Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Transkript

1 Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold, Norge Tone Mjøen, 2008

2 Gayle Porter 2006 Pragmatisk Organisering av Dynamiske Display (PODD) Pragmatisk organisering kan føre barna til riktig side før de forstår kategorisering (letter kravet til operasjonell kompetanse)

3 Gayle Porter med nordiske fans

4 Forventninger til forelesningen? Nysgjerrighet Ønske om å finne mer ut av dette Finne fram til mer informasjon seinere, for eksempel; Isaac Norge, organisasjon for fremme av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

5 Språk Mange tror at språk er det som kommer ut av munnen, men tale er bare ett av språkets mange uttrykksformer rådgiver Monica M. Fjelldal, Torshov

6 Alternativ kommunikasjon (ASK) Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Støttespråkgruppen Opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen De har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål.

7 Barn med CP og behov for ASK 37% 61% Normal/lett utydelig Utydelig-ingen tale Mangler info N=294

8 ASK i bruk i Norge i % av alle barn og unge med CP har behov for ASK 16 % av barn med CP bruker ASK i Norge (CP registeret)

9 ICF og ASK Helsetilstand Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og kroppsstrukturer Kognitive krav Strategier Visuelle krav Auditive krav Motoriske krav Ordforråd ASK hj.midler Se, lytte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, interagere, Kommunisere Samspill i familien, nærmiljø og fremmede. Deltakelse i aktuell situasjon/oppgave Miljø faktorer Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte, holdninger og kunnskap i omgivelsene Person faktorer Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av ASK løsning, motivasjon

10 FN konvensjonen vedtatt des-06 DRAFT CONVENTION ON THE RIGHTS OF PERSONS WITH DISABILITIES ARTICLE 2 DEFINITIONS Communication includes spoken and signed languages, display of text, and Braille, and tactile communication, large print, written, audio, accessible multimedia, plain language, human reader and augmentative and alternative modes, means and formats of communication, including accessible information and communication technology; Language includes spoken and signed languages and other forms of non-spoken languages;

11 Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Professor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford

12 Utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Hva skal barnet si? Til hvem? Når? Hvor? Hvordan?

13 Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Hilse Krangle Fortelle noe Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Velge Diskutere Fortelle en historie Protestere Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Instruere andre Svare Uttrykke følelser

14 Det er et mål at kommunikasjonen er: Forståelig Forstå andre og bli forstått Spesifikk (- nok, til å få presisert tema) Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo) Uavhengig (med minst mulig hjelp) Sosialt akseptabel

15 Deltakelsesmål Kan formuleres på ulike nivå For dagen i dag og framtid Kan formuleres for alle situasjoner; Rutinesituasjoner Lek og samværssituasjoner I improviserte øyeblikkssituasjoner

16

17 Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd For at andre skal bruke symbolene Impressivt; - hjulpet språk stimulering - støtte forståelse For at barnet skal bruke symbolene ekspressivt: -barnets aktive uttrykk

18 Kommunikasjon - muligheter Språket må være tilgjengelig dersom barnet skal kunne utvikle et språk. Når man skal benytte grafiske kommunikasjonsformer, stiller det store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon. Barnet kan bare kommunisere grafisk når kommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig.»tone Mjøen -04

19

20 Symboler tilgjengelig i lekekroken»tone Mjøen -04

21 Benevne med barnets språklige uttrykk Aktivitet og bilde

22 Enkle ordbøker Små bøker med ett og ett pictogram pr side kan lages enkelt. Bøkene brukes som støtte ved benevning av kroppsdeler, klær osv, men også som pekebok i samtale med barnet.»tone Mjøen -04

23 Bøker på PC Barnebøker kan skannes og elektroniske bøker kan lages enkelt i programmet power point. Symboler som Pictogram og Bliss kan legges inn sammen med bilde fra boka. Elektroniske bøker kan barnet se på datamaskinen og bla i ved hjelp av en bryter. Bøkene kan skrives ut og brukes som barnebøker med symboler.

24 Rim og regler med symboler»tone Mjøen -04

25 Kontaktbok Kontaktbok med borrelås, brukt mellom barnehagen og hjemmet. Aktiviteter i løpet av dagen ble gjenfortalt ved hjelp av pictogrammer.

26 Kommunikasjonstavler tilgjengelig i aktivitet - tematavler skifte bleie fysioterapi

27 Laminerte tematavler kan tas med Aktivitetstavler og tematavler med aktuelle symboler lages til forskjellige aktiviteter barnet deltar i jevnlig.»tone Mjøen -04

28 Temabok; snakke om opplevelser Temabok over temaer. Det kan være om man ønsker å forberede barnet på tur, besøk, avlasting eller om man ønsker å snakke om en hendelse, her og nå, fortid eller fremtid.»tone Mjøen -04

29 Samle tematavler til enkle kommunikasjonsbøker For å holde orden i tematavler og annet grafisk kommunikasjons- materiell kan man lage enkle bærbare løsninger; Symboltavler samles i en bok mappe ringperm Tematavler festes sammen med nøkkelringer Fargede ark kan brukes som støtte for å finne fram i boka.»tone Mjøen -04

30 Barn trenger tilgang til et tilstekkelig ordforråd for å: Møte deres nåværende kommunikative behov OG - funksjonelle kommunikative behov Stimulere til videre kommunikativ og språklig utvikling utviklingsmessige behov

31 Valg av ordforråd A.K.U. Holten, 2001 En analyse av ordforrådet til barn som bruker kommunikasjonshjelpemidler, Hovedoppg. Psyk.Inst. UiO

32 Den proksimale utviklingssone Vygotsky (1962, 1978) Den proksimale utviklingssone Hva barnet kan gjøre alene Strukturert støtte og hjelp (inkludert bruk av ASK strategier) Hva barnet kan gjøre i samarbeid med en kompetent annen person Den proksimale utviklingssone er gjensidig avhengig av barnets ferdigheter og formen på strukturert veiledning besørget av den kompetente partner

33 Økning i ordforråd relatert til alder Alder 1;0 1;6 1;9 2;0 2;6 3;0 3;6 4;0 5;0 Antall ord Økning Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996)

34

35 Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Hilse Krangle Fortelle noe Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Velge Diskutere Fortelle en historie Protestere Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Instruere andre Svare Uttrykke følelser

36 Kommunikativ intensjon i ett-to ords ytringer selv om dette ikke er forsket på formelt, har mange fagfolk observert vansker med å fastslå den kommunikative intensjon i ett-to ords ytringer hos barn som bruker grafisk kommunikasjon. Funksjonsfriske barn bruker ofte støtte i omgivelsene (holder opp en lekebil, peker på hunden etc) og intonasjonsmønstre for å foreslå hvilken intensjon ytringen skal ha. Denne type støtte er sjelden tilgjengelig for barn med fysiske funksjonshemninger. Konsekvensen er at disse tidlige ytringene kan bli misforstått av samtalepartneren. (Kraat,1987,s.90)

37 Organisering av kommunikasjonsbok etter kommunikative funksjoner Stille spørsmål Uttrykke følelser Svare Valg Sette sammen informasjon Ta sosial kontakt Be om

38 Pragmatisk bok 7 symboler

39 Pragmatiske 16 symboler

40 Pragmatiske 40 symboler

41

42 Pragmatiske (setnings-) startere Jeg liker Jeg liker ikke Noe er galt Jeg vil dra et sted Jeg forteller deg noe Jeg forteller en historie Vil du høre en vits Jeg vil vise deg noe Jeg tror det er Jeg vil ha noe La oss gjøre noe Jeg spør et spørsmål Jeg har en idè Jeg later som Jeg forteller deg hvordan du skal

43 Det er ikke èn løsning Det er behov for forskjellige løsninger Bruk av flere modaliteter; -blikk-peking -peking, gester -lyd -mimikk, kroppsspråk -forskjellige kommunikasjonssystemer

44 Sentrale faktorer for overordnet planlegging Antall symboler på åpningssiden - syn - kognitive ferdigheter - fysiske ferdigheter Betjenings metode (peke, øyepeke, bryter mm) High tech/ low tech Utviklingsmessige behov

45 Pekebok

46 Fargekodet kommunikasjonsbok

47

48

49

50 Enkel øyepekebok

51

52

53 Alternativ kommunikasjon (ASK) J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. Kommunikativ kompetanse består av; Lingvistisk kompetanse Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse

54 Alternativ kommunikasjon (ASK) Lingvistisk kompetanse som representerer språkutvikling og symbolforståelse. Språkutviklingen knyttes til brukerens vokabular og grammatikalske ferdigheter. Hvilket utviklingsnivå er barnet på Hva forstår barnet Hva kan barnet uttrykke

55 Alternativ kommunikasjon (ASK) Sosial kompetanse innebærer evnen til kontakt og samhandling med andre mennesker. Ferdigheter knyttet til øyekontakt turtaking signalisering av ja og nei svare på henvendelser spørre etter objekter eller handlinger evne til å småprate med andre.

56 Alternativ kommunikasjon (ASK) Operasjonell kompetanse innebærer motoriske ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap. Peke Betjene en bryter Finne fram i en kommunikasjonsbok nøyaktig effektivt passende For eksempel ferdigheter i å bruke en munnpinne eller øyepeking for å indikere gjenstander eller symboler på en kommunikasjonstavle

57 Alternativ kommunikasjon (ASK) Strategisk kompetanse representerer ferdigheter i å bruke ulike dialogfunksjoner overfor andre mennesker. Ta initiativ påkalle andres oppmerksomhet markere egen vilje (protestere) gi utfyllende kommentarer si fra når man blir misforstått etc Lede samtalepartneren på rett vei

58 Prinsipper for oppbygging av grafisk kommunikasjonsbok 1. organisering etter kategorier (klær, steder, personer) 2. organisert etter hendelser / aktiviteter 3. organisering etter emne f.eks hobby, spesiell interesse; hunden min, bilmotorer 4. organisering etter kommunikative funksjoner

59 organisering etter kategorier Eks: Venner Personale i barnehagen Kropp Klær

60 Beskrive noe er galt

61 Aktiviteter - TEMATAVLE Sørge for et ordforråd for å kunne snakke sammen i aktiviteten Inkludert ordforråd for varierte kommunikative funksjoner Inkluderer ikke ordforråd til å snakke om andre tema under aktiviteten eller endre aktivitet

62 Emne vente på å få ri Stille spørsmål Protestere Uttrykke følelser Svare Valg Sette sammen informasjon Ta sosial kontakt Be om

63 Utforming av boka design strategier 1. Legge til rette for automatiske sideskift (dynamiske) 2. Organisering av dynamiske display (sider) plassering av ordforrådet (prediksjon) navigasjon

64 Dynamiske funksjoner

65 Legge til rette for partner styrt sideskift Merke symbolene med; gå til side instruksjoner Fargekoder på sider og faner Operasjonelle kommandoer; bla videre, gå tilbake til 1.side etc

66 Forutsigbare ordforråd Hvilke andre ordforråd vil være forutsigbart knyttet til dette vokabularet? - ordforrådet kan bli plassert på flere steder - effektivitet (redusere antall sideskift) - øke partnerens bruk av utvidelsesmuligheter (auditiv scanning)

67 Forutsigbare ordforråd Venstre side innen kategorien Steder Besøke, reise, fly, gå kjøre, låne, høre og bade Dynamiske knapper; spørsmål, rom, aktiviteter

68 Repetisjon av ordforråd Finne fram til felles plassering av noen ord på flere sider for å øke effektiviteten Pronomen Verb Strategisymboler tid

69 Repetisjon av kategorisiden I bøker med mer enn 30 symboler pr bokåpning; Innen hvert tema i boka gjentas kategorisiden Inkludert spørreord

70 Inkludere mindre brukte ord og nye ord Lister alle skriver opp nye ord uttrykk som man opplever behov for (f.eks på baksiden av aktivitetssiden) Klistrelapper lime inn nye symboler i boka (til neste revisjon hvor de blir inkludert)

71 Nummerere sidene og kategoriene Innholdsfortegnelsen/ kategorier (nr og fargekoder) Underkategorier - aktiviteter; - sosiale aktiviteter - inne aktiviteter - bordaktiviteter - konstruksjonslek - ute aktiviteter - ute aktivitet sommer - ute aktivitet vinter

72

73 Vanlige tema med flere siders kommunikasjonsbøker 1. Lære barn og kommunikasjonspartnere hvordan de skal bevege seg mellom sidene (nivåene high tech) for å finne ønsket ordforråd 2. Kommunikasjonshastighet (antall sideskift for ett kommunikativt uttrykk) Muliggjøre rask tilgang til forutsigbare beskjeder (prediktive linker) Muliggjøre tilgang til et vidt ordforråd spontant, uten forutsigbarhet (navigasjon i boka)

74 Pragmatisk organisering Organisert for utvikling og for å støtte språkstimuleringen. Inkluderer strategier for å lette forståelse for samtalepartnere. Inkluderer strategier for å kompensere for begrensninger i alternativ og supplerende kommunikasjons-systemene. Eks. gester og mimikk kan kompensere for monoton tale på talemaskinen. Utformes for individuelle behov (ferdigheter og livsstil)

75 Pragmatisk organisering Bruker funksjoner og samtalebehov som utgangspunkt for plassering av ordforrådet. Taksonomi, skjematisk, emne og historie organisering kan brukes innen et pragmatisk system. Effektivitet i kommunikasjonen er en overordnet faktor i organiseringen.

76 Målsetninger I Sosial- og helsedepartementets forskrift om habilitering og rehabilitering, 2, står det at habiliteringsarbeid krever at en har klare mål og virkemidler (2001). Målet må ha en funksjonell verdi for barnet Selvbestemte mål er mer motiverende (Siegert & Taylor, 2004). Ofte kan ikke barnet svare direkte på hva det vil lære seg. Da blir det ekstra viktig å gjennomføre målformuleringsprosessen i samarbeid med nøkkelpersoner i barnets hverdag, slik at en får prioritert hva som er viktig for barnet å lære akkurat nå (Eliassen, 2002)

77 GAS Goal Attainment Scaling (GAS) er et redskap for å sette individuelle, målbare mål som er realistiske og oppnåelige og for å evaluere disse. Som retningslinje i målsettingsprosessen har flere benyttet SMART (Siegert & Taylor, 2004). Det vil si at målet skal være Specific (spesifikt) Measurable (målbart) Achieveable (oppnåelig) Relevant (relevant) og Timelimited (tidsavgrenset).

78 ASK tar tid Effektivisering av dialogene Barnet brukte 10 min på å formidle at hun gjerne vil leke i haugen med løv som er samlet i skogkanten Assistenten viser henne hvordan hun kan si dette på en mer effektiv måte

79 Kan vi leke i løvet På 2 min. kan hun nå si; spørsmål vi gjøre noe årstider nesten samme som september

80 Kan du fortelle hva du og pedagogen har gjort i dag? vi (utsagn) gjøre noe (pragmatisk funksjon) verktøy (dynamisk funksjon) hammer (utsagn) fil (utsagn) skrutrekker (utsagn) jeg (utsagn) tilbake til info.siden (dynamisk funksjon) skole (dynamisk funksjon) bla videre (dynamisk funksjon) undervisning (dynamisk funksjon) PC (utsagn) Barnet og pedagogen hadde jobbet på data. De hadde sortert verktøy i et dataprogram

81 Fra; CP bladet 2007

82 Utforming av ASK løsningen En innholdsfortegnelse på baksiden av boka får man lett tilgang til og øker hastigheten i manøvreringen i en ukjent bok. Fargede faner med tall på fanene letter også manøvreringen i boka. Det er også viktig at det skal være lett å bla i boka og finne fram i ordforrådet. Bruk av plastspiral i ryggen ved montering av boka har gjort det lett å bla, men vi opplever at den tynne lamineringen ryker i hullene etter noen måneder. Fast plassering av samtaleordene på venstresidene gjør at man raskt får oversikt over sentrale ord for samtale. Fast plassering av dynamiske knapper som gå til første side er innarbeidet raskt. Hvis jobben med å velge ut prediktivt ordforråd har vært god, så er også de viktigste ordene man tenger til tema tilgjengelig på samme bokåpning.

83 Kunnskap om bokas oppbygging og innhold viktig for samtalepartnere å bli kjent med bokas innhold, for å kunne bruke den. Det er nesten vanskeligere å si noe ved hjelp av boka selv, enn å forstå barnets utsagn fordi man ikke vet hvor symbolene er i boka. (Samtalepartneren må ha operasjonell kompetanse for å kunne bruke boka)

84 Samtalepartnernes kompetanse Hva må man kunne for å snakke med barnet? Kroppslige uttrykk, mimikk, gester Lyder Minnespenn ASK løsningens oppbygging Fysisk tilrettelegging Lingvistisk, operasjonell, sosial og strategiske kompetanse (J. Light 1989) Kommunikative funksjoner osv

85 Kompetente samtalepartnere Jeg har også fått en aha opplevelse i det at jeg plutselig forstod at vi må lære barnet dette språket ved å bruke det. Jeg tenkte tidligere; han forstår jo hva jeg sier, det jeg ikke forstod, var at han ikke hadde noen mulighet til å snakke med meg fordi han ikke hadde redskapet. Skremmende opplevelse. Ingvild ergoterapeut Konklusjonen hennes var at det har vært utrolig lærerikt fordi hun har forstått hvorfor det er nødvendig å arbeide slik og hvordan man skal gjøre det. Og under over alle under, det er tydelig å se at Jan mestrer det.

86 Tilpasning av ASK-løsning Individuelle løsninger Tilpasset, men det tar mye tid Hvem har tid og kompetanse til å lage kommunikasjonsløsning for barnet? Standardisert utforming Generelle løsninger, raske å skaffe Tilpasses etter bruk

87 1.Tilgang på tilpassede hjelpemidler Grunnpakke ASK (innspill til firma vår 2006) Grunnpakke for ASK lansert april 2007 Inneholder et generelt tilpasset vokabular med de første 400 ord for små barn Formidlet over 80 pakker pr nov.2007 Askeladden high tech kommunikasjonsbok for barn med utviklingshemming (høst 2007) AskePODD kommunikasjonsbøker i flere nivå, 9, 12, 16, 20, 32, 40 tegn pr side (vinter 2008?)

88 Respekt Hvis jeg sier ja til en annen persons språk, har jeg sagt ja til personen. Hvis jeg sier nei til et språk, har jeg sagt nei til personen, fordi språket er en del av oss selv. Terje Basilier

89 Vi må bruke boka Vi skal vise barnet at vi er interessert Vi skal vise barnet at vi har respekt for barnets språk Vi skal være modeller for barnet Vi skal utgjøre barnets språkmiljø Vi skal være kompetente samtalepartnere Avhengig og hjulpet kommunikasjon forutsetter kompetente samtalepartnere

90 Språkets betydning For meg er ikke språket et redskap, et middel, et ledd mellom meg og verden, nei, språket er virkelighet. Det er det jeg er i verden med, gjennom, i. Hanne Ørstavik (norsk forfatter, VG )

91 Referanser: Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler