KLAGE PÅ AVSLÅTT DISPENSASJON FOR OPPFØRT UTEPLASS VED SAVALEN, GNR./BNR. 34/52 I ALVDAL

Transkript

1 KLAGE PÅ AVSLÅTT DISPENSASJON FOR OPPFØRT UTEPLASS VED SAVALEN, GNR./BNR. 34/52 I ALVDAL Arkiv: GID 34/52 Arkivsaksnr.: 18/2-32 Saksbehandler: Toril Eva Steien Endelig vedtak fattes i: Formannskapet Vedlegg: Klage på formannskapets vedtak i sak 2/19 mottatt Særutskrift av formannskapets sak 2/19, vedtak Melding om vedtak sendes til Inger Bodil Bjørkeng Parkveien 10 J, 2500 TYNSET Ola Bjørkeng Parkveien 10 J, 2500 TYNSET Fylkesmannen i Innlandet, Postboks 987, 2604 LILLEHAMMER Østby Aarskog Advokatfirma AS, Postboks 1, 2301 HAMAR Saksopplysninger: Alvdal kommune har mottatt klage fra advokat Dyre Østby på vegne av Inger og Ola Bjørkeng, heretter kalt klager. Klagen er mottatt og gjelder formannskapets avslag på søknad om dispensasjon fra plan for oppføring av uteplass på fritidseiendom, gnr./bnr. 34/52 i Alvdal. Formannskapets vedtak i sak 2/19: 1. Alvdal kommune, formannskapet, avslår søknad om dispensasjon fra kommunedelplanens bestemmelse om byggeforbud i 100-metersona langs Savalen. 2. Vedtaket er fattet med hjemmel i plan - og bygningsloven 19 2, og begrunnes med at hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra og hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg vil en dispensasjon, etter en samlet vurdering, medføre klart større ulemper enn fordeler. Klager søkte i skriv 18. februar om forlenget frist for klage. Forlenget frist ble innvilget i kommunens delegerte vedtak nr. 71/19, den Ny klagefrist ble satt til Klage mottatt er dermed rettidig framsatt. Vedlagt klagen fulgte Inger og Ola Bjørkens skriv til Alvdal kommune datert , og , samt kommunens skriv til Inger og Ola Bjørkeng, datert og Om klagen Klager viser til at byggetillatelse til oppføring av naust i tre materialer er gitt I forbindelse med oppføringen ble det nødvendig med masseuttak og bruk av trematerialer som opprinnelig planlagt var ikke mulig. Søker varslet om dette i skriv til kommunen I skrivet ble behovet for endringer i byggematerialer varslet og beskrevet. De skrev også at de planla å anlegge uteplass ved bruk av samme materialer som i naustet, forskalingsblokk, betong og stein. Siden dette skrivet ikke ble besvart av kommunen la klager til grunn at det både var i orden å endre materialbruken ved oppføringen av naustet og å anlegge uteplassen.

2 Klager ble først oppmerksom på at kommunen ikke hadde mottatt brevet da de mottok skriv fra kommunen om manglende søknad om tillatelse til uteplass. I sitt svar til kommunen viste klager sitt skriv til kommunen og beskrev bakgrunnen for de endringer og byggetiltak som er gjort. Klager skriver at terrengforholdene rundt naustet og uteplassen er slik at terrenget ikke har vært brukt av allmennheten til ferdsel langs sjøen. Klager antar at dette har vært avgjørende for at det ble gitt dispensasjon for oppføring av naustet, det vil si at tiltaket (naustet red. anm.) ikke ble ansett for å ha privatiserende effekt. Klager påpeker videre at kommunen; ikke har registrert mottak av klagers skriv av , har gitt feil opplysning i sitt skriv datert om mottatt skriv fra klager etter 2009, og har oppgitt teknisk svikt i saksbehandlingssystemet som årsak til forsinket svar Klager viser til at gjeldende plan for området er vedtatt i 2014, etter at både naust og uteplass var oppført. Videre mener klager at Fylkesmannen i sin høringsuttalelse til dispensasjonssøknaden i 2018 har åpnet for dispensasjon for uteplassen dersom lovens vilkår i plan- og bygningsloven 19-2 er oppfylt. Klager mener at Fylkesmannens uttalelse om at uteplassen må vurderes som ei forsterking av den privatiserende effekten som kommer i tillegg til naustet, ikke avskjærer muligheten for dispensasjon. Klager anfører videre at det i denne saken må legges vekt på at forholdene ble vurdert å ligge til rette for at dispensasjon kunne gis for oppføring av naustet, det vil si at fordelene var klart større enn ulempene. Videre mener klager at betongsålen på uteplassen har en beskyttende virkning mot utgraving og at denne løsningen begrenser skaderisiko når «værforholdene innebærer at Savalen går høy.». Klager mener at Fylkesmannens betenkelighet med hensyn til uteplassens privatiserende effekt av strandområdet, synes å være basert på manglende kjennskap til de lokal terrengforholdene. Klager mener dette ikke kan tillegges vekt og at tilgjengelighetshensynet ikke er relevant i dette tilfellet på den måten som fylkesmannen synes å ha lagt til grunn. Klager mener at bestemmelsen om at kommunen ikke bør dispensere fra planer mm når direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden, er ivaretatt tidligere. Dette både gjennom gitt dispensasjon i 2011 samtidig som den siste uttalelsen fra Fylkesmannen synes å være basert på manglende kjennskap til lokale terrengforhold. Klager skriver videre at det neppe lar seg dokumentere hva som har skjedd med klagers brev datert Klager framholder at kommunens manglende respons på deres brev i 2012 er den direkte årsak til at saken oppsto på den måten som den nå foreligger. Klager mener det framstår som sterkt urimelig dersom klager skal sitte med noen som helst risiko i denne sammenheng og ikke bli ansett som å ha oppført uteplassen i aktsom god tro. Forholdet er så spesielt at det alene, etter klagers mening, vil avskjære faren for presedenslignende konsekvens av innvilget dispensasjon. Klager mener prinsipalt at forholdene ligger til rette for at kommunen bør innvilge dispensasjon. Subsidiært er klager villig til å fjerne den delen av den oppmurte steinmuren på uteplassen ut mot Savalen og mot øst. Dermed blir uteplassen mer åpne mot Savalen dersom dette er en omstendighet av nevneverdig betydning.

3 Saksvurdering: I henhold til pbl 21-7 tredje ledd skal: «Søknad om tillatelse til tiltak som omfattes av 20-4 der tiltaket er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, og ytterligere tillatelse, samtykke eller uttalelse fra annen myndighet ikke er nødvendig, skal avgjøres av kommunen innen 3 uker. Dersom kommunen ikke har avgjort søknaden innen fristens utløp, regnes tillatelse som gitt.» Tiltaket er ikke i tråd med gjeldende plan og lovbestemmelser og kommunen har ikke mottatt søknad om byggetillatelse. Dermed vil ikke lovbestemmelsen i pbl 21-7 gjelde for dette tiltaket. Klager anfører at de oppfattet det som i orden å endre naustet og anlegge uteplassen siden skrivet av ikke ble besvart. Uansett hva som er årsaken til at dette skrivet ikke er registrert mottatt av kommunen, er klagers skriv av ikke noen søknad om tillatelse til tiltak. Klagers søknad om tillatelse til oppføring av naust ved Savalen i 2009 og behandlingen av klagesak hos Fylkesmannen gjør at rådmannen mener klager hadde god kunnskap om bestemmelsene. Klager skriver da også blant annet at de var klar over byggeforbudet i strandsona og at det var årsaken til at de sendte skrivet Rådmannen legger til grunn at klager dermed også var klar over at eventuelle øvrige tiltak på samme sted ville kreve dispensasjon fra gjeldende plan og bestemmelsene om byggeforbud i strandsona. Klager hevder at terrenget ved naustet er slik utformet at det ikke er noen allmenn ferdsel langs sjøen her og at det antas at dette har vært avgjørende for innvilgning av dispensasjon for oppføring av naustet. Klager fikk i 1993 tillatelse til oppføring av naust på eiendommen, den gang gnr./bnr. 124/189 i Alvdal. Tillatelsen ble ikke benyttet og det ble søkt på nytt om tillatelse til samme tiltak i Dispensasjon fra byggeforbudet i strandsona ble gitt med vilkår om endring av bygningens størrelse. Det ble klaget på dette vilkåret og klagesaken ble sendt til fylkesmannen til endelig avgjørelse. I klagebehandlingen har Fylkesmannen blant annet en lengre betraktning rundt dispensasjonsspørsmålet og konkluderer med at det ikke er grunnlag for å overprøve kommunens vedtak om dispensasjon til oppføring av naust. Fylkesmannens uttalelse Fylkesmannens uttalelse forts.

4 Rådmannen kan ikke se at Fylkesmannen eller kommunen i 2009 har vurdert eller lagt vekt på terrengforholdene på stedet. Byggetiltak i strandsonen vil for øvrig ikke øke allmennhet-ens tilgang til ferdsel. Klager har opplyst at tiltaket er gjennomført i 2012 og Klagers kommentar om feil og forsinkelser i skriv fra kommunen i 2017 og 2018 kan beskrives som uheldig men påvirker ikke det faktum at byggetiltaket er gjennomført i uten nødvendig tillatelse. Det foreligger ikke, etter rådmannens mening, forhold som gjør denne saken så spesiell at det vil svekke faren for presedensvirkning. Endring av tiltaket med delvis fjerning av mur slik klager foreslår er et forhold som en må komme tilbake til i egen sak om eventuelt pålegg om retting av tiltaket dersom dispensasjon ikke blir innvilget. Dette inngår etter rådmannens vurdering ikke i kommunens vurdering av dispensasjonsspørsmålet. Konsekvenser for klima og miljø Dersom det innvilges dispensasjon for oppføring av permanent uteplass i strandsona vil dette skape presedens. Dispensasjon i denne saken kan føre til økt bygging i strandsona langs Savalen. Strandsona vil gjennom økt byggeaktivitet bli vesentlig endret. Dette vil medføre konsekvenser for en bærekraftig utvikling med hensyn til miljøet rundt sjøen og allmennhetens tilgang og ferdsel. Konklusjon Rådmannen legger til grunn at det er godt kjent i befolkningen at det er byggeforbud i strandsone langs vassdrag og sjø. Rådmannen holder fast ved sin tidligere vurdering om at anlegg av uteplass ved naust fører til en forsterket privatisering av området. Det kan ikke konkluderes, slik klager framholder, at siden det er gitt dispensasjon fra byggeforbudet for oppføring av naustet i 2009 så er det også grunnlag for å gi dispensasjon for uteplass nå. Dispensasjon vil svekke hensynet bak gjeldende lov- og planbestemmelse om å ivareta allmennhetens tilgang til fri ferdsel langs vassdrag. Rådmannen vil videre holde fast ved at en dispensasjon vil skape presedens. Ulempene er dermed klart større enn fordelene i denne saken. Det er derfor ikke grunnlag for å gi dispensasjon slik det er søkt om. Rådmannen kan ikke se at det framkommer opplysninger i klagen som tilsier at det er grunnlag for å endre formannskapets vedtak i sak 2/19. Rådmannens innstilling: 1 Alvdal kommune, formannskapet, tar ikke klage fra Inger og Ola Bjørkeng, datert , til følge. 2 Vedtaket er fattet med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 og begrunnes med at

5 det ikke framkommer nye opplysninger i saken og at det, etter en samlet vurdering, ikke foreligger klart større fordeler enn ulemper ved å gi dispensasjon. 3 Klagesaken oversendes til Fylkesmannen i Innlandet for endelig avgjørelse.