Oppstartsmøtet gruppe T

Transkript

1 Oppstartsmøtet gruppe T 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Et familiesentrert, multimodalt program Organisering og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hva vi gjør i PIH - Tiltak og fokusområder Med særlig vekt på: Motorikk, kommunikasjon og egenledelse Læring og utvikling, lek og aktivitet 3. Om å arbeide i TS-team Om å sette mål for trening og stimulering 4. Gruppearbeid : målsettingsarbeid 5. Avrunding 1

2 HVA ER PIH? Program Intensivert Habilitering et regionalt henvisningskompetansesenter 2

3 Hvor og hvem er vi? Habiliteringseksjonen for barn og unge (HABU), Kristiansand Barnesenteret Sørlandet Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus HF Bilde fra mai

4 Det multimodale regimet i PIH Jeg var imponert over hvor mye det omfattet, det PIH-prosjektet. (Mor) 4

5 Intensiv habilitering og trening Prosjektgruppen (prosjekt 281), Kunnskapsenteret, 2007 Intensiv: Tiltak som har et omfang fra minimum tre ganger i uka til flere ganger daglig i en eller flere perioder. Tiltakene skal være fokusert og bidra til barnets utvikling, motorisk, kommunikasjonsmessig, sosialt og mentalt. Tiltakene forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. Intensiv trening refererer til barnets læring og utførelse av definerte ferdigheter (motoriske, kognitive, kommunikative, språklige, sosiale ferdigheter m.v.) Intensiv habilitering omfatter tiltak som har en bredere tilnærming og som kan rette seg både mot barnet og familien, og mot omgivelsene rundet barnet. Vanlig trenings/ habiliteringstiltak mener vi tiltak som har et omfang på mindre enn tre ganger i uka. 5

6 Gruppe T Program Intensivert Habilitering (PIH) - modell Kompetanse 3/4.Gr.s. HABU 1-2 uke Info & Rekr. Intro/ presentasjon 1.Gr. samling, HABU 2 uker Individuelle tiltak lokalt Ca 2 mnd 2. Gr. samling HABU 2 uker Individuelle tiltak lokalt ca 2 mnd Tlf/ Video konf Individuelle tiltak lokalt ca 3 mnd Ca 10 måneder Hjembesøk/ oppstartsmøte 1. samling Bli kjent i ukene 36 og samling Tiltak - kortsiktig perspektiv i ukene 47 og 48 Video/telefonkonferanse uke 7, /4 samling På lengre sikt planlagt i ukene 21 og 22,

7 Programmet under samlinger Dag: Barna i aktivitet i sal Foreldre enten i sal med barna eller undervisning/ gruppesamtaler / individuelle samtaler Kvelder: Organiserte foreldresamtaler enkelte kvelder (Ikke barnevakt) 7

8 Praktiske forhold under samlingene Overnatting for familier Overnatting for lokale fagfolk Hvem kommer når? Økonomi Opplæringspenger Transport - reisegodtgjørelse Hva skjer i helgen? Parkering Søsken Språk Røykeforbud på sykehusets område 8

9 Helsepersonell Kunnskapsdeling, taushetsplikt & PIH Epikriser/rapporter I foreldregruppa I fagfolkgruppa Annen kommunikasjon Telefon Mail- vi kan ikke svare på mail 9

10 Et viktig mål for PIH-deltakelsen Å hjelpe / legge til rette for at barnet tar i bruk sine muligheter, lærer og utvikler seg optimalt Motorisk Kommunikativt I forhold til egenledelse 10

11 JUST GIVE ME 2 MINUTES! 2 MINUTES IS ALL I NEED AND I WILL BE AS GOOD AS NEW! 11

12 ET FAMILIESENTRERT HABILITERINGPROGRAM FOR Et familiesentrert FØRSKOLEBARN habiliteringsprogram MED FUNKSJONSNEDSETTELSER for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Optimisme Kommunikasjon Egenledelse BARNET BARNET Motorikk Motorikk Fokusering Fokusering Egenledelse Kommunikasjon Kompetanse Kompetanse FORELDRE FORELDRE FAGPERSONER FAGPERSONER Mål, tiltak og evaluering Kunnskap Trening og stimulering Familiesentrert samarbeid Mestring i familien 12

13 Definisjon CP Cerebral parese(cp) beskriver en gruppe forstyrrelser i utvikling av bevegelser og kroppsholdning som forårsaker aktivitetsbegrensninger. Årsaken er en ikke progredierende forstyrrelse i hjernen som har oppstått under svangerskapet eller i løpet av første leveår. De motoriske forstyrrelsene ved cerebral parese er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferd og/eller epilepsi. Oversettelse ved Siri Johnsen Cerebral Palsy (CP) describes a group of disorders of the development of movement and posture, causing activity limitation, that are attributed to non-progressive disturbances that occurred in the developing fetal or infant brain. The motor disorders of cerebral palsy are often accompanied by disturbances of sensation, cognition, communication, perception, and/or behaviour and/ or by seizure disorder. Bax et al

14 Barn med CP har en ikke-typisk utvikling Vi vet en del om barnets utvikling Motorikk og utvikling GMFCS (grovmotorikk) MACS (finmotorikk) Kommunikasjon CFCS (under utprøving i Norge) 14

15 Motorikk Av latin; motorius betyr noe som setter i bevegelse. Skaden medfører (Kunnskapsforlagets blå ordbøker 1984) Forandret muskeltonus (spenning), endringer i leddenes bevegelighet, redusert muskelstyrke, utfordringer når en skal koordinere bevegelser Annen variasjon i motoriske aktivitet Bruker lengre tid på å sette i gang og gjennomføre en aktivitet Dette må vi ta hensyn til når vi legger opp til å fremme barnets funksjon! 15

16 Hva er å kommunisere? Slik ordet kommunikasjon brukes i dagligtalen, kan enhver tilsiktet eller ikketilsiktet overføring av følelser, informasjon, holdninger osv. fra en person til en annen ses på som kommunikasjon. Barns språk, Kommunikasjon communicare = å dele eller gjøre felles Bevisst eller ubevisst Språk: det vi vanligvis bruker for å kommunisere med Tale: det som kommer ut av munnen 16

17 Gi barna muligheter til å uttrykke seg på en måte som er oppnåelig og forståelig Kroppsspråk Blikkpeking Lyder Tale Håndtegn Gester tegn-som-støtte tegnspråk Grafiske tegn Bilder Grafiske symboler Ordbilder etc. Bruke den kommunikasjonsformen som til enhver tid er mest effektiv og tilgjengelig. Alt kan kombineres! 17 17

18 Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. 18

19 Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet (forstå, huske, konsentrere seg, planlegge) Hvordan vi regulerer oss selv i forhold til andre (ta initiativ, styre emosjoner, være fleksibel, tilpasse seg andre, samspille med andre) 19

20 Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe T? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv og kunne ta initiativ Kunne bruke kommunikativ og motorisk kapasitet Kunne oppfatte og forstå Kunne gjenkjenne og huske Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Kunne stoppe seg selv og innordne seg Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. 20

21 JUST GIVE ME 2 MINUTES! 2 MINUTES IS ALL I NEED AND I WILL BE AS GOOD AS NEW! 21

22 Vår fantastiske hjerne Består av ca. opptil milliarder hjerneceller og ti ganger så mange støtteceller Hver hjernecelle kan ha opptil forbindelser til andre hjerneceller I voksen alder inneholder hjernen ca km med fiber Avstanden Kristiansand Tromsø t/r, X 40 22

23 Læring og utvikling Voksne trenger: Barn trenger: 23

24 Lystbetont aktivitet lek Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene Lystbetont motiverende Meningsfylt Tilpasset nivå Suksess mestring Repetisjon 24

25 PIH er ingen treningsleir 25

26 Eks på dagsprogram med tilrettelagte aktiviteter for barna i PIH E G E N L E D E L S E K O M M U N I K A S J O N Åpning LMP nødvendig ledd- og muskelpleie Tilrettelagt lek med vekt på grovmotorikk Pause evt m/noe rettet mot - tilrettelagt daglig aktivitet Tilrettelagt lek med vekt på finmotorikk/munnmotorikk Lunsj Evt ute tilrettelagt grov- og finmotorisk lek Repetisjon grov/finmotorisk lek etter behov Avslutning 26

27 Husk at barn må hvile i blant! 27

28 TS-team Hvorfor TS-team TS-team og det eksisterende hjelpesystem Organisering av TS-team Samarbeidsklima Arbeidsredskaper 28

29 MÅLVALG Målvalg som byggesten og drivkraft Fokusere innsatsen hvor teamet jobber samlet om felles mål (isteden for å bruke ressursene til å arbeide hver for seg) 29

30 Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige mål kan være aktivitetsmål og bør kunne oppnås på kort sikt og være målbare Kortsiktige og langsiktige mål må henge sammen. 30

31 Mål, tiltak og evalueringsprosessen 5. Evaluering Egenledelse 1. Kartlegging 4. Gjennomføring Motorikk Kommunikasjon 2. Valg av mål 3. Valg av tiltak Figuren viser mål og tiltaksprosessen fra kartlegging, gjennom valg av mål og tiltak, til gjennomføring og evaluering. Dette vil være en kontinuerlig prosess for systematisk arbeid med mål og tiltak i forhold til hovedområdene egenledelse, motorikk og kommunikasjon. 31

32 Oppgaver for TS-teamet i dag Hvem skal sitte i TS-teamet? Hvem skal være koordinator? Hvor ofte skal teamet ha møte? Hva skal være mål for trening og stimulering? Innspill fra alle (gule lapper) Prioritere hvilke mål som er viktigst Velge ut et fokusområde Beskrive hva barnet kan nå Hva kan være et kortsiktig mål 32

33 Lurer du på noe? Ta kontakt! Tlf :