Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl: FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede
|
|
- Sissel Rønning
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret i Vestfold Forventninger til dagen? Nysgjerrighet Ønske om å finne mer ut av dette Finne fram til mer informasjon seinere, for eksempel; Forstå alt? Ha klare løsninger til mitt barn? Kristiansand mars 2007; kl: Gayle Porter prinsipper for planlegging av kommunikasjonsløsninger/ Grafisk språkmiljø Planlegging av tematavler - praktisk J.Light; kommunikative funksjoner Video eksempler Auditiv/visuell partnerstøttet skanningbok Video eksempler Kompetanseutvikling på ASK feltet FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede For mennesker med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon er Draft Article 13 - Freedom of Expression and Opinion, and Access to Information spesielt viktig. Den plasserer en forpliktelse til hver stat om å sikre at mennesker med funksjonshemning kan utøve frihet til å uttrykke seg og egne meninger, og rettigheter til å kommunisere og til å motta informasjon i et utvalg av alternative formater.
2 FN konvensjonen vedtatt des-06 DRAFT CONVENTION ON THE RIGHTS OF PERSONS WITH DISABILITIES ARTICLE 2 DEFINITIONS Communication includes spoken and signed languages, display of text, and Braille, and tactile communication, large print, written, audio, accessible multimedia, plain language, human reader and augmentative and alternative modes, means and formats of communication, including accessible information and communication technology; Language includes spoken and signed languages and other forms of non-spoken languages; Even more basic than the freedom of speech, is the freedom to speak. Proffessor Stephen Hawking ACE Centre, Oxford Alternativ kommunikasjon (ASK) Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Støttespråkgruppen opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen de har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål. Utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Hva skal barnet si? Til hvem? Når? Hvor? Hvordan?
3 Det er et mål at kommunikasjonen er: Forståelig Forstå andre og bli forstått Spesifikk (-nok, til åfåpresisert tema) Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo) Uavhengig (med minst mulig hjelp) Sosialt akseptabel Deltakelsesmål Kan formuleres på ulike nivå For dagen i dag og framtid Kan formuleres for alle situasjoner; Rutinesituasjoner Lek og samværssituasjoner I improviserte øyeblikkssituasjoner Inspirert av; Knut Slåtta, Torshov kompetansesenter, Norge Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd For at andre skal bruke symbolene Impressivt; - hjulpet språk stimulering - støtte forståelse For at barnet skal bruke symbolene ekspressivt: -barnets aktive uttrykk
4 Kommunikasjon - muligheter Språket må være tilgjengelig dersom barnet skal kunne utvikle et språk. Når man skal benytte grafiske kommunikasjonsformer, stiller det store krav til omgivelsenes evne til å legge praktisk til rette for kommunikasjon. Barnet kan bare kommunisere grafisk når kommunikasjonsmateriell er gjort tilgjengelig. Gayle Porter, 2004 Hva barnet kan gjøre alene Den proksimale utviklingssone Vygotsky (1962, 1978) Den proksimale utviklingssone Strukturert støtte og hjelp (inkludert bruk av ASK strategier) Hva barnet kan gjøre i samarbeid med en kompetent annen person Den proksimale utviklingssone er gjensidig avhengig av barnets ferdigheter og formen på strukturert veiledning besørget av den kompetente partner Vi må bruke barnas grafiske tegn Viskal vise barnet at vi er interessert Viskal vise barnet at vi har respekt for barnets språk Viskal være modeller for barnet Viskal utgjøre barnets språkmiljø Viskal være kompetente samtalepartnere Avhengig og hjulpet kommunikasjon forutsetter kompetente samtalepartnere
5 Språkets betydning For meg er ikke språket et redskap, et middel, et ledd mellom meg og verden, nei, språket er virkelighet. Det er det jeg er i verden med, gjennom, i. Hanne Ørstavik (norsk forfatter, VG ) Symboler tilgjengelig i huset Legge til rette for størst mulig ordforråd tilgjengelig i alle situasjoner Eksempler på tilrettelegging: Laminerte A3-ark med borrelås striper henges opp på veggene. Laminerte enkelt symboler festes til arkene med borrelås. A3- arkene plasseres i nærheten av der aktiviteten skal foregå slik at både barnet og den voksne lett kan se på tavla og hente ett og ett symbol. Symboler tilgjengelig i huset Pictogrammer (Bilder/ PCS ol) presenteres ett og ett i naturlige situasjoner. Pictogrammer gjøres tilgjengelig ved å henge opp tavler på veggene i de rommene barnet oppholder seg. Symboler tilgjengelig i huset Tavlene organiseres etter overbegreper og fargede ark brukes for å lette organiseringen og for å lett finne fram til symbolene på veggen. Utvalgte symboler er gjort tilgjengelig ved datamaskinen.
6 Symboler tilgjengelig i lekekroken Benevne med barnets språklige uttrykk Aktivitet og bilde Enkle ordbøker Rim og regler med symboler Små bøker med ett og ett pictogram pr side kan lages enkelt. Bøkene brukes som støtte ved benevning av kroppsdeler, klær osv, men også som pekebok i samtale med barnet.
7 Laminerte tematavler kan tas med i sandkassa Tematavler Aktivitetstavler og tematavler med aktuelle symboler lages til forskjellige aktiviteter barnet deltar i jevnlig. En liten kontaktbok med borrelås kan brukes som en kontaktbok mellom barnehagen og hjemmet. Aktiviteter i løpet av dagen kan gjenfortelles ved hjelp av symboler. Kontaktbok Små bøker med bilde av barnet og andre kjente i en aktivitet kan illustreres med 2 ords setninger med digitalt foto og pictogrammer. Etter hvert økes setningslengden til 3 og 4 ordssetninger To ordssetninger
8 Temabok; snakke om opplevelser Temabok over temaer. Det kan være om man ønsker å forberede barnet på tur, besøk, avlasting eller om man ønsker å snakke om en hendelse Det er ikke èn løsning Det er behov for forskjellige løsninger Bruk av flere modaliteter; -blikk-peking -peking, gester -lyd -mimikk, kroppsspråk -forskjellige kommunikasjonssystemer Samle tematavler til enkle kommunikasjonsbøker For å holde orden i tematavler og annet grafisk kommunikasjonsmateriell kan man lage enkle bærbare løsninger; Symboltavler samles i en bok mappe ringperm Tematavler festes sammen med nøkkelringer Fargede ark kan brukes som støtte for å finne fram i boka. Kommunikativ intensjon i ett-to ords ytringer selv om dette ikke er forsket på formelt, har mange fagfolk observert vansker med å fastslå den kommunikative intensjon i ett-to ords ytringer hos barn som bruker grafisk kommunikasjon. Funksjonsfriske barn bruker ofte støtte i omgivelsene (holder opp en lekebil, peker på hunden etc) og intonasjonsmønstre for å foreslå hvilken intensjon ytringen skal ha. Denne type støtte er sjelden tilgjengelig for barn med fysiske funksjonshemninger. Konsekvensen er at disse tidlige ytringene kan bli misforstått av samtalepartneren. (Kraat,1987,s.90)
9 Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Fortelle noe Late som Hilse Krangle Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Velge Diskutere Fortelle en historie Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve Prinsipper for oppbygging av grafisk kommunikasjonsbok 1. Taksonomi organisering etter kategorier (klær, steder, personer) 2. Skjematisk organisert etter hendelser / aktiviteter 3. Emne organisering etter emne f.eks hobby, spesiell interesse; hunden min, bilmotorer 4. Pragmatisk organisering etter kommunikative funksjoner 1.Taksonomi organisering etter kategorier Eks: Venner Personale i barnehagen Kropp Klær Aktiviteter - TEMATAVLE Sørge for et ordforråd for å kunne snakke sammen i aktiviteten Inkludert ordforråd for varierte kommunikative funksjoner Inkluderer ikke ordforråd til å snakke om andre tema under aktiviteten eller endre aktivitet
10 Emne vente på å få ri Stille spørsmål Protestere Uttrykke følelser Svare Valg Sette sammen informasjon Ta sosial kontakt Be om 4. Pragmatisk organisering etter kommunikative funksjoner Stille spørsmål Uttrykke følelser Svare Valg Sette sammen informasjon Ta sosial kontakt Be om Pragmatiske (setnings-) startere Beskrive noe er galt Jeg liker Jeg liker ikke Noe er galt Jeg vil dra et sted Jeg forteller deg noe Jeg forteller en historie Vil du høre en vits Jeg vil vise deg noe Jeg tror det er Jeg vil ha noe La oss gjøre noe Jeg spør et spørsmål Jeg har en idè Jeg later som Jeg forteller deg hvordan du skal
11 Sentrale faktorer for overordnet planlegging Antall symboler på åpningssiden -syn - kognitive ferdigheter - fysiske ferdigheter Betjenings metode (peke, øyepeke, bryter mm) High tech/ low tech Utviklingsmessige behov Plassering av ordforråd Spørsmålet; Hva skal barnet si? Til hvem?, Når? Hvor? Hvordan? fører til mange avveininger med hensyn til plassering av ordforråd Hvor vil barnet trolig bruke ordforrådet? Pekebok Spesielle kommunikasjonspartneres behov? (barn, ukjente mm) Praktiske vurderinger relatert til dette miljøet (utgangsstilling, plass mm) Hva slags display (side) passer til aktiviteten? (størrelse, betjeningsmetode, organisering, type tavler, bok mm)
12 Enkel øyepekebok Pragmatisk bok 7 symboler
13 Pragmatiske 16 symboler Pragmatiske 40 symboler Dynamiske funksjoner Samtalepartnernes kompetanse Hva må man kunne for å snakke med barnet? Kroppslige uttrykk, mimikk, gester Lyder Minnespenn ASK løsningens oppbygging Fysisk tilrettelegging Lingvistisk, operasjonell, sosial og strategiske kompetanse (J. Light 1989) Kommunikative funksjoner osv
14 Kunnskap om bokas oppbygging og innhold Viktig for samtalepartnere å bli kjent med bokas innhold, for å kunne bruke den. Det er nesten vanskeligere å si noe ved hjelp av boka selv, enn å forstå barnets utsagn fordi man ikke vet hvor symbolene er i boka. (Samtalepartneren må ha operasjonell kompetanse for å kunne bruke boka) Respekt Hvis jeg sier ja til en annen persons språk, har jeg sagt ja til personen. Hvis jeg sier nei til et språk, har jeg sagt nei til personen, fordi språket er en del av oss selv. Terje Basilier Alternativ kommunikasjon (ASK) J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. Kommunikativ kompetanse består av; Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse Lingvistisk kompetanse Alternativ kommunikasjon (ASK) Sosial kompetanse innebærer evnen til kontakt og samhandling med andre mennesker. Dette er ferdigheter knyttet til øyekontakt, turtaking, signalisering av ja og nei, svare på henvendelser, spørre etter objekter eller handlinger og evne til å småprate med andre.
15 Alternativ kommunikasjon (ASK) Lingvistisk kompetanse som representerer språkutvikling og symbolforståelse. Språkutviklingen knyttes til brukerens vokabular og grammatikalske ferdigheter. Hvilket utviklingsnivå er barnet på Hva forstår barnet Hva kan barnet uttrykke Alternativ kommunikasjon (ASK) Strategisk kompetanse representerer ferdigheter til å bruke ulike dialogfunksjoner overfor andre mennesker. Ta initiativ påkalle andres oppmerksomhet markere egen vilje (f.eks protestere) gi utfyllende kommentarer si fra når man blir misforstått etc Alternativ kommunikasjon (ASK) Operasjonell kompetanse innebærer motoriske/kognitive ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap. Peke Betjene en bryter Finne fram og navigere i en kommunikasjonsbok/ talemaskin Tilrettelegging av en Auditiv og visuell partnerstøttet skanningbok
16 Auditiv og visuell skanning bok Kommunikasjonsbok som støtte for å uttrykke seg Hjulpet kommunikasjon Avhengig kommunikasjon Begrunnelse for valg av løsning Raskeste tilgangen til varierte kommunikative funksjoner og beskjeder Vellykket kommunikasjon (reduserer muligheter for kommunikasjonsbrudd) OPPNÅS ved: Smalne ned valgmulighetene til det mest tenkelige vokabularet. Louise Dunne 2001 Auditive skanningbøker
17 Tidlig auditiv skanning bok Partner instruksjoner Valg av type symboler, farger, størrelse etc CVI usikkerhet om tolkning av synsinntrykk: muligheter for å lære visuelt Muligheter til å lære Felles fokuspunkt (partner / barn) Tidlige kommunikative funksjoner på egne sider Introduksjon til lister innen for funksjonen Low tech Samtalepartner er støttende (scaffolding) Samtalepartner observerer bevegelser og kan tilpasse timing Redusert oppmerksomhet / ferdigheter for å bruke en kommunikasjonsbok alene. Plassering av ordforråd Spørsmålet; Hva skal barnet si? Til hvem? hvor mange? Når? Hvor? flere steder? Hvordan? fører til mange avveininger med hensyn til plassering av ordforråd Vurdering ang. plassering av ordforråd Pragmatisk organisering Hvilke funksjoner skal kommunikasjonen ha? Ordforrådet / beskjeden barnet trenger å kommunisere Mest effektive måte (modalitet) å kommunisere denne beskjeden (kan variere i forskjellige situasjoner) Hilse Informasjon Stille spørsmål Protestere Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve Diskutere Gi uttrykk for en mening Beskrive Kommentere Fortelle vitser, gåter og historier Valg Sette sammen informasjon Dele informasjon Ta sosial kontakt Be om Forhandle Oppmerksomhet
18 Innhold tidlig skanningbok Direkte utsagn Mer Ferdig Uh oh Jeg vil gjøre (m/liste) Noe er galt Jeg liker ikke Jeg liker Jeg vil ha (m lister) Aktivitet Mat Drikke Musikk Hvile etc Gå/dra (et sted) Spørsmål Personer 8 siders bok -4 sider med utsagn -4 sider med lister Sider med lister Bruk av lister Også her begynner vi å bruke denne siden av boka for å benevne det vi har bestemt at vi skal gjøre.
19 Auditiv skanning Samtalepartner må lære å bruke kommunikasjonsboka effektivt Man må skille mellom sosial tale (snakke med barnet) og operasjonell tale (der man loser barnet gjennom boka- er hjelper) Opplæring Videoveiledning Drøfte erfaringer Samkjøre praksis Skriftlige instruksjoner Begrensede valgmuligheter presentert på en gang stiller krav til auditivt minne Kurs som arbeidsform nettverksarbeid ASK Vi velger å kalle mange ulike former for systemrettede kompetansetiltak for; Kurs som arbeidsform Vi vil vise noen eksempler fra kurskatalogene Presentere noen av arbeidsformene nærmere Habiliteringstjenestens målgrupper Habiliteringstjenesten, Barneseksjonen har ansvar for å jobbe med tre målgrupper ; barn med funksjonshemming, deres pårørende og kommunenes fagfolk.
20 Habiliteringstjenestens oppgaver Tjenesten har mange oppgaver knyttet til dette; Flere er individrettet; klientkonsultasjon, utredning, observasjon, tiltaksutprøving etc. Arbeidsformer som samtaler, møter og kompetansetiltak som veiledning er rettet mot privat- og profesjonelt nettverk. Systemrettede kompetansetiltak ASK Habiliteringssenteret jobber også med systemrettede kompetansetiltak; Barneseksjonen arrangerer mange kurs for foreldre og fagfolk. Bakgrunnen for å velge å arrangere kurs/ seminar/work-shop er forskjellig. Kurs/ work-shop etc inngår i stedet for/ i tillegg til individuelle/individrettede arbeidsformer. Systemrettede kompetansetiltak averteres i Barneseksjonens kurskatalog + hjemmesida vår ASK relaterte kurs Kurs 2000: barn med multifunksjonshemning, tidlig samspill Taktil kommunikasjon IKT-dagene i Vestfold; bryterstyrt lek, enkle talebokser, presentasjon av programvare, Fra handlingen trykke til velge i menyer, høy-teknologiske ASK løsninger mm Alternativ og støttende kommunikasjon Når barnet har behov for alternativ kommunikasjon Lek og enkel kommunikasjon Innføringskurs; Klikker Oppfølgingskurs; Klikker Grunnleggende alternativ og støttende kommunikasjon ASK relaterte kurs Kurs 2002: Skrive med bilder, innføringskurs x3 Skrive med bilder, oppfølgingskurs x3 Å skape kommunikasjon IKT-forum, vår og 2x høst Tegn til tale, 3 kvelder Klikker innføringskurs Grafisk kommunikasjon work-shop Rolltalk work-shop Programsnekker innføringskurs Visuell støtte til kommunikasjon, 3 kvelder Å skape kommunikasjon work-shop Klikker 4 innføringskurs Bruk av digitale bilder work-shop x2
21 Ulike arbeidsformer kompetansetiltak ASK Barneseksjonen har definert noen kompetanseoverførende tiltak; Fagforum; arrangeres for en faggruppe ad gangen Tema spesifikke-forum, for eksempel; IKT-forum Kurs, åpen påmelding Undervisning, nettverksarbeid Kurs/work-shop for spesielt inviterte Veiledningsgrupper Nettverksgrupper, brukersamlinger Kurs som arbeidsform ASK Kurs - generelle; Hab.tj arrangerer åpne kurs om alternativ kommunikasjon i ulike former; Å skape kommunikasjon Uvanlige barns språk Visuell støtte til kommunikasjon Tegn til tale Hab.tj og Hj.m.sentralen samarbeider om kurs der høyteknologiske hjelpemidler inngår; Skrive med bilder Programsnekker Klikker Kurs som arbeidsform - ASK Kurs/work-shop for spesielt inviterte; Samle nettverk rundt flere barn som trenger grafisk kommunikasjon Hvordan komme i gang med grafisk kommunikasjon Praktiske løsninger på symboler i bøker, symboler til sanger, tematavler, veggtavler, temabøker, kontaktbøker mm Teori om kommunikativ kompetanse, kommunikative funksjoner, J. Lights modell mm Oppbygging av enkle pragmatiske kommunikasjonsbøker Bruk av enkle talemaskiner Kurs som arbeidsform, ASK Nettverksgrupper, brukersamlinger; Samlinger for voksne rundt barn som bruker; Rolltalk Klikker El-rullestol Holmestrandskurset årlig, samling for foreldre (maks 50 pers) til førskolebarn med funksjonshemming, helg på hotell med faglig innlegg, gruppearbeid og uformelle samtaler. Samlinger for barn/ unge brukere av ASK løsninger El-rullestol brukere
22 Kurs som arbeidsform - ASK I habilitering inngår ansvar for kompetanseoppbygging mellom nivåene. Alle nivåer har plikt til å informere om og overføre kompetanse til barn og foresatte Viktig prinsipp; gratis info./opplæring til pårørende. Det er viktig å nå nettverket rundt alle barn med behov for ASK Det er viktig å nå alle rundt barnet Det er viktig med tverrfaglig forståelse Det er felles forståelse hos foreldre og fagfolk Prinsipp; at målrettede kurs/ work-shop holdes til selvkost. Dvs at ved kurs med interne forelesere, betales lunsj At kurs med eksterne forelesere betales foredragsholders honorar Åpne kurs kan man ha mål om inntjening Referanser: Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerEn pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerErfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker
Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer i Norge 2006 Ergoterapispesialist Tone
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerPODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger
PODD Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger en måte å organisere kommunikasjonsløsninger på språk Kommunikasjon Hei, hvordan går det? Tale stemme språk Tone Mjøen, ergoterapispesialist,
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
DetaljerSpråkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen
Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerAskeladden Kommunikasjonsbok
Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6
DetaljerVeiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerEn pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
DetaljerHvor kommer PODD fra?
PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert
DetaljerNY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning
NY I BARNEHAGEN Informasjon om oppstart og tilvenning 04.03.2014 Side 1 Innholdsfortegnelse 1. Hvorfor tilveningstid s. 3 2. Plan for tilvenning av småbarna (1 3 år) s. 4 3. Plan for tilvenning av storebarna
DetaljerProgresjonsplan: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst (Mars 2011)
(Mars 2011) Tidlig og god språkstimulering er viktig del av barnehagens innhold. Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap. Både den nonverbale og den verbale kommunikasjonen
DetaljerSPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE
SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE Språkstimulering er en av de viktigste oppgavene for barnehagen. Vi i KLEM barnehage har derfor utarbeidet denne planen som et verktøy i vårt arbeid med å sikre et godt språkstimulerende
DetaljerHøst 2013 Søndre Egge Barnehage
Høst 2013 Søndre Egge Barnehage Barnehagens 4 grunnpilarer: Læring gjennom hverdagsaktivitet og lek Voksenrollen Barnsmedvirkning Foreldresamarbeid Disse grunnpilarene gjennomsyrer alt vi gjør i barnehagen,
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerPraktisk bruk av Social Networks
Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon
Detaljer«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge
«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk
DetaljerBli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.
OPPSTARTEN Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. Forstå verden Usynlige regler, perspektiv, helhet.
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerHva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerU D N E S N A T U R B A R N E H A G E
Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon
Alternativ og supplerende kommunikasjon et velferdsteknologisk bidrag til bedre levekår for personer med utviklingshemning og andre med store språkvansker Jarle Eknes je@sorpost.no Torunn R. Homme trb@markvn10.com
DetaljerProgram undervisning K1 03.09.08
Program undervisning K1 03.09.08 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Kommunikasjon v/mette 10.40 Motorikk v/siri 11.00 Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål 13.00 Redskap
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera. Stadig flere ser nytten av digitale bilder til ulike formål. Bruk av bilder har flere perspektiver, en nytteverdi i ren
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerFra starten av språkutviklingen
FN konvensjonen norsk oversettelse (2008) Artikkel 2, Definisjoner Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Fra starten av språkutviklingen Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerKOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN
KOMMUNIKASJON PÅ ARBEIDSPLASSEN Elisabeth Rosvold Daglig leder for Blodbanken i Oslo Hva er kommunikasjon? Definisjon på kommunikasjon: Forbindelse overføring, utvekling av informasjon. Kommunisere være
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
DetaljerEgenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH 2013 1
Egenledelse Undervisning PIH Egenledelse PIH 2013 1 KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK Egenledelse PIH 2013 2 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som
DetaljerVeiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2
Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 5 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 5 Hvor jobber du? I dette kapittelet er temaet veien til arbeid, jobb på ulike praksisplasser som et skritt
DetaljerEtikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager
Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager Fokus på barnet Dagens situasjon? Vi har hatt noen år med stort fokus på dokumentasjonsarbeider Vi har fått mange nye måter å dokumentere på Teknologi
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt
ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon
Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Vi vil ta spesielt utgangspunkt i hvordan speech pathologist Gayle
DetaljerERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER
ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER Logoped Monica M. Fjelldal v/torshov kompetansesenter PROSESSEN Mitt møte m med bøkeneb Møte med
DetaljerTILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE
TILSTANDSRAPPORT 2014 FOR FRYDENHAUG BARNEHAGE 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Barnehagens visjon... 3 1.2 Konklusjon... 4 1.3 De viktigste tiltakene i 2015 for å bedre kvaliteten i barnehagen...
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerEt godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende
Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende TRAFIKKSIKKERHETSARBEID I EVENTYRÅSEN BARNEHAGE. MÅLGRUPPE: BARN,FORELDRE OG ANSATTE MÅL: Forebygge trafikkulykker. Barna: Gi barna erfaringer og gode holdninger
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerMin planleggingsbok. Sett inn et bilde av deg her. Denne boken tilhører
Min planleggingsbok Sett inn et bilde av deg her Denne boken tilhører Av: Barbara McIntosh, Co-Director, Learning Disability Programme, The Foundation for People with Learning Disabilities, Mental Health
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerSosial trening Konkrete tiltak Tidsrom for måloppnåelse. April 08. April 08. November 07. April 08
ETISKE PROSESSER: Her er de verdiene foreldrene, barna og personalet har ønsket å legge vekt på og som kom frem under utarbeidelse av verdimålene gjennom den etiske prosessen, våren 2007. Planen inneholder
DetaljerSmåsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?
Småsteg Steg for Steg for tidlig læring i barnehagen Hva? Forstå Hvorfor? Hvordan? Håndtere Finne meningen Utviklet for å hjelpe personalet i barnehagen til å lære, bruke og øve på ferdigheter for selvregulering,
DetaljerSøknad om læreplass i Asker kommune i.fag
Søknad om læreplass i Asker kommune i.fag Personnummer 11 siffer Egne personopplysninger ( alle felt må fylles ut) Navn på søker Adresse Postnummer Sted Mobiletelefon Privattelefon E- postadresse Navn
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerSUPERKLUBBEN. Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland
SUPERKLUBBEN Vi har en plan for «avgangselevene» våre... Et arbeidsdokument for barnehagene Haugtussa, Krabat og Våland Superklubben, våre «avgangselever» i barnehagen I vår barnehage har vi Superklubb
DetaljerFrøystad Andelsbarnehage 2008-2009
DAGSRYTME Frøystad Andelsbarnehage 2008-2009 KL. 07.00 BARNEHAGEN ÅPNER Fra 07.00 07.30 er alle felles på kjøkkenet. Rolig aktivitet. Av sikkerhetsmessige er det viktig at foreldrene følger barna inn på
DetaljerTroens Liv Barnehage
Troens Liv Barnehage Skal vi være venner? Skal vi leke sammen du og jeg? Det å gå alene, det er så kjedelig syns jeg. Vi kan være venner! Vi kan leke sammen du og jeg Kom og rekk meg hånden, så går vi
DetaljerBergen språkstimulerings program
Bergen språkstimulerings program Samling 2 Strategiplanen: Likeverdig opplæring i praksis Bedre språkferdighetene blant minoritetsspråklige barn i førskolealderen Satsningsområder Bergen kommune FIRE SATSINGSOMRÅDE
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerHOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL
HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på egne
DetaljerPeriodeplan for januar til juni 2011
Storetveit barnehage Periodeplan for januar til juni 2011 Godt nyttår til alle! Vi er nå klar for å fortsette vårt prosjekt: "Språkglede i en mangfoldig barnehage". Fra august til desember 2010 lå vårt
DetaljerNår målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.
Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter. Svein Lillestølen og Knut Slåtta Barn og voksne kan kommunisere
DetaljerASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å
DetaljerHaukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS. Kursoversikt vår 2016
tdanningsetaten Haukåsen skole Utadrettet virksomhet KURS Kursoversikt vår 2016 Utadrettet virksomhet ved Haukåsen skole tilbyr kurs. Kursene er egnet for ansatte i skoler og barnehager. Innholdsfortegnelse
DetaljerJo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.
Kom godt i gang med Boka som snakker Forord Denne utgaven av Boka som snakker er en videreutvikling av den snart 20 år gamle utgaven av et program som bare fortsetter å være en hit på skolene. Og hvorfor
DetaljerVennskap. Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet
Vennskap Noen tema for samtaler om vennskap Klassemøtet Prosess Hold en innledning slik at elevene har god kunnskap om temaet de skal arbeide med Bruk forslagene til spørsmål eller lag egne Skriv spørsmålet
Detaljer06.05.2016 SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE
06.05.2016 SELSBAKK SKOLE ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Side 2 av 8 Hvorfor er det viktig at hjem og skole samarbeider godt? Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en
DetaljerHALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011
HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte
DetaljerUnngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.
12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:
DetaljerBrukerundersøkelse PASIENT
KODE Brukerundersøkelse PASIENT Utarbeidet av Habiliteringstjenesten for voksne, St. Olavs Hospital Hei, Vi ønsker å bli flinkere i jobben vår, og ønsker derfor å stille deg noen spørsmål. Spørsmålene
DetaljerPIH R2 Mette Modahl 1
PIH R2 Mette Modahl 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon,
Detaljer14-åringer. Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker musikk
- 14-åringer Trenger kjærlighet men vil ikke gjøre seg svak. Liker å være sammen med venner Tenker at en må være sterk Kan gjøre ting spontant for å få det bedre. Kan innse ting som ikke var lurt etterpå.
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 50%
Barnehagerapport Antall besvarelser: 7 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 5 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.
DetaljerHALVÅRSPLAN. Trinn: 2. Periode: Høst. FAG: Norsk. Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur
HALVÅRSPLAN Trinn: 2. Periode: Høst FAG: Norsk Område Muntlige tekster Skriftlige tekster Sammensatte tekster Språk og kultur Kompetansemål Muntlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
DetaljerUndersøkelse Barnehage 2015 uten særlige tjenestere
Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november 0 - : Powered by Enalyzer Avsnitt Undersøkelse Barnehage 0 uten særlige tjenestere Publisert av Hege Ophus 0 november
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68%
Barnehagerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 68% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27.
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING SALHUS BARNEHAGE 1 MÅL: Salhus barnehage skal være et sted fritt for mobbing. Et sted hvor man skal lære seg å forholde seg til andre mennesker på en god måte. Hva er mobbing?
DetaljerNorsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!
Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk Om prøvene A1a A1b A2a A2b Til Norsk nå! er det utarbeidet underveisprøver i lytteforståelse, leseforståelse, skriftlig produksjon og muntlig språkbruk. Hver
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerNår du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.
Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 22.10.2018 Målet
DetaljerKartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerÅrsplan for Kathult klubben
LØNNEBERGET FAMILIEBARNEHAGE Årsplan for Kathult klubben Førskolegruppa i barnehagen 2014-2015 [SK R I V I N N F I R M A A D R E S S E ] Innhold Kathult klubben, førskole gruppa... 3 Systematisk innhold
DetaljerMÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014
MÅNEDSBREV FRA TYTTEBÆR - JUNI 2014 Liakroken barnehage Tilbakeblikk på noen av utelekene vi hadde i Norske uker: Stor suksess! Ballkast Svampkast og spyleslange Grave etter diamanter Diamantgraving i
DetaljerDet magiske klasserommet fred Lærerveiledning
Det magiske klasserommet fred Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Kjære lærer s. 3 Oversikt over Det magiske klasserommet fred s. 4-7 Aktuelle kompetansemål s. 7 Undervisningsopplegg
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerSpråkpermen 12.01.2016. Pedagogisk fagsenter Årstad Sissel Lilletvedt
Språkpermen 1 2 Observasjon September 2014 3 Avdelingen har vært ute og hentet poteter som de skal bruke i varm mat sammen med andre grønnsaker. Når jeg møter Alice kommenterer hun at jeg har rødt hår
DetaljerPERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47
PERIODEPLAN 1. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47 Dette skal vi gjøre! NAVN: OVERORDNET TEMA: ÅRET RUNDT PERIODE 1: UKE 34-36 PERIODE 2: UKE 37-39 PERIODE 3: UKE 41-44 PERIODE 4: UKE 45-47 PERIODE 5: UKE 48-51
Detaljer