: BARN I RISIKO MED SPESIELT FOKUS PÅP REGULERINGSVANSKER I SPED- OG SMÅBARNSALDER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "02.11.05: BARN I RISIKO MED SPESIELT FOKUS PÅP REGULERINGSVANSKER I SPED- OG SMÅBARNSALDER"

Transkript

1 Småbarndager i Førde F : BARN I RISIKO MED SPESIELT FOKUS PÅP REGULERINGSVANSKER I SPED- OG SMÅBARNSALDER Vibeke Moe, Dr. Psychol, Post Doc stipendiat, Psykologisk Institutt, UiO/ Aline poliklinikk/ NWI og R.BUP Øst og Sør Vibeke Moe, Førde

2 Barn i særlig s risiko er det nok med allmenne tiltak? For de fleste barn og familier er det tilstrekkelig med den støtten de kan få gjennom allmenne forebyggende tiltak Men for familier og barn i særlig risiko er det i tillegg behov for mer målrettede, m mer omfattende, intensive og spesifikke tiltak fra spesialisthelsetjenesten. Det er mange faglige holdepunkter for at denne hjelpen bør b r gis påp et sås tidlig tidspunkt som mulig for å forhindre utvikling av alvorlige vansker. Vibeke Moe, Førde

3 Hvilke barn og familier dreier det seg om? A) Bekymring for barnets utvikling pga. biomedisinsk eller nevrobiologisk risiko/sårbarhet rbarhet (feks( feks.. prematuritet, ruseksponering, store regulerings- og rytmeforstyrrelser, uro/adhd problematikk,, utviklings-forstyrrelser; gjennomgripende, autismespekteret, kompliserte og komorbide lidelser, begynnende atferdsforstyrrelser, tilknytnings- forstyrrelser). B) Bekymring for barnets utvikling pga. at foreldrene har egne vansker, slik som psykiske lidelser, rusproblematikk, svært vanskelige familieforhold, sosiale forhold etc. som igjen påvirker p omsorgen og relasjonen mellom foreldre og barn. C) Bekymring både b pga. sårbarhet s hos barnet og foreldrene - mange risikofaktorer ved miljøet. A) B) C) Vibeke Moe, Førde

4 Forebygging og behandling i forhold til barn og familier i særlig risiko Det har gradvis skjedd en kompetanseoppbygging i førstelinjen f og påp helsestasjonene og dette har ført f til at det stadig tidligere avdekkes behov for mer intensive og spesifikke tiltak fra spesialisthelsetjenesten til barn i særlig s risiko og deres familier. Til tross for understrekingen av behovet for kompetanseutvikling i psykisk helsevern og prioriteringer i forhold til de minste barna, for å hindre utvikling av alvorlige lidelser, er dette en målsetting m som foreløpig i liten grad er fulgt opp av spesialisthelsetjenesten. (Se Statens Helsetilsyns utredningsserie , 4 Nasjonalt råd r for prioriteringer i helsevesenet av juni 03 og Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse, oktober, 2003 for eksempel tiltak 42, arbeid med sped- og småbarnsfamilier i risiko). Vibeke Moe, Førde

5 Hvor mange barn dreier det seg om? (Jfr. Kristin Schjeldrup Mathiesen) % av førskolebarna f sås tydelige plager at det går g r ut over daglig fungering. (Dunn( Dunn,, 1988; Richman et al., 1982; Thomson et al., 1996) %, antas å være alvorlig plaget. (Prior, Smart, Sanson,, & Oberklaid,, 1992; Verhulst & Koot,, 1992). Resultater fra de fåf større longitudinelle prosjektene som finnes tyder på at alvorlige vansker har høy h y stabilitet (Hemphill( Hemphill,, 1996; Verhulst & van der Ende, 1995) % av barna med mest omfattende plager som 3-4-å3 -åringer (4-7 % prosent av barnebefolkningen) tilhørte også gruppen med alvorlige vansker som 10-åringer (Campbell( Campbell,, 1995; Richman et al., 1982; Werner, 1994). Av barn diagnostisert med barnepsykiatrisk diagnose i års alderen hadde 50% fremdeles en psykiatrisk diagnose 3 1/2-4 år senere. (Lavigne et al 1998). (Gjennomgående er 40% et mer vanlig tall i denne typen us.) Gruppen utagerende vansker (ADHD,ODD,CD) størst stabilitet, komorbiditeten med en annen forstyrrelse økte over tid. Nyere undersøkelser peker på at også emosjonelle vansker har en høy stabilitet. Vibeke Moe, Førde

6 Situasjonen i Norge De siste årene også publisert norske studier som viser at det er mulig å identifisere tilpasningsvansker hos små barn (Mathiesen et al., 1999, 2000, 2002). Tall fra SINTEF fra 2002 viser at kun 0,6% av alle norske barn under 5 år r fikk hjelp fra Barne- og ungdoms-psykiatrien (Husk : epidemiologiske studier tyder påp en forekomst av alvorlige vansker i denne aldersgruppen påp 4-7%). Andelen av barn i de laveste aldersgrupper som mottar hjelp fra det psykiske helsevernet er altså langt lavere enn de behov som må antas å være tilstede ut fra beregninger basert påp norske og utenlandske epidemiologiske studier. Stort behov for økt kunnskap både b når n r det gjelder utredningsmetoder og spesifikke intervensjonstiltak el. behandlingsmetoder overfor sped- og småbarn og deres familier. Vibeke Moe, Førde

7 Foreldres tidlige bekymring tas ikke på alvor Mange foreldre har følt seg avvist av fagfolk i forhold til sine tidligste bekymringer for at det var noe galt med barnet. I stedet er de blitt møtt med trøst og en vente og se holdning. En spørreundersøkelse blant foreldre til barn med hyperkinetiske forstyrrelser viste at foreldrenes bekymring hadde startet langt tidligere enn hjelpeapparatet hadde fanget opp. Av 192 familier med barn med AD/HD/MBD svarte 76% at de var bekymret for barnets uro og hyperaktivitet før barnet var 3 år (Hundevadt( Hundevadt,, 2000). Vibeke Moe, Førde

8 Hvorfor spesiell oppmerksomhet på vansker med tidlig inntreden? Problemer med tidlig inntreden har som regel dårligere prognose enn de som først inntrer på senere alderstrinn. Blant relativt vanlig forekommende vansker med tidlig inntreden kan nevnes tilknytningsforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, ADHD-relaterte relaterte vansker og opposisjonell trass. Atferdsvansker med tidlig inntreden (og som ofte henger sammen med nevrobiologiske vansker/reguleringsvansker-senere senere ADHD relatert problematikk og desorganisert tilknytning) har større stabilitet enn atferdsvansker med senere inntreden. Vibeke Moe, Førde

