MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:15 Kl 12:00 Kl 12:30 Lunsj Referansegruppen se egen innkalling SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 73/12 REFERATER Plansaker: 74/12 AVVISNING AV KLAGE PÅ VEDTAK OM MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR DIGERNESET HYTTE- OG FRILUFTSSENTER, 147/3,12 75/12 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR BRUKSENDRING AV GARASJE TIL BOLIG, 83/20, ØSTLI, HEMNES Formannskapet: 76/12 DELEGERING AV MYNDIGHET I VALGPERIODEN /12 BEREDSKAPSMELDING 2011 Plansaker: 78/12 SØKNAD OM DISPENSASJON - NYBYGG BOD I 100- METERSSONEN PÅ EIENDOMMEN 148/29 - FRØYBU VED MJERMEN

2 79/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL HYTTE PÅ EIENDOMMEN 144/13 - HALSNES Formannskapet: 80/12 FASTSETTELSE AV VEINAVN - NI VEISTREKNINGER I AURSKOG- OMRÅDET 81/12 LOKAL TILTAKSPLAN MOT MOBBING 2. GANGS EHANDLING 82/12 ØKT BEREDSKAP HOS BARNEVERNVAKTEN 83/12 RÅDMANNEN ORIENTERER 84/12 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 73/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 6385/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1251 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 REFERATER Vedlegg: 1. H øringsliste. Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning

4 SAK NR.: 74/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7518/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/356 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: L12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 AVVISNING AV KLAGE PÅ VEDTAK OM MINDRE ENDRING I REGULERINGSPLANEN FOR DIGERNESET HYTTE- OG FRILUFTSSENTER, 147/3,12 Vedlegg: 1. Klage datert F-sak 40/12 uten vedlegg Saksopplysninger: Vedtaket i F-sak 40/12 innebar en presisering av hvilke eiendommer den regulerte atkomstveien er felles for, på strekningen over gnr.147, bnr.4, fra fylkesveien og fram til grensen mot gnr.147, bnr.12. Klagen inneholder ingen forslag til endringer i dette vedtaket, jfr. Forvaltningslovens 32, bokstav d): Erklæring om klage skal: nevne den endring som ønskes i det vedtak det klages over. Av samme lovs 34 framgår følgende om klageinstansens kompetanse: Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skal klageinstansen avvise saken. Relevante bestemmelser: Forvaltningsloven Vurderinger: Klagen inneholder ingen forslag til endringer i vedtaket som påklages. Forvaltningslovens vilkår for å ta klagen opp til behandling er ikke tilstede. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at klagen avvises.

5 Rådmannens innstilling:. Formannskapet avviser klagen datert på vedtak fattet den , F-sak 40/12, om mindre om mindre endring i reguleringsplanen for Digerneset hytte- og friluftssenter, 147/3,12. Begrunnelse: Klagen inneholder ingen forslag til endringer i formannskapets vedtak i sak 40/12. Forvaltningslovens krav til klageinstansens kompetanse er ikke ivaretatt. Vedtaket er fattet med hjemmel i Forvaltningslovens 32 og 34. Vedtaket kan påklages i henhold til Forvaltningslovens 28. 5

6 SAK NR.: 75/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7467/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7704 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 83/20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 KLAGE PÅ AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR BRUKSENDRING AV GARASJE TIL BOLIG, 83/20, ØSTLI, HEMNES Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Detaljkart 3. Klage datert F-sak 48/12 Saksopplysninger: Søknaden om dispensasjon ble avslått av formannskapet den , F-sak 48/12. Avslaget er påklaget ved brev datert Klagen er grunngitt med følgende: 1. Saken er ikke tilstrekkelig belyst. Det bes om befaring bl.a. for å synliggjøre at atkomsten er oversiktlig. 2. Klager mener saken ligger innenfor kommuneplanens bestemmelser for hva det kan gis utvidet avkjøringstillatelse for. 3. Godkjenningen i 1986 ble gitt som garasjehus anneks til bolig. Klager mener det i dette ligger en aksept for anneks som ikke er vektlagt i saken. 4. Støydemping vil bli gjort i henhold til gjeldende normer og regler, om nødvendig kan det utstedes en skriftlig erklæring som fritar det offentlige for framtidige kostnader knyttet til støytiltak på eiendommen. Relevante bestemmelser: Kommuneplanen Plan- og bygningsloven Forvaltningsloven Vurderinger:

7 Til punkt 1: Vi har ikke bestridt at atkomsten er oversiktlig og frisikten er ivaretatt. Problemet er at uansett frisikt og oversiktlighet, representerer private avkjørsler direkte ut på hovedveinettet en trafikkrisiko. En risiko som øker ved økende trafikkmengder. Til punkt 2: I rammeplanen for avkjørsler som er en del av kommuneplanen er det streng holdning til nye avkjørsler fra fylkesveien. Bestemmelsene er som følger: i) Antall avkjørsler til veiene må være meget begrenset. Dette gjelder også for driftsavkjørsler. ii) Gårdsbruks hovedavkjørsel bør likevel kunne tillates når den fyller de tekniske krav. iii) Nye boligavkjørsler bør ikke tillates uten at det foreligger stadfestet reguleringsplan eller godkjent detaljplan etter veiloven som godkjenner slik løsning. Valg av avkjørselssted må vurderes med tanke på framtidig utviklingsmulighet. iv) Tillatelse til utvidet bruk av boligavkjørsel til boligformål bør begrenses. Det bør være et visst antall brukere av avkjørselen fra før. Søknaden kommer inn under punkt iv). Vi kan være enig med klager i at det kan være hjemmelsmessig grunnlag for å akseptere utvidet bruk av eksisterende avkjørsel, noe som også framgår av vegvesenets uttalelse i saken. Spørsmålet om utvidet avkjøringstillatelse avgjøres av vegvesenet. Forut for et slikt vedtak må det foreligge et positivt dispensasjonsvedtak. Til punkt 3: Bygningsrådet vedtak fra 1986 hitsettes: Bygningsrådet godkjenner fradeling av 500 m2 av eiendommen, Hemnes Østre, gnr.83, bnr.6 tilhørende Torstein Evjen som garasjetomt til Oddbjørn Sønstehagen eier av Østlid, gnr.83, bnr.19. Til punkt 4: Støydemping følger gjeldende lover og regler. Når det gjelder ev. framtidige tiltak som måtte belastes det offentlige, kan ikke det offentlige gjennom privatrettslige avtaler fraskrive seg ansvar som måtte følge av lover og regler. Økonomiske vurderinger: Omsøkte etablering av ny boligeiendom innenfor byggegrensen mot fylkesveien, kan erfaringsmessig føre til kostnader for det offentlige i form av tiltak for å redusere støyulempene og bedre trafikksikkerheten. Alternativer og konsekvenser: Dersom klagen skal tas til følge, må det godtgjøres at klagers anførsler ikke vesentlig tilsidesetter de viktige trafikksikkerhetsmessige og miljømessige hensyn, vilkår g) under kommuneplanbestemmelsenes punkt 3.2, skal ivareta. Vi kan vanskelig se at det er mulig, gitt de store trafikksikkerhetsmessige og miljømessige utfordringer som knytter seg til eksisterende forhold langs våre fylkesveier, innbefattet omsøkte eiendom. Konklusjon: Dispensasjonssøknaden gjelder vilkår g) under kommuneplanbestemmelsenes punkt 3.2: 7

