Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder

Transkript

1 Liten i Norge (LIN): En studie av barns utvikling fra graviditet til 18 måneder A longitudinal population study of infant vulnerability and plasticity from pregnancy to age 18 months Vibeke Moe, Unni Tranaas og Lars Smith

2 Liten i Norge LIN-studien Gjennom "Liten i Norge" følges ca 1000 barn fra de ligger i mors liv til de er 18 måneder gamle. Studien kartlegger tidlige tegn på risiko og veier i retning av optimal eller ikke-optimal utvikling. Studien vil gi kunnskap som kan danne grunnlag for å styrke tverrfaglig samarbeid om tidlig intervensjon. Familiene ble rekruttert inn til studien i svangerskapet (uke 15-26) Undersøkelser fra 5 ulike tidspunkt i svangerskapet. Deretter har vi sett familien igjen når barnet er 6 uker, 6 måneder, 12 måneder og 18 måneder. 2

3 Status pr i dag Rekrutteringsperiode familier er inkludert 12 tvillingpar Gjenstår nå ca 200 barn ved 18 mndr å undersøke Studien er godt mottatt av deltagerne 3

4 Bakgrunn for studien Selv om psykisk helse hos sped- og småbarn er et ungt fagområde, finnes det i dag mye kunnskap påp dette området. Spedbarnsforskningen har gitt økt forståelse for at barn har større kapasitet enn tidligere antatt for læring, l hukommelse og sosialt samspill helt fra fødselen f av. Forskning har også vist betydningen av forhold i svangerskapet for barns senere utvikling. Internasjonale studier har vist at forekomsten av psykiske vansker og forstyrrelser er like høy h y i den yngste aldersgruppen som hos eldre barn. Men vanskene vil ofte gi seg andre uttrykk og symptomer. Det er også vist at vansker hos barn har en relativt høy h stabilitet over tid. 4

5 Bakgrunnen for studien forts. Særlig oppmerksomhet bør b r vies barn og familier der det er mange risikofaktorer som er kronisk til stede. Til tross for denne kunnskapen viser statistikk fra barnevern og BUP at de yngste barna utgjør r en svært lav andel av dem som får f r hjelp. Det betyr at alt for fåf barn i risiko identifiseres tidlig nok. Vente-og og-se-holdningen er uheldig. Det er ikke uten videre slik at hvis vi bare ser det an, sås vil vanskene gåg over etter hvert som barnet utvikler seg. 5

6 Hovedmålet med denne studien Hovedmålet med denne studien er å bidra til ny kunnskap om sped- og småbarns psykiske helse Resultatmål l er at flere barn og familier i risiko vil kunne fåf tilpasset hjelp og støtte tte påp et tidligere tidspunkt. 6

7 I studien ser vi både på hvordan miljøet og hvordan genene påvirker barns utvikling. Eksempler på problemstillinger: Hvordan er barn påvirkelige på forskjellige måter når det gjelder miljøets betydning for utviklingen? Hvordan er et bredt spektrum av risikofaktorer (biomedisinske, miljørelaterte, foreldre-rapportert stress, rus og psykisk helse hos foreldre) relatert til barns utvikling? 7

8 Eksempler påp problemstillinger fortsatt: Hvordan er genetisk plastisitet relatert til spekteret av vansker hos sped- og småbarn? Hvor mange av disse barna vil trenge tiltak og viderehenvisning? Hvilke barn vil potensielt dra mest nytte av intervensjon? 8

9 Hva er spesielt med denne studien? I motsetning til mor-barn studien og andre større oppfølgingsundersøkelser av barn og familier, er LIN en studie som ikke bare er basert på at foreldrene fyller ut spørreskjemaer. LIN-studien er også basert på direkte observasjon og testing av barna, gjentatt observasjon av samspill mellom foreldre og barn, samt foreldrenes utfylling av spørreskjemaer. Studien er spesiell ved at den kombinerer inntak før fødsel med direkte observasjon/testing av barna. 9

10 Studien er nasjonal Undersøkelsen finner sted i alle fire helseregioner. Den foregår i regi av Nasjonalt kompetansenettverk for sped- og småbarns psykiske helse, RBUP øst og sør. Den er finansiert gjennom FRIMED i Norges forskningsråd. 10

