Fast grep om en skjør start Når intui4vt foreldreskap ikke er nok

Transkript

1 Fast grep om en skjør start Når intui4vt foreldreskap ikke er nok Me:e S. Sjøvold og Kris4n G. Furuholmen psykologspesialister Aline poliklinikk, BFE, Oslo kommune SandeFord

2 Vårt program 1. Litt om tilstandsbilde hos de minste NAS FASD Rusrelaterte forstyrrelser Reguleringsvansker 2. Spedbarnsalderen tiltak 3. Småbarnsalderen tiltak 2

3 Diagnos4sering? belastende? s4gma4serende? eller nypg?

4 Tidlig diagnos4sering er nypg! Tidlig diagnos4sering legger grunnlaget for 4dlig 4lpasset omsorg som bidrar 4l forebygging av sekundærvansker. De:e op4maliserer barnets muligheter 4l å få et så godt liv som mulig ut fra sine medfødte forutsetninger

5 Mødre og fedre ønsker det beste for sine barn Enkelte ganger mangler blivende foreldre kunnskap nok 4l å foreta gode valg. Andre lider under av- hengighets- problema4kk Både opplysning og behandling trengs 5

6 Grundig svangerskapsanamnese for å forstå barns utvikling og fungering Mors 4lstand under graviditeten påvirker fosterets utvikling Mors sosiale situasjon Mors helse psykisk og fysisk Mors ernæring Mors inntak av niko4n, medikamenter, rusmidler Alkohol er farligst, vanligst og legalt!

7 Legalt og illegalt rusbruk Personer som strever med rusproblemer og bruker illegale rusmidler, har oye andre risikofaktorer i livet fysisk og psykisk helse, ernæring, ne:verk, samfunnsmessig fungering. Fanges le:ere opp enn: Personer med legalt bruk av rusmidler alkohol og niko4n, kan ha andre risikofaktoer, men kan også fungere godt i samfunnet og dermed ikke oppdages. 7

8 De velfungerende og ressurs- sterke Utdannelse, jobb, sosialt ne:verk. Alkohol vik4g del av det sosiale livet, kanskje også niko4n. Også illegale rusmidler som hasj og kokain brukes i rekreasjonsøyemed. Uplanlagt graviditet; før graviditeten oppdages, kan det ha vært utstrakt bruk av alkohol, event. niko4n og andre rusmidler. Blir avholdende når graviditet oppdages, men fosteret kan være påført skade. 8

9 Når den gravide drikker alkohol (1) Barnet får samme promille som mor. Alkohol definert som et teratogen, dvs kan forårsake fosterskader: cellene som dannes er sårbare for alkohol de kan dø eller endre seg slik at de fungerer dårlige. 9

10 Når den gravide drikker alkohol (2) Sammenheng mellom drikkemengde og skadevirkninger (dose- respons- effekt), men andre faktorer spiller inn; bl.a. barnets sårbarhet og 4dspunkt for alkoholinntak Kan ikke garantere en nedre sikker grense for alkoholinntak under graviditet. 10

11 Mindre volum i enkelte hjernestrukturer Noe redusert myelinisering Tynnere hjernebark / cortex Grad av skade / forstyrrelse avhenger ikke bare av dose, men også grad av sårbarhet hos fosteret Type skade avhenging av 4dspunkt for eksponering Effekter av gene4sk sårbarhet og mors ernæring og helse for øvrig, kan interagere med direkte effekter av rusmidlene

12 Tilstandsbilde og diagnos4sering Neonatalt abs4nenssyndrom NAS Effekter av alkoholeksponering, kort om diagnos4sering Effekter av opiateksponering / blandingsmisbruk Effekter av at den gravide mo:ar LAR Reguleringsvansker 12

13 Neonatalt abs4nenssyndrom (NAS) Abs4nenser (reaksjoner på ikke lenger å utse:es for rus, også metadon) kan vare fra noen dager 4l flere uker Symptomer: Problemer med regulering av fysiologiske og motoriske prosesser : pust, temperatur, motorikk Hypersensi4vitet overfor lys, lyd og berøring 13

14 Behandling morfin eller opiumsdråper ved NAS- skåre over et visst nivå skjerming sensi4v omsorg NB! Når abs4nensplagene er over, kan barnet fortsa: vise symptomer på ruseksponering. 14

15

16 Døgnklokke

17 Døgnlineal

18 Alkoholeksponering i fosterlivet: Offisiell diagnose ICD- 10 Q86.0: Føtalt alkoholsyndrom FAS Medisinsk diagnose, se:es av lege. Diagnosekriterier: 1 BekreYet alkoholeksponering 2 Karakteris4ske ansiktstrekk 3 Vekstretardasjon 4 Skader i sentralnervesystemet

19 FAS - ansiktstrekk

20 20

21 Følger av CNS- skade Generelle lærevansker, lavere IQ, men stor spredning Vansker med hukommelse / innlæring Variabel fungering og dårligere fungering enn IQ skulle 4lsi lært en dag borte neste dag Spesifikke lærevansker, ex ma:e- vansker Språk / kommunikasjonsvansker

22 Følger av CNS- skade forts Oppmerksomhetsvansker Vansker med ekseku4v funksjon Vansker med rom - retning Motoriske vansker Spisevansker Sosiale vansker Syns - vansker Hjerteproblemer 22

23 FASD Fetal Alcohol Spectrum Disorders Ingen diagnose, men en paraply- betegnelse for alkoholrelaterte skader hos barn.

