VENNSKAP OG FELLESSKAP LEK OG LÆRE DEMOKRATI HUMOR OG GLEDE MEDVIRKNIN G OMSORG TRYGGHET

Transkript

1 VENNSKAP OG FELLESSKAP LEK OG LÆRE HUMOR OG GLEDE DEMOKRATI OG MEDVIRKNIN G OMSORG OG TRYGGHET 1

2 INNHOLD Forord s.3 1 Barnehagens verdigrunnlag. s Barnehagens menneskesyn.. s Barnehagens barnesyn. s De voksne i barnehagen.. s.4 2 Det første møtet med barnehagen. s.5 3 Fokusområder. s Lek som arena for utvikling av sosial kompetanse.... s Språk i barnehagen mer en bare prat s.7 4 Barnehagens innhold... s Lek barndommens egen aktivitet. s Læring på barnas premisser... s Barns medvirkning s 4.4 Likestilling i det pedagogisk arbeidet.. s Fagområdene. s.10 5 Barnehages organisering.. s.11 6 Samarbeid.. s Foreldresamarbeid. s Informasjon fra barnehagen til hjemmet s Samarbeid barnehage skole s Eksterne samarbeidspartere s.14 7 Barnehagens styrende dokumenter... s.16 Kontaktinformasjon: Vindingstad barnehage Mimesv Gjøvik kommune kontor Embla Balder Epost: wenke.kleppe@gjovik.kommune.no Hjemmeside: 2

3 VINDINGSTAD-SANGEN mel: Gammel jegermarsj I Vindingstad barnehage har vi det godt. På Balder og Frøy og Brage er det så flott. Sammen vi høyt vi rope HIPP HIPP HURRA! For barnehagen vår er vi veldig stolte av. Du finner oss i Mimes vei og Gjøvik er vår by. Det er ikke rart at vi kan bli en smule kry. Vi er no`n heldiggriser som i barnehagen går, og spesielt i en som er så kjempefin som vår! Forord Barnehagen gjennomfører jevnlig brukerundersøkelser blant foreldre, og silke undersøkelser er et grunnlag når barnehagen skal gjøre valg i forhold til innhold og drift. Hva man skal legge vekt på kan imidlertid være vanskelig, siden grad av fornøydhet varierer veldig. Der noen er strålende fornøyd er andre relativt lite fornøyd. Barnehagen er 100 %, det vil si for øyeblikket 52 barn, 12 stillinger, huset vi har og pengen vi har. Innenfor disse rammene skal vi skape en god barnehage, for det første i et pedagogisk perspektiv, men også i et omsorgs- og serviceperspektiv. Hvis vi velger å bruke mer tid på lek betyr det kanskje mindre tid på styrte aktiviteter og velger vi å være mer ute er det en naturlig konsekvens at vi er mindre inne. Vi kan ikke gjøre mer av alt uten å få tilført nye ressurser. I neste 2 årsperiode skal barnehagen ha fokus på lek og språk. «Lek som utgangspunkt for utvikling av sosial kompetanse» er valgt som fokusområde av FAU høsten 2014 «Språk i barnehagen mer enn bare prat» er initiert av barnehagesjefen. Vennlig hilsen Wenke Wiklund Kleppe 3

4 1. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG 1.1 BARNEHAGENS MENNESKESYN I Vindingstad barnehage ser vi på hvert enkelt menneske, både barnet og den voksne, som unikt og med rett til egne tanker, meninger og følelser. Dette innebærer at vi legger vekt på å møte barn, foreldre og kolleger med likeverd, respekt, toleranse og anerkjennelse. Et hvert menneske fødes med ulike muligheter og forutsetninger, men det er møtet med omgivelsene som er avgjørende for hvilke muligheter og forutsetninger som blir realisert. Som basis i vårt arbeid ligger Anne-Lise L. Schibbyes dialektisk relasjonsteori og Berit Baes forskning på anerkjennende relasjoner. Gjennom Schibbyes dialektiske relasjonsteori, forstås relasjoner mellom mennesker som en vekselvirkende prosess hvor det foregår en gjensidig påvirkning av partene i relasjonen. 1.2 BARNEHAGENS LÆRINGSSYN Vårt læringssyn baserer seg på Vygotskys teori om læring. Vygotsky ser på læring som et sosiokulturelt fenomen, og med det mener han at mennesket lærer i møte med omgivelsene og at språklig aktivitet spiller en viktig rolle for læring. Barnets utvikling forstås gjennom «det aktuelle utviklingsnivået» og»den nærmeste utviklingssonen». Det aktuelle utviklingsnivået er det barnet mestrer her og nå, det vil si det barnet kan løse på egenhånd. Den nærmeste utviklingssonen forstås som det barnet kan mestre med støtte fra en voksen eller et eldre barn. Når barnet har trent tilstrekkelig vil den nærmeste utviklingssonen etablere seg som hva barnet kan. 1.3 DE VOKSNE I BARNEHAGEN Den aller viktigste ressursen en barnehage har ved siden av barna, er de voksne. Dette er vi bevisste på og jobber mye med hvordan de voksne i barnehagen skal løse sine oppgaver. Det handler da om hvordan den enkelte er i møte med barna, foreldrene og sine kollegaer. Vårt hovedfokus er å skape en atmosfære og et dagligliv som innbyr til trygghet og omsorg for både barn og foreldre. Det er viktig for oss å bli godt kjent med hvert barn og deres behov, og gi dem en god og trygg opplevelse av å starte i barnehagen. Vi er opptatt av å bruke øyeblikket og her- og nåsituasjonene, for det er da vi møter barna der de er. Den voksen i Vindingstad barnehage: er anerkjennende i møte med barn, foreldre og kollegaer er en god leder for barn er opptatt av å skape gode relasjoner legger til rette for læring og mestring viser humor og glede i hverdagen deltar jevnlig på kurs og har god tilgang på faglitteratur 4

5 Det er den voksne som har ansvaret for kvaliteten i relasjonen til og mellom barn. Jeg ser deg Jeg hører deg Jeg er interessert i å høre hva du tenker og hva du sier Jeg undrer meg sammen med deg Jeg tror du har noe å si meg Jeg vil være oppriktig med deg Jeg tro det du sier og tenker er viktig og kan lære meg noe Jeg vil hjelpe deg gjennom nødvendige konflikter 2. DET FØRSTE MØTET MED BARNEHAGEN «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt (..)Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap.» Barnehageloven 1 Formål Mål: Barnet utvikler en trygg tilknytning til primærkontakten og sekundærkontakten. Foreldrene er trygge på at barnet får dekket sine behov for omsorg. Å begynne i barnehagen for første gang er en stor omveltning i små barns liv. For første gang skal de forholde seg til omverdenen uten støtte fra foreldrene eller andre nære omsorgspersoner. Alle barn i Vindingstad barnehage har sin primærkontakt, og primærkontakten er der for både barnet og foreldrene. Primærkontakten vil, så langt det er mulig, ta seg av alt det praktiske rundt barnet. Møte barnet og foreldre i garderoben, svare på spørsmål, være nær barnet i lek, spise sammen med det, stelle det og legge det, støtte barnet i møtet med andre, trøste og hjelpe. Alle primærkontakter har flere primærbarn, både nye og gamle. Det er viktig at dere som foreldre er oppmerksomme på dette, særlig i bring-/hentesituasjonene. Det kan være at primærkontakten skal si HEI eller HA DET til flere på samme tid. Barn er svært sensitive overfor foreldrenes sinnsstemning, så barnet vil kunne bli urolig hvis foreldrene er utrygge på overlate det til barnehagen. For at vi skal kunne hjelpe foreldre med en eventuell utrygghet, er det viktig at dere snakke med primærkontakten om dette. 5

6 Å begynne i barnehagen er krevende for barnet, både fysisk og psykisk. Barnet utsettes for mange nye inntrykk i form av nye mennesker, lyder, synsinntrykk, lukter osv. Men tanke på dette anbefaler vi at man vurderer aktivitetsnivået i familien den første tiden, slik at barnet får nok hvile. 3. FOKUSOMRÅDE 3.1 LEK SOM ARENA FOR UTVIKLING AV SOSIAL KOMPETANSE I samarbeid med foreldreutvalget har vi valgt å ha fokus på leken som arena for utvikling av sosial kompetanse. Sosial kompetanse handler om å lykkes i å omgås andre. Inkludering i et fellesskap, vennskap og lek med jevnaldrende styrke barns sosiale og personlige utvikling. Sosial kompetanse består av ulike sosiale ferdigheter som der er vesentlig å mestre: Empati og rolletaking innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker. Prososial atferd positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre. Selvkontroll å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter. Selvhevdelse hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang. Lek, gled og humor å kunnes skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro. Når vi har valgt leken som satsingsområde, vil det få betydning for innholdet i barnehagen i det daglige. Lek skal ha en fremtredende plass i hverdagen, barnehagen skal gi barna impulser til lek, det fysiske miljøet skal inspirere til og verne om lek og personalet skal få økt kompetanse om den voksnes rolle og ansvar i leken. 6

7 3.2 SPRÅK I BARNEHAGEN MER ENN BARE PRAT «Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser» Rammeplanen Gjøvik kommune har for 2015 valgt språk som satsingsområde for både barnehage og skole. Bakgrunnen for dette er blant annet at man i skole opplever at barn har dårlig språkforståelse. En dårlig språkforståelse har stor betydning for barnets læringsmuligheter og sosiale kompetanse. Vi skal i dette arbeidet samarbeide med vårt nettverk som består av TOPRO Bondelia, Viken og Østby barnehage. En av barnehagens kjerneoppgaver er å støtte barns tilegnelse av språk. Kommunikasjons- og språkkompetanse er viktig for barnet, både her og nå og i et livsløpsperspektiv. Ved å inneha god språklig kompetanse, har barnet gode forutsetninger for lek, læring og vennskap. I arbeid med språk i barnehagen vil vi ha fokus på barnehagens språkmiljø. Barnehagens språkmiljø kan deles inn i 2 områder. Det ene området kaller vi det fysiske språkmiljøet, og det handler om barnehagens rom, lekematerielle, bøker/spill, synliggjøring av skriftspråket. Det andre området kaller vi det menneskelige språkmiljøet, og det handler om de ansattes kompetanse, samspill, organisering osv. 7

8 1. BARNEHAGENS INNHOLD 4.1 LEK BARNDOMMENS EGEN AKTIVITET Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. ( Barnehageloven 2 Barnehagen innhold) Lek er barns sentrale aktivitet. Lek forstås som aktivitet barnet selv setter i gang, og som ikke har annet formål enn selve aktiviteten. I vår kulturtradisjon oppfattes leken som et viktig fenomen, og den tillegges stor betydning for barnets utvikling. Vi vet at barn lærer og erfarer på mange plan gjennom leken, og det er derfor viktig å legge til rette for lek i hverdagen. Dette betyr at det må settes av tid til lek flere ganger i løpet av en dag, det fysiske miljøet må virke stimulerende og de voksne må ha kunnskap og forståelse for lekens betydning. Gjennom lek utvikler barn: kunnskap om seg selv, i relasjon med andre og på den måten utvikler barnet selvfølelse og identitet motoriske ferdigheter, både grov og finmotoriske. språklige ferdigheter, indre språk og kommunikasjon. sosiale ferdigheter, evne til samarbeid og konflikthåndtering. evne til å bearbeide følelser, opplevelser og erfaringer. kunnskap om virkeligheten. fantasi og kreativitet. Vi legger til rette for lek gjennom å: organisere en hverdag med rom og ro for lek være til stede, støtte og inspirere tilby et fysisk miljø som innbyr til allsidig lek gi opplevelser som gir næring til lek 4.2 LÆRING PÅ BARNS PREMISSER Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær, og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold) Barnehagen legger grunnlaget for livslang læring. Begrepet livslang læring forklares med at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Læring på ulike arenaer er 8

9 selve kjennetegnet på barns læring, da barn lærer gjennom alle de opplevelser og erfaringer de gjør i hverdagen. En viktig oppgave for de voksne i barnehagen er å stimulere og støtte barnas nysgjerrighet og vitebegjær. De voksne i barnehagen har stor betydning for barns læringsutbytte. Barns undring og spørsmål møtes av voksne i barnehagen på en måte som gir rom for barnas egne tanker og refleksjon. I barnehagen finnes det få svar og sannheter, men mange gode spørsmål. Læringssituasjonene i barnehagen kan deles i formelle og uformelle. De formelle situasjonene er planlagte og ledes av personalet, mens de uformelle er knyttet til herog nåsituasjoner, i lek og samspill med barn og voksne. 4.3 Medvirkning Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) Vår måte å forstå barns rett til medvirkning på, støtter seg til Berit Baes artikkel Perspektiver på barns medvirkning i barnehage. Hun sier blant annet at en måte å forstå begrepet på er at hvert barn har rett til å erfare at dets stemme blir tatt på alvor og har virkning i fellesskapet. I hverdagen betyr dette at alle barn får støtte til å uttrykke seg, bli synlig og ha en betydning i sosial sammenheng. Hva betyr dette for oss? Vi legger vekt på lytte til barns tanker og meninger, at barn skal være med å ta avgjørelser i egen hverdag og ha innvirkning på innholdet i barnehagen. Vi er opptatt av den voksnes møte med barnet og hvilken betydning dette har på barnets mulighet for medvirkning. De voksne har som mål å lytte åpent og fange inn barnas innspill, for så å legge dette til grunn for planlegging. Barn har ulike forutsetninger og ulike strategier for å fremme sitt ønske/behov. Hos de minste barna kan man se på kroppsspråk, humør og mimikk, mens de eldre barna kan være verbale, konkrete og direkte. Uansett er det de voksnes ansvar å følge opp innspillene og la disse få betydning i hverdagen. Vi er også opptatt av at barn skal delta i hverdagens gjøremål ut fra sine forutsetninger og på denne måten få bekreftelse på at de er viktige medspillere i samfunnet. Barnehagen skal årlig gjennomføre en trivselsundersøkelse blant barn. Dette gjøres i samarbeid med barnehagekontoret. 9

10 4.4 LIKESTILLING I DET PEDAGOGISKE ARBEIDET Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering Barnehageloven 1 Formål Mål: Alle barn utvikler seg ut fra sine egenskaper og forutsetninger, uavhengig av biologisk kjønn. Arbeidsmåter: 2. Det fysiske miljøet stimulerer til lek uavhengig av kjønn. 3. Vi planlegger og evaluerer arbeidet vårt i et likestillingsperspektiv. 4. Vi utfordrer foreldre til å tenke gjennom sine holdninger, både i formelle og uformelle sammenhenger. Barn blir tidlig eksponert for forventninger knyttet til biologisk kjønn, og i disse forventninger ligger det mange hindre til at barn kan ta i bruk sitt potensiale som menneske. De ansattes holdninger, verdier og erfaringer i forhold likestilling har stor betydning for hvilke forventninger vi møter barn med. Vi jobber med den enkeltes bevissthet i forhold til sine holdninger og verdier og gjennom en slik bevissthet arbeider vi for å gi barn likeverdige muligheter til å utvikle seg til trygge og selvstendige individer, uavhengig av om de er født som jente eller gutt. 4.5 FAGOMRÅDENE Rammeplanen har definert 7 fagområder. Fagområdene skal sikre at barnehagen gir barna et variert og pedagogisk tilbud hvor opplevelse, utforsking og læring står sentralt. Fagområdenes tittel er: Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form I Årsplanens del 2 «Progresjonsplan for rammeplanens fagområder» er arbeidet innenfor fagområdene konkretisert. 10

11 5. BARNEHAGENS ORGANISERING Vindingstad barnehage er en basebarnehage med 2 baser. Balder er basen for 1- og 2-åringene, mens Embla er basen for barn mellom 2 og 6 år. Fordelingen av barn mellom basene vil kunne variere fra år til år på grunn av alderssammensetningen blant de med behov for barnehageplass. Barnehagen har 12 årsverk i sin faste stab og stillingene er fordelt slik: 100 % styrer 100 % assisterende styrer 400 % pedagogisk leder 600 % barne- og ungdomsarbeider/assistent For tidene er det både menn og kvinner i faste stillinger og stor variasjon i de ansattes alder. 6. SAMARBEID 6.1 FORELDRESAMARBEID Foreldresamarbeidet skal først og fremst bidra til: å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem at foreldre og personale har en felles forståelse for barnets behov og utvikling (Barnehagens kvalitetsdokument for foreldresamarbeid) 11

12 Et godt foreldresamarbeid er av stor betydning for foreldrenes trygghet og personalets mulighet til å gjøre en god jobb. Et godt samarbeid er tuftet på gjensidig tillit, åpenhet, respekt og toleranse. Samarbeid mellom hjem og barnehage har både formell og uformell form. Den daglige dialogen ved bringing/henting er svært viktig for oss. Her kan vi utveksle beskjeder og opplevelser fra hverdagen. Husk at det er viktig å vise barnet respekt ved ikke å snakke over hodet på det, ofte er det best at barnet tas med i samtalen. Når det er vanskelige ting dere vil ta opp med oss, kan dere be om en samtale på tomannshånd. Faste forum for foreldresamarbeid er: Foreldersamtaler min 2 ganger p. år Foreldremøte min 2 ganger pr. år Samarbeidsutvalg 6.2 INFOMASJON FRA BARNEHAGEN TIL HJEMMET Informasjonen skal først og fremst bidra til: å gi foreldrene kunnskap og forståelse om barnets hverdag i barnehagen å gi foreldrene innsikt i barnehagens pedagogiske innhold. (Barnehagens kvalitetsdokument for informasjon) Informasjon om det som skjer i barnehagen gis på ulike vis: I garderoben I bringe- og hentesituasjonen gir vi muntlige tilbakemeldinger om hva barnet har gjort i barnehagen og hvordan dagen har vært. Vi vil ikke ha mulighet til å gi like mye informasjon hver dag, men du må bare ta kontakt med oss hvis det er noe du lurer på. Hvis vi mener det er behov for å snakke med dere uten at barnet hører, ber om en samtale eller tar en telefon. På plassen Aktuell hasteinformasjon henges på barnets plass, samt informasjon av mer personlig karakter. På hjemmesida Alle planer og annen vesentlig informasjon legges ut på barnehagens hjemmeside og må hentes der av dere. Vi anbefaler at man abonnerer på nyheter fra barnehagens hjemmeside, da vil man få det meste som en e-post. På hjemmesiden kan du også finne glimt fra barnas hverdag. Det er små rapporter, med og uten bilder, fra turer og aktiviteter. På veggen Rundt om i barnehagen henges det ukentlig opp dokumentasjon fra arbeidet som skjer på basen og i gruppene. 12

13 Våre forventninger til dere som foreldre er at dere setter dere inn i skriftlig den skriftlige informasjonen som er tilgjengelig både i barnehagen og på nettet, samt at dere tar kontakt med oss når dere har behov. 6.3 SAMARBEID BARNEHAGE OG SKOLE Både for barn og foreldre er overgangen til skolen stor og spennende. Vi i barnehagen jobber for å forberede barna til skolestarten gjennom hele barnehagetida, og særlig det siste året. Det varierer fra år til år hvor mange skolestartere vi har og hvor de skal begynne på skolen. Av praktiske grunner besøker vi ofte Kopperud og Vindingstad skole, slik at omgivelsene skal være kjente for barna. Når vi har barn til andre skoler legger vi opp til besøk der også. Når det gjelder overføring av informasjon om det enkelte barn til skolen, skjer dette i samarbeid med dere som foreldre. Rutiner for overgang fra barnehage til skole Aktivitet Tidspunkt Ansvar Annonse i avisa om innskriving på skolene November Skolekontoret Annonse om skolenes innskrivingsdatoer henges November Styrer opp i den enkelte barnehage Innskrivingskveld for foreldre. Utfylling av skjema November Rektor og info om skolen I tilfeller der barnehagen og/eller foreldre mener det er nyttig med tilleggsinformasjon for å kunne tilrettelegge for en god skolestart, tar barnehagen kontakt med skolen. Innen 1.mars Styrer Barnehagen besøker de enkelte skolene (uformelt) Vår Styrer Ped.leder Bli kjent-dag/dager på skolen Barnet får skriftlig invitasjon fra skolen Barnet får hilse på fadder Skolens ledelse er til stede for foreldre som ønsker samtale om eget barn Mai/juni Rektor Kontaktlærer Ved behov for ytterligere info fra barnehagen, kan skolen i samråd med foreldrene ta kontakt med den aktuelle barnehagen for en samtale 13 Etter skolestart Kontaktlærer Barn med spesielle behov/nedsatt funksjonsevne Aktivitet Tidsfrist Ansvar Barnehagen avtaler sammen med foreldre overgangsmøte med skolen og evt samarbeidspartnere Utsatt skolestart; søknad diskuteres med foreldre og evt. henvises til PPT for vurdering Søknad om utsatt skolestart skal sendes skolekontoret Innen 1.nov Innen 1.nov Innen 1.feb Styrer Styrer Foreldre

14 6.4 BARNEHAGENS EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE Barnehagens oppdra er å gi alle barn gode utviklingsmuligheter og en god barndom. I dette arbeidet vil til tider ha behov for samarbeid med andre instanser, slik at vi kan gi det enkelte barn best mulig støtte og oppfølging. Noen ganger vil det være barn som både foreldre og vi er kjent med at har en ekstra utfordring, og andre ganger vil det være at vi i barnehagen opplever at vi trenger ekstern veiledning for å forstå barnets behov. I noen tilfeller vil det være at vi opplever at foreldre kan trenge hjelp for å mestre foreldrerollen. Logopedtjenesten. Logopeden arbeider med: språkvansker, som vansker med å forstå og/eller bruke språk språklydsvansker (uttalefeil) stemmevansker (funksjonelt og organisk betingede forstyrrelser og bortfall av stemme) taleflytvansker; stamming og løpsk tale Vårt samarbeid med logopeden foregår i barnehagen, ved at logopeden jobber direkte med det enkelte barn/små grupper og/eller ved veiledning av personalet Barnehage kan henvise til logopedtjenesten etter samtykke med foreldrene. Foreldre kan henvise på egenhånd Fysio- og ergoterapitjenestens barneteam. Fysio- og ergoterapitjenesten arbeider med: motoriske vansker, medfødte eller ervervede forebygging og behandling tillegger barnets miljø på de samme arenaer, hvis det er behov for det. Vårt samarbeid med fysioterapeuten foregår i barnehagen, ved at denne jobber direkte med det enkelte barn/små grupper og/eller ved veiledning av personalet. Barnehage kan henvise til fysio- og ergoterapitjenesten etter samtykke med foreldrene. Foreldre kan henvise på egenhånd. Pedagogisk-psykologis tjeneste - PPT PPT er en uavhengig, sakkyndig instans som skal bidra til å sikre den enkeltes rett til opplæring og hjelp. I vårt arbeid er medvirkning fra den det gjelder sentralt. PPT er en veiledende instans som skal bistå enkeltbarn, familier og barnehager. PPT kan bistå i forhold til fagvansker; lese- og skrivevansker, matematikkvansker, sosiale emosjonelle vansker og samspillsvansker. PPT henviser saker til BUP, kompetansesentra og habiliteringstjenesten. PPT samarbeider med barnehager, men først og fremst med den det gjelder og de foresatte. Vårt samarbeid med PPT forgår vanligst ved at PPT-rådgiveren observer og/eller kartlegger barnet i barnehagen, for så å veilede personalet. Obeservasjoner kan også være rettet mot de voksnes arbeidsmåte eller grupper av barn. 14

15 Barnehage kan henvise til PPT etter samtykke med foreldrene. Foreldre kan henvise på egenhånd Tverrfaglig familieteam Tverrfaglig familieteam er et lavterskeltilbud i familier som trenger noen å snakke med. Eksempler på hvordan familieteamet arbeider: Samtaler, rådgivning og foreldreveiledning Hjemmebesøk Marte Meo-veiledning (veiledning gjennom filming) Eksempler på hva familieteamet arbeider med: Samspillsvansker og atferdsvansker Barneoppdragelse Rutiner i hverdagen Samlivsbrudd og andre vanskelige livssituasjoner Barnehage kan henvise til Tverrfaglig familieteam etter samtykke med foreldrene, eller invitere dem til en samtale i bhg. Foreldre kan ta kontakt på egenhånd. Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk - BUP BUP er en del av det offentlige helsevesenet og underlagt Sykehuset Innlandet. BUP arbeider med veiledning av foreldre og ansatte i f.eks. barnehage, samtaler med barn og utredning. Henvisning til BUP går via fastlege eller PPT. Barnevernstjenesten Barneverntjenesten har ansvar og plikt til: å undersøke om det er grunnlag for å iverksette tiltak ovenfor barn og deres familier å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp til rett tid å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår å følge nøye med i de forhold som barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer Barnehagen har meldeplikt til barnevernstjeneste hvis vi har mistanke om at barn lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. Barnehagen plikter å varsle foreldrene ved levering av bekymringsmelding, med unntak av tilfeller hvor det er mistanke og seksuelle overgrep og vold. 15

16 7. BARNEHAGENS STYRENDE DOKUMENTER Sentrale Barnehageloven Rammeplan for barnehages innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementets temahefter Stortingsmelding nr. 18 Læring og fellesskap Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i barnehagen NOU nr. 7 Mangfold og mestring NOU nr. 8 Med forskertrang og lekelyst NOU nr. 18 Rett til læring Kommunale Pedagogisk plattform Relasjonsmodellen Rutiner for overgang fra barnehage til skole Tidlig innsats for barn i barnehage Barnehagens Årsplan Årshjul Kvalitetsdokumenter 16