hevdes videre at unntakene fra konsesjonsplikt i dag er så mange at det i seg sjøl er et argument for å oppheve loven. Det vises også til at det er få avslag på konsesjon, noe som tolkes som at kommunene ikke mener det er behov for å gripe inn i omsetningen av slike eiendommer. Reglene som gjelder fast eiendom, bør i større grad enn i dag ta utgangspunkt i denne rettighetstankegangen og gjenspeile den på en bedre måte. Dette gjelder særlig på landbruksområdet. Landbruksnæringen vil møte store utfordringer i årene som kommer. I et globalt perspektiv er det behov for å produsere mer mat. Det er også behov for å øke avvirkningen av skog til forskjellige trebruks- og energiformål. Dette gjør det viktig å stimulere til investeringer knyttet til drift og andre tiltak som kan bedre driften på landbrukseiendommer. For å nå disse målene må det legges til rette for at landbruksarealene og ressursene knyttet til arealene kan brukes på en mer rasjonell og effektiv måte. Side 21 av 43

22 Sak 70/14 Fjerning av boplikten Departementet mener at det ut fra behovet for endring av konsesjonsloven som er skissert i kapittel 5.1, er uheldig å opprettholde regler om boplikt på landbrukseiendom. Det kan heller ikke uten videre legges til grunn at reglene rent faktisk ivaretar hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning eller kulturlandskapet. I høringsnotatet skriver regjeringen at «Reglene om boplikt innskrenker eierens rådighet over eiendommen sin, og boplikten kan være prisdempende, den kan ha betydning for omsetning av landbrukseiendom, for investeringer i eiendommen og håndhevingen av den krever både offentlige og private ressurser. Når forskning viser at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt, mener departementet at de hensyn som begrunner boplikten ikke er tilstrekkelige for å opprettholde dagens regler om boplikt.» «Formålet med regler om boplikt utenom landbruksområder er å hindre at hus som har vært brukt til helårsbolig blir nyttet til fritidshus. En utvikling der helårsboliger blir brukt til fritidshus kan skje der helårsboligene, for eksempel på grunn av beliggenhet, er mer attraktive som fritidseiendommer enn som boligeiendommer. Avhengig av omfanget, kan en slik utvikling få konsekvenser for bosetningsmønsteret, lokalmiljøet og boligprisene, og muligens også for kommunens skatteinntekter. Gjeldende regler bygger på at kommunen selv ut fra lokale forhold, tar stilling til om det er nødvendig å utvide konsesjonsplikten eller ikke. Kommunen må da både vurdere om det er behov for lokal forskrift, og om fordelene en forskrift fører til står i et rimelig forhold til eventuelle ulemper ved reglene. Boplikten gjelder i disse tilfellene for hele eiertiden og virker på den måten sterkt innskrenkende på eierens rådighet over eiendommen. Reglene har dermed en prisdempende effekt ved omsetning av fast eiendom. Videre krever reglene kontrollrutiner for å følges opp, og for enkelte kommuner i attraktive områder har håndhevingen av reglene vist seg å være ressurskrevende. På samme måte som for reglene om boplikt på landbrukseiendom, viser forskning at det er usikkert om reglene virker etter sin hensikt. Ut fra en samlet vurdering mener departementet etter dette at også reglene om nedsatt konsesjonsgrense bør oppheves.» «Undersøkelsene som er referert i vedlegg 1 viser at eierens følelser for eiendommen i mange tilfeller er bestemmende for hvordan eiendommene blir brukt, slik at lovgivningen er av underordnet betydning. Dersom de følelsesmessige båndene til landbrukseiendommen fortsatt er sterke, er det lite trolig at eventuell oppheving av reglene om boplikt på slike eiendommer vil få umiddelbare følger.» Konsesjonsplikten og boplikten foreslås opphevet uten å bli erstattet av andre regler. Oppheving av konsesjonsloven innebærer at reglene om boplikt i odelsloven også foreslås opphevet, fordi reglene må ses i sammenheng. Priskontroll Departementet gjør for ordens skyld oppmerksom på at regjeringen i Prop. 124 L ( ) har foreslått å oppheve konsesjonsloven 9 første ledd nr. 1. Forslaget innebærer at det ved konsesjonsvurderingen ikke lenger skal legges vekt på om den avtalte pris tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling ved erverv av landbrukseiendom ( priskontroll ). Jordvern Side 22 av 43