Malangen barnehage mestervik

Transkript

1 Malangen barnehage mestervik ÅRSPLAN FOR 2014/15

2 Velkommen til Malangen barnehage Malangen barnehage har til sammen 84 plasser som er lokalisert i 4 selvstendige avdelinger, Mestervik, Malangseidet, Skrållan og Hamnvåg. Disse avdelingene ligger spredt i Malangen. An-Magritt Asplund er enhetsleder for barnehagen og det er fagledere som har det daglige ansvar for drift på hver avdeling. Siv Krogh, fagleder Skrållan, Ann Elin Steen fagleder Hamnvåg, Linn Kristin Ingebrigtsen, fagleder Mestervik og Johanna Herzberg fagleder Malangseidet. Avdelingene var tidligere selvstendige enheter og ble administrativt organisert som en barnehage fra Barnehagen er under utforming for å bli en barnehage med noe felles, og noe som er spesielt for den enkelte avdeling. Avdelingene tilbyr fra 18 til 23 plasser og har egne årsplaner med lokale satsingsområder. Alle avdelingene har barn i alder 1-6 år. Velkommen til Malangen barnehage avdeling Mestervik Mestervik barnehage er en utvidet enavdelingsbarnehage som ligger flott til med skog og fjæra i gangavstand fra barnehagen. Barnehagen tilbyr 23 plasser. Ved oppstart dette året har vi 23 plasser fordelt på barn fra 1 til 5 år. Vi ønsker at barnehagen skal være et godt sted for barn, foreldre, og ansatte. Barnehagen skal oppleves som en trygg og utviklende plass for både barn og ansatte, og vi legger vekt på å ha et godt fysisk, psykisk og sosialt miljø. I fra i år av har alle balsfjordbarnehagene en egen visjon som er som følger: ROM FOR ALLE, BLIKK FOR DEN ENKELTE

3

4 Innholdsfortegnelse Forord Barnegruppa Personalet Dagsrytmen i barnehagen Fagområdene Satsingsområder 2014/15 Overgangen barnehage-skole Vurdering Samarbeidspartnere

5 Barna i barnehagen vår Barn født 09: 2 gutter og 3 jenter Barn født 10: 3 gutter Barn født 11: 4 gutter og 2 jenter Barn født 12: 2 gutter og 1 jente Barn født 13: 2 jenter Til sammen har vi 19 barn. Dette endres hele tiden med ledig kapasitet og eventuelt et barneopptak i januar. Ansatte i barnehagen vår: An- Magritt Asplund % enhetsleder Linn Kristin Ingebrigtsen 80 % fagleder/ped. leder. (20 % permisjon) Kristin Midtun 80 % konstituert pedagogisk leder i Bente Mathisens fødselspermisjon Bjørg Skoglund -100 % assistent Toril Hansen 60 % assistent Tina Bjerknes 20 % pedagogisk leder. 40 % assistent Karoline Jensen 20 % pedagogisk leder. 20 % assistent Vikarer i barnehagen vår: Tina Bjerknes, Karoline Jensen, Toril Hansen, Jenny Ingebrigtsen, Monica Furumo, Lena Nordli og Anna Gunnsdottir.

6 Foreldresamarbeid For å sikre samarbeidet med barnas hjem, skal hver barnehage ha et foreldreråd og et samarbeidsutvalg. Et foreldreråd består av alle foreldre/foresatte i barnehagen. Her velges 2 av foreldrene til samarbeidsutvalg hvor det også er en representant fra personalet med i tillegg til leder av barnehagen. Barnehageåret 2014/2015 er Michael Berg valgt til leder for foreldrerådet og foreldrenes representant i samarbeidsutvalget. Vara for leder i foreldrådet er Robin Gout, og vare i S.U. er Andreas Svendgård Foreldrene sikres medvirkning på barnehagens samlede virksomhet gjennom deltagelse i foreldreråd og samarbeidsutvalg Vi vil sette på bilder på vår digitale fotoramme hvor dere er velkommen til å se på ved henting/bringing av barnet. Kompetanseutvikling Planleggingsdager barnehageåret 2014/15: Barnehagen har 5 plandager pr barnehageår. Disse dagen kommer i løpet av året. Dette pga at kurstilbud ikke er sendt ut ennå slik at vi ikke kan fastsette disse dagene. Dere vil få beskjed i god tid før disse dagene brukes.

7 Dagsrytmen i barnehagen 07:00: Barnehagen åpner 08.00: Frokost 08.45: Morgensamling 09.00: Utetid/klubber/aktiviteter 10.30: Lunsj og samlingsstund for de små 10.30: Frukt for de store i utetida 11.30: Stelling og legging av de små 11.45: Samlingsstund for de store 12.00: Lunsj for de store 13:00 14:00: Vi er ute eller inne med diverse Aktiviteter, lek og klubb. 15:00: Medbrakt matpakke 14:30 16:00 Ute eller inne. Lek 16:00 Barnehagen stenger Dette er tider som kan forandres etter behov og barnas utvikling. Kjernetiden i vår barnehage er fra 09:30 14:30. Da foregår de viktigste felles aktivitetene våre som temaarbeid, turer etc. Det er ønskelig at barna er i barnehagen innenfor kjernetida, da det kan være en vond følelse for barn å komme for seint til aktivitetene. Vi ønsker også at barna kommer til morgensamling siden vi i denne samlingen informerer barna om ulike gjøremål for dagen, og ulik info om diverse turer. Det er viktig at barna vet hva som er formålet med en evt. tur og en aktivitet. Da møter barnet aktiviteten med mer forståelse når de vet hva som foregår, og fått informasjon og vært delaktig i planleggingen av dagen. Vi må også vite om barnet kommer i barnehagen på grunn av en best mulig planlegging av dagen, både i forhold til aktiviteter og personale. Gi derfor beskjed hvis barnet blir forsinket eller ikke kommer i barnehagen. Hvis barnehagen ikke har fått beskjed før 09.30, går vi ut i fra at barnet ikke kommer denne dagen i barnehagen. Da har vi bemanning i forhold til barnegruppa for den aktuelle dagen. SMS kan også brukes. Telefonnummer til barnehagen er og mobil Vi gjør oppmerksom på at vi ikke har anledning å svare på SMS

8 Fagområdene: Rammeplanen inneholder 7 fagområder som barn skal få erfaringer med i løpet av et barnehageår. Barnehagens arbeidsmåter er tverrfaglige, og vi er daglig innom flere fagområder gjennom ulike aktiviteter. Vi vil her vise eksempler på hva vi gjør i de ulike fagområdene ut fra barnas alder og utviklingsnivå. FAGOMRÅDE ALDER KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST KROPP, BEVEGELSE OG HELSE KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Små 1 3 år - Peke/billedbøker - Sanger, rim og regler - Enkle spill - Bruke språket aktivt - Bevegelsesanger - Gå på tur - Hinderløype - Sanger, rim og regler - Skape egen kunst med ulikt materiell - Motta respons på egne utrykk Store 3 5 år - Bøker med - ldéer og tekst - Sanger, rim og regler - Puslespill og lotto - Dramatisering - Snakkepakken - Bokstaver - Gå lengre turer - Bli kjent med kroppen - Hinderløype - Klippe - Regelleker - Oppleve teater - Dramatisering - Bruke instrumenter - Utkledningslek - Karneval - God tilgang på bøker - Inspirasjon til å skape egne utrykk med forskjellig materiell - musikk/dans

9 FAGOMRÅDER ALDER NATUR, MILJØ OG TEKNIKK ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI NÆRMILJØ OG SAMFUNN Små 1 3 år - Turer i nærmiljøet - Bevisstgjøring av årstider, vær og vind - Rydding og orden rundt seg - Lære sosiale spilleregler - Oppmuntres til å vise empati - Religiøse høytider - Bilder og bøker - Turer i nærmiljøet Store 3 5 år - Lengre turer - Eksperimenter - Insekter - formingsmateriale hentet fra naturen - Besøke kapellet - Markere religiøse høytider - Besøke lokalt næringsliv. - Fjæratur - Skogstur FAGOMRÅDER ALDER Små 1 3 år ANTALL, ROM OG FORM - Duplo - Puslespill - Rydding / sortering - Telling - Begrepslæring Store 3 5 år - Lottospill - Sortering etter form og farge - Konstruksjonslek - Lære matematiske begrep - Forståelse av tall og mengder - Kategorisering

10 Satsingsområder Barnehagens samfunnsmandat er: Barnehagen skal i samarbeid med og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og å fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Vi legger stor vekt på å hjelpe barn til sosial kompetanse, det anser vi som en av barnehagens viktigste oppgaver og vi ønsker derfor å vektlegge det dette barnehageåret. Rammeplanen sier: I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek og læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barnets danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverden og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Gjennom våre daglige rutiner og gjøremål har vi i personalet dette i fokus i alt vi gjør. Vi bruker begrepsundervisning, ulike tema, samlingsstunder og her og nå situasjoner. Gjennom omsorg, lek og organiserte aktiviteter vil vi være lyttende, anerkjennende og til stede for hvert enkelt barn. Vi bruker rammeplan/ temahefter i planlegging. Barns medvirkning: I barnehagelovens 3 står det om barns medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av

11 barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Videre står det i rammeplanen: Både kroppslig og språklig gir barn uttrykk for hvordan de har det. De yngste barna formidler sine synspunkter ved kroppsholdninger, mimikk og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Barn må støttes til å undre seg og stille spørsmål. De må oppmuntres aktivt til å gi uttrykk for sine tanker og meninger og møte anerkjennelse for sine uttrykk. Der hvor barns selvfølelse krenkes, ligger kimen til hensynsløshet, mobbing og manglende empati. I avdeling Meistervik ivaretar vi barns medvirkning slik; - Gjennom barnas perspektiv i planlegging - Enkelt barns behov, men også hensyn til felleskapet - Ulike måter å håndtere hvert enkelt barn - Bruker her og nå situasjoner der barnas behov blir tatt hensyn til Nelly og Hamza: Nelly og Hamza er en pedagogisk bokserie laget for begrepsinnlæring og språkutvikling hos barn. Bokserien består av 21 spennende fortellinger spesielt utviklet for barn i barnehagen. Fortellingenes temaer er forankret i fagområdene i Rammeplan for barnehager. Nelly og Hamza er to levende og fantasifulle barnehagebarn som opplever litt av hvert både i barnehagen og hjemme. Sammen og hver for seg utforsker de ulike følelser, former, tall og farger, og de erfarer hvor spennende det kan være å gjøre grimaser og ansiktsmassasje. Bøkenes format gjør dem ideelle både for samlingsstunder med flere barn, for høytlesning i mindre grupper og for spesialpedagogisk oppfølging av enkeltbarn. Bøkene har store, fargerike tegninger som også kan fungere som enkeltvise samtalebilder. Spørsmål underveis i teksten inviterer barna til samtaler om egne opplevelser og tanker. Tekst, bilder og spørsmål bidrar til å stimulere barnas språkutvikling.

12 Et nyutviklet hjelpemiddel for læring 21 bøker med temaer: følelser, former, tall, munnmotorikk og farger Informasjon hentet fra internett: nellysbarnehage.no Sosial kompetanse: Det fins mange definisjoner av hva sosial kompetanse er. Det kan defineres som de kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesket trenger for å mestre de miljøene det oppholder seg i. Den amerikanske psykologen Urie Bronfenbrenner sier om sosial kompetanse: «Behovet for samvær er menneskelig og medfødt, men evnen til å omgås andre må vi læres opp til.» Sosial kompetanse handler med andre ord om å utvikle en del egenskaper som vi er født med, men som ikke bare kommer på plass av seg selv. Barn og unge må ha noen kunnskaper om hvilke væremåter som egner seg i møte med andre, og de må utvikle evnen til å vise disse egenskapene i sine møter med andre. Det er vanskelig å balansere mellom det å være den man er og samtidig tilpasse seg den andres behov. Selvbildet til den enkelte opprettholdes i en balanse mellom å våge å si hva en selv mener og la andre komme til orde og få bestemme. Kilde: gyldendal.no I avdeling Mestervik har vi stort fokus på hvordan vi arbeider med sosial kompetanse. Vi mener at noe av det viktigste barna lærer i sin barnehagetid er hvordan man er mot andre mennesker. Det å få venner og opprettholde vennskap har stor betydning for barns evne til å utvikle empati, og har stor betydning for barns ferdigheter i møte med andre mennesker. Den viktigste metoden vi bruker for dette arbeidet er aktive voksne som går inn og veileder barna hva de skal gjøre, og mindre fokus hva de ikke skal gjøre. Vi fokuserer på det positive, og fremhever alt hva som er bra. Vi går inn og veileder i konflikter, og får barnet til å reflektere over sin egen handling. Gikk det an å gjøre noe annerledes, og hvordan kan barnet løse situasjonen neste gang? En voksen må være aktiv observerende i det å se barnet når det gjør noe som er sosialt akseptert adferd. I personalet er oppmerksom på at det er i her og nå situasjoner barnet lærer.

13 Disse dimensjonene som er hentet fra udir.no beskriver godt hva vi ønsker at barna skal lære. Dimensjoner i sosial kompetanse I arbeid med sosial kompetanse i barnehagen er det hensiktsmessig å ta utgangspunkt i fem grunnleggende dimensjoner (Gresham og Elliott, 1990) Empati er evnen til å sette seg inn i og vise respekt for andres følelser og synspunkter. Denne dimensjonen i sosial kompetanse er vesentlig for å kunne etablere vennskap og nære relasjoner til andre. En godt utviklet empati vil også fungere som en motvekt mot for eksempel mobbing og vold. Sosial sensitivitet, evnen til å fortolke sosiale signaler, er en del av empatibegrepet (Ogden 2001). Empati er ikke bare en stabilt nedlagt egenskap, empati er også situasjonsbestemt og kan derfor utvikles og endres. Skal barna i barnehagen utvikle empati, bør de møte empatiske voksne. Samarbeid innebærer å dele med andre, hjelpe andre og være gjensidig avhengig av hverandre. En viktig side ved samarbeid vil dreie seg om å følge regler og beskjeder. Samarbeid bør øves på i realistiske sammenhenger, og det må verdsettes og utøves aktivt. Selvhevdelse omfatter å be andre om hjelp, kunne stå for noe selv og å reagere på andres handlinger. Evne til hensiktsmessig selvhevdelse er ofte avgjørende for å kunne delta aktivt i sosiale miljøer og fellesskap. I dette ligger også evnen til å kunne si nei til det du for eksempel helst ikke bør være med på. Selvkontroll handler om å tilpasse seg fellesskapet og ta hensyn til andre. Det vil innebære og kunne vente på tur, være kompromissorientert og å reagere på erting og kommentarer fra andre uten å ta igjen, bli sint eller slåss. Selvkontroll bidrar til å regulere forholdet mellom følelser og atferd og er særlig viktig for å kunne kontrollere impulser (Ogden 2001). I noen grad kan selvkontroll læres gjennom kognitive strategier bygd på blant annet selvinstruksjon. Bevissthet om egne følelser og evne til å forstå seg selv er her vesentlig. Ansvarlighet dreier seg om å utføre oppgaver og vise respekt for egne og andres eiendeler og arbeid. Utvikling av ansvarlighet vil ha nær sammenheng med å få ansvar gjennom medbestemmelse og ta konsekvensene av ansvaret. Ansvarlighet handler også om evnen til å kunne kommunisere med voksne.

14 Lek: Leken skal ha framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan utrykke seg gjennom. Leken har videre mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Barn lærer og utvikler en sammensatt kompetanse gjennom leken. Ved å late som, går barna inn i sin egen forestillingsverden, tar andres perspektiv og gir form til tanker og følelser. Barnehagen skal legge fysisk og organisatorisk til rette for variert lek. Personalet må være tilgjengelig for barn ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. Barn som ikke deltar i lek, holdes utenfor eller ødelegger andres lek må gis særskilt oppfølging. Dette er hentet fra rammeplan for barnehagen, og gir en oss en forståelse av hvor viktig leken er for små barn. Personalet i avdeling Mestervik ser viktigheten av at alle barn erfarer å hjelpes til å mestre lek. Videre er personalet bevisst på at all læring for små barn foregår gjennom leken. Vi jobber kontinuerlig med å fremme barns lek, og dette er den viktigste jobben vi kan gjøre for barns utvikling. Temaene og aktivitetene er lystbetont, lekbetont og barna skal oppleve mestring. Ved å ha gode ferdigheter i leken, oppnår barnet god sosial kompetanse og gjennom dette positive relasjoner til andre mennesker. Det er viktig å fange opp barna som har utfordringer for å tilpasse seg lekens verden. Språk: Rammeplanen for barnehagen sier at førskolealder er den aller viktigste utviklingsperioden for språk, og at barnehagen skal tilrettelegge for et godt språkmiljø for alle barn. Rammeplanen legger vekt på at stimulering av barns språk er en av de viktigste oppgavene i barnehagen.

15 Ferdigheter i språk og kommunikasjon blir sammen med sosial handlingsdyktighet betegnet som basiskompetanse. Mange av barna som strever med språket har en sviktende begrepsutvikling, og språkvanskene vil ofte vise seg både når det gjelder å forstå og utrykke seg. Språk læres ikke automatisk ved at barn oppholder seg i barnehage, så enkelt er det ikke! Å lære språk tar tid, og det er ikke nok å høre det. Barn må være aktive i språklig samspill med andre barn og voksne i et godt språkmiljø. Det viktigste språkarbeidet som gjøres med førskolebarn er å møte dem der de befinner seg språklig sett og knytte språket opp mot dagligdagse erfaringer. I tillegg kan det være nyttig for de voksne å ha et pedagogisk verktøy slik at de kan tilrettelegge mer strukturerte opplegg for å styrke språkinnlæringen. Barn lærer gjennom å se, høre, føle og erfare. Overgang barnehage-skole: Barnehagen skal, i samarbeid med skolen, legge til rette for barns overgang fra barnehage til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Barnehage og skole bør gi hverandre gjensidig informasjon om sine respektive virksomheter. ( Rammeplanen s. 53 ) På våren blir det blir avholdt 2 førskoledager. Alle som skal begynne i 1.klasse til høsten får komme på førskolen. De blir da kjent med skolen, klassekamerater, lærere og den som blir barnets fadder fra høsten av. Førskoledagene er et skoleog foreldreansvar. Dere får invitasjon om disse dagene fra skolen som barnehagen deler ut. Det blir holdt et overgangsmøte hver høst og vår for de barna som går ut av barnehagen og skal begynne i 1.klasse. Det blir innhentet tillatelse fra foresatte til å formidle relevant informasjon til skolen. Det er skolen som innkaller til et slikt møte. Balsfjord kommune har en egen plan for overgang barnehage skole. I år er det 5 barn som skal gå i førskoleklubben. Der jobbes det med systematisk begrepsundervisning. Dette letter overgangen barnehage skole og bidrar til en god start i skolen. Her hos oss er skolefritidsordninga i barnehagen hvis det er ledige plasser.

16 Vurdering: Personalet i barnehagen observerer og vurderer daglig sitt arbeid. Å vurdere er å beskrive, analysere og fortolke en innsats og hvilke virkninger den har. I løpet av et barnehageår vurderer vi: - Barnas utvikling og hvordan barnegruppa fungerer - Den enkelte voksne og personalgruppa som team - Forholdet mellom barna og de voksne - Foreldresamarbeid og samarbeid med andre instanser og hjelpeapparat - Barnehagens innhold, mål og metoder Når vi vurderer prøver vi å forklare og å forstå hvorfor ulike situasjoner utviklet seg slik det gjorde, og hva som var negativt og positivt. Hva gikk bra og hva var ikke så bra? Var målene våre for høye? Hva kan og bør endres? Hvorfor og hvordan skal de endres? Alt av vurderingsarbeid er viktig for å få økt kunnskap, forståelse og kompetanse. Lærdom av egen erfaring gjør at vi søker ny viten og får en utvikling. Foreldrenes erfaringer og vurderinger er også nødvendige for at vi skal kunne utvikle og forbedre virksomheten vår. Hvordan vurderer vi i vår barnehage: - Vi iakttar, deltar og observerer daglig barna i forskjellige aktiviteter og i samspill med barn og voksne. - Vurderingsarbeid i personalgruppa via praksisfortellinger og veiledning - Foreldresamtaler - Samtaler med ei gruppe barn eller enkeltbarn - Skriftlig evaluering fra foreldre ved brukerundersøkelser - Studenter og andre som kommer utenfra og ser på virksomheten vår - Medarbeidersamtaler

17 Samarbeidspartnere: PPT: Ved behov kontakter vi PPT (pedagogisk, psykologisk tjeneste) når vi trenger observasjon av enkeltbarn eller barnegruppa. Foreldre kan også kontakte PPT hvis det er bekymring om barnets utvikling. Barnehagen er behjelpelig i dette. Helsestasjon: Ved behov skal det være et samarbeid mellom barnehage og helsestasjon. Dette kan gjelde veiledning, familieutfordringer osv. Tannhelsetjenesten: Vi planlegger jevnlige besøk fra tannhelsetjenesten der tannpleier kommer og viser frem forskjellige tannlegeutstyr og prater med barna om tannhygiene. I tillegg er vi på jevnlig besøk hos andre bedrifter og institusjoner som Malangstun, Kanstad Mekaniske og Coop marked.

18 Barneverntjenesten Alle ansatte i barnehager er i barnehageloven 22 pålagt opplysningsplikt uten hinder av taushetsplikt overfor barnevernet når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Årshjul: August: Tilvenning og vennskap September: Høsten og vennskap/bli kjent Oktober: Trafikk og Tarkus November: Mørketid Desember: Jul. Juleavslutning Januar: Solas tilbakekomst Februar: Samefolkets dag og fisk Mars: Uteaktivitet/påske April: Påske og vår. Påskefrokost. Mai: 17. mai og vår Juni: Temauker. Karneval Disse temaene er rettledende og kan forandres.