Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker
|
|
- Anne Lorentzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer i Norge 2006 Ergoterapispesialist Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold
2 Forventninger til konferansen? Hvilke erfaringer har vi gjort oss i Norge? Hvem er målgruppe for dynamiske bøker? Hvordan utformes bøkene? Fungerer dette for alle? Hva fungerer godt, hvor ligger utfordringene? Hvordan lærer brukeren å bruke boka? Hvilke erfaringer har samtalepartnerne med å bruke boka? Arbeidsfordeling kompetanse ressurser Hvordan foregår planleggingen og selve utarbeidelsen av boka? Kurs i prinsippene? Få klare løsninger til mitt barn?
3 Alternativ kommunikasjon (ASK) Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Støttespråkgruppen opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål.
4 ASK hjulpet/ ikke hjulpet Hjulpet kommunikasjon omfatter alle kommunikasjonsformer der det språklige uttrykket foreligger i en fysisk form utenfor brukeren. Tegnene blir selektert (valgt). Ikke - hjulpet kommunikasjon er kommunikasjonsformer der den som kommuniserer må lage språkuttrykket selv. Tegnene blir produsert. (ikke valgt) (Tetzchner og Martinsen-2000).
5 Utforming av ASK løsningen En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Hva skal barnet si? Til hvem? Når? Hvor? Hvordan?
6 Det er et mål at kommunikasjonen er: Forståelig Forstå andre og bli forstått Spesifikk (- nok, til å få presisert tema) Effektiv (tilgjengelig vokabular, tempo) Uavhengig (med minst mulig hjelp) Sosialt akseptabel
7 Kommunikativ intensjon i ett-to ords ytringer selv om dette ikke er forsket på formelt, har mange fagfolk observert vansker med å fastslå den kommunikative intensjon i ett-to ords ytringer hos barn som bruker grafisk kommunikasjon. Funksjonsfriske barn bruker ofte støtte i omgivelsene (holder opp en lekebil, peker på hunden etc) og intonasjonsmønstre for å foreslå hvilken intensjon ytringen skal ha. Denne type støtte er sjelden tilgjengelig for barn med fysiske funksjonshemninger. Konsekvensen er at disse tidlige ytringene kan bli misforstått av samtalepartneren. (Kraat,1987,s.90)
8 Pragmatisk organisering Kommunikative funksjoner Påkalle oppmerksomhet Be om ting, aktivitet, nærhet Delta i turtaking Spørre om noe Sette sammen informasjon Hilse Krangle Fortelle noe Late som Beskrive Kommentere Gi uttrykk for en mening Velge Diskutere Fortelle en historie Protestere Mase Ta sosial kontakt Fortelle en vits Delta i rollelek Uttrykke følelser Instruere andre Svare Kreve
9 Små barn trenger tilgang til et tilstekkelig ordforråd for å: Møte deres nåværende kommunikative behov - funksjonelle kommunikative behov OG Stimulere til videre kommunikativ og språklig utvikling utviklingsmessige behov
10 Økning i ordforråd relatert til alder Alder 1;0 1;6 1;9 2;0 2;6 3;0 3;6 4;0 5;0 Antall ord Økning Based on Smith (1926) as cited by Dale (1976) & Retherford (1996)
11 Språkmiljø/ Tilgjengelig ordforråd For at andre skal bruke symbolene Impressivt; - hjulpet språk stimulering - støtte forståelse For at barnet skal bruke symbolene ekspressivt: -barnets aktive uttrykk
12 Prinsipper for oppbygging av grafisk kommunikasjonsbok 1. Taksonomi organisering etter kategorier (klær, steder, personer) 2. Skjematisk organisert etter hendelser / aktiviteter 3. Emne organisering etter emne f.eks hobby, spesiell interesse; hunden min, bilmotorer 4. Pragmatisk organisering etter kommunikative funksjoner
13 Pragmatisk organisering Organisert for utvikling og for å støtte språkstimuleringen. Inkluderer strategier for å lette forståelse for samtalepartnere. Inkluderer strategier for å kompensere for begrensninger i alternativ og supplerende kommunikasjons-systemene. Eks. gester og mimikk kan kompensere for monoton tale på talemaskinen. Utformes for individuelle behov (ferdigheter og livsstil)
14 Pragmatiske (setnings-) startere Jeg liker Jeg liker ikke Noe er galt Jeg vil dra et sted Jeg forteller deg noe Jeg forteller en historie Vil du høre en vits Jeg vil vise deg noe Jeg tror det er Jeg vil ha noe La oss gjøre noe Jeg spør et spørsmål Jeg har en idè Jeg later som Jeg forteller deg hvordan du skal
15 Utforming av ASK løsningen Fast plassering av samtaleordene på venstresidene gjør at man raskt får oversikt over sentrale ord for samtale. Fast plassering av dynamiske knapper som gå til første side er innarbeidet raskt. Hvis jobben med å velge ut prediktivt ordforråd har vært god, så er også de viktigste ordene man tenger til tema tilgjengelig på samme bokåpning.
16 Dynamiske funksjoner
17 Utforming av boka design strategier 1. Legge til rette for automatiske sideskift (dynamiske) 2. Organisering av dynamiske display (sider) plassering av ordforrådet (prediksjon) navigasjon
18 Effektivitet i kommunikasjonen Venstre side innen kategorien Familie; Pronomen Verb som; ringe, besøke, kjøre Steder; Norge og USA Tidsangivelser Dynamiske knapper; personer, spørsmål, steder, rom, aktiviteter og mat
19 Vanlige tema med flere siders kommunikasjonsbøker 1. Lære barn og kommunikasjonspartnere hvordan de skal bevege seg mellom sidene (nivåene high tech) for å finne ønsket ordforråd 2. Kommunikasjonshastighet (antall sideskift for ett kommunikativt uttrykk) Muliggjøre rask tilgang til forutsigbare beskjeder (prediktive linker) Muliggjøre tilgang til et vidt ordforråd spontant, uten forutsigbarhet (navigasjon i boka)
20 Legge til rette for partner styrt sideskift Merke symbolene med; gå til side instruksjoner Fargekoder på sider og faner Operasjonelle kommandoer; bla videre, gå tilbake til 1.side etc
21 Nummerere sidene og kategoriene
22 Utforming av ASK - løsning Antall symboler på åpningssiden - syn - kognitive ferdigheter - fysiske ferdigheter Betjenings metode (peke, øyepeke, bryter mm) High tech/ low tech Utviklingsmessige behov
23 Enkel øyepekebok
24 Aktiviteter - TEMATAVLE
25 Pragmatisk bok 7 symboler
26 Valg tavle Ordforråd nok til å kunne velge Begrenset til ønsker Har ikke ordforråd til å snakke om
27 Samtaleord knyttet til aktivitetsordene
28
29 11 åring med utviklingshemming Spørre Fortelle Gjøre Liker/ liker ikke
30 Peke med knyttneve
31 Emmys eksempel
32 Øyepeketavle
33 Direkte peking liggende format
34 Gayle Porters 2 siders nøkkelordbok ( 40 tegn )
35 Fargekodet kommunikasjonsbok
36 Unnis eksempel
37 High tech
38 Auditiv skanningbok
39 Fysisk utforming En innholdsfortegnelse på baksiden av boka får man lett tilgang til og øker hastigheten i manøvreringen i en ukjent bok. Fargede faner med tall på fanene letter også manøvreringen i boka.
40
41 Komme i gang Hvem starter opp? Hva må gjøre først? Hva må nettverket ha vært igjennom? Hva må samtalepartneren kunne? Hva må barnet kunne? Kartlegging Målsetninger
42 Rammer/ kompetanse Hvem kjenner behovet Hvem har kompetanse Brukerkompetanse ASK kompetanse hjulpne kommunikasjons systemer Kompetanse på pragmatiske og dynamiske løsninger IKT- kompetanse verktøy program Hvem har lyst Hvem har tid Hvem har ansvar Ulike valg; Hvordan fungerer det
43 Habiliteringssenterets målgrupper Habiliteringssenteret har ansvar for å jobbe med tre målgrupper ; barn med funksjonshemming (diagnosegrupper) barnas pårørende kommunale fagfolk
44 Habiliteringssenterets oppgaver Tjenesten har mange oppgaver knyttet til dette; Flere er individrettet; klientkonsultasjon, utredning, observasjon, tiltaksutprøving etc. Arbeidsformer som samtaler, møter og kompetansetiltak som veiledning er rettet mot privat- og profesjonelt nettverk.
45 Systemrettede kompetansetiltak Habiliteringssenteret jobber også med systemrettede kompetansetiltak; Barneseksjonen arrangerer mange kurs for foreldre og fagfolk. Bakgrunnen for å velge å arrangere kurs/ seminar/work-shop er forskjellig. Kurs/ work-shop etc inngår i stedet for/ i tillegg til individuelle/individrettede arbeidsformer. Systemrettede kompetansetiltak averteres; Barneseksjonens kurskatalog +
46 Ulike arbeidsformer kompetansetiltak ASK Barneseksjonen har definert noen kompetanseoverførende tiltak; Fagforum; arrangeres for en faggruppe ad gangen Tema spesifikke-forum, for eksempel; IKT-forum Kurs, åpen påmelding Undervisning, nettverksarbeid Kurs/work-shop for spesielt inviterte Veiledningsgrupper Nettverksgrupper, brukersamlinger
47
48 Samarbeidsavtaler Muntlig oppgave ansvarfordeling Individuell opplæringsplan Skriftlige samarbeidsavtaler mellom Hab.tj og barnehage+fysio/ergot+foreldre Individuell Plan
49 Oppgave og ansvarsfordeling I helsevesenet inngår ansvar for kompetanseoppbygging mellom nivåene. 3.-linje har ansvar for å overføre kompetanse til 2.-linjen, som har ansvar for 1.- linjen. Alle nivåer har plikt til å informere om og overføre kompetanse til barn og foresatte Viktig prinsipp; gratis info./opplæring til pårørende. Det er viktig å nå nettverket rundt alle barn med behov for ASK Det er viktig å nå alle rundt barnet Det er viktig med tverrfaglig forståelse Det er felles forståelse hos foreldre og fagfolk Prinsipp; at målrettede kurs/ work-shop holdes til selvkost. Dvs at ved kurs med interne forelesere, betales lunsj At kurs med eksterne forelesere betales foredragsholders honorar Åpne kurs kan man ha mål om inntjening
50 Deltakelsesmål Kan formuleres på ulike nivå For dagen i dag og framtid Kan formuleres for alle situasjoner; Rutinesituasjoner Lek og samværssituasjoner I improviserte øyeblikkssituasjoner
51 Kartlegging S. Blackstones (Dialog 2000/2)modell; (Circle of communication partners).
52 Kommunikasjonsbehov og kommunikasjonsformer Hvordan gjør barnet seg forstått i dag? Kommunikasjons former Kommunikasjons behov LYDER TEGN GESTER HODE Bevegelser ØYE PEKING ANSIKTS UTTRYKK ASK LØSNINGER TALE Effektivitet 1 Ta sosial kontakt 2 Delta i turtaking 3 Påkalle oppmerksomhet 4 Be om hjelp 5 Be om en ting 6 Be om å få gjøre noe 7 Gi andre instruksjoner 8 Spørre om noe 9 Svare på spørsmål
53
54 Tegnbank / kommunikasjonspass beskrivelse av barnets uttrykk
55 Ordforråd - Hovedfortegnelsen
56 Planlegging av bok Hvem deltar Hvordan organisere arbeidet
57 Arbeidsform Bruk av flip - over Konkretisere velg en situasjon Brainstorming Velge og prioritere ordforråd/ kommunikative funksjoner Utforme en tematavle skisse på papir gule lapper Lage med verktøyprogram skrive ut - laminere Prøve i bruk
58 Hva fungerer godt? For hvem? Lære dynamiske funksjoner bla, tilbake til første siden, kategorisiden Samtale innen en bokåpning Snakke om kjente tema Bli kjent i boka bla snakke om sidene Bruke bok man har laget selv Motiverende tema Jeg perspektiv vanskeligere å høre om andre
59 det er mye lettere å kommunisere med den nye boka Behovet for å bla reduseres Antall symboler pr bokåpning sentralt Prediktivt ordforråd og linker» Mor og støttepedagogen
60 Er det lettere? Mange symboler tilgjengelig, gjør behovet for å bla mindre og det letter bruken for samtalepartneren Det forutsetter; at samtalepartneren kan tolke barnets øyepeking eller har ferdigheter i avhengig skanning At barnet klarer å forholde seg til stor mengde
61 Organisering etter tema/aktivitet Drager, K. mfl. (2003). The performance of typically developing 2,5-year-olds on dynamic display AAC technologies with different system layouts and language organizations. Journal of Speech, Language and Hearing Research, 46,
62 Hvor ligger utfordringene? For hvem? likt for alle? Velger bort; liker/ like ikke startere Finne ut hvordan man kan snakke om nye ting bruker gamle strategier - lokalisasjon Forskjell; å spørre og å gjøre Tydeliggjøre; tid Nye samtalepartnere/ arenaskifte
63 Nytt personale Kursmed prinsipper for oppbygging dynamiske og pragmatiske kommunikasjonsbøker Work shop prøve åbruke kommunikasjonsbøkene med hverandre Lage tematavler sider til bøkene selv Videoveiledning Modell læring
64 Bli kjent med innholdet Operasjonell kompetanse; Hva kan man si med denne boka Hvor finner jeg ordforrådet Hvordan kommer jeg fram dit Hvordan fortelle samtalepartneren på hvilken side jeg skal
65 Kunnskap om bokas oppbygging og innhold Det er nesten vanskeligere å si noe ved hjelp av boka selv, enn å forstå hans utsagn fordi jeg ikke vet hvor symbolene er i boka.
66 Praktiske øvelser - voksne Gule lapper og tematavler/ bøker 2 og 2 sammen og bruke ASK løsningen til å formidle utsagnet på lappen Videoopptak Gjennomgang av opptak knytte praksis til teori Lights kommunikative funksjoner
67 Hvordan sette nytt personale inn i bruk av kommunikasjonsbok Personalet som arbeider med barnet er ikke på jobb samtidig. Avlaster samlet personalet fra avlastningsboligen hjemme hos seg en kveld og orientert dem om bruken av kommunikasjonsboka. Hun hadde laget lapper med beskjeder og la opp til praktiske øvelser med kommunikasjon ved hjelp av boka til barnet.
68 Skriftlig oppsummering
69 Avhengig og hjulpet kommunikasjon forutsetter kompetente samtalepartnere
70 Samtalepartnernes kompetanse Hva må man kunne for å snakke med barnet? Kroppslige uttrykk, mimikk, gester Lyder Minnespenn ASK løsningens oppbygging Fysisk tilrettelegging Lingvistisk, operasjonell, sosial og strategiske kompetanse (J. Light 1989) Kommunikative funksjoner osv
71 Kompetente samtalepartnere Jeg har også fått en aha opplevelse i det at jeg plutselig forstod at vi må lære barnet dette språket ved å bruke det. Jeg tenkte tidligere; han forstår jo hva jeg sier, det jeg ikke forstod, var at han ikke hadde noen mulighet til å snakke med meg fordi han ikke hadde redskapet. Skremmende opplevelse. Ingvild ergoterapeut
72 Konklusjon; det har vært utrolig lærerikt fordi jeg har forstått hvorfor det er nødvendig å arbeide slik og hvordan man skal gjøre det. Og under over alle under, det er tydelig å se at Jan mestrer det.
73 Respekt Hvis jeg sier JA til en annen persons språk, har jeg sagt ja til personen Hvis jeg sier nei til et språk, har jeg sagt nei til personen, fordi språket er en del av oss selv. Terje Bassilier.
74 Vi må bruke boka Vi skal vise barnet at vi er interessert Vi skal vise barnet at vi har respekt for barnets språk Vi skal være modeller for barnet Vi skal utgjøre barnets språkmiljø Vi skal være kompetente samtalepartnere
75 Referanser: Porter, Gayle (2002) Words words words! A pragmatic approach for the design and use of dynamic displays Instructional Course ISAAC conference 2002 Mjøen, Kristiansen, van Dijk og Linnom (2004) Alternativ og supplerende kommunikasjon. Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Haglund, (2004) Vi har laget et enkelt kommunikasjonshjelpemiddel, så har du litt tid, så kan du kommunisere med Per. Informasjon om blant annet tilrettelegging for grafisk kommunikasjon er tilgjengelig på Videreutdanning i ASK I og ASK II v/ Høgskolen i Vestfold, Tetzchner & Martinsen,( 2002) Alternativ og supplerende kommunikasjon En innføring i tegnspråkopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler for mennesker med språk- og kommunikasjonsvansker J.Østvik, M.Aagård og A. Myklebust (2002) Taleteknologi en bro til samhandling? Rapport fra prosjektet Kunnskapsutvikling om bruk av databaserte kommunikasjonshjelpemidler
76 Det skal være lett å bla i boka og finne fram i ordforrådet. Plastspiral i ryggen ved montering av boka; lett å bla, (lamineringen ryker i hullene etter noen måneder). Forsterkninger Nøkkelringer Elektrikerstrips Skinntråd Montering
77
78 Farger som støtte - ressurs Klippet ut symboltavlene og lime på fargede ark. Arkene med bakgrunnsfarge må også klippes for å få faner med sidetall og taksonomisidens farge. Selve klippingen og limingen på fargede ark tok 7 timer. Arkene i kommunikasjonsboka blir tykkere og boka blir tyngre med fargede sider.
79 Montering - ressursbruk Alle sidene ble laminert (slitesterkt). Klippe vekk papiret inn mot margen. (Montering gjennom rent plastlaminat øket holdbarhet). Laminering av boka tok ca 2 timer. Tynne lamineringsark (80micg), à 5.-kr (A4). Montering med plastspiral i ryggen.
80 Ressursbruk lage bok Tid til kartlegge behov/ ordforråd mm Planlegging av utformingen av sidene og linkene prediksjon av ordforråd Tid til å lage hver side i verktøyprogram (opplæring i verktøyprogram) 9 timer til montering 150,- lamineringsark/+ fargepatron 350,-
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerFlersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl:9.00 15.00. FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede
Flersidede kommunikasjonsbøker Prinsipper for planlegging og oppbygging av kommunikasjonsløsninger Papp-tech - low-tech løsninger Spesialpedagog Marit Langbach Ergoterapispesialist Tone Mjøen Habiliteringssenteret
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerHvor kommer PODD fra?
PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert
DetaljerØyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no
Øyepeketavle. Unni Haglund Øyepeketavlen Hvorfor vi laget et nytt kommunikasjonshjelpemiddel? Kartlegging av Per s kommunikative ferdigheter. Andre hjelpemidler som Per bruker. Prosessen. Resultatet. Hvordan
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerAskeladden Kommunikasjonsbok
Veiledning Askeladden Kommunikasjonsbok Art. nr: 750 870 2 Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 4 2 Om ASKeladden program og bok... 5 3 Bruk av ASKeladden kommunikasjonsbok... 6 3.1 Bokens oppbygging... 6
DetaljerPODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger
PODD Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger en måte å organisere kommunikasjonsløsninger på språk Kommunikasjon Hei, hvordan går det? Tale stemme språk Tone Mjøen, ergoterapispesialist,
DetaljerEn pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerSpråkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen
Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å
DetaljerERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER
ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER Logoped Monica M. Fjelldal v/torshov kompetansesenter PROSESSEN Mitt møte m med bøkeneb Møte med
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerHva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerVeiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerKommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerBÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene
BÆRUM KOMMUNE Samtaleguide Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål Språksenter for barnehagene Bruk av foreldresamtale i kartlegging av barns morsmål Hvordan
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerUlike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerDigital kompetanse. i barnehagen
Digital kompetanse i barnehagen Både barnehageloven og rammeplanen legger stor vekt på at personalet skal støtte det nysgjerrige, kreative og lærevillige hos barna: «Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet,
DetaljerHvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?
Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at
DetaljerPragmatisk Organisering av Dynamisk Display
PODD Innledning PODD er utviklet av Gayle Porter, logoped, med mer enn 20 års praktisk erfaring med utarbeidelse og bruk av kommunikasjonssystemer for barn ved Cerebral Palsy Education Centre (CPEC), Melbourne,
DetaljerOVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn
OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn PLANER OG MALER HAR VÆRT PRØVET UT I PROSJEKTET GLIS (Glimrende Læringsutbytte I Skolen ) 2007-2011 FJELL OG FJELLHAGEN BARNEHAGE FJELL
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon
Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Vi vil ta spesielt utgangspunkt i hvordan speech pathologist Gayle
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerArnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter
Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på
DetaljerNår du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.
Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 22.10.2018 Målet
DetaljerPROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE
PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE Rammeplanene for barnehager: 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst: Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens
DetaljerKartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013
Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne
DetaljerProgram undervisning K1 03.09.08
Program undervisning K1 03.09.08 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Kommunikasjon v/mette 10.40 Motorikk v/siri 11.00 Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål 13.00 Redskap
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerSe hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling
Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 1 Se hva jeg ser om barnets sosiale utvikling Se hva jeg ser-041116 16-11-04 11:42 Side 2 Tidlig utvikling av sosiale ferdigheter Allerede i første leveår samhandler
DetaljerPIH R2 Mette Modahl 1
PIH R2 Mette Modahl 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon,
DetaljerKommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen
Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av personer med behov for ASK til å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerSPRÅKTRENING. Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? SPRÅKTRENING I BARNEHAGEN Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt Vi bruker
DetaljerBli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter.
OPPSTARTEN Bli mottagelig for læring. Atferdsanalytisk tilnærming. Oppstart sitte på stol, oppmerksomhet,, lytte, imitasjon, grunnleggende ferdigheter. Forstå verden Usynlige regler, perspektiv, helhet.
DetaljerBAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse
BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig
DetaljerVAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge
VAK-test: Kartlegging av egen sansepreferanse-rekkefølge Denne testen er en hjelp til å kartlegge din egen sansepreferanse-rekkefølge. Som du sikkert vet har alle mennesker 5 sanser: Syn - (Visuell sansekanal)
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerNorsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL
Norsk med tegnstøtte (NMT) Kurskveld 1. Kurssted: Tønsberg rådhus 26.02.18 Fagansvarlig: Ann Karin J. Grimholt KL. 15.30-19.00 ann.karin.grimholt@signo.no Det jeg hører, det glemmer jeg. Det jeg ser, det
DetaljerLeve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom
Leve mer, gruble mindre! Livsmestring for ungdom «Hva er det med Monica?» Schizofrenidagene, 2014 v/kjersti B. Tharaldsen Plan for foredraget Bakgrunn for bøkene Presentasjon av Leve mer, gruble mindre!
DetaljerMmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..
TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet
DetaljerPraktisk bruk av Social Networks
Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon
DetaljerErfaringer med bruk av digitalt kamera
Erfaringer med bruk av digitalt kamera 1 Erfaringer med bruk av digitalt kamera Utbredelsen av digitalt kamera har ført til større og lettere tilgang på bildemateriale og stadig flere ser nytten av digitale
DetaljerSPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM
SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
Detaljer«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK. ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge
«Kommunikasjon i relasjonelt perspektiv og betydning for ASK ISAAC Danmark, 15.03.2016 v/signhild Skogdal Statped nord, Norge Kommunikasjonsteori og ASK ASK utviklet fra tverrfaglig praksis Kommunikasjonsteoretisk
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon
Alternativ og supplerende kommunikasjon et velferdsteknologisk bidrag til bedre levekår for personer med utviklingshemning og andre med store språkvansker Jarle Eknes je@sorpost.no Torunn R. Homme trb@markvn10.com
DetaljerFORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING
FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING Møt Isa og Bea, to venner som aldri i livet skulle like hverandre. av Annie Barrows + Sophie Blackall OM BOKEN Fra første gang de så hverandre, visste Isa og Bea at de ikke
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerLesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål
Lesestund. Samtale om tekst, bilde og konkreter, på norsk og eventuelt på morsmål L er 5 år, gått i barnehagen siste år Situasjonsbeskrivelse Hvem er til stede? Hvor skjer det? Hva leses/fortelles? Hvordan
DetaljerDIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?
INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret
DetaljerHva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013
Hva kan dere bruke sosionomen til? ME-kurs høst 2013 1 NAV 55 55 33 33 AAP 2 Jeg liker veldig godt å jobbe med ME-pasienter! 3 Fordi: Troverdighet Når de ikke trenger å forsvare seg blir det veldig fort
DetaljerPå sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:
Detaljerwww.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle
Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)
Alternativ og supplerende kommunikasjon Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen) Slik er det hos oss... Arbeidsgruppe Etterutdanning ASK1 og ASK2 Rutinebeskrivelser, IKP
DetaljerEvaluering av Sundvoldenseminaret
Evaluering av Sundvoldenseminaret Seminaret er oppsummert/evaluert ved bruk av tre forskjellige metoder: 1. Oppsummering workshop En oppsummering av arbeid som ble gjort i samlingen. Denne omfatter praktisk
DetaljerGjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden
Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor
DetaljerUndervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerKartleggingsmateriell. Språkkompetanse i. FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli
Kartleggingsmateriell. Språkkompetanse i grunnleggende norsk FAUSKE mars 2009 Hanne Haugli Kartlegging Systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon for å få et helhetlig bilde av elevens språkferdigheter
DetaljerSpontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss
Spontan, kreativ og kommunikativ bruk av bliss I dette avsnittet beskrives innlæring og bruk av bliss-symboler. Innlæringsprinsippene for pictogrammer bør være mye av det samme, ved at man tar utgangspunkt
DetaljerKapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge
Kapittel 7. Kartlegging av den bimodale tospråklige utviklingen hos døve og sterkt tunghørte barn og unge Kapittel 7 forteller hvordan kartlegging av døve og sterkt tunghørte barns tospråklige utvikling
DetaljerREFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013
REFLEKSJONSBREV FOR SLEIPNER FEBRUAR 2013 Ås kommune Gjennom arbeidet med karnevalet, opplevde vi at fokusområde ble ivaretatt på flere måter, gjennom at barna delte kunnskaper, tanker og erfaringer, og
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Drå pen Innledning: Da er Februar måned og det har vert en kjekk måned her på Dråpen. Den som jobber på Dråpen nå er: Lisbeth 100% Ped.leder,Jannicke N 100% Kistine
DetaljerASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014
Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerFokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok
Fokus på adjektiv som forarbeid til lesing av bildebok - et undervisningsopplegg med flerspråklige elever på 2. trinn Delt av Anne Kathrine Nedrebø Hadland, student på Lesing 2 Lesesenteret Universitetet
DetaljerPLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART
1 PLAN FOR ET SYSTEMATISK SPRÅKTILBUD SISTE ÅR FØR SKOLESTART Planen er forankret i Moss kommunes økonomiplan 2011-2014: Alle barn i Moss kommunes barnehager skal fra 2011 ha et systematisk språktilbud
Detaljerfokus på lek! eventyr Alfabetet, tall og ordbilder regn, snø og is sykdom
Februar I februar skjer det litt av hvert og vi starter opp med et nytt prosjekt! Dette kommer vi nærmere inn på etter vi forteller om hvordan vi har hatt det i januar. Januar har vært en oppstartsmåned
DetaljerHvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh
Hvordan engasjere alle barn i samtale? Av Fikria Akkouh Barns språktilegnelse skjer kontinuerlig. Naturlige sosiale situasjoner der barn er sammen om noe de er opptatt av, er gode utgangpunkt for å tilegne
DetaljerBarns behov for informasjon om egen diagnose
Barns behov for informasjon om egen diagnose Hva vet de og hva skal de få vite? David Bahr Spesialpedagog 31.10.2014 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerFagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?
Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i Vestfold Barn blir henvist til Habiliteringssenteret på forskjellig grunnlag og fra forskjellig
DetaljerObservasjon og tilbakemelding
Observasjon og tilbakemelding Utfordringer for veiledere 11. feb. 2008 Anne Kristin Dahl og Kristin Helstad John Dietrichson og Charles Hammersvik Veiledning i praksis handler mye om å kunne observere
DetaljerMatematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen
Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:
DetaljerBRUKERUNDERSØKELSEN 2015
Totalrapport Antall besvarelser: 8 398 Svarprosent: 55% BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Foto: Anne-Christin Boge, OM UNDERSØKELSEN 01 Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni
Detaljer