1. Samling - oppstartsdag PIH

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "1. Samling - oppstartsdag PIH"

Transkript

1 1. Samling - oppstartsdag PIH 1. Velkommen og presentasjon Introduksjon til PIH Forventninger til deltakelse Om programmet Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Litt om motorikk og egenledelse 3. Tema: Kommunikasjon 4. Å sette mål for trening og stimulering 5. Å arbeide i TS-team 6. Om GAS 7. Gruppe: målsettingsarbeid Oppsummering og avslutning 1

2 PIH Enhetsleder, cand san Ida E. Vestrheim Spesialfysioterapeut Spesialpedagog Psykolog Sekretær Miljøarbeider Spesialergoterapeut Vernepleier Overlege IEV des- 09 2

3 HVA ER PIH? Program Intensivert Habilitering - et prosjekt - et program - et regionalt henvisningskompetansesenter 3

4 Historikk: Prosjekt Prosjektperiode Kombinert:Fagutviklingsprosjekt og forskningsprosjekt Mange bidragsytere Forskning Klinisk utviklingsarbeid resultert i flere rapporter 4

5 Nå: PIH er fra et regionalt henvisningskompetansesenter i Helse Sør- Øst Hva er det? Benyttes når tilstander er så sjeldne og/eller krever så spesialisert utredning og/eller behandling at utredning og/eller behandling må samles på ett eller få steder for at de som jobber med dette skal opparbeide god kompetanse. Hva gjør det? Et henvisningskompetansesenter skal ta imot pasienter i det aktuelle fagområdet, i tillegg til at senteret skal ha et særlig ansvar for å drive forskning, fagutvikling, veiledning og undervisning av fagfolk, pasienter og pårørende. Krav til bemanning er klinisk spisskompetanse og forskningskompetanse. (Helse Sør RHF, 2006) 5

6 Hva er sentralt for programmet? Bakgrunn: Foreldre ønsker å lære mer Foreldre ønsker å ta del i treningen Intensitet og fokusering øker ved samarbeid PIH programmet Hypotese: The child achieves optimal function within a supportive, low-stressing and good coping family context The parents have a leading role in the family and it is essential to offer parents assistance and support in reducing stress and finding good adaptation and coping solutions Lerdal (EACD 2007) 6

7 Program organisatorisk Program Intensivert Habilitering (PIH) - modell Kompetanse 2. Gr. samling HABU 1 uke Individuelle tiltak lokalt ca 4/5 måneder 3. Gr.s HABU 1 uke Individuelle tiltak lokalt fortsetter Info & Rekr. 1. Gr.samling 2 Uker Individuelle tiltak lokalt ca 3/4 måneder fase 2. fase 3. fase Ca 10 måneder. Samling 1 Uke , Samling 2 Uke 39, Samling 3 Vår 2011 IKKE TIDFESTET1 7

8 Forventninger 8

9 ET FAMILIESENTRERT HABILITERINGPROGRAM FOR FØRSKOLEBARN MED FUNKSJONSNEDSETTELSER Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Optimisme Kommunikasjon Egenledelse BARNET BARNET Motorikk Motorikk Fokusering Fokusering Egenledelse Kommunikasjon Kompetanse Kompetanse FORELDRE FORELDRE FAGPERSONER FAGPERSONER Mål, tiltak og evaluering Kunnskap Trening og stimulering Familiesentrert samarbeid Mestring i familien 9

10 Mål, tiltak og evaluerin g Mål, tiltak og evaluering Målrettethet og fokusering skal gjennomsyre hele programtilbudet. Få kunnskap om og praktisk klinisk erfaring i målformulering, finne frem til tiltak og evaluering bla av treningseffekten, benytte hjelpeverktøy Metoden / systematikken kan også benyttes for å konkretisere planene for barn som allerede har fått utarbeidet IP (Individuell Plan) og IOP (Individuell Opplæringsplan). 10

11 Kunnskap Kunnskap Faktakunnskap og prossesskunnskap bl.a om: Barnets utvikling og læring Barnets funksjon og funksjonsnedsettelse Stimuleringsprinsipp 11

12 Trening og stimulering Trening og stimulering Barnet får intensivert trening og stimulering både under samlingene og lokalt Ved samlingene inngår: Aktivitets- og tiltaksutprøving for trening, stimulering og samhandling med barnet mot avtalt mål. Sentralt med variasjon av virkemidler og tilrettelegging Foreldre og evt. fagfolk får veiledning i praktisk trening og stimulering av barnet Stimulering i hjemmemiljøet ved TS-team: Hovedtyngden av intensivert trening og stimulering foregår dels i hjemmet og dels i barnehagen 12

13 Intensiv habilitering og trening Intensiv: Tiltak som har et omfang fra minimum tre ganger i uka til flere ganger daglig i en eller flere perioder. Tiltakene skal være fokusert og bidra til barnets utvikling, motorisk, kommunikasjonsmessig, sosialt og mentalt. Tiltakene forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. Intensiv trening refererer til barnets læring og utførelse av definerte ferdigheter (motoriske, kognitive, kommunikative, språklige, sosiale ferdigheter m.v.) Intensiv habilitering omfatter tiltak som har en bredere tilnærming og som kan rette seg både mot barnet og familien, og mot omgivelsene rundt barnet. Vanlig trenings/ habiliteringstiltak er tiltak som har et omfang på mindre enn tre ganger i uka. Arbeidsgruppe habilitering, Kunnskapsenteret 13

14 Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene 14

15 Mestring i familien Mestring i familien Sentralt utgangspunkt for oss er at : Barns livskvalitet og utviklingsmuligheter er nært knyttet opp i mot hvordan foreldre og familien som helhet mestrer hverdagen. Har fokus mot forhold som kan bidra til at belastningen reduseres: Gruppesamtaler der en tar opp utfordringer og tilpasning i familien til å ha et barn med funksjonsnedsettelse Kartlegging av og evt parsamtaler om belastning i familien Vektlegger bruker-til-bruker samtaler 15

16 Familiesentrert samarbeid Familiesentrert samarbeid Dialogbasert samarbeid mellom barn, foreldre og ansatte i hjelpeapperatet skal gjennomsyre programdeltakelsen. Målrettet arbeid med barn med funksjonsnedsettelser krever innsats av flere over tid og det forutsetter enighet om mål og tiltak for at ønskede resultater skal oppnås. Hjelpemidler: Programmet tilbyr en modell for samarbeid som fokuserer på likeverdighet og respekt. Det opprettes egne trenings- og stimuleringsteam (TS-team) for hvert barn. 16

17 Tema under gruppesamlingene 1. samling: Bli kjent, oppstart målsetting Introduksjon/ Vi-følelsen Om å sette mål / arbeide sammen TS team OM GAS som hjelpemiddel i samarbeidet Om kommunikasjon 2. samling: Tiltak kort sikt Om motorikk og egenledelse Spisse individuelle mål og tiltak Videreutvikle prossesessen å arbeide sammen om mål og tiltak 3. samling/: Tiltak lengre sikt - videreføring Om tiltak i et lengre perspektiv Aktivitetsutprøving Alle samlinger inneholder: Aktivitetsutprøving relatert til målsettinger, gruppe og evt parsamtaler 17

18 1. Samling - oppstartsdag PIH 1. Velkommen og presentasjon Introduksjon til PIH Forventninger til deltakelse Om programmet Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Å sette mål for trening og stimulering 3. Å arbeide i TS-team 4. Tema: Kommunikasjon 5. Om GAS 6. Gruppe: målsettingsarbeid 7. Oppsummering og avslutning 18

