Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss

Transkript

1 Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss I dette avsnittet beskrives innlæring og bruk av bliss-symboler. Innlæringsprinsippene for pictogrammer bør være mye av det samme, ved at man tar utgangspunkt i barnets erfaringer og at plasseringen av pictogramtavle er viktig. 1. Symbolinnlæring Bliss-symbolene er et visuelt system av symboler hvor ord og begreper representeres av logiske bilder i stedet for bokstaver. Derfor vil det ved all innlæring av disse symbolene være viktig å gi barnet grunnleggende erfaring og kjennskap til alle dimensjoner i begrepene slik at de kan identifisere de logiske elementene i symbolene. Innlæring av bliss-symboler kan gjøres på ulike måter. En metode er å introdusere objekter for symbolene i de tilfeller symbolet er relativt billedlikt objektet (ikoniske bliss-symboler). Man går da gjennom hovedtrekkene i objektet ut fra hvordan bliss-symbolet skal utformes. Objektet legges på et A4- ark og man tegner bliss-symbolet direkte ut fra objektets form. Noen barn har vansker med å oppfatte objektets hovedelementer og form. I slike tilfeller bør man håndlede barnet til å kjenne på objektet, og finne hovedelementene i objektet. Andre barn kan ha nytte av å bli facilitert ved tegning av symbolet og på denne måten kjenne på kroppen hvordan symbolet utformes. Symboler bør også introduseres på bakgrunn av aktiviteter og opplevelser barnet har, såkalt aktivitets- og erfaringsbasert læring. Et konkret eksempel på dette kan være å ta med seg barnet ut i regnvær for å få erfaring med begrepet beskyttelse. Man viser da barnet forskjellen på med og uten beskyttelse ved å beskytte mot regnet med en paraply og deretter ta vekk paraplyen slik at barnet merker den fysiske forskjellen. I etterkant kan man lage papirhus inne i klasserommet. Når huset har taket på har det beskyttelse for vannet som man tømmer på det, uten tak har huset ingen beskyttelse når man heller vann over det. Man kan også ta bilder med digitalt kamera i ulike aktiviteter. I etterkant lærer man barnet bliss-symboler for hovedelementene i aktiviteten og kombinerer dette med bildene. Alle nye symboler bør introduseres i klassen. Klassekameratene kan da få gjette hva det nye symbolet står for. Barnet som bruker bliss blir dermed lettere inkludert i klassen. For å lære/ overinnlære symbolene kan man lage ulike lotto eller memoryspill (vedlegg A). Disse kan brukes sammen med alle barna i klassen. 2. Lære bliss-symboler og deres plassering på blisstavla og i talemaskinen: Alle barn og samtalepartnere trenger å ha sin egen blisstavle og de må kjenne denne godt. Tavlen er det beste hjelpemidlet til hurtigkommunikasjon, når barnet/samtalepartneren behersker symbolenes posisjon og har lært å bruke bliss-strategiene. Samtidig som symbolene læres inn, må barnet lære deres fargekoding og plassering på blisstavla. Fargekodingen er utgangspunkt for bliss-strategiene; hvordan barnet velger stikkord for å vise samtalepartneren hva det ønsker å formidle, og hvordan samtalepartneren skal kunne spørre mer systematisk for å ringe inn tema. Barnet og de voksne må lære symbolenes plassering på de forskjellige fargefeltene. Det tar for mye tid og er altfor krevende å lete seg frem til et symbol, som man ikke vet plasseringen på. 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 1

2 Plassering/posisjon er utgangspunkt for raskere kommunikasjon og en forutsetning for å kunne benytte bliss- systemet på talemaskinen. Grunntavla i bliss kan legges inn på talemaskin. Det betyr at hele bliss-tavlen presenteres, noe som gjør at de enkelte bliss-symbolene blir for små til å se og skille fra hverandre. Barnet er da avhengig av å vite omtrentlig hvor symbolet befinner seg, slik at det kan aktivere det området på talemaskinens blisstavle. Dette området forstørres, slik at barnet kan aktivere et mer begrenser område hvor symbolene blir færre og større. Når disse er forstørret opp, kan det enkelte symbol aktiviseres. Barn som bruker blikkpeketavle må også lære posisjonen på de enkelte symbolene i både blikkpekerammen og på bordtavla. Blikkpekerammen bør være bygget opp etter samme prinsipp er som bordtavla, for eksempel etter hovedkategorier og temaer (vedlegg B). På veggen i rommet hvor bliss-innlæringen foregår, og i klasserommet, bør man henge opp en stor "tom" blissveggtavle med plass til alle symbolene. Hver gang et nytt symbol er innlært, plasseres det inn på riktig plass. Klassekameratene må også lære og forstå symbolets oppbygning (gjerne gjette først for å bli mer aktivert og motivert) og få plassert symbolet riktig på klassens tavle. Måter å drille posisjonen på tavla kan være å spille lotto ved å finne symbolet på tavla eller ved å ha et utsnitt av tavla, for eksempel fra det gule feltet, og bruke det som lottobrett. Dette kan tas med hjem i lekse. En annen måte er å spille memory, ved at barnet får finne posisjonen på tavla, hvor man har hengt en lapp over symbolet så det ikke synes. Disse aktivitetene kan klassekamerater delta i (vedlegg C). Det må også lages en veggtavle til hjemmet, slik at familien kan plassere inn symbolene på riktig plass på den. Barnet kan ha med lottospill og annet materiell hjem i lekse eller til lørdagsunderholdning. Det er viktig at hele familien lærer å finne frem på tavla, slik at de kan bruke spørrestrategiene riktig og effektivt. 3. Bruk av symbolene som kreativt redskap for språket: Bliss gir en unik mulighet til å bruke språket kreativt, ved å kombinere ulike symboler for å beskrive eller lage nye symboler for begreper som ikke finnes på tavla. Det er 450 symboler på blisstavla, men det er laget opp mot Symbolene får naturligvis ikke plass på blisstavla, og det er heller ikke bruk for dem, hvis de ikke skal inngå i barnets spesialvokabular (interesser, spesielle samtaleemner m.m). Barnet kan lære seg å sette samtalepartneren "på sporet", ved å bruke symboler som fungerer som nøkkelord for å beskrive det aktuelle begrepet. Det er viktig å begynne enkelt, og lære barnet å finne frem til karakteristiske egenskaper. Man kan for eksempel ha forskjellig godteri i en bolle, slik at det må velge grønn, gul, eller rød mann eller dame for seigmann eller seigdame, rødt eller svart, langt godteri for bringebæreller lakrislisser o.s.v. Etter hvert kan barnet få beskrive mer komplekse begreper: "elefant", dinosaur, mygg, romskip og lignende ved å hente forskjellige symboler. De vil da trenge hjelp til å lære å bruke forskjellige felter på bliss-tavlen. Læreren kan gi dem hjelpespørsmål (begynnende 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 2

3 strategitrening): "Hva er en elefant? Finner du noe her på det blå med mennesker, eller her på det gule?". Barnet kan arrangere gåtegjetting i klassen: Jeg tenker på et dyr som er stort og har lang nese, og klassekameratene kan lage gåter selv, for å få opp øynene for bliss-tavlens kreative muligheter. Barnet kan ta med sine gåter hjem til familien. Etter hvert som bliss-tavlen bygges ut og barnet og klassekameratene får øvelse på å finne frem og bruke den kreativt, kan de sitte i en "bliss-gruppe" og lage nøkkelordene til dagens tema (steinaldermann, steinøks, grottemaling), lage rubrikker, oppskrifter i bliss m.m. 4. Spontan bruk av bliss Det er viktig at barnet får en aha-opplevelse av at det trenger og kan bruke symbolene til kommunikasjon. Derfor må det skapes et så sterkt behov/ønske hos barnet om å formidle seg, at det tvinges til å gjøre det, og dermed oppdager at det går an og at det mestrer det. Man kan for eksempel møblere en dukkestue sammen med barnet, la det velge hvilke møbler som skal bringes inn i huset ved hjelp av peketavle/talemaskin og leke rollelek. Denne aktiviteten bør inngå som fast innslag en tid. Plutselig en dag da leken skal begynne, er alt inventar i dukkehuset fjernet, til både barnets og lærerens store forskrekkelse. Nå er det skapt et behov for å spørre etter alle tingene, og forhåpentlig vil barnet bruke peketavle/talemaskin spontant. (Viktig at barnet har alle de aktuelle symbolene tilgjengelige.) Etter hvert kan barnet få i oppgave å gi beskjed hjem ( I morgen skal vi på tur til brannstasjonen. Jeg skal ha med matpakke og kamera. ) eller til en annen lærer/kamerater ( Kom inn til meg. Jeg har boller og brus ). De som barnet skal samtale med, skal være helt uten kjennskap til budskapet, men bør være forberedt på at barnet har noe viktig å fortelle. 5. Bliss-strategier: Blisstavlen gir den visuell støtten, ved sin oppbygning og struktur, som trengs for at det skal bli lettere å finne de riktige stikkordene og stille de riktige spørsmålene. Ut fra fargefeltene som tar utgangspunkt i forskjellige ordklasser, og de faste posisjonene til symbolene, kan barnet og samtalepartnerne lære å bruke stikkords -strategier og "spørre"-strategier. For samtalepartneren vil det bety at han/hun får en visuelt støttet struktur å gå utfra ved spørsmålsstillingen, slik at han/hun kan unngå 100 spørsmål etter innfallsmetoden. Bliss-strategiene tar altså utgangspunkt i at barnet og alle samtalepartnerne lærer: - fargekodene til symbolene og deres grammatiske betydning - plassering/posisjon av symbolet - å bruke symbolene kreativt - å tenke ut nyttige stikkord ikke hele setninger (det hører til norskundervisningen) - stikkords - og "spørre"- strategier som skal underlette for barn å sette foreldre/andre på sporet og hjelpe foreldre/andre å spørre riktig. Barnet trenger å øve på strukturerte samtaler om gitte temaer med lærer for å lære å velge gode stikkord, og å lære fra hvilke felter og i hvilken rekkefølge det er hensiktsmessig å gjøre det. Disse strategiene bør stemme overens med de spørre -strategiene samtalepartnerne skal bruke, slik at barnet etter hvert erfarer at det kan være trygg på at de blir forstått. Spørre -strategier: 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 3

4 Her blir samtalepartnerens strategier beskrevet. Det er en vanskelig kunst å spørre riktig, huske på alt, være åpen for/og gi rom for at man har kommet inn på galt spor, være spesifikk nok uten å bli blind. Det er viktig å alltid observere barnet sin mimikk nøye. Ser det spørrende/misfornøyd ut, må man finne ut av hvorfor, ikke skylde på latskap og uoppmerksomhet. Det kan være den voksne som er på bærtur. Begynn med å avklare: Er det noe du vil spørre om? (spørreord på hvitt felt) Er det noe du vil fortelle om? Blå person: Hvem? Er det deg/meg du vil snakke om? Er det flere du vil snakke om? Rød aktiviteter: Finn ut om det er nåtid, fortid eller fremtid. (Grått felt øverst.) Noe du gjør/har gjort/skal gjøre sammen med.? Noe den. gjør/har gjort med deg? Noe du vil at. Skal gjøre? Noe du skal fortelle om.? Gul substantiv/ting: Scanne på tema. Grønn adjektiv/egenskaper: Hvordan det/den ser ut? Hvordan det/den er? Grå strategier: Bruke: motsatt av nesten samme som vet ikke Bokstaver: Scanne bortover med lydstøtte. Gjett trolige bokstavkombinasjoner og ord. Barnet trenger å loses sakte inn i hvordan de skal kunne finne riktige stikkord til å beskrive noe med (se punkt 3, om kreativ bruk av bliss). Etter hvert er de modne for strukturerte samtaler om gitte temaer, hvor læreren hjelper dem å finne nøkkelord og bruke hensiktsmessige strategier (farge/posisjon). Eksempel: Du skal fortelle for assistenten at du og jeg lest en bok om elefanter! Først må du si til henne hvem du vil si noe om. Jeg, du. Skal du si noe om hva vi har gjort nå? (nikker) Da er det lurt at du tenker på å vise henne om det er noe vi har gjort eller skal gjøre. Lest. 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 4

5 Nå har du sagt at du og jeg har lest noe. Hvordan kan du fortelle hva vi har lest? Er det noe på det gule feltet? Her eller her? (scanne etter tema eller områder slik de er oppdelt på talemaskinene). Dyr. Og så går man videre og finner adjektiver og substantiver som beskriver dyret. 6. Kontekstuavhengig bruk av bliss: Målet med å arbeide med å lære kreativ bruk av bliss og bliss-strategier, er at barnet til slutt skal kunne kommunisere fritt om det som faller ham/henne inn, uten at de han/hun snakker med vet hva temaet handler om. Etter hvert som barnet begynner å bli trygge på hvordan det kan finne frem på blisstavla og bruke strategier, kan han/hun få i oppgave å fortelle i klassen. Kom inn til meg. Jeg har boller og brus og skal vise video. Barnet får i lekse å gi beskjed hjemme: I morgen skal vi på tur til brannstasjonen. Jeg skal ha med matpakke og kamera og 20 kr,-. Samtalepartnerne skal være helt uten kjennskap til budskapet, men bør være forberedt på at han har noe viktig å fortelle. Barnet kan gjerne ha med en konvolutt merket hemmelig, hvor beskjeden står, men som ikke får åpnes uten at det er helt nødvendig. 7. Finne manglende bliss-vokabular: Den mest utfordrende oppgaven for lærer og foreldre, blir å finne frem til det vokabularet som mangler i grunntavlen og som barnet har behov for. Det kan være spesialinteresser eller temaer og tanker barnet brenner inne med (funksjonshemning, kjærlighet, angst m.m.). Lærer må gå på jakt etter begreper sammen med barnet og medelevene. Hensikten er å observere barnets reaksjoner på det medelevene snakker om og aktivitetene de er med på, for å fange opp om barnet vil ha med noe av dette på sin tavle (på baksiden og/eller mer spesifisert i et temahefte). Lærer og foreldre som kommer på sporet av det barnet grubler og tenker mye på, kan finne/lage et symbol som kan hjelpe barnet å si fra når dette samtaleemnet er aktuelt å bruke tid på. 2002/3/0040 Jeg har noe å si! CP-foreningen 5