MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET SAKLISTE 56/14 13/10 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG

Transkript

1 ALVDAL KOMMUNE MØTEINNKALLING FORMANNSKAPET Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Tid: Møtet starter rett etter møte i fast utvalg for plansaker (Starter 0830) Ferdig 1530 Budsjettdialog: Enhetsledere - Formannskap SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 56/14 13/10 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG 57/14 14/179 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER OPPSTART AV PLANARBEID OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM, HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN 58/14 14/369 OPPSTART AV UTREDNING SAMMENSLÅING AV KULTURSKOLENE I ALVDAL OG TYNSET 59/14 14/828 MOTORFEDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - N.-Ø. UTMARKSTJENESTER Alvdal, den Svein Borkhus /s/ ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes SP tirsdag 4.11 kl Kommunestyresalen V tirsdag 4.11 kl Kammerset AP onsdag 5.11 kl Kommunestyresalen Krf onsdag 5.11 kl Kammerset Frp onsdag 5.11 kl Kammerset

3 Sak 56/14 Møtebok for Formannskapet Sak 56/14 REGIONALT FELLESPROSJEKT FOR ENERGISPARING I KOMMUNALE BYGG Arkiv: 610 Arkivsaksnr.: 13/ Saksbehandler: Erling Straalberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 56/14 Formannskapet / Kommunestyret Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Vedlegg: Prosjektplan av Melding om vedtak sendes til: Folldal kommune Rendalen kommune Tolga kommune Saksopplysninger: Bakgrunn for saken: Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen, og gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner. Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter, kan potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: Totalt Per kommune (1/4) Besparelse Årlig besparelse % 28 % 28 % Årlig besparelse [kwh] Årlig besparelse [kr] Investering Investering tiltak [kr] Enovastøtte [kr] Egenfinansiering [kr] Lønnsomhet Inntjeningstid [år] 5,8 5,8 Internrente 20 % 20 % Nåverdi [kr] Nåverdikvote 1,0 1,0 Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 3 av 18

4 Sak 56/14 innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdien hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år). Prosjektmål Målet med prosjektet er å oppnå reduksjon av energiforbruket i kommunal bygningsmasse, samt å fase ut fossilt brensel som grunnlast i bygningsoppvarming. Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner (10-20 %), og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak, dvs. tiltak som gir økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Organisering Prosjektet etableres som et treårig fellesprosjekt mellom Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner. Prosjektet eies i fellesskap, med Rendalen som vertskapskommune og prosjektansvarlig. Gjennomføring Prosjektet gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter. Dette innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. En energisparekontrakt i kommunal regi har vanligvis følgende oppbygning: 1. Kommunen utarbeider konkurransegrunnlag og prosjektet legges ut på offentlig anbud 2. Tilbudsbefaring på 1-2 utvalgte testbygg som videre danner grunnlag for tilbud 3. Konkurranse med eller uten forhandling 4. Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon) 5. Kommunen velger tiltakspakke og energientreprenøren gjennomfører tiltakene 6. Garantifasen trer i kraft. Innebærer oppfølging av tiltak og opplæring av driftspersonell Bemanning og kompetanse Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre Side 4 av 18

5 Sak 56/14 prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn kún ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. Prosjektbudsjett Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f.eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser SUM Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%: Alt SUM Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser Konsulent prosjektledelse SUM Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer): Alt SUM Side 5 av 18

6 Sak 56/14 Skyss- og kostgodtgjørelse Materiell, bevertning møter EPC-konsulent Fase 1 EPC: Energianalyser Lønn og sosiale kostnader prosjektleder, 80% stilling Kontorlokaler og drift SUM Finansiering Da hver kommunes bygningsportefølje er relativt lik i størrelse (m 2 ), vil prosjektkostnadene fordeles likt på alle fire kommuner. Investeringer Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. Innstilling: Rådmannens innstilling: 1. Alvdal kommune gir sin tilslutning til deltagelse i prosjektet «Energisparing i kommunale bygg» under forutsetning av at alle 4 kommuner deltar 2. Prosjektet skal gjennomføres ved bruk av energisparekontrakter og ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år, og ellers ihht. mål og rammer som beskrevet i prosjektplan av Kommunens egenandel til prosjektledelse er på kr ,- i 2015, kr ,- i 2016 og kr ,- i 2017 (kr ,- totalt) Kommunens egenandel til prosjektledelse innarbeides i økonomiplan og budsjett Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når det foreligger tilbud fra valgt EPC-leverandør Side 6 av 18

