Rusproblemer og psykiske vansker i svangerskap og etter fødsel barn i biomedisinsk og psykososial risiko

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rusproblemer og psykiske vansker i svangerskap og etter fødsel barn i biomedisinsk og psykososial risiko"

Transkript

1 Rusproblemer og psykiske vansker i svangerskap og etter fødsel barn i biomedisinsk og psykososial risiko Kari Slinning, Dr.psychol./ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for psykisk helse

2 Plan for dagen Temaer knyttet til rus Effekter av rusmidler på fosteret og barnets utvikling Abstinens og reguleringsvansker belyst ved film Temaer knyttet til depresjon og psykiske lidelser i forbindelse med svangerskap og fødsel Forekomst og risikofaktorer Konsekvenser for barnet Samspillsforstyrrelser og tiltak belyst ved film

3 Rusmisbruk hos foreldre Rusmisbruk hos foreldre er en sentral risikofaktor for atferds- og lærevansker, samt psykopatologi og rusmisbruk hos deres barn Rusproblematikk har høy komorbiditet med psykiske lidelser Særlig sårbare er barn som har hatt lite optimale forhold i fosterlivet knyttet til rus og psykiske problemer hos mor og som vokser opp med foreldre med rus og psykiske problemer

4 Komorbiditet Affektive tilstander Alvorlige depressive lidelse Dysthymi Bipolare lidelser Angstlidelser Generalisert angst PTSD Sosial fobi Tvangslidelser Panikklidelser ADHD Psykoselidelser (sjeldne) Kognitive vansker Spiseforstyrrelser Søvnforstyrrelser Behov for tverrsektorielt samarbeid, konsulatsjon, utredning, behandling Personlighetsforstyrrelser Brooner et al.,1997; Mason et al., 1998

5 Felles faktorer rus og psykiatri Rus og psykiske forstyrrelser innebærer ofte en hverdag med lite struktur og rutiner, i verste fall kaos Struktur og rutiner er svært vesentlig i små barns hverdag,- det representerer rammer, gir trygghet og forutsigbarhet Rus og psykiske forstyrrelser påvirker sensitiviteten overfor andre mennesker,- man er preokkupert med sine egne behov, tanker og følelser

6 Sentrale utfordringer Dårlig dokumentasjon på prevalenstall når det gjelder antall voksne rusmisbrukere med ansvar for barn Ingen dokumentasjon på hvor mange barn som lever med foreldre med rusmisbruk Ingen pålitelige tall på antall barn som fødes med rusrelaterte skader (eks.mfr: 17 barn med FAS fra ) Kunnskap om FASD og andre ruseffekter er mangelfull Uvilje mot diagnosen/stigmatisering Liten kunnskap om støtte-og behandlingstiltak

7 Tabu og stigmatisering Rusproblemer og psykiske lidelser er fortsatt vår tids store tabuer. De er forbundet med mye Skam Mindreverdsfølelse Redsel; for aldri å bli bra for å skade barnet både følelsesmessig og fysisk for å bli fratatt barnet NB! Det kreves takt og empati å komme i dialog om disse vanskene

8 Screening Finnes flere screeningsinstrumenter spesielt laget for å identifisere gravide med risikopreget drikkemønster, men det benyttes sjelden eller aldri TWEAK m/ AUDIT C er på vei inn i svangerskapsomsorgen Dette fordrer kunnskap om skadevirkninger på fosteret og barnet Hvordan støtte og hjelpe barnet og familien som er berørt

9 Prenatal alkoholeksponering FAS er blant de mest kjente årsakene til mental retardasjon I den vestlige verden og anses som et betydelig offentlig helseproblem. Hva er det, hvordan affiserer det mennesker og hvordan hjelpe barn med alkoholrelaterte skader?

10 Når kvinnen drikker alkohol vil også hennes ufødte barn bli eksponert for alkohol

11 Effekter av rusmidler på hjernen ALKOHOL- Direkte toksisk effekt på alle stadier i fosterlivet: påvirker dannelser av nye hjerneceller forstyrrer utvandringen av hjerneceller til grå substans skader hjernens støttevev hindrer isolasjon av nervetråder øker celle-død påvirker mengden signalstoff i hjernen (Volpe, J. 2001)

12 Områder av fosterets hjerne som er mest affisert av alkoholeksponering Corpus callosum- prosesserer informasjon mellom høyre og venstre hjernehalvdel Cerebellum- motorisk kontroll Basal Ganglia- prosesserer minne/hukommelse Hippocampus- læring og hukommelse Frontal lappene- executiv funksjoner, impulskontroll og vurderinger/avgjørelser

13 Hjernen er i kontinuerlig utvikling og er påvirkbar av ytre omstendigheter både i og etter fosterstadiet

14 Historisk blikk på alkohol som et teratogen Foolish, drunken, or harebrain women most often bring forth children like unto themselves Aristotle in Problemata Behold, thou shalt conceive and bear a son: And now, drink no wine or strong drink. Judges 13:7

15 Føtalt Alkohol Syndrom Spesifikke misdannelser i midtansiktet Pre- og/eller postnatal veksthemning Tegn på CNS dysfunksjon Nyfødtperioden: skjelvinger, sitringer, generell irritabilitet, hypersensitiv, svak sugerefleks, problemer med å ta til seg næring, problemer med normal vektøkning

16 FAS bare toppen av et isfjell Føtalt Alkohol Syndrom Føtale Alkohol Effekter Klinisk suspekt, men fremstår uten de klassiske kjennetegnene Fra Streissguth

17 Prevalens av FASD USA: 0,2-1,5 per 1000 fødsler for full FAS diagnose (Astley, Stachowiak, Clarren, & Clausen, 2002; Bertrand et al., 2004; May & Gossage, 2001). Prevalens estimater for hele spektrumet går fra 3-10 ganger prevalensen for full FAS (Stratton et al., 1996). Ut fra disse tallene er det rimelig å estimere at flere 100 barn fødes årlig i Norge med effekter av prenatal alkohol-eksponering. Prevalens av NAS er ukjent. Ca.40 fødsler i LAR Norge pr.år, ca 60% med behandlingstrengende abstinenser Trolig like høyt el.høyere antall fødsler hvor fosteret er eksponert for illegale opiater og andre medikamenter Høye tall, men kun et fåtall identifiseres og enda færre får tilpasset hjelp på et tidlig tidspunkt

18 Primære vansker hos personer med Lav IQ FASD informasjonsprosesseringsvansker Lesevansker Rettskrivingsvansker Matematiske vansker Svake executive funksjoner Lavere nivå av adaptiv fungering: vesentlig mer svekket enn IQ Sosiale vansker

19 Generelle Intellektuelle prestasjoner 115 NC Standard skåre * ** * * * * PEA FAS 40 FSIQ VIQ PIQ IQ skala Mattson, S.N., 1997.

20 Nevropsykologiske Prestasjoner Standard Score n n n n n n n n l l l l u u u u l u l u u l l u n u n l l u n CON l PEA u FAS FSIQ Read Spell Arith PPVT BNT ATotal VMI PegsD CCT Measure Mattson, et al., 1998

21 Svake excutive funksjoner Regel: Flytt bare en kloss av gangen ved å bruke bare en hånd, og plassser aldri en stor kloss oppå en mindre kloss (tower-task) NC PEA Posisjon ved start Regel-brudd 4 2 FAS P<0.001 Posisjon ved slutt 0 Gruppe Mattson, et al., 1999

22 FAS(D) og sosiale vansker Lite studier på sosial funksjon. Thomas et al., 1998: svekkede evner vedrørende interpersonlige relasjoner. Funn tyder på at utviklingen av sosiale ferdigheter ikke bare er svekket gjennom barneårene, men at utviklingen ser ut til å stoppe opp når de nærmer seg pubertet.

23 Sekundære vansker Individer med FAS/FAE har en rekke sekundær vansker vansker individet ikke er født med, og som kan forbedres ved bedre tilrettelegging og intervensjon. Streissguth, et al., 1996

24 Hva vet vi om effekter av andre rusmidler? Kort gjennomgang av Oslostudien

25 Effekter av narkotiske stoffer på hjernen I motsetning til alkohol er ingen av de kjente narkotiske stoffene definert som et teratogen. Heroin, metadon og morfin er alle opioider og virker i hovedsak på samme måte som kokain på CNS; Dyrestudier har vist både forbigående og vedvarende strukturelle og atferdsmessige forandringer i hjernen hos avkommet. Påvist minsket cortikal tetthet av nevroner. Nevrale prosesser, slik som dannelser av dendritter og axon forgreninger, er signifikant mindre hos morfin-eksponerte avkom sammenlignet med ikke-eksponerte avkom.

26 Forts. Narkotiske stoffer Dyremodeller har vist at både kokain og opiater modifiserer nevrotransmittor systemer (spesielt monoamin- og dopamin transmittorsystemer) og påvirker intracellulære budskap.

27 Kokain/blandingsmisbruk Hypotese: prenatal eksponering for kokain/blandingsmisbruk gir spesifikke effekter på mekanismer som går på reguleringen av aktivering (arousal) og oppmerksomhet. Data fra dyrestudier tyder på permanente defekter både i struktur og funksjon i limbisk corticale områder. NB! Dette er nettopp områder som er kjent for å spille en rolle i reguleringen av oppmerksomhet (Stanwood & Lewitt, 2001).

28 Neonatalt abstinenssyndrom Opioid eksponerte nyfødte har et overaktivert nervesystem; de er svært irritable, viser dårlig motorisk kontroll og høyere muskeltonus enn andre nyfødte (Hans, 1992). Blant de medisinske tegnene på neonatalt abstinenssyndrom er bl.a.; forstyrret søvnmønster, hyperreaktive reflekser, spiseproblemer, oppkast, diarè, dehydrering og fare for kramper som kan være livstruende (Hans & Jeremy, 2001). Mange har vedvarende reguleringsvansker, men symptomene varierer med barnets alder

29 Ruseksponerte barn har forstyrrelser knyttet til atferdsregulering the four A s of infancy Arousal/aktivering (6 tilstander) Attention/oppmerksomhet Affect/affekter Action/motorikk, handling Disse reguleringsvanskene har en negativ effekt på samspillet mellom barnet og omsorgspersonene (Lester & Tronick, 1994)

30 Tidlig reguleringsvansker gir økt risiko for senere vansker Svak atferdsregulering i spedbarnsalderen innebærer risiko for utviklingsvansker i form av et bredt spekter av problemer sanseintegreringsvansker Atferdsvansker Emosjonelle problemer oppmerksomhetsvansker kognitive problemer motoriske problemer (DeGangi et al., 1993; 1996; 2000; Thomas & Whitney, 1990). Risiko for svak samarbeidsevne og lav tilpasningsevne i småbarnsalderen (Stifter et al., 1999).

31 Direkte og indirekte effekter av prenatal ruseksponering Miljø M2 Mor ruser seg Under svangerskapet M4 Psykisk ustabil og Generelt vanskelig å roe og mate barnet M6 Opplever barnet som vanskelig å trøste/ Vanskelig samspill Barn B1 Genetisk biologisk sårbarhet B3 Neonatal abstinens B5 Reguleringsvansker B7 Urolig/atferdsvansker/ Forsinket utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 Prenatalt Barnet fødes

32 Oslo-studien: En prospektiv longitudinell studie av barn som har vært eksponert for opiater og andre rusmidler i fosterlivet Sentrale funn fra fødsel og opp til 11 års alder Kari Slinning og Vibeke Moe

33 Utvalg 136 barn rekruttert : 2 grupper: Studiegruppe: 78 ruseksponert barn, opiat/blandingsmisbruk Rekruttert fra Ullevålteamet/Ullevål sykehus Fosterhjemsdesign Sammenligningsgruppe: 58 fulltermin barn uten kjent biomedisinsk risiko rekruttert fra lokale helsestasjoner i Oslo Matchet på fosterforeldres SØS

34 Undersøkelsestidspunkter og metoder: 0-6m 7m 9m 12m 2år 3år 4år 4,5år 9 år 11 år Perinatale data Fagan Test Fagan Test Fagan Test Fagan Test Helse skjema WCST/ CPT II MRI NAS Bayley Scales Bayley Scales Bayley Scales McCarthy Scales WISC-R PC- ERA PC- ERA PC- ERA PC- ERA ADHD Rating Scale ADHD Rating scale IBQ CBCL CBQ CBCL/ TRF CBCL/ TRF

35 En skjev start Signifikante gruppeforskjeller på GA, f.vekt og HO. Som forventet dårligere utfall i studiegruppen: 25% med fødselsvekt under 2500 gram 25% født før 37. uke Signifikant lavere HO også når korrigerte for prematuritet 78 % av de ruseksponerte barna hadde neonatalt abstinenssyndrom i den første tiden etter fødsel

36 Oppsummering av hovedfunn fra 7 mnd til 11 års alder Signifikante gruppeforskjeller på alle utviklingsmål med svakere fungering i rusgruppen: Kognitiv og motorisk utvikling Subtile funksjons-forstyrrelser, ikke mental retardasjon Svekkelse i visuo-motoriske og perseptuelle evner guttene større kognitive vansker i sped-og småbarnsalder Konsentrasjon-og oppmerksomhetsvansker Atferdsvansker Sosiale vansker MRI v/11år viser mindre hjernevolum MRI v/11 år viser dårligere myelinisering av nervetråder

37 Oppmerksomhetsvansker og ADHD-relaterte symptomer Signifikant mer oppmerksomhetsproblemer i r-gruppen ved 2, 4 og 9 år (CBCL/TRF). Moderat stabilitet i vansker fra 2-4 år (r=.44) Høy stabilitet i vansker fra 4-9 år (r=.61) ADHD-relaterte symptomer (ADHD-rating scale) ved 4 ½ år :12% i R-gruppen (0 i k-gruppen) Ved 8 ½ år: 17%L-26F% i R-gruppen (0 i k-gruppen) Ved 8 ½ år: 15% fått ADHD-diagnose og flere under utredning

38 Klinisk signifikante vansker Ca.50% hadde barnehagetiltak, oftest assistent 26% av fostermødrene i redusert arbeid Barnet behandles annerledes enn andre barn, både mer grenser og tettere oppfølging Barnet har vansker i lek og samspill med andre barn 27% fysioterapeutisk behandling 17% kontakt med BUP

39 MRI: magnetic Resonance Imaging ved 11 års alder (n=28) Ingen tidligere MR-undersøkelser av opiateksponerte barn, nasjonalt eller internasjonalt. Funn: generelt mindre hjernevolum og spesielt områdene pallidum og putamen var redusert i r- gruppen redusert volum og skader i disse områdene har blitt asossiert med oppmerksomhetsvansker og hyperaktivitet i andre pasientgrupper. Funn: tykkelsen på hjernebarken i et område i fremre del av hjernen, høyre lateral orbitofrontal cortex, viste positiv sammenheng med oppmerksomhetsevne, og negativ sammenheng med oppmerksomhetsog sosiale problemer; høye problemskårer på oppmerksomhet og sosial fungering hadde sammenheng med mindre tykkelse på hjernebarken i dette området Walhovd, K., Moe, V., Slinning, K. et al. (2008). Volumetric cerebral characteristics of children exposed to opiates and other substances in utero. NeuroImage, 36, pp

40 White Matter Characteristics and Cognition in Prenatally Opiate- and Polysubstance-Exposed Children: A Diffusion Tensor Imaging Study Formål: En kort DTI (diffusion tensor imaging)-sekvens som gir et meget detaljert bilde av myeliniserte fibre i hjernen. Funn: Mikrostrukturelle forskjeller i områder av hjernens hvite substans hos de ruseksponerte barna sammenlignet med kontrollgruppen. Det er en rekke andre variabler som også kan spille inn i tillegg til rusmiddeleksponeringen, men funnene kan tyde på at rusmiddeleksponeringen kan ha påvirket myeliniseringen, altså isoleringen av de nevrale forbindelsene i hjernen. Myelinsieringen begynner først sent i svangerskapet (mesteparten foregår etter fødselen), og starter da i dype, sentral og posteriore deler av hjernen. Det var her vi fant gruppeforskjeller. Walhovd,K. Moe.V., Slinning, K. et al. (2010) American Journal of Neuroradiology, 31: May 2010

41 Konklusjoner Prenatalt opiatekponerte barn har subtile kognitive vansker,- vanskene blir større med økende alder Høy risiko for regulerings-og atferdsvansker selv under tilrettelagte omsorgs-betingelser i stabil omsorgsbase Høy risiko for ADHD-relaterte vansker Foreldre/fosterforeldre vil ha behov for veiledning over tid for å sikre så optimale utviklingsbetingelser som mulig for de sårbare barna

42 Støtte og Behandling Hva er god hjelp?

43 FAS/FAE: Et livslangt perspektiv (1/2) Økende problemer med alder fremfor økende kompetanse. Utfordringene for familiene blir å innta et livslangt perspektiv på vanskene. Arbeide med å tilpasse foreldres og andres forventninger til et mer realistisk nivå i forhold til barnets forutsetninger Arbeide med at personer med FAS/FAE selv får et mer realistisk syn på hva som er oppnåelige mål

44 FAS/FAE: Et livslangt perspektiv (2/2) En stor oppgave for familien er også å forberede barnet til å takle livet etter endt skolegang. Sentrale faktorer er: Å være venn og å oppføre seg på en sosialt akseptert måte Å klare å være alene og finne konstruktive ting å gjøre på Å arbeide og å finne glede ved å arbeide

45 Behandling Kombinasjon av skjerming og samtidig arbeide systematisk med å øke toleransen for sensoriske inntrykk Innarbeide gode rutiner i hverdagen Vektlegging på enkle, korte budskap Gi informasjon gjennom ulike kanaler, både visuelt og auditivt Vektlegge styrking av sosial kompetanse

46 FAS(D) i sped-og småbarnsalderen Prematur og SGA Spiseforstyrrelser (dårlig vektøkning, fare for Failure to thrive ) Generelle sanseprosesseringsvansker, svak habitueringsevne søvnforstyrrelser svak mimikk, lite differensierte uttrykk

47 Barnehage Oppstart ved 2 år Liten enhet Langsom tilvenning En ressursperson til barnet Dagbok mellom hjem og barnehage

48 Skole Liten skole Liten klasse Støtteperson Plassering langt frem i klasserommet nær lærer Plassering med rolige elever rundt Plassering i grupper ofte lite heldig Muligheter for skjermet krok i klassen Timeplan nødvendig, både for barnet og foreldre Dagbok Fokus på skolefag og ikke minst på styrking av sosial kompetanse

49 Krav til utredning Forutsetter detaljerte opplysninger om alkoholbruk gjennom svangerskapet! Detaljert anamnese fra svangerskapet, fødejournal, helsestasjonspapirer (info. Om vekst, regulering av matinntak, søvn og ro/uro).

50 Diagnostiske utfordringer En diagnose i utvikling Flere diagnostiske manualer i USA: Diagnostic Guide For Fetal Alcohol Spectrum Disorders- The 4-digit diagnostic code (FAS Diagnostic and Prevention Network, University of Washington, Seattle, Washington) Fetal Alcohol Syndrome: Guidelines for referral and Diagnosis.( CDC) Art. i Pediatrics, 2005 foreslår en del endringer og obs..tilpasning til ulike rasers utseende.

51 Terminology (The Institute of Medicine, 1996) FAS Fetal Alcohol Syndrome FAE Fetal Alcohol Effects (uten distinkte ansiktstrekk) FASD Fetal Alcohol Spectrum Disorder ARBD Alcohol-Related Birth Defects (kun fys. Ano malier) ARND Alcohol-Related Neurodevelopmental Disorder (referer til nevropsyk.avvik som ikke kan forklares ved familiebakgrunn el.miljø alene pfas Partial FAS (noen, men ikke alle ansiktstrekkene ved FAS ++)

52 Nærliggende syndromer til FAS Aarskog syndrome Williams syndrome Noonan s syndrome Dubowitz syndrome Brachmann-DeLange syndrome Toluene embryopathy Fetal hydantoin syndrome (Fetal dilantin syndrome) Fetal valproate syndrome Maternal PKU fetal effects

53 FAS vs. ADHD Mange fellestrekk Oppmerksomhet og konsentrasjonsvansker Sansemotoriske vansker Språklige problemer, vansker med å forstå abstrakte begrep Bristende oppfatning av tid og rom Sosiale vansker knyttet til problemer med å lese /forstå andres gester, mimikk, metakommunikasjon, ironi

54 Risikodrikking i 1.trimester Nye skandinaviske studier viser at mange kvinner har et risikofylt alkoholinntak i svangerskapet, spesielt gjelder dette i perioden før de får bekreftet graviditeten ved legesjekk (Alvik et al, 2005; Gøransson et al., 2003; Kesmodal et al., 2001). Obs! binge-drikking Vaner før graviditet predikerer alkoholbruk i graviditeten.

55 Alkohol dose Risiko faktorer Drikkemønster- binge vs. kronisk Tidspunktet for eksponering Genetisk variasjon Karakteristika hos mødre Synergistiske reaksjoner med andre rusmidler Interaksjon med ernæringsmessige variabler

56 Risiko for FAS Tobakk, coffein, narkotika, spesielt marijuana i kombinasjon med alkohol øker sannsynligheten for FAS (Chassnoff, I, 2003, konferanse) Risikoen for mental retardasjon hos barnet minsker dersom mor opphører å drikke alkohol før tredje trimester (Chassnoff,I. 2003, konferanse)

57 References Carmichael O.H., Feldman JJ, Streissguth AP, Gonzalez RD (1992): Neuropsychological Deficits and life adjustment in adolescents and adults with fetal alcohol syndrome. Alcoholism: Clinical and Experimental Research 16:380. Kodituwakku PW, Handmaker NS, Cutler SK, Weathersby EK, Handmaker SD (1995): Specific impairments in self-regulation in children exposed to alcohol prenatally. Alcoholism: Clinical and Experimental Research 19: Mattson, S. N., Riley, E. P., Gramling, L., Delis, D. C., & Jones, K. L. (1998). Neuropsychological comparison of alcohol-exposed children with or without physical features of fetal alcohol syndrome. Neuropsychology, 12(1), Mattson, S. N., Goodman, A. M., Caine, C., Delis, D. C., & Riley, E. P. (1999). Executive functioning in children with heavy prenatal alcohol exposure. Alcoholism, Clinical and Experimental Research, 23(11),

58 8 sentrale strategier for å hjelpe personer med FASD å mestre skolehverdagen

59 VÆR KONKRET Personer med FASD mestrer bedre når lærere og foreldre snakker i konkrete termer, Ikke bruk ord med flere betydninger. Fordi barna ofte fungerer på et langt lavere sosioemosjonelt nivå enn deres kronologiske alder hjelper det å å tenke yngre når man skal gi støtte, gi instrukser etc.

60 KONSISTENS Barn med FASD har store vansker med å generalisere læring fra en situasjon til en annen. De mestrer derfor best i et miljø som innebærer få forandringer. Dette inkluderer også språket vi benytter overfor dem. Lærere og foreldre kan koordinere seg imellom om hvilke ord/formuleringer som skal være nøkkelfraser

61 REPETISJON Personer med FASD har kroniske problemer med korttidsminnet; de glemmer ting de vil huske og også informasjon de har lært og klart å bevare en periode. For at noe skal lagres over i langtidsminnet må det relæres igjen og igjen.

62 RUTINER Stabile rutiner gjør det lettere å overskue hva som er det neste som skal skje Å ha oversikt minsker uro og engstelse Ved å ha oversikt økes kapasiteten til konsentrasjon og dermed læring

63 ENKELHET Husk å gjøre ting kort, lettfattelig og oversiktelig. Personer med FASD blir lett overstimulert og evnen til å ta inn informasjon begrenses. Av disse grunner er et oversiktelig og enkelt miljø selve fundamentet for effektive skoleprogram.

64 VÆR SPESIFIKK Si eksakt det du mener. Husk at personer med FASD har vansker med abstraksjoner, generaliseringer, og de har vansker med å fylle inn huller/dvs. antydninger når de gis instruksjoner. Fortell dem hva de skal gjøre; trinn for trinn,- dette er å innarbeide gode vaner.

65 STRUKTUR Struktur er selve limet som gjør at verden får mening for en med FASD. Elever med FASD klarer å yte og mestre når deres verden er tilrettelagt tilstrekkelig med struktur som et permanent grunnlag.

66 VEILEDNING På grunn av kognitive vansker fremstår mange som naive i ulike daglige situasjoner. Mange trenger tett veiledning, akkurat slik som yngre barn, for å utvikle gode vaner og adekvate handlingsmønstre.

67 HUSK! Når en situasjon fremstår som forvirrende for en med FASD og intervensjonene ikke virker: Stopp handlingen! Observer Lytt nøye etter for å finne ut hvor han/hun står fast Spør: Hva er det som er vanskelig nå? Hva kan hjelpe?

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Født med alkoholskade - FASD

Født med alkoholskade - FASD Født med alkoholskade - FASD Hvordan kan rus/alkohol skade fosteret Hva er FASD Film Vanlige begrensninger og misforståelser Pedagogiske anbefalinger Foreldresamarbeid «Verktøykasse» Magasin Brosjyrer

Detaljer

Barn skadet av rus i svangerskapet med hovedvekt på FASD

Barn skadet av rus i svangerskapet med hovedvekt på FASD Barn skadet av rus i svangerskapet med hovedvekt på FASD 1. FASD forekomst, diagnostikk 2. Hvordan hjelpe det russkadde barnet tverrfaglige tiltak 3. Andre rusmidler Gro CC Løhaugen, PhD, post doc NTNU

Detaljer

Rus i svangerskapet. Er det skadelig for barna?

Rus i svangerskapet. Er det skadelig for barna? ADHD-konferansen 2. -3.mars 2009 Rus i svangerskapet. Er det skadelig for barna? Liv Marie Lægreid Dr.med. Barnenevrolog Mer eller mindre hjerne Hva er rusmiddelmisbruk hos gravide? For gravide vil ethvert

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd.

Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet. Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. Abstinens hos nyfødte Rusmisbruk hos mor - konsekvenser for barnet Perinatalkurs Helse Nord Bodø, April 2012 Claus Klingenberg, Barneavd. UNN Neonatalt abstinens syndrom (NAS) et begrep som dekker de

Detaljer

02.11.05: BARN I RISIKO MED SPESIELT FOKUS PÅP REGULERINGSVANSKER I SPED- OG SMÅBARNSALDER

02.11.05: BARN I RISIKO MED SPESIELT FOKUS PÅP REGULERINGSVANSKER I SPED- OG SMÅBARNSALDER Småbarndager i Førde F 02.11.05: BARN I RISIKO MED SPESIELT FOKUS PÅP REGULERINGSVANSKER I SPED- OG SMÅBARNSALDER Vibeke Moe, Dr. Psychol, Post Doc stipendiat, Psykologisk Institutt, UiO/ Aline poliklinikk/

Detaljer

Diagnostikk og utredning av barn/unge med mistanke om medfødt russkade, spes. FASD

Diagnostikk og utredning av barn/unge med mistanke om medfødt russkade, spes. FASD Diagnostikk og utredning av barn/unge med mistanke om medfødt russkade, spes. FASD Jon Skranes, Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), NTNU, Trondheim Overlege, HABU,

Detaljer

Ingen tall for ruseksponerte spedbarn

Ingen tall for ruseksponerte spedbarn Ingen tall for ruseksponerte spedbarn Barn som blir eksponert for rusmidler i mors liv er et så underkjent problem at det i Norge anno 2008 ikke finnes noe tall for hvor mange det handler om verken konkrete

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?

Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som

Detaljer

Disposisjon. Time 1 (45 min) Hvordan kan alkohol skade fosteret? Hva skjer i hjernen? Hva er FASD? Diagnostikk og forekomst av FASD

Disposisjon. Time 1 (45 min) Hvordan kan alkohol skade fosteret? Hva skjer i hjernen? Hva er FASD? Diagnostikk og forekomst av FASD Hva er Fetal Alcohol Spectrum Disorders (FASD)? Diagnostikk og forekomst. Hvordan viser FASD og andre rusmiddelskader seg hos fosteret og barna seinere? Jon Skranes, MD PhD Professor, Institutt for laboratoriemedisin,

Detaljer

Hvordan kan rus i svangerskapet skade fosteret? Hva er FASD? Barnelegens oppgaver i utredning av FASD.

Hvordan kan rus i svangerskapet skade fosteret? Hva er FASD? Barnelegens oppgaver i utredning av FASD. Hvordan kan rus i svangerskapet skade fosteret? Hva er FASD? Barnelegens oppgaver i utredning av FASD. Jon Skranes, Professor, Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, Trondheim

Detaljer

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid "

«Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid «Jeg drakk litt før jeg visste at jeg var gravid " Presentasjon av masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Bente Kristin Høgmo, Helsesøster

Detaljer

Alkohol og graviditet

Alkohol og graviditet Alkohol og graviditet Å tematisere bruk av alkohol i graviditeten D A G 2 Foto: google.com Dag 2 side 1 MÅL Lære å bruke kartleggingsinstrumenter som bakgrunn for samtale om alkoholbruk Øke kompetanse

Detaljer

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1

Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som

Detaljer

BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE

BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE NORSK BARNESMERTEFORENING 10 ÅR BEHANDLING AV ABSTINENSER HOS NYFØDTE TVERRFAGLIG KURS MANDAG 11.MAI 2015 LOVISENBERG DIAKONALE HØGSKOLE OVERLEGE TANJA PEDERSEN NYFØDT INTENSIV NEONATALT ABSTINENS SYNDROM

Detaljer

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder

Alkoholbruk i svangerskapet. Astri Vikan prosjektleder Alkoholbruk i svangerskapet Astri Vikan prosjektleder Restart 15.2. 2011. Diskusjon med Rek-Nord.Hvordan presentere frivillighet i deltagelse på en undersøkelse som er obligatorisk i norsk svangerskapskontroll.

Detaljer

Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder

Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months Vibeke Moe, Unni Tranaas

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Hvem skal trøste knøttet?

Hvem skal trøste knøttet? Hvem skal trøste knøttet? Rus og omsorgsevne Rogaland A-senter 6.11.12 Annette Bjelland, psykologspesialist og leder for Gravideteam Tema for presentasjonen: Barnets tidlige utvikling; betydningen av sensitiv

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker

Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang. Hanan Koleib Forsker Behandlingstilbudet for gravide rusmiddelavhengige etter 6-2a En gjennomgang Hanan Koleib Forsker DISPOSISJON Introduksjon Bakgrunn og problemstillinger Dilemmaer og utfordringer Hva sier forskningen Hva

Detaljer

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet

Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Nevrobiologisk forståelse av avhengighet Liliana Bachs Avd. overlege, spesialist i klinisk farmakologi, dr.philos Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning Rusmidler STIMULERENDE 1 4 5 Et rusmiddel

Detaljer

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS)

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) Lange linjer Pårørende Hvilken betydning har foreldres alkoholbruk for barna med hensyn til helse og velferd? Økt problemomfang blant barn

Detaljer

Vold i svangerskapet

Vold i svangerskapet Vold i svangerskapet Marianne Ryeng, psykolog og Gro Morken Nilssen, psykologspesialist Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, UNN

Detaljer

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner

Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Hva er det med Henrik? Om vold i nære relasjoner Schizofrenidagene 2014 Per Isdal - Alternativ til Vold Barn er familiens utsending i verden (ofte) Barn som symptombærer EVA JAN Psykolog Per Isdal -

Detaljer

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold

Vold setter seg i barnehjernen. Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Vold setter seg i barnehjernen Psykologspesialist Per Isdal Alternativ til Vold Psykolog Per Isdal - ALTERNATIV TIL VOLD psykolog Per Isdal Årsaker til barn/unges vold To hovedfaktorer forklarer mest av

Detaljer

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt

Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Hvordan samtale om ROP- lidelser ved bruk av kartleggingsverktøy som hjelpemiddel? Tor Sæther. KoRus- Midt Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus? Tema jeg skal snakke om Hva sier ROP-veilederen

Detaljer

Tverrfaglig utredning og diagnostisering av FAS/FAE

Tverrfaglig utredning og diagnostisering av FAS/FAE Tverrfaglig utredning og diagnostisering av FAS/FAE Gro C. Christensen Løhaugen Spesialist i klinisk psykologi Nevropsykolog/forsker Begrepsavklaring FAS: Fetal Alcohol Syndrome: Spesielt utseende, vekstreduksjon,

Detaljer

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?

Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære

Detaljer

Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald

Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet. Prosjektdirektør Mari Trommald Barnet & Rusen Misbrukets konsekvenser for det fødte og ufødte barnet Prosjektdirektør Mari Trommald 12 10 8 6 4 2 0 Alkohol konsum 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Iceland Denmark

Detaljer

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness

Medisinske og psykiske effekter av cannabis. Lege Jørgen G. Bramness Medisinske og psykiske effekter av cannabis Lege Jørgen G. Bramness Kort om stoffet cannabis Framstilles av cannabis sativa Marihuana (bhang) - tørkede blader Hasjisj (ganja, charas) - tørkede pressede

Detaljer

Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6.

Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6. Nyfødte barn og mistanke om abs3nensutvikling på grunn av rus- eller legemidler Interdisciplinary conference on substance abuse 6.desember 2012 Lisa Bjarkø Overlege Nyfød3ntensiv avdeling 1 Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

Hva vet vi om barn av mødre med rusproblemer og hva trenger vi å vite mer om? Postdoktor ved UiO, Kristin Haabrekke

Hva vet vi om barn av mødre med rusproblemer og hva trenger vi å vite mer om? Postdoktor ved UiO, Kristin Haabrekke Hva vet vi om barn av mødre med rusproblemer og hva trenger vi å vite mer om? Postdoktor ved UiO, Kristin Haabrekke Oversikt Hva vet vi om barn av mødre med rusproblemer Kort- og langtidsutfall hos barna

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Kari Slinning, Dr.psychol/ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer

Autismespekterforstyrrelser Sentrale utfordringer 1 Modeller for å forstå Sentrale utfordringer Terje Nærland Psykolog / PhD Forsker: Leder: NevSom Nasjonal kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier, OUS SFF NORMENT - K.G. Jebsen

Detaljer

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier,

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi

Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Nevrokognitiv fungering ved autisme og epilepsi Ylva Østby Psykolog, PhD, SSE OUS Diagnostiske utfordringer Autismesymptomer versus epilepsianfall? omhandlet i tidligere foredrag Kognitive vansker ved

Detaljer

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse

Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Psykisk utviklingshemming og omsorgskompetanse Kognitiv svikt konsekvenser for foreldrefunksjoner Kartlegging og vurderinger Barneverntjenestens problem Barneverntjenesten spurte: hvorfor fungerer ikke

Detaljer

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL

AD/HD. Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder. Informasjon til foreldre, barn og ungdom BOKMÅL AD/HD BOKMÅL Behandling med legemidler hos barn og unge Attention Deficit / Hyperactivity Disorder Informasjon til foreldre, barn og ungdom Hva er AD/HD? - Attention Deficit/Hyperactivity Disorder De vanligste

Detaljer

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser

Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlig identifisering av autismespekterforstyrrelser Tidlige tegn og arenaer for oppdagelse Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse

Detaljer

FAS/FAE. Gro C. Christensen Løhaugen Nevropsykolog. Doktorgradsstipendiat HABU, Barnesenteret Sørlandet, Sørlandet sykehus HF avd.

FAS/FAE. Gro C. Christensen Løhaugen Nevropsykolog. Doktorgradsstipendiat HABU, Barnesenteret Sørlandet, Sørlandet sykehus HF avd. FAS/FAE Gro C. Christensen Løhaugen Nevropsykolog. Doktorgradsstipendiat HABU, Barnesenteret Sørlandet, Sørlandet sykehus HF avd. Arendal Professor Jon S. Skranes, PhD, MD Institutt for laboratoriemedisin,

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen

Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Vivian D. Nilsen Innhold Kapittel 1 Spesialpedagogisk hjelp historikk og begrepsdefinisjoner... 13 Introduksjon... 13 Et tilbakeblikk i barnehagehistorien... 14 Asyl- og daghjem et sosialtiltak for barn... 14 Barnehagen

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.

Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15 1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal

- et forsøksprosjekt i fire kommuner. Ole K Hjemdal Screening av gravide - et forsøksprosjekt i fire kommuner Ole K Hjemdal Nasjonale retningslinjer for svangerskapsomsorgen: Vi anbefaler foreløpig ikke jordmor eller lege å bruke screeningverktøy for å

Detaljer

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge

Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi. Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Spesialsykehuset for epilepsi-ous Pedagogiske utfordringer hos elever med epilepsi Solberg skole Spesialpedagog Eva Korslund Hauge Om at hjelpe Søren Kierkegaard Naar man i sandhed skal lykkes at føre

Detaljer

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn

Psykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer

Detaljer

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og

Detaljer

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen

Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen. Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Psykiske lidelser i svangerskapet og etter fødselen Malin Eberhard-Gran, professor, dr.med. Norwegian Institute of Public Health Division of Mental Health

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

Andre rusmidlers effekt på hjerneutvikling hos fosteret senfølger av eksponering

Andre rusmidlers effekt på hjerneutvikling hos fosteret senfølger av eksponering Andre rusmidlers effekt på hjerneutvikling hos fosteret senfølger av eksponering Klassifisering av rusmidler 1. Sedativa / dempende rusmidler / downers : opiater, alkohol, cannabis (hasj, marihuana), benzodiazepiner

Detaljer

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS

ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS ALKOHOLVANER OG PROBLEMATISK ALKOHOLBRUK BLANT ELDRE-KUNNSKAPSSTATUS Psykologspesialist/førsteamanuensis Linn-Heidi Lunde Avdeling for rusmedisin/uib 2015 Hvorfor fokusere på eldre og alkohol? «DET SKJULTE

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD

Detaljer

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier

RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge. trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier RHABU Mai 2014 Forebygge psykisk lidelse ved kognitiv funksjonshemning hos barn og unge trine lise bakken, forsker PhD, psykiatrisk sykepleier Regional seksjon psykiatri og UH / autisme Regional psykiatrisk

Detaljer

Subklinisk aktivitet og AD/HD

Subklinisk aktivitet og AD/HD Subklinisk aktivitet og AD/HD Fagkonferanse NEF, Oslo 10.11.10 Ebba Wannag overlege 1 AD/HD DSM -IV: Attention Deficit Hyperactivity Disorder ICD-10: Hyperkinetisk forstyrrelse 2 Kjernesymptomer - AD/HD

Detaljer

DER FOLK HAR DET VANSKELIG, HUSK BARNA I RUS- OG HAR BARN DET VERST AVHENGIGHETSFELTET. Emnekurs i Rusmedisin. Nidaroskongressen, 23.

DER FOLK HAR DET VANSKELIG, HUSK BARNA I RUS- OG HAR BARN DET VERST AVHENGIGHETSFELTET. Emnekurs i Rusmedisin. Nidaroskongressen, 23. DER FOLK HAR DET VANSKELIG, HAR BARN DET VERST HUSK BARNA I RUS- OG AVHENGIGHETSFELTET Emnekurs i Rusmedisin Nidaroskongressen, 23. Oktober 2015 Dr Krister Moström KRISTER MOSTRÖM Fastlege i Oslo, spesialist

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Velocardiofacialt syndrom

Velocardiofacialt syndrom Velocardiofacialt syndrom Kognitiv utvikling og læring David Bahr Spesialpedagog Store variasjoner Hva vet vi om personen? Hvordan stille riktige krav? Hvordan utnytte personens sterke sider ved læring?

Detaljer

Barns utviklingsbetingelser

Barns utviklingsbetingelser 1 Barns utviklingsbetingelser Barnet er aktivt og påvirker sine omgivelser allerede fra fødselen av. Det både søker og organiserer opplevelser i sin omverden, og det påvirker dermed til en viss grad sin

Detaljer

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi

Autismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative

Detaljer

Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist. Aline poliklinikk - BFE - Oslo kommune. BORGESTADKLINIKKENS KURS Sandefjord 6 mai 2015

Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist. Aline poliklinikk - BFE - Oslo kommune. BORGESTADKLINIKKENS KURS Sandefjord 6 mai 2015 BARNDOMMEN STARTER I MAMMAS MAGE Fast grep om en skjør start Når intuitivt foreldreskap ikke er nok Behandlingsomsorg til rus- og alkohol-eksponerte sped- og småbarn Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder

I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner. Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder I FORELDRENES FOTSPOR? Om risikofylt alkoholbruk på tvers av generasjoner Siri Håvås Haugland Førsteamanuensis, Universitetet i Agder Alkohol ER NARKOTIKA MER SKADELIG ENN ALKOHOL? Tyngre rusmidler Tobakk

Detaljer

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver

Rusutløste psykoser og andre psykoser. Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser og andre psykoser Kasustikk Samsykelighet Diagnostikk Lovgiver Rusutløste psykoser Mann 28 år Bodd på ulike lavterskeltiltak i flere år. Stadig flyttet videre til andre, pga vandalisering

Detaljer

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge

på 30 minutter 27.11.2013 -hvordan forstå og tilrettelegge -hvordan forstå og tilrettelegge Regional helsekonferanse fengselshelsetjenesten, 19.11.13, Sem psykologspesialist Spomenka Savic Balac på 30 minutter 1 2 psykisk lidelse - medisinering rusmisbruk - pågående,

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn

Män som använder våld i nära relationer. Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Män som använder våld i nära relationer Psykolog Per Isdal 10.11.2010 - Tjörn Per Isdal Alternativ til Vold STAVANGER Alternativ til Vold (www.atv stiftelsen.no) MENINGEN MED VOLDEN: Jente 21 år DEN

Detaljer

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no

Psykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser

Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Møte med mennesker som sliter med alvorlige psykiske lidelser Vergens rolle «En rolle er summen av de normer og forventninger som knytter seg til en bestemt stilling i samfunnet» Ivareta interessene til

Detaljer

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering

Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd

Detaljer

Rus og Psykiske Lidelser

Rus og Psykiske Lidelser Rus og Psykiske Lidelser ROP- Seminar JDPS 16.10.2013 Åse Christiansen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie Problemområdet Økt bruk av alkohol i Europa de siste 15 år er en trussel mot folkehelsen

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

Den norske mor og barnundersøkelsen

Den norske mor og barnundersøkelsen Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa): Bidrag til kunnskap om utviklingsforstyrrelser og nevrologisk sykdom Pål Surén, Folkehelseinstituttet Medisinsk forening for nevrohabilitering Tromsø, 15. oktober

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hva er det med Hans? Om eleven med Asperger syndrom Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Hans Asperger/ Lorna Wing Hans Asperger (1944) skriver om symptomene hos som

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Fakta Kunnskapskilder fra epidemiologien Presentasjon av epidemiologiske studier Hvorfor det er vanskelig å anslå forekomst

Detaljer

Rusmisbruk isolert og i kontekst

Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk isolert og i kontekst Rusmisbruk berører mange flere enn rusmisbrukeren ( Barn av - problematikken, traumatiserte foreldre til ungdommer med rusproblemer osv.) Yngre barn påvirkes mest av familien

Detaljer

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv

Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak

Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Forebygging av føtale alkoholskader forskning, policy og tiltak Seniorrådgiver Marianne Virtanen, Helsedirektoratet KoRus-samling, Ålesund, 15.- 16.10.2013 Økte helseutfordringer med usunn livsstil Flere

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer