MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

Transkript

1 Aurskog-Høland kommune TID: kl. 10:00 STED: FORMANNSKAPSSALEN MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl.. 08:15 Kl 10:00 Kl 12:00 Formannskapet Klagenemnd Lunsj SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 117/12 REFERATER Plansaker: 118/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL TILBYGG TIL LÅVE PÅ EIENDOMMEN 166/16 - NYBYGGERSKOGEN 119/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ EIENDOMMEN 140/ /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN II - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE - EIENDOMMEN 2/ /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV DRIFTSBYGNING PÅ EIENDOMMEN 135/40 - KVERNER

2 122/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS BESTEMMELSE OM AVSTAND TIL NABOGRENSE - OPPFØRING AV GJERDE - EIENDOMMEN 73/8, MFL 123/12 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV 2 BOLIGTOMTER FRA EIENDOMMEN 175/1 Formannskapet: 124/12 KOMMUNAL PLANSTRATEGI /12 VALG AV FORLIKSRÅD FOR PERIODEN /12 FRITAK AV POLITISKE VERV - LASSE AARDAHL 127/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - MORTEN VOLLSET 128/12 FRITAK AV POLITISKE VERV - MARIE VOLLSET 129/12 RETNINGSLINJER FOR BRUK AV ORDFØRERKJEDE I AURSKOG- HØLAND 130/12 RÅDMANNEN ORIENTERER 131/12 EVENTUELT Bjørkelangen, Jan A. Mærli ordfører

3 SAK NR.: 117/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11380/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2075 Saksbeh.: Oddfrid Andresen Arkivnøkkel.: 033 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 REFERATER Vedlegg: 1. Høringsliste. 2. Protokoll fra møte i eldrerådet og råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Ordførers sommerfullmakter: Hovedtariffoppgjøret signert av ordfører og oversendt KS. Meddommere ved Akershus og Oslo jordskifterett: Einar Holum går ut Jens Kristian Stenslet valgt. Meddommere ved Nedre Romerike tingrett: Hans Henrik Paulsen går ut Tommy Lunaas valgt. Delegert sak 1/12 - Forslag til planprogram, kommunedelplan for trafikksikkerhet Delegert sak 2/12 - Utbyggingsavtale for Festningsåsen III Delegert sak 4/12 - Mindre endringer i reguleringsplanen for Festningsåsen II Delegert sak 5/12 - Høring Gukilhøgda Naturreservat i Trøgstad og Aurskog. Rådmannens innstilling:. Referatene og ordførers sommerfullmakter tas til etterretning.

4 SAK NR.: 118/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11386/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1564 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 166/16 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL LÅVE PÅ EIENDOMMEN 166/16 - NYBYGGERSKOGEN Vedlegg: 1. Søknad om bygging og dispensasjon for tilbygg til låve, søknad datert 24. april Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 23. mai Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 1. juni Utskrift fra naturbaseobjekt BN , Nybyggerud. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om å rive del av låve samt føre opp et ca 64 m 2 stort tilbygg til låve på gnr. 166, bnr. 16 Nybyggerskogen på Søndre Mangen. Omsøkt tiltak ligger ca 56 meter fra Store Garsjøen, i et LNF-område (Landbruks-, Natur- og Friluftsområde) hvor det i arealdelen av kommuneplanen er fastsatt tiltaksforbud (100-meterssonen mot vassdrag). Søker er følgelig avhengig av å få innvilget sin søknad om dispensasjon for å få godkjent omsøkt tiltak. Tiltaket er for øvrig i henhold til formålet fastsatt i kommuneplanens arealdel. Søknaden begrunnes med at dagens tilbygg til låve ligger innenfor 100-meterssonen, og at dette skal rives i forbindelse med at nytt tilbygg oppføres. Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for uttalelse, jfr. plan- og bygningslovens bestemmelser om dispensasjonsbehandling. Verken fylkesmannen eller fylkeskommunen har merknader til dispensasjonssøknaden. Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. 4

5 Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens Manglende vurdering kan medføre at vedtak kan være ugyldige. 8 omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: 5

6 Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Store Garsjøen kan sies å være: Opprettholde Store Garsjøen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det kan legges til grunn at det til låven i dag allerede finnes et tilbygg som skal rives som en del av det omsøkte tiltaket, og at fasaden mot sjøen ikke vil øke som følge av tiltaket. Omsøkt tiltak vurderes ikke i særlig grad å redusere natur- og friluftsverdien knyttet til Store Garsjøen. Tiltaket vurderes heller ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen langs Store Garsjøen. Det er registrert rest av slåttemark en nasjonalt viktig naturtype, på den aktuelle eiendommen (vedlegg 4). Det omsøkte tiltaket berører ikke denne sonen, og omsøkt tiltak ligger i all hovedsak på grunn som allerede i dag er bebygd. Tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke vesentlige naturverdier negativt. Det omsøkte tiltaket har ikke påvirkning på selve strandlinjen. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot Store Garsjøen blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større 6