19 Hjernens funksjon 19

20 Motorikk Motorikk av latinsk motorius som betyr noe som setter i bevegelse. (Kunnskapsforlagets blå ordbøker 1984) 20

21 Barn med ikke typisk utvikling og motorikk Kroppsstrukturer og kroppsfunksjoner Forandret muskeltonus Leddenes stabilitet og bevegelighet Muskelstyrke Vansker med å koordinere bevegelser 21

22 Barn med ikke typisk utvikling og motorikk Aktiviteter Forsinket eller ikke typisk motorisk utvikling Mindre variasjon i sin motoriske aktivitet 22

23 EGENLEDELSE Definisjon Egenledelse er et paraplybegrep og beskriver de mentale aktivitetene som setter i gang, styrer og regulerer det vi gjør. Egenledelsesfunksjonene skaper orden og struktur på våre handlinger i en sosial sammenheng. 23

24 2 hovedområder Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Program intensivert habilitering Hvordan vi er sammen med andre regulerer oss selv i forhold til andre 24

25 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppen planlegge noe og løse et problem ta initiativ til noe tåle å vente på noe stoppe seg selv og innordne seg være fleksibel gjenkjenne og huske være selvstendig begynne å se noe fra en annens synsvinkel 25

26 Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, Språk: det vi bruker for å kommunisere med Tale: det som kommer ut av munnen 26

27 Når språk/tale ikke kommer Kroppsstrukturer og -funksjoner Forstyrrelse i hjernens språksenter (impressivt og/eller ekspressivt) Sansemessige vansker Oppmerksomhetsvansker Munnmotoriske vansker Kognitive vansker Dette fører til Vansker med å oppfatte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, forstå språk/ord, interagere, kommunisere 27

28 Kommunikasjon er viktig! Kommunikasjon er vesentlig for å kunne fungere og utvikle seg i en sosial sammenheng. Språk og tenkning står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Det å kunne uttrykke seg er nært knyttet sammen med opplevelse av selvstendighet, selvrespekt og eget verd. Kommunikasjon og egenledelse har nær tilknytning til hverandre 28

29 Kommunikative funksjoner mer enn bare å kunne si noe Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Spørre om noe Delta i turtaking Velge Diskutere Fortelle en historie Mase Ta sosial kontakt Sette sammen informasjon Fortelle en vits Delta i rollelek Hilse Krangle Late som Beskrive Gi uttrykk for en mening Fortelle noe Kommentere Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve 29

30 Foreldrenes rolle Foreldre og nærpersoner er ekspertene i å tolke barnets kommunikative uttrykk. Alle foreldre overfortolker og legger mening i det lille barnets uttrykksformer slik som lyder, gester og peking med øynene. Etter hver opplever barnet og foreldrene at de kan kommunisere enkle ting på denne måten. Dette er en forutsetning for felles rettethet og felles oppmerksomhet om noe. Dette danner utgangspunkt for videre kommunikasjonsutvikling, men det er viktig at det ikke stopper opp her. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 30

31 For å komme videre i kommunikasjonsutviklingen er det viktig at barnet får tilgang til en kommunikasjonsform som gjør at det kan kommunisere med flere enn foreldrene og de aller nærmeste. For å få til dette vil det ofte være nødvendig at foreldrene tar i bruk alternative kommunikasjonsformer som i starten kan virke noe tungvint, men vil være nødvendig for at flere skal kunne kommunisere med barnet på sikt. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 31

32 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn gester ikoniske tegn tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn bilder symboler ordbilder Bliss etc. Alt kan kombineres! 32

33 Hva er ASK? Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale Supplerende kommunikasjon er et supplement eller en støtte til talen Eksempler: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (f.eks. tegnsom-støtte) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjons-bøker Talebokser Talemaskiner 33

34 3 hovedgrupper Tetzchner/Martinsen Uttrykksmiddelgruppen Gap mellom forståelse og uttrykksevne f.eks. bevegelseshemmede, talehemmede Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen (ASK er en hjelp på vei mot tale) Situasjonsgruppen (tale er hovedspråk, ASK er støtte når talen ikke strekker til) Språkalternativgruppen ASK brukes som et alternativ til språket for de som også må ha hjelp til forståelse 34

