NANNESTAD KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL OMRÅDEREGULERING FOR ENGELSRUDHAGEN

Transkript

1 NANNESTAD KOMMUNE BESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL OMRÅDEREGULERING FOR ENGELSRUDHAGEN Planen er datert Bestemmelsene er datert Revidert iht. PU s møteprotokoll av den Plan med bestemmelser er vedtatt av kommunestyret: Dato Ordfører ********************************************************************************** Bestemmelser i reguleringsplan i henhold til PBL GENERELT Formålet med områdeplanen er å legge til rette for en trinnvis utbygging av Engelsrudhagen til nytt boligområde (bydel) i Nannestad sentrum. Planen har spesielt fokus på bomiljø med hagebypreg samt at nytenking skal prege arkitektur så vel som innhold og løsninger i det enkelte prosjekt. Friområdene skal binde sammen området og være tilgjengelighet for allmennheten. Planens intensjoner forutsettes kjent. Det vises til planbeskrivelsen Reguleringsområde Det regulerte området er vist med plangrense på reguleringsplankartet Reguleringsformål I planen er det regulert områder for følgende formål: Bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5, nr.1) Byggeområde for sentrumsformål S1-2, (1130) Boligbebyggelse Blokkbebyggelse BB1-9, (1113) Boligbebyggelse Konsentrert småhusbebyggelse, BK1-14, (1112) Boligbebyggelse - Frittliggende småhusbebyggelse, BF1-2, (1111) Bolig/forretning, BBF1 (1801) Barnehage BH1, (1161) Nærmiljøanlegg NMA1-3, (1610) Skiløypetrase SL1-2, (1420) 1

2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl 12-5, nr.2) Kjøreveg KV1-KV10, (2011) Fortau, (2012) Gang- og sykkelveg GS1-GS5, (2015) Annen veggrunn tekniske anlegg, grøft, (2018) Grønnstruktur (Pbl 12-5, nr.3) Turveg TV1-2, (3031) Friområde, FRI 1-7, (3040) Park, PARK1, (3050) Hensynssoner (Pbl 12-6) a) sikringssone, frisikt, H140 a) ras- og skredfare, H310_1-3 b) Sone med angitte særlige hensyn, sikringssone H190_1-5 c) Sone med angitte særlige hensyn, hensyn kulturmiljø, H570_1 2. FELLESBESTEMMELSER 2.1. Detaljregulering Alle områder for bebyggelse og anlegg (Pbl 12-5, nr.1), må detaljreguleres iht. pbl 12 før tiltak etter pbl 20-1 kan finne sted. Følgende områder behandles sammen gjennom detaljreguleringsplaner; 1. BK1 2. BB1, BK2 og BK3 3. BB2, BBF1, BB3, BK4, BH1 og NMA1 4. BK5 og BB4 5. BB5 og BB6 6. BB7, BK8, BB8, BK13, BK12 og BK14 7. BK9, BK10 og BK11 8. BK6 og BK7 Unntatt fra denne bestemmelsen er følgende områder: S1, S2, BF1, BF2, NMA2, NMA3, KV1-9, med fortau, GS1-GS Krav til detaljregulering Detaljreguleringen/rammesøknaden skal omfatte plankart/situasjonskart og planbeskrivelse og skal; Vise eksakt utforming av bebyggelse, atkomstsoner, grøntarealer, parkering, veger m/snuplasser, renovasjon, løsninger for overvannshåndteringen og snøopplag. Teknisk infrastruktur; strømforsyning, vann- og avløp. Vise klart hva som skal være private arealer og hva som skal være fellesarealer. Vise byggegrenser på alle boligområder/tomter med respektive P-anlegg, garasjer og uthus. Vise nødvendige arealer for lek og møteplasser, beplantning og utendørs møblering. Vise tilpassing til terreng, naboområder og sammenheng med overordnet grønnstruktur. 2

3 Grad av utnytting Utnyttelsesgrad regnes som tillatt bebygd areal (BYA) i prosent av netto tomteareal. % BYA beregnes etter NS 3940, og biloppstillingsplasser skal inkluderes i beregningsgrunnlaget med 18 m² pr. plass. Tillatt BYA er oppgitt under hvert formål under bebyggelse og anlegg. Biloppstillingsplasser som skal regnes med kan enten være åpne eller inngå i carport/garasje. Manøvrerings-/losseareal skal ikke inngå i beregningen Estetikk og utforming. Vedlagt alle søknader om tiltak, herunder både bebyggelse og tekniske anlegg, skal det redegjøres for tiltakets arkitektoniske og estetiske kvaliteter. I tillegg skal hvert prosjekt redegjøre hvordan det enkelte prosjekt skal passe inne i hagebyen jfm. grønnstrukturplan (retningsgivende plan) for området. Kommunen kan kreve at dette gjøres skriftlig og ved hjelp av 3D illustrasjoner, plan, snitt, fasader Grønnstruktur, Godkjent grønnstrukturplan skal legges til grunn for detaljreguleringsplanene. Det skal utarbeides en helhetlig grønnstrukturplan (retningsgivende plan), hvor friområdene, hensynssoner, nærmiljøanlegg, gang- og sykkelveier, skiløype og turveier skal inngå. Grønnstrukturplanen skal omfatte alle disse områdene og skal; Avklare de forskjellige områdenes funksjon, ønsket tilstand og bruk. Definere et skjøtselsnivå for områdene og fordele ansvaret. Ny bebyggelse skal henvende seg til grønnstrukturen. Grønnstrukturen og friområdene skal fungere som flomveier og være overløp for overvannsanlegg fra boliger og veianlegg. Lekeområdene i boligområdene skal forholde seg til grønnstrukturen, slik at også de mindre lekeplassene blir en del av en større lekeplasstruktur Universell utforming, UU Det skal legges til rette for universell utforming innenfor byggeområdene. All bebyggelse skal kunne nås via fortau, gang- og sykkelveger fra Nannestad sentrum og kollektivholdeplasser i planområdet. Friområdene og turveier tilrettelegges med utgangspunkt i stedlige forhold Rammeplaner for overvann og VA Godkjent rammeplan for overvannshåndtering og for vann og avløp (VA) skal legges til grunn for videre detaljering. Det skal for hvert utbyggingsområde legges til rette for overvannshåndtering baseres på å fordrøye og redusere/ infiltrere overflateavrenningen ved lokal håndtering. Rent overvann skal sees på som en ressurs i boligområdene og skal utnyttes som et positivt element ved utarbeidelse av reguleringsplaner og bebyggelsesplaner. Overvannet fra bebyggelse og anlegg skal infiltreres i boligområdene. Overløp for overvann samt reservekapasitet skal håndteres i tilliggende friområder. Det skal utarbeides tekniske planer for overvannshåndtering innenfor disse utbyggingsområdene; 1. BK1 2. BB1, BK2 og BK3 3. BB2, BBF1, BB3 og BK4 4. BK5 og BB4 5. BB5 og BB6 6. BB7, BK8, BB8, BK13, BK12 og BK14 3

4 7. BK9, BK10 og BK11 8. BK6 og BK7 Følgende forhold skal registreres og vurderes: - Topografi - Grunnforhold og vegetasjon - Områder som er egnet for infiltrasjon, fordrøying, rensedammer o.l. - Naturlig avrenningsmønster - Eksisterende flomveier - Kommunalt avløps- og overvannssystem Rammeplan for VA skal legge til rette for sikker vannforsyning med tilfredsstillende brannvannsdekning. Prinsippene videreføres i detaljplanene Skiløypetrasè (SL) Arealet er avsatt til trasè for skiløype. Traseen skal tilpasses de stedlige forhold og arealet skal tilsås. o_sl1 skal opparbeides samtidig med o_gs3. Forbindelsen under o_kv1 skal ha lysåpning 4,5 meter og 7 meters bredde. o_sl2 skal opparbeides som en del av istandsettingsarbeidene etter stabiliseringstiltakene i ravineområdene Lekeplasser (Lek) Opparbeidelse Lekeplassene innen for hvert av byggeområdene skal opparbeides som nærlekeplasser tilpasset flere aldersgrupper med egnede lekeapparater. Lekeområdene skal omkranses av vegetasjon og gressarealer. Arealer og lekeapparater skal utformes i samsvar med gjeldende sikkerhetsforskrift ved opparbeidelse. Det kan oppføres mindre bygg og anlegg som fremmer områdenes bruk som felles lekeområder. Lekeplassene skal legges med mulighet for kontakt med friområdene og skal inneholde muligheter for klatring, sandkasse, lek, huske og sklie. Lekeplassene skal eies og driftes av sameiene innenfor hvert område. All opparbeidelse skal skje iht. godkjent byggesøknad Byggesøknader for tekniske anlegg Det skal foreligge byggetillatelse for tekniske anlegg (herunder veger, vann, avløp, overvannsanlegg og veglys), før arbeidene kan igangsettes. Anleggene skal bygges og ha en kvalitet i samsvar med gjeldende felles kommunal vegnorm. Det må foreligge midlertidig brukstillatelse for tilhørende tekniske anlegg før igangsettingstillatelse til boliger kan gis Geoteknikk Ved søknad om detaljregulering/byggetillatelser skal det foreligge geotekniske vurderinger av byggegrunnen innenfor hvert enkelt byggeområde. Utbygging skal skje i henhold til anbefalinger i vurderingene Anleggsfasen Utbygger er ansvarlig for at det ikke oppstår unødvendige støy og støvplager for omgivelsene, og at vann og grunn som berøres av utbyggingen ikke blir forurenset. 4

5 Utbygger plikter å gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre at anleggsarbeidet ikke medfører uakseptabel helse- og miljørisiko. Byggherreforskriftens krav til SHA (HMS) skal legges til grunn Varsling og undersøkelsesplikt etter Lov om kulturminner (KML) Dersom det i forbindelse med tiltak i marken oppdages automatisk fredete kulturminner som ikke tidligere er kjent, som f. eks. helleristninger, gravrøyser, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein, skal arbeidene straks stanses i den utstrekning det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på fem meter, og fylkeskonservatoren varsles Miljøbestemmelser Veitrafikkstøy for bebyggelse og arealer til opparbeidet lekeplass må ikke overstige Miljøverndepartementets rundskriv T-1442, teknisk forskrift, NS8175 og 8176, eller senere vedtatte forskrifter/retningslinjer gjeldende ved tidspunkt for rammetillatelse. For bebyggelse/lekeplass som er utsatt for høyere støynivå enn fastsatt skal det utføres avbøtende tiltak i samsvar med kravene. Tilfredsstillende inneklima må sikres, jfr. Statens Helsetilsyns rundskriv IK-33991: «Normer for inneluftkvalitet» eller senere vedtatte forskrifter / retningslinjer gjeldende ved tidspunkt for rammetillatelse Rekkefølgebestemmelser Det skal etableres gang- og sykkelveg fra Preståsen skole til Grevlingvegen før det tillates anleggstrafikk til planområdet. Interne veger og anlegg med teknisk infrastruktur skal være ferdigstilt før tilhørende bebyggelse blir tatt i bruk. Rekkefølgekrav for de øvrige veganleggene fremgår under Lekeområdene skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse for boliger innenfor områdene. S2 Før igangsettelsestillatelse gis for S2 skal H190_1 og H190_3 være ferdigstilt/opparbeidet med nødvendige sikringstiltak, i tråd med gjeldende forskrifter på søknadstidspunktet. BK1,3 For BK1 og BK3 skal H190_3-5 være ferdigstilt/opparbeidet med nødvendige sikringstiltak, i tråd med gjeldende forskrifter på søknadstidspunktet. BF1 Før igangsettingstillatelse for BF1 skal feltet ha godkjent tomtedelingsplan. o_sl1 skal opparbeides samtidig med o_gs3. o_sl2 skal opparbeides som en del av istandsettingsarbeidene etter stabiliseringstiltakene i ravineområdene. o_nma 1 skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse for boliger innenfor områdene BB2, BBF1, BB3, BK4 og BH1. o_nma 2 skal være ferdigstilt før det gir brukstillatelse for boliger innenfor områdene BK1, BB1, BK2 og BK3. 5

6 o_nma 3 skal være ferdigstilt før det gis brukstillatelse for boliger innenfor områdene BB5, BB6, BK6, BK7, BB7, BK8, BK9, BK10 og BK12. o_tv1 Skal ferdigstilles før det gis brukstillatelser for boliger i område BB3, BB5, BK2, BK6, BK3 og BB1. o_tv2 Skal ferdigstilles før det gis brukstillatelser for boliger i område BK4, BBF1, BK5 og BB4. 3. BEBYGGELSE OG ANLEGG ( 12-5, nr.1) 3.1. Boligbebyggelse blokkbebyggelse (BB1-8) og Bolig/forretning (BBF1) Type bebyggelse I området tillates oppført lavblokker. Bebyggelsen skal plasseres innenfor viste byggegrenser Grad av utnytting Maksimalt tillatt grad av utnyttelse er BYA=40 % inklusiv parkeringskjeller og bakkeparkering Byggehøyder Maks antall etasjer er 5, i tillegg til parkeringskjeller. Maks gesimshøyde er 16 meter over planert terreng. For bygg med 2-3 etasjer kan parkeringshus/carportanlegg benyttes. Byggehøydene i hvert enkelt av områdene skal varieres spesielt med tanke på fjernvirkning, områdekarakter og solforhold. Parkeringskjeller kan ikke overstige en halv etasje over gjennomsnittlig ferdig planert terreng med unntak av inn/ut-kjøringssoner Private hager i 1 etg. Boligenheter i 1. etg. skal ha privat hage tilknyttet boligen mot vei, uterom eller friområde. Samlet uteoppholdsareal skal være minimum 35 m 2 pr. boenhet. Hagene skal ha en klar avgrensing mot offentlig-/fellesareal med f.eks. hekkbeplantning. Minimum 50 % av boenhetene i 1. etasje i BBområdene skal ha egen inngangsdør direkte fra vei/fellestun Atkomst Områdene skal ha avkjørsel til den veg som er angitt med pil på reguleringsplankartet. Sideveis forskyvning langs formålsgrensen mot veg tillates Krav til parkering/biloppstillingsplasser og sykkelparkeringsplasser 1 p-plass for 1-2 roms leiligheter, i garasje/carport. 1,5 p-plasser, hvorav 1 plass i carport/garasje for boenheter med 2-3 rom 2 p-plasser, hvorav 1 plass i carport/garasje for boenheter med 4 rom eller større 6

7 1 p-plass for sykkel pr 30 m². Sykkelparkering skal være nær inngang, under tak. Besøksparkering 0,2 for hver leilighet. HC-parkering 5 % av parkeringsplassene for hvert parkeringsanlegg/plass. Plassene skal være plassert nærmest mulig inngangsparti. Parkeringsanlegg skal underordnes det estetiske uttrykket av bebyggelsen. Parkeringsplasser på terreng skal plasseres skjermet og ved innkjøringen til det enkelte område Lekeplasser Det skal for alle områdene innarbeides lekeplasser innenfor en avstand på inntil 100 m fra hver inngang til blokkene. Lekeplassenes størrelse skal være min. 150 m 2 pr. 15. bolig. Det vises til pkt. 2.7 under fellesbestemmelser BBF1 På felt BBF1 vendt mot sør o_kv1 kan det etableres torg, park, uteservering. For bebyggelsen kan det i første etasje vendt mot o_kv1 etableres: butikk, bevertning, service med adskilte inngangsparti vendt ut mot felles torg og/eller park. Arealstørrelsen for hver selvstendige enhet er maksimum 100 m 2. Krav til parkering og andre oppstillingsplasser må avklares i detaljreguleringen Boligbebyggelse - konsentrert småhusbebyggelse (BK1-14) Type bebyggelse I området tillates oppført småhus, sammenbygd i kjeder eller rekker. Maksimal sammenhengende fasadelengde er 30 meter. Mellom boligene kan det bygges overdekket parkering/garasjer Grad av utnytting Maksimalt tillatt grad av utnyttelse er BYA=35 % inklusiv areal til garasje/carport og biloppstillingsplasser Byggehøyder Det tillates maksimalt 10 meter mønehøyde fra opprinnelig terrenghøyde som møter bygget. For pulttak er 10 m høyeste gesims. For garasje skal mønehøyde regnet fra plan gulv ikke overstige 6 meter Områdeavgrensing og justering av vegtraséer Detaljreguleringen kan foreta mindre justeringer forutsatt at dette er basert på en helhetsvurdering av de lokale forholdene for hvert område, påvirkning og samhørighet med alle omkringliggende byggeog oppholdsområder, og med dokumentasjon på terrengtilpassing av reviderte veglinjer, overvannsløsninger, rammeplan for VA, teknisk infrastruktur og grønnstruktur. Områdene skal ha avkjørsel til den veg som er angitt i hovedstrukturen Krav til parkering/biloppstillingsplasser For hver boligenhet skal det avsettes 2 biloppstillingsplasser hvorav minst 1 i garasje/carport. 7

8 Lekeplasser Lekeplassenes størrelse skal være min. 150 m 2 pr. 10. boliger. Det vises til pkt. 2.7 under fellesbestemmelser Boligbebyggelse - frittliggende småhusbebyggelse (BF1) Bygging av boliger i områdene BF1 kan skje med direkte referanse til områdereguleringsplanen, jfr. pkt etter godkjent tomtedelingsplan Type bebyggelse I områdene tillates oppført eneboliger med tilhørende garasjer og uthus/boder Tilleggsleilighet/hybel/utleienhet I tillegg til primærleilighet kan det eventuelt legges til rette for sekundærleilighet på inntil 50 m² Krav til parkering/biloppstillingsplasser For eneboliger skal det avsettes minst 2 biloppstillingsplasser pr bolig hvorav minst 1 i garasje/carport. For eventuell sekundærleilighet skal det i tillegg avsettes 1 biloppstillingsplass Grad av utnytting Maksimalt tillatt grad av utnyttelse er BYA=30 %. For alle tomtene er maksimalt tillatt BYA inkludert garasje/carport og biloppstillingsplasser på terreng. Biloppstillingsplasser på terreng skal regnes med i bebygd areal med 18 m² per oppstillingsplass Byggegrenser Bebyggelsen skal plasseres innenfor de byggegrenser som er vist på plankartet, evt. inntil 4 m fra nabogrense der byggegrense ikke er vist på plankartet. Garasje/carport på inntil 40 m² tillates delvis utenfor byggegrensene, men da med en minimum avstand 1 m til grense på naboeiendom og minimum 2 m fra veg Byggehøyder Mønehøyden kan være inntil 9,0 m over opprinnelig terreng. For pulttak er høyeste gesims 9,0 meter. Gesimshøyden skal ikke på noen av husets sider være over 6,0 m over ferdig planert terreng. Eventuelle arker på husets langside tillates kun kombinert med gesimshøyde inntil 3,5 m på samme langside. Frittliggende garasjer og uthus skal underordne seg hovedbygget Atkomst Tomtene skal ha avkjørsel til den veg som er angitt på reguleringsplankartet Krav til bolighusene Alle eneboliger skal bygges med pipe. 8

9 Forhåndskonferanse Ved oppstart av utbygging på tomt/eiendom skal det holdes forhåndskonferanse for avklaring om utnyttelsen og utformingen av tomta/eiendommen, herunder hustype, plassering av hus og garasje, grunnmur-, gesims- og mønehøyder samt utnyttelse og utforming av utomhusarealene forøvrig Situasjonsplan Ved søknad om byggetillatelse skal det legges ved tegninger som viser bebyggelsens plassering og tilpasning til terrenget og øvrig bebyggelse. Plassering av biloppstillingsplasser, garasje og evt. boder/uthus skal være vist på situasjonsplanen selv om de ikke skal oppføres samtidig med boligen Byggeområde for sentrumsformål (S1-S2) Type bebyggelse Innenfor områdene kan det oppføres sentrumsbebyggelse med tilhørende garasjer/garasjekjeller, parkeringsplasser, uteoppholdsareal og grøntområder. Generelt kan det innen sentrumsformålene S1- S2 tillates forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, kontor og bevertning, herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen. For søknadspliktige tiltak i områdene S1 og S2 skal første etasje avsettes til forretningsformål (ved inngangsnivå tilsvarende bakkeplan/vegplan). Inngangspartier skal være orientert ut mot gate/veg. Maksimalt tillatt grad av utnyttelse er i S1 er BYA=65 % og i S2 BYA=50 %. Det skal avsettes minimum 20 % av feltet til uteoppholdsareal/adkomst/grøntareal, herunder lek. Uteoppholdsarealene skal være større/sammenhengende, og ikke kun restareal/stripeareal langs bygg. Byggehøyde S1: Bebyggelse i felt S1 kan oppføres i 3 etasjer pluss loft. Ved flatt tak kan gesimshøyden være inntil 10,0 m over gjennomsnittlig ferdig planert terreng, jfr. teknisk forskrift. Ved skrå tak kan gesimshøyden være inntil 11,0 m og mønehøyden inntil 13,0 m over gjennomsnittlig ferdig planert terreng, jfr. teknisk forskrift. S2: Bebyggelse kan oppføres i fire etasjer pluss loft. Mønehøyden kan være inntil 16,0 m og gesimshøyden inntil 10,0 m over gjennomsnittlig ferdig planert terreng, jfr. teknisk forskrift. Parkering Det skal avsettes minimum følgende: 1 p-plass pr. 40 m² forretning, ved dagligvare 1 p-plass pr 30 m 2 1 p-plass pr. 60 m² næring/tjenesteyting 1 p-plass pr. 20 m 2 restaurant/bevertning 1 p-plass pr. 60 m 2 leilighet eller mindre boenheter, hvorav minimum 1 plass skal være i garasje/carport 1,5 p-plasser, hvorav 1 plass i carport/garasje for boenheter med 2-3 rom 2 p-plasser, hvorav 1 plass i carport/garasje for boenheter med 4 rom eller mer. HC-parkering 5 % av parkeringsplassene for hvert parkeringsanlegg/plass. Plassene skal være plassert nærmest mulig inngangspartiet. Ved bygging av parkeringskjeller skal parkering på terreng begrenses. Det er ønskelig med mest mulig parkering under bakken, evt. i p-hus for å redusere markparkering. Sykkelparkering Sykkelparkering skal nær inngang, gjerne under tak. 9

10 Det skal avsettes minimum følgende plasser for sykkelparkering: Næring: 1 pl/ 50 m² Bolig: 1 pl/ 30 m² Uteoppholdsarealer Uteoppholdsarealer som naturlig ligger inntil de ulike byggene skal ferdigstilles samtidig med bygget, eller senest sesongen etter ferdigstillelse, dersom dette skjer om vinteren. Minimumskrav til uteoppholdsareal er 15 m² pr. 100 m² boligareal, hvorav halvparten av dette skal være areal som egner seg til lek. Utendørs grøntområde innenfor feltene S1-S2 samt private uteplasser i form av terrasser/balkonger større enn 5 m² tillates medregnet i beregnet uteoppholdsareal. Minst halvparten av uteoppholdsarealene skal være på terreng/lokk. Uteoppholdsarealene skal så langt det lar seg gjøre skjermes mot forurensning, støy, trafikk og annen helsefare. Situasjonsplan Ved detaljreguleringsplan er det tilstrekkelig med situasjonsplan for det aktuelle bygget med tilhørende areal, som det søkes tiltak for. Hvis det ikke foreligger detaljreguleringsplan skal det utarbeides situasjonsplan for hele feltet, som viser en mulig helhetlig løsning. Dette slik at rammetillatelse for en begrenset del av et felt ikke skal legge begrensninger på fremtidig utnyttelse av resterende del av feltet. Ved søknad om rammetillatelse skal det foreligge situasjonsplan/illustrasjonsplan i målestokk 1:500. Situasjonsplanen/illustrasjonsplanen skal følge som vedlegg til nabovarsel i forbindelse med rammesøknad/søknad om tillatelse til tiltak. Sammen med beskrivelsen skal den gjøre rede for: Bebyggelsens plassering, høyder, takform, takvinkel, møneretning. Beskrivelse av materialbruk og farger på fasadene. Atkomst til bebyggelsen og internt kjøremønster med snuplasser. Parkeringsplasser. Lekeplasser/grøntarealer. Utvendig belysning og møblering. Opplegg for renovasjon. Perspektivtegning eller fotodokumentasjon. Ved søknaden skal det også dokumenteres sikker fundamentering for å unngå setningsskader på bygg/anlegg. Utomhusplan Søknad om igangsettingstillatelse skal inneholde utomhusplan for feltene S1-S2 i målestokk 1:250 for den delen av anlegget som omfattes av søknaden. Utomhusplanen med beskrivelse skal gjøre rede for: Utforming av uteområder med detaljert høydesetting, materialbruk, angivelse av høybrekk/lavbrekk, overvannshåndtering, sluk, overflatebehandling, eventuelle forstøtningsmurer, utforming av grøntanlegg, gjerder og støyskjermer. Utvendig belysning og møblering. Opplegg for renovasjon. Ny vegetasjon 3.5. Barnehage BH1 Før byggetillatelse gis skal det utarbeides en samlet detaljregulering for feltene BB2, BBF1, BK4, o_nma1 og BH1. 10

11 Type bebyggelse I området tillates oppført barnehage og tilhørende anlegg Byggehøyder Barnehagen skal bygges i maksimum 2 etasjer og eventuelt med underetasje dersom terrenget ligger til rette for det Utearealer Ved detaljregulering skal det vedlegges utomhusplan for løsning på uteareal. Varelevering, snøbrøyting, levering av sand, avfallshåndtering med mer skal vises i kart Atkomst Området skal ha avkjørsel til den veg som er angitt med pil på reguleringsplankartet. Sideveis forskyvning langs formålsgrensen mot veg tillates Parkering Sykkelparkering skal plasseres nær hovedinngang: 0,3 p-plass pr ansatt 0,10 p-plass pr barn Antall p-plasser skal være 5 per avdeling. Pluss to handikapplasser. I detaljregulering skal praktisk og trafikksikker levering og henting av barn vektlegges. 3.6 Nærmiljøanlegg (o_nma, 1-3) Nærmiljøanleggene skal være møteplasser som skal legge til rette for fysisk aktivitet for boligområdene i nærmiljøet. Det skal legges til rette for ulike aktiviteter, anleggene skal være fleksible og skal kunne brukes av alle aldere. Det kan oppføres mindre bygg og anlegg som fremmer områdenes bruk som felles nærmiljøanlegg. 4. SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR ( 12-5, nr.2) 4.1. Kjøreveger (KV1-10) med fortau og gang- og sykkelveger (o_gs1-5) Krav til veganleggene Alle trafikkområdene skal anlegges som vist i plankartet Eierform Eierform fastsatt i denne paragraf omfatter også tilliggende grøfteareal (formål for annen veggrunn - tekniske anlegg, sosi-2018). Offentlige veger: 11

12 o_kv1 med tilhørende fortau og undergang. o_kv9 o_kv2 tilkoblet Elgveien o_gs1 forbindelse mellom Engelsrudhagen, Nannestad videregående skole og rundkjøring i fv529 o_gs2 med undergang under KV1 og sammenheng med Reinsdyrvn o_gs3 gang- og sykkelvei i FRI1 med tilhørende tilkoblinger til Preståsen og Engelsrudhagen. o_gs4 gang- og sykkelvei (eksisterende) fra o_gs3 til Elgveien. o_gs5 gang- og sykkelvei i FRI3 og FRI 5 med til kobling til KV5 og KV7. Private veger: f_kv3 med tilhørende fortau f_kv4 med tilhørende fortau f_kv5 med tilhørende fortau f_kv6 med tilhørende fortau f_kv7 med tilhørende fortau f_kv8 med tilhørende fortau f_kv10 uten fortau Belysning Alle veganlegg skal utstyres med tilfredsstillende belysning for de aktuelle trafikantgruppene. Krysningspunkt, busstopp og gang-/sykkelvei skal vies spesiell oppmerksomhet Detaljplanlegging, byggesøknader, opparbeidelse Alle veganlegg skal detaljplanlegges og utredes, omsøkes, godkjennes og opparbeides iht. kravene i kommunal veinorm Rekkefølgekrav Rekkefølgekrav for alle veganleggene internt i byggeområdene fremgår i fellesbestemmelsene. For de øvrige veganleggene gjelder følgende: o_kv1: Skal sammen med tilhørende fortau og o_gs1, o_gs2, o_gs3 og o_kv2 ferdigstilles før anleggsarbeidene på andre veger og byggeområder i planområdet igangsettes. o_kv1 skal ferdigstilles frem til o_kv9. o_park1 skal ferdigstilles sammen med o_kv1. o_kv9: Før det gis igangsettelsestillatelse for boenhet nr. 521 skal o_kv9 være ferdig opparbeidet. f_kv3: Skal ferdigstilles sammen med tilhørende fortau før det gis brukstillatelse i områdene, BB1, BK2 og BK3. f_kv4 Skal ferdigstilles sammen med tilhørende fortau, før det gis brukstillatelser i områdene BB2, BK4 og BBF1. f_kv5 med tilhørende fortau: Skal ferdigstilles før det gis brukstillatelser for boliger i område BB5, BB6, BK7 og BK6. f_kv6 med tilhørende fortau: Skal ferdigstilles før det gis brukstillatelser for boliger i område BK5, BB4 og BB8. f_kv7 med tilhørende fortau: Skal ferdigstilles før det gis brukstillatelser for boliger i område BB7, BK9, BK10 og BK11 12

13 f_kv8 med tilhørende fortau: Skal ferdigstilles før det gis brukstillatelser for boliger i område BK8 og BK12 f_kv10: Skal ferdigstilles samtidig med f_kv Annen veggrunn tekniske anlegg Rekkefølgekrav Annen veggrunn tekniske anlegg (grøfter), skal opparbeides samtidig med tilliggende kjøreveg/gang- og sykkelveg/fortau. 5. GRØNNSTRUKTUR ( 12-5, nr.3) 5.1. Turveg (o_tv1-2) Turveg skal opparbeides med hardstampet grus med 3 meters bredde. Turveg skal følge terrenget og være en del av landskapspreget. Mindre, men nødvendige terrengtilpasninger tillates. Offentlige turveier/stier; o_tv1 Skal opparbeides som en turveg med stigningsforhold maks. 1:12 og helst 1:20. Regulert bredde er 5,0 meter og turveien opparbeides innenfor dette. o_tv2 Skal opparbeides innenfor regulert areal og skal tilpasses terreng og eksiterende sti Friområde (FRI 1-7) Friområdene skal være allment tilgjengelige. Friområdene er i utgangspunktet naturområder /del av områdets grønnstruktur, men hvor det tillates tilrettelegging for aktiv bruk i tilknytning til nærliggende bebyggelse, som etablering av stier med møteplasser, plassering av benker, gapahuker, sikre bål- og grillplasser o.l. Det tillates kun anlegg som fremmer områdets bruk som friområde og som sammenhengende grønnstruktur. Unntatt er fremføring av anlegg for kabler og ledninger med tilhørende pumpehus og trafoer. Etter avsluttet anlegg skal de berørte arealene reetableres som friområde med stedstilhørende beplantning. Nødvendig bearbeiding av sidearealene i forbindelse med opparbeidelse av tilliggende veger tillates også. Det skal ikke oppføres fysiske hindre som gjerder, hekker eller tilsvarende som hindrer ferdsel i friområdene. Unntatt fra dette er gjerder av sikkerhetsmessige årsaker, eller dersom et gjerde vil sikre/bedre allmennhetens tilgang og bruk av friområdene. Det skal utarbeides en grønnstrukturplan for tilrettelegging av ravineområdene i forhold til friluftsformål og grønnstruktur. Videre skal det utarbeides skjøtselsplaner som sikrer områdenes kvalitet som friområder. Tynning inn mot tomteområder for å bedre sol- og lysforhold kan utføres etter føringer gitt i grønnstrukturplan. 13

14 Offentlige friområder; o_fri 1 I friområdet skal det opparbeides en sti i 1,0 meters bredde mellom o_gs2 og bussholdeplass ved rundkjøring i Fv 529. o_fri 2 Området skal romme turveier og trase for skiløype. Områdene o_fri1 og o_fri2 skal være allment tilgjengelige. Områdene skal skjøttes i henhold til retningslinjene i grønnstrukturplanen. Private friområder; Områdene skal skjøttes i henhold til retningslinjene i grønnstrukturplanen. f_fri 3 Området er ment som en del av grønnstrukturen i området og inneholder skiløype og kan gi plass til turveg. Område skal ha et naturlikt vegetasjonsbilde. f_fri 4 I friområdet skal det opparbeides tursti i 2,0 meters bredde med kontakt til o_tv1. f_fri 5 I friområde skal det opparbeides tursti i 2,0 meters bredde fra nord til sør og øst til vest. f_fri 6 I friområde skal det opparbeides tursti i 2,0 meters bredde. f_fri 7 I friområde kan det opparbeides tursti i 2 meters bredde gjennom området frem til FRI Park (o_park1) Det opparbeides et parkområde/grøntanlegg med møblering, sykkelparkering, infoskilt, tursti osv. 6. HENSYNSSONER ( 12-6) 6.1. Hensynssone a1, Frisikt (H140) I frisiktområdene skal det ikke være sikthindrende vegetasjon, sikthindrende gjerder, murer eller andre innretninger med høyde over 50 cm over tilstøtende vegers kjøreplan Sikringssoner (H190_1-5) Hensynssonen omfatter sikring av stabiliseringen/oppfyllingen som er foretatt i ravinene. Det er tillatt med tiltak som legger til rette for områdets bruk som friluftsområde. Det er ikke tillatt med tiltak som begrenser hensynssonens verdi for stabilisering. 14

15 6.3. Ras- og skredfaresone (H310_1-3) Hensynssonen omfatter ras og skredfare ved dagens situasjon i området. Hensynssonegrensen ligger på 15 x høyden på rasfarlige raviner. Det er tillatt med tiltak for ikke-varig opphold, som f.eks nærmiljøanlegg, turveier o.l., i hensynssonen så lenge tiltakene ligger utenfor en sone 2 x høyden av raviner som utgjør rasfare (gjelder i H310_2-3). (Stabilisering av ravinene H190_1-5 skal utføres, da faller H310_1 bort som hensynssone. H310_2-3 vil ligge igjen som hensynssone ras- og skredfare.) 6.4. Hensynssone kulturmiljø (H570_1) Området er ment som en del av grønnstrukturen i området og kan gi plass til turveg. Område skal ha grønt preg med trær/randvegetasjon. Flatehogst tillates ikke. 15