24 FASD Internasjonal samlebetegnelse for et vidt spekter av skader som er forårsaket av alkoholbruk i svangerskapet FAS med bekreyet alkoholeksponering FAS uten bekreyet alkoholeksponering Føtale alkoholeffekter - FAE (Par4ell- FAS / Del - FAS) Ikke en diagnose, men en betegnelse på alkoholrelaterte skader uten et fullt utviklet syndrom for eksempel fravær av de spesielle ansiktstrekkene Andre betegnelser som beny:es: ARND (Alcohol Related Neuro - developmental Disorder) ARBD (Alcohol Related Birth Defects)

25 Referanser diagnos4sering alkoholskader Hoyme H.E. m.fl.: A Prac'cal Approach to Diagnosis of Fetal Alcohol Spectrum Disorders: Clarifica'on of the 1996 Ins'tute of Medicine Criteria. Pediatrics. 2005, 115;39-47 Chudley A.E. M.fl.: Fetal Alcohol Spectrumdisorder: Canadian guidelines for diagnosis. 2005, CMAJ Astrid Alvik, barnelege dr.med. v/uio Gro C.C. Løhaugen, spesialist i klinisk psykologi, nevropsykolog, doktorgrads4pendiat NTNU, Barnesenteret Sørlandet sykehus Jon Skranes, professor NTNU, overlege HABU, Barnesenteret Sørlandet sykehus. 25

26 Effekter av ruseksponering opiater / blandingsmisbruk Norsk undersøkelse 136 barn (78 ruseksp.) fulgt fra spedbarnsalder 4l 4 ½ år, undersøkt på ny: i årsalder. (K. Slinning & V. Moe) 80 % av de ruseksp. omsorgsoverta: i første leveår. Ved undersøkelser fram 4l 4 ½ år: De ruseksp. skåret signifikant lavere på mental og motorisk utvikling Ved 4 ½ år: visuomotoriske og perseptuelle vansker. 26

27 Hovedsymptomer Reguleringsvansker av ulik grad som kommer 4l syne på ulike måter på ulike alderstrinn ADHD- symptomer 27

28 Effekter på barn født av kvinner i LAR Ser ikke ut 4l å være dose respons - effekt. Grad av NAS varierer ikke som følge av total dose metadon. Oppfølging fra graviditet 4l e: år. Ikke signifikante forskjeller på LAR- barn og kontroll- barn. Omsorgskvalitet den avgjørende faktor for barnets fungering. M.Sarfi Oppfølging ved 4 år: EKUP 28

29 Rusrelaterte funksjonsforstyrrelser - effekter av ruspåvirkning Ingen diagnose, men en beskrivelse av effekter av ruspåvirkning i fosterlivet der alkohol ikke er dominerende OYe blandingsmisbruk, vanskelig å skille ut effekten av det enkelte stoff Vanskelig å skille fra effekter av omsorgen. Foreldre som dårlige regulatorer. NB! Vik4g med grundig svangerskapsanamnese og flere undersøkelser av barnet over 4d

30 Rusrelaterte funksjonsforstyrrelser kjennetegnes ved reguleringsvansker Reguleringsvansker betegner en sårbarhet for å overveldes av sanseinntrykk. Barnet strever med å integrere informasjon fra sanseapparatet. Barn med reguleringsvansker reagerer med uro, ubehag, frustrasjon eller 4lbaketrekking på opplevelser/s4mulering som andre barn håndterer godt. 30

31 Reguleringsvansker vansker med de fire A er Arousal ak4vering / 4lstandsmodulering A:en4on - oppmerksomhet Affect - følelser Ac4on motorikk, handling Nega4v effekt på samspill med omsorgspersonen 31

32 Diagnosen Reguleringsforstyrrelse DC 0-3.R: Diagnose 400 Reguleringsforstyrrelse av bearbeiding av sanseinntrykk Omhandler barnets vansker med å regulere følelser, auerd og motoriske responser som reaksjon på sensorisk s4mulering Forstyrrer normal fungering og utvikling Deles i typene Hypersensi4v Hyporesponsiv Sensorisk s4muleringssøkende, impulsiv 32

33 Tidlige reguleringsvansker gir økt risiko for senere Svak 4lstandsregulering i spedbarnsalderen innebærer risiko for utviklingsvansker i form av sensoriske vansker, emosjons-, auerds- og oppmerksomhetsvansker, kogni4ve og motoriske problemer (De Gangi et al.- 93, - 96,2000, Thomas & Whitney - 90) Risiko for svak samarbeidsevne og lav 4lpasningsevne i småbarnsalderen (S4Yer et al. 1999) 33

34 Foreldre med store belastninger får særlig krevende barn! Barnet Utydelige signaler, kan være vanskelig å forstå, få kontakt med Vanskelig å få i seg mat Mer enn vanlig problemer med regulering søvn, våkenhet Skriker mye Vanskelig å roe Foreldre Rehabilitering fra rusmisbruk Fysiske problemer (hiv, hepa4:, dårlig helse generelt) Psykiske problemer (angst, depresjon, skyldfølelse, egen omsorgsvikt) Lite ne:verk utenfor rusmiljø Dårlig samvipghet, benektning