Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
|
|
- Edvin Isaksen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kommunikasjon og språkmiljø Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter
2 Kommunikasjon Kommunikasjon: fra latinske COMMUNICARE - å gjøre felles Forutsetter felles oppmerksomhet Oppmerksomhet på hvilke sider ved situasjonen som er relevante for det som uttrykkes Intersubjektivitet; rette oppmerksomheten mot kommunikasjonspartneren og et tredje objekt (person, gjenstand, hendelse ) Innebærer enighet om hva som er framtredende i situasjonen En forutsetning for at barn skal tilegne seg kulturell kunnskap og forståelse av situasjoner og hendelser (Tetzchner, 2009), og avgjørende for etablering av språk, symbolsk lek, imitasjon og sosiale ferdigheter Knyttes til utviklingen av vokabular og kommunikasjonsferdigheter i tidlig alder Ferdigheter etableres i løpet av de to første leveårene Dele, følge og rette oppmerksomhet
3 Alternative og supplerende kommunikasjonsformer ( ASK ) Alternativ kommunikasjon erstatter manglende funksjonell tale Supplerende kommunikasjon støtter eksisterende tale ASK viktig for mennesker som helt eller delvis mangler funksjonelt talespråk av andre årsaker trenger støtte i sin kommunikasjon
4 Ulike grupper mennesker med behov for ASK Litt statistikk ca personer i Norge, hvorav ca personer / 0,5% i alderen 1-18 år (gjelder utviklingsmessige vansker, ikke ervervede skader) Ca voksne med afasi (ervervede skader) i Norge Ca 37% av barn med CP har behov for ASK pga talespråkvansker - kun 16% av disse bruker ASK (Andersen og Mjøen, 2007) Mangler tall for mennesker med ervervede skader og behov for ASK Ulike tilnærminger Funksjonelle hovedgrupper Kommunikasjonstyper 4
5 Alternative og supplerende kommunikasjonsformer ( ASK ) Store variasjoner i funksjonsnivå, utviklingsmuligheter, tilleggsvansker og selvstendighet Store variasjoner i hvilken rolle ASK har for de ulike gruppene Variasjoner i kommunikasjonen Selvstendighet; uten hjelp fra andre <> hjelp til å forstå og kommunisere (uavhengig/avhengig kommunikasjon) Bruk av symboler; ikke-symbolsk kommunikasjon <> også symbolsk kommunikasjon Kommunikasjonshjelpemidler/-materiell: ulike former for kroppsspråk <> også med bruk av kommunikasjonshjelpemidler og materiell (ikkehjulpet/hjulpet kommunikasjon) Tid og sted: i en periode av livet <> i bestemte situasjoner <> behov for ASK gjennom hele livet Variasjoner i kommunikasjonsformer påvirker hva et godt språkmiljø er for den enkelte
6 ASK for hvem? Skiller mellom ulike funksjonelle hovedgrupper der ASK har ulike roller (Tetzchner og Martinsen, 2002) Uttrykksmiddel Støttespråk Formålet med ASK er å utvikle en språklig uttrykksform som de er i stand til å bruke Formålet med ASK er å påskynde utviklingen av bruken og forståelsen av tale Alternativt språk Formålet med ASK er å utvikle et morsmål Hvilken rolle ASK har påvirker hva et godt språkmiljø er for den enkelte
7 Funksjonelle hovedgrupper Det som hovedsakelig skiller de funksjonelle hovedgruppene er hvilken funksjon den alternative kommunikasjonsformen skal ha. Det kan også være store variasjoner mellom menneskene når det gjelder: Mulighetene til utvikle mer forståelig tale Mulighetene til forstå andres tale Behovene for opplæring (store variasjoner) 7
8 Behov for et uttrykksmiddel Formålet med ASK er å utvikle en språklig uttrykksform som de er i stand til å bruke Forstår langt mer av det andre sier enn det de selv er i stand til å uttrykke. Manglende kontroll over taleorganet er årsak til at tale ikke kan være deres hovedkommunikasjonsform. Vil ha behov for en varig, alternativ kommunikasjonsform som erstatter talen livet ut. Mennesker med og uten lærehemning Eks. mennesker med Cerebral parese uten lærehemning, mennesker med Downs syndrom, Locked-in syndrom 8
9 Behov for et støttespråk Formålet med ASK er å påskynde utviklingen av bruken og forståelsen av tale Støttespråkgruppen kan deles inn i en utviklingsgruppe og i en situasjonsgruppe. Utviklingsgruppen Har behov for opplæring som rettes mot å utvikle og forstå tale. Har generelt mindre alvorlige vansker enn mennesker med behov for et alternativt språk, og de trenger ikke et varig alternativ til tale. Det er mest vanlig å bruke å bruke en alternativ kommunikasjonsform overfor barn som forventes å snakke, men som har forsinket språkutvikling. Forståelsen av tale kan variere sterkt, og behovet for å forståelsestrening vil derfor også variere. 9
10 Behov for et støttespråk 2 Situasjonsgruppen Har lært å snakke, men har artikulasjonsvansker som gjør det vanskelig å forstå deres tale. Har likhetstrekk med uttrykksmiddelgruppen, men bruker den alternative kommunikasjonsformen som et supplement til eksisterende tale gjennom bruk av grafiske, manuelle eller materielle tegn. Å lære opp forståelse for når det er nødvendig å supplere egen tale vil være et viktig mål i opplæringen. 10
11 Behov for et alternativt språk Formålet med ASK er å utvikle et morsmål Har lite eller ingen forståelig tale og har behov for et alternativt språk som skal vare livet ut. Bruker den alternative kommunikasjonsformen som sitt morsmål. For mange vil også det alternative språket være det språket andre kommuniserer med dem på. I tilretteleggingen av kommunikasjon vil både trening i forståelse og bruk av alternative kommunikasjonsformer være viktig. Mennesker med store lærevansker, autisme o.a. vil typisk har behov for slik tilrettelegging. Auditiv agnosi (språkdøvhet) / auditive prosesseringsvansker normal hørsel, vansker med å oppfatte lyder som meningsfulle vansker med å forstå verbalt språk 11
12 ASK for hvem? For personer som har symbolsk eller ikke-symbolsk kommunikasjon Symboler representerer noe annet enn seg selv et språklig bilde på noe som er abstrakt eller konkret Gryende kommunikasjon Kontekstavhengig kommunikasjon Uavhengig kommunikasjon
13 Gryende kommunikasjon Mennesker som: Ikke har noen pålitelig metode for å uttrykke seg symbolsk Bruker ansiktsuttrykk, gester, kroppsspråk, lyder eller andre ikke-symbolske metoder som kommunikasjon Ikke har sikre måter å bruke forståelig tale, tegn eller symboler på Kan benytte noen få lærte tegn eller ytringer eller en enkel talemaskin, men disse kommunikasjonsformene brukes ofte på en måte som er uforståelig for andre Kan kommunisere ut over her og nå bare når de og samtalepartneren har felles erfaringer, hvis de kan gjette hva de mener eller er i meget strukturerte situasjoner Kan bruke kroppsspråk for å kommunisere ja/nei, for å bekrefte eller benekte, men har ingen pålitelig bruk av ja/nei-signaler utenom den umiddelbare sammenhengen 13
14 Gryende kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen bør fokusere på å: Etablere de første effektive symbolske uttrykksformene Øke mulighetene for samspill med andre Utvide kommunikasjonen utover her og nå -situasjonene 14
15 Kontekst-avhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan ytre seg med symboler i noen sammenhenger med noen personer Likevel har begrensninger i symbolsk kommunikasjon: Noen kan kun kommunisere med velkjente kommunikasjonspartnere som følge av utydelig tale at de bruker spesielle kommunikasjonsstrategier Noen kan kun kommunisere i begrensede situasjoner fordi de ikke har et tilstrekkelig og/eller passende vokabular (staver ikke godt nok, er avhengige av andre for å velge Mange mennesker med behov for ASK benytter kontekst-avhengige kommunikasjonsstrategier 15
16 Kontekst-avhengig kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen kan være å: Øke ordforrådet Øke bruken av ASK-strategier Redusere avhengigheten av andre Utvikle språk- og leseferdigheter for å maksimere den kommunikative selvstendigheten Øke deltakelsen på tvers av sirklene Øke antall tema som personen kan kommunisere om Integrere alle tilgjengelige metoder å uttrykke seg på (symbolske og ikkesymbolske) inn i et repertoar av effektive kommunikasjonsstrategier 16
17 Uavhengig kommunikasjon Mennesker som: Kan kommunisere med både kjente og ukjente kommunikasjonspartnere om hvilket som helst tema, og i enhver sammenheng Ofte kan lese og skrive Har mulighet til å kommunisere uavhengig av ferdige fraser og uttrykk 17
18 Uavhengig kommunikasjon (2) ASK-tiltak for denne gruppen kan være å: Fokusere på kompetansen i å betjene ASK-hjelpemidler Finne strategier for å øke tempoet i kommunikasjonen Utvide mulighetene for å kommunisere (eks. bruk av e-post, internett-tilgang og lignende) Utvikle ferdigheter i sosiale situasjoner Øke antallet kommunikasjonspartnere også blant ukjente Øke deltakelsen i aktiviteter knyttet til sysselsetting, utdanning og samfunn 18
19 10 min drøfting i grupper på 2-3 personer Hvilken rolle har ASK for den/de du arbeider med? uttrykksmiddel? støttespråk? alternativt språk? Hvilken kommunikasjonstype(r) har personen(e)? gryende kommunikasjon? kontekst-avhengig kommunikasjon? uavhengig kommunikasjon?
20 Hva er språk? FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (2006), undertegnet av Norge (2007) Form Språk omfatter talespråk og tegnspråk og andre former for ikke-verbal kommunikasjon Kommunikasjon omfatter blant Bruk annet språk, teksting, punktskrift, taktil kommunikasjon, storskrift, tilgjengelige multimedia så vel som skrift, lyd, lettlest språk, opplesing, alternative og supplerende kommunikasjonsformer, -midler og formater, herunder tilgjengelig informasjons- og kommunikasjonsteknologi Språk Innhold (Bloom og Laheys språkmodell)
21 Språkformer i språkmiljøet Risikogrupper Tale UT Alternativ språkform UT Tale INN Alternativ språkform INN
22 Naturlige språkbad? Tilstrekkelig språklig stimulering?? Barnet erfarer talespråk Barnet erfarer alternative språkformer
23 Det viktige språkmiljøet Språkmiljøet skaper viktige forutsetninger for et meningsfylt og utviklende liv Kommunikasjon Læring Språkmiljø Deltakelse og inkludering Samhandling
24 Det viktige språkmiljøet Barn og unge må gis muligheter til å kommunisere i miljøer som stimulerer til utviklende samhandlingssituasjoner der de får egne erfaringer knyttet til språket Uavhengig av deres impressive og ekspressive språklige ferdigheter etablere en kommunikasjonspraksis som gir utfordringer og stimulerer til språklig refleksjon og utvikling ut fra egne forutsetninger Behov for faglige og sosiale møteplasser der identitet, nysgjerrighet, opplevelse, refleksjon og erfaring utvikles slik at kommunikasjonens innhold, form og bruk videreutvikles
25 Språk med alternative uttrykksformer Personer med behov for ASK har behov for særskilt tilrettelagt språklig stimulering Språkets tre komponenter; innhold, form og bruk (Bloom og Lahey, 1978) Språklig stimulering som sirkulære prosesser med gjensidig påvirkning Erfare språk gjennom egen og andres bruk av språklige uttrykk Lære og utvikle språk som redskap til forståelse og i kommunikasjon Bruke Bruke for å lære Erfare Språk Lære for å bruke Viktig for alle, men barn med behov for ASK har større risiko for å erfare språkfattige miljø Lære og utvikle Bruke språk i kommunikasjon og læring til deltakelse, samhandling og innflytelse 25
26 Språklig stimulering Skjer under forutsetning av at personen er del av et kommunikativt miljø et språkmiljø Språkmiljøet skal gi språklig stimulering gjennom tilgang til andre personers anvendelse av eget språk gi mulighet til å anvende eget språk For personer med behov for ASK vil språkets formside ha andre uttrykk enn for de fleste talende personer Personen kan være den eneste som kommuniserer på sin måte i miljøet (dette påvirker egen og andres kommunikasjon) Særskilte behov hos personer som bruker ASK språkets innhold kan være forenklet (særlig for de med behov for et alternativt språk) bruk av språket kan være forenklet (særlig for de med behov for et alternativt språk) 26
27 Komponenter i språkmiljø for ASK Forståelse Fysisk miljø Barrierer Kommunikasjons materiell og - hjelpemidler Holdninger Kommunikasjonspartnere Meningsfulle og motiverende aktiviteter, tema, situasjoner og miljø Språkmodeller ASK Østvik (2008) 27
28 Eksempler på grafiske språkmiljø (T Mjøen) Kommunikasjonstavler (her: tematavler) tilgjengelig i aktivitet
29 Ideelle rettigheter til å kommunisere The National Joint Committee for the Communication Needs of Persons with Severe Disabilities, ASHA (1992): Rett til å etterspørre ønskede objekter, handlinger, hendelser og personer, og til å uttrykke personlige preferanser og følelser. Rett til å bli tilbudt valg og alternativer. Rett til å avslå eller avvise uønskede objekter, hendelser og handlinger, inkludert retten til å erklære eller avslå alle foreslåtte valg. Rett til å etterspørre, og bli gitt, oppmerksomhet fra og samhandling med et annet menneske. Rett til å etterspørre tilbakemelding eller informasjon om en situasjon, et objekt, en person eller hendelse som interesserer. Rett til aktiv behandling og tiltak som kan gjøre mennesker med store funksjonsvansker i stand til å kommunisere på sin måte så effektivt og så godt som deres ferdigheter tillater. Rett til å få bekreftelse og respons på sin kommunikasjon, selv om intensjonene ikke kan oppfylles av samtalepartneren. Rett til alltid å ha tilgang til nødvendige hjelpemidler for alternativ og supplerende kommunikasjon og andre assisterende hjelpemidler, og disse hjelpemidlene skal være operative. Rett til å være i et miljø med sosial sammenhenger, samhandling og muligheter der mennesker forventer og oppmuntrer mennesker med funksjonsvansker til å være likeverdige kommunikasjonspartnere med andre mennesker, også jevnaldrende. Rett til å bli informert om mennesker, gjenstander og hendelser i sine nærmeste omgivelser. Rett til å bli kommunisert til på en måte som ivaretar og bekrefter verdighet, og som også omfatter rett til å ta del i samtaler som omhandler mennesker i hans eller hennes nærvær. Rett til å bli snakket med på en måte som er meningsfull, forståelig samt kulturelt og språklig passende. 37
30 10 min drøfting i grupper på 2-3 personer Drøft hvordan språkmiljøet kan legges til rette slik at det fremmer kommunikasjon deltakelse samhandling og læring hos personer med behov for ASK
31 Vår utfordring Hvordan legge til rette for en funksjonell kommunikasjon i et inkluderende språkmiljø? Kommunikasjon skal i størst mulig grad være spontan og kunne påvirke omgivelsene, fungere i naturlige miljø / situasjoner, og fungere i samspill med omgivelsene (Petterson, 2001)
32 Kommunikasjon, språkmiljø og læring eksempler på pedagogisk praksis m/ film (DVD) og læremidler (CD) Utgiver: Trøndelag kompetansesenter
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?
Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon? "Kommunikasjon er overføring av et budskap fra et individ til et annet. Dette vide synet på kommunikasjon innebærer at alt som et individ gjør, ubevisst
DetaljerOrdforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:
Ordforklaringer Alternativ kommunikasjon: Noen mennesker vil ha behov for kommunikasjonsformer som helt erstatter talen. Alle kommunikative signaler som er med på å erstatte manglende tale, inngår i begrepet
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen
Alternativ og supplerende kommunikasjon 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen Program 09.00-1000 10.15 11.30 Drøftende repetisjon fra sist med fokus på dagen i dag Praktisk
DetaljerUlike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen
Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen Inndelingen er basert på om barnet trenger et uttrykksmiddel, et støttespråk eller et alternativt språk for å kunne uttrykke seg best mulig.
DetaljerSpråkmiljø, ASK i barnehagen
Språkmiljø, ASK i barnehagen «Et godt språkmiljø i barnehagen legger til rette for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for egne tanker
DetaljerSocial Networks. - når r kommunikasjonspartnerne teller. ISAAC-konferansen. 18. april Hanne Almås og Jørn Østvik
Social Networks - når r kommunikasjonspartnerne teller ISAAC-konferansen 2007 18. april 2007 Hanne Almås og Jørn Østvik 1 Social Networks? Hva er Social Networks? Social Networks er et hjelpemiddel for
DetaljerHvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK? Praktiske øvelser Tone Mjøen, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret, Vestfold, Norge En spire til kommunikasjon 2008 Forventninger til work
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerLæring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK
Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK Statped-konferansen 2019 Torsdag 20. mars 10.30-11.10 Kristine Stadskleiv kstadskl@ous-hf.no ksta@usn.no Tema Alternativ og supplerende
DetaljerHva er å kommunisere?
communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerEn pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?
En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå? Kartlegging for best mulig tilpasning Regional undervisning 1. april 2019 En utfordring «Vi kan ikke fastslå personens funksjonsnivå på grunn av mangelen på
DetaljerNår barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale.
Når barnet ikke begynner å snakke hva gjør vi da? En informasjonsbrosjyre til foreldre og foresatte når barnet ikke utvikler forståelig tale. Alle har noe de skal ha sagt Denne informasjonsbrosjyren er
DetaljerEn kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon
Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere En spire til kommunikasjon Steinkjer, 28. mars 2007 Hanne Almås Oversatt til norsk
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) «Å kommunisere med ASK» v/spesialpedagog Solfrid Lie Hva er god kommunikasjon? Hvordan gjøre ASK tilgjengelig i hverdagen? Fokus på språkmiljø og kommunikasjonspartnerens
DetaljerSAMSPILL: Aksel (t.v) peker og Magnus prater ved bruk av grafiske symboler. Ut med språket
Ut med språket Reportasje Sverre, Aksel og Mats mangler talespråk. Likevel har de sitt å si under klassens årlige aktivitetsdag i skogen. Alternativ og supplerende kommunikasjon gjør at alle elever ved
DetaljerInternational Society for Augmentative and Alternative Communication
4 Hva er Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)? 9 ASK grunnpakke - mine første ord 12 Gareth snakker ikke, men får sagt en hel masse! 17 Mats ble atferdsregulert, men ville egentlig bare kommunisere
DetaljerASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.
ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon. Mål for dagen: - Hva er ASK - Tematavler - Dagtavler 15.08.14 Anne Kristoffersen og Asbjørg Strand Hva er ASK? Ask kan være alt som hjelper mennesker til å
DetaljerHjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling
Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling CP-konferansen 2014 Kristine Stadskleiv Psykologspesialist og stipendiat Oslo Universitetssykehus og Universitetet i Oslo kristadskle@hotmail.com Alternativ
DetaljerPECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme
PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme Erfaringer fra prosjektarbeid ved knutepunkt for autisme og alternativ kommunikasjon Kari Engan Laberg, Arne
DetaljerTemadag for de gode hjelperne ASK
Temadag for de gode hjelperne ASK Målsetting Kartlegging Språkmiljø / samtalepartnere Videosnutter Praktiske oppgaver, bruke ASK materiell Målfrid Jelmert, spesialpedagog Bjørg Dåsvand Nuland, fagkonsulent,
DetaljerPedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK
Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK Når vi skal tilrettelegge for opplæring av elever med behov for ASK, er det viktig å kjenne deres nåværende kompetanse, slik at dette
DetaljerAlternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK
Molde 27.oktober 2015 Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK -hva, hvem, konsekvenser, muligheter gi håp og verdighet! https://vimeo.com/119542206 Liv Solfrid Hanken liv.solfrid.hanken@nav.no Bevegelse
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon. Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen)
Alternativ og supplerende kommunikasjon Spespednettverk samling 14 ved Kristine Ellefsen (og Anne Kristoffersen) Slik er det hos oss... Arbeidsgruppe Etterutdanning ASK1 og ASK2 Rutinebeskrivelser, IKP
DetaljerSpråkutvikling og verdien av å kommunisere
Tale, kommunikasjon og språk språk Hei, hvordan går det? språk Språkutvikling og verdien av å kommunisere Tale stemme Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MSc Habiliteringssenteret i Vestfold Oversatt til
DetaljerPEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS
PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS Resultatene fra studien viser at barna med CdLS er en svært heterogen gruppe. Selv om de har samme diagnose, viser det seg at de har ulike forutsetninger og behov. Store
DetaljerOvergang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart
Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart Forberedelse i barnehagen og samarbeid med skolen for å få til kontinuerlig og god skolestart og læring. Landskonferansen om Down
DetaljerErfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?
Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold
DetaljerPraktisk bruk av Social Networks
Praktisk bruk av Social Networks En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere kan kartleggingen si noe om tiltaksutforming? En spire til kommunikasjon
DetaljerEt kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.
Kommunikasjonsmidler for elever med behov for ASK Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerEn pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer
En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech løsninger Erfaringer fra Vestfold Tone Mjøen, Isaac
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerAlternativ og supplerande kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerande kommunikasjon (ASK) Oslo PPT-lederkonferansen Anne-Merete Kleppenes, seniorrådgjevar Statped 24. september 2015 Kva er ASK? Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) er kommunikasjon
DetaljerI året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.
Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for
DetaljerBilder til dialog og opplevelse. Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter
Bilder til dialog og opplevelse Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter Ingrid Kristine Jørn Østvik, Trøndelag kompetansesenter (2005) 2 Den første interessen for bilder vekkes I barnehagen, ca 4 år Video
DetaljerVeiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold
Veiledning ASK tematavler Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold Innhold: 1 Hensikt og bakgrunn... 3 2 Om ASK tematavler... 3 3 Bruk av tematavlene... 5 3.1 Når skal man starte med ASK?... 5 3.2
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerSpråkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen
Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen Hva er alternativ og supplerende kommunikasjon? (ASK) Alternativ
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerSpråkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no
Språkforstyrrelser og ASK ved spesialpedagog Jorunn Helle og psykolog Kristine Stadskleiv uxorhe@ouf-hf.no kstadskl@ous-hf.no Fagdag ved Seksjon nevrohabilitering barn Onsdag 8. april 2015 Agenda Språk
DetaljerASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014
Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i
DetaljerDe pedagogiske tilbudene
De pedagogiske tilbudene Når det skal utarbeides et tilbud for hørselshemmede barn, må dette skje i nært samarbeid med barnets foreldre. Det betyr at det må legges stor vekt på hvilket tilbud foreldrene
DetaljerFlerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst
Flerspråklighet, relasjoner og læring Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst Espen Egeberg 2018 Tospråklig læring Kunnskap/erfaring via s1 Kunnskap/erfaring via s2 Felleskunnskap/erfaring/ferdigheter
DetaljerHverdagskommunikasjon hvordan løfte kommunikasjon ut over grunnleggende behov?
Hverdagskommunikasjon hvordan løfte kommunikasjon ut over grunnleggende behov? Kristin Hage, Pål Tore Bonesmo og Odd Helge Winje Prosjektoppgave ASK 1 - Trondheim 1.februar - 26.august 2010 Innhold 1.
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerTaleteknologi for barn
Taleteknologi for barn En kvalitativ studie av fagpersoners erfaringer med kommunikasjonsmateriellet Pegasus Mari Stølen Masteroppgave i spesialpedagogikk Institutt for spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige
DetaljerLæreplanverket for Kunnskapsløftet
Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,
DetaljerProgram undervisning K 2
Program undervisning K 2 09.30 Egenledelse, læring, eksempler på GAS-mål 11.00 Mål for egenledelse (TS-team) 11.30 Lunsj 12.00 Fagfolk: Fakta om PEDI og GMFM og bruk av testresultater i arbeid med mål
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerKartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger
Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger A. GENERELL INFORMASJON PERSONLIG INFORMASJON Navn Barnehage/skole/arbeid/dagtilbud/bolig SKJEMAET ER FYLT
DetaljerStatped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem
Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerInnholdsfortegnelse felles del
Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns
DetaljerLær å lytte på ipad. Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn
1 Lær å lytte på ipad Lytteprogram på ipad for små hørselshemmede barn 1. Bakgrunn for prosjektet Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har utviklet et lytteprogram på PC for små hørselshemmede barn.
DetaljerFSK. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag FSK
Kommunikasjon Språk tekst, Natur, miljø teknoli 21.05 22.05 23.05 24.05 25.05 21 Turdag for 7 Heffalomper Turdag for 10 Heffalomper På avdeling.: 7 Heffalomper 11 Petter Sprett Frilek Vi voksne er med
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerKristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped
Kristiansand 21.november 2016 Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped Hva er er et observasjonsmateriale med fokus på sentrale områder knyttet til yngre barns språklige utvikling. Observasjon
DetaljerHøgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap
Høgskolen i Sørøst-Norge Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Mastergradsavhandling Studieprogram: Master i pedagogikk, studieretning spesialpedagogikk Våren 2017 Martine Elmer Jensen Norsk med
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon
Alternativ og supplerende kommunikasjon Hvilke elementer inngår i oppbygging og bruk av pragmatiske og dynamiske kommunikasjonsbøker? Vi vil ta spesielt utgangspunkt i hvordan speech pathologist Gayle
DetaljerHandlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerFra 2008 til 2010 var verdier vårt satsingsområde i personalgruppen.
Stabekk barnehages fokusområder er språk og relasjoner. Gjennom flere år har vi fokusert på teori og konkrete metoder som omhandler verdier, språk og sosial kompetanse. Dette er gjort på kurs, gjennom
DetaljerVæremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom. Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018
Væremåte hos barn og unge med Cornelia de Langes syndrom Monica Andresen Spesialpedagog 18.april. 2018 Barn med CdLs og deres væremåte i sosial samhandling Höem og Andresen, 2012 Utvalget i studien: Foresatte
DetaljerVideokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH
1 communicare = å dele eller gjøre felles Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv.
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,
DetaljerTIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING
TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING TILTAKSPLAN FOR BARNEHAGENE I MIDT TROMS 2012-2016 Region Midt-Troms 12.04.2012 Språk Hovedområde Kjennetegn Tiltak Hvilke tiltak velger barnehagen for dette innsatsområdet?
DetaljerLÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET
LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig
DetaljerSteinkjersannan barnehage
Steinkjersannan barnehage ligger i sentrum av byen. Barnehagen eies og drives av Steinkjer kommune og har vært i drift siden 1.august 2016. Barnehagen har tre avdelinger for barn i alderen 0-3 år og fire
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerHva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut.
Hva er autisme? ASF er en gjennomgripende biologisk betinget utviklingsforstyrrelse som varer livet ut. Mange personer med ASF har tilleggsdiagnoser, men ikke alle. Vi kjenner ikke til årsaken til autisme,
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerProsjekt «Lære å lytte på ipad»
Prosjekt «Lære å lytte på ipad» Prosjektnummer Extrastiftelsen: 2011/3/0322 Sluttrapport, desember 2012 Sammendrag Møller Trøndelag kompetansesenter (MTK) har tidligere utviklet et lytteprogram på PC for
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerAlle har noe de skal ha sagt
Alle har noe de skal ha sagt En kvalitativ studie om bruk av tegn til tale som supplerende kommunikasjon i barnehagen Lene Engelstad Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige fakultet,
DetaljerKapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen
Kapittel 3. Den bimodalt tospråklige opplæringen Dette kapittelet fokuserer på den bimodale tospråklige opplæringen og de prinsippene og ideene som ligger bak. Det sier seg selv at et grunnleggende prinsipp
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerKommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen
Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av personer med behov for ASK til å uttrykke seg, eller for å støtte tale. ARTIKKEL
DetaljerProgram undervisning K1 03.09.08
Program undervisning K1 03.09.08 09.15 Velkommen og introduksjon v/ida 09.30 Kommunikasjon v/mette 10.40 Motorikk v/siri 11.00 Målvalg 11.30 Lunsj 12.15 Arbeid i grupper, prioritering av mål 13.00 Redskap
DetaljerKvalitet i barnehagen
Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerSpråklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen
Språklig og kulturelt mangfold 26. oktober 2010 Hilde Hofslundsengen Mine hovedpåstander Flerspråklighet er en ressurs for barnet og for barnehagen Barnehagen er en helt sentral læringsarena for språk,
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerTotalkommunikasjon i barnehagen
Totalkommunikasjon i barnehagen En kasus studie av et barn med behov for alternativ og supplerende kommunikasjon. Lise Grønbekk Pochon Guerin Masteroppgave i spesialpedagogikk Det utdanningsvitenskapelige
DetaljerHvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?
Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig
DetaljerNår du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.
Kartlegging og oppfølging, ASK i barnehagen Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene. ARTIKKEL SIST ENDRET: 22.10.2018 Målet
DetaljerNår tegn og ord ikke er nok. Kari Schjøll Brede
Når tegn og ord ikke er nok Kari Schjøll Brede 22.04.2015 Dialogisk perspektiv Meningsskapende kommunikasjon Kommunikasjon språk Tilpasse språket Verdsette kroppslig basert / naturlig språk Relasjoner
DetaljerVil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Vil du vite hva jeg har å si? Filmer om alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) Bakgrunn for prosjektet I dag er det ca. 16 000 personer i Norge som er uten funksjonell tale på grunn av sykdom eller
DetaljerBasiskunnskap hørsel
11.1 Blandingsformer mellom norsk tegnspråk og norsk Forfatter: Arnfinn Muruvik Vonen, Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo Dette kapittelet tar for seg blandingsformer mellom norsk tegnspråk
DetaljerHvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse?
Hvordan styrke barnets muligheter for samspill og deltagelse? Monica Andresen (spes.ped.) Frambu Bodø, 29.11.2018 De neste 45 minuttene. Hva legger vi begrepene kommunikasjon, samspill og deltagelse? Forutsetninger
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerHvor kommer PODD fra?
PODD Hvor kommer PODD fra? Speech pathologist Gayle Porter Linda Burkhart i USA PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013 Pragmatisk Organisert
DetaljerMøller kompetansesenter
Møller kompetansesenter Støttet samtale for voksne med ervervede språkvansker En spire til kommunikasjon Kommunikasjonsnettverk Nord-Trøndelag 4. 5. mars 2008 Trine Lise Dahl Språklige utfall ved afasi
DetaljerSP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?
SPRÅKTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen? Vi bruker språket aktivt og bader barna i språk. Vi tar utgangspunkt
DetaljerAlternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)
Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer (PODD) Inspirasjon fra Gayle Porter Isaac 2002 Hovedprinsipper i oppbygging av low-tech
DetaljerSpråkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart
Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart 1 Bordaktivitet 2 Målsettinger med prosjektet: Utvikle metoder og verktøy for
Detaljer