Program undervisning K

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program undervisning K1 03.09.08"

Transkript

1 Program undervisning K Velkommen og introduksjon v/ida Kommunikasjon v/mette Motorikk v/siri Målvalg Lunsj Arbeid i grupper, prioritering av mål Redskap i målarbeid, bruk av GAS-skjema v/siri Arbeid i grupper, bruk av GAS-skjema Plenum, ulike kommunikasjon/motoriske mål drøftes Slutt gruppe K undervisning

2 Program intensivert habilitering gruppe K undervisning

3 Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, communicare = å dele eller gjøre felles gruppe K undervisning

4 Kommunikasjon er viktig! Kommunikasjon er vesentlig for å kunne fungere og utvikle seg i en sosial sammenheng. Språk og tenkning står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Det å kunne uttrykke seg er nært knyttet sammen med opplevelse av selvstendighet, selvrespekt og eget verd. Kommunikasjon og egenledelse har nær tilknytning til hverandre gruppe K undervisning

5 Kommunikasjon er mer enn bare å kunne si noe Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Fortelle noe Late som Hilse Krangle Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Mase Diskutere Velge Ta sosial kontakt Fortelle en historie Fortelle en vits Delta i rollelek Protestere Uttrykke følelser Instruere andre svare gruppe K undervisning

6 Kommunikasjon og hjerneskade Kroppsstrukturer og funksjoner Kognitive vansker Sansemessige vansker Oppmerksomhetsproblemer Munnmotoriske vansker Aktiviteter Vansker med å oppfatte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, forstå språk/ord, interagere, kommunisere gruppe K undervisning

7 Foreldrenes rolle Foreldre og nærpersoner er ekspertene i å tolke barnets kommunikative uttrykk. Alle foreldre overfortolker og legger mening i det lille barnets uttrykksformer slik som lyder, gester og peking med øynene. Etter hver opplever barnet og foreldrene at de kan kommunisere enkle ting på denne måten. Dette er en forutsetning for felles rettethet og felles oppmerksomhet om noe. Dette danner utgangspunkt for videre kommunikasjonsutvikling, men det er viktig at det ikke stopper opp her. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen gruppe K undervisning (Hab.tjenesten Vestfold) 7

8 For å komme videre i kommunikasjonsutviklingen er det viktig at barnet får tilgang til en kommunikasjonsform som gjør at det kan kommunisere med flere enn foreldrene og de aller nærmeste. For å få til dette vil det ofte være nødvendig at foreldrene tar i bruk alternative kommunikasjonsformer som i starten kan virke noe tungvint, men vil være nødvendig for at flere skal kunne kommunisere med barnet på sikt. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) gruppe K undervisning

9 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn gester ikoniske tegn tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn bilder piktogrammer ordbilder Bliss etc. Alt kan kombineres! gruppe K undervisning

10 Hva er ASK? Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale Supplerende kommunikasjon er et supplement eller en støtte til talen Eksempler: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (f.eks. tegnsom-støtte) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjons-bøker Talebokser Talemaskiner fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) gruppe K undervisning

11 3 hovedgrupper Tetzchner/Martinsen Uttrykksmiddelgruppen Gap mellom forståelse og uttrykksevne f.eks. bevegelseshemmede, talehemmede Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen (ASK er en hjelp på vei mot tale) Situasjonsgruppen (tale er hovedspråk, ASK er støtte når talen ikke strekker til) Språkalternativgruppen ASK brukes som et alternativ til språket for de som også må ha hjelp til forståelse gruppe K undervisning

12 Førspråklig kommunikasjon Kroppsbevegelser, arm- og håndbevegelser, blikk og lyd Utvikling: Fra ubevisste til bevisste signaler Signalene blir tydeligere Antall signaler øker Antall situasjoner der signalene brukes øker Forskjellige signaler for forskjellige ting Merknader: Vi må kjenne barnet godt for å forstå Barnet må ha erfaring med at signalet det bruker fører til noe/ at noen svarer gruppe K undervisning

13 Førspråklig kommunikasjon, hva gjør vi? Emosjonell tilknytning/forståelse er en forutsetning Samstemthet/å være samklingende gå i takt Tolkning av og respons på ubevisste signaler Tilrettelegging: opplevelser sammen, kjente situasjoner, repetisjon, kjent rekkefølge Overfortolkning: velge en respons barnet gjør og tolke denne som et svar ( Mer! Ja! Få! ) Gi en fast/gjentatt respons på barnets svar Flere voksne blir kjent med (skrive ned) barnets bevisste og ubevisste signaler/uttrykk flere forstår og kan svare barnet adekvat gruppe K undervisning