9 Betydningen av tidlig intervensjon overfor barn i særlig risiko Formbarheten hos barn i den første f levetiden er stor og hjernens utvikling er til å begynne med i stor grad modifiserbar. Nyere forskning om sammenhengen mellom sentralnervesystemets oppbygging og det tidlige samspillet peker i retning av at adekvat samspills-regulering er av betydning for hjerneorganiseringen etter fødselen f og dermed også for barns senere utvikling og mentale helse (jf. Siegel,, 1999). Forstyrrelser i det tidlige samspillet er vanlig mellom høyrisiko-barn og foreldre (Field( Field,, 1983). Vibeke Moe, Førde

10 Betydningen av tidlig intervensjon forts. Samspillsforstyrrelser mellom barn og omsorgsperson i de første f leveår r vil øke sannsynligheten for senere feiltilpasning. Det er feks en sammenheng mellom desorganisert tilknytning og senere atferdsvansker (jf. Green & Goldwyn,, 2002). Det betyr at selv om sped- og småbarnsalderen kan være v en særlig sårbar s periode, sås representerer denne tiden påp den annen side et mulighetenes vindu. Det finnes store muligheter i denne tiden for å bidra til å rette opp en begynnende skjevutvikling. Tidlig hjelp til barn og familier der det foreligger psykopatologi, eller sosiale og biologiske risikofaktorer er derfor av stor mentalhygienisk og samfunnsøkonomisk betydning. Vibeke Moe, Førde

11 Foreldre med psykiske vansker/rusavhengighet Praksis har tidligere vært at foreldrene har fått behandling i voksenpsykiatrien, mens lite eller ingen ting har blitt gjort i forhold til barnet. Det samme har vært praksis i rusfeltet. Selma Fraiberg (1980) hadde som motto Babies can t wait for den behandlingsvirksomheten som hun tok initiativet til i Ann Arbor i USA på 1960 tallet - man ikke har tid til å vente så lenge som det tar for foreldre å ordne opp i sine egne intrapsykiske problemer med hjelp av psykoterapi. Et lite barn kan ikke tåle å bli emosjonelt deprivert i spedbarnstiden i håp om en eventuell bedre omsorgssituasjon senere. En viktig målsetting vil derfor være å komme tidlig til med behandling for sped- og småbarn i risiko, enten de viser egne symptomer på utviklingsvansker eller de er i risiko for utviklingsvansker på grunn av at de nærmeste omsorgspersoner har psykiske vansker eller rusproblemer. Vibeke Moe, Førde

12 En transaksjonell forståelsesmodell Det er særlig s viktig i forhold til de yngste barna å ivareta en transaksjonell forståelsesmodell, dvs den gjensidige avhengigheten og påvirkningen over tid som finner sted mellom barnet og dets primære re omsorgspersoner. Sped- og småbarns problemer måm derfor beskrives innenfor en omsorgs- og samspillsramme,, og foreldre og barn måm få hjelp sammen. Vibeke Moe, Førde

13 The motherhood constellation (Stern,, 1995): Stern sier i sin bok The Motherhood Constellation at den nye klienten en møter i arbeidet med sped- og småbarns psykiske helse ikke er et enkelt individ, men en relasjon,, mellom et lite barn og dets foreldre Fra et transaksjonelt synspunkt vet vi hvordan barn og foreldre med sine individuelle egenskaper gjensidig påvirker hverandre over tid. Noen av de vansker vi møter i vårt arbeid, skyldes forstyrrelser i relasjonen mellom foreldre og barn, mens andre vansker har sitt utspring i spesifikke vansker eller utviklingsforsinkelser hos barnet som igjen vil virke inn på relasjonen. Vibeke Moe, Førde

14 Kartlegging av små barns vansker I tillegg til at relasjonen mellom barn og foreldre kartlegges og o beskrives er det svært viktig at barnets egne vansker og eget bidrag til samspillet utredes. Det er dermed viktig at fagfolk har god kunnskap om forstyrrelser som forekommer i tidlig sped og småbarns alder, og et felles språk for å kunne klassifisere og beskrive dette. Det er imidlertid stor enighet om at diagnosesystemet, som brukes i BUP i dag, ICD 10, er lite egnet til en mer nyansert forståelse av de problemer vi møter hos de minste barna. På bakgrunn av kritikken som har vært reist mot de tradisjonelle diagnosesystemene (ICD 10 og DSM IV) har en gruppe forskere og klinikere utviklet et nytt klassifiserings og diagnosesystem, Diagnostic Classification (DC 0-3-R, ).. Vibeke Moe, Førde

15 DC 0-3-R0 Aksesystemet som er utviklet i DC DC er et nyttig verktøy og en ny måte å beskrive sped- og småbarns problemer på innenfor en omsorgs og samspillsramme. Samtidig tas det hensyn til den hurtige utviklings- og endrings- prosessen som skjer hos små barn. Klassifiseringen eller diagnosen må sees på som en ferskvare som må revurderes etter som barnet vokser. Vibeke Moe, Førde

16 The Four A's of Infancy (Lester & Tronic, 1994) Attention: refers to visual and auditory abilities that relate to the intake and processing of information from the environment. Attention: Arousal: includes control and modulation of behavioral states from sleep to waking to crying, the ability to display the entire range of states, excitation, and inhibition to incoming stimuli. Affect: relates to the development of sociality and emotion, the mutual regulatory processes of social interaction and social relationships. Actions: indicates motor function, the development of fine and gross motor skills and the acquisition of knowledge and social exchange through motor patterns. Arousal: Affect: Actions: Vibeke Moe, Førde

17 Definisjon av selv-regulering Selv-regulering er det settet av evner som gjør barnet i stand til å kontrollere sine emosjoner og atferd, samhandle positivt med andre, og delta i selvstendig læring (Bronson, 2000) Vibeke Moe, Førde

18 Reguleringsvansker (DC:0-3) Karakteriseres ved at det lille barnet har vansker med å regulere atferd og fysiologiske, sensoriske, oppmerksomhets-relaterte, relaterte, motoriske eller affektive prosesser Barnet har vansker med å organisere en rolig, våken og positiv tilstand Vanskene er av en slik grad at det påvirker barnets tilpasningsevne i det daglige og dets relasjon til andre Se også Kari Slinnings doktoravhandling om reguleringsvansker i sped- og småbarnsalder hos barn eksponert for rusmidler i fosterlivet Vibeke Moe, Førde

19 Forts. Reguleringsvansker Vanskene antas å være konstitusjonelle av natur (nevropsykologisk dysfunksjon) Det er intensiteten og antallet av symptomer som differensierer mellom et normalutviklet barn og et barn med reguleringsvansker Ulike symptomer inntreffer på ulike alderstrinn avhengig av barnets utviklingsnivå Diagnose settes først ved 6 mnd. alder Vibeke Moe, Førde

20 Symptomer varierer med alder 1.leveår: irritabel, utrøstbar, krevende, liten evne til å roe seg selv, og søvn-problemer. I tillegg: sensorisk hypersensitivitet til berøring og lys, behov for mye bevegelse, frykt for nye ting, generelt vage kommunikative signaler, betydelig separasjonsangst. Disse symptomene er relatert til kapasiteten til å utvikle grunnleggende homeostase ( som selv-roing, roing, tilstandsregulering og fysiologisk regulering) og tidlig sensorisk prosessering. Vibeke Moe, Førde

21 Symptomer i 2.leveår Mange av symptomene vedvarer i 2.leveår, og noen nye symptomer kommer til uttrykk; Oppmerksomhetsproblemer (lett distraherbar og overstimulert i høystimuli omgivelser. Sensoriske problemer (eks. Misliker å sitte fastspent i bilsete, ha på klær), misliker ny mat (konsistens og smaker), engstelse ved høye lyder, redd for store bevegelser som å sitte på huske, klatre, henge med hodet ned. Vibeke Moe, Førde

22 Forts.symptomer 2. leveår Problemer i lek og samspill, gjensidighet Problemer med grensesetting Behov for full kontroll over omgivelsene Vansker med å lese/forstå andres signaler og å gi tydelige signaler Vibeke Moe, Førde

23 Tidlige selv-reguleringsvansker og samspillsforstyrrelser Interaksjonsforstyrrelser er vanlig mellom høyrisiko- barn og foreldre (Field( Field,, 1983) Foreldre er ofte for aktive, pågående og kontrollerende, eller for tilbaketrukne og passive Barna er lite oppmerksomme, stadig unnvikende i blikkontakt, urolige/kavete og viser et smalt repertoir av smil og tilfredse uttrykk og lyder. Vibeke Moe, Førde

24 Aktiveringsnivå Normalt aktiveringsbånd Hyporeaktiv Hyperreaktiv Tid Antatt optimalt aktiveringsområde for barn med forskjellig responsivitet (hyporeaktivitet gjelder for passive barn, hyperreaktivitet gjelder for overaktive barn) Etter Tiffany Field (1981). Vibeke Moe, Førde

25 Tidlige reguleringsvansker predikerer senere vansker Svak tilstandsregulering i spedbarnsalderen innebærer risiko for utviklingsvansker i form av sensoriske vansker, emosjons-,, atferds- og oppmerksomhetsvansker, kognitive og motoriske problemer (DeGangi( et al., 1993; 1996; 2000;Thomas & Whitney,, 1990), Og risiko for svak samarbeidsevne og lav tilpasningsevne i småbarnsalderen (Stifter et al., 1999) Vibeke Moe, Førde

26 Intervensjon Erfaringene viser nødvendigheten av en intervensjon som fokuserer både på det enkelte barns unike bidrag og på relasjonen mellom foreldre og barn. I tråd med dette viktig å framholde at foreldrene som oftest er de viktigste ekspertene på sitt barns spesielle vansker og behov. Respekt for foreldrenes ønsker og mål med den hjelpen de ber om for sitt barn, må derfor være grunnlaget for det samarbeidet som utvikles. Både klinisk erfaring og forskning peker på betydningen av å trekke inn fedre og andre nære omsorgspersoner i behandlingen av sped- og småbarn. Fokus ikke bare på betydningen av mor/barn-dyaden, men like mye på triaden mor/far/barn (Fivaz_Depeursinge( Fivaz_Depeursinge, Corboz-Warnery & Keren, 2004). (Ved psykisk sykdom hos mor kan det være far som er hovedomsorgsperson). Vibeke Moe, Førde

27 Foreldre-faktorer som fremmer selv-regulering hos barnet Sensitivitet og responsivitet,, positiv bekreftelse (Calkins( Calkins,, 1998; Calkins et al., 2002; Kochanska et al., 2000) Vibeke Moe, Førde

28 Læring av selv-regulering Barn med selv-reguleringsvansker er avhengig av mye scaffolding scaffolding, andre fungerer som ytre biologisk regulator (ref. Schore,, 2003) Må lære seg pro-sosiale sosiale ferdigheter fordi dette er helt avgjørende for skolemodenhet. Uten selv-kontroll kan ikke barnet lære (Stratton( Stratton,, 2000; Blair,, 2002) Lære å vente, dele, bytte på å ta ledelsen, å forhandle, å spørre om hjelp el. få være med på leken, lære å avslutte noe før man tar fatt på noe nytt Vibeke Moe, Førde

29 Utrednings-metoder En helhetlig utredningsmodell er nødvendig når man skal vurdere konstitusjonelle/biologiske faktorer som kan bidra til barnets reguleringsvansker Vibeke Moe, Førde

30 En prospektiv longitudinell undersøkelse av barn født av mødre med tungt rusmisbruk Vibeke Moe, Dr. Psychol, Psykologisk Institutt, UiO/Aline poliklinikk/nwi/rbup og Kari Slinning,, Dr.Psychol, Nasjonalt Folkehelseinstitutt/Aline poliklinikk Veileder: Professor Lars Smith ved Psykologisk Institutt, UiO. Biveileder: : Førsteamanuensis Bjørg Røed Hansen, Psykologisk Institutt, UiO. Støttet av NFR, Barne- og familieetaten, Oslo Kommune og Psykologisk Institutt, UiO og R.BUP Vibeke Moe, Førde

31 Gjennom en bred kartlegging med bruk av mange metoder har vi holdt fokus på tre hovedområder Mental og motorisk utvikling Psykososial fungering, uro og oppmerksomhetsproblematikk Omsorgsmiljø og samspill Vibeke Moe, Førde

32 Undersøkelsestidspunkter og metoder: fødsel 7m 9m 12m 2år 3år 4år 4,5år 9 år Perinatale data Fagan Test Fagan Test Fagan Test Bayley Scales Bayley Scales Fagan Test Helse skjema WISC-R NAS Bayley Scales CBCL CBQ McCarthy Scales CBCL WCST/ CPT II ERA IBQ ERA ERA ERA ADHD Rating Scale Home Inventory Vibeke Moe, Førde CBCL ADHD/ Home