11 Nasjonale samarbeidspartnere Hver av de fire RBUPene (Øst/Sør, Vest, Midt og Nord). Utvalgte kommuner og helsestasjoner 10 siter Medarbeidere på de aktuelle spedbarnsteam i forbindelse med mulige viderehenvisninger. Nasjonalt institutt for ernæring og sjømatforskning ( NIFES) 11

12 Prosjektmedarbeidere Prosjektledere: Vibeke Moe og Lars Smith. Prosjektkoordinator: Unni Tranaas. Det er ansatt fire stipendiater og en post.doc. stipendiat Det er ansatt ni forskningsassistenter som alle er helsesøstre 12

13 Helsestasjoner som vi har opprettet samarbeid med Nord: Tromsø sentrum helsestasjon, Tromsø kommune Midt-Norge: Høylandet helsestasjon, Høylandet kommune. Namsos helsestasjon, Namsos kommune. Strindheim helsestasjon, Trondheim kommune. Vest: Straume helsestasjon, Fjell kommune. Ulset Helsestasjon, Bergen. Øst og Sør: Lørenskog helsestasjon, Lørenskog kommune. Frogner helsestasjon, Oslo kommune. Østensjø helsestasjon, Oslo kommune. 13

14 Internasjonale samarbeidspartnere Richie Poulton, The Dunedin School of Medicine, NZ. Arnold Sameroff, University of Michigan. Antoine Guedeney, Paris. David Willis, Portland, OR. Anne Mette Skovgaard, København. 14

15 Undersøkelsestidspunkter og metoder Datatype Prenatalt 6 uker 6 md 12 md 18 md (15-33sv. uke) Samtykke, opplysninger X Info. demografi, helse, rus X (Screening indeks) Mødrenes kosthold (hj.fra) X X X X Barnas kosthold (hj.fra) X X X EPDS X X X X Optimalitetsindeks (føde- og barnejournal)) Spørreskjema/mødre m/nyfødte barn (MABI) Barnets døgnklokke X x X Aalarm Distress Baby Scale X X x Behavior Health Screen (video) X X X Temperament, spørreskjema (hj fra) X (i) X (i) Bayley III screening X X Bayley III full scale ITSEA (foreldre + barnehage) X X Parenting Stress Index X X X Diagnostisk utredning (DC: 0-3), ICD-10 X Hår og urinprøver x x x x x Spyttprøver av barn x x 15

16 eks fra Biologiske prøver Resultater fra kostholds-undersøkelsen er styrket med biologiske prøver og gjør det mulig å se på inntak av sjømat som en risikofaktor til post partumdepresjon hos mødre. En betydelig andel av gravide kvinner kan være i risiko for å ha et for lavt inntak av marine fettsyrer, D- vitamin og jod. 16

17 Stress Kan også være en risikofaktor Kan påvirke barnets hjerne og utvikling, og øke risikoen for hyperaktivitet, angst- og språkproblemer 17

18 Noen foreløpige resultater. 18

19 Screening-indeks Gjennom det elektroniske dataverktøyet kan vi monitorere utvalgets sammensetning kontinuerlig. Gjennom en screeningsindex kan vi følge hvor mange som er i høy og lav risiko av de inkluderte deltagerne. Screeningsindexen er basert på spørsmål om psykisk helse, tidligere vonde barndomsopplevelser, relasjoner, bruk av rusmidler, stress og negative livshendelser siste år., bekymring rundt svangerskap og fødsel 19

20 Screening-indeks for mødre ved inntak Risikovariabler Lav risiko=0 Høy risiko=1 1. Mors utdanning mer enn videregå. kun videregå. 2. Mors yrke faglært ikke faglært 3. Minoritetsstatus nei ja 4. Far samboende ja nei 5. Ønsket graviditet ja nei 6. Bekymring svangerskap/fødsel nei ja 7. Mor/depresjon (EPDS)* < Mor/røyking i siste trimester nei ja 9. Mor/livsstress (PSI)* < Mor/rus (Tweak)* < Mor/medikamenter nei ja 12. Mor/kontakt med psykiatri 0 1 mer enn 1 * Basert på normerte skalaer 20

21 Veien videre Også en barnehagestudie som pågår ved professor May Brit Drugli hvor hun skal se på stress i forbindelse med barnehageoppstart. Mange data som gjenstår, Data skal bearbeides, Artikler skrives Oppfølgingsstudie? Mange spennende resultater etterhvert 21

22 Takk for oppmerksomheten! 22