14 Førspråklig kommunikasjon: den gode samtalepartner Fra Ursin, Lillestølen, Slåtta: Mer Ja Få, Torshov Kompetansesenter d/felles/statped%20skriftserie/40.pdf Kjenn barnets intensjonelle og ikke-intensjonelle uttrykk. Tilstreb at egne uttrykk er av en slik karakter at barnet kan tolke dine signaler. Følg initiativ. Gi svar på måter som oppfattes som tydelige og interessante. Speil emosjonelle uttrykk. Bruk imitative strategier. Inviter uten å være dirigerende. Tilpass deg barnets rytme og tempo. Let etter temaer som muliggjør felles oppmerksomhet. Sett navn på hendelser og opplevelser. Skap mening ved å tilskrive handlinger og hendelser mening. Vær kreativ. Improviser. Ha det moro. gruppe K undervisning

15 Førspråklig kommunikasjon: hvordan komme videre? Koble signaler til symboler (konkreter, bilder, tegn, symboler) Bruke talebokser med enkle beskjeder Jeg vil (med symboler på) Legge til rette for situasjoner der barnet kan velge Ha symboler i tilknytning til konkreter gruppe K undervisning

16 Håndtegn gester ikoniske tegn tegn - som - støtte Visuell/sensorisk tydeliggjøring Forsterke begreper og ord Ev. hjelp på veien mot å forstå ord/begreper Ev. hjelp på vei mot tale Ev. erstatning for tale gruppe K undervisning

17 Å lære å snakke Respons og felles oppmerksomhet Stimulere til bruk av lyder Bablebad Turtaking med lyder Stimulere til bruk av ord Ordbad (også sanger/regler) Sette ordene i en kommunikativ sammenheng Forenkling utfylling Begrepsinnlæring Videre utvikling Setningsoppbygging Avansert tale - samtale Munnmotorisk trening Forbedre munnmotorikken for å få tydeligere tale Ev. bruke ASK på vei mot talen Håndtegn Grafiske symboler Irene Johansons metodikk VMK Symboler til aktiviteter/ bøker/ sanger/ dagtavler gruppe K undervisning

18 Grafiske tegnsystemer hvorfor? Flere kommunikasjonsmuligheter Åpner en alternativ vei dersom barnet ikke får en effektiv måte å snakke eller bruke tegn-til-tale på Hjelper hukommelsen ift begreper Forståelig for flere kommunikasjonspartnere Bruk av flere sanser Håndgripelig Varig Synliggjøring Systematisering både for barnet og den voksne gruppe K undervisning

19 Hvilken type grafisk tegnsystem velges? Avhengig av: Abstraksjonsnivå Fysiske forutsetninger (spesielt syn) Kontraster og detaljer m.m. Kognitive forutsetninger Kulturelle forutsetninger Symboler fra USA Behov for andre symboler gruppe K undervisning

20 Grafisk kommunikasjon, abstraksjonsnivå Lese/skrive ball Bliss/ordbilder Piktogrammer/PCS/Rebus Bilder konkreter gruppe K undervisning

21 Ulikt abstraksjonsnivå innen hvert tegnsystem hvor gruppe K undervisning

22 Ulike grafiske kommunikasjonssystemer, rydding av begreper? Symbolsystemer Piktogrammer PCS (Picture Communication Symbols) Bliss Ordbilder Rebus/ Macaton/ DagligSpråk Programvare SMB (Skrive med bilder) Boardmaker DagligSpråk Speaking Dynamically Pro Programsnekker Communicator Metoder PECS VMK Karlstadmetoden PODD Hardware Rolltalk gruppe K undervisning

23 Bruk av konkreter som symbol Kan være hjelp til å oppfatte og forstå å gjenkjenne og huske å oppfatte sammenhenger være medbestemmende kunne velge Lettest å bruke som opplysning gruppe K undervisning

24 Bruk av bilder Opplevelsesperspektivet Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Underholdning Begrepslæring Gode ift. mennesker gruppe K undervisning

25 Piktogram + Representerer best substantiv + Tydelige kontraster mellom forgrunn / bakgrunn er fordel for mennesker med synsvansker + Stor utbredelse i Norden, mye brukt i dag- og uketavler - Vanskelig å utforme fullstendige setninger - Begrenset antall representasjoner (ca 1100 norske piktogrammer) - Varierende abstraksjonsgrad gruppe K undervisning