35 Førspråklig kommunikasjon Kroppsbevegelser, arm- og håndbevegelser, blikk og lyd Utvikling: Fra ubevisste til bevisste signaler Signalene blir tydeligere Antall signaler øker Antall situasjoner der signalene brukes øker Forskjellige signaler for forskjellige ting Merknader: Vi må kjenne barnet godt for å forstå Barnet må ha erfaring med at signalet det bruker fører til noe/ at noen svarer 35

36 Førspråklig kommunikasjon: hvordan komme videre? Koble signaler til symboler (konkreter, bilder, tegn, symboler) Ha symboler i tilknytning til konkreter (assosiere symbol med aktivitet) mange repetisjoner Bruke talebokser med enkle beskjeder Jeg vil (med symboler på) Legge til rette for situasjoner der barnet kan velge mellom symbolene Auditiv skanning valg i system 36

37 Bruk av konkreter som symbol Kan være hjelp til å oppfatte og forstå å gjenkjenne og huske å oppfatte sammenhenger være medbestemmende kunne velge Lettest å bruke som opplysning (og blir som oftest brukt slik) 37

38 Bruk av bilder Opplevelsesperspektivet Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Underholdning Begrepslæring Gode ift. mennesker 38

39 Håndtegn gester ikoniske tegn tegn - som - støtte Visuell/sensorisk tydeliggjøring Forsterke begreper og ord Ev. hjelp på veien mot å forstå ord/begreper Ev. hjelp på vei mot tale Ev. erstatning for tale 39

40 Å lære å snakke Ha bruk for å snakke Respons og felles oppmerksomhet Stimulere til bruk av lyder Bablebad Turtaking med lyder Sanger Stimulere til bruk av ord Ordbad (også sanger/regler) Sette ordene i en kommunikativ sammenheng Forenkling utfylling Begrepsinnlæring Videre utvikling Setningsoppbygging Avansert tale - samtale Munnmotorisk trening Forbedre munnmotorikken for å få tydeligere tale Ev. bruke ASK på vei mot talen Håndtegn Grafiske symboler 40

41 Grafiske tegnsystemer hvorfor? Flere kommunikasjonsmuligheter Åpner en alternativ vei dersom barnet ikke får en effektiv måte å snakke eller bruke tegn-til-tale på Hjelper hukommelsen ift begreper Forståelig for flere kommunikasjonspartnere Bruk av flere sanser Håndgripelig Varig Synliggjøring Systematisering både for barnet og den voksne 41

42 Ulike grafiske kommunikasjonssystemer, rydding av begreper? Symbolsystemer Piktogrammer PCS (Picture Communication Symbols) Bliss Ordbilder Rebus/ Macaton/ DagligSpråk SymbolSticks Programvare SMB (Skrive med bilder) Boardmaker DagligSpråk Speaking Dynamically Pro SymbolMate Metoder PECS VMK Karlstadmetoden PODD Programsnekker Communicator Grid Hardware Rolltalk 42

43 Piktogram + Representerer best substantiv + Tydelige kontraster mellom forgrunn / bakgrunn er fordel for mennesker med synsvansker + Stor utbredelse i Norden, mye brukt i dag- og uketavler - Vanskelig å utforme fullstendige setninger - Begrenset antall representasjoner (ca 1100 norske piktogrammer) hvor - Varierende abstraksjonsgrad 43

44 PCS (Picture Communication Symbols) + Flere ordklasser. + Ligner håndtegninger, kan kopieres + For noen vil livet i tegnene være motiverende + Utbredt i USA, Australia + Digitale animasjoner for verb Mangler språkfunksjoner Begrenset antall representasjoner, ca

45 SymbolSticks + Tydelige + Barnevennlige + Mange symboler, stadig utvidelse av symboler - Ikke animasjon (?) - Mangler språkfunksjoner 45

46 Rebus + Flere ordklasser og flere tegn + Har noen språkfunksjoner + brukeren kan utnytte Rebustegnenes glosser for eksempel (opp+tre) + kan ha en positiv effekt på utvikling av leseferdigheter - Ikke så mye utbredt i Norge, men norsk tilpasning fins 46

47 Bliss + Betraktes av mange som et komplett språk + Kan lage nye tegn, ubegrenset ordforråd + Ikke så vanskelig som mange tror Krever generelt bedre kognitive ferdigheter (forståelse) enn fotografi, kognitive ferdigheter dels avhengig om bruk av grunntegn og/eller sammensatte tegn Har rykte som vanskelig og oppleves uaktuelt for mange 47

48 Tekniske løsninger Hitec datamaskiner Lowtec Brytere m/meldinger Talebokser Enkle talemaskiner Papptec 48

49 Lavteknologiske hjelpemidler Talebokser krever ikke datakompetanse. Lett å lese inn, lett å endre. I kombinasjon med symboler kan de hjelpe forståelsen av å si noe med symboler Kan også brukes for: Påkalle oppmerksomhet ( kom hit, jeg har noe å si, jeg kjeder meg, hei, her er jeg ) I lek, sang, samlingsstund etc. LITTLEmack 1 melding BIGmack 1 melding 49

50 Lavteknologiske hjelpemidl. forts. Supertalker Go talk LITTLE step by step 45 meldinger etter hverandre Taletid 75 sek. Tech talk 50

51 Eksempler på papptec Fotobok Øyepeketavle Dagsplan med symboler Kontaktbok med bilder/symboler Rim, regler, sanger, barnebøker med symboler Enkle hefter (kroppen min, kjente mennesker, leker, følelser) Tematavler (f.eks. begreper man trenger i en aktivitet) Kommunikasjonsbok Henge opp løse symboler (ev. på små tavler) der det er bruk for dem 51

52 Bøker med symboler Symboler kan limes inn i barnebøker og barnebøker kan lages med symboler som støtte til bilder og tekst. 52

53 Sanger 53

54 Bildebok; snakke om opplevelser Bildebok over temaer. Det kan være om man ønsker å forberede barnet på tur, besøk eller om man ønsker å snakke om en hendelse»tone Mjøen

55 Fortellinger (også til kontaktbok) Bruk av skrivefunksjonen i Boardmakerprogrammet 55

56 Kontaktbok En liten kontaktbok med borrelås kan brukes som en kontaktbok mellom barnehagen og hjemmet. Aktiviteter i løpet av dagen kan gjenfortelles ved hjelp av symboler. 56

57 Symboler tilgjengelig i huset 57

58 Tavlene organiseres etter overbegreper og fargede ark brukes for å lette organiseringen og for å lett finne fram til symbolene på veggen. 58

59 Grafisk kommunikasjonsbok Perm med tilpassede bilder/symboler som organiseres på en bestemt måte Bruksområde: Andre skal bruke symbolene (hjulpet språkstimulering, støtte forståelse) Barnet skal bruke symbolene (aktive uttrykk) Kan overføres til datamaskin senere 59

60 Barn lærer språk i et språkmiljø Barn i Norge lærer norsk fordi de vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 60

61 Å begynne med grafiske symboler Må tilpasses individuelt Symbolbad innføre mange symboler i daglige aktiviteter/ lek/ dagtavle Samtidig jobbe med forståelse av noen symboler Finne utvelgelsesmåte Blikkpeking Peke med hånden eller kroppsdel Bruke ord/lyd Om nødvendig, etter hvert finne bekreftelsesmåte uttrykke ja/nei på en eller annen måte HVILKET: Finne aktuelt tegnsystem og symboler HVA: Lage aktuelle symboler/tavler/ark/bok HVOR og HVEM: Bestemme i hvilke situasjoner symbolene skal brukes HVORDAN: Finne aktuell metode Prøve ut, justere/endre en kontinuerlig prosess 61