7 enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling: Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet mot vassdrag fastsatt i kommuneplanens arealdel, for riving av del av låve samt oppføring av tilbygg til låve på gnr. 166, bnr. 16 Nybyggerskogen, i henhold til søknad fra Ole Kristian Thesen, datert 24. april Vedtaket er vurdert etter naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens Begrunnelse: Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon vurderes å være vesentlig større enn ulempene. 7

8 SAK NR.: 119/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11843/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1217 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 140/10/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - TILBYGG TIL FRITIDSBOLIG PÅ EIENDOMMEN 140/10-1 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, brev fra Karin Fagerli og Hans Vidar Slorbak, datert 26. mars Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 7. mai Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 18. mai Søknad om tiltak, med kommentar til mottatte merknader samt reviderte tegninger for tilbygg samt riving av eksisterende bygning, mottatt 26. juni Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av to tilbygg til fritidsbolig på gnr. 140, bnr. 10, fnr. 1 (vedlegg 1). De to omsøkte tilbyggene vil utgjøre ca 28 m 2. Hytteeiendommen ligger i sin helhet innenfor 100-meterssonen mot Mjermen hvor kommuneplanen fastsetter tiltaksforbud. Søker er således avhengig av å få innvilget dispensasjon for å kunne gjennomføre det planlagte tilbygget. Det foreligger ingen merknader fra nabovarslingen av søknaden. Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for uttalelse. Fylkeskommunen har ingen merknader til søknaden i sin uttalelse (vedlegg 2). Fylkesmannen anbefaler i sin uttalelse (vecdlegg 3) at kommunen vurderer om det kan settes som vilkår at ett eller flere uthus på eiendommen kan fjernes. Dersom et slikt vilkår ikke settes fraråder fylkesmannen sterkt at dispensasjon innvilges. Tiltakshaver har som følge av fylkesmannens uttalelse omarbeidet sine planer ved at det omsøkte tilbygget mot sør reduseres fra 3 til 1,5 meter i lengderetningen, slik at omsøkt tilbygg reduseres til 18 m 2. Samtidig søkes det om å rive et eksisterende uthus på 18 m 2, slik at fylkesmannens uttalelse imøtekommes i sin helhet (vedlegg 4). Med justeringen som tiltakshaver har foretatt i sine søknader, foreligger det således ikke lenger noen negativ uttalelse fra fylkesmannen.

9 Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens Manglende vurdering kan medføre at vedtak kan være ugyldige. 8 omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 9

10 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Mjermen kan sies å være: Opprettholde Mjermen som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Med de justeringer tiltakshaver har foretatt i sine søknader kan det legges til grunn at bebygd areal på hytteeiendommen ikke vil øke som følge av tiltaket. Hyttas fasade mot Mjermen vil øke med 1,5 meter, samtidig som antall bygninger på eiendommen reduseres. Omsøkt tiltak vurderes ikke å redusere natur- og friluftsverdien knyttet til Mjermen. Tiltaket vurderes heller ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen langs Mjermen. Det er ikke kjent at omsøkt tiltak berører verdifulle naturverdier. Tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke vesentlige naturverdier negativt. Det omsøkte tiltaket har ikke påvirkning på selve strandlinjen, selv om avstanden er svært kort kun 9 meter. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tilbygg. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir 10

11 tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tilbygg. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i 100- meterssonen mot vassdrag, fastsatt i planbestemmelse 3.1 til arealdelen av kommuneplanen, for tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr. 141, bnr. 10, fnr. 1 under følgende forutsetninger: Tilbygg utføres i henhold til søknad mottatt 26. juni Uthus rives som en del av gjennomføringen av tiltaket i henhold til søknad mottatt 26. juni Tiltaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

12 SAK NR.: 120/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12630/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2187 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 2/245 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR FESTNINGSÅSEN II - OPPFØRING AV BOLIG OG GARASJE - EIENDOMMEN 2/245 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan, brev datert 26. juni Gjeldende reguleringsbestemmelser for Festningsåsen II, sist endret 15. januar Forklaring til reguleringsplanbestemmelsene. Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Festningsåsen II (vedlegg 1). Søker ønsker å føre opp en bolig med sammenhengende garasje på eiendommen gnr. 2, bnr Det omsøkte tiltaket er i strid med reguleringsplanen for området, og det søkes om dispensasjon fra tre forhold fastsatt i reguleringsplanen. Dispensasjonsforhold 1 gjelder at tomta kan overskride fastsatt utnyttelsesgrad med 21 m 2. Dispensasjonsforhold 2 gjelder om bygning kan føres opp 3 meter utenfor fastsatt byggelinje i retning vest. Dispensasjonsforhold 3 gjelder om det kan føres opp en forstøtningsmur mot naboeiendom, i motstrid med planbestemmelse 0.1 hvor det er fastsatt at slik forstøtningsmur skal ligge 4 meter fra nabogrense. Søkers begrunnelse går fram av vedlegg 1. Søker har over telefon orientert at den planlagte støttemuren ikke vil overstige 2,0 meter høyde, og at den vestover tomtedelet gradvis vil ha lavere høyde. Søker er avhengig av å få innvilget disse tre dispensasjonssøknadene for at kommunen eventuelt skal kunne godkjenne søknaden om tiltak i ettertid. Det foreligger ingen merknader fra naboer som følge av nabovarslingen. Relevante bestemmelser: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter:

13 Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderinger: For dispensasjonsforhold 1 søkes det om å få innvilget dispensasjon for å overskride fastsatt utnyttelsesgrad med 21 m 2. Søknaden begrunnes med at omsøkt bygning er i 1 etasje, hvilket tilsier at utnyttelsesgraden blir større enn om bygningen var over 2 etasjer. Utnyttelsesgraden øker også som følge av at det ønskes en 18,5 m 2 stort takoverbygg over terrasse og en garasje/bod på til sammen 54 m 2. Omsøkt overskridelse på 21 m 2 vurderes å være relativt begrenset. Området er og forventes å bli bebygd med store bolighus for øvrig. Boligbygninger kan virke dominerende i et bebygd miljø både som følge av størrelse og høyde. Den omsøkte boligen oppføres kun i 1 etasje og rådmannen vurderer at omsøkt bygning ikke vil framstå som særlig dominerende dersom det skulle tillates en overskridelse som omsøkt. Rådmannen finner ikke at planens hensyn tilsidesettes i vesentlig grad dersom dette dispensasjonsforholdet innvilges. For dispensasjonsforhold 2 søkes det om å overskride fastsatt byggegrense mot vest med opptil 3 meter. Søkers begrunnelse er at bygningens ønskede lengde krever dispensasjon, samt at tomta grenser mot felles grøntareal som ikke skal bebygges. Omsøkt overskridelse på fra 1,5 til 3 meter vurderes som relativt begrenset. Den fastsatte byggegrensa er fastsatt hele 8 meter fra formålsgrensa, hvilket er det dobbelte av hva som er normalt. Det at bygningen kommer noe nærmere området som skal brukes som felles grøntareal medfører at fellesarealet kan oppfattes mer som «privat sone» enn hvis planen ble fulgt. Samtidig vil omsøkt støttemur i nabogrense medføre at det blir et klart definert skille mellom boligtomta og fellesarealet, og høydeforskjellen vil tilsi at opphold på fellesarealet trolig blir mer naturlig enn om fellesarealet og den private tomta lå i samme plan. Rådmannen finner ikke at planens hensyn tilsidesettes i vesentlig grad dersom dette dispensasjonsforholdet innvilges. For dispensasjonsforhold 3 søkes det om å få oppføre en støttemur mot fellesområdet. Søknaden begrunnes med at en støttemur i forhold til tomtas beskaffenhet og naboens oppbygging av grunn vurderes å bli penere enn en skråning full av ugras. Hensynet med 4-metersregelen antas å være at utbyggere skal oppfordre til god terrengtilpasning av bebyggelsen, slik at bebyggelsen i størst mulig grad tilpasses terrengsituasjonen. I dette tilfelle grenser byggetomta til felles grøntareal som feltets beboere skal kunne oppholde seg på. I dette perspektivet kan høydeforskjellen mellom boligtomta og fellesarealet medføre at det blir et klart definert skille mellom boligtomta og fellesarealet, og høydeforskjellen vil tilsi at opphold på fellesarealet kan bli mer naturlig enn om fellesarealet og den private tomta lå i samme plan. Rådmannen finner ikke at planens 13

14 hensyn tilsidesettes i vesentlig grad dersom dette dispensasjonsforholdet innvilges. Det bør settes som forutsetning en maksimal høyde for støttemuren. Rådmannen kommer etter dette til at de tre dispensasjonsforholdene ikke tilsidesetter planens hensyn dersom de blir innvilget. Rådmannen er også kommet til at fordelen ved å innvilge søknaden er klart større enn ulempene. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkte dispensasjoner ikke tilsidesetter planens hensyn, og at fordelene ved å innvilge søknaden er klart større enn ulempene. Det kan i så fall fattes vedtak om å godkjenne dispensasjon som omsøkt. Formannskapet kan komme til at omsøkte dispensasjoner tilsidesetter planens hensyn, og/eller at fordelene ved å innvilge søknaden ikke er klart større enn ulempene. Søknaden om dispensasjon må i så fall avslås. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale formannskapet å godkjenne foreliggende søknad om dispensasjon. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Festningsåsen II i henhold til søknad fra Unni Nadden, datert 26. juni Følgende tre avvik godkjennes: 1. Gnr. 2, bnr. 245 kan overskride fastsatt utnyttelsesgrad med inntil 21 m Byggegrense mot vest kan overskrides med 1-3 meter som vist i søknad. 3. Reguleringsplanens krav om at støttemurer skal oppføres minst 4 meter fra nabogrense kan fravikes for tomt gnr. 2, bnr Det forutsettes at støttemurens høyde ikke overstiger 2,0 meter. Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette planens hensyn i vesentlig grad, og fordelen ved å innvilge søknaden vurderes å være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

15 SAK NR.: 121/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12605/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1682 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 135/40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANENS AREALDEL - OPPFØRING AV DRIFTSBYGNING PÅ EIENDOMMEN 135/40 - KVERNER Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Sten Heyerdahl, Kverner, 1970 HEMNES, datert 5. mai Oversiktskart. 3. Utdrag fra gjeldende kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. 4. Brev fra Akershus fylkeskommune, datert 18. juni Brev fra Høland historielag, datert 22. juni Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 5. juli Utskrift fra Naturbasedokumentasjon objekt BN , Mjerma. 8. Utskrift fra Naturbasedokumentasjon objekt BA Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for oppføring av driftsbygning på gnr. 135, bnr. 40 (vedlegg 1). Den omsøkte bygningen vil utgjøre 84 m 2 og søkes i sin helhet lagt innenfor 100-meterssonen mot Mjerma hvor kommuneplanen fastsetter tiltaksforbud. Søker ser for seg å rive to eksisterende bygninger mot elva, som en del av tiltaket. Det omsøkte nybygget vil bli liggende 27 meter fra strandsonen mot Mjerma (se oversiktskart, vedlegg 2). Søker er således avhengig av å få innvilget dispensasjon for å kunne få godkjent sin søknad om tiltak for den planlagte driftsbygningen. Gårdstunet på eiendommen er registrert i kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer (kulturminneplanen), i vernekategori 4. Kategori 4 er den laveste vernekategorien og tilsier at gårdstunet utgjør et «Kulturminne/landskapselement som er endret, men som del av et ellers verdifullt miljø, eller på annen måte har interesse». Det foreligger ingen merknader fra nabovarslingen av søknaden. Dispensasjonsspørsmålet er oversendt Akershus fylkeskommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus for uttalelse. Ettersom gårdstunet er registrert i kulturminneplanen er dispensasjonsspørsmålet også oversendt Høland historielag.

16 Fylkeskommunen og Høland historielag har ingen merknader til søknaden i sine uttalelser (vedlegg 4 og 5). Fylkesmannen er positiv til dispensasjonssøknaden dersom kommunen setter som forutsetning at det tilrettelegges for kanopadlere. Søker har i sin søknad vist til at det hvert år kommer en del kanopadlere for å sette ut båt eller frakte båten over eiendommen, og at omsøkt driftsbygning ikke vil være til hinder for denne trafikken. Elvelokaliteten Mjerma er i registrene til Direktoratet for naturforvaltning registrert som et «viktig bekkedrag» med «svært viktig verdi» og «særs god» stedskvalitet. Det er registrert et stort antall sjeldne og truede arter, til dels i høye rødlistekategorier i området (vedlegg 7). Lokaliteten Lundsfossen som ligger ca 40 meter sør for det omsøkte tiltaket er registrert som «beiteområde for Fossekall» (vedlegg 8). Relevante bestemmelser: Kommuneplanens arealdel: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt forbud mot alle tiltak i 100-meterssonen mot vassdrag. Plan- og bygningsloven: Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven: Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens

17 8 omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs Mjerma kan sies å være: Opprettholde Mjerma som et verdifullt og attraktivt natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. Det omsøkte tiltaket ligger i et etablert gårdstun, og er tenkt plassert i den kanten av gårdstunet som til dels vender bort fra vannet. To mindre bygninger som ligger nærmere vannet er tenkt revet som del av tiltaket. Driftsbygningen vil være synlig mot Mjerma, men som del av et samlet gårdstun som allerede finnes i dag. Samtidig vil antall bygninger på eiendommen reduseres. Omsøkt tiltak vurderes ikke å redusere natur- og friluftsverdien knyttet til Mjerma. Tiltaket vurderes heller ikke å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen langs Mjerma. Det omsøkte tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke naturverdiene knyttet til Mjerma og Lundsfossen negativt. Det omsøkte tiltaket vil ikke påvirke selve strandlinjen eller kantvegetasjonen langs vassdraget. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Fylkesmannen er ikke negativ til omsøkt dispensasjon såfremt det settes som vilkår at det tilrettelegges for ferdsel for padlerne i området. Søker har selv påpekt at det fortsatt skal tilrettelegges for denne gruppen. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette tiltaksforbud i 100- meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. 17

18 Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens formål og bestemmelser i området, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling da ha hjemmel til å godkjenne søknad om tiltak. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om tiltaksforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Tiltakshaver vil ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt, da kommunen ikke vil ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak tiltaksforbudet i 100- meterssonen i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannens innstilling:. Søknad om dispensasjon fra tiltaksforbudet i arealdelen av kommuneplanen mot vassdrag, for oppføring av driftsbygg på gnr. 135, bnr. 40, godkjennes i henhold til søknad datert 5. mai Omsøkt dispensasjon vurderes ikke å tilsidesette de hensyn som tiltaksforbudet mot vassdrag skal ivareta. I tillegg vurderes fordelen ved å innvilge dispensasjonen som klart større enn ulempene. Det er en forutsetning for dette vedtaket at det fortsatt skal legges til rette for at kanoturister kan ferdes i området. Vedtaket er vurdert i henhold til naturmangfoldlovens 8-12 og fattet i medhold av plan- og bygningslovens

19 SAK NR.: 122/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 12801/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/2277 Saksbeh.: Kjetil Hauger Arkivnøkkel.: GA 73/8 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLAN- OG BYGNINGSLOVENS BESTEMMELSE OM AVSTAND TIL NABOGRENSE - OPPFØRING AV GJERDE - EIENDOMMEN 73/8, MFL Vedlegg: 1. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert 23. mai 2012 Avslag på søknad om oppføring av gjerde. 2. Brev fra Skjeseth og Solvang arkitekter AS, datert 11. juni 2012 Søknad om dispensasjon. 3. Tegninger til innsendt søknad om rammetillatelse oppføring av gjerde, situasjonsplan og snitt og oppriss. 4. Merknad fra naboer til søknad om rammetillatelse og søknad om dispensasjon, datert 25. juni Brev fra Skjeseth og Solvang arkitekter AS, datert 25. juni Søkers vurdering av merknad fra naboer. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Diverse dokument til tidligere søknad om oppføring av gjerde, som ble avslått av fylkesmannen. Diverse dokument til ny søknad om oppføring av gjerde, under behandling. Dokument tilknyttet pågående reguleringssak for området. Dokument tilknyttet pågående sak om støy etter kommunehelselovgivningen. Saksopplysninger: Nettbuss Øst AS ønsker å føre opp et ca 2,0 meter høyt gjerde omkring sine eiendommer tilknyttet busstomta i Stasjonsveien på Bjørkelangen. Det pågår et reguleringsarbeid for området, hvor et slikt gjerde er vist i forslag til reguleringsplan. Reguleringsplanen er ennå ikke godkjent. Nettbuss søkte den 28. september 2011 om tillatelse til oppføring av et slikt gjerde. Søknad ble godkjent av kommunen den 18. november 2011, et vedtak som ble påklaget av naboer. Fylkesmannen avslo søknaden under klagebehandlingen den 23. mai 2012 (vedlegg 1), med begrunnelsen at det omsøkte gjerdet ikke var å betrakte som et gjerde etter gjerdelovens forstand, men en «konstruksjon» hvor plan- og bygningslovens avstandsbestemmelser blir gjeldende.

20 Fylkesmannen viste i sin avgjørelse til at søknad om rammetillatelse vil kunne godkjennes dersom en av de tre følgende forhold er tilstede: 1. Reguleringsplan for området gjør unntak fra avstandskravet. 2. Det innhentes skriftlig samtykke til plasseringen fra berørte naboer. 3. Det søkes om dispensasjon for tiltakets plassering. Søker har på dette grunnlag valgt å forsøke det tredje punktet, og søkt om dispensasjon fra plan- og bygningslovens bestemmelser om avstand til nabogrense (vedlegg 2). Søknaden begrunnes med at reguleringsplan er under behandling, og at det omsøkte gjerdet er vist i utkast til reguleringsplan. Det vises også til støyrapport som er utarbeidet i forbindelse med reguleringssaken. Sammen med ny søknad om rammetillatelse følger situasjonsplan og tegninger av det omsøkte gjerdet (vedlegg 3). Ny søknad om rammetillatelse, samt søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens avstandsbestemmelser har vært nabovarslet. Det foreligger en fellesuttalelse fra naboer til tiltaket (vedlegg 4). Naboene uttaler at det vil være problematisk å få en inngjerding av boligeiendommene med plassering på tomtegrensen, og det forlanges at Nettbuss gjennomfører pålegget gitt av kommunehelsetjenesten. Det sies også at konstruksjonen av denne karakter vil framstå ruvende og malplassert midt inne i et boligområde, og at gjerdet ikke vil framstå som estetisk tiltalende. Naboene motsetter seg på dette grunnlag at det gis dispensasjon fra lovens krav om 4 meter til nabogrense. Relevante bestemmelser: Om avstand til nabogrense: Plan- og bygningslovens 29-4 fastsetter: «Hvis ikke annet er bestemt i plan etter kapittel 11 eller 12, skal bygning ha en avstand fra nabogrense som minst svarer til bygningens halve høyde og ikke under 4 meter. Kommunen kan godkjenne at bygning plasseres nærmere nabogrense enn nevnt i andre ledd eller i nabogrense: a) Når eier (fester) av naboeiendommen har gitt skriftlig samtykke eller b) Ved oppføring av garasje, uthus og lignende mindre tiltak.» Om dispensasjon: Plan- og bygningslovens kapittel 19-2 fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å 20

21 gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Vurderinger: Det omsøkte gjerdet er av fylkesmannen slått fast å utgjøre en «konstruksjon» som uten hjemmel i reguleringsplan eller skriftlig samtykke fra naboer ikke kan plasseres nærmere nabogrense enn 4 meter. Fylkesmannen slår også fast at det omsøkte tiltaket ikke kan vurderes om et «mindre tiltak», hvor kommunen i medhold av loven kan godkjenne plassering nærmere grense. Søker begrunner sin dispensasjonssøknad med å vise til at det omsøkte gjerdet er vist i reguleringsplanforslag som er under behandling. Reguleringsplaner har ingen gyldighet før den er godkjent. Rådmannen er opptatt av at man bør søke å oppnå ryddige reguleringsprosesser hvor fordeler og ulemper avveies i det endelige planvedtaket - av kommunestyret. Det bør vises varsomhet med å forskuttere utfallet av kommunestyrets vedtak i plansaker. Dette blir ikke mindre gjeldende når det er knyttet uenighet om et tiltak, som i dette tilfelle. Rådmannen kan etter dette ikke se at fordelene av omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene, og vil anbefale formannskapet å avslå omsøkt dispensasjon. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at fordelene av omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall godkjenne omsøkt dispensasjon. Formannskapet kan komme til at fordelene av omsøkt dispensasjon ikke er klart større enn ulempene. Formannskapet må i så fall avslå omsøkt dispensasjon. Konklusjon: Rådmannen mener det bør vises varsomhet med å forskuttere utfallet av et planvedtak som skal fattes at kommunestyret, og at omsøkt dispensasjon av den grunn bør avlslås. Rådmannens innstilling:. Aurskog-Høland kommune avslår søknad om dispensasjon fra plan- og bygningslovens avstandsbestemmelse i 29-4, for oppføring av 2 meter høyt gjerde i nabogrense, i henhold til søknad fra Skjeseth og Solvang arkitekter AS, datert 11. juni Begrunnelse: Formannskapet ønsker ikke å forskuttere utfallet av et eventuelt planvedtak i kommunestyret, og fordelene ved å godkjenne omsøkt dispensasjon vurderes derfor ikke å være større enn ulempene. 21

22 SAK NR.: 123/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11938/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 11/7732 Saksbeh.: Tessa Barnett Arkivnøkkel.: GA 175/1 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 SØKNAD OM DISPENSASJON FOR FRADELING AV 2 BOLIGTOMTER FRA EIENDOMMEN 175/1 Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, fra Olav Sletner, datert Oversiktskart 3. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert Brev fra Statens vegvesen, datert Brev fra Statens vegvesen, datert Første vedtak om fradeling fra kommunens administrasjon, datert Saksopplysninger: Olav Sletner søkte den 03. november 2011 om fradeling av to nye boligtomter fra sin eiendom gnr. 175, bnr. 1 ved Lierfoss. Søkers eiendom utgjør en stor eiendom på ca. 565 daa dyrka mark. Omsøkte tomtene består skogsmark og ligger i område avsatt til LNF formål (Landbruks-, Natur-, og Friluftsformål) med muligheter for spredt boligbygging i henhold til en liste med vilkår som må være oppfylt. Søknaden ble avslått av administrasjonen i kommunen på 16. januar 2012 med vurderingen: Fordi fradeling ikke er i samsvar med rammeplan for avkjørsler, blir fradeling avslått. På den 13. april 2012 fikk kommunen en søknad om dispensasjon fra Olav Sletner for fradeling av det samme to nye boligtomter. Omsøkte fradeling er i strid med 3 av vilkårene med henhold til spredt boligbygging: 3.1 (a) Fradeling kan ikke skje nærmere dyrka mark enn 30 meter. Omsøkte fradeling ligger nærmere dyrka mark enn 30 meter. 3.1 (f) Ved avkjøring direkte til fylkesvei skal avkjørselen skje i samsvar med rammeplan for avkjørsler.