26 !"!#$$%& ' ()" * +)%( * (,- gruppe K undervisning

27 ).)%( "%%/0"%) )%) 1 2 /%" 3 ) gruppe K undervisning

28 Bliss + Betraktes av mange som et komplett språk + Kan lage nye tegn, ubegrenset ordforråd + Ikke så vanskelig som mange tror Krever generelt bedre kognitive ferdigheter (forståelse) enn fotografi, kognitive ferdigheter dels avhengig om bruk av grunntegn og/eller sammensatte tegn Har rykte som vanskelig og oppleves uaktuelt for mange gruppe K undervisning

29 Tekniske løsninger Hitec datamaskiner Lowtec Brytere m/meldinger Talebokser Enkle talemaskiner Papptec gruppe K undervisning

30 Eksempler på papptec Fotobok Øyepeketavle Dagsplan med piktogrammer/symboler Kontaktbok med bilder/symboler Rim, regler, sanger, barnebøker med symboler Enkle hefter (kroppen min, kjente mennesker, leker, følelser) Tematavler (f.eks. begreper man trenger i en aktivitet) Kommunikasjonsbok Henge opp symboler (ev. på små tavler) der det er bruk for dem gruppe K undervisning

31 Hjelpemidler for kommunikasjon gruppe K undervisning

32 Grafisk kommunikasjonsbok Perm med tilpassede bilder/symboler som organiseres på en bestemt måte Bruksområde: Andre skal bruke symbolene (hjulpet språkstimulering, støtte forståelse) Barnet skal bruke symbolene (aktive uttrykk) Kan overføres til datamaskin senere gruppe K undervisning

33 Barn lærer språk i et språkmiljø Barn i Norge lærer norsk fordi de vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, gruppe K undervisning Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 33

34 Å begynne med grafiske symboler Må tilpasses individuelt Symbolbad innføre mange symboler i daglige aktiviteter/ lek/ dagtavle Samtidig jobbe med forståelse av noen symboler Finne utvelgelsesmåte Blikkpeking Peke med hånden eller kroppsdel Bruke ord/lyd Om nødvendig, etter hvert finne bekreftelsesmåte uttrykke ja/nei på en eller annen måte HVILKET: Finne aktuelt tegnsystem og symboler HVA: Lage aktuelle symboler/tavler/ark/bok HVOR og HVEM: Bestemme i hvilke situasjoner symbolene skal brukes HVORDAN: Finne aktuell metode Prøve ut, justere/endre en kontinuerlig prosess gruppe K undervisning

35 gruppe K undervisning

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

PIH R2 Mette Modahl 1

PIH R2 Mette Modahl 1 PIH R2 Mette Modahl 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon,

Detaljer

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ

Detaljer

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Program undervisning O

Program undervisning O Program undervisning O1 14.09.10 09.00 Velkommen og introduksjon for fagfolk v/ida 09.15 Motorikk v/siri Kommunikasjon v/mette Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål Redskap i

Detaljer

1. Samling - oppstartsdag PIH

1. Samling - oppstartsdag PIH 1. Samling - oppstartsdag PIH 1. Velkommen og presentasjon Introduksjon til PIH Forventninger til deltakelse Om programmet Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Litt om motorikk og egenledelse

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL

Detaljer

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2

Detaljer

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å

Detaljer

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling

Program undervisning gruppe vår -10 2. samling Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala

Detaljer

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold

Detaljer

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT

Detaljer

Askeladden Kommunikasjonsbok

Askeladden Kommunikasjonsbok Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6

Detaljer

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

Program undervisning N

Program undervisning N Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1 Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som

Detaljer

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER Logoped Monica M. Fjelldal v/torshov kompetansesenter PROSESSEN Mitt møte m med bøkeneb Møte med

Detaljer

Program undervisning L

Program undervisning L Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet

Detaljer

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1 EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse

Detaljer

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1

Egenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1

Egenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Hvor kommer PODD fra?

Hvor kommer PODD fra? PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert

Detaljer

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.

Detaljer

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan

Detaljer

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere

Detaljer

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming RHABU 15.02.16 Spesialergoterapeut Marie Læssøe Martin og spesialpedagog Mette Modahl Program Intensivert Habilitering (PIH) 1 PIH Program intensivert

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner

Detaljer

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret

Detaljer

Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK

Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK Når vi skal tilrettelegge for opplæring av elever med behov for ASK, er det viktig å kjenne deres nåværende kompetanse, slik at dette

Detaljer

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

Erfaringer med bruk av digitalt kamera Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale

Detaljer

Videokonferanse 08.03.12

Videokonferanse 08.03.12 Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Prosessen fra bekymring til handling

Prosessen fra bekymring til handling Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å

Detaljer

Oppstartsmøter gruppe R

Oppstartsmøter gruppe R Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse

Detaljer

Veiledning Jeg Du - Vi

Veiledning Jeg Du - Vi Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.

Detaljer

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

International Society for Augmentative and Alternative Communication

International Society for Augmentative and Alternative Communication 4 Hva er Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)? 9 ASK grunnpakke - mine første ord 12 Gareth snakker ikke, men får sagt en hel masse! 17 Mats ble atferdsregulert, men ville egentlig bare kommunisere

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden

Detaljer

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og

Detaljer

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART

PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART 1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog 16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Kropp, bevegelse og helse

Kropp, bevegelse og helse Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker

Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer i Norge 2006 Ergoterapispesialist Tone

Detaljer

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag

Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Landskonferansen om Downs Syndrom 2014 Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Kjernevirksomhet NAV Hjelpemidler og tilrettelegging

Detaljer

ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014

ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014 ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014 1 Ukeplan Den henger i garderoben. Der står hvor vi går på tur, vi holder oss til lavoskogen og småturer i området enn så lenge. Ukeplanen vil komme på mail i

Detaljer

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

SPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker

Detaljer

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)

Progresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011) (Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket Ut med språket Reportasje Sverre, Aksel og Mats mangler talespråk. Likevel har de sitt å si under klassens årlige aktivitetsdag i skogen. Alternativ og supplerende kommunikasjon gjør at alle elever ved

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster

Detaljer

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger PODD Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger en måte å organisere kommunikasjonsløsninger på språk Kommunikasjon Hei, hvordan går det? Tale stemme språk Tone Mjøen, ergoterapispesialist,

Detaljer

PIH Gruppe O

PIH Gruppe O Program undervisning O 2 09.15 Egenledelse, hjernen og læring 11.00 Mål for egenledelse eksempler på GAS-mål 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN

ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.

Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. OPPSTARTEN Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. Forstå verden Usynlige regler, perspektiv, helhet.

Detaljer

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere...

Forstå og bli forstått med. DagligSpråk. - bedre kommunikasjon for flere... Forstå og bli forstått med DagligSpråk for Windows - bedre kommunikasjon for flere... Et allsidig hjelpemiddel for alle som benytter: tegn-til-tale tegnspråk tegn som støtte som alternativ kommunikasjon

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Sosial ferdighetstrening basert på ART Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Vi vil ta spesielt utgangspunkt i hvordan speech pathologist Gayle

Detaljer

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN INNFØRINGSBARNEHAGEN TELLUS To avdelinger med 8 småbarn og 14 storbarnsplasser- Buffertilbud - fritatt fra hovedopptaket for å ha plasser til nyankomne flyktninger

Detaljer

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING

SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I RAMMEPLANEN MÅL- GRUPPE DELMÅL TILTAK KJENNETEGN PÅ LÆRING SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN MÅL I Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. 7 12 mnd. Barnet skal kunne: Gi respons på eget navn, lytte til og imitere

Detaljer

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i

Detaljer

Laget med Widgit symboler

Laget med Widgit symboler Laget med Widgit symboler Innhold Forord Innhold i pakken Hvem passer kommunikasjonsboka til Hvordan tilpasse til eget behov Maler til In Print 3 Forord Originalen til denne kommunikasjonsboka er laget

Detaljer

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015

Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2015 tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2015 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse

Detaljer

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper.

Lytter, observerer og gir respons i samhandling med barn og voksen. Får varierte og rike erfaringer som er viktig for å forstå begreper. PLAN FOR SPRÅKARBEIDET I RØSSLYNGVEIEN BARNEHAGE Språket er verktøyet for tankene våre, det er grunnlaget for vår sosiale og emosjonelle utvikling. Språket er redskapet vi trenger for å lære å lese og

Detaljer

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for

Detaljer

Praktisk bruk av Social Networks

Praktisk bruk av Social Networks Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon

Detaljer

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Bakgrunn for prosjektet I dag er det ca. 16 000 personer i Norge som er uten funksjonell tale på grunn av sykdom eller

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer