Program undervisning K
|
|
- Rikard Jensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Program undervisning K Velkommen og introduksjon v/ida Kommunikasjon v/mette Motorikk v/siri Målvalg Lunsj Arbeid i grupper, prioritering av mål Redskap i målarbeid, bruk av GAS-skjema v/siri Arbeid i grupper, bruk av GAS-skjema Plenum, ulike kommunikasjon/motoriske mål drøftes Slutt gruppe K undervisning
2 Program intensivert habilitering gruppe K undervisning
3 Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, communicare = å dele eller gjøre felles gruppe K undervisning
4 Kommunikasjon er viktig! Kommunikasjon er vesentlig for å kunne fungere og utvikle seg i en sosial sammenheng. Språk og tenkning står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Det å kunne uttrykke seg er nært knyttet sammen med opplevelse av selvstendighet, selvrespekt og eget verd. Kommunikasjon og egenledelse har nær tilknytning til hverandre gruppe K undervisning
5 Kommunikasjon er mer enn bare å kunne si noe Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Fortelle noe Late som Hilse Krangle Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Mase Diskutere Velge Ta sosial kontakt Fortelle en historie Fortelle en vits Delta i rollelek Protestere Uttrykke følelser Instruere andre svare gruppe K undervisning
6 Kommunikasjon og hjerneskade Kroppsstrukturer og funksjoner Kognitive vansker Sansemessige vansker Oppmerksomhetsproblemer Munnmotoriske vansker Aktiviteter Vansker med å oppfatte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, forstå språk/ord, interagere, kommunisere gruppe K undervisning
7 Foreldrenes rolle Foreldre og nærpersoner er ekspertene i å tolke barnets kommunikative uttrykk. Alle foreldre overfortolker og legger mening i det lille barnets uttrykksformer slik som lyder, gester og peking med øynene. Etter hver opplever barnet og foreldrene at de kan kommunisere enkle ting på denne måten. Dette er en forutsetning for felles rettethet og felles oppmerksomhet om noe. Dette danner utgangspunkt for videre kommunikasjonsutvikling, men det er viktig at det ikke stopper opp her. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen gruppe K undervisning (Hab.tjenesten Vestfold) 7
8 For å komme videre i kommunikasjonsutviklingen er det viktig at barnet får tilgang til en kommunikasjonsform som gjør at det kan kommunisere med flere enn foreldrene og de aller nærmeste. For å få til dette vil det ofte være nødvendig at foreldrene tar i bruk alternative kommunikasjonsformer som i starten kan virke noe tungvint, men vil være nødvendig for at flere skal kunne kommunisere med barnet på sikt. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) gruppe K undervisning
9 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn gester ikoniske tegn tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn bilder piktogrammer ordbilder Bliss etc. Alt kan kombineres! gruppe K undervisning
10 Hva er ASK? Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale Supplerende kommunikasjon er et supplement eller en støtte til talen Eksempler: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (f.eks. tegnsom-støtte) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjons-bøker Talebokser Talemaskiner fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) gruppe K undervisning
11 3 hovedgrupper Tetzchner/Martinsen Uttrykksmiddelgruppen Gap mellom forståelse og uttrykksevne f.eks. bevegelseshemmede, talehemmede Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen (ASK er en hjelp på vei mot tale) Situasjonsgruppen (tale er hovedspråk, ASK er støtte når talen ikke strekker til) Språkalternativgruppen ASK brukes som et alternativ til språket for de som også må ha hjelp til forståelse gruppe K undervisning
12 Førspråklig kommunikasjon Kroppsbevegelser, arm- og håndbevegelser, blikk og lyd Utvikling: Fra ubevisste til bevisste signaler Signalene blir tydeligere Antall signaler øker Antall situasjoner der signalene brukes øker Forskjellige signaler for forskjellige ting Merknader: Vi må kjenne barnet godt for å forstå Barnet må ha erfaring med at signalet det bruker fører til noe/ at noen svarer gruppe K undervisning
13 Førspråklig kommunikasjon, hva gjør vi? Emosjonell tilknytning/forståelse er en forutsetning Samstemthet/å være samklingende gå i takt Tolkning av og respons på ubevisste signaler Tilrettelegging: opplevelser sammen, kjente situasjoner, repetisjon, kjent rekkefølge Overfortolkning: velge en respons barnet gjør og tolke denne som et svar ( Mer! Ja! Få! ) Gi en fast/gjentatt respons på barnets svar Flere voksne blir kjent med (skrive ned) barnets bevisste og ubevisste signaler/uttrykk flere forstår og kan svare barnet adekvat gruppe K undervisning
14 Førspråklig kommunikasjon: den gode samtalepartner Fra Ursin, Lillestølen, Slåtta: Mer Ja Få, Torshov Kompetansesenter d/felles/statped%20skriftserie/40.pdf Kjenn barnets intensjonelle og ikke-intensjonelle uttrykk. Tilstreb at egne uttrykk er av en slik karakter at barnet kan tolke dine signaler. Følg initiativ. Gi svar på måter som oppfattes som tydelige og interessante. Speil emosjonelle uttrykk. Bruk imitative strategier. Inviter uten å være dirigerende. Tilpass deg barnets rytme og tempo. Let etter temaer som muliggjør felles oppmerksomhet. Sett navn på hendelser og opplevelser. Skap mening ved å tilskrive handlinger og hendelser mening. Vær kreativ. Improviser. Ha det moro. gruppe K undervisning
15 Førspråklig kommunikasjon: hvordan komme videre? Koble signaler til symboler (konkreter, bilder, tegn, symboler) Bruke talebokser med enkle beskjeder Jeg vil (med symboler på) Legge til rette for situasjoner der barnet kan velge Ha symboler i tilknytning til konkreter gruppe K undervisning
16 Håndtegn gester ikoniske tegn tegn - som - støtte Visuell/sensorisk tydeliggjøring Forsterke begreper og ord Ev. hjelp på veien mot å forstå ord/begreper Ev. hjelp på vei mot tale Ev. erstatning for tale gruppe K undervisning
17 Å lære å snakke Respons og felles oppmerksomhet Stimulere til bruk av lyder Bablebad Turtaking med lyder Stimulere til bruk av ord Ordbad (også sanger/regler) Sette ordene i en kommunikativ sammenheng Forenkling utfylling Begrepsinnlæring Videre utvikling Setningsoppbygging Avansert tale - samtale Munnmotorisk trening Forbedre munnmotorikken for å få tydeligere tale Ev. bruke ASK på vei mot talen Håndtegn Grafiske symboler Irene Johansons metodikk VMK Symboler til aktiviteter/ bøker/ sanger/ dagtavler gruppe K undervisning
18 Grafiske tegnsystemer hvorfor? Flere kommunikasjonsmuligheter Åpner en alternativ vei dersom barnet ikke får en effektiv måte å snakke eller bruke tegn-til-tale på Hjelper hukommelsen ift begreper Forståelig for flere kommunikasjonspartnere Bruk av flere sanser Håndgripelig Varig Synliggjøring Systematisering både for barnet og den voksne gruppe K undervisning
19 Hvilken type grafisk tegnsystem velges? Avhengig av: Abstraksjonsnivå Fysiske forutsetninger (spesielt syn) Kontraster og detaljer m.m. Kognitive forutsetninger Kulturelle forutsetninger Symboler fra USA Behov for andre symboler gruppe K undervisning
20 Grafisk kommunikasjon, abstraksjonsnivå Lese/skrive ball Bliss/ordbilder Piktogrammer/PCS/Rebus Bilder konkreter gruppe K undervisning
21 Ulikt abstraksjonsnivå innen hvert tegnsystem hvor gruppe K undervisning
22 Ulike grafiske kommunikasjonssystemer, rydding av begreper? Symbolsystemer Piktogrammer PCS (Picture Communication Symbols) Bliss Ordbilder Rebus/ Macaton/ DagligSpråk Programvare SMB (Skrive med bilder) Boardmaker DagligSpråk Speaking Dynamically Pro Programsnekker Communicator Metoder PECS VMK Karlstadmetoden PODD Hardware Rolltalk gruppe K undervisning
23 Bruk av konkreter som symbol Kan være hjelp til å oppfatte og forstå å gjenkjenne og huske å oppfatte sammenhenger være medbestemmende kunne velge Lettest å bruke som opplysning gruppe K undervisning
24 Bruk av bilder Opplevelsesperspektivet Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Underholdning Begrepslæring Gode ift. mennesker gruppe K undervisning
25 Piktogram + Representerer best substantiv + Tydelige kontraster mellom forgrunn / bakgrunn er fordel for mennesker med synsvansker + Stor utbredelse i Norden, mye brukt i dag- og uketavler - Vanskelig å utforme fullstendige setninger - Begrenset antall representasjoner (ca 1100 norske piktogrammer) - Varierende abstraksjonsgrad gruppe K undervisning
26 !"!#$$%& ' ()" * +)%( * (,- gruppe K undervisning
27 ).)%( "%%/0"%) )%) 1 2 /%" 3 ) gruppe K undervisning
28 Bliss + Betraktes av mange som et komplett språk + Kan lage nye tegn, ubegrenset ordforråd + Ikke så vanskelig som mange tror Krever generelt bedre kognitive ferdigheter (forståelse) enn fotografi, kognitive ferdigheter dels avhengig om bruk av grunntegn og/eller sammensatte tegn Har rykte som vanskelig og oppleves uaktuelt for mange gruppe K undervisning
29 Tekniske løsninger Hitec datamaskiner Lowtec Brytere m/meldinger Talebokser Enkle talemaskiner Papptec gruppe K undervisning
30 Eksempler på papptec Fotobok Øyepeketavle Dagsplan med piktogrammer/symboler Kontaktbok med bilder/symboler Rim, regler, sanger, barnebøker med symboler Enkle hefter (kroppen min, kjente mennesker, leker, følelser) Tematavler (f.eks. begreper man trenger i en aktivitet) Kommunikasjonsbok Henge opp symboler (ev. på små tavler) der det er bruk for dem gruppe K undervisning
31 Hjelpemidler for kommunikasjon gruppe K undervisning
32 Grafisk kommunikasjonsbok Perm med tilpassede bilder/symboler som organiseres på en bestemt måte Bruksområde: Andre skal bruke symbolene (hjulpet språkstimulering, støtte forståelse) Barnet skal bruke symbolene (aktive uttrykk) Kan overføres til datamaskin senere gruppe K undervisning
33 Barn lærer språk i et språkmiljø Barn i Norge lærer norsk fordi de vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, gruppe K undervisning Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 33
34 Å begynne med grafiske symboler Må tilpasses individuelt Symbolbad innføre mange symboler i daglige aktiviteter/ lek/ dagtavle Samtidig jobbe med forståelse av noen symboler Finne utvelgelsesmåte Blikkpeking Peke med hånden eller kroppsdel Bruke ord/lyd Om nødvendig, etter hvert finne bekreftelsesmåte uttrykke ja/nei på en eller annen måte HVILKET: Finne aktuelt tegnsystem og symboler HVA: Lage aktuelle symboler/tavler/ark/bok HVOR og HVEM: Bestemme i hvilke situasjoner symbolene skal brukes HVORDAN: Finne aktuell metode Prøve ut, justere/endre en kontinuerlig prosess gruppe K undervisning
35 gruppe K undervisning
Hva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerPIH R2 Mette Modahl 1
PIH R2 Mette Modahl 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon,
DetaljerSpråkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen
Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerProgram undervisning O
Program undervisning O1 14.09.10 09.00 Velkommen og introduksjon for fagfolk v/ida 09.15 Motorikk v/siri Kommunikasjon v/mette Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål Redskap i
Detaljer1. Samling - oppstartsdag PIH
1. Samling - oppstartsdag PIH 1. Velkommen og presentasjon Introduksjon til PIH Forventninger til deltakelse Om programmet Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Litt om motorikk og egenledelse
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerHva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerUlike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerVeiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å
DetaljerAskeladden Kommunikasjonsbok
Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6
DetaljerERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER
ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER Logoped Monica M. Fjelldal v/torshov kompetansesenter PROSESSEN Mitt møte m med bøkeneb Møte med
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerEn pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerProgram undervisning L
Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som
DetaljerProgram undervisning N
Program undervisning N1 27.01.10 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj Foreldre
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerEn pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerKommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen
Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av personer med behov for ASK til å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerNår du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.
Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 22.10.2018 Målet
DetaljerEGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1
EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerHvor kommer PODD fra?
PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert
DetaljerNår målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.
Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerTiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.
DetaljerKommunikasjon med personer med demens
Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men
DetaljerMotorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming
Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming RHABU 15.02.16 Spesialergoterapeut Marie Læssøe Martin og spesialpedagog Mette Modahl Program Intensivert Habilitering (PIH) 1 PIH Program intensivert
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerIdette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)
Alternativ og supplerende kommunikasjon Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen) Slik er det hos oss... Arbeidsgruppe Etterutdanning ASK1 og ASK2 Rutinebeskrivelser, IKP
DetaljerStruktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur
Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerLæring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK
Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK Statped-konferansen 2019 Torsdag 20. mars 10.30-11.10 Kristine Stadskleiv kstadskl@ous-hf.no ksta@usn.no Tema Alternativ og supplerende
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerFlersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede
Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerPedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK
Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK Når vi skal tilrettelegge for opplæring av elever med behov for ASK, er det viktig å kjenne deres nåværende kompetanse, slik at dette
DetaljerVeiledning Jeg Du - Vi
Veiledning Jeg Du - Vi De yngste barna i barnehagen må tidlig forholde seg til et stort fellesskap. Små barn viser både interesse og omsorg for hverandre, men sosial kompetanse kommer ikke av seg selv.
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅrsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014
Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den
DetaljerÅRSPLAN FOR TOMMELITEN
ÅRSPLAN FOR TOMMELITEN 2013-2014 Innledning Denne årsplanen har som intensjon å fortelle hvordan vi ønsker å arbeide på avdelingen dette året. Utgangspunktet for vårt arbeid er rammeplan for barnehager,
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerProgresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)
(Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerSpråkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for
DetaljerNorsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter
Norsk 1.og 2.trinn Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn Muntlige kommunikasjon Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Lytte, ta ordet og gi respons til andre i samtaler Lytte til tekster
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerOppstartsmøter gruppe R
Oppstartsmøter gruppe R 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerVideokonferanse 08.03.12
Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerInternational Society for Augmentative and Alternative Communication
4 Hva er Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)? 9 ASK grunnpakke - mine første ord 12 Gareth snakker ikke, men får sagt en hel masse! 17 Mats ble atferdsregulert, men ville egentlig bare kommunisere
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerBARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE
SPRÅKPLAN BARNEHAGENE HATTFJELLDAL KOMMUNE Revidert Mai 2019 1 SPRÅKPLAN HATTFJELLDAL KOMMUNE DEL 1: BARNEHAGEN Uttrykker sine følelser, tanker, meninger og erfaringer på ulike måter. 7 12 mnd. Barnet
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014
ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014 1 Ukeplan Den henger i garderoben. Der står hvor vi går på tur, vi holder oss til lavoskogen og småturer i området enn så lenge. Ukeplanen vil komme på mail i
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerHer finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.
Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene
PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring
Detaljer