Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep
|
|
- Linn Håkonsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Stress og belastning hos foreldre til barn med funksjonsnedsettelse Utfordringer og mestringsgrep Seksjonsleder/psykologspesialist Bjørn Lerdal, HABU, SSK
2 Tema vi kommer inn på Hva er stress og når er stress farlig Faktorer som bidrar til høyt stress Konsekvenser for foreldrefungering av langvarig, høyt stress Identifikasjon og kartlegging av foreldre i rødt sone mht stress Kjønnsforskjeller og stress Tiltak mot stress
3 Definisjon av stress Stress er en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap. Det er en normalreaksjon på en større utfordring og noe vi alle opplever fra tid til annet. Faren ved stresseksponering oppstår først når man ikke finner en god mestring av utfordringene, slik at belastningen blir langvarig og påkjenningen så stor at man ikke får den hvilen og restitusjonen som man trenger (jf. The Cost og coping). Jonsdottir, I. H. og Ursin, H. (2011), Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. I Aktivitetshåndboka. Oslo: Helsedirektoratet.
4 Stress- og resiliensfaktorer Stress er et resultat av en lang rekke gjensidige samvirkende faktorer: Omfanget, varigheten og typen av stressorer, personens mestringsstrategier, historikk og motstandskraft/sårbarhet, og tilstedeværelsen av støttende og beskyttende faktorer i omgivelsene.
5 Foreldrehverdagen har sine utfordringer Generell livsfaseklemme: Den handler om hvordan vi sjonglerer med og prioriterer: Karriere, småbarn, fritidsinteresser og vedlikehold av sosiale nettverk. Foreldre til barn med funksjonsnedsettelse har krevende tilleggsroller (Tøssebro et al, 2014.): Administratoren Terapeuten Normaliseringsagenten
6 Faglig fundament - Canchild God mestring og lavt stressnivå: The child achieves optimal function within a supportive, low-stressing and good coping family context. Foreldre som familienes sjefer og modeller: The parents have a leading role in the family and it is essential to offer parents assistance and support in reducing stress and finding good adaptation and coping solutions.
7 Foreldre med høyt stressnivå Personnivå: Redusert livskvalitet. Redusert immunforsvar og økt sannsynlighet for sykdom. Redusert libido Økt sannsynlighet for depresjon. Økt sannsynlighet for å begå feil. Økt opplevelse av angst og uro, trøtthet, søvn- og konsentrasjonsproblemer, o.l. Foreldrefungering: Strengere og mer autoritære. Mindre empatiske. Mer negative i deres foreldreutøvelse. Og mindre involvert i barnet. Redusert livskvalitet selv økning i depresjon, angst og dårligere generell helse. Økt forekomst av atferdsvansker hos barna. Stress er smittsomt.
8 Mødre(N38) Fedre(N38) Signifikant
9 Stressnivå mødre og fedre til førskolebarn m/cp Lerdal et al. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Vol 52, nr. 5, 2015, side ,1 5,7 27,3 17, > 95 %til %til ,6 77,1 < 85%til Mødre Fedre Figur 1 Prosentvis fordeling av mødre og fedres skåre på Total stress-skåre (TSI). Skåre mellom 85- og 95-percentil defineres som høyt stress, skåre over 95-percentil defineres som svært høyt stress.
10 Stress og emosjonelle vansker hos mødre og fedre til småbarn (gj.s. 26,7 mdr.) med ASF Svært høyt stress Høyt stress Stress ok 20 0 Mødre stress Fedre stress Davis & Carter, Parenting Stress in Mothers and Fathers of Toddlers with Autism Spectrum Disorder: Association with Child Caracteristics, J. Autisme Dev Disord 2008, 38:
11 Hva sier foreldre som mestrer og har lite stress Vi er åpne, vi snakker med hverandre om alle gleder og sorger, vi deler alt med hverandre og det har vi gjort fra dag en. Det er ingen tema som er omgitt av uoverstigelige taushetsmurer. Som en ser: De kombinerer og bruker ulike mestringsstrategier.
12 Foreldregrep for overskudd god mestring Jakt på positive opplevelser Hvile og restitusjon Ta kontroll over eget liv Ivaretakelse av egne behov Ivaretakelse av parforholdet 80% kan være mer enn godt nok Faste hverdagsrutiner Drøft åpent arbeidsfordelingen i familien Anerkjennelse for merbelastning Støtte fra storfamilien Trening og fysisk aktivitet Kontroll på bruk av sosiale media
13 Foreldregrep for overskudd og god mestring Vedlikehold og utvikling av sosiale kontakter/nettverk Legge til rette for erfaringsutveksling bruker-til-bruker Sikre støtte i arbeidssituasjonen hos overordnede og kolleger Trene seg i å ta i mot hjelp Forstå og mestre barnet Følelsesmessig bearbeidelse Motvirke overbeskyttelse Avlastning- og praktisk hjelp
14 Oppsummert Forventningspresset er høyt, foreldre- og arbeidsoppgavene krevende og mange opplever ei kontinuerlig og belastende tidsklemme. For en del foreldre resulterer dette i høyt stress- og belastningsnivå, for den enkelte og familien som helhet. Mottiltakene krever tøffe prioriteringer. Gode prioriteringer er de som står seg i et langsiktig perspektiv.
Psykisk utviklingshemming
Psykisk utviklingshemming Kristian Sørensen Psykologspesialist - Nevropsykolog Habiliteringsseksjonen for barn og unge WHO Psykisk Utviklingshemming Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av
DetaljerBJØRN LERDAL Mestringsgrep mot stress TIPS TIL FORELDRE, PÅRØRENDE OG HJELPEAPPARAT
BJØRN LERDAL Mestringsgrep mot stress TIPS TIL FORELDRE, PÅRØRENDE OG HJELPEAPPARAT 2015 Hvordan kan foreldre til barn med funksjonsnedsettelser forebygge høyt stress eller redusere stress og belastning?
DetaljerHabilitering bistand til egen mestring. Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus
Habilitering bistand til egen mestring Innlegg BNS 04.11.06 v/seksjonsleder Bjørn Lerdal HABU, Sørlandet sykehus Mestring og omstilling gjelder alle Et menneske kommer til verden, det vandrer rundt i en
DetaljerPÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS
PÅRØRENDE SOM MEDSPILLER OG RESSURS Hvem er de pårørende? HVA SIER FORSKNINGEN? FORELDRE TIL BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE Mange foreldre tar ansvar for pedagogiske og fysikalsk trening for barna (Tøssebro
DetaljerVelkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer.
Velkommen til landskonferanse på Sørlandet for sosionomer innen habilitering innspill mht noen faglige utfordringer. Konst. avdelingsleder Bjørn Lerdal, HABU, Barnesenteret. 23.08.07 www.habu.no Ulike
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
DetaljerÅ fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse.
Å fremme mestring hos førskolebarn med funksjonsnedsettelse. En multimodal tilnærming Ida E. Vestrheim, Cand san og leder av Program Intensivert Habilitering Kristian Sørensen, Psykolog i Program Intensivert
DetaljerNår barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?
1 Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre? Nasjonal konferanse i klinisk helsepsykologi 2016 Norsk Psykolog Forening, Oslo, 14-15 april Førsteamanuensis/psykologspesialist Psykologisk institutt,
DetaljerProgram Intensivert Habilitering (PIH)
Program Intensivert Habilitering (PIH) Regionalt senter for Intensiv Barnehabilitering Sørlandet Sykehus Kristiansand Psykologspesialist Kristian Sørensen Program Intensivert Habilitering - Intensivtilbud
DetaljerElisabeth Høstland Søbstad helsehus Pårørendearbeid. Foto: Helén Eliassen
Elisabeth Høstland Søbstad helsehus 2013 Pårørendearbeid Foto: Helén Eliassen 1 Demensplan 2015 Ca 70 000 personer med demens i Norge Hver person med demens har 4 pårørende ( ca 280 000 pårørende som i
DetaljerMestring og egenomsorg
Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i
DetaljerSykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?
Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv
DetaljerOppstartsmøter Gr P. 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring
Oppstartsmøter Gr P 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse Lek
DetaljerVår studie viser at mødrene i langt større grad enn fedrene opplever økt stress knyttet til rollerestriksjon, egen helse, depresjon og ektefelle
Vår studie viser at mødrene i langt større grad enn fedrene opplever økt stress knyttet til rollerestriksjon, egen helse, depresjon og ektefelle 397 Vitenskapelig artikkel TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING
DetaljerHur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering
Hur påverkar det oss att arbeta med våldet innom familjen? Om belastningsreaktioner och sekundärtraumatisering Marius Råkil Psykologspesialist och VD Alternativ til Vold (ATV), Norge PÅ VEI TIL JOBBEN
DetaljerStress og mestring hos foreldre til barn med cerebral parese
Stress og mestring hos foreldre til barn med cerebral parese Vår studie viser forhøyet stressnivå hos foreldre til førskolebarn med cerebral parese. Mødre opplevde redusert stress og bedre mestring etter
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerDet eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen
Det eksisterer et rusmiddelproblem Frid Hansen qnår bruk av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien qnår de følelsesmessige bånd mellom mennesker belastes
DetaljerHva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
DetaljerAutismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.
Autismespekterforstyrrelser og aldring vandring i et ennå ukjent landskap? Michael B. Lensing (miclen@ous-hf.no) www.autismeenheten.no Våre små søsken har blitt voksne og begynner å bli gamle Heller ikke
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerForskjeller i stressnivå hos mødre og fedre til førskolebarn med cerebral parese
Forskjeller i stressnivå hos mødre og fedre til førskolebarn med cerebral parese På tross av at norske kvinner og menn regnes som noen av verdens mest likestilte, finner vi i vår forskning blant førskolebarn
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap «Vil du gjøre en forskjell i verden må du være den selv» Mahatma Gandhi 1869-1948 Helse Helse kommer fra gammelnorsk HEIL = helhet
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?
DetaljerDepressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna
Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon
DetaljerTema: 1. Info om HABU 2. Oppfølgingstilbud lokalt, regionalt og internasjonalt 3. Foreldre/foresatte barnas viktigste ressurs
Tema: 1. Info om HABU 2. Oppfølgingstilbud lokalt, regionalt og internasjonalt 3. Foreldre/foresatte barnas viktigste ressurs Bjørn Lerdal Seksjonsleder for HABU Alt i HABU handler om......samarbeid om
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerHAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER
HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL OG SENIORSENTER HAVNABERG FRISKLIVSSENTRAL Hva er en Frisklivssentral? Et kommunalt tilbud om personlig oppfølging i forhold til endring av levevaner. Fokus på motivasjon og
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerHvordan utvikle prestasjonskulturen
Hvordan utvikle prestasjonskulturen i FK Vigør G 16? Stress i konkurransesituasjonen - hvordan takle stress / press sammen Bjørn Tore Johansen, FK Vigør KONKURRANSESITUASJONEN STRESS I IDRETT EUSTRESS
DetaljerHøringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»
Helsedirektoratet postmottak@helsedir.no Oslo, 30. september 2013 Vår ref: 1137-TLH/ste Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens
DetaljerPIH. Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt. HABU, Sørlandets sykehus HF, 2002-2006
PIH Prosjekt Intensiv Habilitering - et fagutviklingsprosjekt HABU, Sørlandets sykehus HF, 2002-2006 Disposisjon: Oppdrag, faglig utgangspunkt, PIH-modeller, resultat og erfaringer fra prosjektperioden.
DetaljerEffekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon
Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Preliminære resultat 21.11.17 Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal Enhetsleder Poliklinkken Raskere tilbake Mental health and work OECD
DetaljerHvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?
kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerUndersøkelse av stipendiatenes psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø ved ett institutt BHTs egne erfaringer
Undersøkelse av stipendiatenes psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø ved ett institutt BHTs egne erfaringer Presentasjon for AMU 24.09.18 Faglige ansvarlige ved BHT: Inger Kristine Mollø- Christensen
DetaljerEr det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet
Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving
Detaljer2. Skolesamling etter Utøya
2. Skolesamling etter Utøya Råd som er gitt unge overlevende (og etterlatte) og deres pårørende Gardermoen 27.03.12 Kari Dyregrov, dr. philos Senter for Krisepsykologi / Folkehelseinstituttet www.krisepsyk.no,
DetaljerEn biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag
En biopsykososial modell for fatigue (PSF) og depresjon (PSD) etter hjerneslag En biopsykososial modell gir et tillegg til den mer tradisjonelle lineære biomedisinske modellen, nemlig psykologiske og sosiale
DetaljerGod kommunikasjon gir god helse. Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap
God kommunikasjon gir god helse Victoria Telle Hjellset Folkehelsevitenskap I møte med helsevesenet Behandlingsmålene Vi har det som skal til av utstyr og medisiner for å nå behandlingsmålene for type
DetaljerFRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014
-program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerFra Time Out til Time In
QuickTime and a decompressor are needed to see this picture. 18.05.2011 Fra Time Out til Time In Hvordan jobbe målretta i møte med depresjon? Anne Gro Innstrand, psykologspesialist. Epost: grinnst@online.no
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU
Klinikk for kvinne, barn og familie HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE - HABU KURS- OG OPPLÆRINGSTILBUD INTENSIVE TILTAK 2017 For barn, ungdom, familie og fagpersoner Innhold Innhold... 2 Velkommen
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerJobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet
Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet Gunn Astrid Baugerud, postdoktor SilleVangbæk, Siv Andreassen, og Annika Melinder Bakgrunn Plasseringsstudien: - har gitt viktig
DetaljerHva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang
Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
Detaljer- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv -
- vi er en del av et liv som overgår all forstand, og vårt høyeste oppdrag er vårt daglige liv - Møte veggen Definisjoner Utbrenthet er en tilstand preget av redusert omtanke for mennesker en arbeider
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
DetaljerEli Marie Wiig. Sykepleier i 10 år
Sykepleier i 10 år Eli Marie Wiig Lærer og skoleleder < 20 years Master i pedagogikk, UiO 2006 PhD-student 2011 2017 (50%) Teamleder ved KoRus Sør, Borgestadklinikken PhD-prosjekt 2011 2017: Rusavhengige
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Marcus D. Hansen & Mari Østgaard
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Marcus D. Hansen & Mari Østgaard ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerSkolevegring -Kjennetegn
Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede
DetaljerTema i undersøkelsen:
Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.
DetaljerPsykososialt arbeidsmiljø. UiO
Psykososialt arbeidsmiljø Psykisk helse og omstilling UiO 12.06.2015 Trine Lanes Østbye og Sidsel Dobak seniorrådgivere NAV Arbeidslivssenter Oslo Alle har en psykisk helse Definisjon av god psykisk helse:
DetaljerMarianne Hedlund Høgskolen i Telemark
Marianne Hedlund Høgskolen i Telemark Bakgrunn «Det går ikke an å bruke seg sjøl både på retta og vranga» Gry Mette D. Haugen, Marianne Hedlund og Christian Wendelborg (NTNU Samfunnsforskning) Rapport
DetaljerPSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu
PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu Hvordan er det å leve med kronisk sykdom? Trekker seg tilbake fra aktiviteter Trekker seg tilbake fra aktiviteter Mister venner
DetaljerPIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst
PIH - Fra klinisk utviklingsprosjekt til etablert behandlingstilbud i Helse Sør- øst Kristian Sørensen, Psykologspesialist og Ida E. Vestrheim, Cand. San./ leder Program Intensivert Habilitering Historikk
DetaljerFra generasjon prestasjon til generasjon relasjon?
Fra generasjon prestasjon til generasjon relasjon? Hva kan vi som foresatte helt konkret gjøre for å bidra til at fokuset flyttes fra prestasjoner til relasjoner? Det er f.eks. bedre å ha en god venn som
Detaljer«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH)
«Potensielt traumatiserende hendelser (PTH) Noen råd om hvordan forebygge og dempe langvarige reaksjoner» Refleksjoner og dialog v Lars Weisæth og Venke A. Johansen POTENSIELT TRAUMATISERENDE HENDELSER
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerHabilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden
Habilitering av barn og unge utfordringer for fremtiden kort presentasjon av boken ved redaktørene SOR konferanse 14. november 2011 Bidragsytere SOR initiativ Universitetsforlaget innsats for habiliteringsfeltet
DetaljerUtbrenthet blant helsepersonell
Utbrenthet blant helsepersonell Astrid M. Richardsen Handelshøyskolen BI E-mail: astrid.richardsen@bi.no Stress i arbeidslivet Bidrar til forverring av mentale lidelser som depresjon, angst, nervøsitet
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerForedrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den
Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer
DetaljerNy veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten
Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Innhold i presentasjonen Hvorfor en ny pårørendeveileder? Mål og målgrupper Prosess med å lage veilederen Voksne pårørendes behov Barn som pårørende
DetaljerEn guide for samtaler med pårørende
En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Sosial utvikling Nonverbale lærevansker Anne-Kin Pfister Spesialpedagog Juni 2012 2 For å fungere sosialt, er det ikke bare viktig å forstå hvilke regler som gjelder i den sosiale
DetaljerHva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP?
Hva kan endre seg i hode og kropp når man blir voksen, eldre og gammel og har CP? Ellen Munthe-Kaas, Fysioterapeutspesialist Seksjon for voksenhabilitering, Helse Møre og Romsdal HF Hjerneskaden er statisk,
DetaljerBarn i katastrofer. Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS
Barn i katastrofer Grete Dyb Dr.med., Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Prosjektleder, NKVTS DEN TRAUMATISKE HENDELSEN Hvordan er barns oppfatning og vurdering av fare? Har foreldrenes opplevelser
DetaljerPsykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende. Kristine Amlund Hagen, PhD
Psykososial situasjon hos barn og ungdom som pårørende Kristine Amlund Hagen, PhD Oversikt Hva menes med psykososial situasjon? Kort om utvalget av barna og ungdommene Hva målte vi? Forskjeller mellom
DetaljerHelsesøsters bidrag til det psykososiale arbeid Ved Gjettum skole. May Ullnæss, helsesøster
Helsesøsters bidrag til det psykososiale arbeid Ved Gjettum skole May Ullnæss, helsesøster Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerTrygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy
Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens
DetaljerSKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN
SKOLENS INNSATSTEAM STØTTETEAM I BODØSKOLEN FRA OK-AVDELINGENS OPPVEKSTPLAN 2018-2030 BARN OG UNGES STEMME BARN OG UNGE SIKRES INNFLYTELSE I SAKER SOM ANGÅR DEM SELV BARN OG UNGE INVOLVERES I PROSESSER
DetaljerLivshendelser, tap og sorg
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Livshendelser, tap og sorg Psykologspesialist Arvid N. Kildahl Storefjell - 11.11.15 Livshendelser og tap Alle opplever det. I et forebyggingsperspektiv
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerForeldreopplæring i Pivotal Response Treatment. Mari Østgaard & Marcus D. Hansen
Foreldreopplæring i Pivotal Response Treatment Mari Østgaard & Marcus D. Hansen ( 3-8.Sykehusenes oppgaver, Lov om spesialisthelsetjeneste) «Pasient og pårørende opplæring er i følge spesialisthelsetjenesteloven,
DetaljerForebygging av type 2 diabetes blant Pakistanske innvandrer kvinner. InnvaDiab-DE-PLAN. Post.doc Victoria Telle Hjellset
Forebygging av type 2 diabetes blant Pakistanske innvandrer kvinner InnvaDiab-DE-PLAN Post.doc Victoria Telle Hjellset Bakgrunn: Risikofaktorer Ikke-påvirkelige risikofaktorer Gener Alder Etnisitet Påvirkelige
Detaljer«Et godt liv. Hva kan det være og hva står eventuelt i veien for et godt liv?» Loen 27. oktober v/arne Klyve
«Et godt liv. Hva kan det være og hva står eventuelt i veien for et godt liv?» Loen 27. oktober 2016 v/arne Klyve Et godt liv i absolutt forstand finnes ikke Et godt liv Alt dreier seg om et godt liv.
DetaljerMåleegenskaper ved ADI-R og ABC. Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø
Måleegenskaper ved ADI-R og ABC Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD UNN Tromsø Hvorfor måleegenskaper? 2 Reliabilitet Validitet Normer 3 Sjekk kvaliteten! PsykTestBarn http://www.psyktestba rn.no/
DetaljerTankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i
Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi
DetaljerNår mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012
Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva
DetaljerEt familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser
Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerFagdag barn som pårørende
Fagdag barn som pårørende Steinkjer rådhus 20.10.2016. Mette Holte, koordinator Barn som pårørende Britt Helen Haukø, psykiatrisk sykepleier Tema Innledning Lovverk Kunnskapsbaserte fagprosedyrer i Helse
DetaljerFamiliefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer
Familiefokusert praksis i psykiske helsetjenester forskning og helsepolitiske føringer Bente Weimand forsker og leder av forskningsgruppen «Brukeres og pårørendes erfaringer», fou-avd. psykisk helsevern,
DetaljerSamtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER
Samtalegruppe for ungdom som har opplevd foreldrenes samlivsbrudd PIS-GRUPPER BAKGRUNN FOR Å DRIVE PIS-GRUPPER 20 25 000 barn pr år opplever foreldrenes samlivsbrudd Barn og ungdom med skilte foreldre
DetaljerROS gir sårbarhet styrke
Senter for spiseforstyrrelser Rogaland Hilde Dorthea Nesvåg Rådgivere Når har jeg en spiseforstyrrelse? Når tanker og adferd i forhold til mat og vekt begynner å begrense: livsutfoldelse forringe livskvalitet
DetaljerForberedelse til første samtale
Forberedelse til første samtale Velkommen til emeistring Raskere Tilbake! Teksten og øvelsene du her får tilbud om er ment som en hjelp til deg som har en arbeidsplass å gå tilbake til og som enten står
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerMÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse
MÅL, TILTAK OG EVALUERING ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige
DetaljerPårørendenettverk Sogn og Fjordane. Førde 4.mai 2017
Pårørendenettverk Sogn og Fjordane Førde 4.mai 2017 Pårørende til personer med rus og psykiske lidelser Psykologspesialistene Nina Arefjord og Nina Elin Andresen KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene
DetaljerGode nok foreldre? Halvor Fauske HINN og NTNU
Gode nok foreldre? Halvor Fauske HINN og NTNU «Gode nok foreldre» Utrykket brukes av barnevernet, i faglitteraturen og i en rekke profesjonelle sammenhenger Langsrud, Elizabeth; Fauske, Halvor; Lichtwarck,
DetaljerPALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet
PALLIASJON OG DEMENS Demensdage i København 2019 Siren Eriksen Professor / forsker 1 Leve et godt liv hele livet 2 1 Diagnose Alzheimer Sykehjem Infeksjoner P A L L I A T I V F A S E Agnes Hansen, 83 år
DetaljerSkadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.
Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker
Detaljer