3 Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedlegg C for nærmere forklaring av begreper knyttet til lønnsomhet i investeringer

Transkript

1

2

3 Alvdal, Folldal, Rendalen og Tolga kommuner samarbeider for tiden om et fellesprosjekt som tar for seg energiforbruket i kommunale bygninger (Prosjektet for energikartlegging og - merking av bygninger/energimerkingsprosjektet). Prosjektet har pågått siden 15. mars 2012 og skal avsluttes 31. desember Målet er å utarbeide et godt grunnlag for gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak 1 i kommunal bygningsmasse i henhold til kommunale energi- og klimaplaner, og å oppfylle energimerkeforskriftens krav til energimerking av bygninger. Gjennom prosjektet utarbeides det enkle enøkanalyser med forslag til energisparetiltak og det gjennomføres energimerking av totalt 40 kommunale bygninger (10 i hver kommune). Videre gjennomføring av energieffektiviserings- og konverteringstiltak er ikke en del av det pågående prosjektet, og styringsgruppa anbefaler derfor å gjennomføre et oppfølgingsprosjekt (videre omtalt som energispareprosjektet) som beskrevet i denne prosjektplanen. Alle kommunene har energi- og klimaplaner med målsetninger om energieffektivisering og konvertering i den eksisterende kommunale bygningsmassen. I henhold til planene skal energiforbruket i kommunale bygg reduseres med mellom 10 og 20%, og det skal også gjennomføres en omlegging til fornybar energi. Gjennomføring av et energispareprosjekt er en direkte oppfølging av kommunenes vedtatte energi- og klimaplaner 2. For eksisterende bygninger har Stortinget bedt regjeringen innføre forbud mot fyring med fossil olje i husholdninger og som grunnlast i øvrige bygg i 2020 (Innst. 390 S ( )). Regjeringen skal vurdere mulige unntak før vedtaket trår i kraft. Kommunene har i dag flere bygninger med oljefyring som grunnlast. Redusert energiforbruk vil også gi reduserte energikostnader. Å investere i lønnsomme energieffektiviseringstiltak vil gi økonomisk innsparing for kommunene på sikt. Gjennomføring av et energispareprosjekt kan også: bidra til lokal verdiskaping og sysselsetting i gjennomføringsperioden gi gode muligheter for å ta igjen vedlikeholdsetterslep øke den energifaglige kompetansen hos driftspersonalet gjennom opplæring og kursing 1 Se vedlegg A for mer informasjon om energieffektivisering- og konvertering 2 Se vedlegg B for oversikt over relevante punkter i kommunenes energi- og klimaplaner

4 Den totale prosjektporteføljen for alle 4 kommuner i energimerkingsprosjektet utgjør ca m 2, med et årlig energiforbruk på rundt 17 GWh (ca. 240 kwh/m 2 ). Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter 3, vil potensialet for besparelser og lønnsomhet se slik ut: For kalkylene over er det tatt utgangspunkt i en energipris på 80 øre/kwh, en kalkulasjonsrente på 6 % og en økonomisk levetid på 15 år. Investeringssummen vil gradvis «betales tilbake» i form av reduserte energikostnader i løpet av tiltakenes inntjeningstid. Når inntjeningstiden er ferdig, begynner den faktiske økonomiske innsparingen, som varer ut tiltakenes levetid. Forenklet sagt representerer nåverdien hele den «akkumulerte inntjeningen» gjennom levetida (her 15 år) 4. 3 Basert på bruk av energisparekontrakter (se pkt. 3.1) 4 Se vedlegg C for nærmere forklaring av begreper knyttet til lønnsomhet i investeringer

5 Reduksjonsmål er de samme som i kommunenes energi- og klimaplaner, og skal oppnås ved gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak i kommunal bygningsmasse. Med lønnsomme tiltak menes tiltak med positiv nåverdi og maks. 10 års nedbetalingstid. Konverteringsmål skal oppnås ved å erstatte fossilt brensel med fornybare energikilder. Det stilles ikke krav til lønnsomhet for konverteringstiltakene. Prosjektmål gjelder kun bygningsporteføljen fra energimerkingsprosjektet 5. Reduksjonsmål og lønnsomhetskrav gjelder for den totale bygningsporteføljen i hver kommune, og ikke for individuelle bygninger. Reduksjonsmål gjelder spesifikt energiforbruk (kwh/m 2 ) slik det er dokumentert gjennom energimerkingsprosjektet (gjennomsnittlig målt og graddagskorrigert forbruk for de tre siste årene). Det forutsettes et fortsatt samarbeid mellom alle fire kommuner. 5 Se vedlegg D for oversikt over bygninger/portefølje fra energimerkingsprosjektet.

