VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "VELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning"

Anne Simonsen
7 år siden
Visninger:

1 VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning

2 Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD)

3 Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett psykisk utviklingshemning utvikler sosiale ferdigheter og språk før de er fem år. I voksen alder kan de lære nok sosiale ferdigheter og fungere godt nok i arbeidslivet til å klare seg selv, men kan trenge veiledning, støtte og bistand i vanskelige sosiale og økonomiske situasjoner. Med riktig støtte kan de fleste med lett psykisk utviklingshemning klare seg godt i samfunnet, enten alene eller i bofellesskap med andre. De fleste med moderat psykisk utviklingshemning lærer noe kommunikasjon i løpet av de første leveårene. I ungdommen kan manglende kunnskap om sosiale regler skape problemer i forhold til jevnaldrende. I voksen alder kan de fleste utføre enkelt manuelt arbeid under veiledning, på tilrettelagte arbeidsplasser. De er som regel avhengig av bistand i dagliglivet

4 Utviklingshemning diagnose IQ under 70 (<2 SD) Reduserte adaptive ferdigheter (<2 SD) Debuterer i utviklingsperioden (før 18 år) Fire grader: lett, moderat, alvorlig og dyp Økende fokus på adaptive ferdigheter

5 Borderline utviklingshemning Alternative betegnelser: Slow learner, mild kognitiv forstyrrelse, generelle lærevansker IQ: Adaptiv: Før 18 år Den glemte generasjon pga diagnose ut av DSM Vansker med: økonomi, arbeid, hus og hjem, ivareta egen velferd, familie økende sårbarhet med økende krav/forventninger fra samfunnet Psykisk helse: får mindre behandling og de som får blir medisinert

6 Forekomst av utviklingshemning

7 Indikasjon på utviklingshemning i voksen alder Kognitive forhold: Spesialundervisning i skole Vært i klasse for elever som trenger ekstra hjelp på grunn av lærevansker Lærevansker i oppvekst/skole egen opplevelse av å lære sent Adaptive ferdigheter Problemer med orientering eller hjelpe andre til å orientere seg i kjent miljø Dårlig til å akseptere kritikk på egen atferd Leser ikke jevnlig aviser/magasiner Svak oppfølging av egen helse Mislighold av økonomi Vansker med å gjøre rede for innholdet i vanlige avtaler/kontrakter

8 Etiologi Tidspunkt Biomedisinsk Sosial Atferd Utdanning Prenatal Kromsomforstyrrelse Enkel-genfeil Syndrom Metabolske tilstander Cerebral dyskinesi Sykdom hos mor Aldring hos foreldre Fattigdom Underernæring hos mor Familievold Manglende tilgang på prenatal omsorg Foreldre med stoffmisbruk Foreldre med alkoholmisbruk Foreldre som røyker Umodne foreldre Foreldre med kognitive vansker uten støtte Manglende forberedelser til å få barn Perinatal Prematuritet Fødselsskade Neonatal forstyrrelse Manglende tilgang til fødselshjelp Forelde som avviser omsorgsrollen Manglende undervisning og veiledning etter fødsel Postnatal Traumatisk hodeskade Underernæring Meningoencefalitt Epilepsi Degenerativ lidelse -forstyrrelse hos omsorgsgiver Manglende adekvat stimulering Familiefattigdom Kronisk sykdom i familien institusjonalisering Barnemishandling og neglekt Familievold Manglende trygghetsforanstaltninger Sosial deprivasjon Vanskelig atferd hos barnet Forstyrret foreldre atferd Sen diagnostisering Lite/dårlig tildligintervensjon Lite/dårlig spes.ped oppfølging Lite/dårlig familiestøtte

9 Modell for psykopatologi hos personer med utviklingshemning Akse 1: grad av utviklingshemning Akse 2: Årsak til utviklingshemning Akse 3: Psykiske lidelser I: autisme II: symptomlidelse III: personlighetsforstyrrelse IV: problematferd V: andre psykososiale forhold

10 Psykiske lidelser hos voksne med utviklingshemmede

11 Utviklingshemning og rus Forekomst avhengig av hvor man står Få studier, antatt forekomst i kjent PU-populasjon 0,5 2 % Høy forekomst av totalavhold Høy risiko: mann, utviklingshemning, bor alene Omsorgstjenester for utviklingshemmede kan være beskyttelsesfaktor for rus

12 Kvalitet på kommunale tjenester Hva kjennetegner gode omsorgstilbud til voksne med utviklingshemning

13 Organisering Miljøarbeid Brukermedvirkning Atmosfære i omsorgsmiljø Problematferd

14 Organisering Ledelsesstruktur: alle vet hvem som er leder(e), hvor de kan treffes og hvilket ansvar og oppgaver de har. Den faglige ledelse er tilgjengelig for avgjørelser om faglige spørsmål i det daglige Har prosedyrer for hvilke tjenester som skal gis og som er definert eller godkjent av leder Skriftlige systemer/prosedyrer beskriver det daglige tjenestetilbudet De som jobber i små stillinger får like mye faglig oppfølging som de som jobber i store stillinger Det er rutiner for intern veiledning og disse er gjennomført jevnlig

15 Konsistens i miljøarbeid Personalets arbeid bygger på felles målsetninger og metoder Det er samsvar mellom klientens behov og personalets praksis Personalet er enig om den praktiske gjennomføringen av den daglige samhandling Personalet arbeider på samme måte med klienten

16 Brukermedvirkning Tjenestetilbudet er utformet i samarbeid med bruker/pårørende og personalet Pårørende er tilfreds med det tjenestetilbudet som gis Personene har påvirkningsmuligheter i det daglige

17 Atmosfære Det er et lavt konfliktnivå i personalgruppen Samværet mellom tjenesteyter og person er preget av positiv oppmerksomhet og varme Samværet mellom tjenesteyter og personen er ikke preget av likegyldighet Holdningene til tjenesteyterne er ikke at personene må forandre seg

18 Utfordrende atferd Personalet er kjent med tiltak og følger prosedyrer for håndtering av problematferd Personalet tilrettelegger for at situasjoner som kan føre til utfordrende atferd blir unngått Personalet legger lite vekt på å korrigere uvanlig oppførsel

Like dokumenter

Universitetssykehuset

Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.