Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter"

Transkript

1 Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

2 Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet på hvilke sider ved situasjonen som er relevante for det som uttrykkes Intersubjektivitet; rette oppmerksomheten mot kommunikasjonspartneren og et tredje objekt (person, gjenstand, hendelse ) Innebærer enighet om hva som er framtredende i situasjonen En forutsetning for at barn skal tilegne seg kulturell kunnskap og forståelse av situasjoner og hendelser (Tetzchner, 2009), og avgjørende for etablering av språk, symbolsk lek, imitasjon og sosiale ferdigheter Knyttes til utviklingen av vokabular og kommunikasjonsferdigheter i tidlig alder Ferdigheter etableres i løpet av de to første leveårene Dele, følge og rette oppmerksomhet

3 Alternative og supplerende kommunikasjonsformer ( ASK ) Alternativ kommunikasjon erstatter manglende funksjonell tale Supplerende kommunikasjon støtter eksisterende tale ASK viktig for mennesker som helt eller delvis mangler funksjonelt talespråk av andre årsaker trenger støtte i sin kommunikasjon

4 Ulike grupper mennesker med behov for ASK Litt statistikk ca personer i Norge, hvorav ca personer / 0,5% i alderen 1-18 år (gjelder utviklingsmessige vansker, ikke ervervede skader) Ca voksne med afasi (ervervede skader) i Norge Ca 37% av barn med CP har behov for ASK pga talespråkvansker - kun 16% av disse bruker ASK (Andersen og Mjøen, 2007) Mangler tall for mennesker med ervervede skader og behov for ASK Ulike tilnærminger Funksjonelle hovedgrupper Kommunikasjonstyper 4

5 Alternative og supplerende kommunikasjonsformer ( ASK ) Store variasjoner i funksjonsnivå, utviklingsmuligheter, tilleggsvansker og selvstendighet Store variasjoner i hvilken rolle ASK har for de ulike gruppene Variasjoner i kommunikasjonen Selvstendighet; uten hjelp fra andre <> hjelp til å forstå og kommunisere (uavhengig/avhengig kommunikasjon) Bruk av symboler; ikke-symbolsk kommunikasjon <> også symbolsk kommunikasjon Kommunikasjonshjelpemidler/-materiell: ulike former for kroppsspråk <> også med bruk av kommunikasjonshjelpemidler og materiell (ikkehjulpet/hjulpet kommunikasjon) Tid og sted: i en periode av livet <> i bestemte situasjoner <> behov for ASK gjennom hele livet Variasjoner i kommunikasjonsformer påvirker hva et godt språkmiljø er for den enkelte

6 ASK for hvem? Skiller mellom ulike funksjonelle hovedgrupper der ASK har ulike roller (Tetzchner og Martinsen, 2002) Uttrykksmiddel Støttespråk Formålet med ASK er å utvikle en språklig uttrykksform som de er i stand til å bruke Formålet med ASK er å påskynde utviklingen av bruken og forståelsen av tale Alternativt språk Formålet med ASK er å utvikle et morsmål Hvilken rolle ASK har påvirker hva et godt språkmiljø er for den enkelte

7 Funksjonelle hovedgrupper Det som hovedsakelig skiller de funksjonelle hovedgruppene er hvilken funksjon den alternative kommunikasjonsformen skal ha. Det kan også være store variasjoner mellom menneskene når det gjelder: Mulighetene til utvikle mer forståelig tale Mulighetene til forstå andres tale Behovene for opplæring (store variasjoner) 7

8 Behov for et uttrykksmiddel Formålet med ASK er å utvikle en språklig uttrykksform som de er i stand til å bruke Forstår langt mer av det andre sier enn det de selv er i stand til å uttrykke. Manglende kontroll over taleorganet er årsak til at tale ikke kan være deres hovedkommunikasjonsform. Vil ha behov for en varig, alternativ kommunikasjonsform som erstatter talen livet ut. Mennesker med og uten lærehemning Eks. mennesker med Cerebral parese uten lærehemning, mennesker med Downs syndrom, Locked-in syndrom 8

9 Behov for et støttespråk Formålet med ASK er å påskynde utviklingen av bruken og forståelsen av tale Støttespråkgruppen kan deles inn i en utviklingsgruppe og i en situasjonsgruppe. Utviklingsgruppen Har behov for opplæring som rettes mot å utvikle og forstå tale. Har generelt mindre alvorlige vansker enn mennesker med behov for et alternativt språk, og de trenger ikke et varig alternativ til tale. Det er mest vanlig å bruke å bruke en alternativ kommunikasjonsform overfor barn som forventes å snakke, men som har forsinket språkutvikling. Forståelsen av tale kan variere sterkt, og behovet for å forståelsestrening vil derfor også variere. 9

10 Behov for et støttespråk 2 Situasjonsgruppen Har lært å snakke, men har artikulasjonsvansker som gjør det vanskelig å forstå deres tale. Har likhetstrekk med uttrykksmiddelgruppen, men bruker den alternative kommunikasjonsformen som et supplement til eksisterende tale gjennom bruk av grafiske, manuelle eller materielle tegn. Å lære opp forståelse for når det er nødvendig å supplere egen tale vil være et viktig mål i opplæringen. 10

11 Behov for et alternativt språk Formålet med ASK er å utvikle et morsmål Har lite eller ingen forståelig tale og har behov for et alternativt språk som skal vare livet ut. Bruker den alternative kommunikasjonsformen som sitt morsmål. For mange vil også det alternative språket være det språket andre kommuniserer med dem på. I tilretteleggingen av kommunikasjon vil både trening i forståelse og bruk av alternative kommunikasjonsformer være viktig. Mennesker med store lærevansker, autisme o.a. vil typisk har behov for slik tilrettelegging. Auditiv agnosi (språkdøvhet) / auditive prosesseringsvansker normal hørsel, vansker med å oppfatte lyder som meningsfulle vansker med å forstå verbalt språk 11

12 ASK for hvem? For personer som har symbolsk eller ikke-symbolsk kommunikasjon Symboler representerer noe annet enn seg selv et språklig bilde på noe som er abstrakt eller konkret Gryende kommunikasjon Kontekstavhengig kommunikasjon Uavhengig kommunikasjon

13 Gryende kommunikasjon Mennesker som: Ikke har noen pålitelig metode for å uttrykke seg symbolsk Bruker ansiktsuttrykk, gester, kroppsspråk, lyder eller andre ikke-symbolske metoder som kommunikasjon Ikke har sikre måter å bruke forståelig tale, tegn eller symboler på Kan benytte noen få lærte tegn eller ytringer eller en enkel talemaskin, men disse kommunikasjonsformene brukes ofte på en måte som er uforståelig for andre Kan kommunisere ut over her og nå bare når de og samtalepartneren har felles erfaringer, hvis de kan gjette hva de mener eller er i meget strukturerte situasjoner Kan bruke kroppsspråk for å kommunisere ja/nei, for å bekrefte eller benekte, men har ingen pålitelig bruk av ja/nei-signaler utenom den umiddelbare sammenhengen 13

14 Gryende kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen bør fokusere på å: Etablere de første effektive symbolske uttrykksformene Øke mulighetene for samspill med andre Utvide kommunikasjonen utover her og nå -situasjonene 14

15 Kontekst-avhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan ytre seg med symboler i noen sammenhenger med noen personer Likevel har begrensninger i symbolsk kommunikasjon: Noen kan kun kommunisere med velkjente kommunikasjonspartnere som følge av utydelig tale at de bruker spesielle kommunikasjonsstrategier Noen kan kun kommunisere i begrensede situasjoner fordi de ikke har et tilstrekkelig og/eller passende vokabular (staver ikke godt nok, er avhengige av andre for å velge Mange mennesker med behov for ASK benytter kontekst-avhengige kommunikasjonsstrategier 15

16 Kontekst-avhengig kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen kan være å: Øke ordforrådet Øke bruken av ASK-strategier Redusere avhengigheten av andre Utvikle språk- og leseferdigheter for å maksimere den kommunikative selvstendigheten Øke deltakelsen på tvers av sirklene Øke antall tema som personen kan kommunisere om Integrere alle tilgjengelige metoder å uttrykke seg på (symbolske og ikkesymbolske) inn i et repertoar av effektive kommunikasjonsstrategier 16

17 Uavhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan kommunisere med både kjente og ukjente kommunikasjonspartnere om hvilket som helst tema, og i enhver sammenheng Ofte kan lese og skrive Har mulighet til å kommunisere uavhengig av ferdige fraser og uttrykk 17

18 Uavhengig kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen kan være å: Fokusere på kompetansen i å betjene ASK-hjelpemidler Finne strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen Utvide mulighetene for å kommunisere (eks. bruk av e-post, internett-tilgang og lignende) Utvikle ferdigheter i sosiale situasjoner Øke antallet kommunikasjonspartnere også blant ukjente Øke deltakelsen i aktiviteter knyttet til sysselsetting, utdanning og samfunn 18

19 10 min drøfting i grupper på 2-3 personer Hvilken rolle har ASK for den/de du arbeider med? uttrykksmiddel? støttespråk? alternativt språk? Hvilken kommunikasjonstype(r) har personen(e)? gryende kommunikasjon? kontekst-avhengig kommunikasjon? uavhengig kommunikasjon?

20 Hva er språk? FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006), undertegnet av Norge (2007) Form Språk omfatter talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon Kommunikasjon omfatter blant Bruk annet språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesing, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og formater, herunder tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi Språk Innhold (Bloom og Laheys språkmodell)

21 Språkformer i språkmiljøet Risikogrupper Tale UT Alternativ språkform UT Tale INN Alternativ språkform INN

22 Naturlige språkbad? Tilstrekkelig språklig stimulering?? Barnet erfarer talespråk Barnet erfarer alternative språkformer

23 Det viktige språkmiljøet Språkmiljøet skaper viktige forutsetninger for et meningsfylt og utviklende liv Kommunikasjon Læring Språkmiljø Deltakelse og inkludering Samhandling

24 Det viktige språkmiljøet Barn og unge må gis muligheter til å kommunisere i miljøer som stimulerer til utviklende samhandlingssituasjoner der de får egne erfaringer knyttet til språket Uavhengig av deres impressive og ekspressive språklige ferdigheter etablere en kommunikasjonspraksis som gir utfordringer og stimulerer til språklig refleksjon og utvikling ut fra egne forutsetninger Behov for faglige og sosiale møteplasser der identitet, nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og erfaring utvikles slik at kommunikasjonens innhold, form og bruk videreutvikles

25 Språk med alternative uttrykksformer Personer med behov for ASK har behov for særskilt tilrettelagt språklig stimulering Språkets tre komponenter; innhold, form og bruk (Bloom og Lahey, 1978) Språklig stimulering som sirkulære prosesser med gjensidig påvirkning Erfare språk gjennom egen og andres bruk av språklige uttrykk Lære og utvikle språk som redskap til forståelse og i kommunikasjon Bruke Bruke for å lære Erfare Språk Lære for å bruke Viktig for alle, men barn med behov for ASK har større risiko for å erfare språkfattige miljø Lære og utvikle Bruke språk i kommunikasjon og læring til deltakelse, samhandling og innflytelse 25

26 Språklig stimulering Skjer under forutsetning av at personen er del av et kommunikativt miljø et språkmiljø Språkmiljøet skal gi språklig stimulering gjennom tilgang til andre personers anvendelse av eget språk gi mulighet til å anvende eget språk For personer med behov for ASK vil språkets formside ha andre uttrykk enn for de fleste talende personer Personen kan være den eneste som kommuniserer på sin måte i miljøet (dette påvirker egen og andres kommunikasjon) Særskilte behov hos personer som bruker ASK språkets innhold kan være forenklet (særlig for de med behov for et alternativt språk) bruk av språket kan være forenklet (særlig for de med behov for et alternativt språk) 26

27 Komponenter i språkmiljø for ASK Forståelse Fysisk miljø Barrierer Kommunikasjons materiell og - hjelpemidler Holdninger Kommunikasjonspartnere Meningsfulle og motiverende aktiviteter, tema, situasjoner og miljø Språkmodeller ASK Østvik (2008) 27

28 Eksempler på grafiske språkmiljø (T Mjøen) Kommunikasjonstavler (her: tematavler) tilgjengelig i aktivitet

29 Ideelle rettigheter til å kommunisere The National Joint Committee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilities, ASHA (1992): Rett til å etterspørre ønskede objekter, handlinger, hendelser og personer, og til å uttrykke personlige preferanser og følelser. Rett til å bli tilbudt valg og alternativer. Rett til å avslå eller avvise uønskede objekter, hendelser og handlinger, inkludert retten til å erklære eller avslå alle foreslåtte valg. Rett til å etterspørre, og bli gitt, oppmerksomhet fra og samhandling med et annet menneske. Rett til å etterspørre tilbakemelding eller informasjon om en situasjon, et objekt, en person eller hendelse som interesserer. Rett til aktiv behandling og tiltak som kan gjøre mennesker med store funksjonsvansker i stand til å kommunisere på sin måte så effektivt og så godt som deres ferdigheter tillater. Rett til å få bekreftelse og respons på sin kommunikasjon, selv om intensjonene ikke kan oppfylles av samtalepartneren. Rett til alltid å ha tilgang til nødvendige hjelpemidler for alternativ og supplerende kommunikasjon og andre assisterende hjelpemidler, og disse hjelpemidlene skal være operative. Rett til å være i et miljø med sosial sammenhenger, samhandling og muligheter der mennesker forventer og oppmuntrer mennesker med funksjonsvansker til å være likeverdige kommunikasjonspartnere med andre mennesker, også jevnaldrende. Rett til å bli informert om mennesker, gjenstander og hendelser i sine nærmeste omgivelser. Rett til å bli kommunisert til på en måte som ivaretar og bekrefter verdighet, og som også omfatter rett til å ta del i samtaler som omhandler mennesker i hans eller hennes nærvær. Rett til å bli snakket med på en måte som er meningsfull, forståelig samt kulturelt og språklig passende. 37

30 10 min drøfting i grupper på 2-3 personer Drøft hvordan språkmiljøet kan legges til rette slik at det fremmer kommunikasjon deltakelse samhandling og læring hos personer med behov for ASK

31 Vår utfordring Hvordan legge til rette for en funksjonell kommunikasjon i et inkluderende språkmiljø? Kommunikasjon skal i størst mulig grad være spontan og kunne påvirke omgivelsene, fungere i naturlige miljø / situasjoner, og fungere i samspill med omgivelsene (Petterson, 2001)

32 Kommunikasjon, språkmiljø og læring eksempler på pedagogisk praksis m/ film (DVD) og læremidler (CD) Utgiver: Trøndelag kompetansesenter

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst

Detaljer

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor: Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet

Detaljer

Social Networks. - når r kommunikasjonspartnerne teller. ISAAC-konferansen. 18. april Hanne Almås og Jørn Østvik

Social Networks. - når r kommunikasjonspartnerne teller. ISAAC-konferansen. 18. april Hanne Almås og Jørn Østvik Social Networks - når r kommunikasjonspartnerne teller ISAAC-konferansen 2007 18. april 2007 Hanne Almås og Jørn Østvik 1 Social Networks? Hva er Social Networks? Social Networks er et hjelpemiddel for

Detaljer

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work

Detaljer

Hva er å kommunisere?

Hva er å kommunisere? communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),

Detaljer

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.

Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er

Detaljer

International Society for Augmentative and Alternative Communication

International Society for Augmentative and Alternative Communication 4 Hva er Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)? 9 ASK grunnpakke - mine første ord 12 Gareth snakker ikke, men får sagt en hel masse! 17 Mats ble atferdsregulert, men ville egentlig bare kommunisere

Detaljer

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket

SAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket Ut med språket Reportasje Sverre, Aksel og Mats mangler talespråk. Likevel har de sitt å si under klassens årlige aktivitetsdag i skogen. Alternativ og supplerende kommunikasjon gjør at alle elever ved

Detaljer

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å

Detaljer

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ

Detaljer

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk

Detaljer

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse

Detaljer

Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK

Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK Når vi skal tilrettelegge for opplæring av elever med behov for ASK, er det viktig å kjenne deres nåværende kompetanse, slik at dette

Detaljer

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store

Detaljer

Temadag for de gode hjelperne ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,

Detaljer

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne

Detaljer

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down

Detaljer

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold

Detaljer

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL

Detaljer

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac

Detaljer

finnborg.scheving@statped.no

finnborg.scheving@statped.no finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Praktisk bruk av Social Networks

Praktisk bruk av Social Networks Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon

Detaljer

Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter

Bilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter Ingrid Kristine Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 2 Den første interessen for bilder vekkes I barnehagen, ca 4 år Video

Detaljer

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2

Detaljer

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Oslo PPT-lederkonferansen Anne-Merete Kleppenes, seniorrådgjevar Statped 24. september 2015 Kva er ASK? Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er kommunikasjon

Detaljer

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hverdagskommunikasjon hvordan løfte kommunikasjon ut over grunnleggende behov?

Hverdagskommunikasjon hvordan løfte kommunikasjon ut over grunnleggende behov? Hverdagskommunikasjon hvordan løfte kommunikasjon ut over grunnleggende behov? Kristin Hage, Pål Tore Bonesmo og Odd Helge Winje Prosjektoppgave ASK 1 - Trondheim 1.februar - 26.august 2010 Innhold 1.

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon

Alternativ og supplerende kommunikasjon Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Vi vil ta spesielt utgangspunkt i hvordan speech pathologist Gayle

Detaljer

Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no

Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no Fagdag ved Seksjon nevrohabilitering barn Onsdag 8. april 2015 Agenda Språk

Detaljer

Taleteknologi for barn

Taleteknologi for barn Taleteknologi for barn En kvalitativ studie av fagpersoners erfaringer med kommunikasjonsmateriellet Pegasus Mari Stølen Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT

Detaljer

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon

Detaljer

Program undervisning K 2

Program undervisning K 2 Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.

Detaljer

De pedagogiske tilbudene

De pedagogiske tilbudene De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene

Detaljer

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn

Lær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.

Detaljer

Basiskunnskap hørsel

Basiskunnskap hørsel 11.1 Blandingsformer mellom norsk tegnspråk og norsk Forfatter: Arnfinn Muruvik Vonen, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo Dette kapittelet tar for seg blandingsformer mellom norsk tegnspråk

Detaljer

Program undervisning K1 03.09.08

Program undervisning K1 03.09.08 Program undervisning K1 03.09.08 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Kommunikasjon v/mette 10.40 Motorikk v/siri 11.00 Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål 13.00 Redskap

Detaljer

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH 1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.

Detaljer

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014

Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,

Detaljer

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».

Enkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole». Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Alle har noe de skal ha sagt

Alle har noe de skal ha sagt Alle har noe de skal ha sagt En kvalitativ studie om bruk av tegn til tale som supplerende kommunikasjon i barnehagen Lene Engelstad Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Når tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede

Når tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede Når tegn og ord ikke er nok Kari Schjøll Brede 22.04.2015 Dialogisk perspektiv Meningsskapende kommunikasjon Kommunikasjon språk Tilpasse språket Verdsette kroppslig basert / naturlig språk Relasjoner

Detaljer

Totalkommunikasjon i barnehagen

Totalkommunikasjon i barnehagen Totalkommunikasjon i barnehagen En kasus studie av et barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Lise Grønbekk Pochon Guerin Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

Tidlige opplæringsprogrammer

Tidlige opplæringsprogrammer Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Møller kompetansesenter

Møller kompetansesenter Møller kompetansesenter Støttet samtale for voksne med ervervede språkvansker En spire til kommunikasjon Kommunikasjonsnettverk Nord-Trøndelag 4. 5. mars 2008 Trine Lise Dahl Språklige utfall ved afasi

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Hvor kommer PODD fra?

Hvor kommer PODD fra? PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert

Detaljer

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.

Fra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen. Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom

Detaljer

Prosjekt «Lære å lytte på ipad»

Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08

Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Oslo kommune Bydel Stovner Barnehageenheten Presentasjon av språkkartleggingshjulet utarbeidet i Bydel Stovner NAFO konferanse 18.09.08 Ved/ Vera Andresen Styrer Nedre Fossum Gård barnehage Susan Lyden,

Detaljer

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.

Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon

Pivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST

BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST FORSKNINGSDAGENE 2009 BARNEHAGEN SOM IDENTITETSSKAPENDE KONTEKST - ET FORSKNINGSPROSJEKT I STARTFASEN BAKGRUNN Behov for forskning på barnehager Barnehager har fått en betydelig posisjon som utdanningsinstitusjon

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

Periodekalender 2017 Kommunikasjon, språk og tekst

Periodekalender 2017 Kommunikasjon, språk og tekst Periodekalender 2017 Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 06.02 07.02 08.02 09.02 10.02 6 Markering av samenes nasjonaldag. Skidag for Førskolebarna og Petter Sprettene. De av barna som er igjen i

Detaljer

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk

Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech

Detaljer

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen

Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp

Detaljer

Afasi praktiske råd om det å snakke sammen

Afasi praktiske råd om det å snakke sammen Afasi praktiske råd om det å snakke sammen av afasiteamet, Bredtvet kompetansesenter, 2006 (www.statped.no/afasi) Det viktigste er at vi greier å formidle det vi har lyst til å si, på en slik måte at det

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

Kommunikasjon, språk og tekst

Kommunikasjon, språk og tekst KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold Kommunikasjon, språk og tekst lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og

Detaljer

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen

Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,

Detaljer

2012-2015 KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGE VI VIL! VI KAN! Gildeskål kommune Oppvekst og kultur. Kvalitetsplan for barnehage 2012-2015

2012-2015 KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGE VI VIL! VI KAN! Gildeskål kommune Oppvekst og kultur. Kvalitetsplan for barnehage 2012-2015 Kvalitetsplan for barnehage VI VIL! VI KAN! KVALITETSPLAN FOR BARNEHAGE 1 Gildeskål kommune Oppvekst og kultur Innholdsfortegnelse Forord.....side 3 Innledning..side 4 Kvalitetsplanen er Satsningsområdene

Detaljer

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole

SPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,

Detaljer

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015 Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura / August Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag 0 0 God informasjon er viktig for å skape en god hverdag for barna. Tilbakemelding på godt å

Detaljer

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?

Detaljer

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1

Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1 Egenledelse Tiltak 1 Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter

Detaljer

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere 9. desember 2014 Anne Kirsti Welde Minoritetsspråklige barn er ikke definert i barnehageloven eller i rammeplanen

Detaljer

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner 2012-2013 Bakgrunnen for Kartleggingsverktøyet: I 2006 skulle vi vurdere hvilket kartleggingsverktøy som kunne

Detaljer

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger PODD Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger en måte å organisere kommunikasjonsløsninger på språk Kommunikasjon Hei, hvordan går det? Tale stemme språk Tone Mjøen, ergoterapispesialist,

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post:

ÅRSPLAN SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt Svelvik Telefon e-post: ÅRSPLAN 2010-2011 SVELVIK BARNEHAGE Lille Åsgt. 1 3060 Svelvik Telefon 33772332 e-post: svelvik.barnehage@svelvik.kommune.no VISJON For virksomheten Tømmerås skole og Svelvik barnehage: SAMMEN FOR GOD

Detaljer

Marginaliserende praksiser for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i skolen

Marginaliserende praksiser for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i skolen Marginaliserende praksiser for elever som benytter alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i skolen Jørn Østvik, Seniorrådgiver Statped FoU / PhD stipendiat NTNU Inkluderende opplæring for alle elever

Detaljer

Forord. Til slutt rekkes en takk til alle som på ulike måter har støttet, motivert og bidratt til at jeg har nådd målet om å bli en spesialpedagog.

Forord. Til slutt rekkes en takk til alle som på ulike måter har støttet, motivert og bidratt til at jeg har nådd målet om å bli en spesialpedagog. Forord Nå er jeg i mål med min masteroppgave, og dette har vært en spennende, intens og veldig lærerik reise. Jeg kunne på ingen måte ha kommet til dette målet alene, og det er flere som fortjener en takk.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Hvordan kan kommunikasjonshjelpemidler fremme kommunikasjon mellom bruker med reduserte verbale ferdigheter og nærpersoner?

Hvordan kan kommunikasjonshjelpemidler fremme kommunikasjon mellom bruker med reduserte verbale ferdigheter og nærpersoner? Hvordan kan kommunikasjonshjelpemidler fremme kommunikasjon mellom bruker med reduserte verbale ferdigheter og nærpersoner? Av Kandidatnr. 308 Eskil Haglund Pedersen VERNEPLEIE VPL5-302 Februar 2011 1.0

Detaljer