PIH R2 Mette Modahl 1
|
|
- Geir Fredriksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 PIH R2 Mette Modahl 1
2 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, Språk: det vi bruker for å kommunisere med Tale: det som kommer ut av munnen PIH R2 Mette Modahl 2
3 Kommunikasjon er mer enn bare å kunne si noe Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Velge Diskutere Fortelle en historie Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Hilse Krangle Late som Beskrive Gi uttrykk for en mening Fortelle noe Kommentere PIH R2 Mette Modahl Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve 3
4 Hjernen og språkutvikling Mulighetens vindu: Mest språkutvikling 1,5 5 års alder PIH R2 Mette Modahl 4
5 Økning i ordforråd relatert til alder Alder 1;0 år 1;6 år 1;9 år 2;0 år 2;6 år 3;0 år 3;6 år 4;0 år 5;0 år Antall ord Økning Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996) PIH R2 Mette Modahl 5
6 Når tale ikke kommer Forstyrrelse i hjernens språksenter Sansemessige vansker Oppmerksomhetsvansker Munnmotoriske vansker Kognitive vansker Motoriske vansker Dette fører til Vansker med å oppfatte, være oppmerksom, tenke, ta kontakt, forstå språk/ord, interagere, kommunisere PIH R2 Mette Modahl 6
7 Farer ved å ikke kunne uttrykke seg Negativ sirkel: De forstår ikke meg, jeg gidder ikke forsøke Passivitet mottakende/svarende barn Frustrasjon problematisk atferd Tenkning og språk påvirker hverandre: økt språkbruk bedre tenkning Aktiv læring ord huskes bedre når de brukes PIH R2 Mette Modahl 7
8 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn gester ikoniske tegn tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn bilder piktogrammer ordbilder Bliss etc. Bruke den kommunikasjonsformen som til enhver tid er mest effektiv og tilgjengelig. Alt kan kombineres! PIH R2 Mette Modahl 8 8
9 Hva er ASK? Alternativ kommunikasjon omfatter alle andre former for kommunikasjon enn vanlig tale Supplerende kommunikasjon er et supplement eller en støtte til talen Eksempler: Gester Mimikk Kroppsspråk Håndtegn (f.eks. tegn- somstøtte/tegn-til-tale) Grafiske tegn/symboler Kommunikasjons-bøker Talebokser Talemaskiner Datamaskin med tale fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) PIH R2 Mette Modahl 9
10 3 brukergrupper innen ASK Tetzchner/Martinsen Uttrykksmiddelgruppen Gap mellom forståelse og uttrykksevne f.eks. bevegelseshemmede, talehemmede Støttespråkgruppen Utviklingsgruppen (ASK er en hjelp på vei mot tale) Situasjonsgruppen (tale er hovedspråk, ASK er støtte når talen ikke strekker til) Språkalternativgruppen ASK brukes som et alternativ til språket for de som også må ha hjelp til forståelse PIH R2 Mette Modahl 10
11 PIH R2 Mette Modahl 11
12 Barn lærer språk i et språkmiljø Barn i Norge lærer norsk fordi de vokser opp i et miljø der de omgås mennesker som snakker norsk. Barn som skal bruke alternativ kommunikasjon er avhengig av at andre bruker dette språket for at de skal lære det. De lærer ikke å kommunisere i et vakum der de er de eneste som benytter kommunikasjonsformen. Dette stiller krav til miljøet rundt barnet om at de må ta i bruk barnets språk. PIH R2 Mette Modahl fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 12
13 En god kommunikasjonspartner Kommunikasjonspartnerens innstilling er avgjørende for at kommunikasjonen blir vellykket eller ikke Tålmodig GI TID! Motivert og interessert Prøver å forstå barnets kommunikasjon Anstrenger seg for å tolke signaler og gester Tar initiativ til å gjenta og bekrefte meninger Innrømmer at han/hun ikke forstår hva som blir uttrykt KOMMUNIKASJONS- GLEDE! Stimulere - ikke kreve Leke - ikke trene Prate - ikke instruere Oppleve - ikke prestere Oppmuntre - ikke kritisere Snakke sammen - ikke korrigere PIH R2 Mette Modahl 13
14 Lokke barnet til å kommunisere mest mulig Bruk list for å skape situasjoner, der barnet lokkes til å kommunisere mer Ta utgangspunkt i det barnet kan og det barnet synes er spennende PIH R2 Mette Modahl 14
