ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR 2014

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR LUNTA HØSTEN 2013 OG VÅR

2 Ukeplan Den henger i garderoben. Der står hvor vi går på tur, vi holder oss til lavoskogen og småturer i området enn så lenge. Ukeplanen vil komme på mail i løpet av måneden. Ukas ord er et ord vi velger ut i fra hva vi jobber med. Vi har ti 2 åringer, og tre treåringer på avdelingen. Som dere har sett på ukeplanen vil 3 åringene, samarbeide med Knallperla tre faste dager, og ellers i løpet av dagen. Vi syntes at samarbeidet går veldig fint, og knall barna kommer gjerne på uforpliktende besøk til oss, noe som blir satt stor pris på! Det er vel ingen hjemlighet at Pippirommet lokker barn i alle aldere inn til oss! Dette er et rom vi er veldig stolte over, og har allerede mye fin lek her. Vi har mange unike muligheter til å bruke språkstimulering inn i barnas lek. Voksenrollen blir å delta i leken for å bistå de barna som trenger det, på ulike måter for å stimulere det verbale språket deres. Det verbale språket er det språket som blir kommunisert med ord og lyder. Satsningsområde SPRÅK Barnehagens felles satsningsområde i det pedagogiske arbeidet med barna er Lek og Språkkompetanse. Vi fokuserer på å heve personalets kompetanse innenfor barnehagens fysiske leke og læringsmiljø. Dette er et stort område, så vi er kommer til å ha delmål, der vi jobber med språket. Vårt hovedmål er: ALLE BARNA SKAL DELTA I ET RIKT OG VARIERT SPRÅKMILJØ Begrunnelse: Vi vil ha fokus på at vi voksne på Lunta er bevisste i å støtte barnas tilegnelse av språk. Vi ønsker å gi barna varierte og positive erfaringer med å bruke språket. Voksenrollen: Hvordan skal vi støtte barnas språkutvikling: - Være oppmerksom på kroppsspråket og gestene barnet bruker. - Lytte til ordene barnet bruker. - Gjenta med korrekt uttale det barnet har sagt. Vi skal vær en gode språkmodeller. - Vise interesse for det barnet er opptatt av. Alle barna skal oppleve at vi lytter til og viser interesse for det de sier og gir utrykk for hver dag - Kommunikasjon skal være en positiv opplevelse. 2

3 - Ha det moro sammen med barna - Leke med barna og språket - Invitere barna til samtaler. - Lese og fortelle historier, prate og invitere til samtaler ut ifra bildene - Bruke sanger - Jobbe i grupper - Tilpasse språket til barnas språk. Vi må reflektere over og være bevisst på hvilke ord vi bruker i samtaler med barn. Abstrakte ord og utrykk kan være ekstra vanskelige å forstå - Sette ord på ting i hverdagen - Bruke åpne spørsmål som inviterer barna inn i samtaler - Bruke språk aktivt gjennom hele dagen - Sette ord på aktiviteter og opplevelser - Jobbe med ord og begreper Kjennetegn for barna - Barna vet hvilken lek de kan leke hvor på avdelingen - Barna kjenner til og er trygge på rutiner og overganger - Barna blir hørt når de vil formidle noe - Barna lærer språk i ulike aktiviteter og i samspill med andre barn og voksne. - Barna er trygge på de voksne - Barna øker sin språkforståelse - Dette sier rammeplanen: Barnehagen må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter: Personalet må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres handlinger, estetiske uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Hvordan personalet møter barns utrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. At voksne oppfatter og bekrefter barnas utrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er avgjørende betydning for videre utvikling i talespråket. 3

4 Barns språkutvikling. For å få en bedre forståelse av det vi jobber med, kommer det noe om barnets språkutvikling for 2 og 3 åringene. 2 åringen: Barnet bør i denne alderen kunne benevne noen kroppsdeler, noen leker, mat som barnet kjenner til, forskjellige klær, kjente ting og steder i omgivelsene og enkle handlingsord som hei, hade, natta, ja, nei, synge, spise, få og lignende. Barnet bør også klare å kombinere et verb og et substantiv, og mange barn i denne alderen begynner å si ytringer tre-fire ord. I tillegg har barnet generelle kommunikasjonsferdigheter, dvs å få den voksnes oppmerksomhet, kunne be om noe, stille spørsmål, vise glede/sinne, protestere og lignende. Barnet forstår som regel lengre setninger enn det de selv kan produsere.. Barnet bør ha god språkforståelse (ca ord) Barnet kan utføre enkle beskjeder. Bør si ord (kritisk grense) Barna begynner å interessere seg for andre barn. Barna er nysgjerrige på hvordan ting henger sammen. Vær oppmerksom på at det er store individuelle forskjeller. 3 åringen: En 3 åringen er et barn i rask utvikling. Her ser vi en «utviklingsspurt» innen ordforrådet, og frem til 4 årsalderen vil barnet lære ca 2000 ord, i tillegg til en rekke andre kommunikasjonsferdigheter. Barnet klarer også å konstruere mer og mer avanserte setninger. Barnet forstår mange proporsjoner, nektelser og farger. De kan fortsatt forenkle uttalen. Barna stiller mange spørsmål, og klarer å sette ord på følelser. Arbeidsmåte: Vi er tilstede og ser alle barna. Det er mye som skal læres av de hverdagslige rutinene. Vi prøver hele tiden å sette ord på det vi skal gjøre, ikke snakke over barnet, men med barnet. Når vi skifter bleier eller tørker nesen sier vi alltid til barnet at vi skal gjøre det. Tenk bare hvis det kom en og tørka deg i ansiktet uten at du visste det! Det er altså mye vi voksne hele tiden må være bevisste på, for at barna skal få en fin opplevelse av de dagligdagse gjøremålene. Vi ønsker å vise at man skal være tollerange overfor hverandre på en fin måte. Språk i hverdagssituasjoner: Barn utvikler språket sitt i hverdagssituasjoner de har interesse av. Barn kan utvikle en god språkforståelse ved at de voksne er bevisst på og arbeider systematisk med språket. Vi kan lære barn på varierte måter ord og begreper. For eksempel at overbegrepet klær kan være både jakke, bukse og sokker. Garderoben er derfor en god møteplass for voksne og barn og drive språktrening. Barn i 2-3 års alderen er opptatt av å klare kle på seg selv. Personalet på Lunta vil bruke barnas motivasjon og språket aktivt i av og på kledning. Vi setter ord på hva vi gjør og hva klær og kroppsdeler heter. Ved å snakke sammen med barna om hvordan været er, hva slags klær vi skal ha på og i hvilken rekkefølge, vil barna bli bevisst på ordene i sammenheng med seg selv. Personalet vil sammen med barna sette opp bilder av klær og vær, for at ordene lettere kan feste seg. Selvstendighetstrening i garderoben er noe vi vil sette av god tid på. 4

5 Måltidet samt forberedelsene og ryddingen er ideelt for barns språkutvikling. Under måltidet har vi også tid til å ha språkutviklende samtaler med barna. De små barna snakker ut i fra hva de ser, gjør og opplever her og nå. Barna eller de voksne tar initiativ til samtale om opplevelse, tanker følelser og behov. Maten er noe som er konkret og synlig for alle. Personalet leger vekt på at smøre- måltidene skal se bra ut og ta med barn på forberedelsen til det. Samtalene kan gjerne dreie seg om maten en ser, mat en liker/ikke liker. Samtale om hva en har lekt med ute og inne er en flott måte og utvikle språket på. Voksne kan oppmuntre barna til å fortelle egne historier ved å bruke åpne spørsmål som: hva, hvordan og fortell mer! Barn lærer av hverandre og ta, spørre og vente på tur. Samlingsstund er for de fleste barna en positiv stund på dagen, der en sitter samlet. Personalet vil planlegge å legge til rette for at det blir tid for barna å samles en gang om dagen. Dette er barnas tid og de voksne må bestrebe seg på å fenge gruppen. I samlingsstund får barna informasjon om hvem som er her, hva de skal gjøre og hvor. Vi vil gi barna informasjon med ord og bilder. Samlingsstund er en god tid for å formidle sanger, rim og regler, lese bøker og snakke om tema. Disse hverdagsaktivitetene er språkutviklende for alle barna. Personalet vil ved observasjon av hva barnas interesser er og tema for avdeling tilpasse språket sitt og innholdet i samlingsstund til barnegruppen. Vi vil systematisk trene på ukas ord med barna. Disse ordene er å finne igjen i eventyret eller tema vi holder på med. Gjennom repetisjon og forklaring av ord og utrykk vil også barnas ordforråd øke. Vi har begynt å dele samlingen i to noen dager, dette er for at de eldste på avdelingen skal få et større utbytte av sanger og bøker. I samlingen trenger barna å oppleve mestring og bekreftelse. Vi ser også at noen av barna har mye på hjertet, og at det blir bedre for disse barna å både synge og fortelle i samling når det er færre barn i samlingen. Vi er fortsatt i en startfase på dette området, men vi er på vei! Leken er det viktigste barnet gjør for å lære, også for språkutviklingen. I leken bruker barna hele seg for å kommunisere med de andre. De yngste barna kommuniserer med kroppsspråket. Etter hvert kommer de første ordene og leken og språket utvikler seg i samspill med de andre. Barn i 2års alderen forventes å komme inn i noe som kalles ordspurten. Dette er etter at barna har lagret mange ord, og plutselig løsner talen og ordene kommer fort. Store deler av barnehagedagen består av lek, både fri lek og lek organisert i grupper. I leken kan barna lytte til hverandres språk og utrykk og etterligne det. Språket blir etter hvert mer viktig for å kunne leke sammen med andre. Personalet har valgt å dele oss i mindre grupper en del av dagen. Vi ser at barna har ulike behov og kan ha nytte av å leke sammen i mindre grupper. I gruppene vil vi gi barna tid og rom for å utvikle vennskap, språk og lek. Barn i 2-3års alderen leker mye ved siden av hverandre og begynner å vise interesse for å leke sammen med andre. Barna snakker ofte om hva de gjør i leken. Personalet vil være en god språkmodell for barna og sette ord på hva de gjør og stille åpne spørsmål om leken eller komme med forslag til utvikling av leken. Det er de voksnes oppgave å passe på hvordan barn deltar i lek og om de har behov for språklig og sosial veiledning. Rolleleken krever mye muntlig språk og er kjempebra for små barn og prøve ut ord og begreper. Sammen med en tilstedeværende voksen kan barnet få rike og varierte erfaringer med bruk av språket i hverdagssituasjonene 5

6 Lek i rommene: På avdelingen har vi delt av til synlige lekekroker. Vi har lesekrok, bilkrok, byggekrok, og bord til frokost og lunsj. Pippirommet: Der har vi tilrettelagt for rollelek. Formingsrommet: Her er det bord med plass til en gruppe barn med diverse formingsutstyr. Garderoben: Her er det naturligvis påkledning og informasjon til foreldre, men også samling og annen lek. Tema: Bukkene Bruse Vi har valgt ut eventyret om de tre bukkene bruse som et tema vi vil jobbe med fram til desember. Begrunnelse; Vi syntes dette eventyret er et eventyr som passer godt til denne aldersgruppa. De tre bukkene Bruse er kanskje det mest kjente norske folkeeventyret. Det er kort, har flere gjentakelser og en klar handling som er lett å huske. Eventyret er dermed lett å gjenfortelle for små barn, og lett å dramatisere med geitestemmer, trollbuldring, trampelyder, trippende fingre og stangebevegelser 6

7 Handling: Eventyret handler om tre geitebukker som skal til seters for å gjøre seg fete. Da de kommer til ei bru og skal gå over, blir de stoppet av et troll som bor under brua og vil vite hvem det er «som tramper på min bro». Trollet lar den første og den andre bukken slippe over fordi begge sier at den neste er større. Da den tredje og største av bukkene Bruse kommer trampende og trollet reiser seg, stanger bukken trollet uti fossen og alle bukkene kommer trygt over. Mål: Videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd. Hvordan vil vi jobbe med eventyret: Vi skal bruke konkreter i samling og i gruppene for å øke begrepsforståelsen. Når vi leser for barna skal vi gjøre det på en engasjert måte og benytte stemme, mimikk og blikk for å få kontakt med barna. Dette kan underbygge handlingen, og det kan øke innlevelsen til barna og gi dem en god leseopplevelse. Det vil også bli noen formingsoppgaver som vi jobber med gruppevis. De tre bukkene Bruse sangen: Lille bukken Bruse trippet over trollebru. «Nå tar jeg deg», sa trollet og var så grom i hu. «Nei og nei, ta ikke meg, jeg er tynn og liten jeg. Den som kommer etter, mye mere metter.» «SÅ GÅ DA», sa trollet. (Sies) Mellom bukken Bruse trampet over trollebru. «Nå tar jeg deg», sa trollet og var så grom i hu. «Nei og nei, ta ikke meg, jeg er tynn og liten jeg. Den som kommer etter, mye mere metter.» «SÅ GÅ DA», sa trollet. (Sies) Store bukken Bruse trampet over trollebru. «Nå tar jeg deg», sa trollet og var så grom i hu. «Bare kom, jeg stanger deg, jeg er ikke redd for deg!» Og pang og pang, det skramlet, og stygge trollet ramlet. «AU DA», sa trollet. (Sies) Store bukken Bruse stanget trollet ned i vann. Nå går bukken Bruse så gla til setervang. Nå er denne visa slutt, bukkene går ofte ut, danser over brua, opp til seterstua 7

8 Bøker Vi har fine bøker i barnehagen som vi rullerer på å ha framme. Det gjør vi etter hvilke bøker som er av interesse for barnegruppa. Ofte er det snakk om korte lesestunder, der vi kommuniserer via kroppsspråk og enkeltordsytringer. Vi leser på en tilpasset måte, der vi snakker ut ifra bilder. Eksempel på dette: Er det et bilde av en ball i boka, kan vi spørre barnet som det har ball hjemme, eller om hun eller han liker å leke med ball. Det kan være et godt utgangspunkt for å fange barnets interesse og invitere det til språklig aktivitet og inn i språkutviklende samtaler. Hvordan lese for 3 åringen? For de litt eldre barna på avdelingen vil lesing bli noe annerledes, da ordforrådet er større. Når barnet er 3 år ser man virkelig effekten av alle før-leseferdighetene man har gjort i løpet av disse årene. Det har skjedd mye med barnet fra det var to til det er en tre åring. Barnet er modnere, mer bevisst og rasjonelt. Språket har gått gjennom en stor utvikling i løpet av dette året og barnet har et større ordforråd og flere og flere ord brukes sammen. Noen barn kan ha et vokabular på rundt ord, og kan bruke hele setninger med 4-5 ord, men der er fremdeles store individuelle forskjeller. Barnets språk er ofte preget av ordene Hvorfor? og Hvordan? Barnet har stor fantasi og det kan komme opp med gode historier! Det har stor forestillingsevne og liker å leke rollespill om hva det skal bli når det blir stort. Barnet er antagelig mye flinkere enn deg til å lære utenat, og kan mange sanger, regler, rim og gåter. Det liker å finne opp tulle ord som rimer på hverandre. For at barna skal klare å følge med på innholdet, er det viktig å velge bøker som ikke har et språk som er for avansert. Vi ønsker at bøker kan inspirere til språkutviklede samtaler. Dokumentasjon og evaluering Dette sier rammeplanen: Dokumentasjon kan være et middel for å få frem ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis Dokumentasjon betyr å styrke å bevise. Dokumentasjon kan være et middel for å få fram ulike oppfatninger og åpne for en kritisk og reflekterende praksis. Barns opplevelse og læring, og personalets arbeid, må gjøres synlig som grunnlag for refleksjon over barnehagens verdigrunnlag og oppgaver. På Lunta dokumenterer vi synlig på avdelingen med å henge opp barnas arbeid, vi skriver flere dager i uka kort oppsummering fra dagen, lager skriftlige planer og skjemaer. Evaluering: Vi evaluerer for å se om vi gjør det vi sier vi skal gjøre, og om det vi har planlagt fungerer bra for barna. Evaluering skal sikre en positiv utvikling av barnehagetilbudet. 8

9 Dynamitten barnehages visjon og verdigrunnlag: I Dynamitten barnehage skal alle få være den beste utgave av seg selv! I Dynamitten barnehage møter vi hverandre med respekt og likeverd. Dette er grunnleggende verdier som står i barnehageloven og handler om retten til å være forskjellig og bli anerkjent. Hos oss skal barnas omsorg og aktivitetstilbud tilpasses hvert enkelt barn og barnegruppe. Hvordan vi forstår og møter barns utrykk har stor betydning for hvordan de utvikler seg selv. Barna har rett til å uttale seg og ha medvirkning på sin hverdag i barnehagen. Barn er født med mange måter å utrykke seg på; stemme, kropp, lek og kreative aktiviteter. Ved å lytte til og se barnas utrykk vil vi oppmuntre de til å utrykke sitt sanne jeg. Respekt for oss handler om å ha en anerkjennende væremåte overfor barna, foreldre og personalet. Vi er rause voksne som engasjerer oss i jobben vår og er etisk bevisst. Ved å ha fokus på å se og lytte til barnets opplevelse, vil vi vise dem respekt på lik linje med andre. Barn som blir møtt med respekt vil lære å respektere andre på en positiv måte. Respekt er opplevelsen av å bli inkludert og kunne samhandle med andre på en god måte. Barn trenger en trygg voksen som er raus og kreativ og viser de omsorg på veien. Personalet er bevisst sitt ansvar i å møte barna med respekt og likeverd. Gjennom reflekterende samtaler i veiledning vil vi også strebe etter å være den beste utgaven av oss selv. 9