6 Det er i praksis to modeller for gjennomføring av prosjektet; Bruk av konvensjonelle kontrakter eller bruk av energisparekontrakter. Modellene beskrives parallelt videre. Energisparekontrakter (også kalt EPC, Energy Performance Contracting), er en etter hvert mye brukt modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak. Denne kontraktsformen innebærer at én energientreprenør står for planlegging og gjennomføring av flere energitiltak som en totalentreprise, og gir en kontraktfestet garanti for besparelsen og lønnsomheten i tiltakspakken. Dersom den kontraktsfestede besparelsen uteblir, er det entreprenøren som er ansvarlig og må bære kostnaden. Dersom resultatet blir mer besparelser enn det som var forventet, deles den ekstra besparelsen mellom kommunen og entreprenør. Byggeiers opprinnelige energikostnader opprettholdes i hele kontraktsperioden eller garantifasen, mens besparelsene går til å nedbetale investeringene. Garantifasens varighet tilsvarer normalt inntjeningstiden for investeringen, gjerne 5-10 år. Ved garantifasens slutt overtar byggeier alle nyinstallasjoner. Besparelsene videreføres og gir reduserte driftskostnader for byggeier videre i anleggenes levetid. Gjennom en energisparekontrakt gjennomføres alle tiltak i større grad som del av en helhet, i motsetning til gjennomføring av uavhengige enkelttiltak - slik det i hovedsak gjøres med konvensjonelle kontrakter. Det er ikke teknisk leveranse alene som sikrer besparelse, men også evnen til å få alle fag og tiltak til å samspille. På denne måten vil gjennomføring av flere samstemte tiltak potensielt føre til større energireduksjon enn ved gjennomføring av uavhengige enkelttiltak. Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter gjennomføres prosjektet «i egen regi», og det inngås kontrakter med flere ulike konsulenter og entreprenører for planlegging og gjennomføring av tiltakene. Det tas utgangspunkt i analyser og tiltaksplaner fra energimerkeprosjektet. Detaljerte undersøkelser og målinger for å avdekke den faktiske ytelsen til ulike tekniske installasjoner er imidlertid ikke en del av energimerkeprosjektet, og en nærmere vurdering av tekniske installasjoner må derfor gjennomføres for å avklare fullstendig potensiale for energibesparelser før prosjektet går videre. Det opereres her med detaljspesifiserte kontrakter basert på tekniske parametere (leveranse av for eksempel ventilasjonsanlegg med en viss varmegjenvinningsgrad), i motsetning til de funksjonsbaserte energisparekontraktene (leveranse av energibesparelse). 1. Konkurransefase: Kommunen etablerer grunnlagsdata for bygningsmassen (blant annet oversikt over arealer, energiforbruk, eksisterende innkjøps- og serviceavtaler), og prosjektet legges ut på offentlig anbud. Deretter gjennomføres det tilbudsbefaringer i noen få utvalgte «testbygg», som videre danner grunnlaget for tilbud (grovvurdering av

7 besparelser, investeringer og lønnsomhet). Det gjennomføres konkurranse med/uten forhandlinger og kommunen inngår intensjonsavtale med valgt energientreprenør. 2. Analysefase: Valgt energientreprenør gjennomfører detaljerte energianalyser og foreslår tiltak i bygningene (videre gjennomføring er en opsjon, og kommunen kan trekke seg fra samarbeidet etter analysefasen). Kommunen velger ut en endelig tiltakspakke og inngår kontrakt med energientreprenøren om gjennomføring av tiltakene. 3. Gjennomføringsfase: Energientreprenøren gjennomfører tiltakene. 4. Garantifase: Alle tiltak er gjennomført. Tiltakene følges opp og det gis opplæring av kommunens driftspersonell. Det gjennomføres evt. ny energimerking. 1. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av analyser av tekniske installasjoner. 2. Analysefase: Kommunen inngår avtale med en eller flere konsulenter for gjennomføring av analyser. Tiltaksplaner revideres og oppdateres. 3. Konkurransefase: Det utarbeides anbudsgrunnlag og gjennomføres anbudskonkurranse for gjennomføring av tiltak. 4. Gjennomføringsfase: Kommunen inngår avtaler med ulike entreprenører for gjennomføring av tiltakene, og disse gjennomføres. 5. Oppfølgingsfase: Alle tiltak er gjennomført. Kommunen følger opp resultatene, og organiserer opplæring av driftspersonell. Det gjennomføres evt. energimerking.

8 Gjennomføring av en energisparekontrakt krever at kommunen har tilgang på kompetanse både innen offentlige anskaffelsesprosesser, prosjektledelse, energisparing og energisparekontrakter. Det vil også kreves god oversikt over og kjennskap til kommunens bygningsportefølje. Denne kompetansen finnes delvis innenfor dagens organisasjon, men når det kommer til fagområder som energisparekontrakter og energisparing vil nødvendig kompetanse måtte innhentes utenfra, spesielt i konkurranse- og analysefasen. Det er også avgjørende at det finnes stor nok kapasitet til at prosjektet følges godt opp gjennom hele prosessen. Selv om kommunen kun forholder seg til én kontraktspartner, er gjennomføringen av en energisparekontrakt arbeidskrevende. Et estimat over tidsforbruk for alle trinn i prosessen viser at hver kommune må regne med å bruke minst 300 timer per år til administrasjon og oppfølging av prosjektet 6. Erfaringer fra andre kommuner som har gjennomført lignende prosjekter understøtter også dette. Om jobben med prosjektledelse legges til eksisterende stilling i hver kommune vil prosjektet beslaglegge i gjennomsnitt 20% av arbeidstida gjennom hele perioden (tre år). Det forutsetter at kommunen har kompetanse og kapasitet til å gjennomføre prosjektene i egen regi. Gjennomføringsevnen hos hver kommune kan styrkes enten gjennom innleid konsulenthjelp eller ved ansettelse av egen prosjektleder. Om en baserer seg på innleid konsulenthjelp må det påregnes bruk av ca konsulenttimer til sammen for å redusere arbeidsbelastningen knyttet til prosjektet, til ca. 10% av full stilling (for hver kommunes prosjektkoordinator). Timeantallet er kun et minimum for å ivareta påkrevde oppgaver. Ved å kjøpe inn konsulenttjenester vil en imidlertid være fleksibel med tanke på å tilpasse innleid hjelp i forhold til hvor stort arbeidspresset faktisk er, da den faktiske arbeidsmengden kan avvike fra det som er estimert. Ved ansettelse av prosjektleder i 80% stilling (4200 timer over tre år) med kompetanse på energisparing vil det være mulig å redusere prosjektkoordinators tidsforbruk til et minimum. En ansatt prosjektleder vil i langt større grad ha mulighet til å gjøre seg kjent med bygningene og situasjonen i hver kommune i forhold til en innleid konsulent. Med denne løsningen vil en være sikret større fremdrift, bedre oppfølging og en mer helhetlig prosess gjennom alle faser enn kún ved bruk av konsulentbistand. Styringsgruppa i energimerkingsprosjektet er av den oppfatning at risikoen i prosjektet reduseres og ivaretas best med en prosjektleder som kan arbeide med prosjektene på tilnærmet full tid. I tillegg til arbeidet med prosjektledelse vil også driftspersonell involveres noe, spesielt i analysefasen. Energiråd Innlandet har utarbeidet en veileder for kommunal gjennomføring av energisparekontrakter (2013) og presenterer her erfaringer andre kommuner har gjort seg omkring viktige suksesskriterier for energisparekontrakter: Det må settes av tid for prosjektleder og nøkkelpersonell i kommunen Kommunen må opptre som profesjonell kontraktspart og være nøyaktig og formell i viktige faser 6 Se vedlegg E for oversikt over estimert tidsforbruk i ulike faser