62 Hva den voksne må gjøre Utstyre miljøet med løse grafiske symboler (opplysning) Legge til rette for at flere grafiske symboler er tilgjengelige der det er behov for dem I forhåndsbestemte situasjoner (måltid, stell, noen lekestunder osv.) Våge å begynne å bruke symbolene! Sett i gang, ikke vær redd for å gjøre feil! Husk: det er aktiviteten som er viktigst. Symbolene skal støtte kommunikasjonen i leken TS-teamet drøfter mål bruke symbolene slik det er avtalt Bruke symbolene i flere sammenheng Opplysning Valg Bøker/ tematavler Spill Kontaktbok Mange repetisjoner 62

63 Hva den voksne må gjøre Sørg for at barnet har mulighet til å bruke symbolene Ikke forvente mye av barnet i begynnelsen Være lydhør for /fremelsk barnets kommunikasjon uansett hvilken type (ord, lyder, gester, tegn) 63

64 64

65 Referanser/litteratur Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler Gayle Porter. Dansk oversettelse (2007). PODD Kommunikationsbøker. oppbygging av kommunikasjonsbøker. Eirin Brænde/Anne Kathrine Halvorsen (2002) Fra vilje til uttrykk. tilpasning av teknisk utstyr 65

66 Nettsteder Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på NAV/SIKTE har utarbeidet et e-læringsprogram som tar for seg ASK for barn med bevegelsesvansker. ASK-loftet Fagstoff om kommunikasjon hos mennesker som helt eller delvis mangler tale (SymWriter) (hitec, symbolstix) (hitec, lowtec, PCS, Boardmaker) (Nilbild, GoTalk) 66

67 FOKUS PÅ MÅLVALG Fokus på målvalg som byggesten og drivkraft Fokusere innsatsen hvor teamet jobber samlet om felles mål (isteden for å bruke ressursene til å arbeide hver for seg) 67

68 Hvem skal bestemme hva som er de riktige målsettingene? Foreldre skal være eiere av målene Fagfolk og foreldre er likeverdige partnere med ulik kompetanse som kan utfylle hverandre i en dialogbasert allianse. 68

69 Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige mål kan være aktivitetsmål og bør kunne oppnås på kort sikt og være målbare Kortsiktige og langsiktige mål må henge sammen. 69

70 Å sette mål er en kontinuerlig prosess Prosesskunnskap i teamene Sette mål- evaluere- finne nye mål- driver habiliteringsarbeidet fremover. 70

71 Mål, tiltak og evalueringsprosessen 5. Evaluering Egenledelse 1. Kartlegging 4. Gjennomføring Motorikk Kommunikasjon 2. Valg av mål 3. Valg av tiltak Figuren viser mål og tiltaksprosessen fra kartlegging, gjennom valg av mål og tiltak, til gjennomføring og evaluering. Dette vil være en kontinuerlig prosess for systematisk arbeid med mål og tiltak i forhold til hovedområdene egenledelse, motorikk og kommunikasjon. 71

72 Teamoppgaver Hva skal være mål for trening og stimulering. Gå en runde i teamet slik at alle får sagt (evt skrive på gule lapper) det de mener er mål for trening og stimulering. Prioritere hvilke mål som er viktigst. Hvem skal sitte i TS-teamet? Hvem skal være koordinator? Hvor ofte skal teamet ha møte? 72

73 TS-TEAM Trenings- og stimuleringsteam en tverrfaglig ramme for målrettet og systematisk trening og stimulering 73

74 TS-team Hvorfor TS-team TS-team og det eksisterende hjelpesystem Organisering av TS-team Samarbeidsklima Arbeidsredskaper 74

75 TS-TEAM Trenings- og stimuleringsteam en tverrfaglig ramme for målrettet og systematisk trening og stimulering 75

76 GAS Goal Attainment Scaling Et verktøy for å enes om mål og gradere måloppnåelse 76

77 GAS GAS er en individualisert måle metode Kan brukes på alle typer målsettinger Motoriske mål for barnet Kommunikasjon Sosial fungering etc 77

78 GAS Hjelpemiddel for TS-teamene for å kunne jobbe konkret i forhold til hva som skal gjøres av tiltak. 78

79 Hvordan ser en GAS skala ut? -2 Baseline: Hva har vi sett at barnet gjør nå? -1 Mindre enn forventet resultat 0 Kortsiktig mål: Forventet resultat +1 Mer enn forventet resultat +2 Mye mer enn forventet resultat 79

80 Viktige momenter å være obs på Tydelige elementer i hvert nivå Endre en faktor av gangen mellom hvert nivå. Like stor avstand mellom hvert nivå 80

81 Oppgaver for teamene Bruk sjekklisten på de 3 viktigste målsettingene/områdene. Velg et av målene som dere har prioritert å jobbe med. Lag en baseline(-2) og kortsiktig mål(0) i GAS- skala på dette målet. Fyll inn alle nivåene dersom dette er mulig 81

Program undervisning K1 03.09.08

Program undervisning K1 03.09.08 Program undervisning K1 03.09.08 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Kommunikasjon v/mette 10.40 Motorikk v/siri 11.00 Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål 13.00 Redskap

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

PIH R2 Mette Modahl 1

PIH R2 Mette Modahl 1 PIH R2 Mette Modahl 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon,

Detaljer

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ

Detaljer

Program undervisning O

Program undervisning O Program undervisning O1 14.09.10 09.00 Velkommen og introduksjon for fagfolk v/ida 09.15 Motorikk v/siri Kommunikasjon v/mette Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål Redskap i

Detaljer

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling

Samarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling Samarbeid i PIH Med fagfolk og andre instanser 1 PIHs samarbeidspartnere Henviser lokal habiliteringstjeneste Barnas fagteam i kommunen Pedagoger, helsefagarbeidere/assistenter, fysio- og ergoterapeuter

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Sørlandet sykehus HF Medisinsk klinikk Barnesenteret, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Regionalt henvisningskompetansesenter PIH Program

Detaljer

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Oppstartsmøtet gruppe T

Oppstartsmøtet gruppe T Oppstartsmøtet gruppe T 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøter gruppe R Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.

Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert

Detaljer

Oppstartsmøte gruppe X

Oppstartsmøte gruppe X Oppstartsmøte gruppe X 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring

Oppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring Oppstartsmøter Gr P 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse Lek

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe S

Oppstartsmøter gruppe S Oppstartsmøter gruppe S 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

Program Intensiv habilitering Nord

Program Intensiv habilitering Nord Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet)

Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) Kartlegging av intensiv habilitering av barn og unge til barn og unge med nevrologiske funksjonsforstyrrelser ( Rambøll/ Helsedirektoratet) 2 områder Hva er intensiv habilitering? Hvorfor er tilbudene

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Oppstartsmøtet gruppe W

Oppstartsmøtet gruppe W Oppstartsmøtet gruppe W 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac

Detaljer

Oppstartsmøte gruppe V

Oppstartsmøte gruppe V Oppstartsmøte gruppe V 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig

Detaljer

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT

Detaljer

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech

Detaljer

Askeladden Kommunikasjonsbok

Askeladden Kommunikasjonsbok Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre

Detaljer

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse Presentasjon av begrepet Egenledelse Presentasjon av begrepet Kristian Sørensen Psykolog, Habiliteringsseksjonen for barn og unge, Kristiansand Cerebral Parese Basiskurs for fagfolk, foresatte og ungdom med CP over 16 år 12.10.2009

Detaljer

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP Kristian Sørensen Nettverkssamling for intensivert habilitering, Egenledelse Egenledelse er evnen til å være aktiv og selvstendig

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

Program undervisning L

Program undervisning L Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming RHABU 15.02.16 Spesialergoterapeut Marie Læssøe Martin og spesialpedagog Mette Modahl Program Intensivert Habilitering (PIH) 1 PIH Program intensivert