23 Omsøkte fradeling er ikke i samsvar med Rammeplan for avkjørsler og foreslår en ny atkomst over dyrka mark. Fv 236 er i Rammeplan for avkjørsler vist plassert i holdningsklasse streng når det gjelder holdning til å kunne tillate nye avkjørsler eller utvidet bruk av eksisterende avkjørsler. Dette betyr at utvidet bruk av boligavkjøreseler bør begrenses og en utvidet avkjøringstillatelse kun kan tillates i eksisterende fellesavkjørsler der flere eksisterende boenheter er knyttet til hovedveien. 3.1 (l) Når det på en landbrukseiendom er gitt tillatelse til å fradele en boligeiendom, skal denne være bebygd før det kan gis tillatelse til å dele fra en ny boligeiendom. Omsøkte fradeling er for to tomter. Søker eier alt omkringliggendeareal rundt omsøkte tomtene. Derfor er det ingen nabo som blir direkte berørte av forslaget. Det foreligger ingen merknader. Søknaden ble oversendt fylkesmannen og statens vegvesen for uttalelse. Fylkesmannen fraråder sterkt (vedlegg 3) at det gis dispensasjon til omsøkte fradeling av to boligtomter. Dette begrunnes med at fradelingen vurderes å være i strid med nasjonale og regionale føringer for jordvern og samordnet areal- og transportplanlegging, og da særlig dersom det legges avkjørsel på dyrka mark. Fylkesmannen ber avslutningsvis om å få tilsendt vedtak i saken og vil vurdere å klage på et eventuelt dispensasjonsvedtak. Statens vegvesen fraråder sterkt (vedlegg 4) at kommunen gir dispensasjon fra kommuneplanen. Dette begrunnes med at spredt bebyggelse, og boligbygging på steder det ikke er tilrettelagt for gående og syklende trafikanter, bygger opp et bilbasert transportmønster som er i strid med intensjonen i retningslinjen for samordnet areal- og transportplanlegging. Statens vegvesen ber avslutningsvis om å få tilsendt vedtak i saken og vil vurdere å klage på et eventuelt dispensasjonsvedtak. Med søknaden (vedlegg 1) er det inkludert et brev der søkeren stilles følgende spørsmål til statens vegvesen, kan søknaden behandles i holdningsklasse mindre streng holdning dersom hastigheten på f.v. 236 blir reduserte til 60km/t? Statens vegvesen forklarer i sin svar (vedlegg 5) at i kommuneplanen er hovedvegnettet vedtatt plassert i forskjellige holdningsklasser. Denne inndelingen er overordnet og er uavhengig av f.eks. skiltet fartsgrense. Relevante bestemmelser: Jordloven Plan- og bygningsloven Plan- og bygningslovens 19-2 fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. 23

24 Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden. Vurderinger: Søkeren må i en dispensasjonssøknad kunne vise til at det omsøkte tiltaket ikke vil komme i konflikt med de forhold planen er ment å ivareta. Vilkårene for fradeling er satt for å ivareta viktige samfunnshensyn. I dette fallet er omsøkte fradelingen klart i strid med både vilkår og intensjoner i kommuneplanens arealdel som gjelder fradeling i områder som er avsatt for spredt boligbygging. Avstandskravet til dyrka mark er satt for å unngå konflikter mellom naboer i forhold til drift av eksisterende landbrukseiendommer som ligger for nær til nye boligbebyggelse. I dette tilfellet finns det ingen naturlige terreng som vil redusere miljøeffekter på de to nye boligtomter. Den eksiterende jordbruksaktivitet på dyrka mark ligger helt opp til omsøkte tomtenes grenser på flat mark. Rammeplan for avkjørsler er på plass for å ivareta (og øke) eksisterende sikkerhetsnivået på kommunens fylkesveier. Der holdningen til nye avkjørsler er streng er meningen å forebygge utbygging så det ikke bli flere utkjørsler til fylkesveier. Skapning av flere utkjørsler til fylkesveier leder til dårligere veiforhold og farligere veier for både hårde og mjuke trafikanter. I dette fallet en ekstra utkjørsel som er forslaget, skulle hverken bidra til å opprettholde eller øke eksisterende sikkerhetsnivået på f.v Kommunens LNF områder er avsatt for å bevare karakteren av landskapet og arealbruk som tilknytes eksisterende landbruks, natur og frilufts områder. Boligbebyggelse på en spredt- og små skala er en forventing i noen landbruks områder, spesielt tilknyttet til drift av landbrukseiendommer. Rask utbygging av flere tomter samtidig i ulempelige områder kan lede til permanente negative endringer til landskapskarakter og arealbruk i et slikt område. Derfor finns vilkår (l) blant vilkårene for spredt boligbygging. Tillatelse av to nye boligtomter på eiendommen 175/1 vil resultere i sporadisk boligbebyggelse i et område med eksisterende jordbrukskarakter og arealbruk. Fylkesmannen og statens vegvesen fraråder sterkt at det innvilges dispensasjon. Det innkommet søknad framføres ingen argumenter som tilsier at dispensasjon bør innvilges. For alle overnevnte anledninger rådmannen fraråder sterkt at det innvilges dispensasjon. 24

25 Alternativer og konsekvenser: Dersom formannskapet finner grunn til å innvilge søknad om dispensasjon kan det fattes følgende vedtak: Fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon vurderes å være klart større enn ulempene, og planens intensjon vurderes ikke å bli tilsidesatt i vesentlig grad. Formannskapet innvilger omsøkt dispensasjon i medhold av plan- og bygningslovens Før det kan fattes delingsvedtak etter plan- og bygningslovens 20-1, må søker skaffe tilveie nødvendig dokumentasjon for sikring av vei/atkomst, vann og avløp i henhold til plan- og bygningslovens 27. Vedtaket vil kunne påklages av berørte parter og myndigheter. Å innvilge omsøkte dispensasjon vil skapa en presedens. Dette betyr at andre søkere vil forvente samme behandling av slike saker som er i strid med flere vilkår for spredt boligbygging og som mangler argumentasjon om noen fordeler for miljø, samfunnet eller Aurskog Høland som kommune ved innvilgelse av dispensasjonssøknaden. Dersom formannskapet følger rådmannens argumentasjon kan det fattes følgende vedtak: Formannskapet finner ikke grunnlag for å innvilge omsøkte dispensasjon. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens Et vedtak om å avvise søknad på dispensasjon kan påklages av berørte parter og myndigheter. Konklusjon: Rådmannen vil anbefale formannskapet å avvise omsøkte dispensasjon. Rådmannens innstilling:. Formannskapet finner ikke grunnlag for å innvilge omsøkte dispensasjon. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens

26 SAK NR.: 124/12 Utvalg: FORMANNSKAPET Lnr.: 11855/12 Møtedato: Arkivsaksnr.: 12/1440 Saksbeh.: Vigdis Tvete Arkivnøkkel.: 140 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Formannskapet /12 KOMMUNAL PLANSTRATEGI Vedlegg: 1. Forslag til kommunal planstrategi Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Status og utfordringsdokument av juni Saksopplysninger: Ny plan- og bygningslov (pbl) trådde i kraft 1. juli Loven innførte kommunal planstrategi som et nytt verktøy for å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunestyret skal minst én gang, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Dette er derfor ikke en arena hvor man skal vedta mål og strategier, men man skal drøfte utviklingstrekk i kommunen, som samfunn og organisasjon, som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden. Relevante bestemmelser: Planstrategien utarbeides i henhold til plan og bygningslovens 3-3 og Vurderinger: I planstrategien skal kommunestyre vurdere den kommunens samlede planbehov og vedta hvilke planer som skal videreføres, rullers eller hvilke nye planer det er behov for i perioden. Samtidig som planaktiviteten tilpasses tilgjengelige ressurser i form av plankompetanse, arbeidskraft og ikke minst økonomi. Planstrategi skal være et enkelt verktøy for politisk styring og prioritering av planbehov.

27 Kommunestyre skal gjennom planstrategien ta stilling til om gjeldende kommuneplan helt eller delvis skal rulleres. Aurskog Høland har nylig vedtatt sin kommuneplan, det er rådmannens anbefaling av kommunestyret avventer en kommuneplanrullering inntil kommunen har fått på plass ønskede sektorplaner. I følge planstrategien legges det opp til rullering av kommuneplanen i slutten av perioden (2016). Arbeidet med planstrategien er gjennomført med medvirkning fra administrativ ledelse og har vært gjenstand for diskusjon i de politiske komiteene, formannskapet og i kommunestyret. Forlag til vedtak i kommunestyre skal gjøres offentlig kjent minst 30 dager før kommunestyrets behandling, i hht pbl Planstrategien legges ut på kommunens hjemmeside, annonseres i lokalavisen og sendes til nabokommuner og offentlige instanser. Økonomiske vurderinger: Planaktiviteten må tilpasses tilgjengelige ressurser i form av plankompetanse, arbeidskraft og ikke minst økonomi Konklusjon: Denne første planstrategien for Aurskog Høland kommune drøfter status og utviklingstrekk i kommunen. Forslaget gir etter administrasjonen syn et godt grunnlag for å vurdere kommunens planbehov i inneværende kommunestyreperiode. Rådmannens innstilling:. 1. Kommunal planstrategi for Aurskog Høland kommune gjøres med dette offentlig kjent (30 dager før kommunestyrets vedtak). 2. Kommuneplanens samfunnsdel rulleres med oppstart i Kommuneplanens arealdel rulleres med oppstart i