Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Transkript

1 Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens betydning

2

3 Rettigheter: Opplæringsloven og FNs konvensjon om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne (CRDP) og barnehageloven Våren 2012 behandlet stortinget lovforslaget som presiserer retten til opplæring for elever som har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Lovforslaget ble vedtatt og de gjeldende rettighetene om alternativ og supplerende kommunikasjon i Opplæringsloven og Privatskoleloven trådte i kraft 1. august Loven presiserer at elever med behov for ASK har rett til opplæring i og med ASK. Stortinget besluttet 19. mars 2013 at FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ratifiseres. Norge underskrev konvensjonen i Konvensjonens hovedformål er å sikre personer med nedsatt funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å bygge ned hindre som vanskeliggjør dette. Konvensjonen skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Den slår blant annet fast at personer med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) skal ha ytringsfrihet, meningsfrihet, tilgang til informasjon og nødvendig opplæring.

4 Rettigheter: Fra 1. august 2018 trer lovendringen i kraft. I barnehagelovens 19 står det : «Barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK). Barn som helt eller delvis mangler funksjonell tale og har behov for alternativ og supplerende kommunikasjon, skal få bruke egnede kommunikasjonsformer og nødvendige kommunikasjonsmidler i barnehagen. Spesialpedagogisk hjelp etter 19 a inkluderer nødvendig opplæring i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon».

5

6 Hva er ASK «ASK kan sies å være alt som hjelper en person til å kommunisere effektivt, når tradisjonelle måter å kommunisere på ikke strekker til. Eksempler på ASK er bruk av håndtegn, fotografi, grafiske symboler eller konkreter. Handlinger, væremåter og kroppslige uttrykk som må fortolkes og tillegges mening av andre, kan også omtales som ASK» ( Alternativ kommunikasjon: Erstatter manglende funksjonell tale. Supplerende kommunikasjon: Støtter eksisterende tale

7 OPPLÆRING I ALTERNATIVE KOMMUNIKASJONSFORMER HAR EN DOBBEL MÅLSETTING Å fremme og støtte personens tale og Sikre en alternativ kommunikasjonsform hvis personen ikke utvikler evnen til å snakke

8 Multimodal

9 HVEM HAR BEHOV FOR ASK: Uttrykksmiddelgruppen Forstår langt mer enn de greier å uttrykke Støttespråkgruppen Et middel for å fremme forventet tale. Artikulasjonsvansker, en hjelp til å bli bedre forstått. Ordletingsvansker Språkalternativgruppen Omfattende vansker med å forstå tale og å uttrykke seg gjennom tale

10 BEGREPER Hjulpet kommunikasjon Ligger i fysisk form utenfor brukeren. Eks. peketavler, talemaskiner, datamaskiner oa. Tegnene er utvalgt. Ikke-hjulpet kommunikasjon Kommunikasjonsformer som brukeren produserer selv: Håndtegn, Morse, øyeblunking. Avhengig kommunikasjon Den som kommuniserer er avhengig av en annen person for å tolke hva som blir sagt. Eks. tavler med enkeltbokstaver ord eller grafiske tegn. Uavhengig kommunikasjon Det som blir kommunisert blir helt ut formulert av brukeren selv. Eks talemaskiner som sier hele setninger. Tekniske hjelpemidler hvor det som blir kommunisert blir skrevet på en skjerm eller papir. Tetzchner og Martinsen 2002

11 KOMMUNIKASJON En relasjonistisk forståelse En prosess hvor kommunikasjonspartnerne gjensidig tilpasser seg hverandre for å skape felles mening. Fra hver deres perspektiv forteller de hverandre, hva de synes om hverandre og det som foregår i den konkrete situasjon. Partene deler deres følelser, opplevelser, tanker, synspunkter, drømmer, ønsker og behov med hverandre. De forhandler og skaper mening underveis i prosessen. Kommunikasjonen påvirkes av begge parter med hver deres forutsetninger og erfaringer partene har til hverandre. (Mette Christensen og Tina Harmon 2010 VIKOM )

12 COMMUNICARE Å gjøre felles DET HANDLER OM Å DELE Å VÆRE PÅ BØLGELENGDE

13 Utviklingsstøttende samspill Det at den voksne gir tilpassede reaksjoner på barnets tilstand, oppmerksomhetsfokus og initiativ, og ut fra dette utdyper og leder kommunikasjonen med barnet er kanskje det mest grunnleggende prinsippet i utviklingsstøtte. (Bråten)

14 Solfrid Lie, Sørlandske lærerstevne 2018

15 Signalene til barn med kommunikasjonsvansker er ofte svakere og annerledes enn hva vi ser hos andre barn. Utfordringen blir da om de voksne greier å oppfatte og forstå deres uttrykk og anerkjenner uttrykkene som meningsfulle ytringer og på den måten bidra til å bygge opp en kommunikativ relasjon (Kirkebæk og Sollied, 2009) Den voksnes evne til å fange opp barnets signaler og justere sin egen rolle i henhold til disse vil være et avgjørende prinsipp i samspillet med barnet.

16 Spesielle utfordringer Annerledes og utydelige uttrykk Mangel på samsvar mellom egne behov og omverdens evne til å svare dem Ikke fulgt i sine initiativ Manglende språkmiljø (ingen snakker deres språk) Voksen/hjelperdominerte samspill Stort fokus på læring Mister naturlig samspill og aktivitet med andre

17 Spesielle utfordringer Krever samspillskompetanse ift en kommunikasjonsform som man ikke er kjent med fra før Krever øvelse Egne barrierer

18 Hjelperens rolle

19 Den gode samtalepartneren Sympatisk innstilt God språkmodell Åpen og undrende Tilpasser seg SNAKKER SAMME SPRÅK Engasjert oppmerksom lytter følger bekrefter venter Forventer Bidrar

20 SENTRALE PRINSIPPER FOR GOD ASK Man lærer å kommunisere ved å kommunisere gi personen mange muligheter til å kommunisere Nye ord og begreper læres i samspill Ask må være tilgjengelig Et rikt vokabular som er utviklende og relevant Det finnes ikke bare en løsning Multimodal Ask skal være en mulighet, ikke et krav vis at du forstår Brukeren skal få beholde sin intuitive kommunikasjon, ikke bli fratatt noe som fungerer Partneren må benytte personens kommunikasjonshjelpemiddel vær modell- pekeprat Partneren må være bevisst sin egen kommunikasjon responsiv kommunikasjonsstil Skap en hyggelig atmosfære. Ha det gøy! KOM I GANG!!!!

21 Hva sier forskningen? Responsiv kommunikasjonsstil Naturlige situasjoner lek og aktivitet. Språk læres i samspill Multimodal ASK Må bades i språk ( ASK) Det kan aldri bli for mye! Tilgang på et rikt stort ordforråd som skaper rom for utvikling. Ligge foran barnet/personen! Miljøet rundt må anvende ASK Gunstig med en kombinasjon av ulike løsninger Kom i gang!!!! «Tidlige kommunikasjons- og språkinnsatser til førskolebarn» Thunberg, Forsberg, Fældt, Nilsson, Nolemo og Eberhart (2014)

22 Responsiv kommunikasjonsstil «En responsiv kommunikasjonstil innebærer at kommunikasjonspartneren er oppmerksom og gir respons på barnets kommunikasjon samt følger og kommuniserer utfra barnets interessefokus. Responsen kan være språklig eller ikke-språklig» (Thunberg m.fl., 2014, s.52)

23 Pekeprate Tydeliggjøre egen kommunikasjon ved å peke på et eller flere symboler/bilder som stemmer overens med det du snakker om. Ulike tematavler som er tilpasset ulike aktiviteter. Inneholder gjerne noen faste basissymboler som går igjen på hver tematavle Solfrid Lie, Sørlandske lærerstevne 2018

24 Språkmiljø Tilgjengelighet Omfang Ulike løsninger

25 Språkmiljø Tilgjengelighet Omfang Ulike løsninger

26 KOMMUNIKATIVE FUNKSJONER Påkalle oppmerksomhet Gi uttrykk for en mening Mase Be om ting, aktivitet, nærhet Diskutere Velge Delta i turtaking Ta sosial kontakt Spørre om noe Fortelle en historie Sette sammen informasjon Fortelle en vits Delta i rollelek Fortelle noe Protestere Late som Uttrykke følelser Hilse Krangle Instruere andre Beskrive Svare Kommentere Kreve

27 Tematavler

28 Kommunikasjonsbøker (PODD-inspirerte)

29 Øyepeketavler Partnerstøttet skanning

30 Det var en gang..

31 Hvem er jeg?

32 «Når blir du lei deg?»

33 Bilder/film - kontaktbok «I går var jeg på karneval»

34 Snakke koffert

35 Snakkebok med enkeltsymboler og avtagbar plate

36 Taleteknologi og visuelle scener

37 Hva sier forskningen? At å gi små barn ( 6-8 mnd) tilgang på tilpasset taleteknologi gir positiv effekt på kommunikasjonsutviklingen At små barn (på ett-ord-stadie) har vansker med å forstå symboler. De fokuserer lettere på foto og viser størst interesse for foto av kjente personer og situasjoner At dataskjerm med sterke farger fanger interessen At uttrykksfulle ansikter er spennende At når visuelle scener (foto) har trykkpunkter med lydeffekter, musikk eller emosjonelle uttrykk vekker interesse At tilrettelagt taleteknologi gir muligheter for deltakelse i lek og samspill At naturlig stemme ( i motsetning til digital stemme) er mest motiverende for de aller minste At nærpersoners engasjement er avgjørende Light og Drager i følge Sande m.fl (2016)

38 ASK-grunnpakke Askeladden kommunikasjonsbok Tematavler PODD kommunikasjonsbøker

39 Språkstarteren og kommunikasjonsbøker

40 Spørsmål vi må stille oss Gir vi personen mange muligheter til å kommunisere? Er vi modell? Venter vi ( gir vi nok tid)? og forventer vi kommunikasjon? Responderer vi på personens forsøk på å kommunisere? Har vi det gøy?

41 Kritisk refleksjon og etisk sensitivitet Lære bort versus lære i sammen ofte mere opptatt av hva den andre burde kunne. Bevisst egen makt. Reflektere over egen rolle opptrer vi utviklingsstøttende?

42

43 Nyttige nettadresser Solfrid Lie, Sørlandske lærerstevne 2018