15 Foreldrenes rolle Foreldre og nærpersoner er ekspertene i å tolke barnets kommunikative uttrykk. Alle foreldre overfortolker og legger mening i det lille barnets uttrykksformer slik som lyder, gester og peking med øynene. Etter hver opplever barnet og foreldrene at de kan kommunisere enkle ting på denne måten. Dette er en forutsetning for felles rettethet og felles oppmerksomhet om noe. Dette danner utgangspunkt for videre kommunikasjonsutvikling, men det er viktig at det ikke stopper opp her. PIH R2 Mette Modahl fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) 15
16 For å komme videre i kommunikasjonsutviklingen er det viktig at barnet får tilgang til en kommunikasjonsform som gjør at det kan kommunisere med flere enn foreldrene og de aller nærmeste. For å få til dette vil det ofte være nødvendig at foreldrene tar i bruk alternative kommunikasjonsformer som i starten kan virke noe tungvint, men vil være nødvendig for at flere skal kunne kommunisere med barnet på sikt. fra forelesning med Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, Henning Gustavsen (Hab.tjenesten Vestfold) PIH R2 Mette Modahl 16
17 PIH R2 Mette Modahl 17
18 Førsymbolsk kommunikasjon Kroppsbevegelser, arm- og håndbevegelser, blikk og lyd Utvikling: Fra spontane til bevisste kommunikative handlinger Handlingene blir tydeligere Antall handlinger øker Antall situasjoner der kommunikative handlingene brukes øker Forskjellige handlinger for forskjellige ting Merknader: Vi må kjenne barnet godt for å forstå Barnet må ha erfaring med at handlingen det bruker fører til noe/ at noen svarer PIH R2 Mette Modahl 18
19 Førsymbolsk kommunikasjon hva gjør vi? Nær barnet øyekontakt/kroppskontakt Imitasjon og turtaking Lage rutiner i hverdagen repetisjon Bygge kommunikasjon ut fra kjente rutiner Samme respons på handling hver gang Gi respons på barnets oppmerksomhetsfokus PIH R2 Mette Modahl 19
20 Utdyping Emosjonell tilknytning/forståelse er en forutsetning Samstemthet/å være samklingende gå i takt Nærhet, øyekontakt Mer kropp og stemme enn ord Tolkning av og respons på spontane handlinger Tilrettelegging: opplevelser sammen, kjente situasjoner, repetisjon, kjent rekkefølge Overfortolkning: velge en respons barnet gjør og tolke denne som et svar ( Mer! Ja! Få! ) Gi en fast/gjentatt respons på barnets svar Flere voksne blir kjent med (skrive ned) barnets bevisste og ubevisste handlinger/signaler/uttrykk flere forstår og kan svare barnet likt UTTRYKKSBANK PIH R2 Mette Modahl 20
21 Førsymbolsk kommunikasjon: den gode samtalepartner Fra Ursin, Lillestølen, Slåtta: Mer Ja Få, Torshov Kompetansesenter ped/felles/statped%20skriftserie/40.pdf Kjenn barnets intensjonelle og ikke-intensjonelle uttrykk Tilstreb at egne uttrykk er av en slik karakter at barnet kan tolke dine signaler Følg initiativ. Gi svar på måter som oppfattes som tydelige og interessante Speil emosjonelle uttrykk Bruk imitative strategier Inviter uten å være dirigerende Tilpass deg barnets rytme og tempo Let etter temaer som muliggjør felles oppmerksomhet Sett navn på hendelser og opplevelser Skap mening ved å tilskrive handlinger og hendelser mening Vær kreativ improviser ha det moro PIH R2 Mette Modahl 21
22 Førsymbolsk kommunikasjon: hvordan komme videre? Bli enige om faste ord som sies før/under noe som skjer bygge ordforståelse Koble handlinger til symboler/ord (konkreter, bilder, tegn, symboler) Ha symboler i tilknytning til konkreter (assosiere symbol med aktivitet) Enkel auditiv/visuell skanning Bruke talebokser med enkle beskjeder Jeg vil (med symboler på) Legge til rette for situasjoner der barnet kan velge Kommunikasjonsbok PIH R2 Mette Modahl 22
23 Bruk av konkreter som symbol Kan være hjelp til å oppfatte og forstå å gjenkjenne og huske å oppfatte sammenhenger være medbestemmende kunne velge Lettest å bruke som opplysning PIH R2 Mette Modahl 23
24 Bruk av fotografier Fotografier knyttes som oftest til en konkret gjenstand vanskelig å generalisere Opplevelsesperspektivet Dialog og felles fokus Gjenopplevelser Underholdning Begrepslæring Gode ift. mennesker PIH R2 Mette Modahl 24
25 gester ikoniske tegn tegn - som - støtte Håndtegn Visuell/sensorisk tydeliggjøring Forsterke begreper og ord Ev. hjelp på veien mot å forstå ord/begreper Ev. hjelp på vei mot tale Ev. erstatning for tale Må tenke gjennom: kan barnet bruke tegnene selv? Hvis ikke: hjelp til forståelse. Trenger barnet det? PIH R2 Mette Modahl 25
26 Uttrykksbank En fortegnelse (gjerne med fotografier) over hva slags tegn barnet allerede har/skjønner, f.eks.: Nå er jeg lei: -Lager sutrelyder -Ser vekk -Grimaser med smale øyne Nå har jeg det bra: - Litt spendt i kroppen -Smiler - Lager god-lyder Forslag til andre uttrykk å beskrive: -Nå er jeg forvirret/neste sint -Jeg har anfall -Gi meg mer tid -Nå har jeg det kjempebra -Jeg er ferdig Tabell med: -Oversikt over situasjoner som oppfattes -Oversikt over ord/tegn som oppfattes -Oversikt over situasjonsbetingede tegn PIH R2 Mette Modahl 26
27 Kommunikasjonsbok Tilpass en personlig/individuell kommunikasjonsbok med grafiske symboler ift. sansemessige behov Farger, mellomrom, antall pr. side Auditiv eller visuell skanning Faste/løse symboler Bruk boka så mye som mulig Jobb med forståelse av symboler knytt løse symboler til ting/situasjoner, lag lek der noen symboler brukes mange ganger etc. Det tar lang tid for barnet å forstå symbolene og boka. Ikke forvent respons fra barnet før etter 1 2 år PIH R2 Mette Modahl 27
28 PIH R2 Mette Modahl 28
29 Grafiske tegnsystemer hvorfor? Flere kommunikasjonsmuligheter Åpner en alternativ vei dersom barnet ikke får en effektiv måte å snakke eller bruke tegn-til-tale på Hjelper hukommelsen ift begreper Forståelig for flere kommunikasjonspartnere Bruk av flere sanser Håndgripelig Varig Synliggjøring Systematisering både for barnet og den voksne PIH R2 Mette Modahl 29
30 Grafisk kommunikasjon, abstraksjonsnivå Lese/skrive ball Bliss/ordbilder Piktogrammer/PCS/Rebus Bilder konkreter PIH R2 Mette Modahl 30 30
31 Ulike grafiske kommunikasjonssystemer, rydding av begreper? Symbolsystemer Piktogrammer PCS (Picture Communication Symbols) Bliss Ordbilder Rebus Macaton DagligSpråk (Håndtegn) SymbolSticks Nilbild Programvare SymWriter (Skrive med bilder) Boardmaker DagligSpråk Speaking Dynamically Pro SymbolMate Organisering av programvare Programsnekker Communicator Grid Klikker 5 Metoder PECS VMK Karlstadmetoden PODD Hardware Rolltalk MyTobii PIH R2 Mette Modahl 31
32 Piktogram + Representerer best substantiv + Tydelige kontraster mellom forgrunn / bakgrunn er fordel for mennesker med synsvansker + Stor utbredelse i Norden, mye brukt i dag- og uketavler - Vanskelig å utforme fullstendige setninger - Begrenset antall representasjoner (ca 1100 norske piktogrammer) - Varierende abstraksjonsgrad PIH R2 Mette Modahl 32
33 SymbolSticks + Tydelige + Barnevennlige + Mange symboler, stadig utvidelse av symboler - Ikke animasjon (?) - Mangler språkfunksjoner PIH R2 Mette Modahl 33
34 PCS (Picture Communication Symbols) + Flere ordklasser. + Ligner håndtegninger, kan kopieres + For noen vil livet i tegnene være motiverende + Utbredt i USA, Australia + Digitale animasjoner for verb Mangler språkfunksjoner Begrenset antall representasjoner, ca PIH R2 Mette Modahl 34
35 Rebus + Flere ordklasser og flere tegn + Har noen språkfunksjoner + brukeren kan utnytte Rebustegnenes glosser for eksempel (opp+tre) + kan ha en positiv effekt på utvikling av leseferdigheter - Ikke så mye utbredt i Norge, men norsk tilpasning fins PIH R2 Mette Modahl 35
36 Bliss + Betraktes av mange som et komplett språk + Kan lage nye tegn, ubegrenset ordforråd + Ikke så vanskelig som mange tror Krever generelt bedre kognitive ferdigheter (forståelse) enn fotografi, kognitive ferdigheter dels avhengig om bruk av grunntegn og/eller sammensatte tegn Har rykte som vanskelig og oppleves uaktuelt for mange PIH R2 Mette Modahl 36
37 PIH R2 Mette Modahl 37
38 Ordforråd Utfordring: å sørge for tilstrekkelig ordforråd både til å klare barnets nåværende kommunikasjon, og til å stimulere til videre utvikling av kommunikative og språklige ferdigheter Et barn, som bruker normal tale vil selvstendig velge de ord han/hun ønsker å bruke fra det rike utvalg av ord han/hun hører eller ser hver dag. Et barn som bruker ASK vil selvstendig velge de ord han/hun ønsker å bruke fra det ordforråd andre mennesker har valgt å vise og som er gjort tilgjengelige for ham/henne Porter & Kirkland PIH R2 Mette Modahl 38
39 A.K.U. Holten, 2001 En analyse av ordforrådet til barn som bruker kommunikasjonshjelpemidler, Hovedoppg. Psyk.Inst. UiO Valg av ordforråd PIH R2 Mette Modahl 39
40 Å begynne med grafiske symboler Må tilpasses individuelt Symbolbad innføre mange symboler i daglige aktiviteter/ lek/ dagtavle Samtidig jobbe med forståelse av noen symboler Finne utvelgelsesmåte Blikkpeking Peke med hånden eller kroppsdel Bruke ord/lyd Om nødvendig, finne bekreftelsesmåte uttrykke ja/nei på en eller annen måte HVILKET: Finne aktuelt tegnsystem og symboler HVA: Lage aktuelle symboler/tavler/ark/bok HVOR og HVEM: Bestemme i hvilke situasjoner symbolene skal brukes HVORDAN: Finne aktuell metode Prøve ut, justere/endre en kontinuerlig prosess PIH R2 Mette Modahl 40
41 TILGJENGELIGHET Symboler tilgjengelig i huset PIH R2 Mette Modahl 41
42 Tavlene organiseres etter overbegreper og fargede ark brukes for å lette organiseringen og for å lett finne fram til symbolene på veggen. PIH R2 Mette Modahl 42
43 Å fortsette med grafiske symboler Utvidelse av løse symboler systematisering Bruke tematavler (med eller uten løse symboler) Systematisere tematavler i temahefter Øve enkelte symboler (abstrakte, følelser etc. i lek) Lage kommunikasjonsbok (ut fra mal) Variasjoner - repetisjoner PIH R2 Mette Modahl 43
44 Hvordan velge ordforråd på temaark Bestemme et tema/aktivitet Liste opp alle ord man kan komme på og som har med temaet å gjøre eller relaterte ord (ikke bare substantiver, finn også symboler ift følelser/adjektiver i tillegg) Bestemme hvilke av disse ordene som skal være med (i forhold til antall ord som det er plass til) Velge plassering, størrelse, farge, 1-2 sider PIH R2 Mette Modahl 44
45 Bøker med symboler Symboler kan limes inn i barnebøker og barnebøker kan lages med symboler som støtte til bilder og tekst. PIH R2 Mette Modahl 45
46 Sanger PIH R2 Mette Modahl 46
47 Bildebok; snakke om opplevelser Bildebok over temaer. Det kan være om man ønsker å forberede barnet på tur, besøk eller om man ønsker å snakke om en hendelse PIH R2 Mette Modahl»Tone Mjøen
48 Fortellinger (også til kontaktbok) Bruk av skrivefunksjonen i Boardmakerprogrammet PIH R2 Mette Modahl 48
49 Kontaktbok En liten kontaktbok med borrelås kan brukes som en kontaktbok mellom barnehagen og hjemmet. Aktiviteter i løpet av dagen kan gjenfortelles ved hjelp av symboler. PIH R2 Mette Modahl 49
50 Sette sammen ord til setninger Vise muligheten til å sette sammen symboler til setninger Bruke fotografi av person Kan øves med barnet alene eller brukes spontant i lek og aktivitet»tone Mjøen -04 PIH R2 Mette Modahl 50
51 Ideer til variasjon, repetisjon og samlek: Lavteknologiske hjelpemidler Talebokser krever ikke datakompetanse. Lett å lese inn, lett å endre. I kombinasjon med symboler kan de hjelpe forståelsen av å si noe med symboler Kan også brukes for: Påkalle oppmerksomhet ( kom hit, jeg har noe å si, jeg kjeder meg, hei, her er jeg ) I lek, sang, samlingsstund etc. LITTLEmack 1 melding BIGmack 1 melding PIH R2 Mette Modahl 51
52 Lavteknologiske hjelpemidl. forts. LITTLE step by step 45 meldinger etter hverandre Taletid 75 sek. Go talk Supertalker Tobii S32 Tech talk PIH R2 Mette Modahl 52
53 PIH R2 Mette Modahl 53
54 Tekniske løsninger Hitec datamaskiner Lowtec Brytere m/meldinger Talebokser Enkle talemaskiner Papptec PIH R2 Mette Modahl 54
55 Boardmaker/SymbolMate Programvare Hovedbruk: å lage papp-tec Løse symboler Tematavler og kommunikasjonsbøker Benytter PCS-symboler/SymbolSticks, men kan importere bilder og andre typer symboler PIH R2 Mette Modahl 55
56 Hvilke tematavler? Sette sammen tematavler til enkel kommunikasjonsbok Hendelser/aktiviteter Kategorier Lage forside Overbegreper/underbegreper Kunne gå fra forsiden til ulike tematavler Symboler for å manøvrere til andre sider Gjentatte symboler? PIH R2 Mette Modahl 56
57 Dilemma: enkle løsninger kontra avanserte løsninger Hva er barnets behov (jfr normal språkutvikling)? Hvordan skal vi gi barnet muligheter til å kunne uttrykke seg og utvikle seg språklig? De voksnes kompetanse: Skal vi bruke en enkel bok fordi vi ikke kan lage/bruke vanskeligere selv? Barnets kompetanse: Skal vi bruke en enkel bok fordi barnet ikke har lært alle symboler og ikke kan manøvrere i stor bok? PIH R2 Mette Modahl 57
58 En enkel kommunikasjonsbok Enklere for miljøet Komme fort i gang Når man skal ta spesielle hensyn Kognitivt nivå Barnet trenger lengre tid på å lære seg å bruke symboler/ tematavler En avansert kommunikasjonsbok Møte barnets reelle uttrykksbehov nå Barnet forstår tale, men kan ikke uttrykke seg på en tilsvarende avansert måte Hjelpe barnet videre i sin språklige utvikling Boka bygges opp for lett å kunne si noe så raskt som mulig PODD = Pragmatisk Organisert Dynamisk Display PIH R2 Mette Modahl 58
59 Standardløsninger? Individuelle løsninger Tilpasset hver enkelt Hvem har tid og kompetanse til å lage en god kommunikasjonsløsning for barnet? Standardisert utforming Generelle løsninger, raske å skaffe Må tilpasses til hver enkelt PIH R2 Mette Modahl 59
60 Ferdig laget kommunikasjonsbok En individuelt tilrettelagt snakkebok for barn med utviklingshemming. En kommunikasjonsbok som er laget primært med tanke på mennesker som har håndmotorikk som kan håndtere boka selv. Boka følger Gayle Porters prinsipper om rask tilgang til ønsket vokabular og tydeliggjøring av pragmatisk funksjon på et tidlig utviklingsnivå. 3x3 PCS- symboler pr. side -Mariëtte van Dijk -07 Kan lastes ned her: /Snakkebok%20et%20barn%20med%20utviklingshemming..htm PIH R2 Mette Modahl 60
61 Mee-too kommunikasjonsbøker Bøker til talemaskin type MyTobii (laget i Communicator). Tre kommunikasjonsbøker med symboler fra SymbolStix. Bøkene er tilpasset ulikt med større og mindre ordforråd, og flere og færre knapper på hver side. På denne måten kan en velge å starte med den mest hensiktsmessige boken med tanke på utviklings- og funksjonsnivå. PIH R2 Mette Modahl 61
62 ASKeladden Startpakke til talemaskin type Rolltalk Målgruppen er barn og ungdom med varierende grad av utviklingshemming, som mangler eller har begrenset mulighet for tale. Fordelen med å ha et delvis ferdig og standardisert utkast er at det kan taes i bruk med en gang. Det kan bygges ut videre og tilpasses etter behov Viktig at det tilpasses individuelt. PIH R2 Mette Modahl 62
63 PIH R2 Mette Modahl 63
64 Høyteknologiske kommunikasjonsløsninger Avanserte, databaserte kommunikasjonshjelpemidler Hjelpemidlene produserer syntetisk tale og/eller spiller av innlest tale Nærmest ubegrenset kapasitet på antall grafiske tegn og talemeldinger krever som regel god opplæring i bruk og tilrettelegging PIH R2 Mette Modahl 64
65 MyTobii PC m/tale Programvare: Communicator som gjør det enklere å lage en kommunikasjonsbok Ikke PCS-symboler, men SymbolStix kan legge inn PCS. Kan betjenes med trykkskjerm, brytere, øyestyring Kommunikasjonsboka MeToo samt annen programvare PIH R2 Mette Modahl 65
66 RollTalk PC m/tale Programvare: Programsnekker som gjør det enklere å lage en kommunikasjonsbok PCS-symboler (andre kan også legges inn) Kan betjenes med trykkskjerm, brytere, øyestyring Kommunikasjonsboka Askeladden (PODD) samt annen programvare Light Micro Kompakt PIH R2 Mette Modahl 66
67 PIH R2 Mette Modahl 67
68 Kommunikasjonsbok type PODD PODD = Pragmatisk Organisert Dynamisk Display 1. Vurdere symboler (type, antall) 2. Vurdere farge (bakgrunn, ramme, system) 3. Vurdere organisering (kategori, aktiviteter, emne osv.) 4. Finne praktiske løsninger 5. Ta utgangspunkt i ferdiglagde bøker PIH R2 Mette Modahl 68
69 Pragmatisk organisering Organisert for utvikling og for å støtte språkstimuleringen. Inkluderer strategier for å lette forståelse for samtalepartnere. Inkluderer strategier for å kompensere for begrensninger i alternativ og supplerende kommunikasjons-systemene. Eks.: tidsbesparende uttrykk Eks.: gester og mimikk kan kompensere for monoton tale på talemaskinen. Utformes for individuelle behov (ferdigheter og livsstil) PIH R2 Mette Modahl 69
70 Pragmatisk organisering Bruker funksjoner og samtalebehov som utgangspunkt for plassering av ordforrådet Taksonomi, skjematisk, emne og historie organisering kan brukes innen et pragmatisk system. Effektivitet i kommunikasjonen er en overordnet faktor i organiseringen PIH R2 Mette Modahl 70
71 Pragmatiske funksjoner PIH R2 Mette Modahl 71
72 PIH R2 Mette Modahl 72
73 Kunnskap om bokas oppbygging og innhold Det er viktig for samtalepartnere å bli kjent med bokas innhold for å kunne bruke den Det er nesten vanskeligere å si noe ved hjelp av boka selv, enn å forstå barnets utsagn fordi man ikke vet hvor symbolene er i boka (Samtalepartneren må ha operasjonell kompetanse for å kunne bruke boka) PIH R2 Mette Modahl 73
74 Læres gjennom bruk Barnet bruker ikke boka hvis ikke VI bruker den Bruke den gjennom interesser lek ting å snakke om Skape gode læringssituasjoner Utvide setninger ved bruk av ASK All kommunikasjon er kommunikasjon: godta håndtegn, peking på gjenstander, lyder som helhet i kommunikasjonen, men vis muligheten i boka Ved konflikter/sinne/følelsesutbrudd: vis muligheten i boka Legg inn nyheter : mulig å snakke om noe man er opptatt av der og da PIH R2 Mette Modahl 74
75 Vær obs på 1. Barnet og kommunikasjonspartnerne må lære hvordan de skal bevege seg mellom sidene for å finne ønsket ordforråd (operasjonell kompetanse) 2. Kommunikasjonshastighet (antall sideskift for ett kommunikativt uttrykk) Det tar tid å snakke sammen med kommunikasjonsboka Kommunikasjonspartneren må vise at dette er ok og viktig All kommunikasjon barnet bruker boka til, er bra det behøver ikke være korrekt PIH R2 Mette Modahl 75
76 Kommunikativ kompetanse består av Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse Lingvistisk kompetanse Janice Light (1989) Barn med forsinket språkutvikling kan mangle kompetanse på flere av disse områdene PIH R2 Mette Modahl 76
77 Sosial kompetanse innebærer evnen til kontakt og samhandling med andre mennesker. Ferdigheter knyttet til øyekontakt turtaking bruke ja og nei svare på henvendelser spørre etter objekter eller handlinger evne til å småprate med andre PIH R2 Mette Modahl 77
78 Lingvistisk kompetanse representerer språkutvikling og symbolforståelse Språkutviklingen knyttes til barnets vokabular og grammatikalske ferdigheter Hvilket utviklingsnivå er barnet på Hva forstår barnet Hva kan barnet uttrykke PIH R2 Mette Modahl 78
79 Strategisk kompetanse representerer ferdigheter til å bruke ulike dialogfunksjoner overfor andre mennesker ta initiativ påkalle andres oppmerksomhet markere egen vilje (f.eks protestere) gi utfyllende kommentarer si fra når man blir misforstått etc PIH R2 Mette Modahl 79
80 Operasjonell kompetanse innebærer motoriske/kognitive ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap Peke Finne fram og navigere i en kommunikasjonsbok/ talemaskin PIH R2 Mette Modahl 80
81 GAS-mål og kompetanseområdene, eksempler Sosial kompetanse Lære seg å svare på henvendelser (med eller uten bok) Bruke pragmatisk funksjon å snakke sammen Lingvistisk kompetanse Lære betydningen av symbolene i boka Strategisk kompetanse Hvordan si ifra at man vil snakke med boka Operasjonell kompetanse Lære å manøvrere i boka PIH R2 Mette Modahl 81
82 Nettsteder for nedlastning av opplysninger og materiell Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på NAV/SIKTE har utarbeidet et e- læringsprogram som tar for seg ASK for barn med bevegelsesvansker. ASK-loftet Fagstoff om kommunikasjon hos mennesker som helt eller delvis mangler tale Ved kjøp av boken PODD Kommunikationsbøger av Gayle Porter (oversatt til dansk) får man tilgang til mange eksempler på bøker via nettstedet PIH R2 Mette Modahl 82
83 Referanser/litteratur Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler Gayle Porter. Dansk oversettelse (2007). PODD Kommunikationsbøker. oppbygging av kommunikasjonsbøker. Eirin Brænde/Anne Kathrine Halvorsen (2002) Fra vilje til uttrykk. tilpasning av teknisk utstyr PIH R2 Mette Modahl 83
Program undervisning K1 03.09.08
Program undervisning K1 03.09.08 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Kommunikasjon v/mette 10.40 Motorikk v/siri 11.00 Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål 13.00 Redskap
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerSpråkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen
Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerEn pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac
Detaljer1. Samling - oppstartsdag PIH
1. Samling - oppstartsdag PIH 1. Velkommen og presentasjon Introduksjon til PIH Forventninger til deltakelse Om programmet Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Litt om motorikk og egenledelse
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerProgram undervisning O
Program undervisning O1 14.09.10 09.00 Velkommen og introduksjon for fagfolk v/ida 09.15 Motorikk v/siri Kommunikasjon v/mette Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål Redskap i
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerHva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerEn pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerAskeladden Kommunikasjonsbok
Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6
DetaljerVeiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
DetaljerUlike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.
DetaljerHvor kommer PODD fra?
PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert
DetaljerFlersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede
Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret
DetaljerKommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen
Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av personer med behov for ASK til å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerErfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker
Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer i Norge 2006 Ergoterapispesialist Tone
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerNår du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.
Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 22.10.2018 Målet
DetaljerEgenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerEgenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerPODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger
PODD Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger en måte å organisere kommunikasjonsløsninger på språk Kommunikasjon Hei, hvordan går det? Tale stemme språk Tone Mjøen, ergoterapispesialist,
DetaljerERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER
ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER Logoped Monica M. Fjelldal v/torshov kompetansesenter PROSESSEN Mitt møte m med bøkeneb Møte med
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å
DetaljerProgram undervisning gruppe vår -10 2. samling
Program undervisning gruppe vår -10 2. samling 12.00 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 12.45 Motorikk v/siri Om hjernen 13.45 Arbeid i TS-teamet med evaluering av GAS skala
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerKommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten
Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten Tillit og trygghet Utgangspunktet for å bygge en god relasjon ligger
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH gruppe W 2014 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH gruppe W 2014 2 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner
DetaljerEgenledelse Tiltak U2 uke 11 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerKommunikasjon med personer med demens
Kommunikasjon med personer med demens Herborg Vatnelid Psykologspesialist Olaviken 12.november 2018 Hva er kommunikasjon? Fra Latin Communicare: «gjøre felles» Kommunikasjon består av både språk/ord, men
Detaljer8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.
8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser
DetaljerEgenledelse Tiltak V2 uke17 2013 1
Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter
DetaljerFor økt delaktighet. Kommunikasjonshjelpemiddel
For økt delaktighet Kommunikasjonshjelpemiddel Om Abilia I Abilia har vi lang erfaring med kommunikative funksjonsnedsettelser. Våre hjelpemidler er utviklet i samarbeid med brukere, myndigheter, forskere
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerOvergang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart
Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down
DetaljerIdette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk
SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk Praktiske råd om det å snakke sammen I denne spalten forsøker vi å belyse ulike sider ved den dagligdagse samtalen og gi råd om hvordan man lettere
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)
Alternativ og supplerende kommunikasjon Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen) Slik er det hos oss... Arbeidsgruppe Etterutdanning ASK1 og ASK2 Rutinebeskrivelser, IKP
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerNår målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.
Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere
DetaljerEGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand 11.08.10 1
EGENLEDELSE Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, HABU-Kristiansand Pedagogisk støtteenhet for barnehager Kristiansand 11.08.10 1 Program Onsdag 11. august 2010 - Om egenledelse
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerFor økt delaktighet. Kommunikasjonshjelpemiddel
For økt delaktighet Kommunikasjonshjelpemiddel Om Abilia I Abilia har vi lang erfaring med kommunikative funksjonsnedsettelser. Våre hjelpemidler er utviklet i samarbeid med brukere, myndigheter, forskere
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
DetaljerKOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.
INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober 2011 1
Egenledelse Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling Q2 oktober 2011 1 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerModul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner Grammatikk T Døves kultur og historie Andre temaer
Modul 11 Undervisningssted: Ål folkehøyskole og kurssenter for døve Tegnspråk Tema Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Tegneseriefigurer Bondegård og dyrepark Aktualitetsstoff
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerTiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting initiering 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering - inhibisjon 7.
DetaljerMitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud og 19. april 2018
Mitt livs ABC Oppstartseminar Buskerud 17. 18. og 19. april 2018 Lise Øverland Å formidle mening ved å gi, motta og utveksle signaler av forskjellig art Sentral prosess i alt vårt samvær og er helt avgjørende
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerTaleteknologi for barn
Taleteknologi for barn En kvalitativ studie av fagpersoners erfaringer med kommunikasjonsmateriellet Pegasus Mari Stølen Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerVideokonferanse 08.03.12
Videokonferanse 08.03.12 12.00 Undervisning om egenledelse 13.30 Arbeid i teamene. PIH s fagfolk er tilgjengelig på tlf. Mette: 38073838 Siri: 38074393 Torbjørg: 38074321 Kristian: 38073978 15.00 Slutt
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerProsjekt «Lære å lytte på ipad»
Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerPragmatisk Organisering av Dynamisk Display
PODD Innledning PODD er utviklet av Gayle Porter, logoped, med mer enn 20 års praktisk erfaring med utarbeidelse og bruk av kommunikasjonssystemer for barn ved Cerebral Palsy Education Centre (CPEC), Melbourne,
DetaljerVi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.
Sosial kompetanse - Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med at barna skal bli sosialt kompetente barn? Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i ulike situasjoner og
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerStruktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur
Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon SPRÅKLEK Betydningen av struktur Struktur betyr: Forbered deg SPRÅKLEK Betydningen av struktur Slik kan du lettere ta spontane innspill og
DetaljerVår-nytt fra Stjerna SPRÅK:
Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som
DetaljerÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014
ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014 1 Ukeplan Den henger i garderoben. Der står hvor vi går på tur, vi holder oss til lavoskogen og småturer i området enn så lenge. Ukeplanen vil komme på mail i
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren
DetaljerProgram undervisning L
Program undervisning L1 02.02.09 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Egenledelse, læringsprinsipper og samhandling v/kristian og Mette 11.00 Mål, tiltak og evaluering ICF v/siri 11.30 Lunsj 12.00
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerFagplan i norsk 3. trinn
Fagplan i norsk 3. trinn Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til I startgropa På vei I mål læreverk Skrive med sammenhengende og funksjonell håndskrift. Stavskrift Jeg kan bokstavhuset
Detaljer