9 Grunnlagsdataskjema for hvert bygg må fylles ut nøyaktig KS-modellen og dokumenter bør følges uten store forandringer Kommunen bør evt. sørge for å leie inn kompetanse for å matche entreprenørene ved viktige milepæler i prosjektet Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det i tillegg være behov for spesialkompetanse innenfor for eksempel analyser av tekniske installasjoner, detaljprosjektering, utarbeidelse av konkurransegrunnlag og utlysning og byggeledelse. Det meste av nødvendig kompetanse vil måtte innhentes utenfra. Ved gjennomføring med konvensjonelle kontrakter vil det bli et meget stort antall uavhengige kontraktspartnere, både konsulenter/rådgivere og entreprenører, og gjennomføring av et slikt prosjekt i «egen regi» vil bli langt mer arbeidskrevende å administrere enn ved gjennomføring med energisparekontrakter. Det er ikke tilstrekkelig bemanning innenfor dagens organisasjon, og dette alternativet vil kreve at det ansettes en prosjektleder i 100% gjennom hele prosjektperioden (fram til ferdigstillelse av tiltak, 5 år). Det presenteres videre tre alternative prosjektbudsjetter for energisparekontrakter hvor det legges til grunn ulike prosjektstyringsstrategier. Kostnader til Fase 1 EPC: Energianalyser er en del av energisparekontrakten og vil påløpe uavhengig av hvordan prosjektet administreres fra kommunens side. Dette gjelder også bruk av konsulenthjelp i forbindelse med de EPCtekniske spørsmålene (EPC-konsulent). Alternativ 1 innebærer at alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator (f.eks. teknisk sjef/avdelingsingeniør) i hver kommune. Dette vil beslaglegge i gjennomsnitt 20% av eksisterende stilling (per kommune i tre år): Alternativ 2 innebærer bruk av innleid konsulenthjelp (ca timer) for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%:

10 Alternativ 3 innebærer ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år (4200 timer):

11 Da hver kommunes bygningsportefølje er relativt lik i størrelse (m 2 ), vil kostnadene fordeles likt på alle fire kommuner. (Alt arbeid med prosjektledelse overlates til prosjektkoordinator i hver kommune). (Bruk av innleid konsulenthjelp for å senke arbeidsbelastningen for hver kommunes prosjektkoordinator til ca. 10%). (Ansettelse av prosjektleder i 80% stilling over tre år). Investeringssum og lønnsomhet for gjennomføring av tiltak vil avhenge av hva som fremkommer i de videre analysene. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3), kan en investering i størrelsesorden 5 mill.kr per kommune gi en reduksjon på 28% i energiforbruket. Dette tilsvarer en årlig besparelse på 1,2 mill.kr per år per kommune, og gir investeringen en inntjeningstid på 5,8 år.

12 Bevilgningsvedtak til fysiske investeringer vil forelegges hver kommune til politisk godkjenning når ferdig analysemateriale foreligger. I prosjektmålene er det stilt krav til positiv nåverdi og maks. 10 års inntjeningstid for investeringene. En energisparekontrakt kan finansieres enten gjennom egenfinansiering, ved kommunens låneopptak, eller gjennom energientreprenørens egne finansieringsordninger. Kommunalbanken Norge (KBN) gir lån med «grønn rente» til finansiering av denne type prosjekter 7. Ved finansiering gjennom energientreprenør tar entreprenøren opp lånet for kommunen (som regel til en høyere rente enn den kommunen er i stand til å få i KBN), og kommunen tilbakebetaler lånet til entreprenøren over inntjeningstiden for investeringene (typisk 5-10 år). I tillegg tilbyr Enova finansiell støtte til energi- og klimatiltak etter søknad. Om en tar utgangspunkt i erfaringstall fra Enova for lignende energispareprosjekter (se pkt. 1.3) kan det forventes støtte tilsvarende 10% av tiltakskostnadene. Støtten utbetales som regel etter gjennomføring av tiltak. 7 Miljøvennlige prosjekter får lavere rente i Kommunalbanken. Renten er 0,10 prosentpoeng lavere enn ordinær flytende p.t.-rente. Finansieringen kan benyttes til prosjekter som er forankret i kommunens energi- og klimaplan.

13 Ett møte i styringsgruppa per kvartal Løpende skriftlig økonomi- og aktivitetsrapportering til styringsgruppa hvert kvartal Sluttrapportering til kommunene Evt. sluttrapportering til Enova

14 Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med energisparekontrakter vs. konvensjonelle kontrakter: Viktige vurderingskriterier i forhold til gjennomføring med ansatt prosjektleder vs. bruk av kun konsulentbistand: 8 Bruk av EPC-konsulent anbefales. KS har utarbeida maler for gjennomføring av energisparekontrakter og det er utarbeidet en Norsk Standard.

15 Energieffektiviserings- og konverteringstiltak gjennomføres for å redusere negative miljøkonsekvenser av energiforbruk (klimagassutslipp), for å øke forsyningssikkerheten av elektrisitet og ikke minst med bakgrunn i at mange tiltak er lønnsomme. Begrepene energieffektivisering, enøk og energisparing blir gjerne brukt om hverandre og betegner alle tiltak som fører til redusert eller effektivisert energiforbruk. Energieffektivisering kan innebære alt fra enkle tiltak som å skru av belysning i rom som ikke er i bruk eller senking av romtemperatur på natta (bruks- og driftsmessige tiltak), til mer omfattende tiltak som etterisolering av ytterkonstruksjoner (bygningsmessige tiltak) eller installasjon av varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg (tiltak på tekniske installasjoner). Med energikonvertering menes en omlegging fra ikke-fornybare til fornybare energikilder, for eksempel å erstatte oljekjel med biokjel eller varmepumpe. Konverteringstiltak fører i utgangspunktet ikke til redusert energiforbruk, men bidrar til reduserte klimagassutslipp. Kostnadene ved energi-/varmeforsyning består typisk av to komponenter: Effektkostnader og energikostnader. De ulike energibærerne har til dels store ulikheter i dette kostnadsmønsteret. Konverteringstiltak kan gi reduserte kostnader, enten ved å bytte til en energikilde med lavere energipris (for eksempel å skifte ut oljekjel med varmepumpe) eller ved redusert effektforbruk/bortfall av effektkostnader (for eksempel å skifte ut elkjel med effektpåslag til biokjel). Fordi effektbehovet over året for bygningsoppvarming har store variasjoner, vil det normalt være kostnadsoptimalt å satse på to eller flere energibærere/effektkilder i kombinasjon. En kombinasjon av olje og el har lenge vært en vanlig løsning i varmeanlegg i Norge. I varmesentraler/fyranlegg skilles det ofte mellom grunnlast og spisslast, hvor grunnlasten er effekten opp til et visst nivå. Dette er den effekten som skal til for å dekke størsteparten av det årlige energibehovet på en mest mulig lønnsom måte. Noen ganger vil det imidlertid være behov for større kapasitet på fyringsanlegget enn det grunnlasten dekker, for eksempel på de kaldeste dagene. Spisslasten dekker da effekttoppene og er i drift i kortere perioder. Ulike bygninger stiller ulike forutsetninger til hvilke tiltak som vil være mest optimale med tanke på energieffektivisering og konvertering. Gjennom en enøkanalyse kartlegges og analyseres bygningskonstruksjoner, tekniske installasjoner og energiforbruk for å avdekke potensialet for energieffektivisering og konvertering, og deretter for å finne fram til hvilke tiltak som vil gi best effekt og størst lønnsomhet.

16 Under er utdrag fra kommunenes gjeldende energi- og klimaplaner som viser målsetninger og tiltak som gjelder kommunal bygningsmasse. Vi vil erstatte fossilt brensel (fyringsolje/parafin) og elektrisitet til oppvarming i bygg med nye fornybare energikilder Vi vil forbedre energieffektiviteten i all bygningsmasse og tekniske innretninger, og redusere energibehovet i nye bygg. Energiforbruket i kommunal bygningsmasse skal reduseres med 10 % innen 2020 Klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning, transport og prosessutslipp skal reduseres med 5% innen 2015, 15% innen 2020, 25% innen 2030 fra 1991-nivå Energiforbruket i kommunale bygg skal reduseres med 15% i forhold til 2007, målt i kwh/m2/år i kommunal bygningsmasse innen 2020 Klimagassutslipp fra fossilt brensel i kommunale bygg skal reduseres til null innen 2020 Utfasing av fyringsolje/ parafin ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg. Utarbeiding av tiltaksplan Gjennomføre aktuelle enøk-tiltak (eks. utskiftning av vinduer, vurdering av belysning, isolering) i henhold til prioriteringer i tiltaksplan Alvdal kommune skal ha en ansvarlig person med tilstrekkelige ressurser og kompetanse til overordna energiplanlegging- og oppfølging i kommunale bygg Øke kunnskapen blant ansatte i egen organisasjon mht. redusert forbruk energieffektivisering gjennom ulike informasjonstiltak ENØK gjennomgang av kommunale bygg Utrede alternativer til benyttelse av elektrisk kraft og fyringsolje i kommunale bygg. Organisere et systematisk ENØKprosjekt for kommunal bygningsmasse med finansiell bistand fra Enova. Dette gjøres ved at det utpekes en ansvarlig med ansvar for planlegging, igangsetting og implementering av tiltak, og at Enova kontaktes for støtte Utrede og gjennomføre energimerking av egne bygg innen 2012 Konvertering fra ikke-fornybare energikilder til fornybare innen Dette innebærer utfasing av oljefyring samt erstatte elektrisk oppvarming med vannbåren der det er mulig

17 Et minimumsmål for arbeidet med energi- og klimaplanen er å redusere energiforbruket pr arealenhet i Tolga kommunes virksomhet med 20% i løpet av en 5 års planhorisont Utslippene av klimagasser fra stasjonær energibruk fra husholdninger, industri og tjenesteyting skal reduseres med 20% fra 2007-nivået All bruk av fossil energi til oppvarming skal utfases og erstattes med ny fornybar energi Stasjonær elektrisk energibruk i kommunal virksomhet skal reduseres med 20% Internkurs for alle ansatte i ENØK, klimagassutslipp og eget ansvar ENØK-gjennomgang i alle kommunale bygg

18 Under presenteres noen sentrale begreper i forhold til lønnsomhet i investeringer. Nåverdimetoden er en økonomisk modell for å vurdere lønnsomheten av investeringer. Penger i dag og penger om ett eller to år er to forskjellige ting. X kr i banken i dag, gir x kr + renter om ett år. Tilsvarende har et beløp på x kr om ett år, en verdi i dag som tilsvarer x kr renter. Med nåverdimetoden beregner man dagens verdi av prosjektets fremtidige kontantstrømmer (årlige energibesparelser årlige vedlikeholdskostnader) og sammenligner dette med investeringsbeløpet. Nåverdimetoden ender opp med et kronebeløp som viser hva man sitter igjen med ut over avkastningskravet (se kalkulasjonsrente). Er nåverdien negativ, betyr det at man får en avkastning som er lavere enn avkastningskravet, og følgelig er prosjektet økonomisk ulønnsomt. I B 5r NV NV = B 1 + B 2 + B 3 + B 4 + B 5 (1 + r) 1 (1 + r) 2 (1 + r) 3 (1 + r) 4 (1 + r) 5 - I Kalkulasjonsrenten eller rentekravet er den renten eller avkastningen man krever å få av en investering. Ved valg av kalkulasjonsrente for lånefinansierte investeringer tas det som regel utgangspunkt i utlånsrente korrigert for generell inflasjon, energiprisendring og skatteforhold. Jo høyere kalkulasjonsrenta settes, jo lavere blir den beregnede nåverdien. Økonomisk levetid er antall år det er økonomisk lønnsomt å bruke utstyr (en investering) før det skiftes ut. Den tekniske levetida er antall år det er mulig å å bruke utstyret rent teknisk sett. Den økonomiske levetida er alltid kortere enn den tekniske. Inntjeningstid eller tilbakebetalingstid er antall år som man beregner at en investerings anskaffelsespris skal være inntjent/tilbakebetalt på, altså den tiden som gjør nåverdien like stor som investeringskostnadene.

19 Oversikten under må betraktes som foreløpig. Prosjektporteføljen i energimerkeprosjektet har endret seg siden oppstart, og det forventes også å bli noen endringer før prosjektslutt. Oppgitt areal og energiforbruk i oversikten viser det som ble innmeldt i prosjektet ved oppstart, men det har vist seg at ikke alle tall stemmer. Fullstendig og korrigert oversikt vil foreligge ved prosjektslutt desember 2014.

20

21