8 Fradeling skal kun skje i en avstand på 50 meter fra fylkesvei og 15 meter fra kommunal vei. For fylkesveistrekninger med holdningsklasse meget streng, skjerpes dette kravet til 100 meter. Vilkåret er satt for å ivareta viktige trafikksikkerhetsmessige og miljømessige hensyn. Vi kan ikke se at klagers anførsler godtgjør at disse hensyn ikke blir tilsidesatt ved å ta klagen til følge. Rådmannens innstilling:. Formannskapet kan ikke se at det foreligger grunnlag for å imøtekomme klagen datert , på avslag på søknaden om dispensasjon fra vilkår g) under kommuneplan-bestemmelsenes punkt 3.2. Begrunnelse: Klagers anførsler inneholder ikke momenter som skulle tilsi at vilkårets viktige trafikksikkerhetsmessige og miljømessige hensyn ikke blir tilsidesatt ved å ta klagen til følge. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens 1-9 og forvaltningslovens kapittel VI. Klagen oversendes fylkesmannen for endelig avgjørelse. 8

9 SAK NR.: 76/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3800/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/849 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: 044 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / DELEGERING AV MYNDIGHET I 2012 Vedlegg: 1. Notat om delegering av myndighet fra kommunestyret av Saksopplysninger: Kommunestyret er som kjent øverste kommunale organ, og det treffer vedtak på vegne av kommunen så langt ikke annet følger av lov eller delegeringsvedtak. Kommunestyret kan delegere myndighet til andre politiske organ og administrasjonen ved rådmannen. Formannskapet har etter kommuneloven rett til å behandle forslag til økonomiplan, årsbudsjett og skattevedtak. Formannskapet har ellers den myndighet kommunestyret tildeler hvor ikke annet følger av lov. Ordfører kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning. Faste utvalg kan tildeles avgjørelsesmyndighet hvor ikke annet følger av lov. Rådmannen kan gis myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Typer av avgjørelsesmyndighet i kommunen: Vedtaksmyndighet i forvaltningsoppgaver: Kommunen er tildelt forvaltningsmyndighet etter en rekke særlover. I utgangspunktet er slik myndighet lagt til kommunestyret, og det er kommunestyret som bestemmer om myndigheten skal delegeres til andre folkevalgte organ eller til rådmannen.

10 I prinsippet er det meste av enkeltvedtak knyttet til særlover og forskrifter samt kommunale ordninger delegert til rådmannen. Enkeltvedtak etter kommunale ordninger kan være tildeling av kulturmidler, tildeling av SFO- og barnehageplass etc. Kommunen har myndighet etter ca 45 lover. Blant de viktigste er: - Plan- og bygningsloven - Grunnskoleloven - Barnehageloven - Barnevernsloven - Skogloven - Jordbruksloven - Viltloven - Alkoholloven - Serveringsloven - Valgloven - Personopplysningsloven - Folkehelseloven - Lov om komm helse- og omsorgstj. - Lov om eiendomsregistrering - Viltloven - Naturmangfoldsloven - Sosialloven (i NAV) - Odelsloven - Konsjesjonsloven - Lov om motorferdsel i utmark - Veitrafikkloven - Brannvernloven - Vegloven - Forurensingsloven - Hundeloven - Lov om motorferdsel i utmark - Friluftsloven Vedtaksmyndighet i plansaker Etter plan- og bygningsloven ligger planmyndigheten til kommunestyret. Dette omfatter vedtak knyttet til kommunal planstrategi, kommuneplan og kommunedelplaner, samt område- og detaljreguleringsplaner. Kommunestyret selv vedtar øvrige tema/sektorplaner som eldreplan, rusplan, grunnskoleplan, plan for idrett og friluftsliv mv. Vedtaksmyndighet i organisasjons- og personalsaker: Rådmannen er etter kommuneloven den øverste leder av den samlede administrasjon med de unntak som følger av lovverk, og de rammer kommunestyret har fastsatt. Det er de folkevalgte som har det overordnede arbeidsgiveransvaret i kommunene. Med grunnlag i at rådmannen er den øverste administrative leder ligger det daglige arbeidsgiveransvaret til rådmannen. Rådmannen svarer og har ansvaret for den samlede administrasjon i kommunen. Praksis er at rådmannen tar ansvar for alle organisasjons- og personalsaker herunder ansettelser, oppsigelser, lederavtaler, lønnsfastsettelse, utøvelse av medbestemmelse m.v. Kommunestyret har imidlertid fastsatt den øverste administrative styringsstrukturen som ligger på nivå direkte under rådmannen. Dette omfatter kommunalsjef- og stabsjefsnivået. Det tilligger kommunestyret selv å ansette rådmann, og være arbeidsgiver for rådmannen. Vedtaksmyndighet innenfor økonomi: Kommunestyret selv vedtar økonomiplan og årsbudsjett samt skattevedtak. I kommunens økonomireglement, sist vedtatt av kommunestyret 1. mars 2010, er delegert budsjettmyndighet både til formannskapet og rådmannen. 10

11 Ellers er prinsippet om økonomisk rammestyring nedfelt gjennom blant annet økonomiplanvedtak. Denne framstiller sektorenes mål, tiltak og tildelte økonomiske rammer, og sektorene har egen styring innenfor de økonomiske rammer som er fastsatt. Rett til å bringe saken inn for overordnet myndighet I gjeldende delegeringsreglementer er det tatt inn i rådmannens delegeringsreglement at den som er delegert myndighet til å ta avgjørelse i en sak kan likevel i spesielle tilfeller bringe saken inn for overordnet organ til avgjørelse. Nærmeste overordnede organ er i denne sammenheng formannskapet. Relevante bestemmelser: Kommuneloven og øvrige særlover. Vurderinger: Rådmannen mener at vi har hensiktsmessige delegeringer både til folkevalgte organer og administrasjonen v/rådmannen. Etter dagens delegeringsstruktur er i prinsippet nesten alle mindre forvaltningsvedtak (enkeltvedtak) knyttet til lovverket delegert til rådmannen. Der kommunestyret har delegert myndighet til rådmannen er det forutsatt at rådmannen kan delegere videre til sektorsjefer som har fagansvaret innenfor vedkommende forvaltningsområde. Dette kan skje dersom ikke annet er presisert. Rådmannen har videredelegert sin myndighet til respektive sektorsjefer. Generelt gjelder at det delegerende organ kan: - Instruere om hvordan den delegerte myndighet skal utøves - Forlange rapporter om hvordan den delegerte myndighet skal utøves - Selv ta avgjørelser på området - Overprøve og eventuelt oppheve eller endre underinstansens avgjørelse (forvaltningslovens 35) - Beslutte om utsatt iverksetting av underinstansens avgjørelse (komm. lovens 59) - Når som helst trekke den delegerte myndighet tilbake. Kilde: Juridisk rådgiver Bernt Frydenberg i Norges kommunerevisorforbund. Kommunen vil gå til anskaffelse av et dataverktøy fra Kommunalforlaget hvor delegeringsbestemmelsene kan håndteres helhetlig. Dette vil gi en bedre oversikt over myndighet som er tildelt kommunen, og vil gjøre det lettere å vurdere muligheten for delegering til politisk eller administrativt nivå. Rådmannen vil derfor komme tilbake til senere i år en egen sak om delegering av myndighet i løpet av Dette er bakgrunnen for at delegeringene inntil videre videreføres for Alternativer og konsekvenser: Kommunestyret står fritt til å fastsette hvilke delegeringer som skal gjelde. 11

12 Konklusjon: Rådmannen mener at myndighet er delegert hensiktsmessig og effektivt, og foreslås at gjeldende ordninger videreføres. Rådmannens innstilling:. 1. Gjeldende myndighet til ordfører videreføres for Gjeldende myndighet til formannskapet videreføres for 2012 med følgende endringer/tillegg: Formannskapet gis myndighet til å godkjenne oppstartsak på tematiske kommunedelplaner. Likeså myndighet til å godkjenne planene før de sendes på høring. Pkt h) og i) i formannskapets reglement endres slik at rådmannen delegeres myndighet når det gjelder ulovlighetsoppfølging, (kap.32), etter plan- og bygningsloven. Det legges til grunn av dette vil være hensiktsmessing i forhold til rask oppfølging av ulovligheter. Myndigheten omfatter pålegg om retting og pålegg om stans, pålegg om stans og opphør med øyeblikkelig virkning, tvangsmulkt, forelegg om plikt til å etterkomme pålegg m.v. Funksjon som valgstyre. Kommunestyret selv velger leder og nestleder. Formannskapet har et generelt ansvar for å sørge for at kommunale interesser blir ivaretatt. Myndighet til å gi dispensasjon etter 19 i plan og bygningsloven og forbudet i 1-8 (tiltak langs sjø og vassdrag) delegeres til formannskapet. 3. Gjeldende myndighet til viltnemnda videreføres for Gjeldende myndighet til rådmannen videreføres for 2012 med følgende endringer/tillegg: Myndighet tillagt kommunen i plan- og bygningsloven unntatt kommunestyrets myndighet, 19 om dispensasjon og forbudet i 1-8 (tiltak langs sjø og vassdrag) delegeres til rådmannen. Kommunal myndighet i matrikkelloven delegeres til rådmannen, unntatt kommunens navnemyndighet som i forskrift er tillagt formannskapet. Kommunal myndighet i vannressursloven med forskrifter delegeres til rådmannen. Kommunal myndighet i friluftsloven med unntak av myndighet til å fastsette eventuelle forskrifter gitt i medhold av loven. 12

13 SAK NR.: 77/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7086/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1363 Saksbeh.: Dagfinn Lunner Arkivnøkkel.: X20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / BEREDSKAPSMELDING 2011 Vedlegg: 1. Beredskapsmelding Saksopplysninger: Rådmannen legger med dette fram beredskapsmeldingen for Det er første gang det legges fram en slik melding. Rådmannen mener at det er berettiget å legge fram en beredskapsmelding som beskriver status i det generelle beredskapsarbeidet og hendelser siste år. Relevante bestemmelser: Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Vurderinger: Det er gjennom en egen forskrift som trådte i kraft i 2011 fastsatt at kommunen skal ha beredskapsplikt. Rådmannen mener at det etter forskriftens ikrafttredelse er hensiktsmessig å legge fram en beredskapsmelding. Beredskapsmeldingen forutsettes behandlet på beredskapsrådets årlige møte. Rådmannens innstilling:. Beredskapsmeldingen for 2011 tas til orientering.

14 SAK NR.: 78/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7417/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/8026 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 148/29 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON - NYBYGG BOD I 100-METERSSONEN PÅ EIENDOMMEN 148/29 - FRØYBU VED MJERMEN Vedlegg: 1. Søknad om bygging av bod - dispensasjon, brev datert 28. november Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 20. desember Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 6. februar Ny søknad om bygging av bod - dispensasjon, brev datert 10. april Oversiktskart, målestokk 1:40.000, datert 20. april Saksopplysninger: Ketil Ruud søkte den 28. november 2011 om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen, for oppføring av bod på hytteeiendommen gnr. 148, bnr. 29 Frøybu ved Mjermen (vedlegg 1, oversiktskart - vedlegg 5). Søknaden begrunnes med ønsket om å flytte den eksisterende utedoen til hytta lenger fra naboeiendommens innkjøring for å redusere sjenerende lukt. Det ble søkt om å plassere ny bod ca 25 meter fra strandsonen mot Mjermen. Søker er avhengig av å få innvilget omsøkt dispensasjon for å kunne gjennomføre det planlagte byggetiltaket, ettersom hele eiendommen ligger i 100-meterssonen mot Mjermen. Kommunen sendte over dispensasjonsspørsmålet til fylkeskommunen og fylkesmannen. Fylkeskommunen har i sin uttalelse (vedlegg 2) ingen merknader til omsøkt dispensasjon. Fylkesmannen frarådet kommunen å innvilge dispensasjon i sin uttalelse (vedlegg 3), og anbefaler kommunen å vurdere plasseringen av boden. Søker har etter dette vært i dialog med fylkesmannens folk og kommet til at boden kan plasseres noe lengre tilbake enn først omsøkt. I ny oversendelse (vedlegg 4) søkes det om å plassere boden ca 35 meter fra Mjermen hvor terreng og vegetasjon tilsier at boden ikke vil bli synlig fra vannet. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag.

15 Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Mjermen kan sies å være: Opprettholde Mjermen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. 15

16 Eiendommen er i dag bebygd med en hytte, og er allerede privatisert. Omsøkt bod vurderes ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen av Mjermen. Det er ikke kjent spesielle naturverdier i området. Tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke viktige naturverdier negativt. Det omsøkte tiltaket har ikke påvirkning på selve strandlinjen. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen vurderer at tiltakshaver i sin reviderte søknad har ivaretatt merknad fra fylkesmannen på en måte som tilsier at kommunen bør kunne innvilge omsøkt dispensasjon. Bildedokumentasjon søker har utarbeidet viser at den omsøkte boden på den omsøkte plasseringen ikke vil bli synlig fra vannet - eksisterende bebyggelse og vegetasjon vil skjerme. Rådmannen kan etter dette ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot Mjermen blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge søknaden. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge søknaden er vesentlig større enn ulempene. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan vurdere at kommuneplanens intensjon med tiltaksforbudet i 100-meterssonen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å innvilge søknaden er klart større enn ulempene. I så fall kan kommunen godkjenne omsøkt dispensasjon. Kommunen kan velge å avslå dispensasjonssøknaden selv om grunnlag for å innvilge dispensasjon foreligger. I motsatt fall - dersom kommunen vurderer at intensjonen med tiltaksforbudet i 100-meterssonen blir vesentlig tilsidesatt og/eller at fordelen ikke er klart større enn ulempen, må kommunen avslå omsøkt dispensasjon. Konklusjon: Rådmannen vurderer at intensjonen med tiltaksforbudet i 100-meterssonen ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Fordelen vurderes også å være klart større enn ulempen. Rådmannen anbefaler på dette grunnlag formannskapet å godkjenne omsøkte dispensasjon, i henhold til søknad datert 10. april 2012, under forutsetning at eksisterende bod rives. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon for oppføring av ny bod på eiendommen gnr. 148, bnr. 29, i henhold til revidert søknad datert 10. april Det forutsettes at eksisterende bod rives. Begrunnelse: Ny plassering vil redusere sjenerende lukt fra utedo mot naboeiendom. Boden vil ikke bli synlig fra Mjermen, tiltaket vurderes ikke å redusere allmennhetens tilgang til strandsonen og tiltaket vurderes ikke å berøre naturverdier negativt. Intensjonen med tiltaksforbudet i

17 meterssonen vurderes ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges og fordelen vurderes også å være klart større enn ulempen. 17

18 SAK NR.: 79/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8343/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/746 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 144/13 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL HYTTE PÅ EIENDOMMEN 144/13 - HALSNES Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, med mer, brev fra Ragnhild og Andreas Klerud, Løhren, 1960 LØKEN, datert 27. februar Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen, datert 3. april Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 27. mars Søkers kommentar til uttalelser, brev fra Ragnhild og Andreas Klerud, Løhren, 1960 LØKEN, datert 20. april Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens tiltaksforbud i 100-meterssonen, for oppføring av et 20 m 2 tilbygg til eksisterende hytte på 65 m 2 på gnr. 144, bnr. 13 vest på Halsneshalvøya i Mjermen (vedlegg 1). Eiendommen er avsatt til LNFr-formål (Landbruks-, Naturog Friluftsformål samt reindrift) i arealdelen av kommuneplanen, og det er i bestemmelsene til kommuneplanen fastsatt generelt tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag. Søker er med dette avhengig av å få innvilget søknad om dispensasjon for å kunne få innvilget søknad om tilbygg. Søker begrunner sin dispensasjonssøknad med at hytta ble oppført i 1965, solgt i 2011 med behov for oppgradering av kjøkken og toalettløsning. Dagens utedo ligger kun 5 meter fra vannet en bygning som vil bli revet og erstattet med tett tank dersom dispensasjonen innvilges. Ny veranda er også tenkt senket med om lag 0,5 meter, slik at den ikke vil framstå som like ruvende som dagens. Ny avløpsløsning vil bli bedre enn dagens situasjon. Søker anfører videre at omsøkt tilbygg ikke vil medføre at hytta kommer fysisk nærmere Mjermen, eller at hytta etter tilbygget vil kunne framstå som noe hyttepalass. Søker kan ikke se at allmennhetens interesser svekkes på noen måte dersom hytta tillates utvidet. Det har ikke kommet merknader til nabovarselet. Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus samt Akershus fylkeskommune for uttalelse. Fylkesmannen i Oslo og Akershus fraråder i sin uttalelse (vedlegg 2) sterkt at kommunen innvilger omsøkt dispensasjon for et tilbygg av den størrelse som det søkes om. Fylkesmannen vil imidlertid

19 ikke være negative til et mindre tilbygg, tilsvarende utedoen som fjernes. Fylkesmannen ber om å få oversendt vedtak i saken. Akershus fylkeskommune har ingen merknad til omsøkt dispensasjon i sin uttalelse (vedlegg 3). Ettersom Fylkesmannen uttalte seg negativt til dispensasjonssøknaden har søker oversendt ytterligere supplerende kommentarer (vedlegg 4). Søker holder fast ved sin opprinnelige dispensasjonssøknad og sine begrunnelser for at dispensasjonssøknad bør innvilges. Det opplyses også at opprinnelig tenkt biovacanlegg nå er tenkt anlagt som tett tank. Det gjentas at en 3 meter forlengelse av hytta ikke kan få stor betydning for allmennhetens interesser. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer sier: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 19

20 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Mjermen kan sies å være: Opprettholde Mjermen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Eiendommen er i dag bebygd med en hytte, og er allerede privatisert. Omsøkt tilbygg vurderes ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen av Mjermen, kanskje snarere tvert i mot ettersom utedoen kun 5 meter fra vannet, vil bli revet. Det er ikke kjent spesielle naturverdier i området. Tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke viktige naturverdier negativt. Det omsøkte tiltaket har ikke påvirkning på selve strandlinjen. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Fjerning av den eksisterende bygningen 5 meter fra vannet bør kunne veie opp for et tilbygg lenger unna vannet selv om tilbygget er noe større enn det som fjernes. At verandaen senkes med 0,5 meter vurderes å kunne forsterke dette ytterligere. Det er vanskelig å si om det er 10 m 2, 15 m 2 eller 20 m 2 som er den magiske grensa. Fylkesmannen mener at 20 m 2 er for mye, men at et mindre tilbygg ville være OK. Rådmannen har etter en helhetsvurdering kommet til at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100-meterssonen mot Mjermen ikke blir vesentlig tilsidesatt ved å innvilge søknaden. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge søknaden er vesentlig større enn ulempene. Plan- og bygningslovens 19-2 fastsetter imidlertid at: Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Lovgivers intensjon er altså at kommunene skal følge opp regionale myndigheters vurdering av om tiltak er i strid med regionale eller nasjonale føringer. I dette tilfelle mener Fylkesmannen at tiltaket er i strid med regionale og/eller nasjonale føringer. Rådmannen oppfatter seg således forpliktet til å innstille i tråd med dette, jfr. den refererte lovbestemmelsen. Alternativer og konsekvenser: 20

21 Kommunen kan vurdere at kommuneplanens intensjon med tiltaksforbudet i 100-meterssonen ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene ved å innvilge søknaden er klart større enn ulempene. I så fall kan kommunen godkjenne omsøkt dispensasjon. Kommunen kan velge å avslå dispensasjonssøknaden selv om grunnlag for å innvilge dispensasjon foreligger. I motsatt fall - dersom kommunen vurderer at intensjonen med tiltaksforbudet i 100-meterssonen blir vesentlig tilsidesatt og/eller at fordelen ikke er klart større enn ulempen, må kommunen avslå omsøkt dispensasjon. I dette tilfelle foreligger det i tillegg negativ uttalelse fra regional myndighet. Loven slår fast at dispensasjon i slike tilfeller ikke bør innvilges. Kommunen må dermed også gjøre en vurdering av hvorvidt man skal være bundet av dette eller ikke. Konklusjon: Rådmannen vurderer at intensjonen med tiltaksforbudet i 100-meterssonen ikke blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges - så lenge det kan settes som vilkår at dagens utedo rives og at dagens veranda senkes med 0,5 meter. Fordelen vurderes også å være klart større enn ulempen. Rådmannen har altså kommet til en annen vurdering enn fylkesmannen på disse punkt. Ettersom det i plan- og bygningsloven er fastsatt en bestemmelse om at kommunen ikke bør innvilge dispensasjoner når en regional myndighet har uttalt seg negativt, finner rådmannen at det likevel må innstilles negativt til behandlingen av saken. Rådmannens innstilling:. 1. Aurskog-Høland kommune vurderer at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter bestemmelsen om tiltaksforbud i 100-meterssonen i vesentlig grad, såfremt det forutsettes at eksisterende utedo rives og at eksisterende veranda senkes 0,5 meter. Tiltaket vurderes ikke å redusere allmennhetens tilgang til strandsonen og tiltaket vurderes ikke å berøre naturverdier negativt. Vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 vurderes ikke å være til hinder for at dispensasjonssøknad innvilges. 2. Aurskog-Høland kommune vurderer også at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene. 3. Ettersom det foreligger en negativ uttalelse om dispensasjonssøknaden fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og plan- og bygningslovens 19-2 fastslår at kommunen i slike tilfeller ikke bør innvilge dispensasjon, avslås søknaden. 21

22 SAK NR.: 80/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4535/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/939 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: L32 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for teknisk drift og kultur /12 Formannskapet /12 FASTSETTELSE AV VEINAVN - NI VEISTREKNINGER I AURSKOG-OMRÅDET Vedlegg: 1. Historielagets forslag til navnsetting av ni veistrekninger i Aurskog-området, oversiktskart med begrunnelse. 2. Merknad til foreslått veinavn Nygårdsveien, datert 21. februar Saksopplysninger: Fastsettelse av veinavn for veistrekninger uten veinavn er et viktig ledd i kommunens pågående prosjekt for å tildele gateadresser til alle eiendommer, det såkalte adresseprosjektet. I Aurskog- Høland er det formannskapet som er lokal navnemyndighet, jfr. lokal forskrift om adressetildeling, godkjent i kommunestyret 20. juni Det er lagt opp til at historielagene skal ha en koordinerende rolle i navnsettingsprosessen, hvor også aktuelle lag og foreninger skal involveres. Forslag til veinavn blir også sendt på allmenn høring før formannskapet tar endelig stilling til valg av veinavn. Det foreligger et forslag til veinavn for ni veistrekninger, alle i Aurskog-området. Kart over forslag til veinavn med historielagets begrunnelse er vedlagt (vedlegg 1). Fra høringsrunden er det mottatt kun én merknad (vedlegg 2). Merknadshaver mener foreslått veinavn Nygårdsveien heller bør tildeles navnet Nygårdskroken. Det vises til at området veien går gjennom aldri har blitt benevnt noe annet enn Nygårdskroken. Relevante bestemmelser: Matrikkelforskriftens 51 slår fast at kommunen er veinavnmyndighet: 51. Adressenavn (1) Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som blir brukt til offisiell adressering, et navn som er entydig innenfor kommunen. Skrivemåten fastsettes etter

23 reglene i lov 18. mai 1990 nr. 11 om stadnamn. Navnet føres i matrikkelen som adressenavn for vedkommende gate, veg, sti, plass eller område. Dersom navnet er på flere enn 22 posisjoner, skal det ved tildelingen også fastsettes en forkortelse for navnet. Forkortelsen skal være entydig innenfor kommunen, og kan i alle sammenhenger brukes i stedet for adressenavnet. (2) Kommunen skal tildele alle gater, veger, stier, plasser og områder som er gitt adressenavn, eller som er forutsatt brukt til offisiell adressering, en entydig nummerisk identifikasjon. Vurderinger: Veistrekning 1 Fra Søndre Mangen vei via Søndre og Nordre Fossum til Lia: Historielaget foreslår Fossumveien. Det er ikke kommet merknader til dette navnet. Rådmannen har ingen motforestillinger til foreslått veinavn. Veistrekning 2 Fra Haneborgveien via Spilhaug til Morttjernet: Historielaget foreslår Spilhaugveien. Det er ikke kommet merknader til dette navnet. Språkrådet har gående en navnesak hvor foreløpig tilrådning er at skrivemåten Spilhaug endres til Spellhaug. Saken er ikke avsluttet. Kommunen må forholde seg til at korrekt skrivemåte pr. i dag er Spilhaug. Rådmannen har ingen motforestillinger til foreslått veinavn. Veistrekning 3 Fra Haneborgveien (Haneborg søndre) til Søndre Mangen vei: Historielaget foreslår Nygårdsveien. Historielaget opplyser at Spilhauggrenda nabolag har ønsket Nygårdskroken. Fra høringsrunden er det mottatt merknad om at veien bør gis navnet Nygårdskroken. Den øvre delen av veistrekningen (fra Søndre Mangen vei til avkjørsel mot Skjønhauggrenda) er tidligere gitt veinavnet Nygårdskroken og eiendommene langs denne delen av veien er allerede matrikkelført med veiadresse Nygårdskroken. Dersom Nygårdsveien blir vedtatt må beboere langs denne delen av veistrekningen skifte veiadressenavn. Rådmannen mener flere forhold taler for at hele veistrekningen bør gis navnet Nygårdskroken, og innstiller på dette. Veistrekning 4 Fra Spilhaugveien forbi Melby og Falletgårdene fram til Nordre Mangen vei: Historielaget foreslår Melbyveien. Det er ikke kommet merknader til dette navnet. Rådmannen har ingen motforestillinger til foreslått veinavn. Veistrekning 5 Finstadhagen industriområde: Historielaget foreslår Finstadhagan. Det er ikke kommet merknader til dette navnet. Rådmannen har ingen motforestillinger til foreslått veinavn. Veistrekning 6 Berger fram til Neset: Historielaget foreslår Vestre Berger vei. Det er ikke kommet merknader til dette navnet. Rådmannen har ingen motforestillinger til foreslått veinavn. Veistrekning 7 Veien til Berger Østre: 23

24 Historielaget foreslår Østre Berger vei. Det er ikke kommet merknader til dette navnet. Rådmannen har ingen motforestillinger til foreslått veinavn. Veistrekning 8 Fra Spilhaugveien til Dyrerud: Historielaget foreslår Dyrerudveien. Det er ikke kommet merknader til dette navnet. Rådmannen har ingen motforestillinger til foreslått veinavn. Veistrekning 9 Fra Spilhaugveien til Bråten: Historielaget foreslår Sommerfjøshaugen. Det er ikke kommet merknader til dette navnet. Rådmannen har ingen motforestillinger til foreslått veinavn. Økonomiske vurderinger: Hvilke navn som blir gitt til veistrekninger har ingen økonomisk konsekvens for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan fastsette veinavnene som er foreslått, eventuelt fastsette andre forslag til veinavn. Rådmannen vil anbefale at eventuelle nye forslag blir gjenstand for ny høringsrunde. Konklusjon: Rådmannen anbefaler formannskapet å tildele veistrekningene veinavn i henhold til forslag fra Aurskog historielag, med unntak av forslaget om Nygårdsveien som bør navnsettes Nygårdskroken. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune fastsetter følgende veinavn: Veistrekning 1 Fra Søndre Mangen vei via Søndre og Nordre Fossum til Lia: Fossumveien Veistrekning 2 Fra Haneborgveien via Spilhaug til Morttjernet: Spilhaugveien Veistrekning 3 Fra Haneborgveien (Haneborg søndre) til Søndre Mangen vei: Nygårdskroken Veistrekning 4 Fra Spilhaugveien forbi Melby og Falletgårdene fram til Nordre Mangen vei: Melbyveien Veistrekning 5 Finstadhagen industriområde: Finstadhagan Veistrekning 6 Berger fram til Neset: 24

25 Vestre Berger vei Veistrekning 7 Veien til Berger Østre: Østre Berger vei Veistrekning 8 Fra Spilhaugveien til Dyrerud: Dyrerudveien Veistrekning 9 Fra Spilhaugveien til Bråten: Sommerfjøshaugen Vedtaket er fattet i medhold av matrikkelforskriftens 51. Innstilling fra KOMITE FOR TEKNISK DRIFT OG KULTUR: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. 25

26 SAK NR.: 81/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 7026/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7778 Saksbeh.: Åslaug Degnes Arkivnøkkel.: C01 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Komite for oppvekst og utdanning /12 Formannskapet /12 LOKAL TILTAKSPLAN MOT MOBBING 2. GANGS BEHANDLING Vedlegg: 1. Høringsnotat 2. Sammenstilling av innkomne svar på høringsnotatet 3. Høringsnotat med foreslåtte endringer Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Følgende har gitt tilbakemelding på foreslåtte tiltak i lokal tiltaksplan mot mobbing: AFSK Bråte skole Løken og Hofmoen skoler Ungdomsrådet Haneborg skole Bråtebakken barnehage Bjørkelangen skole Saksopplysninger: Komité for oppvekst og kultur satte våren 2011 ned et ad-hock utvalg med følgende medlemmer: Idrettsrådet ved Reidun Ottesen, oppvekstsektoren ved Grazyna Saxegård, barnehage ved Nina Johansen, innbygger/forelder ved Lars Roald Johansen, IKT v/gjermund Eikeli, Utdanningsforbundet v/ Synne Westeng, politisk representant Ragnhild Holmedal. Ad-hoch utvalgets oppgave var å utarbeide forslag til et lokalt manifest mot mobbing. Arbeidet har vært preget av målsettingen i det nasjonale manifestet, der det slås fast at alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. Planen som foreligger her, knytter seg til følgende temaer:

27 Ansvarliggjøre og bevisstgjøre voksne i forhold til barn og unges psykososiale miljø Nulltoleranse for mobbing. Fokus på digital mobbing og nettvett. Planen skal brukes aktivt i barnehager, skoler, lag og foreninger. Den tydeliggjør ansvar og understreker at voksne som leder opplæring og aktiviteter for barn, må bruke tid på holdningsskapende arbeid og legge til rette for et godt og trygt miljø. Dette gir økt trivsel og samhold, noe som igjen bidrar til å redusere mobbing. Det er lagt opp til at planen skal være konsis og kort i formen, mål-og tiltaksorientert. Formannskapet vedtok 28. november 2011 at saken skulle sendes på høring til skoler, barnehager, ungdomsråd, kulturråd, lag og foreninger med barn og unge som medlemmer. Høringsfristen ble satt til 15. februar Ved fristens utløp var det kommet inn sju høringsuttalelser. Etter gjennomgang av høringsuttalelsene har administrasjonen gjort noen endringer i planen. Endringene er skrevet med understreket kursiv i vedlegg 3. Vurderinger: Generelle kommentarer til planen: Det er kommet få konkrete forslag til nye tiltak. Derimot er det flere som er opptatt av utformingen av de lokale planene og hvordan de skal følges opp Kommentarer til Nulltoleranse mot mobbing: I hovedsak dreier tilbakemeldingene seg om at barn, unge og foresatte må trekkes inn i arbeidet med å utforme de lokale planene og at dette ikke kommer klart fram slik tiltaksplanen nå foreligger. For at planene skal være godt forankret og bli et forpliktende dokument, må brukerperspektivet ivaretas. En av høringsinstansene mener at idrettsrådet bør legge føringer for hvordan planen skal utformes i idrettslagene. Dette for å sikre at tiltakene ikke blir for ulike. Vurdering: Følgende tas inn i planen for å oppnå at brukermedvirkning bidrar til at planen oppleves som et forpliktende dokument: Lag og foreninger utarbeider en kortfattet, forpliktende plan som synliggjør det holdningsskapende arbeidet og som skisserer aktuelle tiltak. Alle lag og foreninger, skoler og barnehager utarbeider klare standarder for hvordan barn og voksne skal møte og forholde seg til hverandre. Barn, unge og foresatte deltar i utformingen av standardene. Kommentarer til Digital mobbing: Det er kommet flere kommentarer som dreier seg om opplæring innen temaet. De fleste peker på betydningen av at barn og unge trekkes inn i arbeidet. Vurdering: Følgende tas inn i planen fordi opplæring av barn/unge vil bidra til å forebygge mobbing: Ledere, trenere, ansatte, barn/unge og foresatte skal ha opplæring om temaet hvert år. Kommentarer til Barn og unges oppvekstmiljø: 27

28 Flere stiller spørsmål ved fellesarrangement for hele kommunen. Høringsinstansene synes ikke hensikten med og innholdet i dette arrangementet kommer fram i planen, og en peker på at det kanskje ville være bedre med lokale arrangementer. Det spørres om det kan stilles krav til at frivillige lag og foreninger pålegges å ta i bruk Aurskog- Høland modellen. Det understrekes at relasjonsbygging er viktig, men krevende. Er det nok kompetanse om dette i frivillige lag og foreninger? Flere av høringsinstansene er opptatt av på hvilke måte de lokale planene skal følges opp. Det hevdes at dette blir avgjørende for hvor godt utarbeidede tiltak blir forankret og oppleves som forpliktende i barnehager, skoler, lag og foreninger. Vurdering: Det gjøres ingen endring, men sektor for oppvekst og utdanning og sektor for teknikk og kultur arbeider videre med hvordan tiltakene under dette punktet følges opp Konklusjon: Lokal tiltaksplan mot mobbing med foreslåtte endringer (skrevet med understreket kursiv i vedlegg 3) vedtas. Rådmannens innstilling:. Lokal tiltaksplan mot mobbing med foreslåtte endringer vedtas. Behandling i KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: Representanten Jon Vollset (SP) fremmet følgende tillegg til rådmannens innstilling: Administrasjonen setter krav om tidsfrist på når lag og foreninger skal ha utarbeidet sin forpliktende plan. Enstemmig Representanten Halvorsrud (SV) fremmet endringsforslag til vedlegg 3 under avsnitt 1. Nulltoleranse mot mobbing kulepunkt en: Endres til : Holdningsskapende og holdningsutfordrende arbeid.. Andre avsnitt første kulepunkt: Endres til: Plan som synliggjør det holdningsskapende og holdningsutfordrende arbeidet. Enstemmig. Representanten Jacobsen (AP) fremmet endringsforslag til vedlegg 3 tillegg til punkt 1. Nulltoleranse mot mobbing. Nytt kulepunkt 3: Foreldre/foresatte informeres om disse standardene og bør være tema i etablerte fora for foreldre/foresatte i skoler, barnehager, lag og foreninger. Enstemmig Innstilling fra KOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING: 28

29 Lokal tiltaksplan mot mobbing med foreslåtte endringer vedtas. Administrasjonen setter krav om tidsfrist på når lag og foreninger skal ha utarbeidet sin forpliktende plan. Endring til vedlegg 3 under avsnitt 1. Nulltoleranse mot mobbing kulepunkt en: Endres til : Holdningsskapende og holdningsutfordrende arbeid.. Andre avsnitt første kulepunkt: Endres til: Plan som synliggjør det holdningsskapende og holdningsutfordrende arbeidet. Enstemmig. Endring til vedlegg 3 tillegg til punkt 1. Nulltoleranse mot mobbing. Nytt kulepunkt 3: Foreldre/foresatte informeres om disse standardene og bør være tema i etablerte fora for foreldre/foresatte i skoler, barnehager, lag og foreninger. Enstemmig 29

30 SAK NR.: 82/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 8200/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1551 Saksbeh.: Gerd Schumann Arkivnøkkel.: 000 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 Kommunestyret / ØKT BEREDSKAP HOS BARNEVERNVAKTEN Vedlegg: 1. Utredning om økt beredskap - utvidelser av barnevernvaktens åpningstid Saksopplysninger: 1. Sammendrag Det foreslås å utvide åpningstiden ved Romerike barnevernvakt, for å styrke akuttberedskapen. Det vurderes at styrkingen kan skje innenfor vedtatt budsjett, ved å omdisponere lønnsmidler. 2. Innledning og bakgrunn Barnevernvakten på Romerike er et interkommunalt samarbeid mellom alle kommunene på Romerike med unntak av Skedsmo. Lørenskog kommune er vertskommune. Barnevernvakten har pr i dag åpent på ettermiddag- og kveldstid, med noe åpent på natt i helger. Det har over flere år vært drøftet mulig utvidelse av barnevernvaktens åpningstider med tilgjengelighet på dagtid i helger og på helligdager. Det har nå kommet en henvendelse fra Barnevernvakten til alle medlemskommunene med en utredning av behov for utvidelse av åpningstiden, samt to alternativer til utvidelse. Utredningen er vedlagt. Alternativ 1 innebærer døgnåpen Barnevernvakt i helgene. Alternativ 2 innebærer økt åpningstid på dagtid i helger. Kommunen bes uttale seg om hvilket alternativ som synes mest hensiktsmessig. 3. Tidligere behandling og vedtak Det ble i 2005 sendt en henvendelse om utvidelse, denne ble ikke politisk behandlet.

31 Vurderinger: 4.1 Faglige forhold Barnevernvakten utgjør kommunens barnevern på kveldstid og i helger. Sett ut fra faglige hensyn er det hensiktsmessig med en vaktordning som i størst mulig grad sikrer barn, unge og deres familie tilgang på kompetent hjelp når krisen oppstår. En økt beredskap på dagtid i helger og på helligdager vil også sikre en bedre oppfølging av akutte situasjoner som har blitt håndtert kvelden før. Barnevernvakten har også mulighet til å kunne tilby kommunen et bedre tilbud i for hold til familievoldssaker, hvor det er viktig å være tett på i den første fasen hvor barneverntjenesten arbeider med familien. 4.2 Juridiske forhold Ingen nye juridiske forhold. Økonomiske vurderinger: Dagens utgifter til barnevernsvakt utgjør ca kr Det er framlagt 2 alternativer for utvidet beredskap. Alternativ 1 medfører en kostnad pr innbygger på kr 36. Alternativ 2 medfører en kostnad på kr 28,20. Ved et anslått innbyggertall på vil utgiftsøkningen i forhold til dagens kostnad på kr 21 være ca kr for alternativ 1 og kroner for alternativ 2. Merutgiften dekkes ved bruk av konto Reservert tilleggsbevilgning, formannskapet, som etter dette gjenstår med kroner ( alternativ 2). Konklusjon: Ut fra en samlet vurdering av ressurser og behov for barnevern i Aurskog-Høland kommune, vurderes det som hensiktsmessig å bidra til en utvidelse av barnevernvaktens åpningstid. Det vurderes som mest realistisk å få til en utvidelse i tråd med alternativ 2. Dette har også de andre kommunene sagt seg enige i. Bortsett fra Hurdalkommune, som ikke ønsker å være med på en utvidelse. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune inngår avtale om utvidelse av barnevernvaktens beredskap til å omfatte dagtid lørdag og søndag, fortrinnsvis slik det fremgår i alternativ 2 i utredning fra barnevernvakten. De økte utgiftene dekkes fra reservert tilleggsbevilgning i formannskapet. 31