7 Sak 57/14 Møtebok for Formannskapet Sak 57/14 KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTUMILJØER OPPSTART AV PLANARBEID OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM, HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN Arkiv: 143 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Gunnhild Ryen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 20/14 Formannskapet /14 Formannskapet /14 Fast utvalg for plansaker /14 Fast utvalg for plansaker Endelig vedtak fattes i: Fast utvalg for plansaker /Formannskapet Vedlegg: 1. Forslag til planprogram for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer , datert Tilsagn om midler til styrking av kommunal kulturminnekompetanse fra Hedmark Fylkeskommune mottatt Melding om vedtak med varsel om oppstart av planarbeid og høring av planprogram sendes til: Hedmark Fylkeskommune, Riksantikvaren, Fylkesmannen i Hedmark, fmhepost@fylkesmannen.no Tolga kommune, postmottak@tolga Rennebu kommune, postmottak@rennebu.kommune.no Os kommune, postmottak@os.kommune.no Folldal kommune, postmottak@folldal.kommune.no Rendalen kommune, postmottak@rendalen.kommune.no Stor Elvdal, postmottak@ stor-elvdal.kommune.no Oppdal kommune, postmottak@oppdal.kommune.no Sametinget, samediggi@samediggi.no Forollhogna nasjonalparkstyre, fmstaah@fylkesmannen.no. Nord Østerdalsmuseet, nordosterdalsmuseet@annomuseum.no Eldrerådet i Alvdal, postmottak@alvdal.kommune.no Eldrerådet i Tynset, postmottak@tynset.kommune.no Barnerepresentanten i Tynset/ De unges råd, stein.kaasin@tynset.kommune.no Barnerepresentanten i Alvdal/De unges råd, torstein.aasbrenn@alvdal.kommune.no Saksopplysninger: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 7 av 18

8 Sak 57/14 Saken behandles parallelt i hhv FUP og formannskapet, da en slik plan har kommunedelplanstatus, samt at det foreslås finansiering ved bruk av kraftfond. Bruk av kraftfond er delegert formannskapet. Kulturminner og kulturmiljøer sees på som en viktig ressurs for verdiskaping og nærings og lokalsamfunnsutvikling både i Alvdal og Tynset kommune. En kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er viktig for å lykkes med satsing på kulturarv som kjerne til næringsutvikling. Både Alvdal og Tynset har lagt vekt på betydningen av kulturminner og kulturmiljøer i sine planverk bl.a. Alvdal kommunes kommuneplan for , kommunedelplan for Alvdal tettsted (20), Tynset kommunes planstrategi (vedtatt ), Tynset kommunes reiselivsstrategi , Strategisk næringsplan for Tynset kommune , Kulturplan for Tynset kommune (mars 2013), Kommunedelplan for Savalen (2014) og kommunenes landbruksplaner. I november 2013 inviterte Hedmark Fylkeskommune, Miljøverndepartementet og Riksantikvaren til samarbeid for kommuner som ønsket å øke kompetansen og sikre god lokal forvaltning innen kulturminnevern. I brev datert søkte Tynset og Alvdal kommuner om midler til interkommunal kulturminneplan mottok kommunene tilsagnsbrev om midler til styrking av kommunal kulturminnekompetanse (vedlegg 2). Planprogram I henhold til plan og bygningslovens 4-1 skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for kommunedelplanarbeidet. Planprogrammet skal legges ut til høring og offentlig ettersyn samtidig med at det varsles oppstart av planarbeidet. Forslag til planprogram datert omhandler bakgrunn og formål med planarbeidet, nasjonale, regionale og lokale føringer, status og utfordringer, kommuneplanens hovedstruktur, organisering og medvirkning og fremdrift og økonomi. Kommunedelplanen vil geografisk sett omfatte begge kommuner og alle typer kulturminner. Formål Med utgangspunkt i de utfordringene som det pekes på defineres følgende formål for planarbeidet. Kommunedelplanen skal: Gi en oppdatert statusoversikt over kulturminner - og miljøer i begge kommunene, spesielt samiske. Strukturere og tematisere kulturminner og miljøer. Avklare kommunenes mål for forvaltningen av kulturminner og miljøer, og legge opp en prioriteringsstrategi som grunnlag for videre forvaltning. Sikre god sammenheng med kommuneplanenes arealdel med juridisk bindende bestemmelser, hensynssoner og retningslinjer. Utarbeide en handlingsplan på bakgrunn av de prioriteringer som er gjort som utgangspunkt for forvaltning og formidling av kommunenes kulturarv. Felles kommunedelplan skal sikre en helhetlig oversikt over de kulturminneressursene kommunene har, og sikre samarbeid og felles forståelse for prioriteringer, innsatsområder og tiltak. Side 8 av 18

9 Sak 57/14 Organisering Arbeidet med kommunedelplanen organiseres og gjennomføres på en slik måte at det sikrer forankring og deltakelse fra ressurspersoner, lag -og foreninger og lokalbefolkning. Planarbeidet koordineres og gjennomføres av en tverrfaglig arbeidsgruppe som sikrer samarbeid på tvers av kommunegrensen. En ressursgruppe bestående av lokale aktører, lag og foreninger, kulturinstitusjoner og næringsaktører sikrer nødvendig lokalkunnskap og vil bidra med tanker og ideer for kulturminnearbeidet i årene fremover. Fullstendig oversikt over organisering finnes i planprogrammet vedlegg 1 side 9. Medvirkning Medvirkning sikres gjennom høring og offentlig ettersyn av planforslag, i tillegg vil det bli arrangert informasjonsmøter. Aktørene i ressursgruppen vil bidra til å forankre planarbeidet hos innbyggerne rundt omkring i kommunene. Det vil bli informert jevnlig om planarbeidet på kommunenes nettsider og i Tynsetmagasinet. Det vil også bli etablert en e-postliste hvor de som ønsker å delta får informasjon om planarbeidet direkte på e-post. Dette vil også være en kanal for å komme med innspill til planarbeidet. Økonomi og finansiering Økonomi: Prosjektleder kr Bevertning kr Kopiering/trykking kr Annonsering kr KM-godtgjørelse kr Konsulentbistand kr Totalt kr Finansiering: Tynset kommunes egenandel kr Alvdal kommunes egenandel kr Hedmark Fylkeskommune kr Riksantikvaren kr Totalt kr Saksvurdering: Felles kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer har bakgrunn i Tynset og Alvdal kommunes planverk som vektlegger betydningen av kulturminner og kulturmiljø som viktige identitetsbyggere og viktige ressurser for nærings og lokalsamfunnsutvikling. Planprogrammet peker på viktige utfordringer i arbeidet med kulturminner i kommunene. Spesielt legges det vekt på å sikre god oversikt som grunnlag for å gjøre nødvendige prioriteringer i den videre satsingen, noe som vil sikre en realistisk og gjennomførbar handlingsplan. Slik arbeidet er organisert vil kommunedelplanen med handlingsplan bli til gjennom et samarbeid mellom kommunene, ulike kulturvernfaglige instanser, og gjennom involvering av lag og foreninger. Side 9 av 18

10 Sak 57/14 Planprogrammet legger opp til en organisering av planarbeidet som skal sikre politisk forankring og medvirkning som sikrer forankring hos innbyggerne. Forslag til planprogram for planarbeidet følger opp nasjonale, regionale og lokale føringer for arbeidet med kulturminner og kulturmiljøer, og ivaretar overordnede tverrfaglige perspektiver som folkehelse, barn og unges interesser og universell utforming. Gjennom samarbeidet med Hedmark Fylkeskommune og Riksantikvaren vil kommunene dra nytte av veiledning og andre kommuners erfaringer i arbeidet med planen. Prosjektet finansieres gjennom midler fra Hedmark Fylkeskommune og Riksantikvaren i tillegg til egeninnsats fra hver av kommunene. Totalt har prosjektet en ramme på kr , hvorav kr er tilskudd fra Hedmark Fylkeskommune og Riksantikvaren. Egeninnsats inn i prosjektet er kr for hver av kommunene. Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer er nytt for begge kommuner. Problemstillingene er relevante for begge kommuner og arbeidet vil gå på tvers av kommunegrensen. En viktig bakgrunn for prosjektet er nettopp å se forvaltningen av kulturminner - og miljøer i sammenheng. Det vil bli utarbeidet felles dokumenter og kart, og begge kommunene vil bli likt representert inn i arbeidsgruppe og ressursgruppe. Rådmannen ser positivt på at arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer kommer i gang. Rådmannen anbefaler FUP/formannskapet å slutte seg til forslag til framdrift, organisering og finansiering av planarbeidet som beskrevet i saken og planprogrammet vedlegg 1. Rådmannen ser det videre som naturlig at dette er et arbeid der den kommunale egenandelen finansieres ved bruk av kommunalt kraftfond. Innstilling: Kommunal egenandel ved utarbeiding av kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer, totalt kr , finansieres ved bruk av kommunalt kraftfond. Side 10 av 18

11 Sak 58/14 Møtebok for Formannskapet Sak 58/14 OPPSTART AV UTREDNING SAMMENSLÅING AV KULTURSKOLENE I ALVDAL OG TYNSET Arkiv: 026 A30 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Bente Linjordet Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 28/14 Formannskapet /14 Kommunestyret /14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Kommunestyret Melding om vedtak sendes til Kulturtjenesten Tynset Enhet kultur Alvdal Saksopplysninger: Tynset kulturskole har 3,9 årsverk, 250 elevplasser, og tilbyr opplæring innen fløyte, klarinett, saxofon, kornett/trompet, horn, trombone, baryton, tuba, fiolin, bratsj, cello, gitar, bassgitar, slagverk, piano, samspill/rockeverksted, billedkunst, dans, sang.. Administrativ ressurs er 40% stilling, utvides til 70% fra skoleåret Bakgrunn for at administrativ ressurs økes i Tynset er at kulturskolen på Tynset har vokst til nesten dobbelt størrelse i løpet av en 6 års periode. Hovedårsaken til dette er at dans og billedkunst har kommet til som nye tilbud. Siden dette er undervisningstilbud i større grupper med samme kontingent som for enetimer, har det vært mulig å ta opp nye grupper av en viss størrelse uten økte ressurser. I tillegg ble kulturskolen for rundt 6 år siden gitt en økning i ramma på kr for å redusere lange ventelister. Senere har det vært et kutt på kr. Alle ressurser har blitt brukt til å kutte ventelister, mens økte krav til administrativ ressurs ikke har blitt fulgt opp. Denne blir nå økt fra høsten 2014 i forbindelse med at noen lærere ønsker å gå ned i stilling. Det er et ønske fra lærerkollegiet at den administrative ressursen styrkes i denne forbindelse. Alvdal kulturskole har 3 årsverk, 120 elever og tilbyr opplæring innen sang, blåse- og strykeinstrumenter, dans, billedkunst og har en musikkgruppe tilrettelagt for funksjonshemmede. Kulturskolene i Tynset og Alvdal har et tett samarbeid, men samarbeidet er ikke formalisert. Samme person er rektor for begge skoler, men i to separate ansettelsesforhold. De fleste av lærerne er også ansatt i begge skoler. I 2010 ble det gjennomført et politisk komitearbeid i Alvdal, som førte til følgende vedtak vedrørende kulturskolen: Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 11 av 18

12 Sak 58/14 Anbefaling Tettere samarbeid med andre kommuner er viktig, spesielt for å øke stillingsstørrelsen for lærerne. Tynset, Alvdal og Tolga kan være passende størrelse på et samarbeid. Kulturskolene bør ikke slås sammen, jmfr økt fokus på Læring i levende lokalsamfunn, men det må inngås avtaler slik at lærerne kan få fulle stillinger og være ansatt i en kommune (kan variere hvilken kommune som ansetter hvilken lærer). Komiteen ønsker økt fokus på vår lokale kulturarv, og at den løftes tyngre inn i kulturskola. Før dette komitearbeidet kom i gang, var det også noen møter mellom Alvdal og Tynset kommune om en form for formalisering av samarbeidet. En viktig problemstilling den gangen var pensjonsrettigheter for lærerne, som kunne ha små stillinger i flere kulturskoler, og dermed ikke opptjene seg pensjonsrettigheter på grunn av kravet om minimums stillingsstørrelse hos samme arbeidsgiver. Nye retningslinjer for stillingsstørrelse og pensjonsrettigheter som kom i 2013 gjør at dette ikke er en problemstilling lenger. Konklusjonen den gangen var imidlertid at rådmann i Alvdal skulle lage et mandat til ei arbeidsgruppe som skulle utrede tettere formelt samarbeid mellom de to skolene. Vedtaket som fulgte det politiske komitearbeidet gjorde at en slik utredning den gangen likevel ikke var aktuell. Man var også fornøyd med det uformelle samarbeidet kulturskolene hadde i og med at samme person var rektor ved begge skoler. Det oppstod imidlertid en ny situasjon da rektor sa opp sin stilling ved Alvdal kulturskole med virkning fra skoleåret 2014/15. I forbindelse med denne oppsigelsen, tok Alvdal kommune et initiativ overfor Tynset kommune for å drøfte videre samarbeid. Det ble avholdt et møte mellom rådmennene og kultursjefene i de to kommunene. Konklusjonen i dette møtet ble at det fremmes politisk sak om oppstart av en utredning om sammenslåing av de to kulturskolene. Stillingen som rektor for Alvdal kulturskole er utlyst som en midlertidig stilling for skoleåret 2014/15 i påvente av resultatet av en eventuell utredning av sammenslåing av de to skolene. Saksvurdering: Samarbeidet mellom de to skolene har bestått i felles stillingsutlysninger, som har gjort det mulig å synliggjøre muligheten for større samlet stillingsressurs, og dermed lette rekrutteringen. Det har i mange tilfeller likevel vært snakk om to separate ansettelsesforhold for lærerne, eller ansettelsesforhold i en av skolene med salg av ressurs til den andre. Dette har gått begge veier. Det har også vært søkt prosjektmidler felles for de to kommunene. Et flertall av lærerne har vært ansatt i begge skoler. Det har likevel vært avholdt ukentlige lærermøter for hver av skolene siden noen lærere bare er ansatt i en av skolene. Dette tar uforholdsmessig mye tid av enn liten administrativ ressurs. Det er også snakk om å følge opp to separate budsjett. Det finnes også tilfeller der lærerne på en av skolene en periode kan ha ledig kapasitet, mens det på den andre skolen er venteliste på dette instrumentet. Per i dag har man ikke utnyttet muligheten av å gi elever i Alvdal kulturskole plass hos en lærer ved Tynset kulturskole eller omvendt, siden det dreier seg om to separate skoler med to separate budsjett, og man må bo i respektive kommune for å være prioritert til elevplass. Side 12 av 18

13 Sak 58/14 En har utnyttet samarbeidsmulighetene mellom de to skolene så langt det lar seg gjøre innenfor rammene av to separate skoler. Det er vanskelig å utnytte disse mulighetene bedre enn det som har vært gjort uten å se på en sammenslåing. En sammenslåing av skolene vil kunne gi muligheter til bedre ressursutnyttelse både i forhold til lærerressurs og administrativ ressurs, og dermed gi et bedre tilbud til brukerne i de to kommunene. En utredning vil kunne gi svar på hvilke muligheter og konsekvenser en sammenslåing vil gi, og må gi forslag til organisering og økonomisk fordelingsnøkkel med bakgrunn i erfaringer fra andre kommuner. En slik utredning er nødvendig som beslutningsgrunnlag i forhold til et senere vedtak om sammenslåing eller ikke. Det foreslås at det settes ned en arbeidsgruppe bestående av kultursjef Tynset, kultursjef Alvdal og kulturskolerektor Tynset og Alvdal. Gruppa gis følgende mandat: «Arbeidsgruppa skal utrede sammenslåing av de to kulturskolene etter en vertskommunemodell, med forslag til organisering og økonomisk fordelingsnøkkel.» Frist: Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Vedtaket har ingen betydning for klima/miljø. Rådmannens innstilling: Det settes ned en arbeidsgruppe bestående av kultursjef Tynset, kultursjef Alvdal og kulturskolerektor Tynset og Alvdal. Gruppa gis følgende mandat: «Arbeidsgruppa skal utrede sammenslåing av de to kulturskolene etter en vertskommunemodell, med forslag til organisering og økonomisk fordelingsnøkkel.» Frist: Behandling i Formannskapet : Omforent forslag: Arbeidsgruppas utredning skal sees opp imot andre løsninger. Innstillingen og omforent forslag enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Det settes ned en arbeidsgruppe bestående av kultursjef Tynset, kultursjef Alvdal og kulturskolerektor Tynset og Alvdal. Gruppa gis følgende mandat: «Arbeidsgruppa skal utrede sammenslåing av de to kulturskolene etter en vertskommunemodell, med forslag til organisering og økonomisk fordelingsnøkkel.» Arbeidsgruppas utredning skal sees opp imot andre løsninger. Frist: Side 13 av 18

14 Sak 58/14 Behandling i Kommunestyret : Forslag fra Per Hvamstad Sp: Saken utsettes. Utsettelsesforslaget enstemmig vedtatt. Vedtak i Kommunestyret : Saken utsettes. Saksframstillingen fortsetter: Det ble i kommunestyret vedtatt at rom for kultur integreres i nytt felles skolebygg i tråd med beskrivelsen i prosjektgruppas rapport. I rapporten står det: "Rom for kulturaktivitet inkluderes i den nye skolen. Det bygges en sal der alle elevene kan samles, samt at den kan dekke det frivillige kulturlivet og kulturskolens behov for rom til konserter, teater og øving. Dit legges øving som krever større plass enn de mindre øvingsrommene til kulturskolen som integreres i skolen. Der får kulturskolerektor og øvrige ansatte sine arbeidsplasser." På bakgrunn av dette vil det kanskje ikke være aktuelt med full sammenslåing av kulturskolene i Alvdal og Tynset, og det bør vurderes alternative samarbeidsmodeller. Relevante momenter i vurderingen vil være brukere, ansatte, samhandling og økonomi. For å gjennomføre vurderingen foreslås det at man bruker verktøyet SWOT-analyse. SWOTanalyse er et effektivt verktøy for å få en rask oversikt over indre og ytre styrker og svakheter i avdelingen /organisasjonen. De fire bokstavene «SWOT» representerer forbokstaven i de engelske ordene Strengths (styrker), Weaknesses (svakheter), Opportunities (muligheter) og Threats (trusler). SWOT-analyse gir et godt utgangspunkt for å ta beslutninger, og kan være et nyttig verktøy for å identifisere områder for forbedring. Det foreslås at følgende samarbeidsmodeller vurderes: Ingen form for samarbeid Samarbeidsavtale Felles rektor, men to skoler Full sammenslåing etter en vertskommunemodell Vurdering/analyse foreslås utført av en arbeidsgruppe bestående av kultursjefer i Alvdal og Tynset, kulturskolerektorer i Alvdal og Tynset samt representant(er) fra de ansatte i begge kulturskolene. Arbeidsgruppa får en frist for å utføre analysen innen Side 14 av 18

15 Sak 58/14 Innstilling: Det settes ned en arbeidsgruppe bestående av kultursjef Tynset, kultursjef Alvdal, kulturskolerektor Tynset, kulturskolerektor Alvdal samt to representanter fra arbeidstakersiden. Gruppa gis følgende mandat: "Arbeidsgruppa skal analysere fordeler og ulemper ved alternative samarbeidsmodeller mellom kulturskolene i Alvdal og Tynset, med hovedfokus på brukere og ansatte". Frist: Side 15 av 18

16 Sak 59/14 Møtebok for Formannskapet Sak 59/14 MOTORFEDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON - N.-Ø. UTMARKSTJENESTER Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 14/ Saksbehandler: Tale Nedberg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 59/14 Formannskapet Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Andre dokumenter i saken: MOTORFERDSEL - SØKNAD OM DISPENSASJON Melding om vedtak sendes til Nord-Østerdal utmarkstjenester, v/ Kristian Lund-Vang, Landbrukets hus, 2500 TYNSET Saksopplysninger: Nord-Østerdal utmarkstjenester v/ Kristian Lund-Vang søker i brev datert 1. oktober 2014 om dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark. Nord-Østerdal utmarkstjenester driver oppsyn på vegne av flere grunneierlag i Tynset og i tillegg Savalen fiskeforening. I den forbindelse ønsker de å ha mulighet til å bruke snøskuter på oppsynsoppdrag i Savalområdet der kjøringen også kommer inn på areal i Alvdal kommune. Saksvurdering: Søknaden må vurderes etter lov om motorferdsel i utmark, nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og lov om forvaltning av naturens mangfold. Vurdering etter motorferdselloven Formålet med motorferdselloven er at en ut fra et samfunnsmessig helhetssyn skal regulere motorferdselen i utmark med sikte på å verne om naturmiljøet og fremme trivselen. All motorferdsel i utmark skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skader og ulemper for natur og mennesker. I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller vedtak med hjemmel i loven ( 3). Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 fastslår at «kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer (her formannskapet) kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring dersom søkeren påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum». Fjelloppsyn og SNO har med hjemmel i forskrift tillatelse til bruk av snøskuter i oppsynsarbeid. Oppsyn i regi av utmarksråd på vegne av grunneierlag oa. har ikke dette. Søker påviser dermed et særlig behov i forbindelse med bruk av snøskuter under oppsynsarbeid. Alvdal kommune Møteinnkalling: Formannskapet Side 16 av 18

17 Sak 59/14 Vurdering etter naturmangfoldloven Etter naturmangfoldloven 7 skal videre saken vurderes etter 8-12: 8 Kunnskapsgrunnlaget: En mener å ha tilstrekkelig kunnskap om naturverdiene i dette området. Området rundt Savalen er leveområde og barmarksbeite for villrein i Knutshø villreinområde. 9 Føre-var-prinsippet: Ikke relevant da en mener at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig 10 Økosystemtilnærming og samla belastning: Vurdert og funnet ikke relevant 11 Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Vurdert og funnet ikke relevant 12 Pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Vurdert og funnet ikke relevant Ettersom transporten er av såpass beskjeden karakter, vil det ikke påvirke viltet dersom det tas hensyn, blant annet i perioder med mye snø og sent på vinteren når det nærmer seg kalvingstid og spilltid. Villrein på barmarksbeite i Knutshø villreinområde vil ikke bli påvirka da transporten vil foregå på vinterstid. Det er ikke registrert naturtyper eller planteliv i området som vil kunne ta skade av denne transporten. Ved at transporten foregår på snødekt og frossen mark, vil ikke terreng og vegetasjon skades. Transporten vil ikke påvirke økosystemene. Vedtakets konsekvenser for klima og miljø. Transporten er av et så lite omfang at det ikke vil ha konsekvenser for miljø og klima. Rådmannen finner etter ei totalvurdering av motorferdselloven og naturmangfoldloven at det kan tillates transport som omsøkt. Innstilling: 1. Alvdal kommune, formannskapet, gir Nord-Østerdal utmarkstjenester, v/ Kristian Lund-Vang dispensasjon fra forbudet mot motorferdsel i utmark til bruk av snøskuter i forbindelse med oppsynsvirksomhet i Savalområdet. Det gis tillatelse til å kjøre i tidsrommet 1. november- 20. april i årene Tillatelsen er gitt med følgende vilkår: Transporten skal foregå i området rundt Savalen, avgrensa av kommunegrensa til Tynset i nord, Rv. 3 i øst, Fv. 29 i sør og kommunegrensa til Folldal i vest Som sjåfører kan Kristian Lund-Vang og Gudmund Nygaard benyttes Dispensasjonen må medbringes ved kjøring i tilfelle kontroll Det skal føres felles kjørebok med Tynset kommune. Kjøreboka skal fylles ut før kjøring i tilfelle kontroll Kjørebok skal returneres Tynset kommune, innen 1. juni Side 17 av 18

18 Sak 59/14 Transport skal begrenses til det nødvendige og skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker. Det skal utvises særlig hensyn til villrein 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i nasjonal forskrift for motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6, og begrunnes med at det er behov for bruk av snøskuter i forbindelse med oppsynsarbeid. Transporten vil ikke medføre skader eller ulemper overfor natur eller miljø i det omsøkte området Forholdet til grunneier: Dette vedtaket innskrenker ikke den adgang grunneier og bruksberettiget har til å forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom etter gjeldende rettsregler. Side 18 av 18