Detaljer

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å

Detaljer

Program samarbeidsdager V3

Program samarbeidsdager V3 Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N2 28.04.10 09.00 Motorikk og CP Påfyll om egenledelse Mål i et kortsiktig perspektiv Dialog i plenum og TS-team 11.30 Lunsj 12.00 Fakta om PEDI,GMFM og bruk av testresultater i arbeid

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker

Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer i Norge 2006 Ergoterapispesialist Tone

Detaljer

PIH Gruppe O

PIH Gruppe O Program undervisning O 2 09.15 Egenledelse, hjernen og læring 11.00 Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst

PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

Program. 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse Program 12.00 Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Hvor kommer PODD fra?

Hvor kommer PODD fra? PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert

Detaljer

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,

Detaljer

Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD

Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD Frambu, 18- oktober 2017 Monica Andresen spes.ped. Hvilke utfordringer kan barn med SMA1 og SMARD ha som gjør at de har behov for ekstra tilrettelegging?

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep

Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep Seksjonsleder/psykologspesialist Bjørn Lerdal, HABU, SSK Tema vi kommer inn på Hva er stress og når er

Detaljer

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3 Målsettinger i et langsiktig perspektiv Mål på lang sikt Hvor langt frem i tid er det? Hvordan vil livet for barna være da? ICF-modellen Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer

Detaljer

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013

Månedsbrev fra Kirsebær. September 2013 Kjære foreldre! Velkommen til et nytt barnehageår i Liakroken barnehage! Vi sier ekstra velkommen til Niklas, Linnea, Sara og Aurora som nettopp er begynt hos oss på Kirsebær. Vi gleder oss til et godt

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse

EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2012 OG PLAN FOR KOMPETANSE- OG KVALITETSUTVIKLING 2012-2015 Halvårsplana

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER Logoped Monica M. Fjelldal v/torshov kompetansesenter PROSESSEN Mitt møte m med bøkeneb Møte med

Detaljer

Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no

Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no Fagdag ved Seksjon nevrohabilitering barn Onsdag 8. april 2015 Agenda Språk

Detaljer

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger PODD Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger en måte å organisere kommunikasjonsløsninger på språk Kommunikasjon Hei, hvordan går det? Tale stemme språk Tone Mjøen, ergoterapispesialist,

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN INNFØRINGSBARNEHAGEN TELLUS To avdelinger med 8 småbarn og 14 storbarnsplasser- Buffertilbud - fritatt fra hovedopptaket for å ha plasser til nyankomne flyktninger

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO

ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO ÅRSPLAN 2012-2013 FOR HEGGEDALSKOGEN BARNEHAGE AVDELING BAMSEBO INNHOLD 1. Presentasjon av - barnegruppen - personalet 2. Mål for barnehage 3. Vurdering/evaluering 4. Aktiviteter - valg av aktiviteter

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

PIH. Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt. HABU, Sørlandets sykehus HF, 2002-2006

PIH. Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt. HABU, Sørlandets sykehus HF, 2002-2006 PIH Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt HABU, Sørlandets sykehus HF, 2002-2006 Disposisjon: Oppdrag, faglig utgangspunkt, PIH-modeller, resultat og erfaringer fra prosjektperioden.

Detaljer

De pedagogiske tilbudene

De pedagogiske tilbudene De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

Plan for elgene. Januar og februar 2015

Plan for elgene. Januar og februar 2015 Plan for elgene Januar og februar 2015 ELGEN (Mel: Jeg er havren) Skogen konge - vet du hvem det er? Jo, det er en venn så stor og svær. Han har store horn å vise fram, plasker gjerne rundt i sjø og dam.

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU

HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU Klinikk for kvinne, barn og familie HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU KURS- OG OPPLÆRINGSTILBUD INTENSIVE TILTAK 2017 For barn, ungdom, familie og fagpersoner Innhold Innhold... 2 Velkommen

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer