Vi syner til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte ved Høgskolen i Bergen.

Transkript

1 Høgskolen i Bergen Sakshandsamar: Audun Kjørstad Tlf.: Styret sine medlemar Vår dato: Vår ref: 2015/ Dykkar dato: Dykkar ref: Innkalling til styremøte Vi syner til vedteken møteplan og kallar med dette inn til styremøte ved Høgskolen i Bergen. Styremøte 09/15 Møtetid: Onsdag kl Møtestad: Styrerommet (A-825), 8. et. på campus Kronstad Møtestart Lunsj Møteslutt Dersom du ikkje kan møte ber vi om at du gjev melding til styresekretariatet v/ Audun Kjørstad på , eller e-post: audun.kjorstad@hib.no. Høgskulen ber om at so mange som mogleg av våre gjestar og tilsette nyttar kollektiv transport. Dersom dokker har planar om å kome i bil, ber vi om at dokker seinast dagen før møtet tek kontakt på parkering@hib.no for å tinge parkering i høgskulen sitt parkeringshus. Med helsing Ole-Gunnar Søgnen rektor Christian Fotland høgskuledirektør

2 STYREMØTE: MØTE: 9/2015 SAKSLISTE: Sak 105/15 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 106/15 Møtebok frå styremøte 8/15 Sak 107/15 Orienteringssaker Sak 108/15 Eigenfinansierte studium i opptaket Sak 109/15 Møteplan for 2016 Sak 110/15 Sak 111/15 u.off. Sak 112/15 u.off. Sak 113/15 u.off. Sak 114/15 u.off. Sak 115/15 Oppnemning av representanter og vararepresentanter til Tilsettingsutvalg for undervisnings- og forskerstillinger (TU) Oppnevning av sakkyndig utvalg for å vurdere søknad om opprykk til professor i musikkpedagogikk (AL) Søknad om opprykk til professor i pedagogikk (AL) Forlenget tilsetting i stilling som professor II i samfunnsarbeid (AHS) Tilsetting i stilling som professor i sykepleiefag (AHS) Etablering av mastergradstudium i jordmorfag (Ettersendt: 29.10) Eventuelt

3 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Møtebok frå ekstraordinært styremøte 08/2015 Møtetid: Torsdag 15. oktober, kl Møtestad: Styrerommet (A825), Campus Kronstad Til stades: Ole-Gunnar Søgnen, Aina M. Berg, Sissel Johansson Brenna, Marianne R. Espelid, Ragnar Gjengedal, Kristian Helland, Sindre H. Riisøen, Arne B. Riple, Mona R. Strømme, Tom Are Trippestad, Marit Ubbe. Forfall Svenn-Åge Dahl (vara: Riple) Sekretær Referent Andre Christian Fotland Audun Kjørstad Rektorat, dekanar/prodekanar, direktørar, sekretariat Møtet vart leia av styreleiar Ole-Gunnar Søgnen. Innkalling, saksliste og dokument vart sendt ut til styret onsdag 7. oktober og publisert på nett same dag. Møteboka vert ført av administrasjonen. Side 1 av 4

4 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Sak 99/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Rektor gjorde greie for innkalling, saksliste og etterspurde saker til eventuelt. - Ubbe og Helland meldte saker til eventuelt. Sak 99/15 Godkjenning av innkalling og saksliste Sak 100/15 Møtebok frå styremøte 07/15 Sak 101/15 Orienteringssaker Sak 102/15 Rekneskapsstatus per 2. tertial 2015 Sak 103/15 Budsjett 2017 innspel utanfor ramma Sak 104/15 Søknad om opprykk til dosent i pedagogikk Eventuelt Styret godkjente forslag til innkalling og saksliste. Samrøystes vedteke. Sak 100/15 Møtebok frå styremøte 07/15 Møtebok frå styremøte 07/15 har vore ute på sirkulasjon. Møteboka vart godkjent utan merknadar. Samrøystes vedteke. Sak 101/15 Orienteringssaker Rektor orienterte om framlegg til statsbudsjett for 2016 og moglege konsekvensar for Høgskolen i Bergen. Rektor orienterte om framgang i SAKS/fusjon med HSH og HSF. Styret synte stor interesse for saka. Høgskuledirektør hadde inga munnleg orientering. Vedlagte orienteringar Skriv frå Kunnskapsdep. Brev frå strategigruppa Rektor og direktør AHS Planar for utvikling og effektiv bruk av campus og bygg i universitets- og høgskulesektoren Endringar i instruks for handtering av bygge- og leigesaker i statleg sivil sektor Retningsliner for handsaming av statlege byggeprosjekt der husleiga vert dekka innan gjeldande budsjettramme (kurantprosjekt) Utgreiingsinstruksen Innspel til styreseminaret Mandat for felles utgreiing, HiB, HSH og HSF Referat frå avdelingsrådsmøte Side 2 av 4

5 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Styret tok sakene til orientering. Presentasjon frå avdelingsrådsmøte Sak 102/15 Rekneskapsstatus per 2. tertial 2015 Dokument i saka: Delårsrapportering 2. tertial 2015 brev frå KD Leiingskommentarar til rekneskapet per 2. tertial 2015 Rekneskapet per 2. tertial 2015 med noter Forslag til vedtak: Vedtak: Styret tar høgskolens rekneskap per 2. tertial til etterretning Styret tar høgskolens rekneskap per 2. tertial til etterretning Samrøystes vedteke Sak 103/15 Budsjett 2017 innspel utanfor ramma Dokument i saka: St.prp. nr 1 ( ) Orientering om forslag til statsbudsjettet 2015 fra KD Statsbudsjett 2015 tildelingsbrev Høgskolen i Bergen Sak 77/10 Strategisk plan Sak 75/14 Budsjettforslag 2016 innspill utenfor rammen Sak 16/15 Rapport og planer Sak 26/15 Opptaksrammer og regulering av studier Sak 92/15 Budsjettforslag innspill utenfor rammen Budsjettforslag 2017 innspill utenfor rammen (vedlegg) Forslag til vedtak: Vedtak Styret gir høgskoledirektør og rektor fullmakt til å sende endelig budsjettforslag for 2017 utenfor rammen, med eventuelle innspill gitt i styremøtet. Styret gir høgskoledirektør og rektor fullmakt til å sende endelig budsjettforslag for 2017 utenfor rammen, med eventuelle innspill gitt i styremøtet. Samrøystes vedteke. Side 3 av 4

6 Styret ved Høgskolen i Bergen Dato: Til dagsorden: Styreleiar fremja forslag om å handsame saker til eventuelt før sak 104/15, då denne er unnateke offentlegheit. Styret samtykka. Eventuelt Helland Kor mykje skal eit referat referere? Etterlyste sak om framdrift i byggesak og oppfølging av studiebarometer. Høgskuledirektør kunne stadfeste at desse bestillingane er mottekne og kjem på sakskartet når dei er klare. Ubbe Innvendingar til handsaminga av eventueltsak 2 på møte 07/15. Styret sa seg samde med Ubbe i at det var uheldig å fatte vedtak i ei eventueltsak, men at vedtaket i seg sjølv var uproblematisk. Det vart fremja ynskje om ei styresak som gjer greie for system for leiarløningar ved HiB og kva kriterium som ligg til grunn for lønsjusteringar. Høgskuledirektør meldte at ei slik sak er planlagt til styremøtet i desember. Sak 104/15 Søknad om opprykk til dosent i pedagogikk (u.off.) Dokument i saka: Sakkyndig vurdering av 20. september 2015 Forslag til vedtak: Vedtak: Styret godkjenner den sakkyndige bedømmelsen og tildeler førsteamanuensis Svein Ole Sataøen opprykk til dosent i pedagogikk fra 1. april Styret godkjenner den sakkyndige bedømmelsen og tildeler førsteamanuensis Svein Ole Sataøen opprykk til dosent i pedagogikk fra 1. april Samrøystes vedteke Side 4 av 4

7 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler Audun Kjørstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret, Høgskolen i Bergen /15 Orienteringssaker møte 09/2015 Rektor og høgskuledirektøren sine orienteringar Vedlagte orienteringar: Seksjon for økonomi Orientering om økonomistatus per 2. tertial 2015 Statusrapport for anskaffelsesområdet, november 2014 IDF Referat frå møte på verksemdsnivå Strategigruppa Høyringsutkast til ny strategi for Høgskolen i Bergen Dokumentet vert ettersendt, og skal vere styret i hende seinast i løpet av måndag 2. november. Forslag til vedtak/innstilling: Styret tek sakene til orientering 1

8 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 131 Saksbehandler Kristine Tangen Saksgang Høgskolestyret Høgskolen i Bergen Møtedato Orientering om økonomistatus per 2. tertial Sammendrag I en situasjon hvor foreløpige prognoser viser at høgskolen vil gå inn i strammere, økonomiske tider de kommende år, er det en ubalanse i det å ha et stort mindreforbruk i avdelingsbudsjettene og et merforbruk i fellesadministrasjonen. Avdelingene har i den anledning kommet med redegjørelser for hvordan bruken av midlene skal disponeres i de kommende årene (ref. styresak 21/15 og 40/15). Det er svært positivt at avdelingene legger til grunn et flerårig planperspektiv og at tiltakene klart er knyttet til høgskolens og avdelingenes satsningsområder. Midlene vil blant annet bli nyttet til å øke den samlede FoU-tiden, styrke finansieringen av strategiske forskningsprosjekter, investeringer i vitenskapelig utstyr, kompetanseutviklingstiltak og satsning på etter- og videreutdanningstiltak. Det er veldig viktig at planene stemmer overens med høgskolens overordnede målsettinger jf. strategisk plan. For høgskolen er det viktig å opparbeide seg et strategisk handlingsrom for å bygge opp under universitetsambisjonene. 1

9 Saksframstilling: For å oppnå målet om større handlingsrom i økonomien, har det i de siste årene vært nødvendig å foreta sterkere prioriteringer i forhold til ressursbruk. Kostnadsnivået, spesielt hva gjelder varige kostnader, må stabiliseres for å kunne skape et større, fremtidig handlingsrom. Økt innsats for å skaffe inntekter ut over statstilskuddet er strategisk avgjørende for at høgskolen skal ha kraft til å gjennomføre de overordnede målsettinger over tid. Antall årsverk er økt med 86 årsverk i perioden, fra 735 per til 821. Fra 2012 til 2015 har antall årsverk økt med 126 årsverk, eller om lag 18,1 %. De samlede personalkostnader bør ikke øke videre i 2015 uten at dette ses i sammenheng med forventet avgang i årene som kommer. Budsjettsituasjonen for 2016 må betegnes som god, men det forventes likevel at det kan bli en reduksjon i reservene på grunn av økte husleie- og personalkostnader. Det er likevel viktig høgskolen gjør de nødvendige grep for å møte de finansielle utfordringer på noe lengre sikt. Bare å tære på budsjettreserven vil både være en kortsiktig løsning, men også mindre god økonomistyring. Budsjettreserven bør uansett ikke reduseres helt, dette for å kunne møte uforutsette hendelser og for å kunne sikre en mer langsiktig planlegging. Høgskolen bør ha som målsetning at reserven skal tilsvarende 5 % av statsbevilgningen. Regjeringen bygger politikken på effektiv bruk av ressursene til fellesskapet, og forutsetter derfor at alle statlige virksomheter gjennomfører årlige tiltak for å øke produktiviteten. I 2015 innførte regjeringen en reform for avbyråkratisering og effektivisering av offentlig sektor. Deler av gevinstene fra redusert byråkrati og mer effektiv bruk av pengene blir i de årlige budsjettene tatt inn til fellesskapet. For budsjettåret 2016 er dette nedtrekket satt til 0,5 pst. av driftsutgiftene til virksomhetene, noe som utgjør et nedtrekk på 5 millioner i 2016 for høgskolen. Prognosene ved årsslutt viser at avdelingene fortsatt har store mindreforbruk (ref. styresak 21/15 og 40/15) og at fellesadministrasjonen har store merforbruk. Dette skaper en viss ubalanse nå når høgskolen går inn i strammere økonomiske tider i de kommende år. Selv om prognosen ved årsslutt totalt viser at høgskolen vil ha et mindreforbruk på 46 mill. kroner vet vi at det vil bli økte kostnader til husleie, utstyrsinvesteringer i forbindelse med nytt kurantbygg, økte investeringskostnader på IT siden og noe økte lønnskostnader. Derfor er det helt nødvendig at det arbeides med noen tiltak for å sikre en økt kostnadseffektivisering og at det samtidig sikres for at dette ikke reduserer kvaliteten i driften av høgskolen. Viktige tiltak i 2015/2016; 1. Utarbeide detaljerte økonomiske analyser for å kartlegge handlingsrom frem mot Utarbeide langsiktige rekruttering- og bemanningsplaner ved samtlige enheter. 3. Utarbeide flerårige investeringsplaner for hele høgskolen. 4. Ferdigstille arbeidet med å gjennomgå høgskolens samlede administrasjon på alle avdelinger. 5. Etablere prosjekt for å vurdere bruk/utnyttelse av administrative IKTstøttesystem. Fokusområdene vil være organisering, integrasjon og styringsdata. 2

10 Alle tall i tusen 6. Ferdigstille et helhetlig internkontrollsystem som sikrer målrettet og effektiv drift, pålitelig rapportering og overholdelse av lover og regler. 7. Økt fokus på inntektsvekst og økt omfang av EVO-virksomhet. Resultater: Høgskolen hadde i perioden et negativt driftsresultat på 23,4 mill. kroner, samme periode i fjor var resultatet et merforbruk på 173 mill. kroner. Korrigert for utstyrsbevilgningen har høgskolen et positivt resultat i perioden på om lag 10,9 mill. kroner. Dette betyr at resultatet i forhold til bevilgning, fratrukket utgifter til nybygget, er økt fra -4,9 % i 2014 til +1,62 % i Kostnadsnivået har variert mye de siste årene på grunn av utstyrsbevilgningen som forstyrrer bildet og vanskeliggjør direkte sammenligninger. Høgskolen hadde pr brukt 300 millioner kroner av de innbetalte 348 millionene fra Kunnskapsdepartementet. Utstyrsbevilgningen blir omtalt spesielt senere i dokumentet. Tabell og figur 1: Utvikling av driftsresultat 2. tertial Utvikling av driftsresultat 2.tertial Ordinært driftsresultat Ordinært driftsresultat eks. utstyrsbevilgning Inntekter og kostnader: Inntektssiden har økt med 11,7 % sammenlignet med samme periode i 2014 men forholdet mellom finansieringskildene holder seg stabile. Inntekter fra Kunnskapsdepartementet (bevilgningsandelen) var i 2013 på 91,2 %, i 2014 på 88,6 % og i samme periode i 2015 på 91,5 %. Kostnadssiden har økt med 5,2 % sammenlignet med samme periode i Her er forholdet mellom de største kostnadskomponentene noe endret. Lønn- og sosiale kostnader som er den største utgiftsposten har økt med 8,34 % og utgjør nå 59,7 % av de totale driftskostnadene mot 60,1 % i samme periode i Høgskolen har hatt en markant økning i antall ansatte fra 2. tertial 2014 til 2. tertial 2015 på hele 86 årsverk, fra 735 årsverk til 821 årsverk. Grunnen til at lønnskostnadsandelen ikke fortsetter å øke i denne perioden skyldes at forholdet mellom lønnskostnader og driftskostnader (inkludert husleien) er endret i samme periode. 3

11 Kroner Lønnskostnadsandelen blir regnet ut ved å dele på de totale driftskostnadene, disse kostnadene har hatt en svak nedgang i perioden. Økningen av lønnskostnadene gjør imidlertid det at andre driftskostnader øker med ca. 32 mill. kroner fra samme periode i Økningen av husleiekostnaden er på 17,6 mill. kroner i 2015 sammenlignet med Husleiekostnadene har økt betydelig, og fra 2013 har HiB hatt en merkostnad til husleie i forhold til tidligere år på om lag 40 mill. kroner. Husleiekompensasjonen fra Kunnskapsdepartementet vil ikke dekke økningen i kostnader, de kommende år. Tabell og figur 2: Utviklingen av inntekter og kostnader 2. tertial Inntekter og Kostnader 2. tertial Inntekter fra bevilgning Andre driftsinntekter Husleie Andre kostnader Tabell og figur under viser økningen i lønnskostnader pr. avdeling på høgskolen Økning i lønnskostnader per. august AL AIØ AHS FA SfNM DU HiB-Felles Tabell og figur 3: Økning i lønnskostnader pr. avdeling 4

12 Økonomien til driftsenhetene Tabell og figur 4: Resultat pr. 2. tertial 2015 pr. enhet Avdeling / enhet Kontokl 3 Driftsinntekt Kontokl 1 Investeringer og vedl.h Kontokl 5-9 Samlet regnskap Budsjett Avvik Korrigert avvik Prognose pr AL AIØ AHS FA Biblioteket SfNM DU MD HiB-Felles SUM Status internregnskapet 2. tertial AL AIØ AHS FA HiB-Felles Regnskap Budsjett Avvik Prognose pr Tabell og figur 4: Status internregnskap 2. tertial 2015 I figuren over er noen av de minste enhetene utelatt Kommentarer: Høgskolen hadde i perioden et regnskapsmessig mindreforbruk på om lag 26,7 mill. kroner, som er om lag 4,3 % av det periodiserte budsjettet. Det tilsvarende resultatet på samme tidspunkt i 2014 var et merforbruk på om lag 23,7 mill. kroner. Korrigert for kjente regnskapsmessige ukorrektheter og periodiseringsfeil har høgskolen et mindreforbruk på om lag 31,67 mill. kroner. Tabellen og figuren over viser totale driftsinntekter og -utgifter (eks. eksternt finansiert virksomhet) per fordelt på hver driftsenhet. Utstyrsbevilgningen er ikke inkludert. Avvikstallene inkluderer ikke høgskolens reserver/avsetninger. Mindreforbruket består av ubrukte midler på noen av enhetene, i tillegg til en del mindreforbruk på 5

13 prosjekter for fellesmidler og strategiske tiltak. Prognose for resultat ved årsslutt er et mindreforbruk på om lag 45,9 mill. kroner. Tendensen viser i all hovedsak at det også i 2015 vil bli et mindreforbruk på alle de tre avdelingene. Noe mindreforbruk var regnet med men slik det ser ut nå så vil mindreforbruket bli større enn planlagt. På grunn av at 2014 på mange måter var et unntaksår, også hva gjelder regnskapsresultatet, opplevde høgskolen relativt store mindreforbruk ved avdelingene også i Forklaringene er sammensatte og er redegjort for i styresakene 21/15 og 40/15. Avdeling for helse- og sosialfag Regnskapsrapporten viser et ukorrigert merforbruk på 0,2 mill. kroner i forhold til budsjettet i perioden. Avviket skyldes lavere inntekter fra EVO enn budsjettert. Totalt viser regnskapet et mindreforbruk på lønn på 1,5 mill. kroner i perioden, noe som skyldes høyere refusjoner enn budsjettert fra NAV. Det største avviket på inntekter er fra EVO, som er 2,7 mill. kroner under budsjettet i perioden. AHS hadde pr et merforbruk på 0,2 mill.kr. Planlagte tiltak vedrørende bruk av fjorårets mindreforbruk jfr. styresaker 21/15 og 40/15 kommer til beløpe seg til omtrent 4 mill. kroner ved årsslutt. Hvis ikke kostnadsbildet endrer seg betraktelig frem mot årsslutt, blir mindreforbruket på 18,5 mill. kroner ved årsslutt. Avdeling for økonomi og ingeniørfag Regnskapsrapporten for AIØ i perioden viser et ukorrigert mindreforbruk på 3,3 mill. kroner. Avviket skyldes først og fremst lavere lønnskostnader enn budsjettert, samt avvik på interne transaksjoner. Avdelingen er i en prosess rundt investeringer på forskningslaboratorier i henhold til notat om mindreforbruk fra tidligere år, jfr. Styresaker 21/15 og 40/15. Prognosen i regnskapsrapporten for august måned, viser et estimat om mindreforbruk på investeringer på til sammen 4,6 mill.kroner. Lønnskostnadene viser et mindreforbruk på 5,25 mill. kroner. Dette skyldes av at avdelingen ikke klarer å besette utlyste stillinger i ønsket tempo, AIØ anslår et mindreforbruk på fast lønn på omtrent 2,8 mill.kroner ved årsslutt. Avdelingen har pr. 2. tertial et korrigert mindreforbruk på 6,8 mill.kr. Det er særlig inntektene fra EVO som skaper usikkerhet om årsresultatet til avdelingen. AIØ måtte forkaste prognose frem mot årsslutt som ble laget i forrige måned. EVO postene ikke er periodisert pr september, noe som gjør at resultatet i september er betydelig høyere enn pr. august. Forventet mindreforbruk ved årsslutt er på 15,1 mill. kroner noe som er knyttet en del usikkerhet til. Dykkerutdanningen (DU) Regnskapet til dykkerutdanningen viser et mindreforbruk på om lag 0,2 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes lavere utgifter på andre kostnader, som undervisningsmateriell, vedlikehold og kjøp av tjenester. Man har til nå fått en første priskalkyle for hva det vil koste å ruste opp lekter for bruk til luftdykking, noe som vil utgjøre totalt 7,9 mill. kroner. Midlene tas fra avsetningen til metningsdykkerutdanningen, det vil si at investeringskostnadene reduserer avsetningen til metningsdykkerutdanningen. Nytt trykkprøvingssystem til om lag 0,3 mill. kroner blir sendt ut på anbud, og skal belastes ekstrabevilgningen på 4,5 mill. kroner. DU må fortsatte leie våtklokke og kammer dette halvåret også. Siden det ikke er budsjettert med disse utgiftene bes det om at dette som tidligere år dekkes av midlene til metningsdykkerprosjektet. 6

14 Avdeling for lærerutdanning Avdelingen har et mindreforbruk før korrigeringer på om lag 4,3 mill. kroner. De største avvikene er knyttet lønn og andre driftskostnader. Det har ikke vært kapasitet til å få utarbeidet detaljerte periodiseringer i budsjettet, noe som fører til større avvik fra måned til måned. Avdelingen forventer en merkbar økning i lønnskostnader utover høsten på grunn av mange nyansettelser. En satsing som er planlagt og som har sitt utspring i regjeringens satsing på lærerutdanning og som er tatt høyde for i budsjettet. På andre driftskostnader er det et mindreforbruk på 5,9 mill. kroner i perioden. Vi vet nå at det vil bli et større mindreforbruk enn det som var prognosen ved periodeslutt ved årsslutt. Det som var forventet ved utgangen av august var et merforbruk på 0,7 noe som pr. september beløper seg til 4,5 mill. kroner i mindreforbruk. Fellesadministrasjonen Regnskapet for Fellesadministrasjonen (FA) eks mediesenteret viser per august et merforbruk på om lag 8,11 mill. kroner. Korrigert for kjente feil er merforbruket på om lag 5,5 mill. kroner. Merforbruket består i hovedsak av utgifter til lønnsrelaterte poster (om lag 4 mill. kroner.), samt at budsjettet på budsjettenhet for fellesutgifter for fellesadministrasjonen (1300) ikke er reelt, da denne budsjettenheten er brukt for å saldere de andre budsjettenhetene. I 2016 vil dette bli endret, budsjettet vil ta høyde for å dekke det reelle kostnadsnivået og skille bedre mellom budsjettenhet 1300 som er til fellesmidler og budsjettenhet 5000 som skal være til strategiske midler. Budsjettet vil på den måten bli bedre å styre etter med et mer tydelig skille mellom drift og strategiske tiltak. Noe de betydelige utgiftene som skal omposteres til strategiske tiltak fra budsjettenheten fellesutgifter viser. Høgskolen har satt i gang et arbeid med budsjettprosessen som det å innføre egne budsjettenheter for alle seksjoner innenfor fellesadministrasjonen. Det er viktig å ha en bedre økonomistyring og et sterkere eierskap til budsjettene. Høgskolen har enda en vei å gå, noe alle feilføringene mellom budsjettenhetene, viser, til tross for at det er sendt ut egne disponeringsskriv til alle seksjoner. Felles- og strategiske prosjekter Regnskapet viser et mindreforbruk på om lag 12,6 mill. kroner. Her er da ikke medregnet ufordelte midler på om lag 46,8 mill. kroner, samt 31,7 mill. kroner i akkumulert egenkapital. Det er likevel et merforbruk på enkelte poster, som HiB-IT driftsmidler (2,9 mill. kroner), prosjekt Møllendalsveien (0,6 mill. kroner). Det er også ført om lag 3 mill. kroner til IT-investeringsmidler, dette skal i stor grad dekkes av brukerutstyrsmidlene. Korrigert for ovenfor nevnte feil som kommer til å omposteres, er mindreforbruket om lag 15,4 mill. kroner. Det er et betydelig mindreforbruk på prosjekter som er knyttet til forskning- og utviklingsarbeid (FoU). I år er det brukt mindre enn planlagt på husleie på grunn av at det ble lagt inn noe høyere husleie enn antatt. Det er også satt av midler til lønnsøkning som ikke vil bli brukt i år på grunn av at de lokale forhandlingene ikke gjennomføres. Mye av mindreforbruket på en del prosjekter skyldes periodiseringsavvik i forhold til budsjett og faktiske kostnader, og at forbruket vil justere seg ned i løpet av de neste månedene. 7

15 Tabell 5: Prosjekter Felles- og strategiske tiltak Prosjekt Prosjekt(T) Regnskap per august 2015 Budsjett per august 2015 Avvik per august Standardverdi Ufordelte midler/reserver (JOHE) Husleie (ELAA) IKT- strategi/nye prosjekter (BEL) IT- driftsmidler (BEL) Adm. felles IT-invest. (BEL) IT - invest. (BEL) Internasjonalisering (SID) Leder-/organisasjonsutvikl. (EGL) Personalpolitiske tiltak (EGL) Kompetansemidler på gruppenivå (EGL) Kompetansemidler på individnivå (EGL) Studentvelferd SiB (JOHE) Kompetansemidler underv.pers. ( EGL) Tillitsvalgte på virksomh.nivå (EGL) HMS/bedriftshelsetjeneste (EGL) Ansatt velferd (EGL) Studentdemokratiet (JOHE) Kopinor (JOHE) Fellesmidler v/høgskoledir. (JOHE) Profilerings- og markedsstrategi (EFS) Tiltak ekstern forskningsfinansiering (GAF) Sentrale FoU-midler (GAF) Kvalitetsutvikling (SID) BOA-tiltak (GAF) Stipendiatmidler (GAF) Formidlingstiltak (NY BIBL.DIR)) Lønnskompensasjon lønnsoppgjør (JOHE) Omstillingsmidler (EGL) Smådriftsmidler (GAF) Likestillingsmidler (EGL) Prosjekt Møllendalsveien (ELAA) Ny webplattform (EFS) E-læring/pedagogisk læringskvalitet (SID) PhD-tiltak (GAF) Open Access (NY BIBL.DIR) Prosjekt digital eksamen (SID) Skrivesenter/økt utdanningskvalitet Institusjonssamarbeid (JOHE) Prosjektering nytt bygg (ELAA) Sikkerhet og beredskap (ELAA) (Effektiviseringstiltak (JOHE) SUM PER AUGUST

16 Senter for Nye Medier (SfNM) Regnskapsførte kostnader for Senter for nye medier (SfNM) per august 2015 er om lag 4,24 mill. kroner, noe som er et merforbruk på om lag 0,5 mill. kroner mer enn budsjettert. Avviket skyldes blant annet manglende bokføring av interne inntekter for oppdrag utført for Seksjon for kommunikasjon og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet. I tillegg til dette var det budsjettert med økonomiske prosjektavslutninger per august som det ikke var mulig å utføre pga. manglende kostnadsregistrering på prosjekt. Investeringsnivået er også noe høyere enn periodisert budsjett per august. Det forventes at avviket vil jevne seg ut i kommende regnskapsperioder og etter hvert som interne overføringer og økonomiske prosjektavslutninger blir bokført og ved at det blir en lavere investeringstakt som vil resultere i at investeringskostnader holdes innenfor årsbudsjett. I budsjettet ligger det forventning om en samlet BOA-omsetning på ca 4,4 millioner for Foreløpig prognose for aktive oppdrag for 2015 tilsier ca 4,1 millioner per d.d., men basert på erfaring forventes det at omsetningen vil nå måltallet på 4,4 millioner ved at flere nye oppdrag kommer til i løpet av siste tertial i Basert på regnskapsstatus per august og utviklingen så langt i år, så er det sannsynlig at Senter for nye medier vil nå mål om budsjettbalanse ved årsslutt. Den eksternt finansierte virksomheten (EVO) Totalomsetningen per august er om lag 10 mill. kroner høyere enn på samme tid i fjor. Omsetning per enhet og totalt Pr Pr Pr Pr AL AIØ AHS MS Felles Totalt Tabell 6: Omsetning per enhet og totalt Resultatet er betydelig økt i 2015 i forhold til samme periode i 2014, fra om lag 1,3 mill. kr. i 2014 til nesten 3,9 mill. kr. per august Utvikling resultat/overskudd per enhet og totalt Pr Pr Pr Pr AL AIØ AHS MS Felles Totalt Tabell 7: Utvikling resultat/overskudd per enhet og totalt 9

17 Utstyrsbevilgningen Tabell 8: Utstyrsbevilgningen Oversikt over inntekter og kostnader for utstyrsbevilgningen august Per august 2015 Totalt Inntekter fra KD, rammetildeling Kostnader: 2011 og tidliger Per august 2015 Totalt Investeringer Sum lønn Kjøp av andre tjenester Driftskostnader Kjøp av mindre utstyr (under pr enhet) Brukeravtaler Statsbygg Reise/bevertning SUM Restmidler: Det er per august 2015 brukt om lag 300,3 mill. kroner av utstyrsbevilgningen totalt. Det gjenstår ca. 48 mill. kroner igjen av tildelingen. De største kjøpene er nå gjort, men det vil fremdeles påløpe betydelige utgifter til tiltak som brukertilpasninger/ bestillinger gjort via Statsbygg, gjenstående utstyrskjøp til avdelingene og supplering og avsetning til mindre innkjøp. I tillegg er det også vedtatt at alle investeringer i ITutstyr, PC er og lagringssystemer i 2015 skal belastes utstyrsbevilgningen. 10

18 Statusrapport for anskaffelsesområdet ved Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen har ved revisjonene i 2012 og 2014 fått omfattende merknader innenfor anskaffelsesområdet. Departementet har fulgt opp revisjonene med dialogmøter. Alle brev og referater ifm revisjonen og departementets møter er fortløpende lagt frem for styret. Departementet har i brev senest av 8 juli bedt om en styrebehandlet statusrapport. Denne skulle opprinnelig leveres 31 oktober, men fristen er utsatt til etter styremøtet 4 november. Revisjonen hadde ved siste revisjon merknader knytet til: Ulovlige direkte anskaffelser Kjøp utover anslått kontraktsverdi Kjøp på utgått rammeavtale Områder der det burde være rammeavtale Mangelfull dokumentasjon ved direkte anskaffelser Etter revisjonen i 2012 ble omfanget av styrende dokumenter innenfor innkjøpsområdet utvidet. Høgskolen har nå en egen innkjøpsstrategi, innkjøpshåndbok og handlingsplan. Disse dokumentene er oppdatert og ligger på høgskolens nettsider. Nettsidene gir også en enkel oversikt over beløpsgrenser samt at rammeavtaler og fullmakter er publisert der. Innkjøpsavdelingen ved høgskolen registrerer også at det er en økende bevissthet rundt regelverket over tid ut fra innhold og omfang av de henvendelsene som kommer. Samtidig er det en erkjennelse at dette også er en kulturbygging og en modning som det må arbeides med over tid. Vi har også hatt god nytte av SAK-samarbeidet med de andre institusjonene i Bergen. Dette er et samarbeid som også har fortsatt i form av felles utlysinger og kompetanseutvikling etter at det formelt har blitt avviklet. Internkontroll Høgskolen i Bergen gjennomfører kvartalsvis internkontroll. Leverandør-reskontroen blir gjennomgått og det kontrolleres at større anskaffelser er konkurranseutsatt, at formalkrav er tilfredsstilt samt at dokumentasjon forefinnes. Det kontrolleres også ift områder som er egnet for rammeavtaleinngåelser. Det bes om tilbakemelding ift alle avvik og rapport fra internkontroll legges frem for styret. Vi ser en bedring innenfor anskaffelsesområdet ifm internkontroll, men ser også at dette er et område som krever tett oppfølging og der det fortsatt forekommer avvik. Opplæring Høgskolen i Bergen ser at mange av avvikene kunne vært unngått med bedre opplæring og derigjennom bedre bevissthet rundt regelverket. Høgskolen har gjennomført opplæring i offentlige anskaffelser for alle som har en rolle i innkjøpsorganisasjonen ved høgskolen. Dvs ledere, bestillere (attestanter) og godkjennere (anvisere). Opplæringen har omfattet regelverket for offentlige

19 anskaffelser, og hvordan vi samarbeider internt i anskaffelsesprosesser. Oppslutningen rundt kurset har vært god. Det har vært avholdt 6 kurs, 114 personer vært innkalt, og det er nå bare et fåtall som ikke har gjennomgått det. Dette er kurs som også vil bli gjentatt ved utskiftinger og behov. Rammeavtaler Høgskolen jobber for en kontinuerlig utvidelse og vedlikehold av rammeavtaleporteføljen slik at denne er hensiktsmessig. Høgskolen har i dag 58 aktive rammeavtaler. Ift de konkrete manglene som ble påpekt under revisjonen så er avvikene tilnærmet lukket. Det som gjenstår er en ny rammeavtale på bokkjøp som vi har under utarbeidelse. Elektroniske verktøy Høgskolen i Bergen har elektronisk bestillingssystem (Basware PM) under innføring. Fullmaktsoversikter er utarbeidet og systemet er satt opp. Foreløpig har høgskolen 3 leverandører aktive i systemet, og vi er i en pilotperiode med disse. Planen er å rulle systemet ut i hele organisasjonen etter årsskiftet. Høgskolen anvender Amesto konkurransegjennomføringsverktøy og alle tilbud over kr leveres gjennom systemet. Oppsummert er Høgskolen i Bergen av den oppfatning at vi er på riktig vei på alle området, men at en fremdeles må arbeide med kulturbyggingen og modningen innenfor anskaffelsesområdet. Vi arbeider for å få elektronisk bestillingssystem til å bli den foretrukne bestillingsform og viderutvikler rammeavtaleporteføljen vår slik at dette til enhver tid er hensiktsmessig. Vi søker å gi de ansatte i innkjøpsorganisasjonen den kunnskapen som er nødvendig ved kurs og ved å publisere informasjon på nettsidene og på dedikerte e-postlister.

20 Møtereferat Vår ref: 15/ Dato: av 4 Even O. Sørland, tlf Even.O.Sorland@hib.no Til: Tillitsvalgte på virksomhetsnivå Kopi til: Øvrige tjenestemannsorganisasjoner Verneombud Referat fra møte på virksomhetsnivå mandag Til stede: Fra administrasjonen: Tillitsvalgte med partsrett: Bisittere: Andre: Christian Fotland, høgskoledirektør Eli Glambek, personaldirektør Ida Heggholmen, rådgiver/nestleder Even Sørland, rådgiver (sekretær) Marit Breivik, Norsk sykepleierforbund/unio Giselda Di Giovanni, NTL/LO Stat Torunn Herfindal, Utdanningsforbundet/Unio Kristin Ran Choi Hinna, Forskerforbundet/Unio Kari Hansen Jørgensen, Parat/YS-Stat Pål Albert Olsen, Tekna/Akademikerne Anne Grete Eriksen, NITO Randi Gjøringbø, Forskerforbundet/Unio Einar Georg Johannesen, hoververneombud Nina Samnøy, Samfunnsviterne/Akademikerne Bente Molland, rådgiver Godkjenning av innkalling og sakliste Godkjent. Sak 53 har falt ut av innkallingen. Dette justeres i referatet. TI 47/15 Godkjenning av referat fra møtet på virksomhetsnivå 10. september Referatet ble godkjent med merknad om å justere formulering i spørsmål 3 under sak 46/15. TI 48/15 Faste informasjonsposter 1. Nyansatte og ansatte som har sluttet Ønske fra organisasjonene om at oversiktene bør komme før, helst fortløpende. 2. Diverse informasjon fra høgskoledirektøren Høgskoledirektøren orienterte om styremøte og -seminar torsdag Strategiseminaret blir grunnlag for arbeidsgruppens utkast. Det legges opp til at styret sender saken på høring i organisasjonen 4. november, med om lag tre ukers høringsfrist frem mot endelig styrebehandling i desember.

21 2 av 4 Statsbudsjettet innebar få endringer for HiB. Kompensasjon for lønns- og prisvekst er lavere enn i fjor, bare 2,9 %. Effektiviseringsnedtrekk på 0,5 % er videreført, og innebærer ca. 5,4 millioner. Realveksten til HiB er til sammenligning 4,9 millioner, men det er ikke meningen at den skal finansiere nedtrekket. Klar forventning om at sektoren skal bli mer effektiv. Høgskoledirektørens oppdrag er å komme med konkrete forslag. HiB sender kopi/lenke til de tillitsvalgte når proposisjonen kommer i desember. Kristin Hinna spurte om sak om lønnsfastsetting prorektor og viserektor. Styremøtet ble lukket pga. personopplysninger. Styret bad om sak til møtet i desember med oversikt over rutiner/retningslinjer for fastsetting av lederlønninger ved høgskolen. 3. Mulig fusjon (ny fast post) Høgskoledirektøren presenterte kort mandatet for utredningsarbeidet. Det tas sikte på vurdering av anbudene denne uken slik at arbeidet kan settes i gang Det blir en «skrivebordsutredning» uten omfattende intervjuer. En følgegruppe med prorektor, utdanningsdirektør og en representant fra studentparlamentet skal bidra med nøkkeltall og informasjon fra de ulike områdene. Styringsgruppen er direktør og rektor ved de tre høgskolene (Sogndal: rektor og styreleder). Det legges opp til å etablere ny omstillingsavtale tidlig i desember. Torunn Herfindal ytret ønske om deltakelse fra tillitsvalgte i følgegruppen. Høgskoledirektøren presiserte at gruppens funksjon er å bidra i datainnsamling, og at de tillitsvalgte skal bli hørt i diskusjoner som går ut over dette. Høgskoledirektøren orienterte om planer om å besøke de institusjonene som har vært gjennom prosesser f.eks. Buskerud/Vestfold, nye Nord universitet. Besøk bør skje sammen med de vi skal forhandle med. Kristin Hinna spilte inn at tillitsvalgte bør inkluderes i en ev. delegasjon. DRØFTINGSSAKER: TI 49/15 Frikjøpsressurser for perioden 15/16 Verneombud: Høgskolen varslet at det er behov for noe mer tid til å få utredet dette etter å ha fått nytt HMS-kart på plass, og i dialog med hovedverneombud. Enighet om at det er bra å ha kartet på plass først, og at det er viktig at ressursen kommer på plass relativt raskt. Tjenestemannsrepresentant i Tilsettingsutvalget: Kristin Hinna orienterte om bakgrunn for at de som er planlagt oppnevnt ikke har ønsket å ta på seg forpliktelsen før omfang av ressursen har vært avklart. Høgskolen presenterte forslag til løsning med utgangspunkt i saksmengde siste år. Høgskolen mener at kjernen i oppgaven er deltakelse i TU og tilstedeværelse på intervju. Representanten selv må vurdere deltakelse i prøveforelesning ut fra hvor viktig det er i den enkelte saken. Høgskolen har lagt inn en buffer i ressursen. Det er ulikt syn på behovet for å delte på prøveforelesningen. Fra de tillitsvalgte ble det vist til at deltakelse på prøveforelesning er viktig for å ivareta personens interesser. Prøveforelesningen kommer opp i intervjuet, og refereres til i innstillingene.

22 3 av 4 Det ble presisert fra høgskolens side at tillitsvalgtes rolle er å ivareta prosessen. Vurdering av faglige kvalifikasjoner er arbeidsgivers oppgave. Også andre deler av prosessen, som referanseinnhenting, skjer uten at tillitsvalgte er til stede. De tillitsvalgte avklarte etter særmøte at de kan aksepterer den skisserte økningen. Enighet om å referatføre følgende punkter: 1. Brevet fra HiB av 5. oktober bygger på en misforståelse. 2. Saken tas opp igjen våren Medlem og varaer fører oversikt over timebruk i perioden, sortert på typer aktivitet. Høgskolen fastsetter ressursen til 300 timer, en økning på 75 timer ift. dagens nivå. Økningen fordeles slik: Tidl. ressurs Økning Totalt Fast tjenestemannsrep Vara Vara Vara Totalt TI 50/15 Behandling av krav på e-post Høgskolen ønsket en avklaring om mulighet for behandling på e-post ved «beholde»-krav som haster. Tjenestemannsorganisasjonene ønsket ikke å åpne for dette. Dagens praksis videreføres. INFORMASJONSSAKER: TI 51/15 Varslings- og konflikthåndteringsrutiner for HiB Eli Glambek orienterte helt kort om nye varslings- og konflikthåndteringsrutiner. Opplever at godt gjennomarbeidede dokumenter. Behandlet i flere omganger i AMU, og med støtte fra bedriftshelsetjenesten. Kan ev. tas opp igjen ved drøfting av HMS-saken før den sendes til styret. Torunn Herfindal gav uttrykk for at det er godt arbeid som er gjort. Det kan være en fordel å lage enklere/mer konkrete rutinebeskrivelser. TI 52/15 Ny HMS-organisering Eli Glambek orienterte om at det planlegges styresak om HMS-organiseringen. Rapporten sendes på intern høring. Styrebehandling blir i desember. Bente Molland orienterte generelt om utvalgets arbeid og selve rapporten. Oppdatert HMSkart ble presentert. Det legges opp til klarere beskrivelser av delegasjon, roller og ansvar enn tidligere, og tydeliggjøring av hvordan HMS-ansvar skal gå i linjen, sikre samhandling på ulike nivå. TI 53/14 Eierskap i Bergen teknologioverføring Høgskoledirektøren orienterte om kort om at HiB nå er deleier i BTO. Det er en liten aksjepost, men den er strategisk viktig. Høgskolen kommer tettere på næringsliv, inkubatorer og andre miljøer knyttet opp mot Vitensenteret og Marineholmen.

23 4 av 4 TI 54/14 Strategiprosess Høgskoledirektøren orienterte kort om status i strategiprosessen. Se også sak 48. TI 55/15 Informasjon og spørsmål fra tillitsvalgte/ verneombud Spørsmål fra Marit Breivik/NSF om muligheten for en økonomisk ordning mellom HiB og NAV når en ansatt ønsker å gjenoppta arbeidet, men trenger taxi til og fra arbeid: Even Sørland besvarte spørsmålet. En slik ordning er et personlig forhold mellom arbeidstakeren og NAV. HiB er ikke part i saken, og det vil være krevende praktisk å etablere en slik ordning. Løsningen HiB tilbyr per i dag er kredittkortavtale for ansatte (omtalt på Personaltorget). Dette vil langt på vei løse den enkeltes utfordring med å håndtere utlegget frem til utbetalingen kommer fra NAV. Spørsmål fra Torunn Herfindal/Utdanningsforbundet om praksis ved HIB i forhold til merarbeid: Eli Glambek besvarte spørsmålet. Det er etablert klare retningslinjer for dette, og høgskolen skal ha en enhetlig praksis. Retningslinjene er tilgjengelige på Personaltorget. Høgskolen varslet at retningslinjene vil gås gjennom. Det blir også sett generelt på overtidsbruk. Praktisk avklaring om kurs: Det ble orientert om vedtak i AMU vedr. deltakelse på grunnkurs i arbeidsmiljø. De tillitsvalgte vil få invitasjon til dette. Torunn Herfindal etterlyste svar på spørsmål om deltakelse på lederkurset, og viste til at andre institusjoner har gjort dette, med gjensidig utbytte. HiB varslet at det kommer konkret tilbakemelding på de ønsker som er meldt, og åpnet også for å komme tilbake med spesialsydd opplæringstilbud med utgangspunkt i f.eks. nye konflikthåndteringsrutiner. Spørsmål fra Kristin Hinna/Forskerforbundet: Utsettes til neste møte, da Forskerforbundet måtte gå. Avtalt at Endre Laastad inviteres til orientering om parkeringssystemet på neste møte.

24 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 400 Saksbehandler Merete Sviggum Saksgang Møtedato Høgskolestyret Høgskolen i Bergen Sak 108/2015 Eigenfinansierte studium i opptaket 2016/2017 Vedlegg: Trykte vedlegg: 1. Brev datert frå utdanningsdirektør til avdelingane (1a-1c) 2. Avdelingane sine vurderingar studietilbodet (2a-2c) 3. Oversikt over forslag til studietilbod (3a-3c) 4. Førebels oversikt over eksternt finansierte etter- og vidareutdanningstilbod Andre grunnlagsdokument: 5. Styresak 93/15 Studentopptaket 2015/16. Sluttrapport og nærare vurderingar 6. Styresak 48/2012 Universitetsstatus og fremtidig studieportefølje 7. Styresak 88/2012 Mastergrader ved Høgskulen i Bergen 8. Styresak 89/2012 Universitetsstatus og fremtidig studieportefølje, del 2 9. Strategisk plan for Høgskolen i Bergen Handlingsplan for internasjonalisering Årsplan for Høgskolen i Bergen St. prop. nr (Budsjettproposisjonen) 13. KD si orientering om forslag til statsbudsjettet 2016 for universitet og høgskular. Førebels tildelingsbrev 14. Etatsstyring 2015 brev frå Kunnskapsdepartementet datert Styringsdialogmøte med avdelingene Saksframstilling: 1. Bakgrunn for saka Styret vedtek kvar haust kva studiar som skal lysast ut eksternt komande studieår (jf. Lov om universiteter og høgskoler 3-3 (2) Faglege fullmakter). I denne omgang gjeld det studieåret og omfattar dei studietilboda som er finansiert innafor høgskulen si budsjettramme. Opptaksrammer vil bli handsama av styret i eiga sak våren Studium som skal vere med i det samordna opptaket (SO) i studieåret 2016/2017 må meldast inn primo desember. Frist for å trekkje allereie innmeldte studium vil vere medio desember (eksakte datoar vil bli gitt av Samordna Opptak ). Studium kan lysast ut med atterhald om oppstart, og trekkjast innan 20. juni dersom det ikkje er tilstrekkeleg søkjarar til å starte opp studiet. Rektor har fastsett fylgjande undervisningsterminar for studieåret : Haustsemesteret frå til (Fadderarrangement frå Undervisninga 1

25 startar frå ) og vårsemesteret frå til (jf. Forskrift for studier og eksamen ved HiB, 6-1 (1)). Saka har vore drøfta i Utdanningsutvalet i møte Føringar for utvikling av studietilbodet Høgskolen i Bergen (HiB) får signal om utvikling av studietilbodet gjennom det årlege tildelingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet (KD). Vidare gir også Stortingsmelding nr. 18 ( ) Konsentrasjon for kvalitet; Strukturmeldinga, sentrale styringssignal for denne utviklinga framover. Det vert framheva at studieporteføljen skal vera samfunns- og arbeidslivsrelevant, oppfylle samfunnet sitt behov for kompetanse og bidra til innovasjon og ei bærekraftig samfunnsutvikling. NOKUT-rapporten av april 2015 om arbeidslivsrelevans i høgare utdanning understreker og dokumenterer behovet for enda meir arbeidslivsrelevans. Vidare legg HiB sin strategi (Strategisk plan ) opp til at høgskulen skal ha solide, forskingsbaserte og relevante utdanningar på eit høgt fagleg nivå, og utdanna høgt kvalifiserte, reflekterte og etisk bevisste yrkesutøvarar for ein nasjonal og internasjonal arbeidsmarknad. Høgskolen i Bergen skal innen utgangen av 2016 være en institusjon med en tydelig internasjonal profil innen utdanning og forskning (Handlingsplan for internasjonalisering ). Styret har tidlegare vedteke sentrale prinsipp for utviklinga av høgskulen sin studieportefølje (sak 48/2012 Universitetsstatus og fremtidig studieportefølje, 88/2012 Mastergrader ved Høgskulen i Bergen og 89/2012 Universitetsstatus og fremtidig studieportefølje, del 2). 3. Berekraftig studieportefølje På eit institusjonelt nivå må studieporteføljen ivareta HiB sin eigenart med omsyn til hovudprofil, breidde og tverrfaglegheit. Både i tildelingsbrev frå KD og i Stortingsmelding nr. 18 vert det lagt vekt på at studieporteføljen må vera bærekraftig både med fokus på robuste fagmiljø, men også økonomisk berekraftig med omsyn til rekrutteringsgrunnlag og gjennomstrømming. Ei gruppe er sett ned for å kartlegge studentrekruttering og studentgjennomstrøyming for høgskulen sine studium på bachelor- og masternivå, og rapport og forslag til handlingsplan vil bli lagt fram for styret i desembermøtet. Høgskulen har i all hovudsak god søknad til og god gjennomstrømming ved dei fleste studieprogram. Det er likevel utfordringar knytt til rekruttering og/eller studiegjennomføring for einskilde utdanningar, særleg gjeld dette for nokre av studieprogramma på mastenivå. Denne observasjonen er også i tråd tilbakemelding frå KD i brev : Riksrevisjonen har undersøkt studiegjennomføring i høyere utdanning. Rapporten ble lagt frem 21. mai Undersøkelsen viser at gjennomstrømmingen i høyere utdanning er for lav. Departementet merker seg at andelen studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid gikk noe ned fra 2013 til 2014, men at andelen ligger over snittet i sektoren. Når det gjelder andelen studenter på masterutdanning som gjennomfører på normert tid, ligger dette under gjennomsnittet for sektoren. Departementet understreker at det er den enkelte utdanningsinstitusjon selv som har ansvar for å legge til rette for at studentene gjennomfører på normert tid. 2

26 4. Kandidatmåltal KD innførte kandidatmåltal for helse- og lærarutdanningane i 2014 (erstatta tidlegare aktivitetskrav). Kandidatmåltala er eit minstekrav for talet på uteksaminerte kandidatar for den einskilde institusjon. KD understrekar at det er særleg viktig at sektoren når måla for å møte behovet i samfunnet (Førebels tildelingsbrev 2016, s. 10). I tilbakemelding frå Etatsstyring 2015 minner KD oss om at vi for einskilde utdanningar ikkje fyller desse krava: Alle institusjoner med helseutdanning og lærerutdanning, herunder lektorprogram og PPU, er tildelt kandidatmåltall. HiB oppfyller ikke kandidatmåltallene for døvetolkutdanningen, ergoterapiutdanningen,jordmorutdanningen,sykepleierutdanningen,grunnskolelærerutdanningene og faglærerutdanningen. Departementet forventer at høyskolen utvikler målrettede tiltak slik at alle kandidatmåltallene oppfylles. Utdanninger med kandidatmåltall Kandidatmåltall 2014 Uteksaminerte kandidater 2014 Differanse ABIO-utdanninger (over tre semester) Bioingeniør Døvetolkutdanning Ergoterapiutdanning Fysioterapiutdanning Jordmorutdanning Radiografutdanning Sjukepleieutdanning * -5 Vernepleierutdanning Barnehagelærerutdanning** GLU GLU PPU Faglærerutdanning idrett*** Tabell 1 Kandidatmåltall for utdanninger ved HiB 2014 og fullførte kandidatar. Kjelde: Orientering om forslag til statsbudsjettet 2014 og DBH (Tabell Fullføring av gradgivende studieprogram) *Summert uteksaminerte kandidatar i 2013 og 2014 (både heiltid, deltid og desentralisert) fordelt på to år. ** Summert uteksaminerte kandidatar førskulelærarutdanning i 2013 og 2014 (både heiltid og deltid) fordelt på to år. Første opptak på barnehagelærarutdanning i ***Bachelor idrett, DBH Alle bachelorprogram ved Avdeling for helse- og sosialfag, men unntak av bachelor i Sosialt arbeid, har kandidatmåltal. I tillegg har jordmorutdanninga og ABIO (anestesi-, barne-, intensiv- og operasjonssjukepleiepleie) kandidatmåltall. Avdelinga viser til at det vert arbeida systematisk for å nå fastsette mål. Avdeling for ingeniør- og økonomifag har ei utdanning med kandidatmåltal, bachelor i bioingeniørfag. Vi ser at måltalet vert nådd med god margin i

27 Avdeling for lærerutdanning oppfyller ikkje kandidatmåltala for døvetolkutdanninga og grunnskulelærarutdanninga. Avdelinga har gjennomført ei fråfallsundersøking i 2015, og følger no om med ulike tiltak. I tillegg er prosjektet «Helttidsstudenten» etablert. 5. Saksgang Avdelingane vart i brev datert invitert til å foreslå studietilbod for komande studieår i lys av opptak, studiegjennomføring/fråfall og relevans. Avdelingane vart også bedt om å vurdere om kandidatmåltal var nådd. På dette tidspunkt hadde arbeidsgruppa (jf. punkt 3 over) framskaffa eit datamateriale som viste søknad til og gjennomstrømming for studieprogramma ved høgskulen. Avdelingane vart difor oppmoda om å gjennomgå innhenta datamateriale saman med avdelingsrepresentantane i arbeidsgruppa ved vurdering av studietilbodet for komande studieår. 6. Avdeling for helse- og sosialfag (AHS) Figur 1 viser at AHS har eit svært godt rekrutteringsgrunnlag til bachelorutdanningane. Denne utviklinga har vi sett over lengre tid. Førsteprioritetssøkarar per studieplass AHS , ,35 3,02 4,84 4,18 6, Figur 1 Førsteprioritetssøkarar per studieplass AHS Kjelde: Samordna Opptak Avdelingane har også ei rekke vidareutdanningar og masterstudium med opptak anna kvart år. Det vert gjort greie for desse utdanningane i vedlegg 2a. Avdelinga har hatt møte med representantar frå Helse Bergen for å avklare opptaket til masterstudiet i klinisk sjukepleie, ABIO-fordjupingane. På bakgrunn av konklusjonane frå dette møtet foreslår avdelinga opptak for anestesi-, intensiv- og operasjonssjukepleie i 4

28 august 2016 og utset opptak til fordjupinga i barnesjukepleie til august Dette er i samsvar med dei kompetansebehov Helse Bergen har meldt. Avdelinga melder også at nokre av masterprogramma slit med studiegjennomføring (master i samfunnsarbeid og master i kunnskapsbasert praksis i helsefag). Klinisk sjukepleie har få tal som kan samanliknast. Studiemodellen er bygd opp slik at studentane kan velje å avslutte etter avlagt eksamen i den modulen som er definert som vidareutdanning. Dette byr på utfordringar når studiegjennomføring skal målast. I brev frå avdelinga heiter det: Det er grunn til å tro at alle våre mastermiljøer bør styrke fokuset enda mer pågjennomstrømning på normert tid. Avdelingsrådet i AHS understreket i møte behovet for at alle utdanningsmiljøene i avdelingen har fokus på både kandidatmåltall og gjennomstrømning på normert tid. Tilråding frå avdelinga: Avdelinga foreslår at det vert teke opp studentar til fylgjande studium (jf vedlegg 3a): Bachelorstudiar Masterstudiar Vidareutdanningar Sjukepleie Klinisk sjukepleie: Jordmor 120 sp (heiltid) Spesialitet diabetessjukepleie, deltid (heiltid) Spesialitet kardiologisk sjukepleie. Deltid Spesialitet helsesøsterutdanning, heiltid Spesialitet ABIO (anestesi, barn, intensiv og operasjon/sjukepleie til akutt og kritisk sjuke), heiltid Ergoterapi Klinisk fysioterapi Psykisk helsearbeid 60 sp (heiltid) Fysioterapi Rusproblematikk og psykisk helse 60 sp (heiltid), Vernepleie Omsorgsteknologi 15 sp (deltid), Radiografi Helsesøster 1 Sosialt arbeid Veiledningspedagogikk 30 sp (deltid), ABIO 2 (anestesi, barn, intensiv og operasjon/sjukepleie til akutt og kritisk sjuke) 90 stp Pediatrisk radiografi (15 sp deltid) Mammografi (15 sp deltid) Tabell 2 Forslag til studietilbod ved AHS for studieåret 2016/2017. Eigenfinansierte studium. 7. Avdeling for ingeniør og økonomifag (AIØ) Avdelinga har god søknad til dei aller fleste studieprogramma på bachelornivå og masternivå på eigen kjøl (akkrediterte av NOKUT). Bachelorstudia i ingeniørfag, kjemi og kommunikasjon har i fleire år slite med å fylle talet på studieplassar. Desse utdanningane vert nærare omtala i rapport frå arbeidsgruppa med mandat å kartlegge rekrutteringa og gjennomstrømming, sjå punkt 3 over. 1 Kan også inngå som spesialisering i Master i klinisk sjukepleie 2 Kan også inngå som spesialisering i Master i klinisk sjukepleie 5

29 Førsteprioritetssøkere per studieplass AIØ ,05 2,35 2,18 1,84 1 1,38 3,19 2,13 1,44 0,88 2,11 1,63 0,41 0,9 6,6 2,89 5,75 1,98 Figur 2 Førsteprioritetssøkarar per studieplass AIØ Kjelde: Samordna Opptak Desentraliserte studietilbod, bachelor i ingeniørfag undervassteknologi Rekruttering til fleire av utdanningane ved avdelinga er konjunkturavhengige. Det er ikkje uventa at talet på søkjarar til bachelorstudiet i undervassteknologi har gått ned med den seinare tids utvikling i oljesektoren som bakteppe. Avdelinga har vurdert å endre namn på bachelorstudiet i ingeniørfag, undervassteknologi til havromsteknologi. Ein har i denne omgang konkludert med at ein held på namnet. I marknadsføringa av studiet vil havromsteknologi imidlertid bli meir profilert. Figur 2 viser at talet på førsteprioritetssøkjarar til dei to desentraliserte utdanningane i undervassteknologi er nokså beskjeden for inneverande studieår. Avdelinga legg fylgjande premissar til grunn for vidare drift : Florø Studiet vert finansiert gjennom studieplasser. I revidert nasjonalbudsjett i mai 2015 fekk HiB 20 spesifiserte studieplassar til dette studiet. I 2013 og 2014 var opptaket til studiet godt, medan det berre var 16 studentar som starta på studiet i haust. Kostnadsanalyse: Det fyrste opptaket var budsjettert med ei kostnadsramme på kr, medan dei totale kostnadane fram til i dag har vore på kr. Sjette semester som står igjen er rimelegare å gjennomføre. 2/3-delar av semester går med til hovudprosjekt, der studentane vert rettleia i grupper. I fylgje avdelinga ligg det an til eit mindreforbruk i prosjektet. Avdelinga ynskjer at dette mindreforbruket vert overført til neste kull, for å få ei betre finansiering av dette kullet. Basert på erfaringstala frå 1. kull, har avdelinga revidert budsjettet for komande kull, slik at kostnadsramma årleg ligg på Avdelinga har tatt utgangspunkt i at dette budsjettet har «break even» på 29.8 studentar (med full studieprogresjon). 6

30 Kristiansund Første opptak til studiet var hausten Søknaden til studiet var lågare enn forventa, berre 16 studentar starta på denne utdanninga. Dette studiet har ikkje fått tildelt studieplassar. Budsjettet var i utgangspunktet på kr, finansiert med kr i eksterne bidrag og kr som inntekter basert på studiepoengproduksjon. Det svake opptaket gjev ein reduksjon i inntektene knytt til studiepoengproduksjon (12 studentar som med full studieprogresjon vil gje inntekter på kr). Det blir gjort nærare greie for kostnadane knytt til studiet i vedlegg 2b frå avdelinga. Avdelinga konkluderer slik: Avdelingen ønsker å tilby opptak til nye kull høsten 2016, under forutsetning om tilfredstillende søkertall. Det er mulig å trekke tilbake utlyste studietilbud i Samordna opptak og i 2015 var fristen satt til 20. juni. Avdelingen foreslår at studieprogrammene Undervannsteknologi - Florø og Undervannsteknologi - Kristiansund lyses ut i Samordna opptak, men at endelig avgjørelse om opptak blir tatt innen utgangen av mai Utdanningssamarbeid Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) vurderer i samarbeid med byggfagmiljøet ved AIØ å etablere eit nytt studieprogram «Ingeniørstudium i bygg og anleggsfag». HiSF vil ha det overordna faglege og administrative ansvaret for studieprogrammet, og har søkt departement om tildeling av studieplasser. Studiet vil bli undervist på campus i Førde. Avdelinga skal bidra med 90 studiepoeng i ingeniørstudiet i bygg og anleggsfag. Avdelinga presiserer fylgjande: Det må presiseres at dette nye studietilbudet opprettes ved HiSF. Men siden HiSF har et svært lite fagmiljø innen byggfag vil studiet være basert på en forpliktende avtale med HiB. I intensjonsavtalen fremgår det at høgskolene hver skal bidra med undervisningen i 90 studiepoeng. Siden studiet og studentene skal være lokalisert i Førde vil nok denne avtalen medføre kostnader utover inntektene fra avlagte studiepoeng. Tilråding frå avdelinga: Avdelinga foreslår at det vert teke opp studentar til fylgjande studium i studieåret 2016/2017 (jf vedlegg 3b) med dei atterhald som er gitt for dei to desentraliserte studietilboda i undervassteknologi (campus Florø og Kristiansund): Bachelor Masterstudiar Vidareutdanning Anna utdanning Ingeniørutdanning innan: Automatisering, Bygg, Data, Elektronikk, Elkraftteknikk, Energiteknologi, Kjemi, Kommunikasjonssystem, Marinteknikk, Innovasjon og entreprenørskap (fellesgrad med UiO) Logistikk 60 stp Fagskuleutdanning for yrkesdykkarar 7

31 Maskinteknikk, Produksjonsteknikk og Undervassteknologi (Bergen,Florø Kristiansund). Bioingeniør. og Master i Innovasjon og leiing- samf. retning (eigen grad) Master i areal og eigedom Forkurs for ingeniørar (1 år) Landmåling og eiendomsdesign Informasjonsteknologi Programutvikling Realfagkurs (fellesgrad med UiB) (halvårig) Økonomi og Undervassteknologi administrasjon (NTNU) (utdanningssamarbeid) Kommunikasjonssystem (UiO) (utdanningssamarbeid) Energi (UiB) (utdanningssamarbeid) Master i innovasjon og leiing realfaglig retning 3 Tabell 3 Forslag til studietilbod ved AIØ for studieåret 2016/2017. Eigenfinansierte studium. 8. Avdeling for lærarutdanning (AL) Figur 3 viser at fleire utdanningar ved AL hadde færre enn ein førsteprioritetssøkjar per studieplass ved opptaket til inneverande studieår. Sju utdanningar vart lyst ut på «Ledige studieplassar» : Barnehagelærarutdanning natur/helse/bevegelse Barnehagelærarutdanning kunst/kultur/kreativitet Barnehagelærarutdanning språk/tekst/matematikk Grunnskulelærarutdanning 1-7 med musikk Grunnskulelærarutdanning 1-7 med naturfag Grunnskulelærarutdanning 1-7 med RLE Grunnskulelærarutdanning 5-10 med musikk Årsstudium drama 3 Anmodning om å gjere om negativt vedtak sendt NOKUT Vert lyst ut ved akkreditering. 8

32 Førsteprioritetssøkere per studieplass AL ,71 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1,69 0,75 0,72 0,25 3,37 1,25 2,28 1,37 1,64 1,72 1,34 0,58 2,08 2,94 3,35 1,19 2 2,05 1,26 Figur 3 Førsteprioritetssøkarar per studieplass AL Kjelde: Samordna Opptak Innføring av karakterkrav i matematikk for opptak til grunnskulelærarutdanning KD har bestemt at det frå og med opptaket i 2016 vil bli stilt krav til karakteren 4 i fellesfaget matematikk ved opptak til grunnskulelærarutdanning. Departementet har signalisert at lærarutdanningsinstitusjonane skal tilby eit 4-vekers forkurs i juni/juli for søkjarar til grunnskulelærarutdanninga med karakteren 3 i matematikk. Nasjonal eksamen i forkurset vil bli gjennomført i august. KD vil klargjere premissane for ordninga, og verkander for opptaket i nær framtid. 5-årig master I 2017 vil begge dei fireårige grunnskulelærarutdanningene for trinn 1-7 og 5-10 bli erstatta med 5-årige masterutdanningar. Avdelinga står her framfor eit krevjande arbeid. Tilråding frå avdelinga: Forslag til eigenfinansierte studium ved AL fylgjer i hovudsak den praksis som har vore dei siste åra. Fylgjande endringar er foreslått, jf brev fra avdelinga: Masterstudium i utdanningsvitenskap: Det gjøres bare opptak til heltidsstudier. Trolig vil det ikke være mulig å tilby masterutdanningen i sin nåværende form i den nye 5-årige grunnskolelærerutdanningen. For å kunne fase ut studiet før de nye masterfagene starter, er det viktig og ikke binde opp studietilbudet for langt frem i tid. Deltidsstudiet har også hatt lav gjennomstrømming. Bachelorstudium i drama og anvendt teater: Høgskolestyret vedtok i vår å etablere studiet med opptak fra høsten Forslaget innebærer iverksetting av styrevedtaket. Masterstudium i barnehagekunnskap: 9

33 Avdelingen er i sluttfasen for utvikling av studieplan for studiet. Forslag om etablering av studiet vil bli fremmet for styret tidlig Avdelinga foreslår å tilby fylgjande studieprogram i studieåret 2016/17 ( vedlegg 3c): Studieprogram 4- årig Bachelorstudiar Årseiningar/ halvårseiningar Grunnskulelærarutdanning Barnehagelærarutdanning Praktisk pedagogisk trinn med fylgjande (BLU) med fylgjande profil; BLU utdanning (60 stp) opptaksfag: engelsk, barns utvikling, lek og samfunnsfag, mat og læring, BLU kunst, kultur og helse, RLE, kroppsøving, kreativitet, BLU natur, helse og natur, musikk. bevegelse, BLU språk, tekst og matematikk. Masterstudiar Undervisningsvitskap med fordjuping i norsk fagdidaktikk (heiltid) Grunnskulelærarutdanning trinn med fylgjande opptaksfag: matematikk, samfunnsfag, mat og helse, norsk, musikk. Barnehagelærerutdanning, deltid Småbarnspedagogikk, 30( stp) Undervisningsvitskap med fordjuping i engelsk fagdidaktikk (heiltid) Folkehelsearbeid med vekt på fysisk aktivitet og kosthold Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen forebyggende og tidleg innsats 30 stp Faglærer i idrett Pedagogikk 2 for tospråklige lærere Undervisningsvitskap med fordjuping i matematikk fagdidaktikk (heiltid ) Undervisningsvitskap med fordjuping i pedagogikk (heiltid) Bachelor i tegnspråk og tolkning. Del av bachelorgrad for tospråklige lærarar Suppleringsopptak til 2. studieår Faglærer i idrett Suppleringsopptak til 2. studieår Tegnspråk og tolking Bachelor i drama og anvendt teater (nytt studium 2016/17) Tabell 4 Forslag til studietilbod ved AL for studieåret 2016/2017. Eigenfinansierte studium. Samfunnsfagdidaktikk Barne- og ungdomslitteratur Musikkpedagogikk Fysisk aktivitet og kosthold i et skolemiljø Avdelingen ønsker å fremme sak for styret om etablering av ny mastergrad i barnehagekunnskap 9. Studietilbod på engelsk For studieåret er målet at informasjon om det engelske studietilbodet skal finnast på høgskulen sine nettsider, publisert via Felles Studentsystem (FS). Studieinformasjon skal vere klar i FS innan utgangen av november Tidlegare har høgskulen trykt ein egen studiekatalog for det engelske studietilbodet og distribuert denne til internasjonale partnarar. For studieåret vil det i staden bli utarbeida ei mindre trykksak, eit såkalla Prospectus, med oversikt over tilbodet og referanse til nettsidene. I løpet av 2015 har det 10

34 vorte utvikla ein pakke for profilering av tilbod til innvekslingsstudentar og et slikt Prospectus vil inngå som ein del av pakken. Avdelingane har meldt inn oversikt over studium og emne som vil gå på engelsk i komande studieår (vedlegg). 10. Eksternt finansiert etter- og vidareutdanningstilbod Styret skal ta stilling til kva eigenfinansierte studietilbod som skal lysast ut for komande studieår. I tråd med høgskuledirektøren si vurdering i tilsvarande sak hausten 2014 har Seksjon for forsking og ekstern samhandling supplert med ei oversikt over eksternt finansierte etter- og vidareutdanningstilbod. Jf. styresak 88/2014: I framtidige saker som gjeld studietilbod ved høgskulen ønskjer høgskuledirektøren å gi ei samla oversikt over alle tilboda HiB gir. Høgskuledirektøren meiner det også er naturleg å presentere etter- og vidareutdanningstilbod i same sak framover, og vil foreslå at det for studieåret 2016/2017 (styrehandsaming haust 2015) blir lagt fram ei sak for styret der høgskulen sitt samla studietilbod ved presentert, både eigenfinansierte studium og eksternt finansierte etter- og vidareutdanningstilbod. Det vil gje styret ei samla oversikt som er tenleg også med tanke på dei økonomiske analysane som det skal arbeidast med framover ved høgskulen Den vedlagte oversikten over etter- og vidareutdanningstilbod (vedlegg 4) er førebels og kan bli utvida med utdanningar på oppdrag. Oversikten over studium innan satsinga Kompetanse for kvalitet viser tilbod i inneverande år for å vise omfanget av aktiviteten. Strategien for i denne satsinga er ikkje avklart enno, og vil leggje føringar på kva etter- og vidareutdanningstilbod høgskulen skal tilby neste studieår. Høgskulen ventar at det vil kome initiativ framover både eksternt og internt ifrå knytt til endring i arbeidsmarknaden for ingeniørar og omstillingsbehov særleg i oljemarknaden. HiB sentralt vil saman med avdelingane ta eit samla og planmessig grep omkring behova som melder seg i lys av endringar i arbeidsmarknaden. Merknader: Høgskulen utdannar til yrker innan viktige samfunnsområde som helse- og sosialsektoren, utdanningssektoren, offentleg forvaltning og næringsliv. Profesjonsutdanningane utgjer fundamentet for høgskulen sitt utdanningstilbod. Fleire av desse utdanningane har krav til kandidatmåltal, og høgskulen må ha eit kontinuerleg fokus på at desse måla vert nådd. Høgskuledirektøren merkar seg at den planlagde studieporteføljen av etter- og vidareutdanningar for komande studieår er godt tilpassa dei behova ulike aktørar i arbeidslivet har meldt inn, og at det er lagt planar for vidare utvikling framover. Høgskulen og arbeidsliv kan her gjere seg nytte av kvarandre sin kunnskap, erfaringar og opplæringsmetodar. Verdifulle kontaktpunkt blir etablert mellom ulike fagmiljø ved høgskulen og praksisfeltet vi utdannar studentar til. 11

35 Økonomisk forsvarlege studietilbod. Studentrekruttering og studiegjennomføring. Robuste og stabile fagmiljø I 2012 vart det gjennomført eit omfattande arbeid ved dei tre avdelingane då studieporteføljen vart vurdert med tanke på høgskulen sin universitetsambisjon. Det vart i dette arbeidet konkludert med at nye studietilbod skal ha robuste og stabile fagmiljø, vera økonomisk forsvarlege og samsvare med den faglege profilen til HiB. Høgskuledirektøren meiner det er naturleg at same krav vert stilt til den eksisterande studieporteføljen. I denne samanhengen er det også naturleg å minne om at departementet i tildelingsbrevet for 2014 som ein hovudregel legg til grunn at det ikkje er hensiktsmessig å gje undervisningstilbod til grupper under 20 studentar. Det går fram av styresak 93/15 om studentopptaket at høgskulen igjen har hatt eit generelt godt opptak til inneverande studieår, men igjen at nokre utdanningar har utfordringar når det kjem til rekruttering. Rekrutteringsgrunnlaget og talet på fullførte kandidatar er jamt over godt ved høgskulen, men einskilde utdanningar og studieprogram slit med rekruttering, fråfall og gjennomstrømming. Høgskuledirektøren har tidlegare varsla ein grundigare gjennomgang av studietilbodet også med tanke på vurdering av utfasing av tilbod eller samanslåing av tilbod. Høgskoledirektøren finn likevel ikkje grunn til å tilrå nedlegging eller samanslåing av tilbod for komande studieår ut over det som kjem fram i tilbakemeldingane frå avdelingane. Det vil vere krevjande å setje ein slik prosess i gang og høgskoledirektøren vil difor tilrå at ein set dette arbeidet på vent til ein ser utfallet av fusjonsutgreiingane som nett er starta. Vurdering av studietilbod og studieportefølje er ein naturleg del av fusjonsutgreiingar og fusjonsarbeid institusjonane i mellom. For komande studieår merkar høgskuledirektøren seg at det er meldt inn to nye studium. Eit av desse er Master i barnehagekunnskap, der avdelinga skriv at saka først vil bli lagt fram for styret til godkjenning våren Då HiB har doktorgradsstudium i Danning og didaktiske praksiser er vi sjølvakkrediterande, og styret kan vedta oppretting av dette mastertilbodet i ei eiga sak som etter planen altså kjem på vårparten. I tillegg har AIØ meldt inn at det skal setjast i gang eit utdanningssamarbeid med HiSF frå komande studieår om eit ingeniørstudium i bygg og anleggsfag. HiB forpliktar seg her til å tilby emne av eit omfang på 90 studiepoeng. Det er to særleg to aspekt ved dette innmelde studietilbodet som etter høgskuledirektøren si vurdering treng nærare utgreiing. Det går fram i notatet frå avdelinga at dei 90 studiepoenga HiB bidreg med vil bestå av ein kombinasjon gjenbruk av emne og nye emne, utan at fordelinga er gjort nærare greie for. Av Forskrift om studier og eksamen ved HiB går det fram at det er styret sjølv som godkjenner studieprogram, grupper av emne og emne med omfang på over 30 studiepoeng. Vidare ligg det i avtaleutkastet at HiB sin del av samarbeidet utelukkande er studiepoengfinansiert. Sidan HiB er ansvarleg for halvdelen av emna i programmet og er ansvarleg for kostnadene knytt til desse emna, vil avtalen kunne utgjere ein meirkostnad for AIØ og HiB. Høgskuledirektøren finn at det er naudsynt med avklaring av desse punkta i det planlagde samarbeidet, og tilrår at samarbeidet vert lagt fram for styret i ei eiga sak i desembermøtet. 12

36 Høgskuledirektøren vil på grunnlag av vurderingane over tilrå at styret tek atterhald om etablering av desse to studia. Forslag til vedtak/innstilling: 1. Styret sluttar seg til tilrådingane om utlysning av studietilbod for opptaket slik det går fram av saksframlegget og spesifisert i vedlegg til saka. 2. Styret tek atterhald om godkjenning av Master i barnehagekunnskap inntil søknad om etablering av studiet er handsama og godkjent av styret. 3. Styret tek atterhald om godkjenning av samarbeidet mellom HiSF og HiB om ingeniørstudium i bygg og anleggsfag inntil søknad om etablering av tilbodet er handsama av styret. Christian Fotland høgskoledirektør Sonja Irene Dyrkorn utdanningsdirektør 13

37

38

39

40

41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67