MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl..08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 49/13 REFERATER Plansaker: 50/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYGGING AV BOLIG PÅ 119/20, HEMNES 51/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØING AV LYSTHUS I 100-METERSSONE MOT DAM - EIENDOMMEN 200/1 52/13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV UTHUS PÅ EIENDOMMEN 110/8 53/13 SØKNAD OM RIVING FOR GJENOPPFØRING AV NY BOLIG - EIENDOMMEN 32/12 - VESTRE FOSSKAU Formannskapssak: 54/13 FRITAK AV VERV - JAN RUNE FJELD

2 55/13 ORDFØRER ORIENTERER 56/13 RÅDMANNEN ORIENTERER 57/13 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 49/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4008/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/954 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 REFERATER Vedlegg: Høringsliste. Protokoll fra eldrerådet. Protokoll fra møte i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådmannens innstilling:. Referatene tas til etterretning.

4 SAK NR.: 50/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4655/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2958 Saksbeh.: Henry Michael Ødegaard Arkivnøkkel.: GA 119/20 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR BYGGING AV BOLIG PÅ 119/20, HEMNES Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Detaljkart 3. Søknad datert Saksopplysninger: I grensa mellom byggesonen og LNF-område ved Bråtevannet, Hemnes, ligger ei ubebygd tomt på ca.1,5 daa. Mesteparten av tomta ligger innenfor byggesonen, og kan nyttes som boligtomt. Kommuneplanen har krav om reguleringsplan som forutsetning for utbygging. Det søkes om dispensasjon fra dette kravet. Tomta ligger nær Torpåsen boligområde, hvis skjebne ligger i Miljøverndepartementets hender. Søknaden har vært oversendt overordnete myndigheter for uttalelse. Fylkeskommunen uttaler bl.a. følgende: «Fylkesrådmannen vil be kommunen om å foreta en grundig vurdering av tiltakets virkning på allmennhetens tilgang til strandsonen. I tillegg bør det gjøres en vurdering av i hvilken grad tiltakene virker privatiserende, særlig med tanke på ferdsel langs vannet.» Fylkesmannen uttaler bl.a. følgende: «Før det gis en dispensasjon forutsetter fylkesmannen at kommunen dokumenterer at en eventuell utbygging ikke vil være til hinder for fremføring av en tursti langs Bråtevannet og at eventuell bebyggelse trekkes lengst mulig tilbake fra vannet.» Vegvesenet uttaler bl.a. følgende: «Av hensyn til trafikksikkerhet for gående og syklende mener vi at boligutbyggingen burde blitt utsatt til området var sikret gangveg til sentrumsområdet, men dersom kommunen, etter en samlet vurdering, finner at fordelen med å gi dispensasjon er klart større enn ulempene, kan vi godta dette.»

5 Vedrørende framføring av ev. tursti langs Bråtevannet, har søker innhentet uttalelse fra SHIUL. SHIUL v/styreleder skriver bl.a. følgende i en e-post: «Søndre Høland Idretts- og Ungdomslag har ingen innvendinger til deres byggesak på tom 119/20.» Naboer er varslet. Det foreligger ingen merknader. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningsloven Vurderinger: Tomta ligger som en del av ei tomterekke som har privatisert denne delen av strandsonen ned mot Bråtevannet. Det er sikret grøntområder i strandsonen og muligheter for badeplass ved Bråtevannet i sentrumsplanen for Hemnes. Bygging på tomta vanskeliggjør ikke ev. framtidige planer om en tursti rundt hele Bråtevannet. På denne strekningen må uansett en tursti gå bak husrekken langs vannet. Realisering av gang-/sykkelvei langs fylkesvei 125 er langt på vei betinget av utbygging av Torpåsen, hvis utbygging er uviss. Bygging på tomta vanskeliggjør ikke ev. framtidig utbygging av Torpåsen. Det er lite tilgjengelige boligtomter på Hemnes. Det er viktig å utnytte de mulighetene som foreligger innenfor byggesonen. Å kreve reguleringsplan vil ikke avklare noe utover det som her er bragt på bordet og belyst i denne dispensasjonssaken. Det bør settes en byggegrense mot Bråtevannet. Vi foreslår en byggegrense på 15 meter. Det gir rimelige muligheter for en hensiktsmessig utnytting av tomta, samtidig som bebyggelsen blir liggende noe tilbaketrukket i strandsonen. Konklusjon: Dispensasjon anbefales innvilget med en byggegrense mot Bråtevannet på 15 meter. Rådmannens innstilling:. Formannskapet dispenserer fra kommuneplanens krav om godkjent reguleringsplan som forutsetning for bygging av bolig på gnr.119, bnr.20. Dispensasjonen gis på følgende vilkår: Byggegrense mot Bråtevannet settes til 15 meter. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningslovens

6 SAK NR.: 51/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4673/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/170 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 200/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØING AV LYSTHUS I 100-METERSSONE MOT DAM - EIENDOMMEN 200/1 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Jacob Gunnerius Killingmo, datert 13. januar Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 18. januar Oversiktskart, målestokk 1: Flyfoto, med markering «Lysthusets plassering». Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av lysthus på gnr. 200, bnr. 1 Øvre Killingmo gård i Aurskog (vedlegg 1). Den omsøkte bygningen utgjør om lag 35 m 2 og søkes i sin helhet lagt innenfor 100-meterssonen mot en ca 12 daa stor kunstig oppdemmet dam som ligger mellom gårdstun på Øvre Killingmo og skytterbanen til Urskog skytterlag (se vedlegg 3 og 4). Det er avklart med fylkesmannen at kommuneplanens tiltaksforbud i 100-meterssonene også vil gjelde i dette tilfelle, en kunstig oppdemmet dam. Søker er således avhengig av å få innvilget dispensasjonssøknaden sin for å kunne få godkjent søknad om oppføring av lysthuset i ettertid. Dispensasjonssøknaden begrunnes med at lysthuset vil legge til rette for bading og friluftsaktiviteter samtidig som miljøverdiene knyttet til den kunstig opparbeidede dammen ikke vurderes å bli berørt. Det er tidligere påvist yngling av de to rødlisteartene spissnutefrosk og småsalamander i dammen. Disse artsforekomstene ble ikke gjenfunnet ved undersøkelser i Alle naboer som er varslet i nabovarslingen har gitt sitt samtykke til tiltaket. Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus for uttalelse.

7 Fylkesmannen viser i sin uttalelse (vedlegg 2) til at dammen er karakterisert som «svært viktig» i naturbase på grunn av funn av to rødlistede amfibiearter og potensial for annen interessant ferskvannsfauna. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 7

8 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs vassdrag kan sies å være: Opprettholde vassdraget som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det omsøkte lysthuset vil utgjøre et relativt lite og beskjedent inngrep i 100-meterssonen langs dammen. Den delen av dammen hvor lysthuset er tenkt oppført ligger så vidt nær en kan kanskje si i gårdstunet, hvilket tilsier at tiltaket ikke vil påvirke interessene til det allmenne friluftslivet i vesentlig grad. Den delen av dammen hvor lysthuset er tenkt oppført utgjør den delen av dammen som er mest kunstig opparbeidet og har minst skog/naturlig biotop, hvilket vurderes å tilsi at amfibiebestandene selv ved utført tiltak vil ha god tilgang til slike arealer. Ved at det oppføres et lysthus ved dammen, legges det samtidig til rette for bruk av dammen til bading/rekreasjon. Dette vurderes å øke sannsynligheten for at dammen opprettholdes i framtiden, ikke tappes ut. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til dammen negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. 8

9 Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag, for oppføring av lysthus på gnr. 200, bnr. 1, godkjennes i henhold til dispensasjonssøknad datert 13. januar Det forutsettes at lysthuset ikke overstiger et bruksareal på 40 m 2. Omsøkte dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn som tiltaksforbudet mot vassdrag skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene. Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

10 SAK NR.: 52/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 3333/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/3427 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 110/8 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV UTHUS PÅ EIENDOMMEN 110/8 Vedlegg: 1. Søknad om dispenasjon for bygging av uthus/garasje, brev fra Toril Fagerås, datert 31. oktober Revidert søknad om dispensasjon for bygging av uthus/garaske, brev fra Toril Fagerås, datert 21. november Uttalelse fra Akershus fylkeskommune, datert 20. desember Uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 21. februar Oversiktskart, målestokk 1: Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av et uthus på landbrukseiendom 110/8. Det omsøkte uthuset utgjør om lag 70 m 2. Eiendommen ligger i 100- meterssonen mot Hølandselva, og søker er følgelig avhengig av å få innvilget sin søknad om dispensasjon for å få innvilget sin søknad om bygging. Plassering av uthuset ble først foreslått nordøst for boligbygning på eiendommen (vedlegg 1). Etter at kommunen ba om dokumentasjon på fravær av flomfare, ble det framskaffet opplysninger om at høyeste registrerte vannstand i området ligger på kotehøyde 119,6 m.o.h. Plasseringen ble samtidig flyttet til et høyere nivå - på samme sted som landbrukseiendommens låve lå tidligere. Det er også opplyst at det ikke er kjent at flommen nådde denne låven. Det foreligger ingen merknader fra nabovarslingen av søknaden. Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for uttalelse. Verken fylkeskommunen (vedlegg 3) eller fylkesmannen (vedlegg 4) har merknader til omsøkt dispensasjon, men fylkesmannen forutsetter at bygningen får samme plassering som tidligere låve og at den gis en fargesetting som minimerer landskapsvirkningen. Elvelokaliteten Hølandselva er i registrene til Direktoratet for naturforvaltning (vedlegg 6) registrert som et «viktig bekkedrag» med «viktig verdi». Strekningen mellom Ydersnes og Skulerudsjøen er i databasen omtalt som «merkelig uberørt. Her renner elva delvis meandrerende, delvis mer rett, i en del nesten uten bebyggelse eller jordbruk, bortsett fra noen smale engteiger, særlig

11 på østsiden. Flere steder er det intakte omrotrofe elveslettemyrer som ellers ville ha vært dyrket opp.» Det er registrert artsforekomst av bever i området. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. 11

12 Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Hølandselva kan sies å være: Opprettholde vassdraget som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det omsøkte tiltaket ligger i et etablert gårdstun, og er søkt plassert på samme sted som det inntil relativt nylig stod en låve. Uthuset vil bli synlig mot Hølandselva, men som del av et samlet gårdstun som allerede finnes i dag. Omsøkt tiltak vurderes således ikke å redusere natur- og friluftsverdien knyttet til Hølandselva. Tiltaket vurderes heller ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Hølandselva negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Fylkesmannen er ikke negativ til omsøkt dispensasjon såfremt størrelsen av uthuset ikke blir større enn den tidligere låven som stod på stedet, samt at fargesettingen av nybygget blir dempet. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. 12

13 Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag, for oppføring av uthus/garasje på gnr. 110, bnr. 8, godkjennes i henhold til søknad fra Toril Fagerås datert 31. oktober 2012 og revisjon datert 21. november Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn som tiltaksforbudet mot vassdrag skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene. Det er en forutsetning for dette dispensasjonsvedtaket at bygningen gis avdempede farger. Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

14 SAK NR.: 53/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4662/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/317 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 32/12 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 SØKNAD OM RIVING FOR GJENOPPFØRING AV NY BOLIG - EIENDOMMEN 32/12 - VESTRE FOSSKAU Vedlegg: 1. Søknad om riving for gjennoppføring av bolig med vedlagt situasjonskart og foto, brev fra Petter Østby, Løvetannstigen 3, 2034 HOLTER, datert 20. januar Uttalelse fra Tømrermester Tom H. Litzheim, brev datert 22. januar Tegninger av planlagt tiltak tilbygg til eksisterende bygning, datert 25. august Utsnitt av gjeldende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø, godkjent av kommunestyret 20. oktober Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 28. februar Saksopplysninger: Ny eier av eiendommen gnr. 32, bnr. 12 har tidligere fått godkjent en søknad om tilbygg til våningshuset på eiendommen (se tegninger av tidligere godkjent tiltak, vedlegg 3). Etter å ha revet en del innvendig panel i vegger og himling har det blitt avdekket at tilstanden er vesentlig dårligere enn antatt. Etter rådføring med tømrer ble det gitt råd om at det var mer forsvarlig å rive og føre opp nytt bygg, enn å ta vare på det gamle. Det er nå søkt om riving for gjenoppføring av ny bolig (vedlegg 1). Tømrer Litzheim har utarbeidet en tilstandsvurdering (vedlegg 2) som konkluderer med en anbefaling at dagens bygning bør rives og gjenoppføres framfor restaureres. Det opplyses at det meste av dagens bygning vil måtte fjernes/rives dersom restaurering skal gjennomføres. Bygningen ligger i område registrert i kommunens kulturminneplan, med vernekategori 4 den laveste av de fire trinnene kulturminneplanen opererer med (vedlegg 4). I omtale av området sier kulturminneplanen «Kulturlandskapet ved Fosskau er sjarmerende og av en art som må ansees truet med dagens jordbrukspolitikk». Saken er oversendt Akershus fylkeskommune og Høland historielag for uttalelse. Fylkeskommunen konkluderer i sin uttalelse (vedlegg 5) med at man ikke vil motsette seg riving og at ny bygning ikke bør virke dominerende i forhold til gårdstunet som helhet.

15 Vurderinger: Kulturminneplanen har pekt på helheten i kulturlandskapet (som område) og ikke enkeltbygningene, som det verdifulle. Som fylkeskommunen har påpekt er bygningene en del av helheten. Et nytt normalt boligbygg på eiendommen vurderes ikke å tilsi at kulturminneverdiene i området vil bli truet i vesentlig grad. Vernekategori 4 tilsier heller ikke at kommunen skal legge store ressurser i å hindre endringer i området. Rådmannen kan ikke se at kommunen bør motsette seg riving av den aktuelle bygningen, for gjenoppføring av ny bolig. Eier oppfordres til at ny bygning gis en god utforming som ivaretar verdiene i kulturlandskapet på stedet. Alternativer og konsekvenser: Kommunen kan motsette seg riving. Det bør i så fall nedlegges midlertidig tiltaksforbud i påvent av reguleringsarbeid hvor området eller enkeltbygninger kan reguleres til bevaring. Kommunen kan velge å ikke motsette seg riving. Konklusjon: Kommunen bør ikke motsette seg at bygningen rives for gjenoppføring av ny bolig, som omsøkt. Eier bør oppfordres til å gi ny bolig en god utforming som ivaretar gårdstunet og kulturlandskapet. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland formannskap motsetter seg ikke riving av hovedbygningen på gnr. 32, bnr. 12 Vestre Fosskau, for gjenoppføring av ny bolig på eiendommen. Aurskog-Høland formannskap vil oppfordre til at det i arbeidet med byggesaken for ny bolig legges vekt på god utforming for å ivareta kulturminneverdien knyttet til gårdstunet og det omliggende landskapet. 15

16 SAK NR.: 54/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4457/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/1050 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 Kommunestyret / FRITAK AV VERV - JAN RUNE FJELD Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Søknad om fritak fra Jan Rune Fjeld. Saksopplysninger: Jan Rune Fjeld, 1970 Hemnes søker i brev av 18. mars seg fritatt fra sitt verv som varamedlem av formannskapet. Jan Rune Fjeld er i kommunestyrets møte sak 62/11 valgt som medlem av kontrollutvalget. Relevante bestemmelser: Det vises til kommunelovens 77.2 Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Rådmannens innstilling:. Jan Rune Fjeld fritas fra sitt verv som varamedlem av formannskapet for resten av valgperioden.. Som nytt varamedlem av formannskapet velges:. for resten av valgperioden.

17 SAK NR.: 55/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4010/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/956 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 ORDFØRER ORIENTERER

18 SAK NR.: 56/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4011/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/957 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 RÅDMANEN ORIENTERER

19 SAK NR.: 57/13 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 4009/13 Møtedato: Arkivsaksnr.: 13/955 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /13 EVENTUELT