Fra starten av språkutviklingen
|
|
- Johanne Thoresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fokusert habilitering fra prosjekt til modellutprøving ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold Fokusert habilitering - alternativ og supplerende kommunikasjon Prosjekt Habiliteringssenteret i Vestfold, Barnenevrologisk seksjon, Rikshospitalet og Sykehusskolen i Oslo, avd. Rikshospitalet (tidligere Berg Gård Skole) Støttet av Sosial- og helsedirektoratet Prosjektets mandat : Forslag til tverrfaglig oppfølgingsprosedyre for barn med cerebral parese og alvorlige kommunikasjonsvansker i Helse Sør. Avgrensing; 0 7/8 år Metoder i datainnsamling Klinisk prosjektarbeid Intervju - pre/post Videooppgaver Kartlegging av ordforråd - pre/ post Testing -pre/post GAS Brukersamlinger, work shop etc Systemrettet prosjektarbeid Spørreundersøkelse HABU Spørreundersøkelse StatPed Intervju foreldre Møte med brukerorganisasjon Fokusert habilitering fra prosjekt til modellutprøving ASK Modellutprøving; Fokusert habilitering for barn med CP som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i Helse Sør-Øst. Prosjekt ved Habiliteringssenteret i Vestfold, Støttet av Sosial- og helsedirektoratet og Regionalt helseforetak Mål Prosedyrene skal sikre at alle barn med CP som trenger ASK får tilbud om en faglig forsvarlig oppfølging som sikrer barna en optimal utvikling av språk og kommunikasjon. FN konvensjonen norsk oversettelse (2008) Artikkel 2, Definisjoner "Kommunikasjon" omfatter blant annet: språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesning, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og - formater, herunder tilgjengelig informasjonsog kommunikasjonsteknologi, "Språk" omfatter: talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon Miljø faktorer ICF og ASK Helsetilstand Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og kroppsstrukturer Se, lytte, være Samspill i familien, oppmerksom, tenke, nærmiljø og Kognitive krav ta kontakt, fremmede. Deltakelse Strategier interagere, i aktuell Visuelle krav Kommunisere situasjon/oppgave Auditive krav Motoriske krav Ordforråd ASK hj.midler Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte, holdninger og kunnskap i omgivelsene Person faktorer Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av ASK løsning, motivasjon
2 Resultater barn født CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Guro L. Andersen og Tone Mjøen NORWEGIAN Tone CEREBRAL Tone MjøeTT PALSY REGISTRY National medical quality registry Prevalens: 2.1 per 1000 levende fødte Detaljerte data fra 294 barn (79%) Data koplet til medisinsk Fødselsregister (MFR) Median alder ved diagnose: 15 måneder Median alder ved registrering: 6,9år Gutter: 51%, jenter: 49 % Talevansker hos barn med CP Barn med CP som trenger ASK N= 294 N= % 4% 49% 37 % 10% 13% Talevansker og CP undertyper Talevansker og spisevansker N= N=
3 ASK bruk hos barn med CP 41 barn med utydelig, meget utydelig eller ingen tale brukte verken håndtegn eller grafisk kommunikasjon N=77 Ikke Unilateral CP Bilateral CP Dyskinetic CP Ataxic CP Unclassified CP Using graphic communication (pictures or pictograms) Using hand signs N=4 N=3 N=23 N=4 N=5 klassifiserbar Hø hemi Ve hemi Diplegi Kvadriplegi Dystoni Ataxi Bruk av ASK hos norske barn med CP Antall barn med utydelig, meget utydelig eller ingen tale fordelt på fylker. N= 110 f % av alle barn med CP i Norge har behov for ASK pga talevansker % av barna med CP som er i behov av ASK bruker det Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agd er Vest-Agd er Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane More o g R omsdal Sør-Trøn derlag No rd-trøndela g No rdlan d Troms Forekomst barn med CP med ASK behov ca 37 % av barna med CP som fødes i Norge har utydelig, meget utydelig tale eller ikke talespråk. Årlig fødselstall på ca i Norge og en prevalens på 2,1 barn med CP pr 1000, fødes det ca 126 barn med CP årlig. Vi anslår at 46 barn med CP vil ha behov for ASK årlig. Totalt ca 840 barn og unge med CP under 19 år i Norge som har utydelig, meget utydelig tale eller ikke talespråk. Forekomsten av flere av CP undergruppene er så liten, at man selv på fylkesnivå vil møte få barn med denne diagnosen Statpeds ansvar for barn m/ CP i 2005 Ingen prosedyrer Tar saker påhenvisning fra 1. linjen Torshov (2 barn i 2005) Sjelden henvist barn under 4-5 år Multihandikap/ Alternativ språkgruppen Sørlandet (registrerer ikke antall barn med CP/ASK) Jobber ikke med målgruppen Tidlig samspill (0-18 mnd) Øverby (antall barn?) Besvarte ikke spørreundersøkelsen Landsfunksjon for ervervede skader
4 Rutiner i HABU i Helse Sør HABU gir barn CP diagnose HABU prematur oppfølging noen fylker HABU alle fylker - CPOP = ansvar for; Grovmotorisk oppfølging, halvårlig/årlig Håndmotorisk oppfølging, halvårlig/årlig CP registeret i Norge (CPRN) v/ diagnose og 5 år Referanseprogram for CP HABU i noen fylker har flere prosedyrer; Tverrfaglig oppfølgingsprosedyre for barn med CP, etter type CP Ernæring (PEG) rutinemessig oppfølging Spastisitetsbehandling, botox etc - rutinemessig oppfølging Ortopedkontroller - rutinemessig oppfølging ASK prosedyre for CP uttrykksmiddelgruppen 0-18 år ASK prosedyre CP språkalternativ gruppen 0-3 år, >3 år ved henvisning ASK prosjekt; kompetanse Fagfolk som jobber med barna i bh/skole har ikke ASK kompetanse Foreldrene har ikke ASK kompetanse PPT har ikke ASK kompetanse (de fleste steder) Statped jobber lite med barn m/cp m/ask behov (i Helse Sør) HABU har varierende ASK kompetanse Aktører på ASK feltet med ulik kompetanse; NAVformidler ASK hjelpemidler (2. linje) HABUhar ansvar for utredning/oppfølging av barn med CP (2.linje) BNS/RHutreder barn med CP/ASK behov (3. linje) SIKTE utreder ang IKT/ High tech ASK (3.linje) Sørlandet tidlig samspill Torshov - multihandikap Foreldrene etterspør; At fagfolk lytter til deres ønske om ASK Informasjon og hjelp til å iversette ASK tiltak Helhetlig tilnærming med et tverrfaglig perspektiv Riktig informasjon til rett tid, et godt privat og faglig nettverk, trygghet og glede i hverdagen Se barnet sterke sider Etterspør fagfolk med kompetanse Tydelig informasjon om hvor de kan få hjelp Noen som viser dem vei i systemet Tydeliggjort hvem som har ansvar for hva forankret i stilling/funksjon (ikke person) Mandat fra Sh.dir 2008 Faglig forsvarlige rutiner for utredning og oppfølging av barn med CP som trenger ASK etableres i fylkenes HABU. Imøtekomme foreldrenes etterspørsel Sørge for at ASK kompetansen i HABU heves Rutiner for viderehenvisning til regionale tjenester innen helse, Statped og NAV etableres ASK prosedyre Tidlig intervensjon 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans Tidlig intervensjon for å: tilrettelegge for en optimal kommunikasjons- og språkutvikling minimalisere alvorlighetsgraden av forsinkelsen hindre utvikling av uhensiktsmessig oppførsel, manglende sosial kompetanse og kommunikasjonsvansker i familien.
5 Tidlig identifisering av ASK behov CP diagnose ved lokalt Habiliteringssenter CPRN (CP registeret i Norge) etablert i 2006 CPRN Cerebral parese registeret i Norge et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRN Registreringsskjema ASK-ID-protokoll ID-protokoll 1. side Barn med CP CP som rammer en side av kroppen hemiplegi (spastisk unilateral CP) CP som rammer beina mest diplegi/ hele kroppen - kvadriplegi ( CP) CP som gir ukontrollerte bevegelser (dyskinetisk CP) Alvorlighetsgrad GMFCS nivå I, II, III, IV, V ID-protokoll 2. side ASK prosedyre 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans
6 Hvor tidlig bør foreldre få informasjon om ASK? Foreldre ønsker å få informasjon om ASK tidlig: få informasjon om ASK samtidig som man fikk diagnosen. Alt fra tre mnd. er greit Det er veldig viktig å få greie på mulighetene, ikke bare begrensningene. Det er veldig viktig å kommunisere med noen. Derfor er det veldig viktig å ta tak i dette tidlig. Jo tidligere jo bedre Utvikling av ASK brosjyre Torshov og Trøndelag kompetansesenter fikk prosjektmidler fra Helse&Rehab via Isaac i 2008 Utviklet en informasjonsbrosjyre om ASK til foreldre sendt alle PPT og helsestasjoner i 2009 Utarbeidet et utvidet temanummer av Dialog med fokus på ASK tidlig intervensjon Lastes ned gratis på ASK prosedyre 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans Miljø faktorer ICF og ASK Helsetilstand Kroppsfunksjoner Aktivitet Deltagelse og kroppsstrukturer Se, lytte, være Samspill i familien, oppmerksom, tenke, nærmiljø og Kognitive krav ta kontakt, fremmede. Deltakelse Strategier interagere, i aktuell Visuelle krav Kommunisere situasjon/oppgave Auditive krav Motoriske krav Ordforråd ASK hj.midler Produkter, tilgjengelighet, personlig støtte, holdninger og kunnskap i omgivelsene Person faktorer Kjønn, alder, vaner, interesse, aksept av ASK løsning, motivasjon Kartlegging og oppfølging ASK tidlig intervensjon, barn med CP Utredning av; Forutsetninger for kommunikasjon Samtalepartnere Kommunikasjon Valg av kommunikasjonsform Valg av kommunikasjonshjelpemidler Syn Hørsel Språk Kognisjon Motorikk Lek, samhandling Deltakelse Oppfølging; Veiledning Tiltaksutprøving Lage og tilpasse materiell/ hjelpemidler Nettverksgrupper Erfaringsutveksling Brukersamlinger Kurs Ansvars- og oppgave avklaring Tid/ rammer
7 Testing utredning barn m/cp-ask Utredning regionalt RH, BNS (Kommunikasjonsteamet) Kommunikasjonsteamet ved Barnenevrologisk seksjon (BNS), Rikshospitalet (RH) innehar kompetanse og foretar utredninger i dag på barn med CP som henvises. bygge opp og videreutvikle spisskompetanse på utredninger av barn med kombinasjoner av motoriske og språklige/ intellektuelle vansker. Det utvikles en prosedyre i Helse Sør-Øst som sikrer at alle barn med CP som trenger ASK får en slik utredning enten lokalt eller ved BNS. Fra utredning. til tiltak? Oppfølging i regionen Fra marmortrappa. til utedoen? Mange instanser utreder; bl.a PPT, HABU, SIKTE, BNS Hvem har ansvar for tilpasning? Hvem har ansvar for opplæring? Hvem har ansvar for veiledning? Hvem har ansvar for oppfølging over tid? (og har de kompetanse til å ta ansvaret) Finnes i liten grad i dag Modeller for oppfølging over tid prøves ut Identifisering av ASK behov og tidlig intervensjon Det utvikles jevnlig rutinemessig ASK oppfølging for alle barn med CP som trenger ASK i lokal HABU Hyppig veiledning til familie og lokalt nettverk må foregå over tid og bør foregå lokalt Rutiner for individuelle oppfølgingstiltak og mer systemrettede tiltak som kurs, work shop og nettverkssamlinger innen ASK område etableres Målrettet arbeid med ASK krever at personalet som veileder familie og lokalt nettverk innehar nødvendig kompetanse til å sette presise og målbare mål, samt nødvendig ASK-, prosess- og veiledningskompetanse. Goal Attainment Scaling (GAS) er et velegnet målsetningsredskap i arbeid med ASK
8 ASK brukergrupper 3 forløp Uttrykksmiddelgruppen Tiltakskartlegging Intervju, tester Grafiske former og evnt. håndtegn Avanserte løsninger, papp-tech, low-tech og high tech Støttespråkgruppen Tiltakskartlegging Intervju, tester Støtte på veien til tale, håndtegn og grafiske former Støtte for språkutviklingen, håndtegn og grafiske former Støtte i noen situasjoner, håndtegn, grafiske former og high tech Språkalternativ gruppen Tiltakskartlegging Intervju, tester Tidlig samspill Ikke hjulpet kommunikasjon Alternativt språk (for å forstå og for å uttrykke seg) Arbeidsformer i oppfølging Individuell oppfølging Tiltaksutprøving Veiledning Video Samtale Nettverk rundt barnet Systemrettet oppfølging Kurs/ work-shop Åpent kurs Kurs for spesielt inviterte Brukersamling for barna Samling for foreldre Samling for fagfolk ASK/IKT-nettverk, fagforum ASK prosedyre Språkmiljø 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans Jørn Østvik, Dialog 2/2008 Barn med CP og hjelpemidler Foreldre; grunnen til at hj.m ikke er i bruk 95 barn med CP har fått 1075 hjelpemidler, 980 var i regelmessig bruk. 80% av hjelpemidlene ble benyttet av barn med alvorlig CP (GMFCS-nivå IV og V) 10 % av hjelpemidlene som var formidlet gjennom hjelpemiddelsentralene, var ikke i regelmessig bruk. Sigrid Østensjø, CP bladet, nr.3/2006, s % 15 % Lite behov for hjelpemiddelet Hjelpemiddelet dekker ikke behovet Boligforhold/ fravær av egnet bil som vanskeliggjorde bruk av hjm. Hjelpemiddelet opplevdes som tidkrevende og/eller unaturlig, Unaturlig viser også til at naturlige kommunikasjonsmetoder, slik som lyder, mimikk, gester og personlige tegn ble foretrukket fremfor hjelpemidler i form av bilder, piktogrammer og talebokser for barn med store kommunikasjonsvansker. Manglende oppfølging og trening, noe som spesielt gjaldt elektriske rullestoler, kommunikasjonshjelpemidler, datautstyr og leker. Andre studier har vist at bruk av alternativ eller supplerende kommunikasjon og datamaskin og lekemateriell krever systematisk opplæring og oppfølging. Sigrid Østensjø, CP bladet, nr.3/2006, s40-46
9 Hjelpemiddelformidling Intervju med foreldre Formidling av hjelpemidler inkluderer både behovskartlegging, valg av hjelpemidler, anskaffelse, opplæring og oppfølging slik at de tas i bruk i daglige aktiviteter. 20 barn hadde fått formidlet kommunikasjonshjelpemidler Bare halvparten var i bruk hjemme Kun 5 foreldre opplevde at kommunikasjonshjelpemidler bidro til at barnet bedre kunne gjøre seg forstått. Hvilke synspunkter har foreldres om hva som er viktig for at de som foreldre tidlig skal begynne å bruke ASK i kommunikasjon med sine barn? Tid er et stort problem Tilgang til vokabular en utfordring Det tar mye tid å lage grafisk materiell Disse funnene forteller om betydelige mangler både i kartlegging av behov, valg av hjelpemidler og opplæring i bruk av ASK. Barna trenger ASK hjelpemidler ASK-hjelpemidler Tilgang til tilpassede hjelpemidler Startpakke(r) Tematavler Kommunikasjonsbøker Talemaskiner (med innhold) Individuelle løsninger Tilpasset, men det tar mye tid Hvem har tid og kompetanse til å lage kommunikasjonsløsning for barnet? Standardisertutforming Generelle løsninger, raske å skaffe Tilpasses etter bruk Lov om Folketrygd Stønadsformer Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån av, tilskott til eller lån til a) hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler med unntak av læremidler, b) høreapparat, c) grunnmønster til søm av klær, d) førerhund, e) lese- og sekretærhjelp for blinde og svaksynte, Til et medlem som fyller vilkårene i 10-6, kan det også ytes tilskott til opplæringstiltak. ASK hjelpemidler - kompetanse For å kunne benytte ASK hjelpemidler trenger man kompetanse Kommunikativ kompetanse Kompetanse om CP, syn, kognisjon, språk etc Kompetanse på tilrettelegging, betjening Kompetanse på hjelpemiddelet, oppbygging av innhold Metodikk for utforming/ oppbygging av innhold, progresjon i opplæring mm 53
10 Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd Kommunikativ kompetanse For at andre skal bruke tegnene Impressivt;- hjulpet språk stimulering - støtte forståelse For at barnet skal bruke tegnene ekspressivt:-barnets aktive uttrykk J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. Kommunikativ kompetanse består av; Lingvistisk kompetanse Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse Operasjonell kompetanse Brukererfaringer om SIKTE Operasjonell kompetanse er nødvendige motoriske og kognitive ferdigheter for å kunne formidle et budskap. Peke Kunne forme presise håndtegn Betjene en bryter Finne fram i et kommunikasjonshjelpemiddel nøyaktig effektivt passende For eksempel; Bruke en munnpinne til direkte betjening Benytte øyestyring til direkte betjening Benytte øyepeking i avhengig betjening Benytte auditiv skanningteknikker Kom til SIKTE etter lang tid, fikk en uke der og opplevde det som helt fantastisk de har spisskompetanse på brytere, styringssystemer og annet utstyr. En far sier; SIKTE er blitt nevnt i ett år, men hun er ikke henvist ennå. Han sier videre: Ting tar tid på alle ledd. Henvisning, så var det ventetid og så skulle vi til HABU og der var det ventetid og så ble det snakk om SIKTE, men da måtte vi til synsutredning først og måtte vente på det og da vi ble henvist til SIKTE var det ventetid der også. Det burde vært en oppskrift på hvordan gjøre dette. En far foreslår at det lages en form for sjekkliste eller oversikt over gangen i en kommunikasjonsutredning. Det kan virke som det er helt tilfeldig om foreldre til ASK brukere får informasjon om SIKTE. Opplæring i bruk av kommunikasjonshjelpemidler Forventninger til NAV, Hjelpemiddelsentraler ang. ASK Prioritere saker som omhandler kommunikasjon NAV, Hjelpemiddelsentralenes tilbud om utprøving, tilpasning og opplæring i bruk av kommunikasjonshjelpemidler varierer fra fylke til fylke. Det er gjennom kommunikasjon med andre vi greier å målbære våre ønsker, uttrykke oss og bli forstått. Mennesker med behov for støtte til kommunikasjon kan på visse vilkår låne hjelpemidler fra hjelpemiddelsentralen. Prioritere barn med CP med omfattende hjelpemiddelbehov (GMFCS nivå IV og V)
11 Rask tilgang til ASK hjelpemidler Rask og enkel tilgang hvordan få det til? Tilgang til standardiserte hjelpemidler Startpakke(r) Tematavler Kommunikasjonsbøker Talemaskiner (med innhold) Behov for utvikling av kommunikasjonsløsninger med godt innhold Teknisk kompetanse Kompetanse på ASK og oppbygning av ASK løsninger Opplæringsstrategier Forventninger til NAV, Hjelpemiddelsentraler og ASK Lett tilgang til kommunikasjonshjelpemidler gjennom for eksempel; Forenklet søknadsprosess for standardiserte kommunikasjonshjelpemidler Eksterne lager av standardiserte kommunikasjonshjelpemidler, f.eks; HABU, Statped Demonstrasjonsrom for betjening og ulike kommunikasjonshjelpemidler i alle fylker Utprøvingskofferter med enkle kommunikasjonshjelpemidler til utprøving over tid i barnets nærmiljø Systematisere NAVs ansvar for kompetansetiltak rettet mot brukere og 1. linjetjenesten Rutinemessige systemrettede kompetansetiltak, kurs/ workshop knyttet til ASK (f.eks i samarbeid med HABU, Statped) Systematiske kompetansetiltak i NAV ASK prosedyre Kurs som arbeidsform - samarbeid mellom HMS/NAV og HABU (Vestfold) Faste kurs + work shop ½ årlig eller oftere Teknisk om hjelpemiddel og ASK-faglig om innhold og tilpasninger og bruk av programvare som; På trykk, Boardmaker Programsnekker, The Grid etc 1. Identifisere CP og ASK behov tidlig 2. Gi informasjon til foreldre om ASK 3. Igangsette ASK tiltak, veilede 4. Kartlegge og følge opp 5. Oppgave- og ansvarsavklaringer Når Hva Hvor og hvilken instans Innvilget opplæring (7 eller 40 timer) Kurs som arbeidsform - ASK I habilitering inngår ansvar for kompetanseoppbygging mellom nivåene. 3.-linje har ansvar for å overføre kompetanse til 2.-linjen, som har ansvar for 1.- linjen. Alle nivåer har plikt til å informere om og overføre kompetanse til barn og foresatte Oppgave- og ansvarsfordeling helse, utdanning og NAV Viktig prinsipp; gratis info./opplæring Det er viktig å nå nettverket rundt alle barn med behov for ASK Det er viktig å nå alle rundt barnet Det er viktig med tverrfaglig forståelse Det er viktig med felles forståelse hos foreldre og fagfolk
12 GMFCS nivå og gester GMFCS nivå; herme og late som Kommunikative gester OFTE i bruk Herme med gjenstander og late som GMFCS III Dyskinetisk CP GMFCS nivå III GMFCS IV GMFCS V GMFCS V Dyskinetisk CP GMFCS nivå V Hjemme 2006 Hjemme 2007 Bh/skole 2006 Bh/skole GMFCS III Dyskinetisk CP GMFCS nivå III GMFCS IV GMFCS V GMFCS V Dyskinetisk CP GMFCS nivå V Herme hjemme 2006 Herme hjemme 2007 Herme bh/skole 2006 Herme bh/skole 2007 Late som hjemme 2006 Late som hjemme 2007 Late som bh/skole 2006 Late som bh/skole 2007 Håndtegn - oppfølging Hjulpet kommunikasjon Håndtegn oppfølging Opplæring av familie, veiledning lokalt nettverk Brukersamlinger Nettverkssamlinger Enkle grafiske papp-tech løsninger Standardiserte grunnpakker Standardiserte tematavler Individuelle tilpasninger etter bruk Hjulpet kommunikasjon Hjulpet kommunikasjon Avanserte papp-tech løsninger Omfattende papp-tech løsninger med flere tusen ord, organisering av ordforråd Auditiv skanningbok Indirekte øyestyrt betjening av kommunikasjonsbok Avanserte high-tech løsninger Omfattende high-tech løsninger med flere tusen ord, organisering av ordorråd Øyestyrt betjening Auditiv betjening
13 Fokusert habilitering Prosjektrapport med 2 delrapporter Prosjektrapporter Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Professor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford Forslag til oppfølgingsprosedyre; rehabilitering/fagnytt/habiliteringstjenester_f or_barn sluttrapport_fra_prosjekt_76041 Foto: Wikimedia Commons 74 Referanser Prosjektrapporter kan lastes ned fra Sykehuset i Vestfold HFs hjemmeside; &FraType=&Tittel=Habiliteringssenter&fraURL=&Nyhet_Type=517102&Meny2 =517101&Dok_Idx=13552&Nyhet_Vis=IDX Referanseprogram for Cerebral Parese CP registeret i Norge (CPRN) tel=habiliteringstjenesten&dok_idx=10920&fraurl=&meny2=517101&nyhet_type= Andersen, G et al.l., Irgens, L.M., Haagaas, I., Skranes, J.S., Meberg, A.E. & Vik, T. (2008). Cerebral palsy in Norway: Prevalence, subtypes and severity. European Journal of Paediatric Neurology, 12, 4 Karina snakker med øynene FN konvensjonen for funksjonshemmede konvensjonen%20-%20norsk%20oversettelse%20-%201%209% %20arial.doc Isaac Norge
ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014
Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i
DetaljerFra starten av språkutviklingen
FN konvensjonen norsk oversettelse (2008) Artikkel 2, Definisjoner Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i
Detaljerkommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning?
St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen Alternativ og supplerende kommunikasjon - Har tidlig intervensjon noen betydning? Tone Mjøen, prosjektleder ASK-Modellutprøvingsprosjektet i Helse Sør-Øst master i habilitering,
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
Detaljerhos barn med CP Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge
Tidlig identifisering av talevansker hos barn med CP - data fra CP registeret t Tone R. Mjøen, ergoterapeutspesialist Guro L. Andersen, barnelege, PhD, leder av Cerebral pareseregisteret i Norge Denne
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerFagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?
Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Barn blir henvist til Habiliteringssenteret på forskjellig grunnlag og fra forskjellig
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerOffentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)
Offentliggjøring fra Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) Helsedirektoratet 15. desember 2014 v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU Hva er cerebral parese?
DetaljerHva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir
NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens
DetaljerVelkommen til CP fagdag 2015. i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram
Velkommen til CP fagdag 2015 i regi av: Cerebral pareseregisteret i Norge Cerebral Parese Oppfølgingsprogram Cerebral pareseregisteret i Norge Guro L. Andersen, leder av CPRN Antall registrerte barn i
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerCerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi?
Cerebral parese hos barn og unge i Norge; hva vet vi? v/guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV 1.amanuensis, DMF, NTNU Leder Cerebral pareseregisteret i Norge RHABU konferanse, Tønsberg 15.-16.febuar
DetaljerAskeladden Kommunikasjonsbok
Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6
DetaljerFlersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede
Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret
DetaljerFoto: Morten Brun. Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet
Foto: Morten Brun Kombinerte syns- og hørselsvansker Døvblindhet Kombinerte syns- og hørselsvansker/døvblindhet Kombinerte syns- og hørselsvansker/døvblindhet innebærer uansett alvorlighetsgrad betydelige
DetaljerUlike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.
DetaljerTEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet
TEMA: Kombinerte syns- og hørselstap og døvblindhet De vanligste årsakene er: Usher syndrom Fødselsrelaterte tilstander CHARGE syndrom Rubella syndrom Andre sjeldne syndrom Aldersrelaterte kombinerte syns-
DetaljerEn pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerSpråkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen
Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ
DetaljerFysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for døvblinde
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Om døvblindhet Cirka 500 personer med døvblindhet er brukere av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 5års registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert (sett X) FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerVeiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
DetaljerTilbud og opplæring i bruk av ASK Språkmiljø
St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen Tilbud og opplæring i bruk av ASK Språkmiljø Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen International Classification
DetaljerErfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker
Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer i Norge 2006 Ergoterapispesialist Tone
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerAlternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Oslo PPT-lederkonferansen Anne-Merete Kleppenes, seniorrådgjevar Statped 24. september 2015 Kva er ASK? Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er kommunikasjon
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN)
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) v/leder Guro L. Andersen, spes i pediatri, PhD, SiV og 1.amanuensis, DMF, NTNU NBF s vårmøte, Skien 4.-5.juni 2015 Har presentert på NBF Vårmøtet før! Hva er cerebral
DetaljerNår du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.
Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 22.10.2018 Målet
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerHABU KURS HØSTEN 2009
Sørlandet sykehus HF HABU KURS HØSTEN 2009 Se også www.habu.no for egne kursbrosjyrer for enkeltkurs Oppdatert 14.09.09 Postadresse Sørlandet sykehus HF HABU Serviceboks 426 4604 Kristiansand Telefon:
DetaljerProgram Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk
Program 12.15 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv 13.15 Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Slutt Program intensivert habilitering Målsettinger i
DetaljerNasjonal kompetansetjeneste for døvblinde
Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde Om døvblindhet Cirka 500 personer med døvblindhet er brukere av Nasjonal kompetansetjeneste for døvblinde. Døvblindhet er en kombinert syns og hørselshemming av
DetaljerEn pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge 1996-1998 registrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier SKJEMANNR Numeric CPRN Pilotprosjekt idnr 1-305 Ønskes utlevert; Sett kryss SAMTYKKE Numeric
DetaljerProgram 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene
Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Oslo/Akershus Trond Knudsen Dagligliv Bolig, ASK og kognisjon
NAV Hjelpemiddelsentral Oslo/Akershus 2017 Trond Knudsen Dagligliv Bolig, ASK og kognisjon NAV Hjelpemiddelsentralen 18 sentraler i Norge en i hvert fylke Dekker alle diagnosegrupper Ervervet Medfødt Sanseområdet
DetaljerÅrsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008
Årsrapport cerebral parese registeret i Norge (CPRN) 2008 Generelt I 2008 fortsatte man arbeidet med registrering av barn i Norge med CP født fra og med 1999-2003, det vil si alle som i løpet av 2008 har
DetaljerPODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger
PODD Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger en måte å organisere kommunikasjonsløsninger på språk Kommunikasjon Hei, hvordan går det? Tale stemme språk Tone Mjøen, ergoterapispesialist,
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerCerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse
Cerebral pareseregisteret i Norge (CPRN) 1.gangregistrering Feltbeskrivelse Variabelnavn Format Beskrivelse Verdier CPRNNR Numeric CPRN løpenummer Ønskes utlevert; Sett kryss FDATO Date Fødselsdato dd.mm.yy
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerÅ bli voksen med en «barnesykdom»
Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er
DetaljerEt familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser
Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert
DetaljerNasjonalt kompetansesystem. døvblinde
Nasjonalt kompetansesystem for døvblinde 1 DØVBLINDHET Døvblindhet er en spesifikk funksjonshemming. Døvblindhet er en kombinert syns- og hørselshemming. Den begrenser en persons aktiviteter og hindrer
Detaljer«Hvem gjør hva?» på ASK-området
«Hvem gjør hva?» på ASK-området I denne veilederen finner du en oversikt over hvem som gjør hva når det kommer til hjelpemidler og tjenester for personer som bruker ASK alternativ og supplerende kommunikasjon.
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst, utdanning og sosial Fra : Rådmannen Saksnr./Arkivkode Sted Dato 06/22-033 C83 DRAMMEN 10.10.2006 KOMMUNENS ARBEID I FORHOLD TIL BARN OG UNGE MED SYNSHEMMING Bakgrunn:
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
Detaljer«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ
«Spill og moro» Et gruppetilbud i HABU i samarbeid med HMSØ RHABU-konferansen 2016 Spesialpedagog Ellen Boye Brynildsen Spesialergoterapeut Lise Helene Engmo Målgruppe Ungdommer som har diagnosen Cerebral
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerKommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen
Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av personer med behov for ASK til å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerASK-prosjekt i en inkluderende skole
Prosjektplan ASK-prosjekt i en inkluderende skole Samarbeidsparter 2 Målsettinger 2 Tidsperiode 2 Bakgrunn for prosjektet 2 Delprosjekter 3 A. Kartlegge / tilpasse verktøy for behovsanalyse hos elever
DetaljerRessurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune
Ressurshelsestasjoner for premature barn i Bærum kommune - en modell basert på samhandling mellom sykehus og helsestasjon - Bakgrunn for opprettelse av ressurshelsestasjoner Innhold Samarbeid mellom kommune
DetaljerDagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie
Dagliglivets funksjon hos barn med Cerebral Parese Multi-senter studie Phd Gro CC Løhaugen Nevropsykolog Sørlandet Sykehus Arendal Oslo, Januar 2017 Habiliteringstjenesten for barn og ungdom (HABU) Kliniske
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerCEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister Skjemanummer Samtykke fra foreldre (kun hvis samtykke ikke foreligger fra enten 1.gangs eller 5 års skjema) Ungdommens (U) fødselsnummer
DetaljerProgram samarbeidsdager V3
Program samarbeidsdager V3 9.00 Generelt om mål og tiltak i et langsiktig perspektiv - motorikk - egenledelse - kommunikasjon 10.15 Deltakelse i salen med barna 11.30 Lunsj 12.30 TS-team. Individuelt om
DetaljerKonferanse Velferdsteknologi
Konferanse Velferdsteknologi NAV Hjelpemiddelsentral En presentasjon ved: Anne Bente Rønningen, Aust-Agder Hallvard Sundsli, Vest-Agder Hallgeir Gjelsvik, Aust-Agder NAV, 03.03.15 Side 1 Historikk Hjelpemiddelsentralene
DetaljerSpråkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no
Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no Fagdag ved Seksjon nevrohabilitering barn Onsdag 8. april 2015 Agenda Språk
DetaljerSamarbeid i PIH. Med fagfolk og andre instanser. SJ Nettverksamling
Samarbeid i PIH Med fagfolk og andre instanser 1 PIHs samarbeidspartnere Henviser lokal habiliteringstjeneste Barnas fagteam i kommunen Pedagoger, helsefagarbeidere/assistenter, fysio- og ergoterapeuter
DetaljerNAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø, 3. mai 2017 Brynja Gunnarsdóttir
NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø, 3. mai 2017 Brynja Gunnarsdóttir Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeids- og tjenestelinjen Ytelseslinjen Økonomilinjen Partnerskap med 428 kommuner NAV Fylke NAV-kontor
DetaljerFysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark
Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerHjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag
Landskonferansen om Downs Syndrom 2014 Hjelpemidler til kommunikasjon og kognisjon Elin Svendsen, Ergoterapispesialist MSc, Nav Hjelpemiddelsentral Sør-Trøndelag Kjernevirksomhet NAV Hjelpemidler og tilrettelegging
DetaljerTilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD
Tilrettelegging i hverdagen for barn med SMA1 og SMARD Frambu, 18- oktober 2017 Monica Andresen spes.ped. Hvilke utfordringer kan barn med SMA1 og SMARD ha som gjør at de har behov for ekstra tilrettelegging?
DetaljerSamarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes
Samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene «Hele barnet i fragmenterte systemer» Kirkenes 15.11.16 Barnehabiliteringen Finnmarkssykehuset Spesialisthelsetjeneste Organisert som egen enhet i
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerLæring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK
Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK Statped-konferansen 2019 Torsdag 20. mars 10.30-11.10 Kristine Stadskleiv kstadskl@ous-hf.no ksta@usn.no Tema Alternativ og supplerende
DetaljerCPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities. Formål og bruk av redskapet. CPCHILD skjema og manual
CPCHILD skjema og manual CPCHILD Caregiver Priorities & Child Health Index of Life with Disabilities Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Manualen; Formål og bruk av redskapet
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerCP-konferansen Utvikling av kognitive ferdigheter
CP-konferansen 2019 Utvikling av kognitive ferdigheter Kristine Stadskleiv Psykologspesialist ph.d. Oslo Universitetssykehus og Universitet i Sørøst- Norge kstadskl@ous-hf.no Mandag 18. mars 2019 Kognitiv
DetaljerAktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv
Aktivitet og stimulering for barn med alvorlig CP - fysioterapi i helhetsperspektiv Liliana Klimont, fysioterapeut, Akershus universtitetssykehus,barne-og ungdomsklinikken, avdeling habilitering Gross
DetaljerFagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14. Hjelpemiddelsentral Buskerud
Fagkveld Foreningen for muskelsyke i Buskerud 18.09.14 Hjelpemiddelsentral Buskerud 1 Mål for kvelden En presentasjon av HMS Buskerud og vår rolle Samarbeid med kommunen og kommunens rolle Lover og regler
DetaljerPersonbrukerundersøkelse 2016
Arbeids- og tjenesteavdelingen/analyseseksjonen Personbrukerundersøkelse 2016 Brukernes møter med NAV Personbrukerundersøkelse 2016 Endringer i datainnsamling, brukersammensetning og spørreskjema gjør
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerDu vil selvfølgelig det beste for ditt barn...
Du vil selvfølgelig det beste for ditt barn......det vil vi også! INFORMASJON OM TROSOPPLÆRING TIL FORELDRE MED HØRSELSHEMMEDE / DØVE BARN Du har et hørselshemmet barn og vil vite hva som er det beste
DetaljerVeien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt
Veien til førerkortet Førerkortvurdering for personer med Cerebral parese med behov for spesialstyring ikke ratt Mildrid Ofstad, Sunnaas sykehus Elin Berg, NAV Kompetanseteam spesialstyring og tilpassing
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerProgram Intensiv habilitering Nord
Program Intensiv habilitering Nord Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Informasjonsbrosjyre Barnehabiliteringen, Barne- og ungdomsklinikken, UNN Tromsø 1
DetaljerCPOP. Fysioterapeut Kristin Sættem Grundetjern
CPOP Fysioterapeut Kristin Sættem Grundetjern CPOP-Cerebral Cerebral Parese Oppfølgings Program Cerebral Parese Basiskurs 02.02.07. CPOP Barnenevrologisk seksjon ved Rikshospitalet fikk i 2005 prosjektmidler
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
Detaljer