33 Utvalg 136 barn har blitt fulgt fra spedbarnsalder til 4 ½ år. 78 barn har vært eksponert for rusmidler i fosterlivet (blandingsmisbruk, med opiat som hovedstoff), 58 barn i kontrollgruppen. 66 (84,6%) av barna i risikogruppen ble plassert i spesielt utplukkete foster- eller adoptivfamilier i løpet av første leveår. 12 barn bodde hos sine biologiske foreldre. Ved 9 år har antallet sunket noe. 9 års undersøkelsen er i sin avslutningsfase resultert i en ferdig sensurert hovedoppgave, 4 hovedoppgavestudenter har levert sine oppgaver nå. 11-års MR data analyseres nå. 45% er adoptert v. 9 år. Vibeke Moe, Førde

34 Internasjonal forskningsstatus: Relativt få langtidsstudier utover 3 års alder: Langtidseffekter av prenatal eksponering for illegale stoffer er mindre klare enn for alkohol. Hovedfokus har vært på kognitiv fungering, små eller ingen gruppeforskjeller er påvist Metode-kritikk: Generelle utviklingstester kan være for grovmaskede til å fange opp subtile nevro-kognitive utviklingsforstyrrelser Få metoder tilgjengelig for barn under 3 år Hyppig bruk av case case-control design der begge grupper har opphopning av psykososiale belastninger tilslører en evt. effekt av ruseksponering Vibeke Moe, Førde

35 Styrken ved den norske studien: Prospektivt, longi- tudinelt design bredspektret, multimetodisk design design (kognitiv og motorisk utvikling, psykososial fungering, uro og oppmerksomhetsproblematikk, omsorgsmiljø og samspill) fosterhjems-design Vibeke Moe, Førde

36 De biologiske mødrene: De biologiske mødrene til barna i studiegruppen var blandingsmisbrukere i graviditeten Majoriteten rapporterte at heroin var deres hovedstoff, men det ble også rapportert bruk av andre stoffer samtidig, slik som cannabis, amfetamin, benzodiazepiner og alkohol Noen brukte også antipsykotiske midler Alle røkte tobakk Blandingsmisbruk: Effektene påp barnet ses som resultater av mulige synergieffekter av ulike stoffer. I tillegg til prenatal eksponering for rusmidler måm en ta i betraktning andre risikofaktorer knyttet til livssituasjonen til kvinner med tungt stoffmisbruk, slik som feilernæring ring og infeksjoner som også påvirker fosterutviklingen. Dessuten stress! Vibeke Moe, Førde

37 Andre risikofaktorer Høy risiko for komorbiditet med psykiatriske lidelser. I flere undersøkelser finner en at mer enn 50% også har alvorlig psykopatologi (Regier et al.) I vårt utvalg 18,4 % en alvorlig psykiatrisk diagnose. Lav sosioøkonomisk status de fleste sosialhjelpsmottagere Manglende oppfølging under graviditeten; 1,3 % blitt fulgt opp under hele graviditeten. 62,8% blitt fulgt opp sporadisk. Dette er i tråd d med det en har funnet i andre internasjonale undersøkelser når n r det gjelder kvinner med et tungt rusmisbruk i graviditeten (Howell,, Heiser & Harrington,, 1999). 42,3 % vært under behandling for rusavhengighet eller psykiatrisk lidelse. Nærmere 50 % hadde Vibeke Moe, hepatitt, Førde HIV. 37

38 Hva preget barna i nyfødtperioden og det første leveåret? De ruseksponerte barna hadde lavere fødselsvekt, lavere gestasjonsalder og mindre hodeomkrets enn barna i kontrollgruppen. Hodeomkretsen er lavere enn hos kontrollgruppen også når det kontrolleres for gestasjonsalder. 25,6% av barna i den ruseksponerte gruppen hadde en fødselsvekt under 2500 gram. 25,6 % var født før 37. uke. 78 % av barna hadde neonatalt abstinenssyndrom i den første tiden etter fødsel. Majoriteten hadde vansker med tilstandsregulering og matinntak gjennom de første 6 mnd. (reguleringsvansker). Vibeke Moe, Førde

39 Barn i økt biomedisinsk risiko På dette området er våre v funn i tråd d med det som er publisert i andre studier både b mht. til alkohol, kokain og heroin eksponering. Dårlig fostervekst kan være v resultat av et knippe faktorer i tillegg til den virkningen prenatal ruseksponering kan ha påp fosterets CNS - for eksempel feilernæring, ring, røyking r og manglende prenatal omsorg, ettersom tungt stoffmisbruk gjerne medfører ustabile og vanskelige levekår. Man kan derfor gåg ut fra at lave scorer påp vekstparametre ved fødselen f fungerer som markører rer for en generell økt biomedisinsk risiko hos barn født f av kvinner med et tungt rusmisbruk. Vibeke Moe, Førde

40 Opphopning av risikofaktorer Alt dette til sammen representerer en opphopning av risikofaktorer både for mødrene og barna Vibeke Moe, Førde

41 Oppsummering av hovedfunn fra 7 mnd til 4,5 år Gjennomgående klare gruppeforskjeller: kognitive og motoriske vansker NB! Subtile funksjons-forstyrrelser, forstyrrelser, ikke mental retardasjon visuo-motoriske motoriske,, og perseptuelle evner (nevropsykologiske vansker) oppmerksomhetsvansker Atferdsvansker,emosjonelle og sosiale vansker sårbarhet hos guttene v. 4,5 år hva ved 9 år? Reguleringsvansker Catch-up og buffereffekt av omsorgsmiljø Vibeke Moe, Førde

42 Utviklingsmessig catch catch- up /buffereffekter 5 barn i den ruseksponerte gruppen (1 jente,, 4 gutter) skårte i kategorien mild mental retardasjon ved 1 års alder (MDI skårer under 70). Ved 3 års alder var det ingen barn i noen av gruppene som skårte under 70. Den gjennomsnittlige kognitive skåren ren økte fra 1-4½ års alder. mindre søvnproblemer i den ruseksponerte gruppen enn i K-gruppen K ved 2 års alder Halvparten hadde god tilpasning og fungering Spørsm rsmål: Fortsetter denne trenden også oppover i skolealder? Vibeke Moe, Førde

43 Prediksjon av intellektuelle ferdigheter Prediksjon av intellektuelle ferdigheter ved 4 ½ års alder, basert påp barnas perinatale og tidlige utviklingsstatus, og foreldrenes SØS, S S, ble også undersøkt. Pre- og perinatale variabler et signifikant og uavhengig bidrag til prediksjonen av visuomotorisk og perseptuell fungering, men ikke til den mer generelle kognitive fungeringen. Funnene støtter tter hypotesen om at visuomotoriske og perseptuelle evner er mer sårbare s overfor biomedisinsk risiko, mens generell kognitiv fungering er sterkere influert av miljøfaktorer (omsorgsmiljø). Vibeke Moe, Førde

44 Direkte og indirekte påvirkningp Utviklingen kan både b være v påvirket p direkte av den nevrobiologiske sårbarheten (en mer direkte nevrologisk effekt påp sentralnervesystemet) og indirekte via transaksjoner med omsorgsmiljøet. Disse funnene støtter tter opp under hypotesen om betydningen av et godt og støttende ttende omsorgsmiljø for barn i biomedisinsk risiko. Samtidig tyder de påp at den nevrobiologiske sårbarheten ikke vil forsvinne med et godt og sensitivt omsorgsmiljø,, men at de transaksjonelle samspillsprosessene vil kunne påvirke p den aktuelle fungeringen og symptombildet hos barnet. Vibeke Moe, Førde

45 Barn med genetisk/biologisk risiko og prenatal ruseksponering Miljø M2 Prenatal ruseksponering M4 Foreldre opplever at barnet er vanskelig å forstå M6 Opplever barnet som vanskelig å trøste/ Vanskelig samspill Barn B1 Genetisk biologisk sårbarhet B3 Neonatal abstinens B5 Reguleringsvansker B7 Urolig/atferdsvansker/ Forsinket utvikling Tid T1 T2 T3 T4 T5 T6 T7 Prenatalt Barnet fødes Vibeke Moe, Førde

46 Kognitive kjønnsforskjeller Gutter-R Jenter-R Gutter-K Jenter-K MDI1 MDI2 MDI3 GCI 41/2 Vibeke Moe, Førde

47 Hvorfor får f r gutter og jenter i risiko forskjellig utvikling? (Moe & Slinning,, 2001, Moe, 2002) Våre funn opptil 4,5 år r viser at gutter og jenter som tilsynelatende har vært v utsatt for de samme prenatale risikofaktorene, nemlig ruseksponering, har forskjellig utvikling. Gutter og jenter har ulike måter m å forholde seg i samspill påp og ulik evne til selvregulering, dette vil samvirke påp ulike måter m med det omsorgsmiljøet de møter m (Weinberg( og Tronick,, 1992). Barn som har vært v eksponert for rusmidler i fosterlivet, har alvorlige reguleringsvansker påp grunn av neonatal abstinens. Vibeke Moe, Førde

48 Hypotese: Guttene i multippel risiko tidlig, både påp grunn av en ekstra sårbarhet prenatalt (genetisk/biologisk) og en ekstra sårbarhet s for alvorlige reguleringsvansker postnatalt, noe som igjen kan ha påvirket p samspillet mellom barnet og omsorgsmiljøet påp en negativ måte. Spørsmål: Hvordan vil utviklingsmønsteret for henholdsvis guttene og jentene i risiko se ut over tid? Vibeke Moe, Førde

49 Oppmerksomhets- og atferdsproblemer Gjennomgående mer vansker hos de prenatalt ruseksponerte barna: Oppmerksomhetsproblemer ved 2 og 4 ½ år. Moderat stabilitet i vanskene fra 2-4 ½ år. Mellom 12-22% 22% hadde ADHD-relaterte vansker ved 4 ½ år, ingen i sammenlignings-gruppen gruppen (DSM-IV, cross-situations situations) Problemer med atferds- og emosjonsregulering. Ved 2 års alder, spesielt internaliseringsvansker (engstelige). Ved 4 ½ år, sosiale vansker i tillegg til oppmerksomhetsproblemer (foreldrerapp.). Spesielt omfattende og betydelige vansker i barnehagen ved 4 ½ år, både internaliserende og eksternaliserende atferd. Vibeke Moe, Førde

50 Oppmerksomhets- og atferdsproblemer (forts.) Klar indikasjon på selv-reguleringsvansker; Kontrollbarna hadde signifikant lavere problemskåre på barnehagebesvarelsene sammenlignet med foreldrebesvarelsene, motsatt mønster i den ruseksponerte gruppen. Evne til å tilpasse seg situasjonelle krav v og forventninger er dårligere hos prenatalt ruseksponerte barn. Problemer med å regulere oppmerksomhet, emosjoner og atferd var relatert til samtidige kognitive og motoriske vansker, dvs. jo større s reguleringsvansker jo svakere kognitive og motoriske skårer Abstinens/Reguleringsdysfunksjons Reguleringsdysfunksjons-indeksenindeksen (basert på en sumskåre av abstinenssymptomer og reguleringsvansker frem til 6 mnd. Alder) var særlig relatert til vansker knyttet til perseptuell ell utføring ved 4 ½ år. Dette funnet forsterker hypotesen om en nevrologisk forankret reguleringsforstyrrelse. Igjen: Spesiell sårbarhet hos de prenatalt ruseksponerte guttene Vibeke Moe, Førde

51 Konklusjoner Prenatalt ruseksponerte barn er i risiko for å utvikle kognitive vansker, samt regulerings-og atferdsvansker Det forebyggende arbeidet rettet mot gravide kvinner er derfor av stor betydning både universell forebygging rettet mot alle gravide kvinner men også mer intensive forebyggende tiltak, hjelp og støtte overfor gravide kvinner med et rusmisbruksproblem. Mange foreldre (både biologiske foreldre og fosterforeldre) som har omsorg for denne gruppen barn vil ha behov for hjelp, støtte og samspillsveiledning over tid for å sikre så optimale utviklingsbetingelser som mulig for de sårbare barna-viktige buffereffekter Tidlig intervensjon er avgjørende for CNS utviklingen Vibeke Moe, Førde

52 Ny studie: Barn som har vært v eksponert for rusmidler i fosterlivet: reguleringsforstyrrelser og samspillsvansker i første f leveår Vibeke Moe, Dr. Psychol, Post doc stipendiat Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo og NWI vibeke.moe@psykologi.uio.no,, Mobil: Samarbeid med Lars Smith, PSI og Kari Slinning FHI, Monica Sarfi, Aline BVS og Gabrielle Welle Strand, MAR Øst Vibeke Moe, Førde

53 Omsorgsmiljøets betydning: Vi antar at langt flere foreldre med denne typen problematikk beholder omsorgen for barna sine selv i dag enn det som var tilfelle i første halvdel av 90-tallet. tallet. Rusmisbruk i graviditeten er ofte assosiert med store psykologiske og sosiale vansker hos de kommende mødre. Hvordan påvirker foreldres psykososiale fungering barnas utvikling, uavhengig av, eller i interaksjon med ruseksponeringen? Hva betyr dette for barnas utvikling? Hvilke faktorer ved omsorgsmiljøet ser ut til å være avgjørende? Vibeke Moe, Førde

54 Hypotetisk modell for risikofaktorer for den tidlige mor-barn interaksjonen (Pajulo, Savonlahti,, & Piha,, 1999) Risikofaktorer på morens side Lite responsiv (rusrelatert) Sterk skyldfølelse Negative representasjoner Høye forventninger Lav selvfølelse Mor Dyade Risikofaktorer på barnets side Hypersensitivitet Lite initiativ Vanskelig å fortolke Avvisning Forgiftning Abstinens symptomer Somatiske problemer Familie historie Nåværende familiesit. Mangel på sosial støtte Psykiatriske problemer Spedbarn Prematuritet Somatiske problemer Abstinens symptomer Atskillelse fra mor Vibeke Moe, Førde

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås

Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås Sped- og småbarn i familier med rusproblemer- hvorfor er tidlig intervensjon sås viktig? v/ Dr. Psychol Vibeke Moe, Forsker ved kompetansenettverk for sped ed- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst og

Detaljer

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: caroliko@psykologi.uio.no Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige

Detaljer

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden

Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 8.Nasjonale LAR-konferanse 28.09.2010 Miniseminar 3. Sammen står vi sterkere foreldre i LAR og deres barn 1 Antall (estimerte)fødsler i LAR i perioden 1996-2008 50 45 40 35 30 25 20 TOTALT metadon buprenorfin

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016

Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer. Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Psykiatrisk komorbiditet ved ASD klinisk betydning og diagnostiske utfordringer Tønsbergkonferansen, 02. juni 2016 Elen Gjevik, konst. overlege, PhD BUPsyd, Oslo universitetssykehus Innhold Fenomenet komrobiditet

Detaljer

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe? Egen poliklinikk Et tverrfaglig team på Kvinneklinikken, OUS Ullevål Hanne Støre, klinisk sosionom Siss Wold, jordmor/psykisk helse Jorid Eide, jordmor/teamleder

Detaljer

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien

Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Forskning innenfor barneog ungdomspsykiatrien Hva vektlegges? og hvilke funn har man gjort? NHS-konferanse Psykisk helse Oslo 14.10.04 Forskningssjef Sonja Heyerdahl Regionsentre for barn og unges psykiske

Detaljer

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Barn av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Hvordan foregår den kognitive og sosiale utviklingen over tid? Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder EKUP konferanse 2015 *E-post: caroliko@psykologi.uio.no

Detaljer

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Reguleringsvansker. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Reguleringsvansker Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Definisjon; Distinkte mønstre av atypisk atferd som er koblet sammen med

Detaljer

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture

A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture A unified theory of development: A dialectic integration of nature and nurture Transaksjonsmodellen og dens betydning for vår forståelse av tilknytning. Charlotte Reedtz Arv eller miljø? Francis Galton,

Detaljer

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning

Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Alarm Distress Baby Scale (ADBB) - En skala for å oppdage tidlige tegn på sosial tilbaketrekning Vibeke Moe, Førsteamanuensis/Psykologspesialist Klinikk for barn og familier, Psykologisk institutt, UiO

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Diagnostisering og utredning av autisme 2 Utredning av barn med utviklingsforstyrrelser Grundig anamnesne Medisinsk/somatisk undersøkelser Observasjon i barnehage/skole/hjemme

Detaljer

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling?

Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Det tidlige affektive samspillet - hvilken betydning har det for barns utvikling? Vibeke Moe, Dr.Psychol/Psykologspesialist Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, R.BUP Øst

Detaljer

Små i Nord. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet

Små i Nord. Universitetet i Tromsø Det helsevitenskapelige fakultet Små i Nord Kåre S. Olafsen dr.philos Førsteamanuensis/psykologspesialist RBUP Nord, Universitetet i Tromsø; Det nasjonale kompetansenettverk for sped- og og småbarns psykiske helse; BUP Tromsø, UNN Nasjonalt

Detaljer

Ingen tall for ruseksponerte spedbarn

Ingen tall for ruseksponerte spedbarn Ingen tall for ruseksponerte spedbarn Barn som blir eksponert for rusmidler i mors liv er et så underkjent problem at det i Norge anno 2008 ikke finnes noe tall for hvor mange det handler om verken konkrete

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?

Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna

Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Depressive symptomer når kvinner og menn blir foreldre: Mønstre, parprosesser og utfall for barna Eivor Fredriksen, psykolog, ph.d. stipendiat Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Er fødselsdepresjon

Detaljer

Oppvekstmiljøet er viktigst

Oppvekstmiljøet er viktigst Oppvekstmiljøet er viktigst Hvordan går det med små barn født av kvinner i legemiddelassistert rehabilitering? Bedre enn mange tror, fant Monica Sarfi. TEKST: Nina Strand PUBLISERT 5. oktober 2012 NYE

Detaljer

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Små barn i barnehagen- familiebarnehagenes rolle Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor. Filmklipp far og sønn i butikken Refleksjon Hva tenker jeg om det som skjer? Hvilke tanker og følelser

Detaljer

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD?

Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Hva er helsefremmende og hemmende for barn/unge med ADHD? Siv Kvernmo, Professor/spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Institutt for klinisk medisin UiT Disposisjon Litt om ADHD Hvordan forstå ADHD?

Detaljer

Innføringskurs om autisme

Innføringskurs om autisme 1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre

Detaljer

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. 1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører

Detaljer

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig

Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig Traumereaksjoner hos mor som føder for tidlig AUD R. MISUND FØRSTEAMANUENSIS, HIOA, MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Dette vil jeg belyse: o Mitt fokus o Å føde for tidlig o Hva vet vi om foreldre til prematurt

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist. Aline poliklinikk - BFE - Oslo kommune. BORGESTADKLINIKKENS KURS Sandefjord 6 mai 2015

Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist. Aline poliklinikk - BFE - Oslo kommune. BORGESTADKLINIKKENS KURS Sandefjord 6 mai 2015 BARNDOMMEN STARTER I MAMMAS MAGE Fast grep om en skjør start Når intuitivt foreldreskap ikke er nok Behandlingsomsorg til rus- og alkohol-eksponerte sped- og småbarn Kristin G. Furuholmen Psykologspesialist

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder...

Betydningen av tidlig intervensjon... Noen implikasjoner av den foreliggende kunnskapen om barns behov og utvikling i spedbarns- og småbarnsalder... Innhold Forord... Forord til 2. utgave... 5 9 Innhold... Kapittel 1 Om betydningen av tidlige erfaringer... Kontinuitet - diskontinuitet av viktige miljøfaktorer... Uheldige erfaringer som utløser og forsterker

Detaljer

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området

Hva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner

Detaljer

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014

Epilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014 Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere

Detaljer

Universitetssykehuset

Universitetssykehuset Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.

Detaljer

.(Polanczyk et.al.,2007).

.(Polanczyk et.al.,2007). ADHD ER DET OVER- ELLER UNDERDIAGNOSTISERING AV ADHD I NORGE I DAG? HVA ER DEN BESTE BEHANDLINGEN? Torsdag 23.oktober Bjørg Elisabeth H. Schorre og Ingebjørg Elisabeth Fahre (interesse konflikter: Ingebjørg

Detaljer

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste

«Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis «Det haster!» vs «Endringshåp..?» Vurderinger i arbeid med de minste Mette Sund Sjøvold Sjefpsykolog Aline poliklinikk Aline og Frydenberg barnevernsenter BFE, Oslo

Detaljer

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter

Gravideenheten. ved Rogaland A-senter Gravideenheten ved Rogaland A-senter 127.11.2014 Statistikk 2014 15 pasienter pr 30.11.4 (17 innleggelser) 11 innleggelser på frivillig grunnlag 5 innleggelser mot pasientens samtykke (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske

Detaljer

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg

Vold og Rus skader på barnet. Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Vold og Rus skader på barnet Marthe Bjørnnes og Lene Langseth Hesselberg Omsorgssvikt bredt spekter av ikke god nok omsorgsutøvelse, generelt Forsømmelse og vanskjøtsel, ikke ivaretakelse av barnets grunnleggende

Detaljer

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen

Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Familieorientert nyfødtmedisin tidlig innsats overfor prematurfødte barn betydningen av familien i oppfølgingen Kåre S. Olafsen Psykologspesialist dr. philos. Åsebråten BUK, Sykehuset Østfold; Spedbarnsnettverket,

Detaljer

Tidlige tegn på autisme

Tidlige tegn på autisme Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,

Detaljer

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier

Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Betydningen av tidlig intervensjon for utsatte spedbarnsfamilier Kari Slinning, Dr.psychol/ forsker Nasjonal kompetansenettverk for sped-og småbarns psykiske helse, R-bup Helse Øst og Sør, og Nasjonalt

Detaljer

Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013 Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon

Detaljer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer

Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer Nevrokognitiv fungering og ADHD symptomer hos 3-åringer med hovedvekt på språklige ferdigheter Nina Rohrer-Baumgartner, psykolog, PhD uxronb@sunnaas.no Veiledere: Heidi Aase, PhD, avdelingsdirektør ved

Detaljer

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet Prosessen: Identifikasjon Utredning Diagnoser? Tiltak Hvem har

Detaljer

Barnepleierkonferanse 2013

Barnepleierkonferanse 2013 Barnepleierkonferanse 2013 Hvordan oppdage fødselsdepresjon? Hvilke konsekvenser kan depresjon få for tilknytningen mellom mor og barn? Hvem er dere? Hva har formet dere til de yrkesutøvere dere er i dag?

Detaljer

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv

Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv Rusmisbruk, behandling og brukerperspektiv - en deskriptiv studie av pasienter med rusutløst st psykose Tore Berge Hva handler studien om? Rusmiddelmisbruk før r rusutløst st psykose Rusbehandling før

Detaljer

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal

Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Forholdet mellem børns deltagelse i dagtilbuddet og sprog- og adfærdsmæssig udvikling i barndommen. Ratib Lekhal Barnehagelivet i endring de siste 15 årene Kvalitetsvariasjoner mellom barnehager. Viktigheten

Detaljer

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?

Detaljer

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien

Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen

Detaljer

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker

Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Tidlig identifisering og tiltak ved svært tidlige sosiale- og kommunikasjonsvansker Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Sør-Øst Cathrine

Detaljer

Utviklingshemming og psykisk helse

Utviklingshemming og psykisk helse Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &

Detaljer

Effekten av tidlig. på barns kognitive og sosiale utvikling. Erik Eliassen // sluttkonferanse

Effekten av tidlig. på barns kognitive og sosiale utvikling. Erik Eliassen // sluttkonferanse Effekten av tidlig på barns kognitive og sosiale utvikling Erik Eliassen // sluttkonferanse Hvorfor er vi opptatt av når barn bør begynne i barnehage? De første leveårene er en spesiell fase i menneskers

Detaljer

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord

Skadepotensiale ved barnefattigdom. Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Skadepotensiale ved barnefattigdom Professor, dr. Willy-Tore Mørch Det helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Det store alvoret Små barn som lever under langvarig stress og angst får varige nevrobiologiske

Detaljer

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen Kirsten Møller-Pedersen Klinisk psykolog, barn/unge og nevropsykologi, stipendiat Nasjonalt Kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse Småbarns

Detaljer

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til?

God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? God omsorg for de yngste barna i barnehagen hva skal til? May Britt Drugli Professor, RKBU Midt, NTNU Tromsø, 1. februar 2013 Barnehage og ettåringen Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre

Detaljer

Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder

Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months Vibeke Moe, Unni Tranaas

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012

Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy

Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Trygg i barnehagen Trygghetssirkelen som omsorgsverktøy Psykologspesialistene Stig Torsteinson Ida Brandtzæg Du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for veldig mange. Vi mener at du har en av verdens

Detaljer

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet

Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller. Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn på autisme, årsaker, forklaringsmodeller Eirik Nordmark Spesialist nevropsykologi Barnehabiliteringen, autismeteamet Kjennetegn = Diagnose Autisme er definert i diagnosemanualene ICD-10 og DSM-V

Detaljer

Varför tidiga insatser?

Varför tidiga insatser? Varför tidiga insatser? Terje Ogden, Atferdssenteret Unirand Universitetet i Oslo Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR) 05.12.2012 Side 1 Barns tidlige utvikling Det finnes kritiske, sensitive eller

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

Innhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...

Innhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord... Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND

FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND FORSTERKET HELSESTASJON KRISTIANSAND Når ble forsterket helsestasjon etablert? 1993 et prosjekt Bjørg Hjerkinn - lege Sosionom, Jordmor og helsesøster Organisering Kommunalt tilbud Oppvekstsektor Familiens

Detaljer

R.Melsom,april 2012 1

R.Melsom,april 2012 1 Samarbeid mellom : TOP, Ole A Andreassen,Institutt for psykiatri OUS Barnehabiliteringsseksjonen, Mor-barn klinikken OUS Barnepsykiatrisk avd, Psykiatrisk Klinikk, OUS BUP, Bærum Sykehus,Vestre Viken psyk.klinikk

Detaljer

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming

Psykisk helse hos mennesker med utviklingshemming hos mennesker med utviklingshemming Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Historikk Langt tilbake: skilte ikke mellom utviklingshemming og alvorlige psykiske lidelser Nyere historie: skilt skarpt

Detaljer

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett

Detaljer

Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet

Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet Erfaring fra nyfødt intensiv med barn utsatt for rus i svangerskapet Overlege Randi Stornes Avdeling for barne- og ungdomsmedisin Sykehuset Telemark, Skien «Barnet og rusen» 25.09.18 Sykehuset Telemark

Detaljer

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord

Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk

Detaljer

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser

Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Tilknytningsforstyrrelser og emosjonelle forstyrrelser Nevropsykologisk utvikling Lisa Austhamn Psykolog PPT Et barn - Tonje Tilknytningsmønstrene A. Unngående. Barnet har lært at omsorgspersonen ikke

Detaljer

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen

Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Diagnostisk stabilitet i førskolealderen Synnve Schjølberg Prosjektleder Språk og Læring, Klinisk Rådgiver ABC studien Nasjonalt Folkehelseinstitutt Plan Utfordringer i å diagnostisere Endrete kriterier,

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet

Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet Barn eksponert for rusmidler og medikamenter i svangerskapet - Oppfølging i Helse Fonna Kjersti N. Bårdsen Funksjonsleder Familieambulatoriet Bakgrunn Omfang Tiltakskjede Oppfølgende barneundersøkelse

Detaljer

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli

Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole. Oslo, 16/ May Britt Drugli Kunnskapsstatus om betydningen av relasjoner i barnehage og skole Oslo, 16/3-2018 May Britt Drugli Hva er en relasjon? (Hinde, 1979) Relasjoner - et gjensidig forhold mellom to parter som varer over en

Detaljer

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre?

Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Fosterbarn og tilknytning i et mestrings- og risikoperspektiv. Hva kan helsesøster gjøre? Heidi Jacobsen Psykolog Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP Øst og Sør. Helsesøsterkongressen,

Detaljer

Asperger syndrom fremtid som diagnose?

Asperger syndrom fremtid som diagnose? Asperger syndrom fremtid som diagnose? v/psykologspesialist Niels Petter Thorkildsen Innlegg på årsmøte i Autismeforeningen / Akershus lokallag Februar 2013 Utgangspunkt Diagnosemanualer og kriterier er

Detaljer

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken

Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner

Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner Nanna Sønnichsen Kayed Prosjektleder/Førsteamanuensis RKBU/NTNU Thomas Jozefiak Førsteamanuensis RKBU/NTNU Tormod Rimehaug Førsteamanuensis RKBU/NTNU

Detaljer

De første 1001 dagers betydning for psykisk helse

De første 1001 dagers betydning for psykisk helse De første 1001 dagers betydning for psykisk helse ved Lene Haugsdal Brukerrepresentant, barne- og ungdomsarbeider Catharina E A Wang Professor, psykologspesialist 1001 dager = svangerskap og første to

Detaljer

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem

Statped Nord. Statlig spesialpedagogisk støttesystem Å skape felles forståelse Dynamisk og analytisk modell Kommunikasjon - et overordnet tema fordi alle mennesker har grunnleggende behov for å bli sett og forstått Statped Nord Statlig spesialpedagogisk

Detaljer

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes

Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder. Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes Alt jeg trenger å vite om å være fosterforelder Om tilknytning som grunnlag for å forstå mitt barns behov Kjersti Sandnes (Nesten) Alt jeg trenger å vite om det å være foreldre kan uttrykkes med mindre

Detaljer

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist Sammen om god psykisk helse for de minste barna Camilla Voss Psykologspesialist Forebygging av sykdom en målsetting i samhandlingsreformen Hva er god psykisk helse for småbarn? Hva trenger de for å utvikle

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO

BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO BARNEHAGEN SOM RESSURS FOR BARN I RISIKO May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Disposisjon Utgangspunkt Barn som bor hjemme Belastet omsorgssituasjon Motstandsdyktighet Relasjonskompetanse Barnehage

Detaljer

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat

Psykiske vansker i førskolealder. Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Psykiske vansker i førskolealder Kristin Romvig Øvergaard Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Post doc stipendiat Foreldre opplever at helsepersonell ikke tar vansker i førskolealder på alvor 4 år

Detaljer

Skolevegring -Kjennetegn

Skolevegring -Kjennetegn Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede

Detaljer

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling

Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling Barnet i barnehagen Relasjoners betydning for tidlig utvikling FAGDAGER I ALTA, Stiftelsen Betania 1. Og 2. april 2008 Førsteamanuensis Ingunn Størksen Senter for atferdsforskning 1 Det er vanskelig å

Detaljer

FORSTERKET HELSESTASJON

FORSTERKET HELSESTASJON FORSTERKET HELSESTASJON HELSESTASJON FOR GRAVIDE OG SMÅBARNS BARNS- MØDRE MED RUSPROBLEMER Hvem er brukerne på Forsterket Helsestasjon? Tilbakeblikk på 8 års virksomhet. Hvem jobber på FSH Jordmor 50%

Detaljer

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte Perinatalkurs Bodø, April 2014 Claus Klingenberg Barneavdelingen UNN Hepatitt B Ledende årsak til kronisk hepatitt, cirrhose, leversvikt og kreft i leveren i

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13

Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge. Jorunn B. Øpsen Loen 30.11.13 Jorunn B. Øpsen Psykologspesialist barn og unge Voksen- Barn relasjoner Nyere utviklingsteori? Plan for dagen modelllæring VIDEO Tidlig samspill som utgangspunkt for barnets utvikling Donald D. Winnicot

Detaljer

To SIRUS rapporter er utarbeidet Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer Rapport 5/2005 Tilbud til barn av foreldr

To SIRUS rapporter er utarbeidet Barn innlagt sammen med foreldre som er i behandling for rusmiddelproblemer Rapport 5/2005 Tilbud til barn av foreldr SIRUS mottok et oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet i 2005 Todelt: Tilbud til barn i Norge som er sammen med sine foreldre i behandling for rusmiddel problemer Spesifikke tilbud til barn av

Detaljer

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr

KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har tradisjonelt ikke vært innenfor psykologiens interessefelt. Foto: Stefan Schmitz / Flickr Ny metode like funn Det er ikke nødvendigvis originaliteten ved forskningen som er drivkra en til Mari Vaage Wang. TEKST: Per Olav Solberg PUBLISERT 2. juli 2014 KROPP: Barns motorikk og utfoldelse har

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Nye retningslinjer for helsestasjonen

Nye retningslinjer for helsestasjonen Nye retningslinjer for helsestasjonen Foreldres psykiske helse: Foreldre bør få spørsmål om egen psykiske helse og trivsel (sterk anbefaling) Foreldrenes psykiske helse bør tas opp på hjemmebesøk 7 10

Detaljer

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad

Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Små barns følelser for høye forventninger? Psykologspesialist/PhD Silja Berg Kårstad Tema Viktige begrep Betydningen av emosjonell kompetanse Utvikling av emosjonell kompetanse Forskning på trønderbarn

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer